Sigurd Ibsen (født 23. desember 1859 i Christiania, død 1930) var en norsk skribent, diplomat og politiker (V). Han var Norges statsminister i Stockholm 19031905. Han var eneste sønn av dramatikeren Henrik Ibsen og hans hustru Suzannah.
Sigurd Ibsen var statsråd ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm 1902, Norges statsminister i Stockholm fra 1903 til 1905 mens George Francis Hagerup var statsminister i Kristiania (Oslo). Ibsen var en sentral person i oppløsningen av unionen mellom Sverige og Norge i 1905. Han er regnet som viktig i arbeidet med å overtale viktige personer som Bjørnstjerne Bjørnson, Arne Garborg og Fridtjof Nansen til å gå inn for monarki. Mange av disse ønsket opprinnelig republikk som styreform.
Gjennom oppveksten hadde folk høye forventninger til Sigurd Ibsen, og han måtte streve hele livet for å nå mål andre satte for ham. Sigurd Ibsen ble utdannet som jurist med doktorgrad i Roma i 1882. Han giftet seg i 1892 med Bjørnstjerne Bjørnsons datter, Bergljot. Deres sønn Tancred Ibsen ble en anerkjent filmregissør.
1859 - 1930 (70 år)
[1] 
: Adresse
: Lokasjon
: By
: Fylke/Grevskap
: Stat/Provins
: Land
: Ikke satt
