Folk med tilknytning til Hemne.
Treff 9,951 til 10,000 av 37,189
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 9951 | Johannes var "Dost" og bodde nede i Johannesstu. De siste årene bodde Johannes på Råkvåg sykehjem. Johannes var 'kjent' for sine gode vafler! 12 egg og masse sukker! Johanesstu er nå tatt over av båtforeningen i Hasselvika og blitt satt i stand og blitt riktig flott. | Sivertsvik, Johannes (I79705)
|
| 9952 | Johannes var 81 år da han døde i 1853. Det er ukjent hvor han er født. Han bodde i Bergen når han i 1802 kjøpte Kongensvoll sammen med sin "tilkommende hustru" av Andreas Moknæs. Eldste opplysning som er funnet om Johannes er i Kirkebok for Ørland 1767-1818 i forb. med datteren Berrit Marie's dåp i 1806. Søk i folketellinga 1801 for hele landet avdekker 5 personer med navnet Johannes Steensen, ingen av disse synes forenlig med denne Johannes Steensen. | Steensen, Johannes (I64816)
|
| 9953 | Johannes var drivende flink. Han sto som førstemann på kirkegulvet da han ble konfirmert. Var senere aktiv i politikken in Aure som ordfører og visordfører. Videre var han en av ildsjelene i å få bygd Otnes Kirke i Valsøyfjord. https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ordf%C3%B8rere_i_Aure | Høgset, Johannes Iversen (I204385)
|
| 9954 | Johannesen i FT 1865 | Pedersen, Peder Morten (I197829)
|
| 9955 | Johansd ? | Jonsdtr., Engbor (I70715)
|
| 9956 | John (Johan) Daniel Fürstenberg Lyng var jurist og politiker. Etter oppvekst og skolegang i Trondhjem tok John Lyng i 1923 fatt på juridiske studier i Kristiania (Oslo). I et par år var han aktiv i den venstreradikale studentgruppen Mot Dag. Etter embetseksamen ble han dommerfullmektig i 1928, før han i 1930 reiste til Tyskland med studiestipend. Der gjorde inntrykkene av Adolf Hitlers voksende nazi-bevegelse et dypt inntrykk, og gav ham avsmak for totalitære bevegelser. Han ble en sterk tilhenger av demokrati og moderasjon, samtidig som han bevarte sin forståelse for arbeiderbevegelsen. Høsten 1934 ble Lyng valgt inn i Trondheim bystyre for Frisinnede Venstre, og ble partiets gruppeleder. I 1936 kom han med i Frisinnede Venstres sentralstyre. Partiet var imidlertid under avvikling, og i 1938 meldte Lyng seg inn i Høyre. Etter det tyske overfallet på Norge våren 1940 ble Lyng snart aktiv i illegalt arbeid. I mars 1943 måtte han flykte til Sverige, der han ble knyttet til det norske rettskontoret i Stockholm. Hans særlige ansvar var etterretning om okkupasjonsmaktens medhjelpere i Norge. Han bygde opp et stort arkiv og forberedte strategien for rettsoppgjøret etter krigen. I 1944 fortsatte Lyng dette arbeidet i det norske Justisdepartementet i London. Han var også sekretær for en komité som forberedte det første stortingsvalget etter krigen, under stortingspresident Carl Joachim Hambros ledelse. Ved hjemkomsten til Norge ble Lyng i mai 1945 statsadvokat i Trøndelag. I juni ble han formann i Trondheim Høyre og nominert til Stortinget. Han ble innvalgt, men måtte ha lange permisjoner for å skjøtte oppgaven som aktor i saken mot nazisten Henry Rinnan og hans bande. Dette arbeidet utførte han på en måte som gjorde ham kjent landet over. (www.regjeringen.no) | Lyng, John Daniel Fürstenberg (I102295)
|
| 9957 | John (Johan) reiste til USA 16 år gammel. I 20-årene studerte han til kiropraktiker, men han praktiserte ikke lenge. I stedet startet han et sagbruk i Seattle. Sammen med sin kone eide han av og til flere norske restauranter i Seattle og Ballard. I 40-årsalderen startet han en kyllingfarm ved Echo Lake, og like før krigen var han med på hangarbygging på Pearl Harbour. Han prøvde også snekker-, fisker- og frisøryrket. I tillegg fikk han tid til å lære seg 26 språk. 'An amazing man', som hans sønn sier. | Sagdahl, Johan Olsen (I9755)
|
| 9958 | John Aae var fødd Jämtland i 1890, men vaks opp hos ei tante på husmannsplassen Aunebakken under garden Aae i Snillfjorden. Han hadde delutdanningar frå Amtsskolen og Underoffisersskolen før han avslutta utdanninga med eit halvt år på handelsskolen. Etter nokre år som sjømann og gardsarbeider arbeidde han resten av det yrkesaktive livet med organisasjons- og administrasjonsarbeid. Da han kom til Trondheim var han først styrar ved Selsbak Samvirkelag før han under 1.verdskrigen var forretningsførar for Provianteringsrådet i Strinda kommune. I åra 1919-23 var han disponent i avisa Ny Tid. Etter partisplittinga mellom DNA og NKP i 1923, der Ny Tid heldt fram som NKP-avis, var han med på å starte Arbeider-Avisa og var disponent i den nye avisa frå 1924 til 1958. John Aae hadde andel og budde i TKB, i tomannsbustaden i Sylvester Sivertsons gt.1 (2.etg.), frå 2.avdelinga i selskapet stod ferdig i 1923. I 1939 vart han formann for den nyskipa Trondheim forsyningsnemnd, der han hadde ein av selskapet sine andre medlemer, Jørgen Vogt, som forretningsførar. I 1941-42 fungerte han som administrativ leiar for nemnda. I 1942 måtte Aae rømme til Sverige, der han var forlegningssjef ved den norske flyktingesentralen i Kjesäter i åra 1943-45. John Aae var også ein av dei mange med politisk karriere i selskapet. Han representerte DNA i Strinda herredsstyre i åra 1917-23 og i Trondheim bystyre frå 1928 til 1957. I Trondheim var han varaordførar frå 1935 til 1947 og ordførar frå 1948 til 1957. Aae var fungerande ordførar i bystyremøte 31.oktober 1940, da ordførar Ivar Skjånes vart avsett etter forordning frå Nasjonal Samling. Det var ein annan av selskapet sine medlemer, Harald Langhelle, som i dette møtet kom med framlegget som vart vedtatt om å utsette alle saker (oppløysing av Bystyret). Da han gjekk av som ordførar i 1957 var det ingen som hadde hatt ordførarvervet lenger enn han sidan formannskapslovene vart innført i 1837. Han hadde mange offentlege og private styreverv, m.a. formann i Trondheim skolestyre (1940), Trondheim hamnestyre (1948-59), Trondheim elektrisitetsverk (1948-51), m.m. Den politiske karriera til John Aae var karakteristisk for leiarane i arbeidarrørsla i mellom- og dei første etterkrigsåra. Han starta som aktiv i sosialdemokratiske ungdomsslag og endte opp som fylkesleiar i Sør-Trøndelag Arbeidarparti. I ungdomslaget arbeidde han saman med den meir revolusjonære Martin Tranmæl. Historikaren Anders Kirkusmo har skildra den politiske grunnhaldninga hans som sosialdemokratisk med Johan Nygaardsvold som førebilete. Han var ingen ideolog, men solid, jordnær og saksorientert politikar som søkte praktiske løysingar på problema (Kirkhusmo 1997, s.332-33). Kirhusmo skriv også: "[Han var] Tung og ruvende i dobbelt forstand, men bak det trønderske flegma skjulte det seg et hissig temperament - selv om glimtet i øyet alltid var til stede. Som den ledende politiker i byen i denne perioden, hadde han sin hånd om det meste. "Gjenreiseren og samfunnsborgeren", som etterfølgeren i ordførervervet, Olav Gjærevoll, kalte ham, var en drivkraft bak mange store løft." Desse eigenskapene var særs synlege hos Aae da han tok del i realiseringa av Folkets Hus i Trondheim. I 1920 hadde styret i Trondheim Arbeidarparti funne ut at det måtte finnast ei tenleg organisasjons- og eigedomsform for Folkets Hus. I komitéen som vart oppnemnt for å greie ut saka sat seinare TKB-medlem Sverre Støstad. 17.april 1921 vart Fellesorganisasjonen Folkets Hus konstituert (seinare omdøypt til Arbeidernes Økonomiske Fellesorganisasjon, AØF). Tre av dei sju styremedlemene som skulle planlegge det nye Folkets Hus i Olav Tryggvessons gate vart same året medlemer i TKB: M. Trønsdal, Petter I. Aune og Reidar Forbregd. I 1923 vart det oppnemnt ein Byggekommité med mellom andre TKB-medlemene O. Dullum som formann og John Aae. På 1930-talet og fram mot ferdigstillinga av det nye Folkets Hus i 1939 var John Aae formann i AØF. Det var i denne perioden han etter eit besøk i Filmteateret hadde kome på idéen om å bygge kinosal i Folkets Hus. Også i Byggekomitéen av 1938 budde eller hadde tre av dei fire medlemene budd i TKB: John Aae (formann), Albert Trønsdal og Petter Aarsand. Det var nok ikkje i seg sjølv særleg viktig for realiseringa av Folkets Hus at mange av eldsjelene bak prosjektet budde og var andelseigarar i TKB. Det viser derimot kor samanvevde dei leiande personane i arbeidarrørsla i byen var, den sterke evna til å realisere store ideelle prosjekt og at deira forståing av politisk aktivisme og idealisme også omfatta ordninga av privatlivet. (www.tbk.no) Selvfortalt: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015070308118?page=33 | Aae, John Amandus (I82094)
|
| 9959 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Bjørkøy, John Anders (I41018)
|
| 9960 | John Andreas Olsen fikk bygselbrev på Skibbåtsvær i 1854. Han var gift med Susanna Benjaminsdatter. I 1868 hadde de seks barn sammen, derav ett som ikke var konfirmert. Som gift mann fikk John i 1855 et barn med piken Lydia Marie Ingebrigtsdatter fra Blomsøy. Vinteren 1868 fikk han et annet barn med enken Inger Anne Nilsdatter, som da bodde i Åkvik. At han førte «et forargelig liv» ved at han som gift mann hadde fått to barn utenfor ekteskap, førte til at Fattigvesenet i Herøy søkte amtmannen i Nordland, Claus Worsøe, om å få John umyndiggjort etter Fattiglovens § 35. Paragrafen omfattet bl.a de som på grunn av alkoholmisbruk og uforstand, levde og brukte opp alle pengene sine på en slik måte at de sannsynligvis kom samfunnet til byrde. «Ved Drukkenskab, Dovenskab og Uforstand forøder han, hvad han har, og tegner til, om der ikke sættes en Pind forhans tøilesløse Levnet, at skulle sent eller tidlig komme paa Fattigkassen. Hans Kone lider stille og taalmodig under sin tunge Byrde og ønsker inderligt, at Manden maa blive umyndiggjort,» het det i søknaden. Fattigvesenet hadde imidlertid ikke fått noen bekreftelse fra hans eldste sønn, som var myndig, om å få faren umyndiggjort. Denne sønnen var Peder Henrich Berg Johnsen (1847-1918), som fra 1873 var los i Helgelandske og senere, som 31-åring, statslos i Slyngen ved Åsvær. Han er også kjent under navnet «Per Los». Sogneprest Otto Kristian Glatved purret på for å få saken avgjort før Bjørnsmartnan dette året. I et brev til sorenskriveren skrev han om John Olsen at «naar han kan, forsømmer han sig ikke, men fylder sig som et Svin. Denne Lyst vil han under det forestaaende Bjørnsmarked formentlig søge tilfredsstillet i fuldeste Maal og derved tillige udsætte sig for at blive bedraget og bestjaalet». Det hjalp ikke at sogneprest Glatved skrev en begrunnet erklæring til amtmannen i anledning saken. Amtmann Worsøe fant ingen grunn til å umyndiggjøre John Olsen ut fra de opplysningene han da satt inne med. Øvrigheten måtte for øvrig gripe inn flere ganger overfor John Olsen idet han ikke betalte sine barnebidrag. I det samme huset på Gårdsøya i Skibbåtsvær var også Edvard T. Karlsen til oppfostring. I mai 1869 møtte Susanna Benjaminsdatter opp på kontoret hos sogneprest Glatved. Hun ba om oppfostringsbidraget slik at Edvard kunne få mat. Det var bevilget 10 spesidaler for året, men hun fikk bare det halve. Fattigstyret trodde kanskje at John Olsen kom til å drikke opp oppfostringsbidraget, og derfor var det kona Susanna som fikk utbetalt pengene. I 1871 møtte hun også opp hos sognepresten og ba om penger. Også da fikk hun bare utbetalt det halve av hva som var bevilget. Ifølge ligningsprotokollen for 1871 ble John skjønnsmessig lignet for en inntekt av 180 spesidaler. Det lå over gjennomsnittet for gårdbrukere og langt over gjennomsnittet for alle de 832 herøyfjerdingene som ble skattlagt dette året. Gjennomsnittet for alle skattebetalere, fra rike handelsmenn til fattige tjenestejenter, var da 68 spesidaler. John Olsen ser ut til å ha vært en vanskelig kar å ha med å gjøre. I 1874 ble han fradømt retten til å sitte som leilending i Skibbåtsvær. Han var på en måte heldig da svigersønnen Baste Bastesen flyttet tilbake til Skibbåtsvær og kjøpte øygruppen i 1883. Da fikk John og kona Susanna bo som strandsittere på Gårdsøya. Mistanken om at hans livsførsel sannsynligvis ville føre både han og kona på fattigkassen, slo også til. I 1892 fikk han og kona 20 kroner i fattigstøtte. I 1893 fikk de 50 kroner. De to, som da var gamle mennesker, hadde likevel ikke stelt seg slik at de ikke fikk ha barn til oppfostring. Fra 1888 fostret de opp Georg Sverdrup Mikalsen (f.1886) og fikk bevilget 80 kroner året for det. Georg var et barnebarn av John Olsen etter ett av hans utenomekteskapelige forbindelser. Etter at John Olsen døde av gulsott i 1894 fikk Baste Bastesen 60 kroner om året fra fattigvesenet for å ta seg av Susanna, enka hans. (geni.com) | Olsen, John Andreas (I147939)
|
| 9961 | John Arntsen hadde hele gården til 1787, da han solgte det halve av den til sin sønn Arnt Johnsen for 100 rdl. Den andre halvpart av gården solgte han i 1793 til sin sønn Lars Johnsen for 100 rdl. | Åsmul, John Arntsen Ølstørn f (I62997)
|
| 9962 | John Audun overtok bakeriet og butikken, Eide Bakeri etter faren i 1936 og drev helt fram til juleaften 1975. Han var ivrig med i musikklivet i kommunen og var med på å starte Eide Songlag i 1941 og Eide Hornmussikk noen år senere. Han var dirigent for koret i 33 år, samt 11 år for Hornmusikken. | Lund, John Audun Fredriksen (I83612)
|
| 9963 | John B. Johansen, 61, of Caldwell, died October 15, 2012, at home of natural causes. A graveside memorial service will be held at 10:30 a.m. Thursday, May 16, 2013, at Hillcrest Memorial Gardens, Caldwell, under the direction of Dakan Funeral Chapel, Caldwell. | Johansen, John Brent (I203548)
|
| 9964 | John Bersvendsen hadde gården til sin død 09.01.1844, og på skifte etter ham er det utstedt hjemmelsbrev til hans sønn Johan Johnsen på denne eiendom for 200 spd. og jordavgift. | Tung, John Bersvendsen (I59313)
|
| 9965 | John Charles Paulus October 11, 1920 - December 25, 2008 CHICO, CALIF. - John passed away on December 25, 2008 at his daughter Penny's home in Chico, California. He was born October 11, 1920 in Iowa City, Iowa to Carl and Martha Paulus. John grew up on the family's Iowa farm until they moved into Iowa City when he was in High School. While a member of the Iowa Medical National Guard, he was called to active duty in February 1941 and served in the Army until 1946. While stationed at a hospital in Modesto, California, he met Jean Engdahl who was in nurses' training. John and Jean were married Christmas day, 1945. After completing Law and Doctor of Jurisprudence degrees at the University of Iowa, John accepted a professorship in 1949 at the Willamette University College of Law in Salem, Oregon. There, Jean and John raised their daughters Lani, Lynne and Penny. After John's retirement from Willamette University in 1985, they moved to the Oregon coast where they spent 18 satisfying years in Pacific City. In 2002, Jean and John moved to Chico, California where John lived with his daughter Penny and her family. John is survived by his daughters, Lynne Paulus and Penny Paulus; sons-in-law, Dale Martin and Jay Goldberg; and grandsons, Matt, Alex, and Tashi. John will be remembered for his intelligence, kindness, sense of humor and deep love and dedication to his family. John was a highly respected law professor and founded the Paulus Bar Review course (the first in Oregon). John's interests included, travel, tennis, sports, vegetable gardening, current events, playing bridge and working crossword puzzles. He especially enjoyed his extensive 'travels on a shoe string' in Europe, Asia and Africa with his wife Jean. A celebration of John's Life will be held in Chico on January 10. For details of that event call Jay or Penny. At a later date, in accordance with John's wishes his family will scatter his ashes in Oregon at the end of the Nestucca sand spit, where the Nestucca River meets the Pacific Ocean. In lieu of flowers, memorial donations can be made in John's name to KCHO North State Public Radio in Chico. | Paulus, John Charles (I181693)
|
| 9966 | John E. Kaaro had a part in the ranching and farm development of Fergus County for m a ny years, and he and Mrs. Kaaro were very intelligent and progressive members of the Fergus community, playing a helpful and publicspirited part in the schools and church life of that interesting locality. Mr. Kaaro was bom nearTondjhem, Norway on June 16, 1871, a son of Evan and Isabel Kaaro. He had twoyounger sisters, Mattie and Ella. The family migrated to the United States in 1881. settling in Minneapolis, Minnesota. John was len years of age when he came to America. He had attended school in Norway and soon after the family located in Minneapolis he went to work. His first employment was unloading brick from box cars at fifty cents a day. He and a number of other boys worked under a rather savage boss, who carried a black snake whip to stimulate those who lagged in their work. After that he did other things and eventually became an employee of the General Electric Company in Minneapolis and was with Ihat corporation ten years, resigning as city salesman to come to Montana. While in Minneapolis he enlisted for service in the Spanish-American War, with the Minnesota National Guard. Mr. Kaaro was injured while in service, spent a time in a hospital and was invalided home just befare the end of the war, remaining in San Francisco until his regiment returned. He was mustered out with the regiment in Minneapolis. While living and working in Minneapolis, John married Miss Ellen Romunstad on December 25, 1899. Mrs. Kaaro was a sister of Odin J. Romunstad. She was born in Wisconsin and was raised and educated there. The Kaaros had one son, James, who was born in 1917, whom they adopted. In August, 1908, Kaaro entered a homestead in Fergus county and in February, 1909 he established his permanent home Ihere. He and John J. Romundstad were partners. Mr. Ka a ro1 s first investment after coming to Montana was a team of horses, which cost $450 and which could and did break up fifty acres of sod, and in 1910, harvested his first crop of wheat and oats. Their plan originally was to carry on diversified farming, planting some wheat, barley, oats and attempting to grow alfalfa. The hay problem was partially solved when it was discovered that the wild oats, considered a scourge and a pest at first, was the best hay maker except for alfalfa. Altogether they had 120 acres broken by the plow, sufficient to supply crop needs. Mr. and Mrs. Kaaro. in 1909, started a livestock enterprise with a single cow and calF. The ofTspring of these amounted to quite a few head of cattle. Along about the same time Mrs. Romunstad presented them with seven lambs, which was all the milk their single cow could provide for. From this they developed their (Ancestry) | Kaaro, John Evensen (I33271)
|
| 9967 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Brungot, John Fjelnseth (I186442)
|
| 9968 | John H. Weed, 93, passed away February 23, 2017, in Avon Indiana. John was born August 12, 1923, in Harlington Texas to Maurice and Sylvia Weed. He was the loving husband of Elaine (Barcome) for 67 years prior to her passing on May 5, 2014. John was an Army veteran who enlisted in 1942. He served on many stations during his career, including the famous 14th Infantry Regiment, 25th Infantry Division during the Korean War. John was commissioned to Lieutenant in 1951. He retired as a Major in 1963 with 21 years of service and moved his family back to Cadillac. There he held the position of City Clerk until he retired in 1980. Following retirement, John and Elaine enjoyed traveling in their motor home during the winter, until his health prohibited traveling. They moved to Albuquerque NM in 1995 and to Avon IN in 2006. John is survived by his two sons, Stephen Weed (Sally) of Avon IN and Calvin Weed (Atsuko) of Happy Valley OR. John is also survived by four grandchildren, Renee (Mike) Smith, Casey (Cherie) Weed, Melissa Weed and Ken Weed, two great grandchildren and one great-great grandchild. Services are private. John will be laid to rest in the family plot in Maple Hill Cemetery, Cadillac MI. Arrangements have been entrusted to Conkle Funeral Home, Avon Chapel. | Weed, John Hubert (I177658)
|
| 9969 | John Haldorsen (kirkeboka 1860) | Hunnes, John Halstensen (I25803)
|
| 9970 | John Harold ble bare kalt Harold, for ikke å bli forvekslet med sin far. Har vært ansatt ved Kitsap Shipyard hvor han var formann ved torpedoproduksjon. Etter at han ble pensjonert, solgte han i 1992 huset i NE Hostmark Road til et kirkesamfunn. Han og Helen flyttet da permanent til 'The Barn' i Tukwilla Road. Investerte samme år i ny bobil. | Sagdahl, John Harold (I9757)
|
| 9971 | John Helmer Bjordahl was born 25 Aug 1895 in Perley, Minnesota to Jens Nelson and Kari Olive [Quam] Bjordahl, Norwegian immigrants. John's brothers were: Alfred Martin, Carl Peter, Lawrence Nickolia (born 1897), James Oscar and Gustaf Adolph. His sisters were: Clara Amanda, Nora Luella and Stella Agnes. Five siblings died in infancy. He grew up in Perley and Hendrum, Minnesota. He enlisted in the U.S. Army in 1918 at age 22 and fought in World War I as a Private. When he came home, he helped his father on the farm. John married Lillian Grace Martindale on 09 Jun 1923 in Norman County, Minnesota. By 1930 the family had moved to Hibbing, Minnesota where John worked for the village of Hibbing. He was a member of Our Saviour's Lutheran Church and a member of World War I Barracks. John and Lillian had two sons Arden John Bjordahl Sr. (who went by the name John) and Dale Armand Bjordahl. John died on 29 Jun 1970 at age 74 in Hibbing, Minnesota. He is buried in Maple Hill Cemetery in Hibbing. He was later joined by his wife and son Dale in Maple Hill Cemetery. Written by Susan Swanson Sommars, Contributor 48418449. John Helmer Bjordahl is my great-uncle. | Bjordahl, John Helmer (I134620)
|
| 9972 | John Ingar gikk på Orkdal Landsgymnas, var et år lærer i Hemne 1938/39, gikk Befalskolen i 1939/40 og ble som del av befalskolegarnisonen såret i kamper i Østerdalen i april 1940. Så gikk han politiskolen, men sluttet som politi da politiet ble nasifisert. Studerte sosialøkonomi i Oslo. Han arbeidet i statstjenesten først i Prisdirektoratet, senere i Boligdirektoratet og var så byråsjef og underdirektør fra hhv ca 1968 og ca 1973 i Kommunal og Arbeidsdepartementet; og dermed embetsmann i ca 18 år før han døde. Han arbeidet etter krigen i to av de mest betydningsfulle direktoratene for gjenreisningen: pris og bolig. ( Ingunn Moe ) | Moe, John Ingar Anderson (I20047)
|
| 9973 | John Iversen Wolden (født 10. september 1860 i Orkdal, død 1950) var en norsk gårdbruker og politiker (V). Han var stortingsrepresentant i periodene 1904 - 1909 og 1913 - 1930. Wolden var utdannet fra Underoffisersskolen i Trondheim (1881 - 1882), og var i tillegg til å arbeide som gårdbruker også tilknyttet Forsvaret. Han nådde fanejunkers grad. I perioden 19111933 var Wolden direktør for Orkedalens Sparebank. Wolden ble valgt inn i Orkedalens herredsstyre i 1895, og satt frem til 1925. Han var også ordfører fra 1902 til 1916. Wolden ble valgt inn på Stortinget for Søndre Trondhjems Amt i 1902, og kom med unntak av perioden 1910 - 1912 til å sitte frem til 1930. I perioden 1907 - 1921, da representantene ble valgt i enmannskretser, representerte han Sør-Trøndelags valgkrets nr. 3 Orkedalen. Wolden var i alle år medlem i Jernbanekomiteen, og fra 1927 også Utenriks- og konstitusjonskomiteen. (Wikipedia) | Volden, John Iversen (I77258)
|
| 9974 | John Jakobsen Selbekk hadde gården til 1941, da han solgte den til sin sønn Johan Johnsen Selbekk for kr. 10.000. En parsell av gården solgte han samme år til sin sønn Odd Johnsen Selbekk. Denne parsell ble utskilt fra gården og skyldsatt som eget bruksnummer 32. | Selbekk, John Jakobsen (I18123)
|
| 9975 | John Jakobsen hadde gården til 1880, da han skjøtet den til sin sønn Johan Arnt Johnsen for kr. 1000. | Utnes, John Jakobsen (I13180)
|
| 9976 | John Jenssen hadde gården til 1897, da han skjøtet den til sin sønn Jens Johnsen for kr. 700 og kår. | Singstad, John Jensen (I13077)
|
| 9977 | John Johnsen Utnes kjøpte i 1832 en gård i Ølstøren som han siden delte mellom sine to sønner Even Johnsen og Johan Petter Johnsen. John Johnsen Utnes hadde gården til 1849, da han skjøtet den til sin sønn Even Johnsen for 300 spd. og kår. Fanejunker (E.Ø.) | Utnes, John Johnsen (I28342)
|
| 9978 | John Johnsen hadde bygsel på gården til 1747, da hans sønn Ole Johnsen kjøpte den av Christoffer Grøn for 125 rdl. Han har fått utstedt kgl. skjøte på gården Ysland i 1760. (E.Ø.) | Yslandshaugen, Joen Joensen (I16589)
|
| 9979 | John Johnsen hadde gården til 1938 da han overdrog den til sine to sønner Kristoffer og Johan Johnsen. (E.Ø.) | Singstad, John Johnsen (I18258)
|
| 9980 | John Knutsen bygde opp husene i Jostu omkring 1780. Han hadde gården til sin død i 1819. På skifte etter ham i 1822 har arvingene i boet skjøtet gården til hans eldste sønn Knut Johnsen for 312 spd. (E.Ø.) | Singstad, John Knutsen (I17922)
|
| 9981 | John Knutsen har i 1869 kjøpt Benjamin Knutsens gårdpart som da ble sammenføyd med denne gård. John Knutsen hadde gården til 1894, da han solgte den til sin sønn Kristoffer Johnsen for kr. 2.000 og kår. Som enkemann levde han sine siste år hos sin sønn Kristoffer, som hadde bosatt seg på Strinda, etter å ha kjøpt gården Loholt Søndre i 1904. (Årbok for Strinda historielag 2017, side 72.) | Singstad, John Knutsen (I18108)
|
| 9982 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Lernes, John (I41038)
|
| 9983 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Lidal, John (I193384)
|
| 9984 | John Mitchum was an American actor from the 1940s to the 1970s in film and television. He was born in Bridgeport, Connecticut to Ann Harriet Mitchum (née Gunderson) and James Thomas Mitchum, who was killed in a railyard accident seven months before he was born. He was the younger brother of Julie Mitchum and Robert Mitchum. He served in the United States Army, 361st Harbor Craft Company, in Florida and Hawaii. He initially appeared in only unbilled (e.g., "Flying Leathernecks", RKO 1951) and extra roles before gradually receiving bigger character parts. Mitchum supported his more famous brother on several occasions, and became known as the friendly, food-loving Inspector Frank DiGiorgio in the first three Dirty Harry films. Mitchum was one of only four actors to appear in more than one film in this series (the others being Clint Eastwood, Harry Guardino and Albert Popwell), and with Eastwood and Guardino, he was one of only three actors to play the same character in each appearance. His character was killed in the third film, The Enforcer. In 1958, Mitchum was cast in two episodes of the crime drama Richard Diamond, Private Detective, starring David Janssen. He played Joe in the episode "Short Haul" and Jimmy Logan in "Bungalow Murder". On September 15, 1959, Mitchum appeared in the premiere episode "Stage Stop" of the western series Laramie. Mitchum was cast in 1960 as the character with the unusual name "Pickalong" in 10 episodes of another western Riverboat, starring Darren McGavin. The same year, he appeared in the western series The Rebel, starring Nick Adams. He also appeared as Hal Swanson in the 1960 episode "Silver Killers" of the western series Tombstone Territory. From 1965 to 1967, Mitchum had the recurring role of Trooper Hoffenmueller in 11 episodes of the sitcom F Troop, starring Forrest Tucker, Larry Storch and Ken Berry. Mitchum was a writer, poet, singer, and guitar player. An autobiography/biography about his life and career and that of his brother Robert was published in 1998, called Them Ornery Mitchum Boys. He composed the piece "America, Why I Love Her", which John Wayne included in his book and album of the same name. The piece and a short film with Wayne's narration were aired at many television stations at sign-off time before stations began broadcasting 24 hours a day in the late 1970s and early 1980s. Wayne is often mistakenly credited with composing the piece. Mitchum died on November 29, 2001 after complications of three strokes. He was 82. His death was announced by the Los Angeles Times on Sunday, December 4, 2001. https://en.wikipedia.org/wiki/John_Mitchum | Mitchum, John Newman (I174960)
|
| 9985 | John Moses. Politiker og skipsagent. Foreldre: Kjøpmann Isaac Moses (1738 - 1807) og Karen Barbara Thode (1760 - 81). Gift 22.2.1804 i Kristiansund med Anna Holck Tordenskiold (6.7.1782 - 7.6.1854), datter av major og krigskommissær Johan Christopher Wessel Tordenskiold (1727 - 93) og Christine Brun Kaasbøll (1753 - 1832), ekteskapet oppløst ca. 1820; 2) visstnok gift igjen i Storbritannia, men ingen data om ekteskapet er kjent. Svoger til Hans Peter Jenssen (1797 - 1868). John Moses var representant fra Kristiansund på Riksforsamlingen 1814; han tilhørte unionspartiet. Fra 1820-årene var han bosatt i London, der han drev skipshandel. Moses-familien kom fra England til Kristiansund rundt 1745, da John Moses' grandonkel (John Moses d.e.) gikk inn i det blomstrende klippfiskkompaniet til John Ramsay. Senere gikk hans far, Isaac Moses, inn i ledelsen av firmaet, som drev handelsvirksomhet på en rekke land i Europa. Selv om John Moses var norsk av fødsel, hadde han dermed en bakgrunn i britisk og internasjonalt forretningsliv som kom til å prege hans livsløp. Moses gikk ikke inn i farens firma, men startet sin egen virksomhet 1802, bare 20 år gammel. Han viste seg snart som en merkantil begavelse, og fem år senere var han en av Kristiansunds ledende forretningsmenn. I løpet av 1806 utklarerte han ikke færre enn 23 skip, de langt fleste britiske. Med krigen kom først et tilbakeslag, men lisensfarten 180912 åpnet store muligheter for en mann som ham. Da krigen var slutt, hadde han skaffet seg kontroll over 1/3 av Kristiansunds handelsflåte. John Moses' økonomiske suksess er nok hovedgrunnen til at han ble en av Nordmøres representanter ved Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Han hadde med sine mange skip dessuten gjort en stor innsats for å skaffe byen korn i de vanskelige krigsårene. På Eidsvoll sluttet han seg naturlig nok til unionspartiet. I en forhåndsskrevet tale viser Moses at han var en varm tilhenger av de frihetsidealene som Grunnloven skulle bygges på, men at han var skeptisk til Christian Frederiks planer om å bli Norges konge. Han bruker med hensikt tittelen regent i stedet for konge. Under forhandlingene foreslo han flere ganger dette begrepet brukt i lovteksten. Etter 1814 gikk det tilbake med Moses. I nedgangstidene etter krigen fikk han problemer med å skaffe lønnsomme frakter til sin store flåte. Han gjorde iherdige forsøk på å etablere seg på atlanterhavsmarkedet, men til tross for at han nå bosatte seg mer eller mindre permanent i Storbritannia for å komme nærmere markedet, førte anstrengelsene ikke frem. 1818 ble han slått konkurs, og da boet ble gjort opp 1824, var underskuddet på 40 000 spesidaler. Det gikk også dårlig med ekteskapet. Hans kone begjærte skilsmisse og krevde at Moses betalte for barnas oppdragelse og utdanning. Moses mente seg utsatt for et komplott, men gikk til slutt med på kravene. Etter et intermesso som norsk agent for noen britiske firmaer brøt Moses etter hvert de fleste bånd til Norge. I Storbritannia skal han ha giftet seg på nytt, men detaljene om dette er ikke kjent. 1846 drev han et skipsutstyrs- og agenturfirma i Limehouse øst for London, og han døde der noen år senere. Moses var utvilsomt en meget dyktig forretningsmann, og han bygde opp en anselig reder- og handelsbedrift i Kristiansund før og under Napoleonskrigene. Etter 1814 kom nedgangstidene, og han drev da hjelpeløst med i krisens malstrøm, som det heter i Kristiansunds historie. Til tross for at John Moses representerte Kristiansund på Eidsvoll, kan det se ut som om han på mange måter var en outsider i nordmørsbyen. Da han tapte sine aktiva i fødebyen så vel penger som kjærlighet, var det sikkert naturlig for ham å starte et nytt liv i Storbritannia. (www.snl.no) | Moses, John (I100022)
|
| 9986 | John Myren og Riborg Eriksdatter eide Merkesnesset i 1875. John Myren ble gift på Grøtan m. Gjertrud Olsd Holden etter at Riborg døde. | Ven, John Andersen Myren f (I342)
|
| 9987 | John Ness, age 77, of Bemidji, MN, died Wednesday, July 30, 2008, at the Hofmeister Adult Foster Home, Solway, MN. John Orville Ness was born December 18, 1930 on the family farm in Liberty Township, Beltrami County to Ole J. and Christine (Hofseth) Ness. He attended Pony Lake School through the 8th grade and graduated from Bemidji High School in 1948. After high school, he farmed with his father until his death in 1967. More recently he worked for MnDot and retired from there in 1997. He was a member of Trinity Free Lutheran Church of Pony Lake, and was the sexton for Trinity Free Lutheran Cemetery for many years. He enjoyed deer hunting and meeting his friends for coffee at Pete's Place. He was treasurer of Bethany Bible Camp until 2001. He is survived by 4 nephews, David Ness of Cadiz, OH, Donald Ness of Fridley, MN, Gerald Ness of Bemidji, MN, Arthur Ness of Bemidji, 2 nieces, Janet Nervick of Crystal, MN and Janet Rancour of Scottsville, NY and several great nieces and 1 great nephew. He was preceded in death by his parents, 2 sisters, and 1 brother. (Source: Olson-Schwartz Funeral Home) | Ness, John Orville (I102949)
|
| 9988 | John Olsen Meland døde i 1810 og enken drev gården til sin død. På skifte etter henne i 1839 ble gården utlagt til hennes datter Gjertrud Johnsdatter Meland for 250 rdl. (E.Ø.) | Meland, John Olsen (I16418)
|
| 9989 | John Olsen Nikstad ? Jon Jonsen Nikstad født 8/5-1807 ? (se også Averøy Bygdebok III/147). Han flyttet til Kristiansund og ble skipper. | Nikstad, John (I27414)
|
| 9990 | John Olsen Selnes druknet ved Selneslandet 26.01.1914 og enken Anne Marie Enoksdatter hadde gården til 1938 da hun overdrog den til sin sønn Ole Johnsen for kr. 2.500 og kår. (E.Ø.) | Selnes, John Olsen (I60716)
|
| 9991 | John Olsen hadde gården til sin død 19.07.1843 og på skifte etter ham ble eiendommen utlagt til sønnen Ole Johnsen for takst 450 spd. (E.Ø.) | Ysland, John Olsen (I18379)
|
| 9992 | John Rasmussen hadde gården til sin død og på skifte etter ham fikk sønnen Isak Johnsen hjemmelsbrev på den i 1839. | Tøndel, John Rasmussen (I51981)
|
| 9993 | John Toresen Abelvik hadde gården til sin død i 1946, og enken overtok da gården. (E.Ø.) | Abelvik, John Toresen (I60587)
|
| 9994 | John Wold, 91, passed away on Sunday, July 20th, 2014 in Seattle. He was born on October 4, 1922 in Vigrestad, Norway to Ole and Marie Vold. He was the third of seven children in the family. As a child he lived and worked on the family farm in Vigrestad. Just after WWII he served in the Norwegian Army and was honorably discharged. At the age of 25 in 1948, he immigrated to the United States traveling on the Queen Mary from Southampton, England to New York and then by train to Seattle. John worked in a logging camp in Missoula Montana with other Norwegian immigrants in 1949. From 1950 to 1959 he worked in the fishing industry in Alaska both in the canneries and on fishing boats. In the off season he worked at Detail Millwork Door Factory in the Fremont area of Seattle. From 1960-1967, he worked for the Space Saver Door Factory in Mountlake Terrace. He worked there until September of 1967 when he was hired as a Longshoreman on Seattle Waterfront and was a proud member of the ILWU-PMA, Local 19 for 20 years until his retirement in 1987. No matter what he did, John had a good work ethic and was sought after by his employers. He even said once that he couldn't get a vacation when he returned from Alaska because his boss at the door factory was glad he answered the phone and wanted him back the next day. In 1955 John met Eldbjorg Kristiansen through mutual friends at the Sons of Norway in Seattle. They courted for two years and were married in 1957 at Ballard First Lutheran Church. They were married for forty two years until Eldbjorg passed away in 1999. In his retirement years John enjoyed visiting "Kaffestua" at the Sons of Norway in Ballard. It was there that he made new friends and enjoyed playing the accordion for others, enjoying the camaraderie and culture of their Norwegian Heritage. John was also an avid fan of soccer. If there was a game on T.V. he was most likely watching it. "Far Far" as he was known also enjoyed spending special times with his grandson, Evan whom he adored. John is survived by his son Erik, daughter-in-law Beverly, grandson Evan of Mukilteo, his sisters Solveig (Egil), Gerd (Kjell) and Mary all of Norway, numerous nieces, nephews and cousins all of Norway. John is preceded in death by his wife Eldbjorg of Seattle, parents Ole & Marie Vold, brother, Gunnar (Halldis), and sisters Bodil (Trygve), and Johanna (Harald) all of Norway. Tusen takk to Valborg (Val) Nordbo and many thanks to the staff of Norse Home, Foss Home, Group Health and Virginia Mason Hospital. In lieu of flowers the family requests memorials be made to: Sons of Norway, Norse Home, or a charity of your choice in Johns name. (http://bonneywatson.com/obituaries/2014/07/John-Wold.html) | Wold, John (I29969)
|
| 9995 | John kom til Andøya da sildefisket trakk mange helgelendere nordover. (utflyttingsattest 1886) Han jobbet som snekker på Risøyhamn båtbyggeri (hvor alt var sjæft og skakt, og aldri blei sjæft nok) til han giftet seg og senere drev fiske i Børvågen utenfor Nordmela på Andøya. Han og kona Jensine kjøpte senere et småbruk på Ånes på Andøya. Gårdsbruket ble senere overtatt av sønnen Sigurd. | Rottem, John Olsen (I28136)
|
| 9996 | John krysset Atlanteren med denne: https://en.wikipedia.org/wiki/RMS_Saxonia_(1899) | Engdal, John Larsen (I96284)
|
| 9997 | John solgte i 1871 bruket Vollen under Helgeton. Sannsynligvis kjøpte han Kårøyan samme år. | Bjørnås, John Toresen Kårøy f (I30870)
|
| 9998 | John var gårdbruker på Leinstrand, Eggan øvre, gnr 12 bnr 3. | Singstad, John Johansen (I18216)
|
| 9999 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Almaas, Jon (I137236)
|
| 10000 | Jon Audensen ved giftermål ? | Christophersen, Jon (I68616)
|
Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.