Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 9,701 til 9,750 av 37,206

#	Notater	Linket til
9701	Isak Henriksen Berg, som i 1775 hadde kjøpt denne eiendommen av krigskommissær Klingenberg for 250 rdl. hadde den til 1779 da han solgte den til Ingebrigt Eriksen for 300 rdl. Gården var da av skyld 1 øre 3 marklag og 6 marklag bygsel.	Tøndel, Ingebrigt Eriksen (I51976)
9702	Isak Johnsen overtok gården etter sin fars død, men han har ikke fått tinglest skjøte på den før i 1921. Det var hans mor Randi Nilsdatter som utstedte skjøte på eiendommen for kr. 800 og kår. Isak Selbæk ble poståpner etter sin far i 1896 og hadde denne stilling til 1944 da han søkte avskjed. I 1937 ble han tildelt kongens fortjenstmedalje. Isak Selbæk kjøpte bruksnummer 3 Lia av Jens Kristoffersen Selbekk, og fikk utstedt skjøte på denne eiendom i 1907 for kr. 8.500. Den er nå sammenføyd med dette bruksnummer.	Selbekk, Isak Johnsen (I52626)
9703	Isak Kristoffersen hadde gårdene til 1873, da han skjøtet dem til sin sønn John Isaksen for 200 spd. og kår. Etter utskiftningen på gården Selbekken i 1874 flyttet John Isaksen husene til det sted hvor posthuset nå står. I 1874 kjøpte han en parsell av Ole Arntsen Selbekks gård. Denne parsell er nå tillagt dette bruksnummer. Han var den første poståpner i Lensvik. Han ble ansatt som det i 1887 og var det til sin død i 1896. Han var en av de siste som skjøt bjørn i Lensvik.	Selbekk, Isak Kristoffersen (I60149)
9704	Isak Lorentzen hadde gården til 1876, da han skjøtet det halve av den til sin sønn Anton Isaksen for 200 spd. og kår. Gården ble da delt og skyldsatt. Den andre halvparten er nå bruksnummer 7 og den har Isak Lorentzsen overdratt til sin sønn Karl Johan Isaksen i 1889 for kr. 800 og kår. (E.Ø.)	Sterten, Isak Lorentzen (I18259)
9705	Isidor Nielsen etablerte Isidor Nielsen mekaniske verksted i 1901 i Østersundsgate,og kom 1905 til Strandveien. http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Isidor_Nielsen_mekaniske_verksted (strindahistorielag.no)	Nielsen, Isidor Niels Christian (I147601)
9706	It is with deep sorrow that we announce the death of Dianne Deforrest (Stevens, Pennsylvania), born in West Chester, Pennsylvania, who passed away on April 19, 2020, at the age of 64, leaving to mourn family and friends. You can send your sympathy in the guestbook provided and share it with the family. She was loved and cherished by many people including : her husband Maynard D. DeForrest; her parents, Sylvia Houff (Spangler) of Frazer, PA. and Huston J. Mattson, Jr.; her siblings, Robin Ferrell, Desiree Smith, Joel Mattson, Kurtis Mattson, Huston Mattson, III (Lori) and Glenn Mattson (Grace); her step-children, Jeremy DeForrest, Lisa DeForrest of Auburn, WA and Maynard DeForrest, Jr.; her step-parents, Albert Houff and Susan Mattson; her children, Robert S. Rhodes (Dana) and Jennifer L. Blackie (Chuck); her grandchildren, Tyler D. Keen, Courtney N. Keen, Kallie D. Rhodes and Kaitlyn S. Brown; and her great grandchildren, Easton, Adeline and Connor. She was also cherished by several half-sisters, stepsisters, nieces and nephews.	DeForrest, Dianne L Mattson (I201956)
9707	It is with great sadness that the family of Don Duane Elliott announces his passing on Friday, December 19, 2014. He passed away peacefully after a courageous battle with cancer. Don was born on July 13, 1937 to Clarence and Dorothy Elliott Ingebrigtson in Duluth, Minnesota. The family moved to California in 1942, and Don settled in Ventura County in 1968. After graduating from Colusa High School, Don entered the United States Marine Corps. He became a distinguished Rifle Expert, the Company Designated Marksman, and competed on the Camp Pendleton Match Team. Don received an Honorable Discharge from the United States Marine Corps; and continued his education at Yuba College, Ventura College, University of Louisville and Cal Lutheran University. He then completed a year of service with the California Department of Fish and Game. Don joined the Oxnard Police Department in 1969, and in 1973, he was promoted to the rank of Detective. He worked in all phases of the Investigations Bureau, but had a unique ability as a homicide detective. Don was elected President of the Tri-Counties Investigators Association for 3 consecutive terms, President of the Tri-Counties Chapter of PORAC for two years, and served on many advisory boards. Don served for many years as a homicide investigator, and has been regarded for decades as the driving force for the Ventura County Police and Sheriff's Reserve Officer Academy, from which literally thousands officers and deputies in this county started their careers. Don served the Oxnard Police Department as an officer until his retirement in 1996, and his service to the Reserve Academy program until 2013. Among his many awards, Don was twice nominated - and in 1992 earned - the distinction of Oxnard Police Department's Officer of the Year. He received the Oxnard Police Chief's Award of Excellence in 2013. He also received special honors at last December's Ventura County Reserve Officer of the Year event, for his decades of distinguished service. He is survived by his loving family, wife Karen, son Don, Jr. and partner George, daughters Cynthia, and Heather and her husband Greg, and grandchildren Winter and Tyson. Don will be remembered for his devotion to the law enforcement community, incredible work ethic and will be profoundly missed by all who knew and loved him. Published in Ventura County Star from Dec. 23 to Dec. 26, 2014	Elliott, Don Duane (I169708)
9708	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Giæver, Ivar (I131638)
9709	Ivar Gunnar EINES Born in 1926 in Ketchikan, Alaska to Norwegian immigrant parents. Died December 23, 2005. Left Ketchikan at age 17 to join the US Navy, attended Pacific Lutheran University where he met wife Donna Hanson. Graduated from PLU in 1951. Worked in the financial field in Seattle, and proudly served in the US Naval Reserve, retiring with rank of LCDR in 1972. Ivar was very proud of his Norwegian Heritage, and enjoyed his involvement in the Norwegian Commercial Club, Sons of Norway and Norwegian Seamen & War Veterans. Married 55 years to Donna and living in Edmonds, he is also survived by his children Trina Eines (Norsen) and Eric Eines; grandchildren Andrew and Erika Norsen; sister Johanna Close; and nieces and nephews. He was preceded in death by two children, Brett and Kristine. Celebration of his life at First Lutheran Church of Richmond Beach, 18354 8th Ave. NW, Shoreline on Wednesday, December 28, 2005 at 2:00 p.m. Memorials to First Lutheran Church of Richmond Beach or Providence Hospice of Seattle. - Seattle Times, Dec. 26 to Dec. 27, 2005.	Eines, Ivar Gunnar (I181562)
9710	Ivar Jørgensen	Kilde (S376)
9711	Ivar Lykke (født 9. januar 1872 i Trondhjem, død 6. desember 1949 i Trondheim) var en norsk kjøpmann og politiker (H). Han var innvalgt på Stortinget 1916 - 1945, og var en av næringslivets mest fremtredne stortingsrepresentanter. Lykke var stortingspresident 1919 - 1927, partiformann 1923 - 1926, parlamentarisk leder 1920 - 1921 og 1924 - 1926 samt statsminister og utenriksminister 1926 - 1928. Selv om han innehadde alle de øverste posisjonene i norsk politikk, forsøkte Lykke hver gang å unngå de vervene han ble innstilt til, og hadde liten tro på sine egne lederevner.[1] Han blir allikevel stående som en av Norges viktigste politikere i mellomkrigstiden. Lykke ble født i Trondhjem i 1872 som sønn av kjøpmann Peder Tangen Lykke (18431923) og Augusta Johanne Wanvig (18521914). Han var dermed barnebarn av handelsmannen Iver Knudsen Lykke, som etablerte en av Trondheims eldste handelsbedrifter i 1830, I.K. Lykke. Faren drev egen forretning i Munkegaten 48, hvor Ivar var medeier fra 1902. Ivar Lykke tok middelskoleeksamen i 1888 og handelsutdannelse i York i England 1890 - 1892. Deretter gikk han inn som ansatt i I.K. Lykke, og ble kompanjong fra 1902. Han ble senere eneeier i I.K. Lykke fra 1908. Firmaet ble omdannet til familieaksjeselskap med Ivar Lykke som styreformann i 1918. Selskapet eier og driver i dag Bunnpris-kjeden, som styres av Ivar Lykkes oldebarn, Christian Lykke, som dermed er sjette generasjons Lykke. Ivar Lykke giftet seg i 1895 med Petra Anker Bachke (1873 - 1968), datter av verksbestyrer Anton Sophus Bachke og Barbara Anette Karen Anker. Ektefellen var dermed niese av høyesterettsassessor Ole Bachke. Diplomaten Knut Lykke (1904 - 1994) var deres sønn. (Wikipedia)	Lykke, Ivar (I125325)
9712	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Lykke, Ivar (I125418)
9713	Ivar Moe (født 7. april 1922 i Hemne, død 23. januar 2014) var stortingsrepresentant for Høyre i 1963 da Kåre Willoch var medlem i John Lyngs regjering. Moe var første vararepresentant for Høyre i perioden 1961-1965, deretter var han andre vararepresentant de neste tre periodene. Han møtte til sammen to år og 285 dager på Stortinget. Etter artium i 1944 studerte han jus og ble cand.jur. i 1950. Deretter arbeidet han et år i Oslo Sparebank før han ble juridisk konsulent i firma Tollkonsulent Arnold Andreassen 1951-1959. Fra 1959 drev han egen advokatforretning, i perioden 1967-1984 var han juridisk konsulent for Norges Rutebileieres Forbund. Fra 1970 til 1992 var han Stortingets revisor for Riksrevisjonen. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_Moe ) https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=IVME	Moe, Ivar (I20055)
9714	Ivar Skjånes (født 5. mars 1888 i Kolvereid, død 5. juni 1975 i Trondheim) var en norsk lektor og politiker (Ap). Han ble født i Kolvereid, og vokste opp i Rørvik i Nord-Trøndelag. Han dro hjemmefra som 14-åring, og arbeidet i butikk i Kolvereid og Kvæfjord i noen år, før han tok examen artium i Kristiania på ett år. Etter eksamen ved Levanger lærerskole underviste han ved middelskolen i Hammerfest, hvor han også var med på å starte avisen Vestfinmarkens Socialdemokrat i 1913. Han var vikarierende overlærer ved Trondhjem kommunale middelskole 1914 - 1915, og studerte deretter til cand.mag. i hovedstaden. Tilbake i Trondhjem fra 1918 var han lærer, og senere lektor, ved middelskolen samt bestyrer ved Trondhjems toårige gymnas i årene 1924 - 1936. Skjånes engasjerte seg også i arbeid med dans, sang og skuespill blant barn og unge. Skjønt hans politiske debut var i Hammerfest, ble det i Trondhjem at han skulle sette spor. Han ble med i Trondhjems Socialistlag, og var i 1924 med på å starte Arbeider-Avisa, hvor han var styreformann i 38 år. Skjånes var også medlem Trondhjem bystyre 1920 - 1952, herav formannskapet 1926 - 1952. Skjånes ble ordfører i Trondheim i 1935. Under andre verdenskrig satt han i Sentralkomiteen, som ble opprettet 16. april 1940 og fikk i oppgave å organisere arbeids- og næringslivet og forhandle med tyskerne der okkupasjonen gjorde det nødvendig. Den 31. oktober 1940 ble Skjånes avsatt som ordfører av de nye myndighetene. Sentralkomiteen ble etter krigen bebreidet for at Skjånes og fylkesmann Johan Cappelen underskrev et opprop den 24. april som oppfordret norske arbeidere om å melde seg til arbeid på flyplassene Værnes og Lade.[2] Selv ble han arrestert og fengslet av okkupasjonsstyret to ganger. Da krigen sluttet i 1945, ble Skjånes gjeninnsatt. Han gikk av i 1952. I 1948 ble han utnevnt til fylkesmann i fylkesmann i Sør-Trøndelag, og ble sittende i embedet frem til 1958. (Wikipedia)	Skjånes, Ivar (I125470)
9715	Ivar selde seinare garden til halvbroren Arnt.	Torset, Iver Larsen (I107317)
9716	Iver Benjaminsen hadde gården til sin død i 1845, og hans sønn Benjamin Iversen overtok da gården i 1846 for 200 spd. og kår til moren.	Singstad, Iver Benjaminsen (I12868)
9717	Iver Benjaminsen kjøpte seg en gård i Strinda og flyttet dit.	Frostad, Iver Elias Benjaminsen (I12876)
9718	Iver Ingebrigtsen Tøndel var medlem av Rissa herredsstyre fra 1844 til 1851.	Tøndel, Iver Ingebrigtsen (I11856)
9719	Iver Knudsen Lykke (født 19. september 1790, død 1863) var en norsk kjøpmann. Han er grunnleggeren av I.K. Lykke AS, som i dag eier og driver Bunnpris-kjeden. Han var gift med Jacobina Michalie Pedersdatter Tangen, med henne fikk han sønnen Peder Tangen Lykke, som overtok familiebedriften. Peder er far til Ivar Lykke, norsk stortingspresident, statsminister, Høyre-politiker og kjøpmann, som overtok familieforretningen i 1908. (Wikipedia)	Lykke, Iver Knudsen (I125338)
9720	Iver Larsen ved forlovelse Jens Jonsen ved giftermål	Rustli, Iver Johnsen (I22338)
9721	Iver Magnussen Hesselberg (4. november 1762 - 26. januar 1838) var ein skipper, offiser og eidsvollsmann frå Larvik. Hesselberg var son av ein kjøpmann og skipsreiar. Han vart tidleg foreldrelaus og arbeidde som sjømann. Berre fem år gammal, skal han ha vore på sin fyrste sjøtur. Under krigen mot Sverige i 1788 var han nestkommanderande på ein galei som støtta hæren under landgang i Båhuslen. Etter krigen 1788 byrja Hesselberg i koffardifart, fram til 1805 var han skipper. Under krigen mot England mista han skipet sitt. Elles var han då seksjonssjef i kystvernet. I 1801 kjøpte han garden Brekke i Tjølling i Vestfold og busette seg der. Her dreiv han eit skipsbyggeri. Han var elles medlem av forlikskommisjonen i bygda i mange år. Hesselberg var i 1814 1. utsending frå Larvik grevskap til riksforsamlinga på Eidsvoll. Han døydde på garden sin i Tjølling i 1838. (Wikipedia)	Hesselberg, Iver (I97831)
9722	Iver Mortinus Johnsen hadde gården til sin død. I 1902 har enke Anne Martha Arntsdatter og de øvrige arvingene i boet etter Mortinus Selnes skjøtet denne eiendom til hans sønn Johan Arnt for kr. 2.400 og kår. (E.Ø.)	Landrø, Iver Martinus Johnsen (I57259)
9723	Iver Mortinus Knutsen hadde gården til 1914 da han har skjøtet den til sin sønn Edvard Mortinussen for kr. 1.000 og kår.	Solem, Iver Mortinus Knutsen (I53193)
9724	Iver Olsen var en årrekke leder av hedningemisjonen i kretsen og medlem av menighetsrådet, medlem av herredsstyret og formann i fattigstyret.	Liabø, Iver Olsen (I184968)
9725	Iver var f. 1795, sønn av Marie Hellaugsdatter Agre og Jacob Mortensen fra Romsdal. Han gikk i skole hos onkelen, og viste seg som en ualminne-lig oppvakt og evnerik gutt. Da onkelen i 1826 tok avskjed fra lærergjer-ningen, ble han ansatt i posten, og ble, etter sigende, den beste omgangs-skolelærer bygda bar hatt. Han ble 1818 g.m. Helene Pedersdatter, f. 1800, datter av Peder Nilsen Krullhaug og Kirsti Halvorsdatter Fogdplass, Kvikne. De fikk 11 barn: I/ Karen, f. 1818. 2/ Hanna, g.m. Lars Kroghaug. 3/ Hellaug. 4/ Halvor, g.m. Ane Andreasdatter, se Karenhaug. 5/ Kirsti, f. 1825. 6/ Petter, f. 1827, d.s. ar. 7/ Petter, f. og d. 1828. 8/ Petter, f. 1830, reiste til Rennebu 1845. 9/ Maria, 1832, d. i 2-arsalderen. 10/ Marit, tvilling med sistnevnte. ll/ Hans, f. 1834, d.s. år. Helene døde på barselseng 26/10 1834. Året etter fikk han på søknad tillatelse til å gifte seg igjen, tiltross for at skiftet etter Helene bare savidt var åpnet, og 6: juli inngikk han ekteskap med Malene Johansdatter Flatmo, søre, f. 1802. Han døde av alkoholforgiftning fjerde bryllupsdagen. De to skiftene ble nå slått sammen. Aktivaen i boet var 672 spd. med en passiva på 535 daler. I skiftet ble eiendommen Sanden nordre og halvdelen av Holden taksert til henholdsvis 114 og 400 spd. På skifteauksjonen fikk John Andreassen Djupdalen, Iver Jacobsens fetter, tilslaget for skiftetaksten. Malene fikk bo på eiendommen til våren 1845, da hun flyttet til Rennebu. Iver hadde i sin tid vært forlovet med Kari Olsdatter Mjøen, Oppdal. Hun gjorde i skiftet krav på 3 ort for brutt ekteskapsløfte. (Innset: en bygdebok. B.2)	Jakobsen, Iver (I2849)
9726	Iver var militær, Furer. Han kjøpte Saltrøa i 1885 I 1896 brann hovedbygningen opp i Saltrøa, han bygde da ikke opp igjen men flytta kjøpte Megard i Halsa og flytta dit.	Saltrønes, Iver Kristenson (I174014)
9727	Ivo Caprino (født 17. februar 1920, død 8. februar 2001) var en norsk filmprodusent, filmregissør, animatør og forfatter. Han er best kjent for sitt samarbeide med Bjarne Sandemose som frembrakte flere titall kjente dukkefilmer som Flåklypa Grand Prix og filmatiseringen av norske folkeeventyr. (Wikipedia)	Caprino, Ivo (I107391)
9728	J C Testman ble nevnt i skifte etter sin søster Anne i 1804 som "Broder J.C. Testman, død, efterlader sig a. Sønnen Johan Christopher Testman 17 aar, opholder sig i København, b. Datteren Isabelle Testman 26 aar, opholder sig i Brevig, c. Datteren Engel Dorthea Sophie Testman, opholder sig paa Eyer ved Drammen".	Testman, Johan Christopher (I184680)
9729	J. (John) George Hegstad was born January 12, 1887, in Slayton Township, Murray County, Minnesota, to John and Synivia (Syneve) Oye Hegstad, He received his education at Slayton, graduating from high school in 1904, and in 1907, he graduated from St. Olaf College in Northfield, Minnesota. Mr. Hegstad taught school at St. Peter, Minnesota from 1907 to 1908; at Currie, Minnesota from 1908 to 1909; and at Mayville, North Dakota from 1909 to 1914. He was united in marriage December 28, 1914 to Anna Rathmann in Murray County, Minnesota. Following their marriage he taught at Hibbing, Minnesota from 1914 to 1943 and was the Principal of the Junior High School. In 1943 he retired and moved to Slayton, where they have lived ever since. He enjoyed his hobby of astronomy. On May 8, 1968, he passed away at his home at the age of 81 years, 3months and 26 days. He was preceded in death by seven brothers.	Hegstad, John George (I41298)
9730	J. Olsens Enke er et av Oslos største gartnerier. Firmaet ble grunnlagt av Johan Olsen (1799-1859), som drev som frøhandler fra 1833 og gav ut det som regnes som Norges første frøkatalog, i 1834. Gartneriet holdt da til i området rundt Torggata og hadde senere kontoradresse Storgata 37.[1] Etter Olsens død overtok enken Anne Helene (1807-82)[2], hvorav firmanavnet. Senere overtok sønnen Ole Christian Olsen (1845-1921), som drev firmaet i 54 år. I 1878 kjøpte han en eiendom på Elmholt ved Abbediengen, der det ble drevet planteskole med veksthus, mens frøsalg ble drevet fra sentrum. Ole Christian Olsen samarbeidet med professor Fredrik Christian Schübeler i frøarbeidet. Han var medstifter av Havedyrkningens Venner, som senere endret navn til Det norske hageselskap, og han var senere leder og æresmedlem.[3] Senere ble firmaet omdannet til familieaksjeselskap. I 1927 - 53 hadde firmaet en egen planteskoleavdeling på Dilling i Rygge. I 1962 ble det åpnet et hagesenter på Elmholt som regnes som det første i sitt slag i Norge. På 1990-tallet ble eiendommen på Elmholt utbygget med boliger, og hagesenteret flyttet til en ny tomt i Sigurd Iversens vei 2B like ved. Hagesenteret er per 2016 med i kjeden Hageland, som 1. januar 2015 ble slått sammen med kjeden Bo grønt. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Olsens_Enke )	Olsen, Johan (I154916)
9731	JACOB WILHELM MORTENSEN FALCK På vårtinget for Alstahaug, den 26. mai 1791, ble det avhørt en del "vidner om hvorledes de 3de Mennisker Berethe Mathiædatter, Hans Hansen Gie___øen og Jacob Wilhelm Mortensen Svines i sidste afrigte Høst i godt og stille Vejr ere blevne døde og omkommen paa Søen". Blandt vitnene i denne saken var Niels Guldbrandsøn, "Peder Broch Nielsen Hestøen, og hans Hustrue Synneve". Det første spørsmålet Niels Guldbrandsøn fikk var "om Vidnet saae og talede med nu afdøde Jacob Wilhelm Svines, den Dag han reiste fra Schaalvæhr sist afrigte Høst og blev borte paa Søen!" Niels svarte "at same Dag Jacob Wilhelm reiste fra Schaalvæhr og blev borte mødte vidnet ham i Hestøesun strax uden for Stang Nesset, midt for gaarden Hestøen; hvor Jacob W. Svines bad at faae tale med vidnet. "Niels ble så spurt "om Jacob W. Svines da laae i Baaden eller om han sad og roede!" Niels svarte: "Han sad paa Bagtoften og hamlede". Tidligere vitner hadde fortalt om at Jacob hadde drukket en god del før den fatale båtturen, derfor var retten interessert i dette. Niels ble så spurt om Jacob "var så beskienked at han havde nogen hindring deraf", om han ikke kunne reise seg og fortelle hva han ville, og om han hadde sett at han hadde drukket mere. Niels svarte at han "saae vel at han var noget beskienked, men dog havde sin fulde samling, sad og øste Søe af Baaden, som var læk, og temmelig laddet da han havde med sig i Baaden en Kiste og Børse Kiste, saa og de i Stefningen omtalte bortkomne 2de Menisker". Retten spurte "om vidnet kunde merke at Jacob W. Svines havde Brendeviin med sig i Baaden da han mødte ham!" Niels svarte at: "Da han traf Jacob W. Svines bad han vidnet: at han vilde hilse de folk, som var paa Trevigen (kanskje Tenvigen, vanskelig å lese): at han glemte en Hatt, et par Skoe og et par Vanter enten i Borgstuen paa Schaalvæhr eller paa Trevigen; hvilke ting han bad Vidnet imodtage; sagde tillige at han nu havde intet Brendeviin at skienke Vidnet med; sagde at han begiærede at faae kiøbe Brændeviin i Schaalvæhr, men kunde intet faae; hvorpaa han tog op en Pung af sin Lome, slog Penge i sin Haand, toeg 4re 2 sk. Støker, som han lagde i Vidnets haand; som svarede hvad det skulde betyde. Jacob W. Svines svarede det skulde være drike Penge for den umage Vidnet skulde have med at modtage hans Tøj; Vidnet modtog ej Pengene, men slog dem i hans Pung igien; noget Brendeviin saa ej hos ham; men var i saadan Tilstand at han vel kunde berge sig da de skiltes". Etter at Niels skiltes fra de tre i den andre båten hadde ingen sett dem. Han var altså den siste som så dem. En gutt var med Niels i hans båt på denne turen, og han bekreftet utsagnene til Niels. Synneve Olsdatter kunne ikke møte i retten fordi hun var "gammel og skrøbelig". ( geni.com )	Falch, Jacob Wilhelm Mortensøn (I78438)
9732	JOCHUM STALEY3 BILLINGTON, f. 28 nov 1773, Slo Seg Ned I Kristiansand; d. Løyste Borgerbrev 21Des 1808 I Kristiansand.	Billington, Jochum Staley (I125778)
9733	JOHNSEN, OLAF, postbud, Trondheim. Født 15. august 1901 i Trondheim, s. av Peder Johnsen, f. 1878 i Sparbu, og hustru Julie, f. 1879 i Stjørdal. Gift 1927 i Trondheim med Lilli Kristine, f. 1906 i Ålesund. Var med i illegalt arbeid og hadde folk i dekning i sin hytte. Ble arrestert 6. oktober 1941 på Trondheim Postkontor. Satt på Vollan en tid, og ble sendt derfra til Oslo hvor han satt på Møllergata 19 1 1/2 år, senere på Grini, og ble i slutten av juli 1943 sendt til Tyskland hvor han døde i Sachsenhausen 2. mai 1944. (Våre Falne)	Johnsen, Olav (I150365)
9734	Jaccob Friderichsens militære karriere: Sersjant ved Trondhjemske nasjonale infanteriregiment fra 1. mai 1650. Premierløytnant ved samme regiments Snåsenske kompani fra 22. juli 1654. Forflyttes til Romsdalske kompani 1. nov. 1655. Tjenestegjør ved Edøske kompani fra 1. aug. 1657 og ved Ørkedalske kompani fra 1. jan. 1659. Kapteinløytnant ved regimentets Værdalske kompani fra 1672. Blir plassert ved Nye Trondhjemske nasjonale infanteriregiment fra dets opprettelse 3. jan. 1676, men med ansiennitet fra 15. juli 1675, inntil dette regimentet oppløses etter Gyldenløvefeidens slutt. Tilbakeføres da til det gamle Trondhjemske regiment og blir satt som sjef for Nordmørske kompani fra 1. jan. 1680. Hans sjef ved Ørkedalske kompani fra 1. feb. 1659 er dav. oberstløytnant (senere oberst) Eilerich Jenssen Wisborg. Begge disses overordnede er fra 1. feb. 1659 dav. oberst (senere generalmajor) Reinholdt von Hoven (svoger av Jacob Friderichsen Budde), som fra 1. okt. 1673 blir øverstkommanderende for de militære styrkene i Trøndelag. Sistnevnte er også hans sjef ved Snåsenske kompani 1654/55, da som oberstløytnant. (Kilde: Odd Roar Aalborg ifølge Ovenstad.)	Tostrup, Jakob Fredriksen (I106641)
9735	Jacob Aall, født 1773, død 1844, født i Porsgrunn, norsk forretningsmann og politiker, bror av Jørgen (1771 - 1833) og Niels Aall. Cand.theol. 1795; fra 1799 eier av Nes Jernværk, drev dessuten et betydelig skipsrederi og var en av landets største trelasteksportører. 1814 møtte Aall som representant for Nedenes amt på Riksforsamlingen på Eidsvoll, der han var en av unionspartiets fremste talsmenn; som medlem av konstitusjonskomiteen tok han fremtredende del i utarbeidelsen av Grunnloven. Som stortingsrepresentant 1815 - 16, 1821 - 22, 1827 - 28 og 1830 var han en konsekvent forkjemper for handels- og næringsfrihet. Alt fra studieårene i København var Aall sterkt litterært interessert, og utfoldet selv et rikt og mangesidig forfatterskap. Utgav populærvitenskapelige avhandlinger om jernverksdrift, åkerbruk og kornhandel, bank- og finansspørsmål, og bergverksdrift. Som medarbeider i tidsskriftet Saga (1816 - 20) oversatte han islandske ættesagaer, 1838 - 39 kom hans Snorre Sturlesons norske Kongers Sagaer, en oversettelse som skulle bli av betydning for nasjonalromantikken her i landet. Sin største innsats som historisk forfatter gjorde han med sine Erindringer som Bidrag til Norges Historie 1800 - 15 (3 bd., 1844 - 45), som fremdeles er en viktig kilde til denne perioden. (www.snl.no)	Aall, Jacob (I95848)
9736	Jacob Aars (født 6. mai 1736 i Hørdum, Thisted amt, død 23. oktober 1807 i Christiania) var stamfar til den norske familien Aars. Han var sorenskriver i Aker. Jacob Aars er den første kjente eier av manuskriptet til Holbergs Heltehistorier, som er det eneste bevarte håndskrevne manuskript fra Holbergs store produksjon. I følge Henrik Wergeland Samlede skrifter, bind 4, Avhandlinger, opplysningsskrifter 18411843 side 83 var det Jacob Aars som sammen med Herman Colbjørnsen og Enevold Falsen oppnevnte kommisjonen som skulle undersøke bakgrunnen for Kristian Lofthus sine besøk til kongen i København for å klage på situasjonen i Norge. (geni.com)	Aars, Jacob (I125275)
9737	Jacob Benjamin Wegner (født 21. februar 1795 i Königsberg, død 22. mai 1864 på Ladegårdsøen ved Christiania) var en norsk industrimann, godseier, verkseier og trelasthandler, opprinnelig fra Øst-Preussen. Han flyttet til Norge fra Berlin i 1822 og etablerte seg i løpet av få år som en av Norges fremste industrimagnater. Han er mest kjent som mangeårig leder for, og en av de to eierne av, Blaafarveværket, Norges største industribedrift i første halvdel av 1800-tallet. Han var også eier av Frogner Hovedgård 1836 - 1848 (og av Frognerseteren 18361864), den etterhvert største medeieren i Hafslund hovedgård (1835 - 1864) med store skoger, trelasteksport, sagbruksvirksomhet mm. og eier av en halvpart av Hassel Jernværk (1835 - 1854). I 1856 startet han sammen med Iver Albert Juel trelastfirmaet Juel, Wegner & Co. Han var generalkonsul i Norge for de da selvstendige bystatene Hamburg (der hans svigerfamilie satt i regjeringen), Lübeck og Bremen samt for Kongeriket Portugal. Han var gift med Henriette Seyler (1805 - 75), som tilhørte det hanseatiske bankierdynastiet Berenberg/Gossler/Seyler i byrepublikken Hamburg, og var dermed svigersønn av sjef og medeier i Berenberg Bank Ludwig Erdwin Seyler og Anna Henriette Gossler. Svigerforeldrene var henholdsvis sønn av den kjente teaterlederen Abel Seyler og Sophie Elisabeth Andreae og datter av bankieren Johann Hinrich Gossler og Elisabeth Berenberg. (Wikipedia)	Wegner, Benjamin (I132163)
9738	Jacob Benjamin Wegner d.y. (født 9. desember 1868 i Oslo, død 1949) var fogd, politimester og magistrat. Wegner var sønn av trelasthandler Heinrich Benjamin Wegner og Henriette Frederikke Vibe i Oslo. Hans farfar var direktør for Blaafarveværket, trelasthandler og godseier Benjamin Wegner d.e. og hans morfar var Frederik Ludvig Vibe. Wegner giftet seg i 1897 med Astrid Johnsen (f. 1875). Ekteparet hadde sønnene Rolf Benjamin (f. 1898) og Sverre Heinrich Aksel (f. 1900). Sønnen Rolf Benjamin Wegner var også politimester og senere sorenskriver. Sønnesønnen Rolf Benjamin Wegner var også politimester. Sønnen Rolf Benjamin utgav en bok om slekten. Wegner var overrettssakfører og amtsfullmektig i Molde. Familien flyttet deretter nordover til Mosjøen, hvor han satt som konstituert fogd (1902 - 1910) over Søndre Helgelands fogderi og deretter politimester (1910 - 1917) over Helgeland politidistrikt, samt som Mosjøens Magistrat. (Wikipedia)	Wegner, Jacob Benjamin (I132158)
9739	Jacob Darre, Jacob Hersleb Darre, født 20. november 1757, fødested Overhalla, Nord-Trøndelag, død 15. desember 1841, dødssted Klæbu, Sør-Trøndelag. Prest og eidsvollsmann. Foreldre: Sogneprest Jørgen Darre (1711 - 91) og Anna Heltberg (død 1763). Gift 24.3.1795 med Louise Caroline Steenbuch (15.7.1773 - 16.5.1860), datter av sogneprest Hans Steenbuch (1722 - 1800) og Anne Margrethe Lorentzen (1733 - 1809). Far til Hans Jørgen Darre (1803 - 74). Jacob Darre var sogneprest i Klæbu i 36 år, men fortjener først og fremst å huskes som medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814, hvor han kjempet for at det benefiserte gods (prestenes embetsgårder og andre jordeiendommer i kirkens eie) skulle bevares for kirken. Darre tilhørte en gammel embetsmannslekt. Både faren, dennes farfar og Darres egen svigerfar hadde vært prester, og tradisjonen fortsatte da også hans sønn ble prest og senere biskop. Han vokste opp på prestegården i Overhalla og fikk sin utdannelse først i hjemmet og senere ved katedralskolen i Trondheim, hvorfra han 1776 ble dimittert til videre studier ved universitetet i København. Han ble cand.theol. 1784 og ble samme år ansatt som farens personellkapellan, 1792 ble han residerende kapellan i Orkdalen og 1797 sogneprest i Klæbu. I dette embetet satt han til han ble pensjonert og sønnen overtok 1833. Som pensjonist flyttet han til presteenkesetet Torva, hvor han døde 1841. (www.snl.no)	Darre, Jacob Hersleb (I95074)
9740	Jacob Erik Lange (1767 - 5. april 1825) var ein offiser og eidsvollsmann. Lange var fødd i Bergen, som son av ein prokurator. Han vart offiser i 1789, premierløytnant i 1798. I 1808 vart han kaptein i 2. trondhjemske infanteriregiment, ti år seinare kompanisjef for trondhjemske gevorbne musketerkorps. I 1814 var Lange utsending frå regimentet sitt til riksforsamlinga på Eidsvoll. Han gjorde lite av seg i forhandlingane, og er ein av dei som historikarane ikkje veit kvar stod i unionsspørsmålet. (Wikipedia)	Lange, Jacob Erich (I100699)
9741	Jacob Larsen Gredseth ved konfirmasjon	Todal, Jacob Larsen (I62147)
9742	Jacob Mathias Tax, født 1630, fødested Sachsen, Tyskland, død 1670, dødssted Trondheim, Sør-Trøndelag, begr. i domkyrkja der. Tysk-norsk bergembetsmann. Foreldre: Ukjende. Gift med Christine Hohendorff (1632ca. 1675). Jacob Tax var kongens bergmeister nordafjells og leia sjølv i periodar drifta ved kopparverka på Løkken og Røros. Tax kom til Noreg 1652 saman med Brostrup Gjedde, Daniel Barth og to brør. Den mest kjende var Johann Georg Tax, seinare direktør ved Røros kopparverk. Brørne kom truleg frå Freiberg i Sachsen, ein gammal bergverksby. Tax var først rådgjevar for bergkommissær Gjedde på Kongsberg. 1654 vart han sjiktmeister ved koppargruvene i Kvinnherad i Sunnhordland, og 1656 vart han utnemnd til bergmeister og forvaltar for smeltehyttene i dei nordafjelske bergverka. Han fekk ordre om å bygge opp Løkken kopparverk i Meldalen og var sjølv direktør der til 1657, medan Johann Georg Tax var hytteskrivar. Jacob Tax var også ei tid leiar av Ytterøya kopparverk ved Trondheimsfjorden 1659 bygde han den første vertikalsjakta ved Kvikne kopparverk i Tynset og gjekk opp grensa mellom Kvikne og Løkken. Etter at direktør Johannes Irgens på Røros døydde 1659, vart Tax direktør der. Han betra arbeidsforhold og teknikk, men greidde ikkje å innføre krutsprenging. Store gruveulykker i Falun og Freiberg skræmde. Han kom også i konflikt med bergverkseigar Joachim Irgens, ikkje minst på grunn av lønns- og arbeidsforhold. Under den kristelege Tax var det nok ikkje lett for verkseigarar å skalte og valte som dei sjølve ville. Han var sterkt oppteken av arbeidaruroa på Røros og tok den gemene manns parti i motsetnad til Christian Arnisæus, som overtok direktørstillinga på Røros. Tax var medeigar i Elvedalske kopparverk nær Tynset, og visstnok også i Ytterøyverket, Soknedalsverket, Ulrichsdalske kopparverk i Klæbu og Mostadmarka jernverk. Dessutan var han med på Øresund kopparverk ved Aursunden nær Røros saman med bergskrivar Claus Rasmussen. 1664 prøvde Frederik 3 og statthaldar U. F. Gyldenløve å få kontroll over kopparproduksjonen i Noreg, truleg etter forslag frå Tax. Kongen kravde at alt koppar skulle sendast til Glückstadt i Holstein, men bergverkseigarane Irgens, rentemeister Henrik Müller og kongens kammersekretær Christoffer Gabel var for sterke. 1666 vart det uro på Røros. Tax tok imot klageskrift frå bergfolk og førslebønder, der dei klaga på at dei ikkje hadde fått lønn på fleire år av bergverkseigar Irgens. Han fekk betra arbeidstilhøva for ei tid, men etter at han gjekk bort 1670, vart vilkåra på Røros forverra. 1668 la statthaldar Gyldenløve ned forbod mot å utføre koppar. Det var for endeleg å få full kontroll over kopparsalet. Høgst truleg hadde Tax underretta Gyldenløve om at det framleis var mykje ulovleg sal av koppar i byen. Men bergverkseigarane vart igjen for sterke. Da gav Gyldenløve opp. Sonen Brostrup Tax (ca. 1668 - 1738), truleg oppkalla etter Brostrup Gjedde, vart skoginspektør nordafjells og seinare direktør ved Kvikne kopparverk. (snl.no)	Tax, Jacob Mathias (I110956)
9743	Jacob Olsen Moe??	Skorild, Jacob Olsen (I24959)
9744	Jacob Paul Seierskjold Matheson grunnla manufakturfirmaet Jacob Matheson & Co i Trondheim. (geni.com)	Matheson, Jacob Paul Sejerskjold (I138853)
9745	Jacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn. Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes. I begynnelsen av 1600-årene eide han en bygård i Trondheim, men den 14 juli 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på Vestnes gård i Romsdalen; for sin og hustruens levetid. Han hadde også i sin tid vært foged på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7 september 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland. Han må vel da ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg i 1623 «entlediget fra embetet» Han var da 87 år gammel. Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskabs museum i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.	Ibsen, Jakob Preben Pedersen (I17347)
9746	Jacob Roll (født 17. mai 1783, død 7. mars 1870) var en norsk dommer og politiker. Han var stiftsoverrettsjustitiarius i Trondhjem fra 1828 til 1855, og var Trondhjems første ordfører. Han var innvalgt på Stortinget i 1833, 1836 og 1842, hvor han bl.a. var lagtingspresident. Han var også direktør i Norges Bank. Han var far til justisminister og høyesterettsdommer Ferdinand Nicolai Roll og ingeniør Oluf Nicolai Roll. (Wikipedia)	Roll, Jacob (I124657)
9747	Jacob Schavland Gram (6.10.1783 Kjesbu i Ogndal - 19.1.1843 i Trondhjem) var sønn av proprietær og proviantskriver ved Gulstad Kobberverk i Ogndal, David Andreas Gram og Elen Einarsdatter Schavland. Han ble gift 1. 19.oktober 1813 med Ingeborg Henrikke Henriksdtr. Fokseth (1788 -2.3.1825). Gift 2.i Trondhjem 22. juli 1828 med Inger Marie Bing (21.8.1798 i Trondhjem - 22.4.1852), datter av kjøpmann Frederik Bing og Gjertrud Marie Breche. Barn i første ekteskap; David Andreas Gram (20.12.1812-1858), Elen Gram (født 18.7.1814 i Trondheim-), hun gift med Nils Rosing Parelius, Inger Gram, (født 18.03.1816, død 24.05.1869), hun gift med Rasmus Brochman Lossius, ( 21. mai 1826 i Hemne - 13. januar 1900 i Kristiansund)- Kjøbmand Kr.sund , og Einar Schavland Gram (28.9.1817 i Trondheim - 23.12.1885) se Einar Gram - ordfører og Marit Gram (født 31.1.1819 i Trondheim- død 10.11.1876 i Kr.sund), hun gift 23.09.1845 med Rasmus Brochman Hegge Parelius,( født 28.05.1821). Barn i 2. ekteskap: Marie Gram, (født 24.02.1839 i Trondheim) , gift 14.09.1865 i Bakke krk. med Johan Jørgen Johansen Lossius,( født 24.09.1835- død i Molde), kjøbmand i Kr.sund. Gram er en av de første blant de mange unge trøndere som fikk sin teoretisk utdannelse for forretningslivet ved Green Row Academy, Cumberland, England en skole som ble søkt herfra i et par generasjoner. Firmaet Jacob Schavland Gram som han grunnla efterpå i Trondhjem, omfattet datidens vanlige kjøpmannsforret ninger, eksport- og importhandel, redervirksomhet m. v., men firmaet fikk særlig interesser i skogsdrift og trelasthandel. Gjennom decennier var Grams firma et av de ledende nordenfjells i disse bransjer. Gram var ved arv eier av betydelige landeiendommer i Innherred hvor han sammen med familien eller andre kjøpte ytterligere flere store bruk. Med faren, proprietær David Andreas Gram på Vibe og sin eldre bror, rittmester Einar Schavland Gram pa Værnes gård som medinteressenter samlet han således omkring 1810 jordegodskomplekset Helge- Rein- By i Stod. Gram's eide tilslutt over femti garder i Stod og Snåsa, de fleste med skog og sagbruk. Sammen med firmaet Jenssen & Co. i Trondhjem kjøpte Gram i 1822 de Wesselske jordegods i Stjørdalen, opprinnelig samlet av familien Wessel, det omfattet Tangen bruk og Forbygden m. v. Disse eiendommer ble senere overtatt av Jenssen & Co. alene. Gram var medlem av Trondhjems Kommunestyre fra formannskapsloven av 1837 trådte i kraft. Han var representant for Trondhjem på Stortinget fra 1830 til 1839, valgtes også 1842, men unnslo seg. Blant hans øvrige verv kan nevnes at han var medlem av Trondhjems Sparebanks direksjon og Norges Banks representantskap, engelsk konsul. I Trondhjem var Gram eier av en gård i Strandgaten, naværende matr. 35 i Olav Tryggvasons gate. Denne eiendom solgte han til kjøpmann Wilhelm Schüren da han i 1827 kjøpte Gramgården, som den ble kalt senere i Kjøpmannsgaten, oppført efter bybrannen 1708 med borgermester Hans Hagerup, som byggherre. Gram eide også Schøningsdal i Bymarka, som landsted, navnet Gramskaret straks ovenfor er et minne om denne tilknytningen til stedet . Konsul Jacob Schavland Gram var en kunnskapsrik mann. Som ovf. nevnt sluttet han seg i de politisk bevegede tider omkring 1814 med begeistring til patriotene og selvstendighetspartiet. Han døde i Trondhjem 19. januar 1843. Gram var Harmoniens kasserer fra 1817 til 1821, i 1825- 26 var han formann i komiteen for delvis ominnredning m. v. av selskapets bygning. de følgende to år var han selskapets første bygningsdirektør. Som presiderende direktør fungerte han fra april til oktober 1828 da han fratrådte efter eget ønske. ( https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Jacob_Schavland_Gram )	Gram, Jacob Schavland (I67827)
9748	Jacob Tullin «Tulla» Thams (født 7. april 1898 i Kristiania, død 27. juni 1954 i Oslo) var en norsk skihopper og seiler. Han representerte Idrettsforeningen Ready. Thams vant det spesielle hopprennet under de første olympiske vinterlekene i Chamonix 1924. Han vant Damenes pokal i Holmenkollen fire år på rad (19241927). Under OL 1936 i Berlin tok han en sølvmedalje i seiling, og er dermed en av fem som har medaljer fra både sommer- og vinterleker. Han er, tross dette ikke tildelt Egebergs ærespris. De andre fire med medaljer i både sommer- og vinterleker er Gillis Grafström, Eddie Eagan, Clara Hughes og Christa Luding. I 1926 ble han tildelt Holmenkollmedaljen. Fire år tidligere (1922) satte han bakkerekord i Holmenkollen med 46 meter. Denne rekorden sto til 1926, da Harald Sørensen hoppet 47 meter. (Wikipedia)	Thams, Jacob Thullin (I133698)
9749	Jacob Wallum was born in Shnonhjem, Norway on 2 April 1880. He is the son of Bensaken and Emma Walum. Jacob immigrated to the United States of America in 1908. On 27 March 1909, he married Hannah Mosbak in Lawrence, South Dakota. They remained together until the death of Jacob. At the age of sixty seven, Jacob passed away in Port Orchard, Washington, on 14 December 1947. ( findagrave.com )	Walum, Jacob (I109644)
9750	Jacob hadde tydeligvis kommet i besittelse av gården Ulsnes i Aure. Karsten Jacobsen Schiøtt , brorsønn av Ebbe Charstensen tok over Ulfsnes omkring 1723, i 1734 lånte Karstein 50 riksdaler av rikingen Jacob Michelsen Fevåg. Lånetakeren greide alltid ikke rente og avdrag på låne. Etter Karstein Schiøtt døde fant enka Malena Cort at det var best å selge gården. I 1748 skrev hun ut skjøte til Jacob Michelsen Fevåg på gården Ulsnes med kvern og sager for 220 riksdaler." Strandnæsset Haltenbakken" fulgte også med i salget. Jacob kunngjorde alt i 1749 at han ikke kunne tenke seg og bosatte seg på Ulsnes, og han bygsla bort gården i 1755. Etter at Jacob døde i 1769, ordna arvingene straks med salg av Ulsnes. .I 1772 skjøtet Jens Jacobsen Fevåg 16 1/4 marklag landskyld rest til Anders Cristensen Ulsnes for 110 riksdaler. I 1776 fikk Lars Jonsen kjøpe resten, 7 1/2 marklag. Selger var Petter Villmann, han var sersjant av yrke og gift med Kjerstina Jacobsdatter Fevåg. Prisen var 50 riksdaler. Kvern og sag fulgte med. Det er holdt skifte etter Jakob Michelsen Fevåg 17 mai 1769 . Han etterlot seg enka Ane Arvesdatter. Han etterlot seg følgende barn. 1.Ole Jakobsen Hårberg, gift myndig av første ekteskap med Kirsten Fredriksdatter Lexen. 2. Michel Jakobsen Stavnes, gift myndig av første ekteskap. 3. Jacob Jakobsen 18 år av andre ekteskap med Ane Arntsdatter 4. Jens Jakobsen 16år av andre ektekskap. 5. Margrethe Jensdatter, av første ekteskap, Gift med Sersjant Leth 6. Ane Jacobsdatter gift med Anders Møllegård. 7. Kirsten Jacobsdatter, av andre ekteskap gift med Peder Jonassen Wilmann Formue 6570 rdlr 1 ort og 10 skill. Gjeld 566 rdlr og 21 ort. Til deling 6004 rdlr og 13 (geni.com)	Fevåg, Jakob Mikkelsen (I142790)

Notater

Linket til

9701

Isak Henriksen Berg, som i 1775 hadde kjøpt denne eiendommen av krigskommissær Klingenberg for 250 rdl. hadde den til 1779 da han solgte den til Ingebrigt Eriksen for 300 rdl. Gården var da av skyld 1 øre 3 marklag og 6 marklag bygsel.

Tøndel, Ingebrigt Eriksen (I51976)

9702

Isak Johnsen overtok gården etter sin fars død, men han har ikke fått tinglest skjøte på den før i 1921. Det var hans mor Randi Nilsdatter som utstedte skjøte på eiendommen for kr. 800 og kår.
Isak Selbæk ble poståpner etter sin far i 1896 og hadde denne stilling til 1944 da han søkte avskjed. I 1937 ble han tildelt kongens fortjenstmedalje. Isak Selbæk kjøpte bruksnummer 3 Lia av Jens Kristoffersen Selbekk, og fikk utstedt skjøte på denne eiendom i 1907 for kr. 8.500. Den er nå sammenføyd med dette bruksnummer.

Selbekk, Isak Johnsen (I52626)

9703

Isak Kristoffersen hadde gårdene til 1873, da han skjøtet dem til sin sønn John Isaksen for 200 spd. og kår.
Etter utskiftningen på gården Selbekken i 1874 flyttet John Isaksen husene til det sted hvor posthuset nå står. I 1874 kjøpte han en parsell av Ole Arntsen Selbekks gård. Denne parsell er nå tillagt dette bruksnummer. Han var den første poståpner i Lensvik. Han ble ansatt som det i 1887 og var det til sin død i 1896. Han var en av de siste som skjøt bjørn i Lensvik.

Selbekk, Isak Kristoffersen (I60149)

9704

Isak Lorentzen hadde gården til 1876, da han skjøtet det halve av den til sin sønn Anton Isaksen for 200 spd. og kår. Gården ble da delt og skyldsatt. Den andre halvparten er nå bruksnummer 7 og den har Isak Lorentzsen overdratt til sin sønn Karl Johan Isaksen i 1889 for kr. 800 og kår.

(E.Ø.)

Sterten, Isak Lorentzen (I18259)

9705

Isidor Nielsen etablerte Isidor Nielsen mekaniske verksted i 1901 i Østersundsgate,og kom 1905 til Strandveien.

http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Isidor_Nielsen_mekaniske_verksted

(strindahistorielag.no)

Nielsen, Isidor Niels Christian (I147601)

9706

It is with deep sorrow that we announce the death of Dianne Deforrest (Stevens, Pennsylvania), born in West Chester, Pennsylvania, who passed away on April 19, 2020, at the age of 64, leaving to mourn family and friends. You can send your sympathy in the guestbook provided and share it with the family.

She was loved and cherished by many people including : her husband Maynard D. DeForrest; her parents, Sylvia Houff (Spangler) of Frazer, PA. and Huston J. Mattson, Jr.; her siblings, Robin Ferrell, Desiree Smith, Joel Mattson, Kurtis Mattson, Huston Mattson, III (Lori) and Glenn Mattson (Grace); her step-children, Jeremy DeForrest, Lisa DeForrest of Auburn, WA and Maynard DeForrest, Jr.; her step-parents, Albert Houff and Susan Mattson; her children, Robert S. Rhodes (Dana) and Jennifer L. Blackie (Chuck); her grandchildren, Tyler D. Keen, Courtney N. Keen, Kallie D. Rhodes and Kaitlyn S. Brown; and her great grandchildren, Easton, Adeline and Connor. She was also cherished by several half-sisters, stepsisters, nieces and nephews.

DeForrest, Dianne L Mattson (I201956)

9707

It is with great sadness that the family of Don Duane Elliott announces his passing on Friday, December 19, 2014. He passed away peacefully after a courageous battle with cancer.

Don was born on July 13, 1937 to Clarence and Dorothy Elliott Ingebrigtson in Duluth, Minnesota. The family moved to California in 1942, and Don settled in Ventura County in 1968. After graduating from Colusa High School, Don entered the United States Marine Corps. He became a distinguished Rifle Expert, the Company Designated Marksman, and competed on the Camp Pendleton Match Team. Don received an Honorable Discharge from the United States Marine Corps; and continued his education at Yuba College, Ventura College, University of Louisville and Cal Lutheran University. He then completed a year of service with the California Department of Fish and Game.

Don joined the Oxnard Police Department in 1969, and in 1973, he was promoted to the rank of Detective. He worked in all phases of the Investigations Bureau, but had a unique ability as a homicide detective. Don was elected President of the Tri-Counties Investigators Association for 3 consecutive terms, President of the Tri-Counties Chapter of PORAC for two years, and served on many advisory boards. Don served for many years as a homicide investigator, and has been regarded for decades as the driving force for the Ventura County Police and Sheriff's Reserve Officer Academy, from which literally thousands officers and deputies in this county started their careers. Don served the Oxnard Police Department as an officer until his retirement in 1996, and his service to the Reserve Academy program until 2013.

Among his many awards, Don was twice nominated - and in 1992 earned - the distinction of Oxnard Police Department's Officer of the Year. He received the Oxnard Police Chief's Award of Excellence in 2013. He also received special honors at last December's Ventura County Reserve Officer of the Year event, for his decades of distinguished service.

He is survived by his loving family, wife Karen, son Don, Jr. and partner George, daughters Cynthia, and Heather and her husband Greg, and grandchildren Winter and Tyson.

Don will be remembered for his devotion to the law enforcement community, incredible work ethic and will be profoundly missed by all who knew and loved him.

Published in Ventura County Star from Dec. 23 to Dec. 26, 2014

Elliott, Don Duane (I169708)

9708

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Giæver, Ivar (I131638)

9709

Ivar Gunnar EINES

Born in 1926 in Ketchikan, Alaska to Norwegian immigrant parents. Died December 23, 2005. Left Ketchikan at age 17 to join the US Navy, attended Pacific Lutheran University where he met wife Donna Hanson. Graduated from PLU in 1951. Worked in the financial field in Seattle, and proudly served in the US Naval Reserve, retiring with rank of LCDR in 1972. Ivar was very proud of his Norwegian Heritage, and enjoyed his involvement in the Norwegian Commercial Club, Sons of Norway and Norwegian Seamen & War Veterans.

Married 55 years to Donna and living in Edmonds, he is also survived by his children Trina Eines (Norsen) and Eric Eines; grandchildren Andrew and Erika Norsen; sister Johanna Close; and nieces and nephews. He was preceded in death by two children, Brett and Kristine. Celebration of his life at First Lutheran Church of Richmond Beach, 18354 8th Ave. NW, Shoreline on Wednesday, December 28, 2005 at 2:00 p.m. Memorials to First Lutheran Church of Richmond Beach or Providence Hospice of Seattle.

- Seattle Times, Dec. 26 to Dec. 27, 2005.

Eines, Ivar Gunnar (I181562)

9710

Ivar Jørgensen

Kilde (S376)

9711

Ivar Lykke (født 9. januar 1872 i Trondhjem, død 6. desember 1949 i Trondheim) var en norsk kjøpmann og politiker (H). Han var innvalgt på Stortinget 1916 - 1945, og var en av næringslivets mest fremtredne stortingsrepresentanter. Lykke var stortingspresident 1919 - 1927, partiformann 1923 - 1926, parlamentarisk leder 1920 - 1921 og 1924 - 1926 samt statsminister og utenriksminister 1926 - 1928. Selv om han innehadde alle de øverste posisjonene i norsk politikk, forsøkte Lykke hver gang å unngå de vervene han ble innstilt til, og hadde liten tro på sine egne lederevner.[1] Han blir allikevel stående som en av Norges viktigste politikere i mellomkrigstiden.
Lykke ble født i Trondhjem i 1872 som sønn av kjøpmann Peder Tangen Lykke (18431923) og Augusta Johanne Wanvig (18521914). Han var dermed barnebarn av handelsmannen Iver Knudsen Lykke, som etablerte en av Trondheims eldste handelsbedrifter i 1830, I.K. Lykke.
Faren drev egen forretning i Munkegaten 48, hvor Ivar var medeier fra 1902. Ivar Lykke tok middelskoleeksamen i 1888 og handelsutdannelse i York i England 1890 - 1892. Deretter gikk han inn som ansatt i I.K. Lykke, og ble kompanjong fra 1902. Han ble senere eneeier i I.K. Lykke fra 1908. Firmaet ble omdannet til familieaksjeselskap med Ivar Lykke som styreformann i 1918. Selskapet eier og driver i dag Bunnpris-kjeden, som styres av Ivar Lykkes oldebarn, Christian Lykke, som dermed er sjette generasjons Lykke.
Ivar Lykke giftet seg i 1895 med Petra Anker Bachke (1873 - 1968), datter av verksbestyrer Anton Sophus Bachke og Barbara Anette Karen Anker. Ektefellen var dermed niese av høyesterettsassessor Ole Bachke. Diplomaten Knut Lykke (1904 - 1994) var deres sønn.

(Wikipedia)

Lykke, Ivar (I125325)

9712

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Lykke, Ivar (I125418)

9713

Ivar Moe (født 7. april 1922 i Hemne, død 23. januar 2014) var stortingsrepresentant for Høyre i 1963 da Kåre Willoch var medlem i John Lyngs regjering. Moe var første vararepresentant for Høyre i perioden 1961-1965, deretter var han andre vararepresentant de neste tre periodene. Han møtte til sammen to år og 285 dager på Stortinget.

Etter artium i 1944 studerte han jus og ble cand.jur. i 1950. Deretter arbeidet han et år i Oslo Sparebank før han ble juridisk konsulent i firma Tollkonsulent Arnold Andreassen 1951-1959. Fra 1959 drev han egen advokatforretning, i perioden 1967-1984 var han juridisk konsulent for Norges Rutebileieres Forbund. Fra 1970 til 1992 var han Stortingets revisor for Riksrevisjonen.

( https://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_Moe )

https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=IVME

Moe, Ivar (I20055)

9714

Ivar Skjånes (født 5. mars 1888 i Kolvereid, død 5. juni 1975 i Trondheim) var en norsk lektor og politiker (Ap).
Han ble født i Kolvereid, og vokste opp i Rørvik i Nord-Trøndelag. Han dro hjemmefra som 14-åring, og arbeidet i butikk i Kolvereid og Kvæfjord i noen år, før han tok examen artium i Kristiania på ett år. Etter eksamen ved Levanger lærerskole underviste han ved middelskolen i Hammerfest, hvor han også var med på å starte avisen Vestfinmarkens Socialdemokrat i 1913. Han var vikarierende overlærer ved Trondhjem kommunale middelskole 1914 - 1915, og studerte deretter til cand.mag. i hovedstaden. Tilbake i Trondhjem fra 1918 var han lærer, og senere lektor, ved middelskolen samt bestyrer ved Trondhjems toårige gymnas i årene 1924 - 1936. Skjånes engasjerte seg også i arbeid med dans, sang og skuespill blant barn og unge.
Skjønt hans politiske debut var i Hammerfest, ble det i Trondhjem at han skulle sette spor. Han ble med i Trondhjems Socialistlag, og var i 1924 med på å starte Arbeider-Avisa, hvor han var styreformann i 38 år. Skjånes var også medlem Trondhjem bystyre 1920 - 1952, herav formannskapet 1926 - 1952. Skjånes ble ordfører i Trondheim i 1935. Under andre verdenskrig satt han i Sentralkomiteen, som ble opprettet 16. april 1940 og fikk i oppgave å organisere arbeids- og næringslivet og forhandle med tyskerne der okkupasjonen gjorde det nødvendig. Den 31. oktober 1940 ble Skjånes avsatt som ordfører av de nye myndighetene. Sentralkomiteen ble etter krigen bebreidet for at Skjånes og fylkesmann Johan Cappelen underskrev et opprop den 24. april som oppfordret norske arbeidere om å melde seg til arbeid på flyplassene Værnes og Lade.[2] Selv ble han arrestert og fengslet av okkupasjonsstyret to ganger. Da krigen sluttet i 1945, ble Skjånes gjeninnsatt. Han gikk av i 1952. I 1948 ble han utnevnt til fylkesmann i fylkesmann i Sør-Trøndelag, og ble sittende i embedet frem til 1958.

(Wikipedia)

Skjånes, Ivar (I125470)

9715

Ivar selde seinare garden til halvbroren Arnt.

Torset, Iver Larsen (I107317)

9716

Iver Benjaminsen hadde gården til sin død i 1845, og hans sønn Benjamin Iversen overtok da gården i 1846 for 200 spd. og kår til moren.

Singstad, Iver Benjaminsen (I12868)

9717

Iver Benjaminsen kjøpte seg en gård i Strinda og flyttet dit.

Frostad, Iver Elias Benjaminsen (I12876)

9718

Iver Ingebrigtsen Tøndel var medlem av Rissa herredsstyre fra 1844 til 1851.

Tøndel, Iver Ingebrigtsen (I11856)

9719

Iver Knudsen Lykke (født 19. september 1790, død 1863) var en norsk kjøpmann.
Han er grunnleggeren av I.K. Lykke AS, som i dag eier og driver Bunnpris-kjeden.
Han var gift med Jacobina Michalie Pedersdatter Tangen, med henne fikk han sønnen Peder Tangen Lykke, som overtok familiebedriften. Peder er far til Ivar Lykke, norsk stortingspresident, statsminister, Høyre-politiker og kjøpmann, som overtok familieforretningen i 1908.

(Wikipedia)

Lykke, Iver Knudsen (I125338)

9720

Iver Larsen ved forlovelse
Jens Jonsen ved giftermål

Rustli, Iver Johnsen (I22338)

9721

Iver Magnussen Hesselberg (4. november 1762 - 26. januar 1838) var ein skipper, offiser og eidsvollsmann frå Larvik.
Hesselberg var son av ein kjøpmann og skipsreiar. Han vart tidleg foreldrelaus og arbeidde som sjømann. Berre fem år gammal, skal han ha vore på sin fyrste sjøtur. Under krigen mot Sverige i 1788 var han nestkommanderande på ein galei som støtta hæren under landgang i Båhuslen.
Etter krigen 1788 byrja Hesselberg i koffardifart, fram til 1805 var han skipper. Under krigen mot England mista han skipet sitt. Elles var han då seksjonssjef i kystvernet.
I 1801 kjøpte han garden Brekke i Tjølling i Vestfold og busette seg der. Her dreiv han eit skipsbyggeri. Han var elles medlem av forlikskommisjonen i bygda i mange år.
Hesselberg var i 1814 1. utsending frå Larvik grevskap til riksforsamlinga på Eidsvoll.
Han døydde på garden sin i Tjølling i 1838.

(Wikipedia)

Hesselberg, Iver (I97831)

9722

Iver Mortinus Johnsen hadde gården til sin død. I 1902 har enke Anne Martha Arntsdatter og de øvrige arvingene i boet etter Mortinus Selnes skjøtet denne eiendom til hans sønn Johan Arnt for kr. 2.400 og kår.

(E.Ø.)

Landrø, Iver Martinus Johnsen (I57259)

9723

Iver Mortinus Knutsen hadde gården til 1914 da han har skjøtet den til sin sønn Edvard Mortinussen for kr. 1.000 og kår.

Solem, Iver Mortinus Knutsen (I53193)

9724

Iver Olsen var en årrekke leder av hedningemisjonen i kretsen og medlem av menighetsrådet, medlem av herredsstyret og formann i fattigstyret.

Liabø, Iver Olsen (I184968)

9725

Iver var f. 1795, sønn av Marie Hellaugsdatter Agre og Jacob Mortensen fra Romsdal. Han gikk i skole hos onkelen, og viste seg som en ualminne-lig oppvakt og evnerik gutt. Da onkelen i 1826 tok avskjed fra lærergjer-ningen, ble han ansatt i posten, og ble, etter sigende, den beste omgangs-skolelærer bygda bar hatt. Han ble 1818 g.m. Helene Pedersdatter, f. 1800, datter av Peder Nilsen Krullhaug og Kirsti Halvorsdatter Fogdplass, Kvikne.
De fikk 11 barn: I/ Karen, f. 1818. 2/ Hanna, g.m. Lars Kroghaug. 3/ Hellaug. 4/ Halvor, g.m. Ane Andreasdatter, se Karenhaug. 5/ Kirsti, f. 1825. 6/ Petter, f. 1827, d.s. ar. 7/ Petter, f. og d. 1828. 8/ Petter, f. 1830, reiste til Rennebu 1845. 9/ Maria, 1832, d. i 2-arsalderen. 10/ Marit, tvilling med sistnevnte. ll/ Hans, f. 1834, d.s. år.
Helene døde på barselseng 26/10 1834. Året etter fikk han på søknad tillatelse til å gifte seg igjen, tiltross for at skiftet etter Helene bare savidt var åpnet, og 6: juli inngikk han ekteskap med Malene Johansdatter Flatmo, søre, f. 1802. Han døde av alkoholforgiftning fjerde bryllupsdagen. De to skiftene ble nå slått sammen. Aktivaen i boet var 672 spd. med en passiva
på 535 daler. I skiftet ble eiendommen Sanden nordre og halvdelen av Holden taksert til henholdsvis 114 og 400 spd. På skifteauksjonen fikk John Andreassen Djupdalen, Iver Jacobsens fetter, tilslaget for skiftetaksten. Malene fikk bo på eiendommen til våren 1845, da hun flyttet til Rennebu. Iver hadde i sin tid vært forlovet med Kari Olsdatter Mjøen, Oppdal. Hun gjorde i skiftet krav på 3 ort for brutt ekteskapsløfte.

(Innset: en bygdebok. B.2)

Jakobsen, Iver (I2849)

9726

Iver var militær, Furer.
Han kjøpte Saltrøa i 1885
I 1896 brann hovedbygningen opp i Saltrøa, han bygde da ikke opp igjen men flytta kjøpte Megard i Halsa og flytta dit.

Saltrønes, Iver Kristenson (I174014)

9727

Ivo Caprino (født 17. februar 1920, død 8. februar 2001) var en norsk filmprodusent, filmregissør, animatør og forfatter. Han er best kjent for sitt samarbeide med Bjarne Sandemose som frembrakte flere titall kjente dukkefilmer som Flåklypa Grand Prix og filmatiseringen av norske folkeeventyr.

(Wikipedia)

Caprino, Ivo (I107391)

9728

J C Testman ble nevnt i skifte etter sin søster Anne i 1804 som "Broder J.C. Testman, død, efterlader sig a. Sønnen Johan Christopher Testman 17 aar, opholder sig i København, b. Datteren Isabelle Testman 26 aar, opholder sig i Brevig, c. Datteren Engel Dorthea Sophie Testman, opholder sig paa Eyer ved Drammen".

Testman, Johan Christopher (I184680)

9729

J. (John) George Hegstad was born January 12, 1887, in Slayton Township, Murray County, Minnesota, to John and Synivia (Syneve) Oye Hegstad, He received his education at Slayton, graduating from high school in 1904, and in 1907, he graduated from St. Olaf College in Northfield, Minnesota. Mr. Hegstad taught school at St. Peter, Minnesota from 1907 to 1908; at Currie, Minnesota from 1908 to 1909; and at Mayville, North Dakota from 1909 to 1914. He was united in marriage December 28, 1914 to Anna Rathmann in Murray County, Minnesota. Following their marriage he taught at Hibbing, Minnesota from 1914 to 1943 and was the Principal of the Junior High School. In 1943 he retired and moved to Slayton, where they have lived ever since. He enjoyed his hobby of astronomy. On May 8, 1968, he passed away at his home at the age of 81 years, 3months and 26 days. He was preceded in death by seven brothers.

Hegstad, John George (I41298)

9730

J. Olsens Enke er et av Oslos største gartnerier.
Firmaet ble grunnlagt av Johan Olsen (1799-1859), som drev som frøhandler fra 1833 og gav ut det som regnes som Norges første frøkatalog, i 1834. Gartneriet holdt da til i området rundt Torggata og hadde senere kontoradresse Storgata 37.[1] Etter Olsens død overtok enken Anne Helene (1807-82)[2], hvorav firmanavnet. Senere overtok sønnen Ole Christian Olsen (1845-1921), som drev firmaet i 54 år. I 1878 kjøpte han en eiendom på Elmholt ved Abbediengen, der det ble drevet planteskole med veksthus, mens frøsalg ble drevet fra sentrum.
Ole Christian Olsen samarbeidet med professor Fredrik Christian Schübeler i frøarbeidet. Han var medstifter av Havedyrkningens Venner, som senere endret navn til Det norske hageselskap, og han var senere leder og æresmedlem.[3]
Senere ble firmaet omdannet til familieaksjeselskap. I 1927 - 53 hadde firmaet en egen planteskoleavdeling på Dilling i Rygge. I 1962 ble det åpnet et hagesenter på Elmholt som regnes som det første i sitt slag i Norge.
På 1990-tallet ble eiendommen på Elmholt utbygget med boliger, og hagesenteret flyttet til en ny tomt i Sigurd Iversens vei 2B like ved.
Hagesenteret er per 2016 med i kjeden Hageland, som 1. januar 2015 ble slått sammen med kjeden Bo grønt.

( https://no.wikipedia.org/wiki/Olsens_Enke )

Olsen, Johan (I154916)

9731

JACOB WILHELM MORTENSEN FALCK

På vårtinget for Alstahaug, den 26. mai 1791, ble det avhørt en del "vidner om hvorledes de 3de Mennisker Berethe Mathiædatter, Hans Hansen Gie___øen og Jacob Wilhelm Mortensen Svines i sidste afrigte Høst i godt og stille Vejr ere blevne døde og omkommen paa Søen".

Blandt vitnene i denne saken var Niels Guldbrandsøn, "Peder Broch Nielsen Hestøen, og hans Hustrue Synneve". Det første spørsmålet Niels Guldbrandsøn fikk var "om Vidnet saae og talede med nu afdøde Jacob Wilhelm Svines, den Dag han reiste fra Schaalvæhr sist afrigte Høst og blev borte paa Søen!" Niels svarte "at same Dag Jacob Wilhelm reiste fra Schaalvæhr og blev borte mødte vidnet ham i Hestøesun strax uden for Stang Nesset, midt for gaarden Hestøen; hvor Jacob W. Svines bad at faae tale med vidnet. "Niels ble så spurt "om Jacob W. Svines da laae i Baaden eller om han sad og roede!" Niels svarte: "Han sad paa Bagtoften og hamlede". Tidligere vitner hadde fortalt om at Jacob hadde drukket en god del før den fatale båtturen, derfor var retten interessert i dette. Niels ble så spurt om Jacob "var så beskienked at han havde nogen hindring deraf", om han ikke kunne reise seg og fortelle hva han ville, og om han hadde sett at han hadde drukket mere. Niels svarte at han "saae vel at han var noget beskienked, men dog havde sin fulde samling, sad og øste Søe af Baaden, som var læk, og temmelig laddet da han havde med sig i Baaden en Kiste og Børse Kiste, saa og de i Stefningen omtalte bortkomne 2de Menisker". Retten spurte "om vidnet kunde merke at Jacob W. Svines havde Brendeviin med sig i Baaden da han mødte ham!" Niels svarte at: "Da han traf Jacob W. Svines bad han vidnet: at han vilde hilse de folk, som var paa Trevigen (kanskje Tenvigen, vanskelig å lese): at han glemte en Hatt, et par Skoe og et par Vanter enten i Borgstuen paa Schaalvæhr eller paa Trevigen; hvilke ting han bad Vidnet imodtage; sagde tillige at han nu havde intet Brendeviin at skienke Vidnet med; sagde at han begiærede at faae kiøbe Brændeviin i Schaalvæhr, men kunde intet faae; hvorpaa han tog op en Pung af sin Lome, slog Penge i sin Haand, toeg 4re 2 sk. Støker, som han lagde i Vidnets haand; som svarede hvad det skulde betyde. Jacob W. Svines svarede det skulde være drike Penge for den umage Vidnet skulde have med at modtage hans Tøj; Vidnet modtog ej Pengene, men slog dem i hans Pung igien; noget Brendeviin saa ej hos ham; men var i saadan Tilstand at han vel kunde berge sig da de skiltes". Etter at Niels skiltes fra de tre i den andre båten hadde ingen sett dem. Han var altså den siste som så dem. En gutt var med Niels i hans båt på denne turen, og han bekreftet utsagnene til Niels. Synneve Olsdatter kunne ikke møte i retten fordi hun var "gammel og skrøbelig".

( geni.com )

Falch, Jacob Wilhelm Mortensøn (I78438)

9732

JOCHUM STALEY3 BILLINGTON, f. 28 nov 1773, Slo Seg Ned I Kristiansand; d. Løyste Borgerbrev 21Des 1808 I Kristiansand.

Billington, Jochum Staley (I125778)

9733

JOHNSEN, OLAF, postbud, Trondheim. Født 15. august 1901 i Trondheim, s. av Peder Johnsen, f. 1878 i Sparbu, og hustru Julie, f. 1879 i Stjørdal. Gift 1927 i Trondheim med Lilli Kristine, f. 1906 i Ålesund. Var med i illegalt arbeid og hadde folk i dekning i sin hytte. Ble arrestert 6. oktober 1941 på Trondheim Postkontor. Satt på Vollan en tid, og ble sendt derfra til Oslo hvor han satt på Møllergata 19 1 1/2 år, senere på Grini, og ble i slutten av juli 1943 sendt til Tyskland hvor han døde i Sachsenhausen 2. mai 1944.

(Våre Falne)

Johnsen, Olav (I150365)

9734

Jaccob Friderichsens militære karriere:

Sersjant ved Trondhjemske nasjonale infanteriregiment fra 1. mai 1650. Premierløytnant ved samme regiments Snåsenske kompani fra 22. juli 1654. Forflyttes til Romsdalske kompani 1. nov. 1655. Tjenestegjør ved Edøske kompani fra 1. aug. 1657 og ved Ørkedalske kompani fra 1. jan. 1659. Kapteinløytnant ved regimentets Værdalske kompani fra 1672. Blir plassert ved Nye Trondhjemske nasjonale infanteriregiment fra dets opprettelse 3. jan. 1676, men med ansiennitet fra 15. juli 1675, inntil dette regimentet oppløses etter Gyldenløvefeidens slutt. Tilbakeføres da til det gamle Trondhjemske regiment og blir satt som sjef for Nordmørske kompani fra 1. jan. 1680.

Hans sjef ved Ørkedalske kompani fra 1. feb. 1659 er dav. oberstløytnant (senere oberst) Eilerich Jenssen Wisborg. Begge disses overordnede er fra 1. feb. 1659 dav. oberst (senere generalmajor) Reinholdt von Hoven (svoger av Jacob Friderichsen Budde), som fra 1. okt. 1673 blir øverstkommanderende for de militære styrkene i Trøndelag. Sistnevnte er også hans sjef ved Snåsenske kompani 1654/55, da som oberstløytnant.

(Kilde: Odd Roar Aalborg ifølge Ovenstad.)

Tostrup, Jakob Fredriksen (I106641)

9735

Jacob Aall, født 1773, død 1844, født i Porsgrunn, norsk forretningsmann og politiker, bror av Jørgen (1771 - 1833) og Niels Aall. Cand.theol. 1795; fra 1799 eier av Nes Jernværk, drev dessuten et betydelig skipsrederi og var en av landets største trelasteksportører. 1814 møtte Aall som representant for Nedenes amt på Riksforsamlingen på Eidsvoll, der han var en av unionspartiets fremste talsmenn; som medlem av konstitusjonskomiteen tok han fremtredende del i utarbeidelsen av Grunnloven. Som stortingsrepresentant 1815 - 16, 1821 - 22, 1827 - 28 og 1830 var han en konsekvent forkjemper for handels- og næringsfrihet. Alt fra studieårene i København var Aall sterkt litterært interessert, og utfoldet selv et rikt og mangesidig forfatterskap. Utgav populærvitenskapelige avhandlinger om jernverksdrift, åkerbruk og kornhandel, bank- og finansspørsmål, og bergverksdrift. Som medarbeider i tidsskriftet Saga (1816 - 20) oversatte han islandske ættesagaer, 1838 - 39 kom hans Snorre Sturlesons norske Kongers Sagaer, en oversettelse som skulle bli av betydning for nasjonalromantikken her i landet. Sin største innsats som historisk forfatter gjorde han med sine Erindringer som Bidrag til Norges Historie 1800 - 15 (3 bd., 1844 - 45), som fremdeles er en viktig kilde til denne perioden.

(www.snl.no)

Aall, Jacob (I95848)

9736

Jacob Aars (født 6. mai 1736 i Hørdum, Thisted amt, død 23. oktober 1807 i Christiania) var stamfar til den norske familien Aars. Han var sorenskriver i Aker. Jacob Aars er den første kjente eier av manuskriptet til Holbergs Heltehistorier, som er det eneste bevarte håndskrevne manuskript fra Holbergs store produksjon. I følge Henrik Wergeland Samlede skrifter, bind 4, Avhandlinger, opplysningsskrifter 18411843 side 83 var det Jacob Aars som sammen med Herman Colbjørnsen og Enevold Falsen oppnevnte kommisjonen som skulle undersøke bakgrunnen for Kristian Lofthus sine besøk til kongen i København for å klage på situasjonen i Norge.

(geni.com)

Aars, Jacob (I125275)

9737

Jacob Benjamin Wegner (født 21. februar 1795 i Königsberg, død 22. mai 1864 på Ladegårdsøen ved Christiania) var en norsk industrimann, godseier, verkseier og trelasthandler, opprinnelig fra Øst-Preussen. Han flyttet til Norge fra Berlin i 1822 og etablerte seg i løpet av få år som en av Norges fremste industrimagnater. Han er mest kjent som mangeårig leder for, og en av de to eierne av, Blaafarveværket, Norges største industribedrift i første halvdel av 1800-tallet. Han var også eier av Frogner Hovedgård 1836 - 1848 (og av Frognerseteren 18361864), den etterhvert største medeieren i Hafslund hovedgård (1835 - 1864) med store skoger, trelasteksport, sagbruksvirksomhet mm. og eier av en halvpart av Hassel Jernværk (1835 - 1854). I 1856 startet han sammen med Iver Albert Juel trelastfirmaet Juel, Wegner & Co. Han var generalkonsul i Norge for de da selvstendige bystatene Hamburg (der hans svigerfamilie satt i regjeringen), Lübeck og Bremen samt for Kongeriket Portugal. Han var gift med Henriette Seyler (1805 - 75), som tilhørte det hanseatiske bankierdynastiet Berenberg/Gossler/Seyler i byrepublikken Hamburg, og var dermed svigersønn av sjef og medeier i Berenberg Bank Ludwig Erdwin Seyler og Anna Henriette Gossler. Svigerforeldrene var henholdsvis sønn av den kjente teaterlederen Abel Seyler og Sophie Elisabeth Andreae og datter av bankieren Johann Hinrich Gossler og Elisabeth Berenberg.

(Wikipedia)

Wegner, Benjamin (I132163)

9738

Jacob Benjamin Wegner d.y. (født 9. desember 1868 i Oslo, død 1949) var fogd, politimester og magistrat.

Wegner var sønn av trelasthandler Heinrich Benjamin Wegner og Henriette Frederikke Vibe i Oslo. Hans farfar var direktør for Blaafarveværket, trelasthandler og godseier Benjamin Wegner d.e. og hans morfar var Frederik Ludvig Vibe. Wegner giftet seg i 1897 med Astrid Johnsen (f. 1875). Ekteparet hadde sønnene Rolf Benjamin (f. 1898) og Sverre Heinrich Aksel (f. 1900). Sønnen Rolf Benjamin Wegner var også politimester og senere sorenskriver. Sønnesønnen Rolf Benjamin Wegner var også politimester. Sønnen Rolf Benjamin utgav en bok om slekten.

Wegner var overrettssakfører og amtsfullmektig i Molde. Familien flyttet deretter nordover til Mosjøen, hvor han satt som konstituert fogd (1902 - 1910) over Søndre Helgelands fogderi og deretter politimester (1910 - 1917) over Helgeland politidistrikt, samt som Mosjøens Magistrat.

(Wikipedia)

Wegner, Jacob Benjamin (I132158)

9739

Jacob Darre, Jacob Hersleb Darre, født 20. november 1757, fødested Overhalla, Nord-Trøndelag, død 15. desember 1841, dødssted Klæbu, Sør-Trøndelag. Prest og eidsvollsmann. Foreldre: Sogneprest Jørgen Darre (1711 - 91) og Anna Heltberg (død 1763). Gift 24.3.1795 med Louise Caroline Steenbuch (15.7.1773 - 16.5.1860), datter av sogneprest Hans Steenbuch (1722 - 1800) og Anne Margrethe Lorentzen (1733 - 1809). Far til Hans Jørgen Darre (1803 - 74).

Jacob Darre var sogneprest i Klæbu i 36 år, men fortjener først og fremst å huskes som medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814, hvor han kjempet for at det benefiserte gods (prestenes embetsgårder og andre jordeiendommer i kirkens eie) skulle bevares for kirken.

Darre tilhørte en gammel embetsmannslekt. Både faren, dennes farfar og Darres egen svigerfar hadde vært prester, og tradisjonen fortsatte da også hans sønn ble prest og senere biskop. Han vokste opp på prestegården i Overhalla og fikk sin utdannelse først i hjemmet og senere ved katedralskolen i Trondheim, hvorfra han 1776 ble dimittert til videre studier ved universitetet i København. Han ble cand.theol. 1784 og ble samme år ansatt som farens personellkapellan, 1792 ble han residerende kapellan i Orkdalen og 1797 sogneprest i Klæbu. I dette embetet satt han til han ble pensjonert og sønnen overtok 1833. Som pensjonist flyttet han til presteenkesetet Torva, hvor han døde 1841.

(www.snl.no)

Darre, Jacob Hersleb (I95074)

9740

Jacob Erik Lange (1767 - 5. april 1825) var ein offiser og eidsvollsmann.
Lange var fødd i Bergen, som son av ein prokurator. Han vart offiser i 1789, premierløytnant i 1798. I 1808 vart han kaptein i 2. trondhjemske infanteriregiment, ti år seinare kompanisjef for trondhjemske gevorbne musketerkorps.
I 1814 var Lange utsending frå regimentet sitt til riksforsamlinga på Eidsvoll. Han gjorde lite av seg i forhandlingane, og er ein av dei som historikarane ikkje veit kvar stod i unionsspørsmålet.

(Wikipedia)

Lange, Jacob Erich (I100699)

9741

Jacob Larsen Gredseth ved konfirmasjon

Todal, Jacob Larsen (I62147)

9742

Jacob Mathias Tax, født 1630, fødested Sachsen, Tyskland, død 1670, dødssted Trondheim, Sør-Trøndelag, begr. i domkyrkja der. Tysk-norsk bergembetsmann. Foreldre: Ukjende. Gift med Christine Hohendorff (1632ca. 1675).

Jacob Tax var kongens bergmeister nordafjells og leia sjølv i periodar drifta ved kopparverka på Løkken og Røros.

Tax kom til Noreg 1652 saman med Brostrup Gjedde, Daniel Barth og to brør. Den mest kjende var Johann Georg Tax, seinare direktør ved Røros kopparverk. Brørne kom truleg frå Freiberg i Sachsen, ein gammal bergverksby.

Tax var først rådgjevar for bergkommissær Gjedde på Kongsberg. 1654 vart han sjiktmeister ved koppargruvene i Kvinnherad i Sunnhordland, og 1656 vart han utnemnd til bergmeister og forvaltar for smeltehyttene i dei nordafjelske bergverka. Han fekk ordre om å bygge opp Løkken kopparverk i Meldalen og var sjølv direktør der til 1657, medan Johann Georg Tax var hytteskrivar. Jacob Tax var også ei tid leiar av Ytterøya kopparverk ved Trondheimsfjorden 1659 bygde han den første vertikalsjakta ved Kvikne kopparverk i Tynset og gjekk opp grensa mellom Kvikne og Løkken.

Etter at direktør Johannes Irgens på Røros døydde 1659, vart Tax direktør der. Han betra arbeidsforhold og teknikk, men greidde ikkje å innføre krutsprenging. Store gruveulykker i Falun og Freiberg skræmde. Han kom også i konflikt med bergverkseigar Joachim Irgens, ikkje minst på grunn av lønns- og arbeidsforhold. Under den kristelege Tax var det nok ikkje lett for verkseigarar å skalte og valte som dei sjølve ville. Han var sterkt oppteken av arbeidaruroa på Røros og tok den gemene manns parti i motsetnad til Christian Arnisæus, som overtok direktørstillinga på Røros.

Tax var medeigar i Elvedalske kopparverk nær Tynset, og visstnok også i Ytterøyverket, Soknedalsverket, Ulrichsdalske kopparverk i Klæbu og Mostadmarka jernverk. Dessutan var han med på Øresund kopparverk ved Aursunden nær Røros saman med bergskrivar Claus Rasmussen.

1664 prøvde Frederik 3 og statthaldar U. F. Gyldenløve å få kontroll over kopparproduksjonen i Noreg, truleg etter forslag frå Tax. Kongen kravde at alt koppar skulle sendast til Glückstadt i Holstein, men bergverkseigarane Irgens, rentemeister Henrik Müller og kongens kammersekretær Christoffer Gabel var for sterke.

1666 vart det uro på Røros. Tax tok imot klageskrift frå bergfolk og førslebønder, der dei klaga på at dei ikkje hadde fått lønn på fleire år av bergverkseigar Irgens. Han fekk betra arbeidstilhøva for ei tid, men etter at han gjekk bort 1670, vart vilkåra på Røros forverra.

1668 la statthaldar Gyldenløve ned forbod mot å utføre koppar. Det var for endeleg å få full kontroll over kopparsalet. Høgst truleg hadde Tax underretta Gyldenløve om at det framleis var mykje ulovleg sal av koppar i byen. Men bergverkseigarane vart igjen for sterke. Da gav Gyldenløve opp.

Sonen Brostrup Tax (ca. 1668 - 1738), truleg oppkalla etter Brostrup Gjedde, vart skoginspektør nordafjells og seinare direktør ved Kvikne kopparverk.

(snl.no)

Tax, Jacob Mathias (I110956)

9743

Jacob Olsen Moe??

Skorild, Jacob Olsen (I24959)

9744

Jacob Paul Seierskjold Matheson grunnla manufakturfirmaet Jacob Matheson & Co i Trondheim.

(geni.com)

Matheson, Jacob Paul Sejerskjold (I138853)

9745

Jacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.
Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.
I begynnelsen av 1600-årene eide han en bygård i Trondheim, men den 14 juli 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på Vestnes gård i Romsdalen; for sin og hustruens levetid.
Han hadde også i sin tid vært foged på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7 september 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland. Han må vel da ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg i 1623 «entlediget fra embetet» Han var da 87 år gammel.
Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskabs museum i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.

Ibsen, Jakob Preben Pedersen (I17347)

9746

Jacob Roll (født 17. mai 1783, død 7. mars 1870) var en norsk dommer og politiker. Han var stiftsoverrettsjustitiarius i Trondhjem fra 1828 til 1855, og var Trondhjems første ordfører. Han var innvalgt på Stortinget i 1833, 1836 og 1842, hvor han bl.a. var lagtingspresident. Han var også direktør i Norges Bank.
Han var far til justisminister og høyesterettsdommer Ferdinand Nicolai Roll og ingeniør Oluf Nicolai Roll.

(Wikipedia)

Roll, Jacob (I124657)

9747

Jacob Schavland Gram (6.10.1783 Kjesbu i Ogndal - 19.1.1843 i Trondhjem) var sønn av proprietær og proviantskriver ved Gulstad Kobberverk i Ogndal, David Andreas Gram og Elen Einarsdatter Schavland.
Han ble gift 1. 19.oktober 1813 med Ingeborg Henrikke Henriksdtr. Fokseth (1788 -2.3.1825). Gift 2.i Trondhjem 22. juli 1828 med Inger Marie Bing (21.8.1798 i Trondhjem - 22.4.1852), datter av kjøpmann Frederik Bing og Gjertrud Marie Breche.

Barn i første ekteskap; David Andreas Gram (20.12.1812-1858), Elen Gram (født 18.7.1814 i Trondheim-), hun gift med Nils Rosing Parelius, Inger Gram, (født 18.03.1816, død 24.05.1869), hun gift med Rasmus Brochman Lossius, ( 21. mai 1826 i Hemne - 13. januar 1900 i Kristiansund)- Kjøbmand Kr.sund , og Einar Schavland Gram (28.9.1817 i Trondheim - 23.12.1885) se Einar Gram - ordfører og Marit Gram (født 31.1.1819 i Trondheim- død 10.11.1876 i Kr.sund), hun gift 23.09.1845 med Rasmus Brochman Hegge Parelius,( født 28.05.1821).

Barn i 2. ekteskap: Marie Gram, (født 24.02.1839 i Trondheim) , gift 14.09.1865 i Bakke krk. med Johan Jørgen Johansen Lossius,( født 24.09.1835- død i Molde), kjøbmand i Kr.sund.

Gram er en av de første blant de mange unge trøndere som fikk sin teoretisk utdannelse for forretningslivet ved Green Row Academy, Cumberland, England en skole som ble søkt herfra i et par generasjoner. Firmaet Jacob Schavland Gram som han grunnla efterpå i Trondhjem, omfattet datidens vanlige kjøpmannsforret ninger, eksport- og importhandel, redervirksomhet m. v., men firmaet fikk særlig interesser i skogsdrift og trelasthandel. Gjennom decennier var Grams firma et av de ledende nordenfjells i disse bransjer. Gram var ved arv eier av betydelige landeiendommer i Innherred hvor han sammen med familien eller andre kjøpte ytterligere flere store bruk. Med faren, proprietær David Andreas Gram på Vibe og sin eldre bror, rittmester Einar Schavland Gram pa Værnes gård som medinteressenter samlet han således omkring 1810 jordegodskomplekset Helge- Rein- By i Stod. Gram's eide tilslutt over femti garder i Stod og Snåsa, de fleste med skog og sagbruk. Sammen med firmaet Jenssen & Co. i Trondhjem kjøpte Gram i 1822 de Wesselske jordegods i Stjørdalen, opprinnelig samlet av familien Wessel, det omfattet Tangen bruk og Forbygden m. v. Disse eiendommer ble senere overtatt av Jenssen & Co. alene.

Gram var medlem av Trondhjems Kommunestyre fra formannskapsloven av 1837 trådte i kraft. Han var representant for Trondhjem på Stortinget fra 1830 til 1839, valgtes også 1842, men unnslo seg. Blant hans øvrige verv kan nevnes at han var medlem av Trondhjems Sparebanks direksjon og Norges Banks representantskap, engelsk konsul.

I Trondhjem var Gram eier av en gård i Strandgaten, naværende matr. 35 i Olav Tryggvasons gate. Denne eiendom solgte han til kjøpmann Wilhelm Schüren da han i 1827 kjøpte Gramgården, som den ble kalt senere i Kjøpmannsgaten, oppført efter bybrannen 1708 med borgermester Hans Hagerup, som byggherre. Gram eide også Schøningsdal i Bymarka, som landsted, navnet Gramskaret straks ovenfor er et minne om denne tilknytningen til stedet .

Konsul Jacob Schavland Gram var en kunnskapsrik mann. Som ovf. nevnt sluttet han seg i de politisk bevegede tider omkring 1814 med begeistring til patriotene og selvstendighetspartiet. Han døde i Trondhjem 19. januar 1843.

Gram var Harmoniens kasserer fra 1817 til 1821, i 1825- 26 var han formann i komiteen for delvis ominnredning m. v. av selskapets bygning. de følgende to år var han selskapets første bygningsdirektør. Som presiderende direktør fungerte han fra april til oktober 1828 da han fratrådte efter eget ønske.

( https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Jacob_Schavland_Gram )

Gram, Jacob Schavland (I67827)

9748

Jacob Tullin «Tulla» Thams (født 7. april 1898 i Kristiania, død 27. juni 1954 i Oslo) var en norsk skihopper og seiler. Han representerte Idrettsforeningen Ready.

Thams vant det spesielle hopprennet under de første olympiske vinterlekene i Chamonix 1924. Han vant Damenes pokal i Holmenkollen fire år på rad (19241927).

Under OL 1936 i Berlin tok han en sølvmedalje i seiling, og er dermed en av fem som har medaljer fra både sommer- og vinterleker. Han er, tross dette ikke tildelt Egebergs ærespris. De andre fire med medaljer i både sommer- og vinterleker er Gillis Grafström, Eddie Eagan, Clara Hughes og Christa Luding.

I 1926 ble han tildelt Holmenkollmedaljen. Fire år tidligere (1922) satte han bakkerekord i Holmenkollen med 46 meter. Denne rekorden sto til 1926, da Harald Sørensen hoppet 47 meter.

(Wikipedia)

Thams, Jacob Thullin (I133698)

9749

Jacob Wallum was born in Shnonhjem, Norway on 2 April 1880. He is the son of Bensaken and Emma Walum.

Jacob immigrated to the United States of America in 1908.

On 27 March 1909, he married Hannah Mosbak in Lawrence, South Dakota. They remained together until the death of Jacob.

At the age of sixty seven, Jacob passed away in Port Orchard, Washington, on 14 December 1947.

( findagrave.com )

Walum, Jacob (I109644)

9750

Jacob hadde tydeligvis kommet i besittelse av gården Ulsnes i Aure. Karsten Jacobsen Schiøtt , brorsønn av Ebbe Charstensen tok over Ulfsnes omkring 1723, i 1734 lånte Karstein 50 riksdaler av rikingen Jacob Michelsen Fevåg. Lånetakeren greide alltid ikke rente og avdrag på låne. Etter Karstein Schiøtt døde fant enka Malena Cort at det var best å selge gården. I 1748 skrev hun ut skjøte til Jacob Michelsen Fevåg på gården Ulsnes med kvern og sager for 220 riksdaler." Strandnæsset Haltenbakken" fulgte også med i salget. Jacob kunngjorde alt i 1749 at han ikke kunne tenke seg og bosatte seg på Ulsnes, og han bygsla bort gården i 1755. Etter at Jacob døde i 1769, ordna arvingene straks med salg av Ulsnes. .I 1772 skjøtet Jens Jacobsen Fevåg 16 1/4 marklag landskyld rest til Anders Cristensen Ulsnes for 110 riksdaler. I 1776 fikk Lars Jonsen kjøpe resten, 7 1/2 marklag. Selger var Petter Villmann, han var sersjant av yrke og gift med Kjerstina Jacobsdatter Fevåg. Prisen var 50 riksdaler. Kvern og sag fulgte med.

Det er holdt skifte etter Jakob Michelsen Fevåg 17 mai 1769 . Han etterlot seg enka Ane Arvesdatter. Han etterlot seg følgende barn. 1.Ole Jakobsen Hårberg, gift myndig av første ekteskap med Kirsten Fredriksdatter Lexen. 2. Michel Jakobsen Stavnes, gift myndig av første ekteskap. 3. Jacob Jakobsen 18 år av andre ekteskap med Ane Arntsdatter 4. Jens Jakobsen 16år av andre ektekskap. 5. Margrethe Jensdatter, av første ekteskap, Gift med Sersjant Leth 6. Ane Jacobsdatter gift med Anders Møllegård. 7. Kirsten Jacobsdatter, av andre ekteskap gift med Peder Jonassen Wilmann Formue 6570 rdlr 1 ort og 10 skill. Gjeld 566 rdlr og 21 ort. Til deling 6004 rdlr og 13

(geni.com)

Fevåg, Jakob Mikkelsen (I142790)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster