Sam Eyde

1866 - 1940  (73 år)

• Navn	Sam Eyde
  Fødsel	29 Okt 1866	AA, Arendal   [1]
  Kjønn	Mann
  Yrke	Ingeniør og industriherre  [1]
  Død	21 Jun 1940	VF, Åsgårdstrand   [1]
  Person ID	i126892	Hemneslekt
  Sist endret	15 Sep 2017

  
  

  Far	Samuel Eyde,   f. 24 Mai 1819, AA, Arendal d. 18 Apr 1902, AA, Arendal (Alder 82 år)
  Mor	Elina Christine Amalie Eyde,   f. 01 Jun 1830   d. 17 Des 1906, AA, Arendal (Alder 76 år)
  Ekteskap	J  [2]
  Famile ID	F45205	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie 1	Sam Eyde,   f. 29 Okt 1866, AA, Arendal d. 21 Jun 1940, VF, Åsgårdstrand (Alder 73 år)
  Ekteskap	1895	Sverige, Stockholm   [2]
  Skilsmisse	1912  [2]
  Barn	1. Astri Mørnes Eyde,   f. 10 Sep 1896, Tyskland   2. Sigurd Mørnes Eyde,   f. 16 Jul 1898, Tyskland   3. Liv Mørnes Eyde,   f. 04 Jul 1902, Oslo
  Famile ID	F45203	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	18 Jun 2026

  
  

  Familie 2	Sam Eyde,   f. 29 Okt 1866, AA, Arendal d. 21 Jun 1940, VF, Åsgårdstrand (Alder 73 år)
  Ekteskap	13 Feb 1913  [2]
  Barn	1. Haakon Desire Eyde,   f. 04 Mai 1906   d. 20 Des 1994, Oslo (Alder 88 år)
  Famile ID	F45204	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	18 Jun 2026

  
  

• Hendelseskart	Vis kartet	Fødsel - 29 Okt 1866 - AA, Arendal  = Link til Google Earth
  Tegnforklaring	: Adresse       : Lokasjon       : By       : Fylke/Grevskap       : Stat/Provins       : Land       : Ikke satt

  
  

• Bilder

  Sam Eyde

  
  

• Notater

  Samuel Eyde (født 29. oktober 1866 i Arendal, død 21. juni 1940 i Åsgårdstrand) var en norsk ingeniør og industriherre. Han ble født i Arendal og var sønn av en skipsreder. Eyde avla eksamen som bygningsingeniør i Berlin i 1891. Hans yrkeskarriere som ingeniør begynte i Hamburg i 1891. Der fikk han jobb på byens jernbane- og brokontor og syslet med planer for nye stasjonsanlegg, forskjellige jernbanelinjer og brokonstruksjoner. Siden virket han som ingeniør i Dortmund og Lübeck. I 1895 giftet han seg med Anna Ulrika Mörner, datter av en svensk godseier og greve, og i 1897 etablerte han ingeniørfirmaet Gleim & Eyde sammen med sin tidligere sjef fra Hamburg. De to hadde allerede gjort seg bemerket med å vinne førsteprisen i den internasjonale konkurransen om jernbanearrangementer i Kristiania, og nå mottok de en rekke oppdrag og deltok i flere større konkurransearbeider. Eyde etablerte i 1898 S. Eydes Ingeniørkontor i Kristiania, et firma som også representerte Gleim & Eyde. Snart ble det også en filial i Stockholm. Ved århundreskiftet drev Eyde en av de største ingeniørforretninger i Skandinavia i det Gleim og han selv ved kontoret i Kristiania og ved filialene i Hamburg og Stockholm beskjeftiget cirka 30 ingeniører og funksjonærer. Sam Eyde var en visjonær når det gjaldt vannkraftutbygging i Norge. Allerede i slutten av 1890-årene sikret han seg rettigheter til vannkraftutbygging i Telemark. Drømmen var å bruke de enorme kreftene i vannet og benytte den rimelige elektrisiteten til industriell produksjon. Sam Eyde møtte fysikeren Kristian Birkeland i 1903, som hadde fått en kraftig elektrisk kortslutning etter en katastrofal test av en elektrisk kanon. Det viste seg at denne var egnet for å reagere nitrogenet og oksygenet i luften, noe som trengs for å produsere salpeter (lysbue-ovnen var allerede funnet opp av BASF i Tyskland, men deres teknologi var ikke like effektiv). Birkeland/Eyde-prosessen la grunnen for å etablere Norsk Hydro. Gjennom sin svenske partner Knut Tillberg fikk Eyde kontakt med brødrene Knut Wallenberg og Marcus Wallenberg høsten 1903. Dette førte til at selskapet Elektrokemisk (Elkem) ble opprettet i 1904. Samme år ble Notodden Salpeterfabrikker anlagt da man allerede hadde tilgang til en ferdig kraftstasjon på Notodden (bygget i 1901 for å gi kraft til Tinfos Jernverk). Fabrikken ble i første omgang benyttet som en forsøksfabrikk for salpeterproduksjon. I forbindelse med at Svelgfossen ble utbygget ble en ny fabrikk med 32 Birkeland-Eyde-ovner etablert på Notodden i 1907. Med utbyggingen av Vemork kraftanlegg startet utbyggingen av kunstgjødselfabrikken på Rjukan i 1911. Etter at Norge ble selvstendig nasjon i 1905 ble Stortinget oppmerksom på at utenlandsk kapital skulle gjennomføre en kraftig industriutbygging i øvre Telemark. Dette førte til at man etablerte konsesjonsbetingelser for utbygging og overføring av elektrisk kraft i Norge. Stortinget ville ikke at den nye Norske selvråderetten som man hadde kjempet hardt for, skulle selges til utlandske industriherrer! Norsk Hydroelektrisk Kvælstofaktieselskap (Norsk Hydro) ble stiftet i 1905, og etter en lang tautrekking med Stortinget ble det klart at siden Eyde hadde skaffet seg rettighetene til vannkraften på Rjukan før konsesjonsordningen kom igang, kunne han starte utbygging av disse. Problemet var nå bare at han også måtte søke om konsesjon for å overføre kraften til Notodden, og da de ikke turde å gå i kamp med Stortinget en gang til ble det bestemt at fabrikkene skulle ligge på Rjukan! Sam Eyde jobbet som generaldirektør i Norsk Hydro med stor suksess i mange år. Med tiden ble Eyde ansett som ukvalifisert til denne stillingen; hans visjoner og planer lignet etter hvert mest på stormannsgalskap, og styret så ingen annen utvei enn å overtale ham til å trekke seg. Dette ble gjort i form av en avtale i 1918, som ble hemmeligholdt. Den offisielle versjonen av det som hendte, var at Eyde trakk seg av egen vilje, og var med på å utnevne ingeniør Harald Borgen Bjerke til sin etterfølger som generaldirektør. Men den virkelige avtalen gikk ut på at Eyde sterkt ble anmodet til å trekke seg fra sin stilling, dra til Paris og holde seg der, mot at han til gjengjeld skulle få en enorm (og høyst uoffisiell) gyllen fallskjerm. På grunn av at den offentlige versjonen forble som nevnt over, er sannheten om avtalen å finne i kun få av dagens kilder; det gjelder også de fleste av litteraturkildene nevnt nedenfor. Det er nemlig først nå i nyere tid at sannheten har blitt mer allment kjent. (Wikipedia)

  
  

• Kilder

  [S172] Wikipedia. [S99] geni.com.