Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 9,801 til 9,850 av 37,189

#	Notater	Linket til
9801	Jens Holmboe (født 1821 i Tromsø, død 1891) var en norsk embetsmann, statsråd og stortingsrepresentant. Holmboe tok juridisk embetseksamen i 1845. Han var fogd og sorenskriver i Hammerfest fra 1856. Da Finmarkens amt blei delt i to (Finmarkens amt og Tromsø amt) i 1866, blei han amtmann i den nordlige delen, et embete han hadde fram til 1874. Han blei valgt til stortingsrepresentant for Finnmarken i 1859, 1862 og 1868. I 1874 til 1884 var han statsråd med varierende poster (Justisdepartementet, Finansdepartementet, Kirke- og undervisningsdepartementet, Marinedepartementet), og han var også i perioder medlem av statsrådsavdelinga i Stockholm. Ved riksrettsaken i 1884 blei han fradømt statsrådsembetet. I 1886 blei han igjen innvalgt på Stortinget fra Finmarken. Han representerte da Høyre. Han var seinere byfogd i Arendal og sorenskriver i Moss. I 1889 blei han på ny innvalgt på Stortinget, denne gangen fra Smaalenenes amt. Jens Holmboe var sønnesønn av Jens Holmboe (1752 - 1804), som organiserte nyryddinga av Målselv og Bardu. Han var videre farfar til botanikeren Jens Holmboe (1880 - 1943). (Wikipedia)	Holmboe, Jens (I127848)
9802	Jens Ingvald Bjørneboe (født 9. oktober 1920 i Kristiansand, død 9. mai 1976 på Veierland i Nøtterøy kommune) var en norsk forfatter med stor produksjon og sterkt samfunnsengasjement. Han utfoldet seg i ulike genrer: romaner, skuespill, lyrikk, essays og artikler. Mange av hans verk er oversatt til andre språk, blant annet engelsk og tysk, og har fått en større leserkrets utenfor Norge. I diktning og sakprosa gikk han blant annet til angrep på skolevesen, rettsvesen og fengselsvesen. Bjørneboe levde et turbulent liv, der alkoholmisbruk og depresjoner satte sine spor. Bjørneboe tok sitt eget liv i mai 1976.[1] Bjørneboe var en profilert antroposof i Norge på 1940- og 1950-tallet, og flere av bøkene hans er mer eller mindre preget av antroposofisk tankegang. Romanen Jonas (1955) kan langt på vei leses som en anbefaling av en 'annerledes' skole, og denne har mye til felles med steinerskolen. Dette skoleslaget blir imidlertid ikke nevnt med navn. Romanen har et videre sikte og tar opp flere viktige emner, som fenomenet nazisme, som Bjørneboe mente kunne gi seg uttrykk hvor som helst, for eksempel i Norge på 1950-tallet. Bjørneboes siste bok var den allegoriske sjøromanen Haiene. Bjørneboe var utpreget riksmålsmann, og hadde ingenting til overs for samnorsken; i flere av sine romaner og andre tekster latterliggjorde han denne. I 1967 ble han dømt for å ha utgitt den angivelig usedelige romanen Uten en tråd, som senere ble frigitt. Han var fetter av André Bjerke. Jens Bjørneboe ble opprinnelig oppfattet som en konservativ kulturpersonlighet, men nærmet seg etterhvert anarkismen. Les mer: https://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Bj%C3%B8rneboe	Bjørneboe, Jens Ingvald (I150626)
9803	Jens Jakobsen Meland hadde gården til 1865, da han solgte den til sine to brødre Jakob Jakobsen og Ole Jakobsen. Han kjøpte en av gårdene på øvre Ingdal og flyttet dit. (E.Ø.)	Meland, Jens Jakobsen (I60558)
9804	Jens Jakobsen hadde gården til sin død, og enken Anne Marie drev den til 1928, da hun solgte den til sin sønn Kristoffer Jenssen for kr. 3.000 og kår. (E.Ø.)	Hamn, Jens Jakobsen (I18425)
9805	Jens Jakobsen hadde gården til sin død, og i 1934 har hans sønn Olaf Jenssen Øyangen overtatt den.	Bergsaunet, Jens Jakobsen Øyangen f (I12838)
9806	Jens Jenssen Åsmul den eldre hadde gården til 1839, da han solgte det halve av den til sin sønn Jens Jenssen for 83 ½ spd. Den andre halvdel solgte han samme år til sin sønn Ole Jenssen for 83 ½ spd. Gården ble da delt mellom dem. Jens Jenssen d.y. overtok dette bruksnummer.	Selbekk, Jens Jensen (I12803)
9807	Jens Johnsen hadde gården til sin død 18.07.1918. Den ble da overtatt av hans eldste sønn John Jenssen.	Singstad, Jens Johnsen (I13152)
9808	Jens Karlsson var Ridder Bonde på Billsta i Hackås och ägde även halva Västerhus på Frösön. Blev genom sitt gifte ägare av Öd, Marieby, där han bodde. Benämnd välboren man 1469, då han med sin bror Örjan Karlsson beseglade en köpehandling angående Våle i Hackås, var även väpnare och sannolikt även riddare. Hans son biskop Karl Jenssen benämns vara en Riddermans Mand, d.v.s. son av en riddare. (Källa: Skanke ätten, Roger de Robelin) Verkade som ställföreträdande syssloman i Jämtland i juni 1449, vilket ej varit känt i tidigare forskning. Tydligen var brodern Erik Karlsson förhindrad från att komma till detta års lagting. (Källa: Supplement till JHD 1999, Olof Holm) Robelins påståenden att Jens Karlsson skulle ha varit bosatt på Öd, Marieby, varit gift med en Catharina Wibjörnsdotter 'till Öd', och haft en son Vibjörn Jensson i Öd är grundlösa. Vidare är N. Ahnlunds spekulation om att brödernas moder var dotter till Torsten Skeldulvsson, nämnd 1381-1423, orimligt av kronologiska skäl. (Källa: Supplement till JHD 1999, sid 128, Olof Holm) För att det skulle finnas någon form av rättssäkerhet i landet, uppkom redan på ett tidigt stadium ett ämbete, som skulle sätta upp och hålla reda på vissa rättsregler eller lagar. Detta ämbete kom att beklädas av lagmannen, som av ålder, allt sedan heden tid, var den främste ämbetsmannen i landet. Innan lagarna blev nedtecknade, vilket skedde först i början av 1300-talet, måste han kunna lagarna utantill. Lagmannen valdes ursprungligen av bönderna för att leda det stora tinget på Frösön. Där behandlades inte bara rättsfrågor utan även allmänna ärenden, och det var där man en gång, omkring år 1050, beslöt att Jämtland skulle kristnas. Lagmannen hade länge ingen egen domsrätt, han skulle endast försvara och föreläsa lagen och besvara frågor i rättssaker. Längre fram tillsattes lagmannen av kungen och hans uppgift begränsades till att leda lagtinget, som nu endast behandlade rättstvister. (Källa: Hammerdals och Gåxsjös historia, Gunnar Englund) Väpnaren var en högättad yngling som under medeltiden gjorde vapentjänst för att uppnå riddarvärdighet. I Norden räknades väpnare (eller svenner) till samma sociala klass som riddarna. (Källa: Bra Böcker) Vid Hackås vapenting 1448-06-25 beseglas en dom av Örjan, Peder och Jens Karlsöner, (deras måg) Ingemund Olavsson och lagmannen Peder Olavsson. (Supplement till JHD 1999, Olof Holm) -------------------- Lagrättsman och Väpnare. Notater: - Kilder: Roger de Robelin - Skanke ætten side 111	Schancke, Jens Karlsson (I141222)
9809	Jens Kielland, Jens Zetlitz Monrad Kielland, født 29. juli 1866, fødested Stavanger, Rogaland, død 8. august 1926, dødssted Oslo. Arkitekt. Foreldre: Prost og sogneprest Jacob Kielland (1841 - 1915) og Diderikke ("Dikka") Jørgine Monrad (1842 - 1918). Gift 21.4.1896 med Anna Magdalene Cathrine Christie (17.12.1869 - 1948), datter av assessor Hans Langsted Christie (1826 - 1907) og Louise Jochumine Nathalia Lous (1832 - 1912). Far til Jacob Christie Kielland (1897 - 1972) og Else Christie Kielland (1903 - 93); brorsønn av Kitty Kielland (1843 - 1914) og Alexander Lange Kielland (1849 - 1906); fetter av Jens Zetlitz Kielland (1873 - 1926; se NBL1,bd. 7) og Thor Bendz Kielland (1894 - 1963). Jens Zetlitz Monrad Kielland var den første professor i bygningskunst ved Norges tekniske høgskole (NTH). Han var blant de første arkitektene som skapte sin arkitektur, samt inventar, møbler og interiører, på grunnlag av omfattende kunnskap om eldre norsk byggekunst og kunsthåndverk. Han hadde en stor og variert produksjon som arkitekt, særlig i Bergen og Ålesund. Kielland kom fra en av Stavangers eldste handelsslekter og en av landets mest kjente kunstnerfamilier. Etter examen artium i Bergen 1884 gikk han to år i murerlære og var assistent på arkitektkontor samtidig som han fulgte undervisningen på Den kgl. Tegneskole i Kristiania. Deretter studerte han 188790 ved Technische Hochschule Charlottenburg i Berlin og var i fire år ved forskjellige arkitektkontorer i Bayern og ved Hans Griesebachs arkitektkontor i Berlin. Fra 1895 hadde Kielland eget arkitektkontor i Bergen, og etter bybrannen i Ålesund 1904 åpnet han filialkontor der. 1912 ble han utnevnt til professor ved NTH, men allerede etter seks år tok han avskjed fra stillingen og flyttet til Kristiania, der han igjen åpnet privatpraksis. Kiellands innsats som både skapende arkitekt og formidler av kunnskap om norsk byggeskikk og kunsthåndverk ble av stor betydning. I Bergen la han grunnlaget for den stedstilpassede villaarkitekturen som " uten å kopiere " viderefører lokale byggetradisjoner. En rekke av hans monumentalbygg setter fortsatt sitt preg på Bergen, f.eks. Jernbanestasjonen og den søndre del av Bryggen, der han søkte å gjenskape noe av hansatidens middelalderkarakter i de moderne forretningsgårdene som skulle erstatte den gamle trebebyggelsen. Videre kan nevnes statsminister Chr. Michelsens villa Gamlehaugen på Fjøsanger, i dag nasjonaleiendom og kongebolig, og hovedbygningen på Frønningen i Sogn for godseier Rumohr. Hans interesse for historie førte til bygningshistoriske undersøkelser og restaureringer av flere middelalderbygninger, bl.a. Urnes stavkirke i sogn. I Bergen tok han initiativ til fotografering og oppmåling av eldre bergensarkitektur. Kiellands frodige fantasi fikk fritt spillerom gjennom utstillinger han planla og var utførende arkitekt for, f.eks. Landsutstillingen i Bergen 1898 og den norske fiskeriavdelingen på verdensutstillingen i Paris 1900, som ble belønnet med gullmedalje og ordenen Le Mérite agricole. Kielland arbeidet utrettelig. Han var medstifter av Bergens Arkitektforening 1908, var dens første formann og en av initiativtakerne for å opprette et landsforbund for arkitekter. Han var medlem av styrer og råd vedrørende husflid og kunstindustri, og satt i styret for Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Han holdt foredrag og skrev artikler og bøker om norsk byggeskikk og kunsthåndverk, og han arbeidet for å skaffe bedre arbeiderboliger. Så vel forretningsgårdene på Bryggen som den nye villastilen fikk avgjørende betydning for utviklingen av norsk arkitektur. Kielland nøt også stor anerkjennelse som møbelarkitekt og hadde som interiørarkitekt et særlig talent for å skape varierte og trivelige rom med ukonvensjonell møblering. (www.snl.no)	Kielland, Jens Zetlitz Monrad (I97473)
9810	Jens Knutsen hadde gården til 1862, da han hadde utstedt skjøte på den til sin brorsønn Jens Jakobsen. Han flyttet da til Hamna. (E.Ø.)	Singstad, Jens Knutsen (I18423)
9811	Jens Olsen Meland hadde gården til 1896, da han skjøtet den til sin svigersønn Peter Olausen for kr. 1.000 og kår. (E.Ø.)	Meland, Jens Olsen (I60178)
9812	Jens Olsen hadde gården til 1923, da han solgte den til sin sønn Ole Jenssen for kr. 5.000 og kår.	Singstad, Jens Olsen (I13199)
9813	Jens Peter Book-Jenssen, ofte kalt Book'n, (født 14. november 1910 i Bærum, død 28. mars 1999 i Bærum)[1] var en norsk sanger, tekstforfatter, revy- og revydirektør. Han var svært populær i radio, på plate og scene, særlig på 1930-, 1940- og 1950-tallet. I Norge ble han ofte sammenlignet med Bing Crosby og Ernst Rolf. Han betød mye for norsk revykunst i etterkrigstiden. Jens Book-Jenssen var særlig kjent for sine melodiøse populærsanger. Med sin karakteristiske muntre, innsmigrende syngestil utgav han en lang rekke plater og opptrådte som gentlemannsaktig crooner i kabareter og revyer. Han dro på turneer over hele Norge, og gjestet også Sverige og USA. I periodene 1947 - 50 og 1954 - 59 var han dessuten direktør for revyteateret Chat Noir i Oslo. Blant Jens Book-Jenssens mange slagere kan nevnes «En liten gylden ring» (1936), «Jeg blir så glad når solen skinner» (1939), «Når kastanjene blomstrer i Bygdø allé» 1950 og 1956), «Nordlandsnetter» (1952), «Pike fortell meg et eventyr» (1953), «Det blir atter sol og sommer» (1954), «Norge i rødt, hvitt og blått» (1963) og «Det er lov å være bli'» (1985). (Wikipedia)	Book-Jenssen, Jens Peter (I132171)
9814	Jens Rolfsen (født 1765 i Kristiansand, død 1819). Han var først skipsbygger i Kristiansand, senere skipper, grosserer, sykehusforstander og forlikskommisær i Bergen og medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814. Der representerte han «Bergen Byes Deputerede». Han tilhørte selvstendighetspartiet. Gjennom svigerfaren, biskop Johan Nordahl Brun, kom han inn i samme akademiske krets som Wilhelm Frimann Koren Christie, Peter Motzfeldt, Jonas Rein og Lyder Sagen. På Eidsvold satt han i finanskomiteen og var også medlem av deputasjonen til den nyvalgte kongen 17. mai. Blant hans etterkommere finner vi både lesebokforfatteren Nordahl Rolfsen og forfatteren Nordahl Grieg. (Wikipedia)	Rolfsen, Jens (I101009)
9815	Jens Schow Fabricius, født 1758, død 1841, født i Larvik, norsk sjøoffiser. Kommandant på Fredriksvern festning 1801 - 14, til 1810 også verftsjef. I 1814 kontreadmiral og sjef for Sjøkrigskommissariatet. Medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll, hvor han en kort tid fungerte som president. Etter foreningen med Sverige sjef for Sjøkrigskollegiet. 1816 - 36 sjef for Marinekommandoen under statsråd Fastings opphold i Stockholm. Viseadmiral 1821. I 1824 valgt til stortingsmann for Bratsberg amt. (www.snl.no) ----------- Fabricius var født i Larvik 3die mars 1758, blev officer 1779, kommandør 1801 og tok som saadan bolig i Fredriksvern, hvor flaaten dengang hadde sit verft og sin hovedstation. I 1814 blev han kontreadmiral og en av kong Kristian Fredriks 18 nybakte kammerherrer. I 1821 viceadmiral og øverstkommanderende over flaaten. I 1836 tok han avsked, 78 gammel. Han hadde da i flere aar bodd paa Osebakken i Gjerpen i den efter ham opkaldte «admiralsgaarden», som nu er indlemmet i Porsgrund. Som repræsentant for «sødefensionen» valgtes han sammen med sekondløitnant Thomas Konow til medlem av riksforsamlingen. Fabricius var 56 aar og Konow 18, den ene flaatens ældste, den anden dens yngste officer. Et meget besynderlig valg! I riksforsamlingens tredje uke fungerte Fabricius som præsident; men i den uke holdtes der næsten ikke møter. Det lille, han talte under forhandlingerne, var nogen ord mot adel og arvelige forrettigheter. Han gjorde sig meget litet gjældende i riksforsamlingen, i en henseende undtaget, hvorav han har stor ære. Han var en venlig og god mand, og skjønt en krigsmagtens repræsentant, søkte han efter evne at lægge en dæmper paa den bitre partikamp og det uhyggelige forhold, som der paa visse hold ikke var saa ganske litet av mellem repræsentanterne. Det bør særlig mindes til hans evindelige hæder, at det var efter hans forslag, Eidsvoldsmændene i sit sidste møte den 20de mai «dannet broderkjæde» og ropte, mens taarerne fløt av manges øine: «Enige og tro, til Dovre falder!» I 1824 var Fabricius stortingsmand for Bratsberg. Han døde i «Admiralsgaarden» 7de april 1841, 83 aar gammel. Da det alt længe kun hadde været et tidsspørsmaal, naar Osebakken lagdes til Porsgrund og skiltes fra Gjerpen, blev han begravet paa østre Porsgrunds kirkegaard, hvor hans den 29de september 1835 avdøde, 65 aar gamle hustru Elisabet Marie Schive av samme grund var stedt til hvile. Saavel sønnen Karenius Fredrik, f. 1806, som sønnesønnen Jens Schou blev officerer i marinen og ansete mænd i sit fag. Forfatterinden Karen Sundt har i 1917 skrevet nogle erindringer i Skiensbladet «Fremskridt». Hun var da i sit 76de aar, og skjønt de vel er noget romantiserede, tør de i denne forbindelse læses med interesse. Frøken Sundt siger, at hun oftere hadde hørt, hvad hun her fortæller, av sin mormor[1]: «Jeg husker, som det var idag, den 24de oktober 1812. Det var et forfærdelig veir den dagen; det blaaste en orkanagtig storm fra sydøst. Den tiltok i styrke, eftersom timerne skred. Det stod ind fra sjøen med taake og sneilinger. Op mot middag var mørket begyndt at falde paa. I kommandantboligen (hos Fabricius) hersket stor travlhet. Der skulde holdes festmiddag til ære for sjøhelten kaptein Holm, som hadde utvist saa glimrende tapperhet under sjøslaget ved Lyngør. Holm hadde ikke været i Fredriksvern siden. Hans venner og vaabenbrødre imøtesaa hans komme med glæde. Med en lodsskøite fra Kragerø hadde han skikket bud. Han kunde sikkert ventes den antydede dag. Derfor hadde fru kommandørinde Fabricius i al hast laget til fest. Hun hadde latt slagte den fete kalkun, som ellers skulde været gjemt til jul, og hun sparte ikke paa noget for at gjøre det festlig. Men eftersom dagen skred og uveiret øket paa, blev stemningen i kommandantboligen mindre belivet. Fru kommandørinden trippet paa sine høihælede sko ut og ind fra stue til kjøkken. Hun var nervøs og urolig. Tænk, om maten skulde bli bortskjæmt ved at staa hen! Der la sig en trykket stemning over de ankomne gjester. Det lettet noget, da verten bød paa et glas av sin fineste madeira. Veiret var og blev det samme. Det var mørkt utenfor som i en grav. Stormen fór ulende omkring hushjørnet; det lød stundom som røster fra forpinte aander. Mellem stormens hvin hørtes lyden av de voldsomme bølger, som brøt og brak ind mot land. Alle var enige, om, at det var umulig, at Holm hadde vovet at sætte over Langesundsfjorden i slikt veir; det maatte jo gaa paa livet løs med den lille jagten. Visst var han en vovehals i alle stykker; men han maatte vel ha tat hensyn; der var jo kvindelige passagerer ombord. Det var fru kaptein Seidelin med barn og pike og frøken Gaarder fra Larvik. Saa enedes man endelig om at gaa tilbords, og under bordets glæder blev stemningen belivet. Al frygt og ængstelse for den kjære ventede gjest var som svunden hen i en taake; man slog sig til ro med, at han for øieblikket tilbragte en behagelig kveld i selskap med Simon og Just Wright i Langesund. Mormors gamle øine lyste, da hun fortalte, at hun hadde været kommandørens borddame. Saa beskrev hun selskapsbordet i al sin pragt og overflod av mat og drikke. Paa bordet, som var dækket i hesteskoform, figurerte to store kaker, en mandelskrokan og en taarnterte, kommandørindens stolthet. Om bordet sat officerer i galauniform og damer i atlask og silke, nogen med diamantsmykker og egte perler. Den lavloftede, noget skumle stue var oplyst med lysekrone og vokslys i sølvarmstaker. Man sat længe tilbords; der blev sunget selskapssanger og holdt taler. Kommandør Fabricius talte for hædersgjesten, som forgjæves var ventet, og som blev savnet i vennekredsen. Man var kommet i humør; men saa med ett hændte noget, som la en dæmper paa al munterheten. En av damerne, den kvikkeste av alle, fór pludselig sammen og saa sig om med et forvirret blik. «Hvad er det for en gyselig kold trækvind? Et vindu maa være aapnet, kanske blaast op av stormen?» Der var ingen av de, øvrige i selskapet, som hadde kjendt nogen trækvind; likevel var der en av herrerne, som reiste sig og gik for at undersøke vinduerne. De var alle igjen, og dørene til stuen var fast lukket. Den dame, som hadde været skyld i forvirringen, fattet sig øieblikkelig. «Kan hænde, jeg bare er en smule echauferet,» sa hun med et fremtvunget smil. Der indtraadte en trykkende pause; man takket for mat og reiste sig fra bordet. Næste dag indløp efterretning om, at kaptein Holm var «blit i Langesundsfjordens bølger». (www.slekt.org)	Fabricius, Jens Schow (I95882)
9816	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Stoltenberg, Jens (I98022)
9817	Jens Stub, født 1764, død 1819, født i Eid, norsk prest og eidsvollsmann. Cand.theol. 1788, prest i Alta til han 1801 ble sogneprest til Veøy og prost i Romsdal. På Riksforsamlingen tilhørte Stub unionspartiet. (www.snl.no)	Stub, Jens Johanson (I95213)
9818	Jens William Ægidius Elling (også Aegidus eller Aegidius) (født 26. juli 1861 i Kristiania, død 27. mai 1949 samme sted) var en norsk maskintekniker, kjent som oppfinneren av den moderne gassturbin.[1] Etter eksamen i maskinteknikk fra Kristiania tekniske skole i 1881 fortsatte han arbeidet med gassturbiner som han hadde startet i studietiden, og fikk innvilget sitt første patent den 31. oktober 1884. Fra 1885 til 1902 var han tilsatt ved ymse verksteder som lagde dampmaskiner. Det var Christiania Maskinverksted, Heggholmen Skipsverft og Torskog Mekaniske Verksted i Sverige. Fra 1896 var han disponent for Porsgrund Mekaniske Verksteder.[2] Samtidig fortsatte han utviklingen av sin gassturbin og reiste i Europa for å studere lignende arbeider. I 1903 hadde han ferdig den første turbin som leverte mer kraft enn den forbrukte. Denne turbinen leverte et kraftoverskudd på 11 hestekrefter. I 1904 startet han firmaet A/S Elling Compressor Co. og i 1907 A/S Rotation som var et verksted. En forbedret prototype fra 1912 hadde turbinen og kompressoren i serie, slik som det etterhvert ble vanlig. Begge er utstilt på Norsk Teknisk Museum i Oslo. Det var den gang få materialer som tålte de høye temperaturene som var nødvendige for å oppnå stor virkningsgrad. Hans turbin fra 1903 tålte temperaturer opp til 400° celsius, men Elling innså at bedre materialer måtte til. En videreføring av gassturbinen fra 1903 ble laget for Christiania Seildugsfabrik i 1906. I dag utstilt ved Norsk Teknisk Museum. Foto: Ukjent Fra 1910 til 1921 jobbet han på Myrens Verksted. I 1923 patenterte han «Ellings gassturbin» og etablerte firmaet Ellings Gasturbin i 1925. Han lykkes ikke med å få norsk industri interessert, og de første vellykkede forsøk med jetmotor i fly skjedde i Frankrike og Storbritannia i tiden rett før 1930, mest kjent her er Frank Whittle (1907 - 1996). Elling mottok en sølvmedalje fra Polyteknisk forening i 1936 for avhandlingen «turbomaskiner». Under den andre verdenskrig holdt han teknologien skjult for tyskerten. Han var sønn av Andreas Schaft Elling (1819 - 1872) og Pauline Bangsboe (1826 - 1905). Selv ble han gift med den svenske Olga Helena Petterson (18691921)[3]. Ægidius som også var musikalsk og kunstnerisk begavet,[4] var bror av musiker og komponist Catharinus Elling (1858 - 1942) ( https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%86gidius_Elling )	Elling, Jens William Ægidius (I163216)
9819	Jens Zetlitz Kielland (født 5. januar 1816, død 7. januar 1881) var en norsk konsul og kunstner. Han var direktør for Stavanger Sparebank og visekonsul for Portugal fra 1837. Han levde hovedsakelig som rentenist, mens han drev med maling, musikk og utskjæring i elfenben. Farfar til Jens var Gabriel Schanche Kielland, mens faren var Jacob Kielland (17881863). Morfar var Jens Zetlitz og moren het Axeliane Christine Kielland (17921855). Jens Zetlitz Kielland var gift med Christiane (Janna) Kielland, født Lange. Sammen hadde de åtte barn: Jacob Kielland, Kitty Kielland, Alexander Kielland, Axel Christian Kielland, Axeliane Christine Holm, Tycho Kielland, Dagmar Skavland og Jens Zetlitz Kielland. Jens var bestefar til Jens Zetlitz Monrad Kielland. (Wikipedia)	Kielland, Jens Zetlitz (I97451)
9820	Jens ble født i Trondenes i 1845. Han var en del av den mektige Normann-slekta som eide store deler av det som i dag er Harstad med omegn. Han brukte dog nesten alltid Hartvigsen som etternavn, men for ordens skyld er han innført her med Normann. I 1870 ble Jens gift med Dverberg-jenta Regine Alette Malene Lødding. Hun hadde blant annet sine aner i den kjente Spell-slekta fra Røros. Mer om det under hennes innføring. Huset Jens og Regine fikk bygget på Andenes lå der hvor Johannes Dahls gt. 18 ligger i dag. Huset er inntegnet på kart som viser bebyggelsen på den tiden, og var nok et nordlandshus med gavelen mot nord. Skattelistene tyder på at det ble bygget rundt 1872. Gjennom Jens var Dverberg-presten Anders Pedersen Brønlund Kolbjørns 6x tippoldefar. Ifølge oppsynslistene for Andenes begynte Jens som høvedsmann omkring 1880. Han hadde først en fembøring med seks mann ombord. Han bytta så til en større (7 mann) etter 5 års tid. Listene mangler for en stor del av 1890-tallet, men Jens forsatte nok som høvedsmann til århundreskiftet. I 1889 dør hans første kone og Kolbjørns tippoldemor, Regina. I følge kirkeboka døde hun som følge av en magebetennelse. Hun døde rett etter av deres siste barn, en dødfødt jente kom til verden i januar 1889. I 1900 skal Jens på ny være gift. Denne gangen med en Trondenes-jente - Dorthea Margrethe Johansdatter. Jeg har ikke vært i stand å finne dette giftemålet på Andøya, så her må nok Trondenesbøkene ettergåes. Dorteha fikk tuberkolose og døde i 1907. Det sies også at han skal ha vært gift 4, og ikke bare 3 ganger. Historiker Johan Borgos mener dette kan ha vært mellom 1890-1900, men jeg har dog ikke funnet dette ekteskapet etter mye leting. I dette perioden fikk dessuten Jens en sønn utenfor ekteskap på Myre (dagens Dverberg) med Rebekka Røberg. Hun var blant annet etterkommer etter Riber-slekta på sin mormors side. Jens giftet seg aldri med Rebekka. Sønnen Anton Riber Jensen ble selv gift og første slekta videre på Dverberg. I 1909 står jeg igjen som brudgom. Brura het Ellen Anna Johansdatter og var fra Lenvik i Troms. Hun var enke etter eksteskapet med Anton Martin Pedersen som omkom ifm en ulykke i 1908. Selv om Ellen var 24 år yngre enn Jens døde hun først. I 1912 krevde tuberkolosen i Johannes Dahls gt 18 nok et offer, og Jens var igjen enkemann. Man snakket i tiden rett etterpå å brenne huset til Jens for på den måten å fjerne smitten som man regnet med satt i veggene, men grunnet nærheten til andre hus ble dette vurdert som for farlig. (geni.com)	Normann, Jens Andreas Hartvigsen (I134040)
9821	Jens tok artium 1825 og teologisk embedseksamen 1836, ble 21/1-1840 sogneprest til Tolgen og 11/7-1860 sogneprest til Hammer i Søndre Bergenhus hvorfra han fikk avskjed 1/4-1878. (geni.com)	Holst, Jens Andreas (I146176)
9822	Jens, Arnt, Lisbeth, Ingbor og Johanna Selnes faddere.	Selnes, Maria Sivertsdtr. Stolpnes f (I2855)
9823	Jens-Anton Poulsson var fra barndommen av en varm venn av Forsvaret. Han var en avholdt og dyktig feltoffiser, som konsekvent fulgte den gamle regel: først dine mannskaper, så deg selv. Han er i ettertid særlig kjent for sin deltakelse i tungtvannsaksjonen på Vemork 194243. Oppveksten i Rjukan gav Poulsson rike muligheter for friluftsliv, jakt, fiske og turer i fjellet sommer og vinter. Etter examen artium 1939 begynte han på 2. Divisjons befalskole og deltok i felttoget i Østfold april 1940. Januar 1941 tok han seg over til Sverige, og etter å ha reist halve jorden rundt, nådde han Storbritannia høsten s.å. og ble tatt opp i den britiske organisasjonen Special Operations Executive (SOE), Norwegian Section (Nor.I.C.1), senere kjent som Kompani Linge. Han deltok på en rekke SOE-kurs i sabotasje, etterretning m.m. Sommeren 1942 planla britene en aksjon mot Norsk Hydros produksjon av tungtvann på Vemork ved Rjukan. En gruppe briter, med kodenavn Freshman, skulle transporteres til Norge i to glidere. Et fremparti på fire mann fra Kompani Linge, med kodenavnet Grouse, med fenrik Poulsson som leder, ble sluppet i fallskjerm på Hardangervidda oktober 1942 for å ta imot gliderne og føre britene til Vemork, hvor de skulle sprenge vannstoffabrikken og kraftstasjonen. Freshman endte med katastrofe innenfor norskekysten. Gliderne styrtet; de som ikke omkom i ulykken, ble henrettet av tyskerne. En ny aksjon ble planlagt. Fem mann fra Kompani Linge, kodenavn Gunnerside, ble sluppet over Hardangervidda i februar 1943 og fikk kontakt med Poulssons gruppe; kodenavnet var nå endret til Swallow. I mer enn tre måneder hadde Grouse levd isolert på Hardangervidda, ofte under vanskelige værforhold. Men takket være tilgang på villrein og Poulssons gode lederegenskaper oppstod det ikke alvorlige problemer. 27. februar 1943 gjennomførte Gunnerside/Swallow et vellykket angrep på elektrolyseanlegget i vannstoffabrikken på Vemork, en aksjon som er blitt stående som det fremste eksempel på SOEs virksomhet. Poulsson reiste tilbake til Storbritannia og deltok i diverse SOE-kurs. Oktober 1944 var han igjen på Hardangervidda, denne gang som nestkommanderende for en gruppe med professor Leif Tronstad som sjef, kodenavn Sunshine. Oppgaven var å beskytte industri og kraftverk i Buskerud og Telemark mot ødeleggelse ved tysk tilbaketrekking. Poulsson overtok som sjef etter at Tronstad ble skutt av en norsk NS-mann. Med sin solide militære bakgrunn innehadde oberst Poulsson en rekke viktige stillinger i Forsvaret. Han var blant annet sjef for den dansk-norske FN-bataljon i Gaza 1960, for H.M. Kongens Garde 196165, nestkommanderende ved Brigaden i Nord-Norge 196768 og sjef for Infanteriregiment nr. 3 198082. Han ble utnevnt til oberst 1968. Poulsson skrev gjennom mange år i fagpressen om ledelse, disiplin, utdannelse i sin alminnelighet, skyteutdannelse og om vintertjeneste, der han hadde større erfaring enn de fleste innen Forsvaret. For sin innsats under krigen mottok Jens-Anton Poulsson en rekke æresbevisninger Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med eikegren, Distinguished Service Order, Croix de Guerre avec Palme og Medal of Freedom with Bronze Palm; han var også ridder av den franske Æreslegion. Etter endt tjeneste i Forsvaret 1982 hadde Poulsson god tid til å dyrke sin fremste hobby, jakt og fiske, på sin store fjelleiendom på Hardangervidda, innenfor Møsvatn. (https://nbl.snl.no/Jens-A_Poulsson) http://no.wikipedia.org/wiki/Tungtvannsaksjonen	Poulsson, Jens Anton (I119122)
9824	Jensen ved forlovelse	Snildal, Jørgen Johnsen (I22411)
9825	Jenssen, norsk slekt som stammer fra festebonde Thomas Jenssen (ca. 1670-1734) i Daler i Sønderjylland. Slekten kom til Norge med hans sønnesønns sønn Matz Jenssen (1760-1813), som 1790 grunnla handelshuset Jenssen & Co. i Trondheim, i lang tid Trøndelags største eiendomsbesitter. Slektens fire grener stammer fra hans sønner, børskommissær Jens Nicolay Jenssen (1792-1867), som bl.a. eide Verdalsgodset og var en av de største bedriftsherrer i Trøndelag, godseier Anthon Petersen Jenssen (1794-1862) på Vinje bruk i Mosvik, bankdirektør, børskommissær Hans Peter Jenssen (1797-1868) og cand.theol., brukseier Lauritz Dorenfeldt Jenssen (1801-59) på Ranheim. H. P. Jenssen, som overtok familiefirmaet, var far til grosserer Anton Mathias Jenssen (1818-95), hvis sønnesønn var fabrikkeier Anton Jenssen (1921-2004), som la ned familiens grosserervirksomhet og omdannet familiefirmaet til næringsmiddelbedriften Grilstad fabrikker A/S. Hans sønner Erling Jenssen (f. 1950) og Anton Jenssen jr. (f. 1953) er nå eiere av familiefirmaet. L. D. Jenssen var far til brukseier Lauritz Jenssen (1837-99) og gårdbruker Einar Jenssen (1851-1925). Førstnevnte var far til ingeniør Lauritz Jenssen Dorenfeldt (1863-1932), direktør, statsråd Hans Jørgen Darre-Jenssen (1864-1950) og direktør, statsråd Worm Hirsch Darre-Jenssen (1870-1945). L. J. Dorenfeldt var far til riksadvokat Lauritz Jenssen Dorenfeldt (1909-97). Einar Jenssen var far til overingeniør, professor Lauritz Dorenfeldt Jenssen (1882-1933), som igjen var far til sivilingeniør, professor ved NTH Osmund Jenssen (f. 1923). ( geni.com )	Jenssen, Osmund Dorenfeldt (I171638)
9826	Jeppesen-slekta: [https://www.nb.no/items/8a385850708925dcc220fc8e98294f11?page=0&sea...] Elsebeth og Anders Jeppesen kom til Træna i Nordland omkring 1825. Da hadde de vært gift siden1813 og bodd i Bergen. Det var først på 1800-tallet at Anders kom til Bergen i Hordaland fra Odense i Danmark. I 1808 nevnes han i Bergen som skipper, og i 1816 som kjøpmann. Anders bror, Hans, var alt i Bergen i 1804. Hans ble også gift i Bergen, senere arvet hans kone Træna. Anders dro til Træna for å bestyre eiendommen for sin bror, og i 1826 (da broren Hans og familien flyttet til Bergen) forpaktet han stedet. Med seg til Træna hadde Anders sin kone Elsebeth f. Ibsen, (hun var kusine til Henrik Ibsens bestefar). Dessuten var det tre gutter som var født i Bergen; Jacob f.1813, Jeppe f.1814 og Hans f.1818. De hadde også en fjerde sønn, Peter f. 1817 (som var igjen i Bergensområdet?). Jacob dro tilbake til Bergen hvor han ble gift med Christina Høier. De slo seg ned på Tansøy, Kinn i Sogn og Fjordane. Jeppe overtok gården Sørhaug på Husøy i Træna, og Hans ble boende på Sør-Sandøy i Træna. (geni.com)	Jeppesen, Anders (I177865)
9827	Jeppesen-slekta: [https://www.nb.no/items/8a385850708925dcc220fc8e98294f11?page=0&sea...] Født i Sandvigen, Bergen 20.10.1784 Datter av Jacob Ibsen og Karen Sandbye. Gift med Anders Jeppesen, som kom fra Odense i Danmark, (Skibhusene)omkring 1808. De fikk fire sønner, og flyttet til Træna i Nordland ca 1825, fordi Anders skulle bestyre fiskeværet for sin bror, Hans, som eide det, gjennom Aakvikgodset på Dønna.. (Broren Hans var gift med eier av Åkvikgodset, og hun, hans kone arvet Træna) Elsebe og Anders første sønn, Jacob, ble født utenfor ekteskap. Ekteskap ble siden innvilget ifølge Kongelig Bevilgning af 26te February 1813. Fra 1826 forpaktet Anders Jeppesen stedet. Drev som kjøpmann og skipper. Anders skal ha vært i fangenskap i 'Prisonen' i England, og hadde pådratt seg dårlig helse, og de døde begge i 1835 og er gravlagt i Træna på Husøy gamle kirkegård. To av sønnene giftet seg i Træna, den tredje flyttet til Bergen--> Tansøy ved Florø og fikk sin etterslekt der. I 1999 ble det i Træna arrangert et slektsstevne for etterkommere av Elsebe og Anders, og over 500 deltok. Registrert er det over 2000 i etterslekten, det er laget et slektshefte som er å få ved Træna museum. (geni.com)	Ibsen, Elsebe Jacobsdtr. Jeppesen f (I177866)
9828	Jeremias Hass. Født 1666-1735. Når han døde var han magister. Fra 1710 Visepastor i Frosta. Cand-Teol 1686 og kort etter Kapellan i Stod. Han giftet seg med Visepastorens datter. Han tok navnet etter sin stefar Jeremias Hass som var organist i Trondheim Domkirke. På den tiden var det vanlig skikk at den eldste sønnen ble oppkalt etter morens første mann. Jeremias mistet alt sitt arvegods i brannen 19 april 1681. Han var Sogneprest i Frosta. Døde av vattersott fastenlavenssøndag. Han skal ha vært en from og saktmodig mann. Giftet seg 11 november 1690 i Stod med: Margrethe Pedersdatter Borch. Født 30 juni 1663. Død 1746. En fornuftig og ferm kvinne. (geni.com)	Hass, Jeremias Erichsen (I71206)
9829	Jeremias var særs flink til å spille på fiolin. I Crookston spillte han for publikum som ble begeistret for hans felespill. Det ble holdt pengeinnsamling for at han skulle utvikle sitt talent. Våren 1894 reiste han til Tyskland hvor han prøvespilte for professor Hans Sitt ved «Det Kongelige Musikkonservatorium i Leipzig». Pengene hans varte bare i et år, men professoren likte studenten sin så godt at han sørget for at han fikk et tysk stipend for å fortsette studiet der. Våren 1898 fikk Jeremias brev fra godseieren på Husby-godset; Anders Christensen ( I82182). Han hadde lagt 50 kroner inni brevet og bad Jeremias komme heim til Tomma om sommeren for han ville høre mesteren spille. Samtidig kunne han besøke foreldrene, slekt og venner. Han fikk bo i fire uker hos onkelen Christian og søsken- barnet "Jakob i Dala" (min oldefar / I79081 ). 30 august 1899 returnerte han tilbake til Philadelphia, Penn. USA. Etter det ble han professor og musikklærer ved høyskolen i Grand Forks, ND. Han var så populær at i 1908 ble han innvitert av Gustav Mahler om å komme til New York for å være første konsertmester i symfoniorkesteret der. Han hadde stor lyst til å takke ja til innvitasjonen, men kona hans; ho Emma satte seg imot. Han var lei seg for det og skjebnen hans var at han frøys på seg lungetæring i Nord Dakota. Han fikk råd om å fare til varmere strøk; og reiste da sørover med kona til Phoenix, AZ. Han var der i et ½ år før han bukket under for sjukdommen i mai 1912. Han var medlem i losjen «The Knights of Pytheas» som hadde en stor gravlund der. De og «The Musicians Union» sørget for at han fikk ei verdig og vakker gravferd på Greenwood Memorial Park den 8 mai 1912. [opplysninger fra hefte nr.2 / Helgeland Historielag's småskrifter av "Sam Fossland" / Søren Arctander Fossland]	Schefstad, Jeremias Røst (I129762)
9830	Jernbanearbeider i Rogaland (Hæskestad) i 1900.	Stølan, Erik Olsen (I30217)
9831	Jernbanearbeider på Dovre i 1910. Møtte ikke til regimentsamling på Værnes 1912, og ble derfor etterlyst.	Kirksæther, Arne Eriksen (I31951)
9832	Jess Anker (født 1749 i Christiania, død mai 1798 i Bath i England) var en norsk grosserer. Jess var sønn av Christian Ancher og yngre bror av de mer kjente Bernt Anker og Peder Anker. Han var gift med sin kusine Karen Elieson. I likhet med sine brødre tjente han penger på trelasthandelen men var ikke like suksessrik som dem. Mens brødrene la ned mye tid i forretningene foretrakk Jess å bruke tid på jakt og utenlandsreiser. I en periode drev han og Moss Jernverk og gjennom hustruen fikk han Uranienborg-løkken. Anker spilte fiolin og ble ansett som en god amatørskuespiller. Et ustabilt temperament gjorde han imidlertid upopulær i selskapslivet. Etter at kona Karen døde i 1796, bare 37 år gammel begynte han og å miste det han hadde av grep om forretningene. Anker dro til Bath i England der han satte seg i betydelig spillegjeld. Broren Bernt beklagde seg i et brev til han over at han hadde «spilt bort det Ankerske navn og formue». En måned senere, i mai 1798 skjøt han seg i leiligheten sin i Bath. Etter hans død betalte broren Bernt ned hans spillegjeld på 288.000 riksdaler. En bygård Jess Anker hadde eid i Tollbugaten 10 ble senere av broren Bernt donert til det norske militære institutt og ble fra 1820 Den kongelige norske krigsskolen. (Wikipedia)	Anker, Jess (I3128)
9833	Jess Koren tok realartium ved Kristiansands Katedralskole 1914 og diplomeksamen på bygningslinjen ved Norges Tekniske Høyskole 1921.1 sin studietid ved den Tekniske Høyskole avtjente han sin verneplikt, ble herunder tatt som vernepliktig underoffiser og gjorde lengere tjeneste som sådan under verdenskrigen, tilsammen halvtannet år. Som ingeniør har han praktisert hjemme og i USA (fra 1923-1928) på forskjellige steder inntil han i 1932 ble knyttet til den kommunale bygningsadministrasjon i Kristiansand, og er siden 1950 bygningssjef i Kristiansand S. kommune. Koren har studert stadionanlegg i Danmark, Sverige og her hjemme og har utarbeidet planene for stadionanlegget på teglverkstomten i Kristiansand. ( familierøtter.no/335.html )	Koren, Jess (I165085)
9834	Jesse married Clara Serum in California 13 May 1919. They had no children and Clara died in 1922. Jesse married a second time to Cora Mae Stamm 27 Nov 1925 in Sioux Falls, SD. Cora died in 1931 in MN. Jesse married a third time Elizabeth Vogles 15 Sep 1936 in Long Beach, CA. (Elizabeth's first name may have been Maude.) A death notice appeared in the Independent Press-Telegram 18 May 1975: Graveside services Monday 11 a.m. Sunnyside Memorial Gardens (Use San Antonio Drive entrance) Sunnyside Mortuary directors.	Duden, Jesse Elery (I193711)
9835	Jetergutt hos John Olsen Sporild i 1875. 10/4-1896 er faren oppgitt til Johan Pedersen Hafsmo ??	Hafsmo, Peder Johansen (I1955)
9836	Jillfarris a aol.com	Kilde (S960)
9837	Jimmie was killed in the Korean Conflict. He served in the US Army.	Alkire, Jimmie H (I136977)
9838	Jo Daling som han vart kalla i dagleg tale, var ein av dei fremste bjørneskyttarane som har levd i bygdene her i seinare tider.	Bjørnstad, Jon Olsen (I166210)
9839	JoAnn Mae Larsen Age 84, of Cameron, WI, died Tuesday, August 1, 2023 in Rice Lake, WI. She was born on March 2, 1939 to Joseph and Mae (Thomas) Opsahl. JoAnn graduated from Cameron High School in 1958 and then attended beauty school to become a hairdresser. She was married to Robert Larsen on September 12, 1959 in Cameron. JoAnn was a hairdresser for many years. They enjoyed camping, snowmobiling, loved traveling, going on cruises and going to the casinos. She is survived by 2 children, Mark Larsen and Debbie Larsen; a brother, Robert (JoAnn) Opsahl; many nieces and nephews. She was preceded in death by a son, John; her parents; a brother, Ron (Maryann) Opsahl. A private graveside service will be held at the Pine Grove Cemetery in Cameron, WI. Appleyard's Home for Funerals in Rice Lake is assisting the family with the arrangements.	Larsen, JoAnn Mae Opsahl (I197203)
9840	JoAnn R Hughes, age 90, of New Prague, died unexpectedly at her home on Saturday, August 31, 2024. JoAnn was born in Minneapolis on June 23, 1934, to Roy and Inez (Lindberg) Bartosh. JoAnn graduated from Roosevelt High School in Minneapolis, where she met the young man, who would become her husband. She married Ronald J Hughes on October 27, 1954, and they raised their family of four daughters in the Bloomington/Minneapolis area for most of their lives, moving to New Prague in 2000. JoAnn was the epitome of a successful, amazing homemaker, always prioritizing her family as the center of her life! To her grandchildren and great-grandchildren, she was "JoJo"! She was gentle, sweet and kind, loved everybody, and was the most loving mother and mother-in-law. She was a voracious reader, devouring mysteries, often a book a day! She enjoyed all types of puzzles, whether crossword or jigsaw puzzles. For the past 20 years, every Tuesday was designated as "Game Day" and JoAnn looked forward to it with relish, keeping a journal, noting who won, who was present as a guest, and any anecdotes that might have happened during a given game. In recent years, Dolly, her favorite kitty companion kept her company. Estate and garage sales were a favorite activity, up to the very last day of her life when she had gone out with her daughter that day. It is said that the eyes are the window to the soul. JoAnn's eyes certainly reflected her nature in hers! Her gentle presence will be sorely missed by all who knew her. JoAnn is survived by her daughters, RoxAnne "Roxie" (Dave) Currier of Minneapolis, Cynthia "Cindy" (Tim) Giles of Northfield, Sandra "Sandy" (Don) Martindale of Eau Claire, WI; son-in-law, Mark Andren of Dennison; 10 grandchildren; 26 great-grandchildren; 1 great-great-grandchild on the way; brother, jack Bartosh of Brainerd. She is preceded in death by her husband, Ron, on July 7, 2013; daughter, Pamela Andren. Interment Fort Snelling National Cemetery Funeral arrangements have been entrusted to Bruzek Funeral Home 952-758-4949 bruzekfuneralhome.com Gravesite Details INTERMENT: September 6, 2024	Hughes, Joann Ruby Bartosh (I207075)
9841	JoAnne Whitworth Pederson, 66, of Challis, Idaho, passed away Thursday, April 12, 2012, at the Discovery Care Centre in Salmon, Idaho. Memorial services will be held at 1 p.m. Monday, April 16, at the Challis Middle School Gymnasium in Challis, with Fr. Paul Wander officiating. Inurnment will be held at Mackay Cemetery in Mackay, Idaho. Arrangements are under the care of Jones & Casey Funeral of Challis. ~ JoAnne Whitworth Pederson, 66, of Challis, Idaho, passed away Thursday, April 12, 2012 at the Discovery Care Centre in Salmon, Idaho. Ella JoAnne was born October 6, 1945 in Pocatello, Idaho the youngest of five children born to George Daniel and Betty Jean (Donahue) Whitworth. She spent her early childhood in Mackay and her summers at Copper Basin. When JoAnne was five years of age her father joined the Army, so the family moved to the Pahsimeroi Valley where she attended school to the eighth grade in the one-room schoolhouse in May, Idaho. She went to Challis High School, graduating with the Class of 1963. She attended Boise State University for a year. She met Chuck Pederson and they were married May 27, 1967 at St. Louise Catholic Church in Challis, Idaho. To this union three children were born: Shanna, Graydon and Judd. The family made their home in eastern Washington for a few years and then moved to Marysville, Washington where JoAnne raised her children. In 1980 they returned to the Pahsimeroi Valley. The couple was divorced in 1983. In 1984, she married Ron Mackay. She worked at the Patterson School as a cook and took the opportunity to touch many children's lives for the better. She worked at the dry cleaner's, McPherson's Clothing and the Village Square in Challis, Idaho. Ron and JoAnne lived in Logan, Utah, where Ron finished his schooling and they moved to Mooreland, Idaho, where she worked for Payless Drug as a supervisor in the fabric department. She dearly loved this job and used her skills as a seamstress to make countless prom dresses and wedding gowns for many young ladies in the area. Ron and JoAnne divorced in 1996. After her retirement in 1996, she returned to Challis. She lived across the street from her parents and enjoyed being close to them in their elderly years as she was also dealing with her own limitations due to Multiple Sclerosis. She was able to stay in her own home until 2007, when she required more help. She made friends wherever she was and treasured those relationships. She so appreciated the care she received from the staff at Challis, Pocatello and finally Salmon, until her passing. JoAnne was a very devoted mother, aunt and grandmother to all her family and instilled into her family the importance of taking care of each other and being there for family. She believed in unconditional love for her family and her many friends. She had the ability to see the joy and happiness in everyone. She is survived by daughter Shanna Pederson of Challis; sons Graydon (Stella) Pederson of Richland, Washington and Judd Pederson of Salmon; grandchildren Bryant (Kailie) Sullivan of San Diego, California, Angus Campbell of Boise, Idaho, Marigwen Campbell and Joanna Campbell of Challis, Jacob Edens and Hazel Edens of Richland; great-grandson Jack Sullivan of San Diego; and sisters Kathleen Latimer of Ellis, Idaho and Jeannie (Roy) Ellis of Ellis. She was preceded in death by her parents; ex-husband Charles Pederson; brothers Timothy Whitworth and George Whitworth; many aunts, uncles, and brother-in-law McGee Latimer. Memorial services were held Monday, April 16, 2012, at the Challis Middle School Gymnasium in Challis, Idaho. Inurnment was in Mackay, Idaho. Memorials are suggested to the Resident Council Fund at Discovery Care Centre at 600 Shanafelt St., Salmon, Idaho 83467. Arrangements under the direction of the Jones & Casey Funeral Home of Challis, Idaho. Challis Messenger Apr 19 2012	Whitworth, Ella JoAnne (I174760)
9842	Joachim Gotsche Giæver (Giaver) (født 15. august 1856 i Jøvik i tidligere Ullsfjord kommune (nå Tromsø), død 29. mai 1925 i Chicago, USA) var en bygningsingeniør som ble ekspert på broer og skyskrapere. Han var sønn av Jens Holmboe Giæver og Hanna Birgithe Holmboe av slekten Holmboe og ble uteksaminert fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1881. Han var den nest yngste i en søskenflokk på 13 barn der sju av søskene allerde var døde.[2][3] Året etter emigrerte han til USA og fikk jobb som teknisk tegner i Pacific Railroad Company at St. Paul Minn, et jernbaneselskap i Minnesota. Han giftet seg i 1883 med Caroline Lovise Schmedling (1864-1933) fra Trondheim. Samme året dro han til Pittsburgh, Pennsylvania for å arbeide i brobyggeselskapet Schiffler Bridge & Iron Co.. Han sto bak flere broer som gikk over elvene Allegheny og Monongahela. I 1886 designet han rammeverket som Frihetsgudinnen i New York er festet i, basert på Gustav Eiffels tegninger. Giæver var i 1891 teknisk nestleder ved World's Columbian Exposition i Chicago. Fra 1898 til 1915 var han sjefsingeniør for D. H. Burnham & Company i Chicago.[5][6] Han gikk i 1916 inn sammen med Frederick P. Dinkelberg i firmaet Giaver and Dinkelberg, de tegnet blant annet den vakre bygningen 35 East Wacker Drive, «Jewelers building», som den gang var Amerikas største bygning som ikke sto i New York City.[7] Det ble hans siste byggverk. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Joachim_Gotsche_Gi%C3%A6ver ) https://www.nrk.no/kultur/xl/joachim-giaever-konstruerte-fridomsgudinna_-flatiron-og-fleire-av-verdas-forste-skyskraparar-1.16221483 https://nbl.snl.no/Joachim_Gi%C3%A6ver https://no.wikipedia.org/wiki/Frihetsgudinnen	Giæver, Joachim Gotsche (I188599)
9843	Joan B. Otness December 24, 1923 October 2, 2010 Joan B. Otness, 86 a longtime Prosser WA resident, entered into rest on October 2, 2010.She was born on Dec. 24, 1923 to Ralph and Isabel (Howell) Billings in Rosilina, WA. Joan enjoyed all of God's creations form the smallest of seashells to the majesty of the mountains. Gardening, a walk on the beach and camping in the mountains were her passions and comforts. During her lifetime Joan was involved in many community activities including Prosser Woman's Club, Prosser Hospital Guild and Prosser Gardeners. She was a member of Washington State Federation of Garden Clubs; a charter member of the Central District Garden Clubs; served on the National Council of State Garden Clubs; and a member of the Red Hat Society. She was also a master flower show judge and participated in many events. Joan was an avid gardener in her day. She had an artistic flair for creating unique flower arrangements and wreaths and enjoyed sharing them and giving them to her friends and family. Joan and Bernard M. Otness were married in Missoula Mont. on July 1, 1947. The couple made their home in Prosser in 1948 where they raised their family and Joan busied herself in the community. In 2010, she was honored as Prosser's Outstanding Lady of the Year. Through the years, Joan made many dear friends whom she treasured dearly and who brought her so much joy. Those that loved her endured and truly enjoyed her dry sense of humor. Joan is survived by her two children, Vicki Wendt of Puyallup and Ted Otness of Seattle and his two children, Daniel Otness and his wife, Lisa of Shoreline and Leah Otness of West Seattle; her sister, Pat Lautenslager and her family of Kennewick and her cousin, Lou Ann Holt and her husband, Bret of Lolo, Montana, and their son, Michael Zander and family of Soda Springs, Idaho. For those who wish to write a shot note sharing a happy life experience with Joan may email them to Prosserchapel@embarqmail.com. They will be deeply appreciated and cherished by her family and friends. The notes will be shared at her Party on Dec. 24th. It was Joan's wish that no tears are to be shed at this joyous occasion because peace and happiness were her wishes for all. Joan and Bernie will be interred together in Prosser Cemetery Columbarium. In lieu of flowers, please make donations to the Prosser Memorial Hospital Foundation or the Yakima Area Arboretum where her family will be donating a tree in her memory. The arboretum was her favorite project during her garden club years. Prosser Funeral Home and Crematory is handling the arrangements. October 6, 2010 Prosser Record Bulletin and Tri-City Herald	Otness, Carol Joan Billings (I201044)
9844	Joan Marie Oftebro Bakken Aug. 27, 1938 Dec. 29, 2019 Well done, good and faithful servant! Matthew 25:21 (NIV) On Dec. 29, 2019, God's faithful servant, Joan Marie Oftebro Bakken, was called home to bask in the glow of heaven's delight. Joan was born in Williston, North Dakota, on Aug. 27, 1938. She and her parents, Ken and Millie, moved to Northern Californias fruitful Salinas Valley in the early 1950s. There, she, along with her parents, newly born brother, Ron, and her grandparents, developed a strong bond for family. Around this time, Salinas was forging a path of religious renewal, and it was there that the family helped establish Lutheran Church of the Good Shepherd. The faith-walk that the family shared was only surpassed by God's undying love for the family. Joan graduated from Salinas High School in 1956 and attended Hartnell College before heading off to Pacific Lutheran College (now Pacific Lutheran University) in Tacoma, Washington. There she developed a skill for teaching. She graduated with her teaching degree in 1960. She met and married Army Bronze Star recipient Orley Bakken on Feb. 11, 1962. They settled in Concord, then, Milpitas, California, where they created their own family. Son Stephen was born in 1963; daughter Cheryl in 1965, and son David in 1967. The faithful servant mentality that shaped Joans life led the young family to become members of Gloria Dei Lutheran Church in San Jose, California. There, Joan and Orley became near-instant leaders of the church. Over the years, between the two of them, there may have been only a handful of years where one of them wasnt the church president or council leader. Joan's leadership led to many significant events in Gloria Dei's history, including the development of a new sanctuary, a more approachable leadership structure, Sunday School teaching curricula, Small Groups, and restoration of the church's fellowship hall, Luther Hall. Until she fell ill in January 2017, Joan was instrumental in establishing a bond with pastors and parishioners alike. Over the years, Joan and Orley had many great friendships, mainly developed through Gloria Dei's membership. In the early years, the bond between the Lohres and Bakkens was shaped with the power of God. In the mid-80s, they, along with three other couples -- Rinersons, Rositanos, and Kirkpatricks -- made their own wine from grapes from the Rositanos vineyard. While Joan taught in the early 1960s, it wasnt until her opportunity came to hone her teaching skills in 1977 at Valley Christian Schools in Dublin, California. She taught at Valley Christian until her retirement in the early 2000s. There she continued her path based on faith and servanthood. After her retirement, she stayed true to God's plan became a good shepherd of glory to her husband, Orley, when he became ill in the early 2000s. She continued to share her gift of education through church small groups and leadership in the church council. Her strength in Gods unquenching fire of truth and love maintained her through the years of matriarchal stature in the family once her parents both passed. Joan had a way of bringing family together. Her home in San Jose was the center point of all things holiday and birthday-related events. Joan passed peacefully on Dec. 29, 2019, with her son Stephen at her side, after a three-year battle with stroke and dementia-related trauma. Joan is survived by her son Stephen, his wife, Kari (Lohre), and their children, Kirk, Kenny Jens, and Kristian Bakken. She is also survived by her daughter Cheryl (Rositano), and her son Christopher and his wife, Maddi (Boyer), and their daughter Megan. She is also survived by her youngest son, David, his wife, Rosemarie (Estioko), their daughter Kristina, and their son Rikky and his wife, Bailey (McNab). Lastly, she is survived by her brother, Ronald, his wife, Dale (Mapp), and their three children and families, along with innumerable cousins. Joan, you are now in the glorious presence of God, our Father, and Lord and Savior, Jesus Christ. Well done, good and faithful servant! Services will be held at Gloria Dei Lutheran Church, 121 S. White Road, San Jose, on Saturday, Jan. 11, at 12:15 p.m. In lieu of gifts, donations in her honor may be made to Gloria Dei Lutheran Church, with a designation to the Forward in Faith Campaign, which funds the Luther Hall renovation. The Independent Newspaper Pleasanton, Livermore, Dublin and Sunol January 9, 2020	Bakken, Joan Marie Oftebro (I183561)
9845	Jobbet 30 år i politiet, under en avdeling kalt "spritpolitiet", og patruljerte Midt-Norge med politiskøyte. K. T.	Rottem, Bernhard Arne Kaspersen (I3216)
9846	Jobbet bl.a. på MS Tarta Se: http://www.skiensantikvariat.no/m-s-tatra-wilhelmsen-14025	Johannessen, Tone (Petra Tolefine) Gjengstø f (I125643)
9847	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Lindgård, Johanne Marie Olsdtr. (I11883)
9848	Jochum Johnsen hadde gården til sin død og på skifte etter ham i 1855 ble det utstedt skjøte på denne eiendom til hans sønn Christian Jochumsen for 300 spd. og kår. (E.Ø.)	Selnes, Jochum Frideric Johnsen (I17917)
9849	Jochum Staley Billington døde iflg. dansk kirkebok for St. Thomas av kopper 1776 på St. Thomas, Dansk Vest-Indien (skipper).Han ble trolovet i Kristiansand 5 Jan 1773 med Anna Laurette Olsdatter Berg, døpt 2 Apr 1749 i Kristiansand.De fikk tvillingene Jochum Staly Billington og Johan Christian Billington i Kristiansand 28 Nov 1773 iflg. Kristiansand kirkebok.Jochum er stamfar til slekt i Kristiansand og Johan i Fredrikstad.Jochums (farens) foreldre er Johannes Billington gift 25 Mai 1745 på St. Thomas med Maria Stolley.	Billington, Jochum Staley (I125780)
9850	Joen Olsen Aure - fikk tillatelse til å rydde en plass under prestgården på Aure, senere navn Skogan (selveierb.1912).	Aure, Joen Olsen (I184287)

Notater

Linket til

9801

Jens Holmboe (født 1821 i Tromsø, død 1891) var en norsk embetsmann, statsråd og stortingsrepresentant.
Holmboe tok juridisk embetseksamen i 1845. Han var fogd og sorenskriver i Hammerfest fra 1856. Da Finmarkens amt blei delt i to (Finmarkens amt og Tromsø amt) i 1866, blei han amtmann i den nordlige delen, et embete han hadde fram til 1874.
Han blei valgt til stortingsrepresentant for Finnmarken i 1859, 1862 og 1868. I 1874 til 1884 var han statsråd med varierende poster (Justisdepartementet, Finansdepartementet, Kirke- og undervisningsdepartementet, Marinedepartementet), og han var også i perioder medlem av statsrådsavdelinga i Stockholm. Ved riksrettsaken i 1884 blei han fradømt statsrådsembetet. I 1886 blei han igjen innvalgt på Stortinget fra Finmarken. Han representerte da Høyre.
Han var seinere byfogd i Arendal og sorenskriver i Moss. I 1889 blei han på ny innvalgt på Stortinget, denne gangen fra Smaalenenes amt.
Jens Holmboe var sønnesønn av Jens Holmboe (1752 - 1804), som organiserte nyryddinga av Målselv og Bardu. Han var videre farfar til botanikeren Jens Holmboe (1880 - 1943).

(Wikipedia)

Holmboe, Jens (I127848)

9802

Jens Ingvald Bjørneboe (født 9. oktober 1920 i Kristiansand, død 9. mai 1976 på Veierland i Nøtterøy kommune) var en norsk forfatter med stor produksjon og sterkt samfunnsengasjement. Han utfoldet seg i ulike genrer: romaner, skuespill, lyrikk, essays og artikler. Mange av hans verk er oversatt til andre språk, blant annet engelsk og tysk, og har fått en større leserkrets utenfor Norge. I diktning og sakprosa gikk han blant annet til angrep på skolevesen, rettsvesen og fengselsvesen. Bjørneboe levde et turbulent liv, der alkoholmisbruk og depresjoner satte sine spor. Bjørneboe tok sitt eget liv i mai 1976.[1]

Bjørneboe var en profilert antroposof i Norge på 1940- og 1950-tallet, og flere av bøkene hans er mer eller mindre preget av antroposofisk tankegang. Romanen Jonas (1955) kan langt på vei leses som en anbefaling av en 'annerledes' skole, og denne har mye til felles med steinerskolen. Dette skoleslaget blir imidlertid ikke nevnt med navn. Romanen har et videre sikte og tar opp flere viktige emner, som fenomenet nazisme, som Bjørneboe mente kunne gi seg uttrykk hvor som helst, for eksempel i Norge på 1950-tallet. Bjørneboes siste bok var den allegoriske sjøromanen Haiene.

Bjørneboe var utpreget riksmålsmann, og hadde ingenting til overs for samnorsken; i flere av sine romaner og andre tekster latterliggjorde han denne. I 1967 ble han dømt for å ha utgitt den angivelig usedelige romanen Uten en tråd, som senere ble frigitt. Han var fetter av André Bjerke.

Jens Bjørneboe ble opprinnelig oppfattet som en konservativ kulturpersonlighet, men nærmet seg etterhvert anarkismen.

Les mer: https://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Bj%C3%B8rneboe

Bjørneboe, Jens Ingvald (I150626)

9803

Jens Jakobsen Meland hadde gården til 1865, da han solgte den til sine to brødre Jakob Jakobsen og Ole Jakobsen. Han kjøpte en av gårdene på øvre Ingdal og flyttet dit.

(E.Ø.)

Meland, Jens Jakobsen (I60558)

9804

Jens Jakobsen hadde gården til sin død, og enken Anne Marie drev den til 1928, da hun solgte den til sin sønn Kristoffer Jenssen for kr. 3.000 og kår.

(E.Ø.)

Hamn, Jens Jakobsen (I18425)

9805

Jens Jakobsen hadde gården til sin død, og i 1934 har hans sønn Olaf Jenssen Øyangen overtatt den.

Bergsaunet, Jens Jakobsen Øyangen f (I12838)

9806

Jens Jenssen Åsmul den eldre hadde gården til 1839, da han solgte det halve av den til sin sønn Jens Jenssen for 83 ½ spd. Den andre halvdel solgte han samme år til sin sønn Ole Jenssen for 83 ½ spd. Gården ble da delt mellom dem. Jens Jenssen d.y. overtok dette bruksnummer.

Selbekk, Jens Jensen (I12803)

9807

Jens Johnsen hadde gården til sin død 18.07.1918. Den ble da overtatt av hans eldste sønn John Jenssen.

Singstad, Jens Johnsen (I13152)

9808

Jens Karlsson var Ridder

Bonde på Billsta i Hackås och ägde även halva Västerhus på Frösön. Blev genom sitt gifte ägare av Öd, Marieby, där han bodde. Benämnd välboren man 1469, då han med sin bror Örjan Karlsson beseglade en köpehandling angående Våle i Hackås, var även väpnare och sannolikt även riddare. Hans son biskop Karl Jenssen benämns vara en Riddermans Mand, d.v.s. son av en riddare. (Källa: Skanke ätten, Roger de Robelin)

Verkade som ställföreträdande syssloman i Jämtland i juni 1449, vilket ej varit känt i tidigare forskning. Tydligen var brodern Erik Karlsson förhindrad från att komma till detta års lagting. (Källa: Supplement till JHD 1999, Olof Holm)

Robelins påståenden att Jens Karlsson skulle ha varit bosatt på Öd, Marieby, varit gift med en Catharina Wibjörnsdotter 'till Öd', och haft en son Vibjörn Jensson i Öd är grundlösa. Vidare är N. Ahnlunds spekulation om att brödernas moder var dotter till Torsten Skeldulvsson, nämnd 1381-1423, orimligt av kronologiska skäl. (Källa: Supplement till JHD 1999, sid 128, Olof Holm)

För att det skulle finnas någon form av rättssäkerhet i landet, uppkom redan på ett tidigt stadium ett ämbete, som skulle sätta upp och hålla reda på vissa rättsregler eller lagar. Detta ämbete kom att beklädas av lagmannen, som av ålder, allt sedan heden tid, var den främste ämbetsmannen i landet. Innan lagarna blev nedtecknade, vilket skedde först i början av 1300-talet, måste han kunna lagarna utantill. Lagmannen valdes ursprungligen av bönderna för att leda det stora tinget på Frösön. Där behandlades inte bara rättsfrågor utan även allmänna ärenden, och det var där man en gång, omkring år 1050, beslöt att Jämtland skulle kristnas. Lagmannen hade länge ingen egen domsrätt, han skulle endast försvara och föreläsa lagen och besvara frågor i rättssaker. Längre fram tillsattes lagmannen av kungen och hans uppgift begränsades till att leda lagtinget, som nu endast behandlade rättstvister. (Källa: Hammerdals och Gåxsjös historia, Gunnar Englund)

Väpnaren var en högättad yngling som under medeltiden gjorde vapentjänst för att uppnå riddarvärdighet. I Norden räknades väpnare (eller svenner) till samma sociala klass som riddarna. (Källa: Bra Böcker)

Vid Hackås vapenting 1448-06-25 beseglas en dom av Örjan, Peder och Jens Karlsöner, (deras måg) Ingemund Olavsson och lagmannen Peder Olavsson. (Supplement till JHD 1999, Olof Holm) -------------------- Lagrättsman och Väpnare.

Notater: -

Kilder: Roger de Robelin - Skanke ætten side 111

Schancke, Jens Karlsson (I141222)

9809

Jens Kielland, Jens Zetlitz Monrad Kielland, født 29. juli 1866, fødested Stavanger, Rogaland, død 8. august 1926, dødssted Oslo. Arkitekt. Foreldre: Prost og sogneprest Jacob Kielland (1841 - 1915) og Diderikke ("Dikka") Jørgine Monrad (1842 - 1918). Gift 21.4.1896 med Anna Magdalene Cathrine Christie (17.12.1869 - 1948), datter av assessor Hans Langsted Christie (1826 - 1907) og Louise Jochumine Nathalia Lous (1832 - 1912). Far til Jacob Christie Kielland (1897 - 1972) og Else Christie Kielland (1903 - 93); brorsønn av Kitty Kielland (1843 - 1914) og Alexander Lange Kielland (1849 - 1906); fetter av Jens Zetlitz Kielland (1873 - 1926; se NBL1,bd. 7) og Thor Bendz Kielland (1894 - 1963).

Jens Zetlitz Monrad Kielland var den første professor i bygningskunst ved Norges tekniske høgskole (NTH). Han var blant de første arkitektene som skapte sin arkitektur, samt inventar, møbler og interiører, på grunnlag av omfattende kunnskap om eldre norsk byggekunst og kunsthåndverk. Han hadde en stor og variert produksjon som arkitekt, særlig i Bergen og Ålesund.

Kielland kom fra en av Stavangers eldste handelsslekter og en av landets mest kjente kunstnerfamilier. Etter examen artium i Bergen 1884 gikk han to år i murerlære og var assistent på arkitektkontor samtidig som han fulgte undervisningen på Den kgl. Tegneskole i Kristiania. Deretter studerte han 188790 ved Technische Hochschule Charlottenburg i Berlin og var i fire år ved forskjellige arkitektkontorer i Bayern og ved Hans Griesebachs arkitektkontor i Berlin.

Fra 1895 hadde Kielland eget arkitektkontor i Bergen, og etter bybrannen i Ålesund 1904 åpnet han filialkontor der. 1912 ble han utnevnt til professor ved NTH, men allerede etter seks år tok han avskjed fra stillingen og flyttet til Kristiania, der han igjen åpnet privatpraksis.

Kiellands innsats som både skapende arkitekt og formidler av kunnskap om norsk byggeskikk og kunsthåndverk ble av stor betydning. I Bergen la han grunnlaget for den stedstilpassede villaarkitekturen som " uten å kopiere " viderefører lokale byggetradisjoner. En rekke av hans monumentalbygg setter fortsatt sitt preg på Bergen, f.eks. Jernbanestasjonen og den søndre del av Bryggen, der han søkte å gjenskape noe av hansatidens middelalderkarakter i de moderne forretningsgårdene som skulle erstatte den gamle trebebyggelsen. Videre kan nevnes statsminister Chr. Michelsens villa Gamlehaugen på Fjøsanger, i dag nasjonaleiendom og kongebolig, og hovedbygningen på Frønningen i Sogn for godseier Rumohr. Hans interesse for historie førte til bygningshistoriske undersøkelser og restaureringer av flere middelalderbygninger, bl.a. Urnes stavkirke i sogn. I Bergen tok han initiativ til fotografering og oppmåling av eldre bergensarkitektur.

Kiellands frodige fantasi fikk fritt spillerom gjennom utstillinger han planla og var utførende arkitekt for, f.eks. Landsutstillingen i Bergen 1898 og den norske fiskeriavdelingen på verdensutstillingen i Paris 1900, som ble belønnet med gullmedalje og ordenen Le Mérite agricole.

Kielland arbeidet utrettelig. Han var medstifter av Bergens Arkitektforening 1908, var dens første formann og en av initiativtakerne for å opprette et landsforbund for arkitekter. Han var medlem av styrer og råd vedrørende husflid og kunstindustri, og satt i styret for Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Han holdt foredrag og skrev artikler og bøker om norsk byggeskikk og kunsthåndverk, og han arbeidet for å skaffe bedre arbeiderboliger.

Så vel forretningsgårdene på Bryggen som den nye villastilen fikk avgjørende betydning for utviklingen av norsk arkitektur. Kielland nøt også stor anerkjennelse som møbelarkitekt og hadde som interiørarkitekt et særlig talent for å skape varierte og trivelige rom med ukonvensjonell møblering.

(www.snl.no)

Kielland, Jens Zetlitz Monrad (I97473)

9810

Jens Knutsen hadde gården til 1862, da han hadde utstedt skjøte på den til sin brorsønn Jens Jakobsen. Han flyttet da til Hamna.

(E.Ø.)

Singstad, Jens Knutsen (I18423)

9811

Jens Olsen Meland hadde gården til 1896, da han skjøtet den til sin svigersønn Peter Olausen for kr. 1.000 og kår.

(E.Ø.)

Meland, Jens Olsen (I60178)

9812

Jens Olsen hadde gården til 1923, da han solgte den til sin sønn Ole Jenssen for kr. 5.000 og kår.

Singstad, Jens Olsen (I13199)

9813

Jens Peter Book-Jenssen, ofte kalt Book'n, (født 14. november 1910 i Bærum, død 28. mars 1999 i Bærum)[1] var en norsk sanger, tekstforfatter, revy- og revydirektør. Han var svært populær i radio, på plate og scene, særlig på 1930-, 1940- og 1950-tallet. I Norge ble han ofte sammenlignet med Bing Crosby og Ernst Rolf. Han betød mye for norsk revykunst i etterkrigstiden.
Jens Book-Jenssen var særlig kjent for sine melodiøse populærsanger. Med sin karakteristiske muntre, innsmigrende syngestil utgav han en lang rekke plater og opptrådte som gentlemannsaktig crooner i kabareter og revyer. Han dro på turneer over hele Norge, og gjestet også Sverige og USA. I periodene 1947 - 50 og 1954 - 59 var han dessuten direktør for revyteateret Chat Noir i Oslo. Blant Jens Book-Jenssens mange slagere kan nevnes «En liten gylden ring» (1936), «Jeg blir så glad når solen skinner» (1939), «Når kastanjene blomstrer i Bygdø allé» 1950 og 1956), «Nordlandsnetter» (1952), «Pike fortell meg et eventyr» (1953), «Det blir atter sol og sommer» (1954), «Norge i rødt, hvitt og blått» (1963) og «Det er lov å være bli'» (1985).

(Wikipedia)

Book-Jenssen, Jens Peter (I132171)

9814

Jens Rolfsen (født 1765 i Kristiansand, død 1819). Han var først skipsbygger i Kristiansand, senere skipper, grosserer, sykehusforstander og forlikskommisær i Bergen og medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814. Der representerte han «Bergen Byes Deputerede». Han tilhørte selvstendighetspartiet. Gjennom svigerfaren, biskop Johan Nordahl Brun, kom han inn i samme akademiske krets som Wilhelm Frimann Koren Christie, Peter Motzfeldt, Jonas Rein og Lyder Sagen. På Eidsvold satt han i finanskomiteen og var også medlem av deputasjonen til den nyvalgte kongen 17. mai. Blant hans etterkommere finner vi både lesebokforfatteren Nordahl Rolfsen og forfatteren Nordahl Grieg.

(Wikipedia)

Rolfsen, Jens (I101009)

9815

Jens Schow Fabricius, født 1758, død 1841, født i Larvik, norsk sjøoffiser. Kommandant på Fredriksvern festning 1801 - 14, til 1810 også verftsjef. I 1814 kontreadmiral og sjef for Sjøkrigskommissariatet. Medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll, hvor han en kort tid fungerte som president. Etter foreningen med Sverige sjef for Sjøkrigskollegiet. 1816 - 36 sjef for Marinekommandoen under statsråd Fastings opphold i Stockholm. Viseadmiral 1821. I 1824 valgt til stortingsmann for Bratsberg amt.

(www.snl.no)

-----------

Fabricius var født i Larvik 3die mars 1758, blev officer 1779, kommandør 1801 og tok som saadan bolig i Fredriksvern, hvor flaaten dengang hadde sit verft og sin hovedstation. I 1814 blev han kontreadmiral og en av kong Kristian Fredriks 18 nybakte kammerherrer. I 1821 viceadmiral og øverstkommanderende over flaaten. I 1836 tok han avsked, 78 gammel. Han hadde da i flere aar bodd paa Osebakken i Gjerpen i den efter ham opkaldte «admiralsgaarden», som nu er indlemmet i Porsgrund. Som repræsentant for «sødefensionen» valgtes han sammen med sekondløitnant Thomas Konow til medlem av riksforsamlingen. Fabricius var 56 aar og Konow 18, den ene flaatens ældste, den anden dens yngste officer. Et meget besynderlig valg! I riksforsamlingens tredje uke fungerte Fabricius som præsident; men i den uke holdtes der næsten ikke møter. Det lille, han talte under forhandlingerne, var nogen ord mot adel og arvelige forrettigheter. Han gjorde sig meget litet gjældende i riksforsamlingen, i en henseende undtaget, hvorav han har stor ære. Han var en venlig og god mand, og skjønt en krigsmagtens repræsentant, søkte han efter evne at lægge en dæmper paa den bitre partikamp og det uhyggelige forhold, som der paa visse hold ikke var saa ganske litet av mellem repræsentanterne. Det bør særlig mindes til hans evindelige hæder, at det var efter hans forslag, Eidsvoldsmændene i sit sidste møte den 20de mai «dannet broderkjæde» og ropte, mens taarerne fløt av manges øine: «Enige og tro, til Dovre falder!»

I 1824 var Fabricius stortingsmand for Bratsberg. Han døde i «Admiralsgaarden» 7de april 1841, 83 aar gammel. Da det alt længe kun hadde været et tidsspørsmaal, naar Osebakken lagdes til Porsgrund og skiltes fra Gjerpen, blev han begravet paa østre Porsgrunds kirkegaard, hvor hans den 29de september 1835 avdøde, 65 aar gamle hustru Elisabet Marie Schive av samme grund var stedt til hvile. Saavel sønnen Karenius Fredrik, f. 1806, som sønnesønnen Jens Schou blev officerer i marinen og ansete mænd i sit fag.

Forfatterinden Karen Sundt har i 1917 skrevet nogle erindringer i Skiensbladet «Fremskridt». Hun var da i sit 76de aar, og skjønt de vel er noget romantiserede, tør de i denne forbindelse læses med interesse. Frøken Sundt siger, at hun oftere hadde hørt, hvad hun her fortæller, av sin mormor[1]:

«Jeg husker, som det var idag, den 24de oktober 1812. Det var et forfærdelig veir den dagen; det blaaste en orkanagtig storm fra sydøst. Den tiltok i styrke, eftersom timerne skred. Det stod ind fra sjøen med taake og sneilinger. Op mot middag var mørket begyndt at falde paa.

I kommandantboligen (hos Fabricius) hersket stor travlhet. Der skulde holdes festmiddag til ære for sjøhelten kaptein Holm, som hadde utvist saa glimrende tapperhet under sjøslaget ved Lyngør. Holm hadde ikke været i Fredriksvern siden. Hans venner og vaabenbrødre imøtesaa hans komme med glæde. Med en lodsskøite fra Kragerø hadde han skikket bud. Han kunde sikkert ventes den antydede dag. Derfor hadde fru kommandørinde Fabricius i al hast laget til fest. Hun hadde latt slagte den fete kalkun, som ellers skulde været gjemt til jul, og hun sparte ikke paa noget for at gjøre det festlig. Men eftersom dagen skred og uveiret øket paa, blev stemningen i kommandantboligen mindre belivet.

Fru kommandørinden trippet paa sine høihælede sko ut og ind fra stue til kjøkken. Hun var nervøs og urolig. Tænk, om maten skulde bli bortskjæmt ved at staa hen!

Der la sig en trykket stemning over de ankomne gjester. Det lettet noget, da verten bød paa et glas av sin fineste madeira.

Veiret var og blev det samme. Det var mørkt utenfor som i en grav. Stormen fór ulende omkring hushjørnet; det lød stundom som røster fra forpinte aander. Mellem stormens hvin hørtes lyden av de voldsomme bølger, som brøt og brak ind mot land. Alle var enige, om, at det var umulig, at Holm hadde vovet at sætte over Langesundsfjorden i slikt veir; det maatte jo gaa paa livet løs med den lille jagten. Visst var han en vovehals i alle stykker; men han maatte vel ha tat hensyn; der var jo kvindelige passagerer ombord. Det var fru kaptein Seidelin med barn og pike og frøken Gaarder fra Larvik.

Saa enedes man endelig om at gaa tilbords, og under bordets glæder blev stemningen belivet. Al frygt og ængstelse for den kjære ventede gjest var som svunden hen i en taake; man slog sig til ro med, at han for øieblikket tilbragte en behagelig kveld i selskap med Simon og Just Wright i Langesund.

Mormors gamle øine lyste, da hun fortalte, at hun hadde været kommandørens borddame. Saa beskrev hun selskapsbordet i al sin pragt og overflod av mat og drikke. Paa bordet, som var dækket i hesteskoform, figurerte to store kaker, en mandelskrokan og en taarnterte, kommandørindens stolthet.
Om bordet sat officerer i galauniform og damer i atlask og silke, nogen med diamantsmykker og egte perler. Den lavloftede, noget skumle stue var oplyst med lysekrone og vokslys i sølvarmstaker.

Man sat længe tilbords; der blev sunget selskapssanger og holdt taler. Kommandør Fabricius talte for hædersgjesten, som forgjæves var ventet, og som blev savnet i vennekredsen. Man var kommet i humør; men saa med ett hændte noget, som la en dæmper paa al munterheten. En av damerne, den kvikkeste av alle, fór pludselig sammen og saa sig om med et forvirret blik.

«Hvad er det for en gyselig kold trækvind? Et vindu maa være aapnet, kanske blaast op av stormen?»

Der var ingen av de, øvrige i selskapet, som hadde kjendt nogen trækvind; likevel var der en av herrerne, som reiste sig og gik for at undersøke vinduerne. De var alle igjen, og dørene til stuen var fast lukket. Den dame, som hadde været skyld i forvirringen, fattet sig øieblikkelig. «Kan hænde, jeg bare er en smule echauferet,» sa hun med et fremtvunget smil.

Der indtraadte en trykkende pause; man takket for mat og reiste sig fra bordet.

Næste dag indløp efterretning om, at kaptein Holm var «blit i Langesundsfjordens bølger».

(www.slekt.org)

Fabricius, Jens Schow (I95882)

9816

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Stoltenberg, Jens (I98022)

9817

Jens Stub, født 1764, død 1819, født i Eid, norsk prest og eidsvollsmann. Cand.theol. 1788, prest i Alta til han 1801 ble sogneprest til Veøy og prost i Romsdal. På Riksforsamlingen tilhørte Stub unionspartiet.

(www.snl.no)

Stub, Jens Johanson (I95213)

9818

Jens William Ægidius Elling (også Aegidus eller Aegidius) (født 26. juli 1861 i Kristiania, død 27. mai 1949 samme sted) var en norsk maskintekniker, kjent som oppfinneren av den moderne gassturbin.[1]

Etter eksamen i maskinteknikk fra Kristiania tekniske skole i 1881 fortsatte han arbeidet med gassturbiner som han hadde startet i studietiden, og fikk innvilget sitt første patent den 31. oktober 1884. Fra 1885 til 1902 var han tilsatt ved ymse verksteder som lagde dampmaskiner. Det var Christiania Maskinverksted, Heggholmen Skipsverft og Torskog Mekaniske Verksted i Sverige. Fra 1896 var han disponent for Porsgrund Mekaniske Verksteder.[2]

Samtidig fortsatte han utviklingen av sin gassturbin og reiste i Europa for å studere lignende arbeider. I 1903 hadde han ferdig den første turbin som leverte mer kraft enn den forbrukte. Denne turbinen leverte et kraftoverskudd på 11 hestekrefter. I 1904 startet han firmaet A/S Elling Compressor Co. og i 1907 A/S Rotation som var et verksted. En forbedret prototype fra 1912 hadde turbinen og kompressoren i serie, slik som det etterhvert ble vanlig. Begge er utstilt på Norsk Teknisk Museum i Oslo. Det var den gang få materialer som tålte de høye temperaturene som var nødvendige for å oppnå stor virkningsgrad. Hans turbin fra 1903 tålte temperaturer opp til 400° celsius, men Elling innså at bedre materialer måtte til.

En videreføring av gassturbinen fra 1903 ble laget for Christiania Seildugsfabrik i 1906. I dag utstilt ved Norsk Teknisk Museum.
Foto: Ukjent
Fra 1910 til 1921 jobbet han på Myrens Verksted. I 1923 patenterte han «Ellings gassturbin» og etablerte firmaet Ellings Gasturbin i 1925. Han lykkes ikke med å få norsk industri interessert, og de første vellykkede forsøk med jetmotor i fly skjedde i Frankrike og Storbritannia i tiden rett før 1930, mest kjent her er Frank Whittle (1907 - 1996). Elling mottok en sølvmedalje fra Polyteknisk forening i 1936 for avhandlingen «turbomaskiner». Under den andre verdenskrig holdt han teknologien skjult for tyskerten.

Han var sønn av Andreas Schaft Elling (1819 - 1872) og Pauline Bangsboe (1826 - 1905). Selv ble han gift med den svenske Olga Helena Petterson (18691921)[3]. Ægidius som også var musikalsk og kunstnerisk begavet,[4] var bror av musiker og komponist Catharinus Elling (1858 - 1942)

( https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%86gidius_Elling )

Elling, Jens William Ægidius (I163216)

9819

Jens Zetlitz Kielland (født 5. januar 1816, død 7. januar 1881) var en norsk konsul og kunstner. Han var direktør for Stavanger Sparebank og visekonsul for Portugal fra 1837. Han levde hovedsakelig som rentenist, mens han drev med maling, musikk og utskjæring i elfenben.
Farfar til Jens var Gabriel Schanche Kielland, mens faren var Jacob Kielland (17881863). Morfar var Jens Zetlitz og moren het Axeliane Christine Kielland (17921855).
Jens Zetlitz Kielland var gift med Christiane (Janna) Kielland, født Lange. Sammen hadde de åtte barn: Jacob Kielland, Kitty Kielland, Alexander Kielland, Axel Christian Kielland, Axeliane Christine Holm, Tycho Kielland, Dagmar Skavland og Jens Zetlitz Kielland. Jens var bestefar til Jens Zetlitz Monrad Kielland.

(Wikipedia)

Kielland, Jens Zetlitz (I97451)

9820

Jens ble født i Trondenes i 1845. Han var en del av den mektige Normann-slekta som eide store deler av det som i dag er Harstad med omegn. Han brukte dog nesten alltid Hartvigsen som etternavn, men for ordens skyld er han innført her med Normann. I 1870 ble Jens gift med Dverberg-jenta Regine Alette Malene Lødding. Hun hadde blant annet sine aner i den kjente Spell-slekta fra Røros. Mer om det under hennes innføring.

Huset Jens og Regine fikk bygget på Andenes lå der hvor Johannes Dahls gt. 18 ligger i dag. Huset er inntegnet på kart som viser bebyggelsen på den tiden, og var nok et nordlandshus med gavelen mot nord. Skattelistene tyder på at det ble bygget rundt 1872. Gjennom Jens var Dverberg-presten Anders Pedersen Brønlund Kolbjørns 6x tippoldefar.

Ifølge oppsynslistene for Andenes begynte Jens som høvedsmann omkring 1880. Han hadde først en fembøring med seks mann ombord. Han bytta så til en større (7 mann) etter 5 års tid. Listene mangler for en stor del av 1890-tallet, men Jens forsatte nok som høvedsmann til århundreskiftet.

I 1889 dør hans første kone og Kolbjørns tippoldemor, Regina. I følge kirkeboka døde hun som følge av en magebetennelse. Hun døde rett etter av deres siste barn, en dødfødt jente kom til verden i januar 1889.

I 1900 skal Jens på ny være gift. Denne gangen med en Trondenes-jente - Dorthea Margrethe Johansdatter. Jeg har ikke vært i stand å finne dette giftemålet på Andøya, så her må nok Trondenesbøkene ettergåes. Dorteha fikk tuberkolose og døde i 1907. Det sies også at han skal ha vært gift 4, og ikke bare 3 ganger. Historiker Johan Borgos mener dette kan ha vært mellom 1890-1900, men jeg har dog ikke funnet dette ekteskapet etter mye leting.

I dette perioden fikk dessuten Jens en sønn utenfor ekteskap på Myre (dagens Dverberg) med Rebekka Røberg. Hun var blant annet etterkommer etter Riber-slekta på sin mormors side. Jens giftet seg aldri med Rebekka. Sønnen Anton Riber Jensen ble selv gift og første slekta videre på Dverberg.

I 1909 står jeg igjen som brudgom. Brura het Ellen Anna Johansdatter og var fra Lenvik i Troms. Hun var enke etter eksteskapet med Anton Martin Pedersen som omkom ifm en ulykke i 1908. Selv om Ellen var 24 år yngre enn Jens døde hun først. I 1912 krevde tuberkolosen i Johannes Dahls gt 18 nok et offer, og Jens var igjen enkemann.

Man snakket i tiden rett etterpå å brenne huset til Jens for på den måten å fjerne smitten som man regnet med satt i veggene, men grunnet nærheten til andre hus ble dette vurdert som for farlig.

(geni.com)

Normann, Jens Andreas Hartvigsen (I134040)

9821

Jens tok artium 1825 og teologisk embedseksamen 1836, ble 21/1-1840 sogneprest til Tolgen og 11/7-1860 sogneprest til Hammer i Søndre Bergenhus hvorfra han fikk avskjed 1/4-1878.

(geni.com)

Holst, Jens Andreas (I146176)

9822

Jens, Arnt, Lisbeth, Ingbor og Johanna Selnes faddere.

Selnes, Maria Sivertsdtr. Stolpnes f (I2855)

9823

Jens-Anton Poulsson var fra barndommen av en varm venn av Forsvaret. Han var en avholdt og dyktig feltoffiser, som konsekvent fulgte den gamle regel: først dine mannskaper, så deg selv. Han er i ettertid særlig kjent for sin deltakelse i tungtvannsaksjonen på Vemork 194243.

Oppveksten i Rjukan gav Poulsson rike muligheter for friluftsliv, jakt, fiske og turer i fjellet sommer og vinter. Etter examen artium 1939 begynte han på 2. Divisjons befalskole og deltok i felttoget i Østfold april 1940. Januar 1941 tok han seg over til Sverige, og etter å ha reist halve jorden rundt, nådde han Storbritannia høsten s.å. og ble tatt opp i den britiske organisasjonen Special Operations Executive (SOE), Norwegian Section (Nor.I.C.1), senere kjent som Kompani Linge. Han deltok på en rekke SOE-kurs i sabotasje, etterretning m.m.

Sommeren 1942 planla britene en aksjon mot Norsk Hydros produksjon av tungtvann på Vemork ved Rjukan. En gruppe briter, med kodenavn Freshman, skulle transporteres til Norge i to glidere. Et fremparti på fire mann fra Kompani Linge, med kodenavnet Grouse, med fenrik Poulsson som leder, ble sluppet i fallskjerm på Hardangervidda oktober 1942 for å ta imot gliderne og føre britene til Vemork, hvor de skulle sprenge vannstoffabrikken og kraftstasjonen.

Freshman endte med katastrofe innenfor norskekysten. Gliderne styrtet; de som ikke omkom i ulykken, ble henrettet av tyskerne.

En ny aksjon ble planlagt. Fem mann fra Kompani Linge, kodenavn Gunnerside, ble sluppet over Hardangervidda i februar 1943 og fikk kontakt med Poulssons gruppe; kodenavnet var nå endret til Swallow. I mer enn tre måneder hadde Grouse levd isolert på Hardangervidda, ofte under vanskelige værforhold. Men takket være tilgang på villrein og Poulssons gode lederegenskaper oppstod det ikke alvorlige problemer.

27. februar 1943 gjennomførte Gunnerside/Swallow et vellykket angrep på elektrolyseanlegget i vannstoffabrikken på Vemork, en aksjon som er blitt stående som det fremste eksempel på SOEs virksomhet.

Poulsson reiste tilbake til Storbritannia og deltok i diverse SOE-kurs. Oktober 1944 var han igjen på Hardangervidda, denne gang som nestkommanderende for en gruppe med professor Leif Tronstad som sjef, kodenavn Sunshine. Oppgaven var å beskytte industri og kraftverk i Buskerud og Telemark mot ødeleggelse ved tysk tilbaketrekking. Poulsson overtok som sjef etter at Tronstad ble skutt av en norsk NS-mann.

Med sin solide militære bakgrunn innehadde oberst Poulsson en rekke viktige stillinger i Forsvaret. Han var blant annet sjef for den dansk-norske FN-bataljon i Gaza 1960, for H.M. Kongens Garde 196165, nestkommanderende ved Brigaden i Nord-Norge 196768 og sjef for Infanteriregiment nr. 3 198082. Han ble utnevnt til oberst 1968.

Poulsson skrev gjennom mange år i fagpressen om ledelse, disiplin, utdannelse i sin alminnelighet, skyteutdannelse og om vintertjeneste, der han hadde større erfaring enn de fleste innen Forsvaret.

For sin innsats under krigen mottok Jens-Anton Poulsson en rekke æresbevisninger Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med eikegren, Distinguished Service Order, Croix de Guerre avec Palme og Medal of Freedom with Bronze Palm; han var også ridder av den franske Æreslegion.

Etter endt tjeneste i Forsvaret 1982 hadde Poulsson god tid til å dyrke sin fremste hobby, jakt og fiske, på sin store fjelleiendom på Hardangervidda, innenfor Møsvatn.

(https://nbl.snl.no/Jens-A_Poulsson)

http://no.wikipedia.org/wiki/Tungtvannsaksjonen

Poulsson, Jens Anton (I119122)

9824

Jensen ved forlovelse

Snildal, Jørgen Johnsen (I22411)

9825

Jenssen, norsk slekt som stammer fra festebonde Thomas Jenssen (ca. 1670-1734) i Daler i Sønderjylland. Slekten kom til Norge med hans sønnesønns sønn Matz Jenssen (1760-1813), som 1790 grunnla handelshuset Jenssen & Co. i Trondheim, i lang tid Trøndelags største eiendomsbesitter. Slektens fire grener stammer fra hans sønner, børskommissær Jens Nicolay Jenssen (1792-1867), som bl.a. eide Verdalsgodset og var en av de største bedriftsherrer i Trøndelag, godseier Anthon Petersen Jenssen (1794-1862) på Vinje bruk i Mosvik, bankdirektør, børskommissær Hans Peter Jenssen (1797-1868) og cand.theol., brukseier Lauritz Dorenfeldt Jenssen (1801-59) på Ranheim.

H. P. Jenssen, som overtok familiefirmaet, var far til grosserer Anton Mathias Jenssen (1818-95), hvis sønnesønn var fabrikkeier Anton Jenssen (1921-2004), som la ned familiens grosserervirksomhet og omdannet familiefirmaet til næringsmiddelbedriften Grilstad fabrikker A/S. Hans sønner Erling Jenssen (f. 1950) og Anton Jenssen jr. (f. 1953) er nå eiere av familiefirmaet.

L. D. Jenssen var far til brukseier Lauritz Jenssen (1837-99) og gårdbruker Einar Jenssen (1851-1925). Førstnevnte var far til ingeniør Lauritz Jenssen Dorenfeldt (1863-1932), direktør, statsråd Hans Jørgen Darre-Jenssen (1864-1950) og direktør, statsråd Worm Hirsch Darre-Jenssen (1870-1945). L. J. Dorenfeldt var far til riksadvokat Lauritz Jenssen Dorenfeldt (1909-97). Einar Jenssen var far til overingeniør, professor Lauritz Dorenfeldt Jenssen (1882-1933), som igjen var far til sivilingeniør, professor ved NTH Osmund Jenssen (f. 1923).

( geni.com )

Jenssen, Osmund Dorenfeldt (I171638)

9826

Jeppesen-slekta: [https://www.nb.no/items/8a385850708925dcc220fc8e98294f11?page=0&sea...]

Elsebeth og Anders Jeppesen kom til Træna i Nordland omkring 1825. Da hadde de vært gift siden1813 og bodd i Bergen. Det var først på 1800-tallet at Anders kom til Bergen i Hordaland fra Odense i Danmark. I 1808 nevnes han i Bergen som skipper, og i 1816 som kjøpmann. Anders bror, Hans, var alt i Bergen i 1804. Hans ble også gift i Bergen, senere arvet hans kone Træna. Anders dro til Træna for å bestyre eiendommen for sin bror, og i 1826 (da broren Hans og familien flyttet til Bergen) forpaktet han stedet.

Med seg til Træna hadde Anders sin kone Elsebeth f. Ibsen, (hun var kusine til Henrik Ibsens bestefar). Dessuten var det tre gutter som var født i Bergen; Jacob f.1813, Jeppe f.1814 og Hans f.1818. De hadde også en fjerde sønn, Peter f. 1817 (som var igjen i Bergensområdet?). Jacob dro tilbake til Bergen hvor han ble gift med Christina Høier. De slo seg ned på Tansøy, Kinn i Sogn og Fjordane.

Jeppe overtok gården Sørhaug på Husøy i Træna, og Hans ble boende på Sør-Sandøy i Træna.

(geni.com)

Jeppesen, Anders (I177865)

9827

Jeppesen-slekta: [https://www.nb.no/items/8a385850708925dcc220fc8e98294f11?page=0&sea...]

Født i Sandvigen, Bergen 20.10.1784 Datter av Jacob Ibsen og Karen Sandbye.

Gift med Anders Jeppesen, som kom fra Odense i Danmark, (Skibhusene)omkring 1808.
De fikk fire sønner, og flyttet til Træna i Nordland ca 1825, fordi Anders skulle bestyre fiskeværet for sin bror, Hans, som eide det, gjennom Aakvikgodset på Dønna.. (Broren Hans var gift med eier av Åkvikgodset, og hun, hans kone arvet Træna)
Elsebe og Anders første sønn, Jacob, ble født utenfor ekteskap. Ekteskap ble siden innvilget ifølge Kongelig Bevilgning af 26te February 1813.

Fra 1826 forpaktet Anders Jeppesen stedet. Drev som kjøpmann og skipper.
Anders skal ha vært i fangenskap i 'Prisonen' i England, og hadde pådratt seg dårlig helse, og de døde begge i 1835 og er gravlagt i Træna på Husøy gamle kirkegård. To av sønnene giftet seg i Træna, den tredje flyttet til Bergen--> Tansøy ved Florø og fikk sin etterslekt der.

I 1999 ble det i Træna arrangert et slektsstevne for etterkommere av Elsebe og Anders, og over 500 deltok. Registrert er det over 2000 i etterslekten, det er laget et slektshefte som er å få ved Træna museum.

(geni.com)

Ibsen, Elsebe Jacobsdtr. Jeppesen f (I177866)

9828

Jeremias Hass. Født 1666-1735. Når han døde var han magister. Fra 1710 Visepastor i Frosta. Cand-Teol 1686 og kort etter Kapellan i Stod. Han giftet seg med Visepastorens datter. Han tok navnet etter sin stefar Jeremias Hass som var organist i Trondheim Domkirke. På den tiden var det vanlig skikk at den eldste sønnen ble oppkalt etter morens første mann. Jeremias mistet alt sitt arvegods i brannen 19 april 1681. Han var Sogneprest i Frosta. Døde av vattersott fastenlavenssøndag. Han skal ha vært en from og saktmodig mann.

Giftet seg 11 november 1690 i Stod med:

Margrethe Pedersdatter Borch. Født 30 juni 1663. Død 1746. En fornuftig og ferm kvinne.

(geni.com)

Hass, Jeremias Erichsen (I71206)

9829

Jeremias var særs flink til å spille på fiolin. I Crookston spillte han for publikum som ble begeistret for hans felespill. Det ble holdt pengeinnsamling for at han skulle utvikle sitt talent.
Våren 1894 reiste han til Tyskland hvor han prøvespilte for professor Hans Sitt ved «Det Kongelige Musikkonservatorium i Leipzig». Pengene hans varte bare i et år, men professoren likte studenten sin så godt at han sørget for at han fikk et tysk stipend for å fortsette studiet der.
Våren 1898 fikk Jeremias brev fra godseieren på Husby-godset; Anders Christensen ( I82182). Han hadde lagt 50 kroner inni brevet og bad Jeremias komme heim til Tomma om sommeren for han ville høre mesteren spille. Samtidig kunne han besøke foreldrene, slekt og venner.
Han fikk bo i fire uker hos onkelen Christian og søsken- barnet "Jakob i Dala" (min oldefar / I79081 ).
30 august 1899 returnerte han tilbake til Philadelphia, Penn. USA. Etter det ble han professor og musikklærer ved høyskolen i Grand Forks, ND. Han var så populær at i 1908 ble han innvitert av Gustav Mahler om å komme til New York for å være første konsertmester i symfoniorkesteret der. Han hadde stor lyst til å takke ja til innvitasjonen, men kona hans; ho Emma satte seg imot. Han var lei seg for det og skjebnen hans var at han frøys på seg lungetæring i Nord Dakota. Han fikk råd om å fare til varmere strøk; og reiste da sørover med kona til Phoenix, AZ. Han var der i et ½ år før han bukket under for sjukdommen i mai 1912. Han var medlem i losjen «The Knights of Pytheas» som hadde en stor gravlund der. De og «The Musicians Union» sørget for at han fikk ei verdig og vakker gravferd på Greenwood Memorial Park den 8 mai 1912.

[opplysninger fra hefte nr.2 / Helgeland Historielag's småskrifter av "Sam Fossland" / Søren Arctander Fossland]

Schefstad, Jeremias Røst (I129762)

9830

Jernbanearbeider i Rogaland (Hæskestad) i 1900.

Stølan, Erik Olsen (I30217)

9831

Jernbanearbeider på Dovre i 1910.

Møtte ikke til regimentsamling på Værnes 1912, og ble derfor etterlyst.

Kirksæther, Arne Eriksen (I31951)

9832

Jess Anker (født 1749 i Christiania, død mai 1798 i Bath i England) var en norsk grosserer.
Jess var sønn av Christian Ancher og yngre bror av de mer kjente Bernt Anker og Peder Anker. Han var gift med sin kusine Karen Elieson. I likhet med sine brødre tjente han penger på trelasthandelen men var ikke like suksessrik som dem. Mens brødrene la ned mye tid i forretningene foretrakk Jess å bruke tid på jakt og utenlandsreiser. I en periode drev han og Moss Jernverk og gjennom hustruen fikk han Uranienborg-løkken.
Anker spilte fiolin og ble ansett som en god amatørskuespiller. Et ustabilt temperament gjorde han imidlertid upopulær i selskapslivet. Etter at kona Karen døde i 1796, bare 37 år gammel begynte han og å miste det han hadde av grep om forretningene.
Anker dro til Bath i England der han satte seg i betydelig spillegjeld. Broren Bernt beklagde seg i et brev til han over at han hadde «spilt bort det Ankerske navn og formue». En måned senere, i mai 1798 skjøt han seg i leiligheten sin i Bath. Etter hans død betalte broren Bernt ned hans spillegjeld på 288.000 riksdaler. En bygård Jess Anker hadde eid i Tollbugaten 10 ble senere av broren Bernt donert til det norske militære institutt og ble fra 1820 Den kongelige norske krigsskolen.

(Wikipedia)

Anker, Jess (I3128)

9833

Jess Koren tok realartium ved Kristiansands Katedralskole 1914 og diplomeksamen på bygningslinjen ved Norges Tekniske Høyskole 1921.1 sin studietid ved den Tekniske Høyskole avtjente han sin verneplikt, ble herunder tatt som vernepliktig underoffiser og gjorde lengere tjeneste som sådan under verdenskrigen, tilsammen halvtannet år. Som ingeniør har han praktisert hjemme og i USA (fra 1923-1928) på forskjellige steder inntil han i 1932 ble knyttet til den kommunale bygningsadministrasjon i Kristiansand, og er siden 1950 bygningssjef i Kristiansand S. kommune. Koren har studert stadionanlegg i Danmark, Sverige og her hjemme og har utarbeidet planene for stadionanlegget på teglverkstomten i Kristiansand.

( familierøtter.no/335.html )

Koren, Jess (I165085)

9834

Jesse married Clara Serum in California 13 May 1919. They had no children and Clara died in 1922. Jesse married a second time to Cora Mae Stamm 27 Nov 1925 in Sioux Falls, SD. Cora died in 1931 in MN. Jesse married a third time Elizabeth Vogles 15 Sep 1936 in Long Beach, CA. (Elizabeth's first name may have been Maude.)

A death notice appeared in the Independent Press-Telegram 18 May 1975:
Graveside services Monday 11 a.m. Sunnyside Memorial Gardens (Use San Antonio Drive entrance) Sunnyside Mortuary directors.

Duden, Jesse Elery (I193711)

9835

Jetergutt hos John Olsen Sporild i 1875.

10/4-1896 er faren oppgitt til Johan Pedersen Hafsmo ??

Hafsmo, Peder Johansen (I1955)

9836

Jillfarris a aol.com

Kilde (S960)

9837

Jimmie was killed in the Korean Conflict. He served in the US Army.

Alkire, Jimmie H (I136977)

9838

Jo Daling som han vart kalla i dagleg tale, var ein av dei fremste bjørneskyttarane som har levd i bygdene her i seinare tider.

Bjørnstad, Jon Olsen (I166210)

9839

JoAnn Mae Larsen

Age 84, of Cameron, WI, died Tuesday, August 1, 2023 in Rice Lake, WI.

She was born on March 2, 1939 to Joseph and Mae (Thomas) Opsahl. JoAnn graduated from Cameron High School in 1958 and then attended beauty school to become a hairdresser. She was married to Robert Larsen on September 12, 1959 in Cameron. JoAnn was a hairdresser for many years. They enjoyed camping, snowmobiling, loved traveling, going on cruises and going to the casinos.

She is survived by 2 children, Mark Larsen and Debbie Larsen; a brother, Robert (JoAnn) Opsahl; many nieces and nephews.
She was preceded in death by a son, John; her parents; a brother, Ron (Maryann) Opsahl.

A private graveside service will be held at the Pine Grove Cemetery in Cameron, WI. Appleyard's Home for Funerals in Rice Lake is assisting the family with the arrangements.

Larsen, JoAnn Mae Opsahl (I197203)

9840

JoAnn R Hughes, age 90, of New Prague, died unexpectedly at her home on Saturday, August 31, 2024.

JoAnn was born in Minneapolis on June 23, 1934, to Roy and Inez (Lindberg) Bartosh.

JoAnn graduated from Roosevelt High School in Minneapolis, where she met the young man, who would become her husband. She married Ronald J Hughes on October 27, 1954, and they raised their family of four daughters in the Bloomington/Minneapolis area for most of their lives, moving to New Prague in 2000.

JoAnn was the epitome of a successful, amazing homemaker, always prioritizing her family as the center of her life! To her grandchildren and great-grandchildren, she was "JoJo"! She was gentle, sweet and kind, loved everybody, and was the most loving mother and mother-in-law. She was a voracious reader, devouring mysteries, often a book a day! She enjoyed all types of puzzles, whether crossword or jigsaw puzzles. For the past 20 years, every Tuesday was designated as "Game Day" and JoAnn looked forward to it with relish, keeping a journal, noting who won, who was present as a guest, and any anecdotes that might have happened during a given game. In recent years, Dolly, her favorite kitty companion kept her company. Estate and garage sales were a favorite activity, up to the very last day of her life when she had gone out with her daughter that day. It is said that the eyes are the window to the soul. JoAnn's eyes certainly reflected her nature in hers! Her gentle presence will be sorely missed by all who knew her.

JoAnn is survived by her daughters, RoxAnne "Roxie" (Dave) Currier of Minneapolis, Cynthia "Cindy" (Tim) Giles of Northfield, Sandra "Sandy" (Don) Martindale of Eau Claire, WI; son-in-law, Mark Andren of Dennison; 10 grandchildren; 26 great-grandchildren; 1 great-great-grandchild on the way; brother, jack Bartosh of Brainerd.

She is preceded in death by her husband, Ron, on July 7, 2013; daughter, Pamela Andren.

Interment Fort Snelling National Cemetery

Funeral arrangements have been entrusted to Bruzek Funeral Home 952-758-4949 bruzekfuneralhome.com

Gravesite Details
INTERMENT: September 6, 2024

Hughes, Joann Ruby Bartosh (I207075)

9841

JoAnne Whitworth Pederson, 66, of Challis, Idaho, passed away Thursday, April 12, 2012, at the Discovery Care Centre in Salmon, Idaho.

Memorial services will be held at 1 p.m. Monday, April 16, at the Challis Middle School Gymnasium in Challis, with Fr. Paul Wander officiating. Inurnment will be held at Mackay Cemetery in Mackay, Idaho.

Arrangements are under the care of Jones & Casey Funeral of Challis.
~
JoAnne Whitworth Pederson, 66, of Challis, Idaho, passed away Thursday, April 12, 2012 at the Discovery Care Centre in Salmon, Idaho.

Ella JoAnne was born October 6, 1945 in Pocatello, Idaho the youngest of five children born to George Daniel and Betty Jean (Donahue) Whitworth. She spent her early childhood in Mackay and her summers at Copper Basin. When JoAnne was five years of age her father joined the Army, so the family moved to the Pahsimeroi Valley where she attended school to the eighth grade in the one-room schoolhouse in May, Idaho. She went to Challis High School, graduating with the Class of 1963. She attended Boise State University for a year. She met Chuck Pederson and they were married May 27, 1967 at St. Louise Catholic Church in Challis, Idaho. To this union three children were born: Shanna, Graydon and Judd.
The family made their home in eastern Washington for a few years and then moved to Marysville, Washington where JoAnne raised her children. In 1980 they returned to the Pahsimeroi Valley. The couple was divorced in 1983. In 1984, she married Ron Mackay.
She worked at the Patterson School as a cook and took the opportunity to touch many children's lives for the better. She worked at the dry cleaner's, McPherson's Clothing and the Village Square in Challis, Idaho.
Ron and JoAnne lived in Logan, Utah, where Ron finished his schooling and they moved to Mooreland, Idaho, where she worked for Payless Drug as a supervisor in the fabric department. She dearly loved this job and used her skills as a seamstress to make countless prom dresses and wedding gowns for many young ladies in the area. Ron and JoAnne divorced in 1996.
After her retirement in 1996, she returned to Challis. She lived across the street from her parents and enjoyed being close to them in their elderly years as she was also dealing with her own limitations due to Multiple Sclerosis. She was able to stay in her own home until 2007, when she required more help. She made friends wherever she was and treasured those relationships. She so appreciated the care she received from the staff at Challis, Pocatello and finally Salmon, until her passing.
JoAnne was a very devoted mother, aunt and grandmother to all her family and instilled into her family the importance of taking care of each other and being there for family. She believed in unconditional love for her family and her many friends. She had the ability to see the joy and happiness in everyone.
She is survived by daughter Shanna Pederson of Challis; sons Graydon (Stella) Pederson of Richland, Washington and Judd Pederson of Salmon; grandchildren Bryant (Kailie) Sullivan of San Diego, California, Angus Campbell of Boise, Idaho, Marigwen Campbell and Joanna Campbell of Challis, Jacob Edens and Hazel Edens of Richland; great-grandson Jack Sullivan of San Diego; and sisters Kathleen Latimer of Ellis, Idaho and Jeannie (Roy) Ellis of Ellis.
She was preceded in death by her parents; ex-husband Charles Pederson; brothers Timothy Whitworth and George Whitworth; many aunts, uncles, and brother-in-law McGee Latimer.
Memorial services were held Monday, April 16, 2012, at the Challis Middle School Gymnasium in Challis, Idaho. Inurnment was in Mackay, Idaho. Memorials are suggested to the Resident Council Fund at Discovery Care Centre at 600 Shanafelt St., Salmon, Idaho 83467.
Arrangements under the direction of the Jones & Casey Funeral Home of Challis, Idaho. Challis Messenger Apr 19 2012

Whitworth, Ella JoAnne (I174760)

9842

Joachim Gotsche Giæver (Giaver) (født 15. august 1856 i Jøvik i tidligere Ullsfjord kommune (nå Tromsø), død 29. mai 1925 i Chicago, USA) var en bygningsingeniør som ble ekspert på broer og skyskrapere.

Han var sønn av Jens Holmboe Giæver og Hanna Birgithe Holmboe av slekten Holmboe og ble uteksaminert fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1881. Han var den nest yngste i en søskenflokk på 13 barn der sju av søskene allerde var døde.[2][3] Året etter emigrerte han til USA og fikk jobb som teknisk tegner i Pacific Railroad Company at St. Paul Minn, et jernbaneselskap i Minnesota.

Han giftet seg i 1883 med Caroline Lovise Schmedling (1864-1933) fra Trondheim. Samme året dro han til Pittsburgh, Pennsylvania for å arbeide i brobyggeselskapet Schiffler Bridge & Iron Co.. Han sto bak flere broer som gikk over elvene Allegheny og Monongahela. I 1886 designet han rammeverket som Frihetsgudinnen i New York er festet i, basert på Gustav Eiffels tegninger.

Giæver var i 1891 teknisk nestleder ved World's Columbian Exposition i Chicago. Fra 1898 til 1915 var han sjefsingeniør for D. H. Burnham & Company i Chicago.[5][6] Han gikk i 1916 inn sammen med Frederick P. Dinkelberg i firmaet Giaver and Dinkelberg, de tegnet blant annet den vakre bygningen 35 East Wacker Drive, «Jewelers building», som den gang var Amerikas største bygning som ikke sto i New York City.[7] Det ble hans siste byggverk.

( https://no.wikipedia.org/wiki/Joachim_Gotsche_Gi%C3%A6ver )

https://www.nrk.no/kultur/xl/joachim-giaever-konstruerte-fridomsgudinna_-flatiron-og-fleire-av-verdas-forste-skyskraparar-1.16221483

https://nbl.snl.no/Joachim_Gi%C3%A6ver

https://no.wikipedia.org/wiki/Frihetsgudinnen

Giæver, Joachim Gotsche (I188599)

9843

Joan B. Otness
December 24, 1923 October 2, 2010

Joan B. Otness, 86 a longtime Prosser WA resident, entered into rest on October 2, 2010.She was born on Dec. 24, 1923 to Ralph and Isabel (Howell) Billings in Rosilina, WA.

Joan enjoyed all of God's creations form the smallest of seashells to the majesty of the mountains. Gardening, a walk on the beach and camping in the mountains were her passions and comforts.

During her lifetime Joan was involved in many community activities including Prosser Woman's Club, Prosser Hospital Guild and Prosser Gardeners. She was a member of Washington State Federation of Garden Clubs; a charter member of the Central District Garden Clubs; served on the National Council of State Garden Clubs; and a member of the Red Hat Society. She was also a master flower show judge and participated in many events. Joan was an avid gardener in her day. She had an artistic flair for creating unique flower arrangements and wreaths and enjoyed sharing them and giving them to her friends and family.

Joan and Bernard M. Otness were married in Missoula Mont. on July 1, 1947. The couple made their home in Prosser in 1948 where they raised their family and Joan busied herself in the community. In 2010, she was honored as Prosser's Outstanding Lady of the Year. Through the years, Joan made many dear friends whom she treasured dearly and who brought her so much joy. Those that loved her endured and truly enjoyed her dry sense of humor.

Joan is survived by her two children, Vicki Wendt of Puyallup and Ted Otness of Seattle and his two children, Daniel Otness and his wife, Lisa of Shoreline and Leah Otness of West Seattle; her sister, Pat Lautenslager and her family of Kennewick and her cousin, Lou Ann Holt and her husband, Bret of Lolo, Montana, and their son, Michael Zander and family of Soda Springs, Idaho.

For those who wish to write a shot note sharing a happy life experience with Joan may email them to Prosserchapel@embarqmail.com. They will be deeply appreciated and cherished by her family and friends. The notes will be shared at her Party on Dec. 24th. It was Joan's wish that no tears are to be shed at this joyous occasion because peace and happiness were her wishes for all. Joan and Bernie will be interred together in Prosser Cemetery Columbarium.

In lieu of flowers, please make donations to the Prosser Memorial Hospital Foundation or the Yakima Area Arboretum where her family will be donating a tree in her memory. The arboretum was her favorite project during her garden club years.

Prosser Funeral Home and Crematory is handling the arrangements.

October 6, 2010 Prosser Record Bulletin and Tri-City Herald

Otness, Carol Joan Billings (I201044)

9844

Joan Marie Oftebro Bakken

Aug. 27, 1938 Dec. 29, 2019

Well done, good and faithful servant! Matthew 25:21 (NIV)

On Dec. 29, 2019, God's faithful servant, Joan Marie Oftebro Bakken, was called home to bask in the glow of heaven's delight. Joan was born in Williston, North Dakota, on Aug. 27, 1938. She and her parents, Ken and Millie, moved to Northern Californias fruitful Salinas Valley in the early 1950s. There, she, along with her parents, newly born brother, Ron, and her grandparents, developed a strong bond for family.

Around this time, Salinas was forging a path of religious renewal, and it was there that the family helped establish Lutheran Church of the Good Shepherd. The faith-walk that the family shared was only surpassed by God's undying love for the family.

Joan graduated from Salinas High School in 1956 and attended Hartnell College before heading off to Pacific Lutheran College (now Pacific Lutheran University) in Tacoma, Washington. There she developed a skill for teaching. She graduated with her teaching degree in 1960.

She met and married Army Bronze Star recipient Orley Bakken on Feb. 11, 1962. They settled in Concord, then, Milpitas, California, where they created their own family. Son Stephen was born in 1963; daughter Cheryl in 1965, and son David in 1967.

The faithful servant mentality that shaped Joans life led the young family to become members of Gloria Dei Lutheran Church in San Jose, California. There, Joan and Orley became near-instant leaders of the church. Over the years, between the two of them, there may have been only a handful of years where one of them wasnt the church president or council leader. Joan's leadership led to many significant events in Gloria Dei's history, including the development of a new sanctuary, a more approachable leadership structure, Sunday School teaching curricula, Small Groups, and restoration of the church's fellowship hall, Luther Hall. Until she fell ill in January 2017, Joan was instrumental in establishing a bond with pastors and parishioners alike.

Over the years, Joan and Orley had many great friendships, mainly developed through Gloria Dei's membership. In the early years, the bond between the Lohres and Bakkens was shaped with the power of God. In the mid-80s, they, along with three other couples -- Rinersons, Rositanos, and Kirkpatricks -- made their own wine from grapes from the Rositanos vineyard.

While Joan taught in the early 1960s, it wasnt until her opportunity came to hone her teaching skills in 1977 at Valley Christian Schools in Dublin, California. She taught at Valley Christian until her retirement in the early 2000s. There she continued her path based on faith and servanthood.

After her retirement, she stayed true to God's plan became a good shepherd of glory to her husband, Orley, when he became ill in the early 2000s. She continued to share her gift of education through church small groups and leadership in the church council. Her strength in Gods unquenching fire of truth and love maintained her through the years of matriarchal stature in the family once her parents both passed. Joan had a way of bringing family together. Her home in San Jose was the center point of all things holiday and birthday-related events.

Joan passed peacefully on Dec. 29, 2019, with her son Stephen at her side, after a three-year battle with stroke and dementia-related trauma.

Joan is survived by her son Stephen, his wife, Kari (Lohre), and their children, Kirk, Kenny Jens, and Kristian Bakken. She is also survived by her daughter Cheryl (Rositano), and her son Christopher and his wife, Maddi (Boyer), and their daughter Megan.

She is also survived by her youngest son, David, his wife, Rosemarie (Estioko), their daughter Kristina, and their son Rikky and his wife, Bailey (McNab).

Lastly, she is survived by her brother, Ronald, his wife, Dale (Mapp), and their three children and families, along with innumerable cousins.

Joan, you are now in the glorious presence of God, our Father, and Lord and Savior, Jesus Christ. Well done, good and faithful servant!

Services will be held at Gloria Dei Lutheran Church, 121 S. White Road, San Jose, on Saturday, Jan. 11, at 12:15 p.m. In lieu of gifts, donations in her honor may be made to Gloria Dei Lutheran Church, with a designation to the Forward in Faith Campaign, which funds the Luther Hall renovation.

The Independent Newspaper
Pleasanton, Livermore, Dublin and Sunol
January 9, 2020

Bakken, Joan Marie Oftebro (I183561)

9845

Jobbet 30 år i politiet, under en avdeling kalt "spritpolitiet", og patruljerte Midt-Norge med politiskøyte.

K. T.

Rottem, Bernhard Arne Kaspersen (I3216)

9846

Jobbet bl.a. på MS Tarta
Se: http://www.skiensantikvariat.no/m-s-tatra-wilhelmsen-14025

Johannessen, Tone (Petra Tolefine) Gjengstø f (I125643)

9847

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Lindgård, Johanne Marie Olsdtr. (I11883)

9848

Jochum Johnsen hadde gården til sin død og på skifte etter ham i 1855 ble det utstedt skjøte på denne eiendom til hans sønn Christian Jochumsen for 300 spd. og kår.

(E.Ø.)

Selnes, Jochum Frideric Johnsen (I17917)

9849

Jochum Staley Billington døde iflg. dansk kirkebok for St. Thomas av kopper 1776 på St. Thomas, Dansk Vest-Indien (skipper).Han ble trolovet i Kristiansand 5 Jan 1773 med Anna Laurette Olsdatter Berg, døpt 2 Apr 1749 i Kristiansand.De fikk tvillingene Jochum Staly Billington og Johan Christian Billington i Kristiansand 28 Nov 1773 iflg. Kristiansand kirkebok.Jochum er stamfar til slekt i Kristiansand og Johan i Fredrikstad.Jochums (farens) foreldre er Johannes Billington gift 25 Mai 1745 på St. Thomas med Maria Stolley.

Billington, Jochum Staley (I125780)

9850

Joen Olsen Aure - fikk tillatelse til å rydde en plass under prestgården på Aure,
senere navn Skogan (selveierb.1912).

Aure, Joen Olsen (I184287)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster