Ole Olsen Barman

1816 - 1914  (97 år)

• Navn	Ole Olsen Barman
  Fødsel	24 Sep 1816	BU, Hallingdal, Ål   [1]
  Kjønn	Mann
  Yrke	Sogneprest  [2]
  Død	09 Feb 1914	MR, Haram   [1]
  Person ID	I120669	Hemneslekt
  Sist endret	15 Sep 2017

  
  

  Far	Ole Olsen Barman,   f. 1777   d. 1857 (Alder 80 år)
  Mor	Guri Olsdtr. Tveito,   f. 1785, BU, Hallingdal, Ål d. 1865, ST, Hitra (Alder 80 år)
  Ekteskap	J  [3]
  Famile ID	F43125	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie	Margrethe Elisabeth Mørch,   f. 17 Jul 1833, VF, Sem d. 15 Aug 1889, MR, Ålesund (Alder 56 år)
  Ekteskap	1852  [2]
  Barn	1. Ole Gustav Barman,   f. 08 Aug 1853, BU, Drammen d. 27 Jul 1938, Oslo (Alder 84 år) > 2. Johanne Karoline Barman,   f. 1855, MR, Kristiansund d. 1935, MR, Ålesund (Alder 80 år)   3. Jensine Andrea Barman,   f. 1857   d. 1876, MR, Haram (Alder 19 år)   4. Anne Kristine Barman,   f. 1859   d. 14 Jan 1879, MR, Haram (Alder 20 år)   5. Ragnar Barman,   f. 20 Des 1861, MR, Sunnylven d. 23 Nov 1941, HO, Bergen (Alder 79 år) > 6. Gregorius Elisæus Barman,   f. 30 Sep 1867, MR, Haram d. 12 Feb 1946, Oslo (Alder 78 år)   7. Helga Josefine Barman,   f. 29 Jan 1870, MR, Haram + 8. Arne Barman,   f. 09 Mai 1872, MR, Haram d. 1947, MR, Ålesund (Alder 74 år) + 9. Sofie Amalie Barman,   f. 09 Mai 1872, MR, Haram
  Famile ID	F43124	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	4 Jun 2026

  
  

• Notater

  Ole Barman også kjent som Ole Olsen Barman (født 25. september 1816 i Ål, død 1914) var en norsk prest. Foreldrene var bonde Ole Olsen Barman og Guri Olsdatter. Han tok teologisk eksamen i 1839. Barman var sogneprest i Haram (1867-1889) og Sunnylven (1861-1867), tidligere hadde han vært lærer i Drammen og Kristiansund. Han var gift med Grethe Elisabeth Mørch (1833-1889).[1] Sønnen Ole Gustav (født 8. august 1853) var også prest og dessuten stortingsmann. Den yngre sønnen Gregorius Elisæus (født 1. oktober 1867) var også prest og blant annet sogneprest i Sulen i Sogn. Gregorius var far til Ole Gregor Liljedahl Barman. Barman og Sunnylven kan være inspirasjon til Ibsens Brand.[2][3] Barman skriver i sine erindringer om møtet med Ibsen på Hellesylt: «"Jo," svarede han [Ringdal], "der er kommen en rar fyr til Hellesylt. Han kalder sig Henrik Ibsen og han giver sig ud for at være student;" jeg maatte svare at dermed var vel intet at gjøre. (...) "Jo, han udspørger folk om alt muligt, og det man svarer, skriver han ned," var Ringdals svar. Ja, det er nu flere, som gjør det, mente jeg, manden har vel fornøielse af det. Ja, men det er noget med ham som er værre end det, framførte Ringdal, han er nok fritænker. (...) Nogle dage efter kom begge to, baade Ibsen og Ringdal op i røgstuen, og begge var meget hyggelig. Med præstefruen talte Ibsen om sneskred og stenskred.» Han skrev også artikkelserien Forlis av fiskerbaade og Redninsmidler for fiskere i bladet Almuevennen. Erindringene skrev i en alder av nær 90 år.[4] På Lampes tid hang det portrett av Barman i Haram kirke. ( wikipedia )

  
  

• Kilder

  [S35] Gravminner i Norge. [S2015] http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/gaardshistorie2/100.html, http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/gaardshistorie2/100.html. [S172] Wikipedia.