Hans Jacob Stabel (27. august 17697. januar 1836) var ein prest og eidsvollsmann.
Stabel var fødd i Onsøy i Østfold, der faren var sokneprest. Sjølv vart han cand. theol. 1792, og personalkapellan heime i Onsøy. Frå 1799 var han residerande kapellan i Slidre i Oppland, til han i 1806 vart sokneprest i Sør-Aurdal i same fylket. I dette embetet vart han verande i seksten år, til han vart sokneprest i Kristiansand, 1822-25. Deretter sokneprest i Østre Toten frå 1825 til han døde på prestegarden der i 1836.
På riksforsamlinga på Eidsvoll i 1814 representerte Stabel Christians Amt og vart rekna til sjølvstendepartiet. Stabel hadde ikkje noko eige program for møtet på Eidsvoll. Men han hadde skrive under på Laurits Weidemanns grunnlovsforslag. Sentralt i dette forslaget stod den såkalla «innfødsretten», einast innfødde nordmenn skulle få embete. Til grunn for forslaget låg ei frykt for at storting og embetsverk skulle verte overteke av embetsmenn av utanlandsk opphav.