Christian Marius Thams

1867 - 1948  (80 år)

• Navn	Christian Marius Thams
  Fødsel	09 Sep 1867	ST, Trondheim   [1, 2, 3]
  Dåp	21 Okt 1867	ST, Trondheim   [3]
  Kjønn	Mann
  Yrke	arkitekt, minister, godseier og konsul  [1]
  Begravelse	1948	Frankrike, Menton   [4]
  Død	22 Mai 1948	Frankrike, Ville d'Avray   [2]
  Person ID	I77807	Hemneslekt
  Sist endret	30 Nov 2022

  
  

  Far	Ole Kristian Marentius Thullin Thams,   f. 27 Feb 1836, ØF, Glemmen d. 26 Jul 1907, ST, Meldal, Fjeldheim (Alder 71 år)
  Mor	Emilie Christine Nordin f Ullitz,   f. 03 Mai 1838, ØF, Halden d. 26 Feb 1916, OP, Lillehammer (Alder 77 år)
  Ekteskap	09 Feb 1864	ØF, Halden   [2, 4]
  Famile ID	F30188	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie 1	Sarah Sybille Françoise Antoinette Éléonore baronesse de Spengler,   f. 19 Apr 1868, Nederland, Utrecht, Breukelen-Nijenrode d. 27 Jul 1920 (Alder 52 år)
  Ekteskap	25 Aug 1886	Sveits, Vevey   [4]
  Skilsmisse	1912  [4]
  Barn	1. Emely Ida Eléonore de Spengler Thams,   f. 07 Jun 1888, Frankrike d. 14 Sep 1931 (Alder 43 år)
  Famile ID	F30193	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	18 Jun 2026

  
  

  Familie 2	Mathilde Frederikke Christiansen,   f. 05 Mai 1883, Oslo d. 03 Sep 1945, SF, Fjaler (Alder 62 år)
  Barn	1. Inger Christina ( Vesla) Thams,   f. 09 Mai 1925   d. 29 Des 2023, Frankrike, Paris (Alder 98 år)
  Famile ID	F30194	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	18 Jun 2026

  
  

• Hendelseskart	Vis kartet	Fødsel - 09 Sep 1867 - ST, Trondheim Dåp - 21 Okt 1867 - ST, Trondheim  = Link til Google Earth
  Tegnforklaring	: Adresse       : Lokasjon       : By       : Fylke/Grevskap       : Stat/Provins       : Land       : Ikke satt

  
  

• Notater

  https://oi.no/den-grenselose-foretningsmannen Industrigründeren Christian Marius Thams (1867-1948) var en mektig og suksessrik mann med et imponerende internasjonalt nettverk. Han var arkitekt og ble kjent som en av sin samtids mest energiske og kreative forretningsmenn. På hans initiativ ble en ny gruvebedrift skapt på Løkken Verk, Orkla Grube-Aktiebolag, og landets første elektriske jernbane ble anlagt, Thamshavnbanen. Sammen med broren Wilhelm August videreutviklet han trelastfirmaet M. Thams ; Co og M. Thams Laxeforretningen til å bli landets største i sitt slag. Trelastfirmaet eksporterte blant annet ferdighus til land som Kongo og Brasil - for over hundre år siden! Orkdalen og Trøndelag ble etter hvert for lite for verdensmannen Christian. Fra 1910 bodde han i Paris, og fra den franske hovedstaden bygde han opp og ledet flere større plantasje- og handelsforetak i kolonilandene Senegal, Mali, Mosambik, Kenya og Uganda. Han var også engasjert i gruvedrift i Etiopia. Både som forretningsmann og privat hadde Thams et eventyrlig, men langt fra problemfritt liv. Christian Thams var den største skatteyteren nord for Dovre. Han betalte skatt til 33 kommuner og hadde på det meste 800 mennesker i arbeid i Midt-Norge. I 1918 skulle Thams formidle salg av aksjer til en av sine fettere, "så rimelig som mulig" - som det sto i avtalen. Da fetteren fem år senere oppdaget at Thams hadde solgt aksjene til dobbel kurs, havnet saken for retten. I 1931 ble det avsagt dom i Høyesterett der Thams ble dømt for "svikaktig forhold". Han ble i tillegg dømt til å betale nærmere 120 000 kroner i erstatning til fetteren. Thams, som da befant seg i Paris, kom aldri mer tilbake til Norge. Beløpet ble heller ikke innfridd. Christian Thams - "Orkdalens konge" - følte seg nok både ydmyket og urettferdig behandlet av det norske samfunnet. Da dommen etter ti år var foreldet, ønsket Thams å reise hjem igjen. Dette ble det aldri noe av, og han døde i Paris 22. mai 1948 - 80 år gammel. Ridder av St. Olavsordenen Ridder av Nordstjerneordenen. Franske Æreslegion — officer instruction publique —, ' officer Det franske Academi — Obockske Anour orden (frans|| Tunesiske iftifchar 3 kl., ^ off. Fyrsten av Monacos orden St. Carl, off. Belgiske Krone orden, Ridder av Belgisk Leopolorden, off. Fransk Landbruksfortjenesteorden.

  
  

• Kilder

  [S723] Bårdshaug Herregård, Bårdshaug Herregård. [S388] Orkla Industrumuseum. [S220] familysearch.org. [S508] Store Norske Leksikon.