Jens Ingvald Bjørneboe (født 9. oktober 1920 i Kristiansand, død 9. mai 1976 på Veierland i Nøtterøy kommune) var en norsk forfatter med stor produksjon og sterkt samfunnsengasjement. Han utfoldet seg i ulike genrer: romaner, skuespill, lyrikk, essays og artikler. Mange av hans verk er oversatt til andre språk, blant annet engelsk og tysk, og har fått en større leserkrets utenfor Norge. I diktning og sakprosa gikk han blant annet til angrep på skolevesen, rettsvesen og fengselsvesen. Bjørneboe levde et turbulent liv, der alkoholmisbruk og depresjoner satte sine spor. Bjørneboe tok sitt eget liv i mai 1976.[1]
Bjørneboe var en profilert antroposof i Norge på 1940- og 1950-tallet, og flere av bøkene hans er mer eller mindre preget av antroposofisk tankegang. Romanen Jonas (1955) kan langt på vei leses som en anbefaling av en 'annerledes' skole, og denne har mye til felles med steinerskolen. Dette skoleslaget blir imidlertid ikke nevnt med navn. Romanen har et videre sikte og tar opp flere viktige emner, som fenomenet nazisme, som Bjørneboe mente kunne gi seg uttrykk hvor som helst, for eksempel i Norge på 1950-tallet. Bjørneboes siste bok var den allegoriske sjøromanen Haiene.
Bjørneboe var utpreget riksmålsmann, og hadde ingenting til overs for samnorsken; i flere av sine romaner og andre tekster latterliggjorde han denne. I 1967 ble han dømt for å ha utgitt den angivelig usedelige romanen Uten en tråd, som senere ble frigitt. Han var fetter av André Bjerke.
Jens Bjørneboe ble opprinnelig oppfattet som en konservativ kulturpersonlighet, men nærmet seg etterhvert anarkismen.
1920 - 1976 (55 år)
[1] 
: Adresse
: Lokasjon
: By
: Fylke/Grevskap
: Stat/Provins
: Land
: Ikke satt
