Enke som fester og husmannsfamilie Etter skiftende festere og brukere, var det fra 1865 enken Karen Pedersdatter som var fester, og drev her sammen med sin søster fra Romsdal. De hadde også en dreng. I tillegg bodde den 60 år gamle Ole Haagensen med seks familiemedlemmer her. Ole betegnes i folketellingen som «Husmand og Skindfeldmager». Festeren hadde hest og 4 kyr, mens Ole og hans familie hadde 14 geiter. Begge familier dyrket litt bygg, havre og potet. Korndyrking her kan virke utrolig i dag, men den gangen var det helt nødvendig, blant annet for å kunne bake brød. Ole hadde vært en vidløftig kar som kom fra Løsetsetra i Folddalen, men som etter søknad i mars 1852 fikk utbetalt 30 spesidaler av Surnadal kommune mot å flytte fra bygda, og aldri komme tilbake. Hvordan han endte opp på Holstvollen i Trondheims takmark vet vi ikke. I godt voksen alder ryddet og bygde han seg sin egen plass langt ned i lia mot Løften som ligger i bratthenget nord for Holstvollen, ned mot fjorden. Fra da av ble Ole bare kalt «Løftkallen».
Han var en navngjeten mann pga at han mista gården i Rindal etter et tyveri han var tiltalt for. Han bodde i ei hule(?) øverst i Folldalen med tre unger, ei ku og en hest.
Ola og Maret slo seg ned på plassen Livshaugen under Kroken i Romundstadbygda, og de fikk her tre barn. Ola hadde dårlig ord på seg fra ungdommen, og han hadde heller ikke utseendet sitt med seg. Han ble tyv og det ble fort oppdaget.
Han fikk lov av husbonden sin å sette opp ei stue innafor Storsetra i Folldalen og der levde han som husmann og bjørneskytter en tid. Men han tok opp tyvtoktene og ble tatt. I 1851 fikk han 30 spesidaler av kommunestyret, på det vilkåret at han skulle reise fra bygda og aldri sette sine ben der igjen.
Han bygsla da plassen Løfta i bymarka utenfor Trondheim, (i Trolla) og gifta seg opp igjen.