Knud Andreassen Baade (født 28. mars 1808 i Skjold i Rogaland, død 24. november 1879 i München) var en norsk landskaps- og marinemaler.
Baade var elev av I. C. Dahl og levde en stor del av sitt kunsterliv i Tyskland. Han er spesielt kjent for romantiske, dramatiske og stemningsfulle kystlandskap i måneskinn og ble betegnet som «måneskinnsmaler». Nasjonalgalleriet eier en rekke malerier av Baade, og han er også representert i flere utenlandske kunstsamlinger.
Knud Baade ble født i Skjold Prestegård i 1808, i det som nå er en del av Vindafjord kommune, Rogaland. Faren var prokurator senere sorenskriver Andreas Baade (17751852). Moren Johanne Margrethe (17881851) var datter av presten i Skjold, Morten Heinrich Magnus. Sammen hadde ekteparet ni barn.
Skoleundervisningen i begynnelsen av attenhundretallet var liten: faren underviste i skriving og regning, og morfaren ga grunnleggende katekismeopplæring. Den unge Knud hadde god tid til å prøve ut tegning og maling.
Onkelen Ole Baade var skipskaptein i Stavanger, og en gang brakte han med seg et lite kunststykke fra London til familien i Skjold: en liten flaske med en garnvinne inni. Knud ble fascinert av kunststykket og laget selv et lignende arbeid. I Bergen ble man oppmerksom på arbeidene til Knud, og dette gjorde at han fikk en plass hos den danskfødte maleren Carl Peter Lehmann, som oppholdt seg i byen. Lehmann tok seg imidlertid ikke av sin unge elev, og Baade forlot ham etter et par uker. På egen hånd fortsatte han med å male portretter og bybilder.
Konsul August Conow fikk samlet inn penger blant bergenske borgere, nok til å gi Baade et reisestipend for å studere i København.
1808 - 1879 (71 år)
[1] 
