Herman Wedel Major krevde menneskerettigheter også for de sinnssyke som det den gang praktisk talt ikke ble gjort noe for, og var den første fagutdannede sinnssykelege i Norge. Først og fremst arbeidet han for opprettelsen av det første statsasyl, dernest med utkast til en sinnssykelov. I 1846 skrev han «Indberetning om Sindssygeforhold i Norge». Sinnssykeloven 1848 fastslo det offentliges plikt til å dra omsorg for de sinnssyke; loven la behandlingen av den sinnssyke i legenes hender. I 1854 oppgav han imidlertid sin livsgjerning for godt og bad seg fritatt for videre befatning med asylet. Han reiste s.å. til Amerika, men omkom under forlis.
[Litt.: Joh. Scharffenberg, «H.M.» i «Tidsskrift for dansknorsk legeforening» 1914; Hans Evensen, «H.M.» i «Medi-cinsk revue» 1914; Paul Winge, «Den norske sinnssykerett»
1814 - 1854 (40 år)
[1] 
