Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 951 til 1,000 av 36,839

#	Notater	Linket til
951	Bev Porter Moltzau	Frodahl, Severine Johansdtr. (I30771)
952	Bev Porter Moltzau	Moltzau, Alfred (I30772)
953	Bev Porter Moltzau	Moltzau, Marshall (I30774)
954	Bev Porter Moltzau	Moltzau, Doris Orpha (I30776)
955	Bev Porter Moltzau	Moltzau, Esther (I30779)
956	Bev Porter Moltzau	Moltzau, Theodore (I30780)
957	Bev Porter Moltzau	Moltzau, Paul Leroy (I30781)
958	Beverly Joan Johnson, 87, of Washington, IL, passed away at 7:09 am on Tuesday, July 9, 2020, at home, in Washington. She was born on October 11, 1932, in Minneapolis, MN, to Oscar and Ardys (Lewis) Forseth. She married John Jack Johnson on May 2, 1953, at the little brown church in Nashua, IA. He passed away on May 3, 2003, the day after their 50th Wedding Anniversary. She will be sadly missed by her children, L J Johnson of Metamora, IL Tom Johnson of New Albany, IN, Nancy (Dave) Anthony and Bobbie (Steve) Fouts both of Washington, IL, and Beth (John) Kamm of St. Louis, MO; ten grandchildren (who will miss her dill pickles!); fourteen great-grandchildren; four brothers, Allen (Doris) Forseth, Dale (Pat) Forseth, George (Lucy) Forseth, Doug (Ruth) Forseth; one sister-in-law Barbara (the late Don) Johnson; and many nieces, nephews, and cousins from Northern Wisconsin and Minnesota, aka Up North. She was preceded in death by her parents, one sister Doris Braaten, one brother Arlo Forseth, and a very dear Uncle and Aunt, Carl and Fay Nordin. Bev worked all her life, but in the Peoria area, she worked for Foster and Gallagher, Weisser Jewelry and Optical, John Bearce Auto Mall, and finally retired in 2004 from Uftrings in Washington as a cashier. Bev and Jack were members of St. Marks Lutheran Church for over 60 years. Bev was involved in WELCA and womens bible study over the years. She was a member of the Metamora Womens Club, and she and Jack enjoyed socializing with friends and family. Her life was forever changed in 2010 after suffering a traumatic brain injury, and she lived the rest of her days in the comfort of Bobbie and Steves home. She still was able to enjoy family gatherings and all the love and antics of her growing family. The family wants to thank all the staff from OSF Hospice for the excellent comfort and care for our mother during these last several weeks. Private Graveside Services will be held on Monday, July 13, 2020, at Glendale Cemetery in Washington with Pastor Steve Pichaske officiating. In lieu of flowers, memorials may be given to St. Marks Lutheran Church, 200 South Main Street, Washington, IL 61571.	Johnson, Beverly Joan Forseth (I174506)
959	Beverly was raised in Clay County in the Mall Creek area. She graduated from CCCHS in 1948. Beverly married Warren Weidman in 1949, they later divorced. In 1970 she married Eldon Cheney and they later divorced. Beverly was reunited with Roger Mall at their 40th high school reunion and have spent the last 30 years in each others company. Beverly and Roger enjoyed going to auctions, traveling, gardening, canning and collecting antiques. She also loved to crochet. Beverly was a former member of the Hayes United Methodist church and a current member of the Clay Center United Methodist Church. She was also active in the Order of Eastern Star. Beverly was preceded in death by both parents and her brother, Duane Mall. Survivors: Daughter: Sherry and husband Mike Whitmore, Mission, KS Son: Ed and wife Debbie Weidman, Bonifay, FL 6 Grandchildren and 13 Great-grandchildren Companion: Roger Mall, Clay Center, KS Funeral Services: Friday, August 17, 2018 at 10:00 AM at the Neill-Schwensen-Rook Funeral Home in Clay Center, KS Minister: Herb Mugler Burial: Greenwood Cemetery, Clay Center, Kansas Visitation: Thursday, August 16, 2018 from 3-8 PM at Neill-Schwensen-Rook Funeral Home Memorials: Meadowlark Hospice or Leonardville Nursing Home c/o the funeral home Online condolences may be made at www.nsrfh.com Source: Neill-Schwensen-Rook Funeral Home	Cheney, Beverly Mall (I204873)
960	Bevilgning av 16.4.1958 til å endre navn til Tone Gjengstø.	Johannessen, Tone (Petra Tolefine) Gjengstø f (I125643)
961	Bibliotekar Sigrun Meldal Marstrander (29.3.1927 i Ranheim - ) , datter av skolestyrer Sivert Matias Meldal (1892 i Ørland-) og lærer Anna Marie Selnæs (1890 i Hemne -1954). Gift 1953 med arkitekt John Henrik Marstrander (12.6.1923 i Fana. Barn: Toril Marstrander (27.4.1954-). Sigrun Meldal ble utdannet ved Statens bibliotekskole 1947, Drammen kommunale Husmorskole 1952. Elev, bibliotekass. Drammen folkebibliotek 1943-46. Senere bibliotekar ved Eidsvoll folkeboksamling, Trondheim folkebibliotek, sykehusbiblioteket Trondheim Sentralsykehus. Ved Asker bibliotek fra 1962. ( http://www.strindahistorielag.no )	Meldal, Sigrun Marstrander f (I1929)
962	Big Timber Pioneer, 7 February 1957 Mrs. J. H. Gunderson, 78, former Melville resident, died at her home in Livingston early last Thursday morning. Funeral services were conducted from the Lowry Chapel Saturday afternoon, Rev. Wm. A. Hood officiating. Music was by Mrs. Ted C. Busha and Mrs. Chas. Nicholson who sang "Abide With Me" and "Jesus Savior Pilot Me" accompanied on the organ by Mrs. Frank Chase. Pallbearers were William Phillips of Livingston, Victor Tronrud Sr., Kermit Anderson, Chas. McDonnell, T. C. Busha and Lloyd Rein. Burial was in Mountain View. Mrs. Gunderson was born April 5, 1878, in Clarksburg, Mo., and attended the schools there. She received nurses training in St. Louis, Mo., and came to Montana in 1900. She was a nurse in this area for many years. After her marriage to J. H. Gunderson Jan. 7, 1928, she made her home on what is now the Thorvald Anderson ranch west of Melville. They sold the ranch to Sidney Noyes in 1937 and moved to Livingston. Surviving are her husband; a son, Earl Miller of Bozeman; a daughter, Mrs. J. v. McGuire of Tacoma, Wash.; three brothers, Warren Hamlin of Missouri and William and Ganes Hamlin in California; also two grandchildren, Tommie and Rocque Miller of Bozeman. Contributor: Julia Kinsey (48922386)	Williams, Sopha H Gunderson f (I176081)
963	Big Timber Pioneer, April 28, 1927 Julius Gunderson Dead Julius Gunderson, aged 77, an early day settler of the Melville country, died at Chico Hot Springs about midnight last night of apoplexy. The remains were brought to this city this morning and funeral services will be held at the Lutheran church Saturday afternoon at 2 o'clock. Deceased was a native of Norway. In 1883 he came to Melville, settling on a homestead west of that point and about a half-mile from the present Gunderson ranch which is under lease to Jake Mos. In 1891 he was naturalized before Judge Henry, at Livingston. His wife, Mary Gunderson died in February 1922, aged 74 years. One son, Hilman, who has charge of the power plant at the Springs, is an only child. Deceased had been prominent as a rancher and stockgrower during his nearly half-century here, but for the past three years had been on the retired Nat. Other relatives reside at White Bear, Minn. Contributor: Julia Kinsey (48922386)	Gundersen, Julius (I176078)
964	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Clinton, William "Bill" Jefferson (I143328)
965	Biloverkjørsel https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050408020346.jpg	Moe, Asbjørg Jarlfrid (I86245)
966	Biltur i Danmark	Karlsen, Ragnar Edvin (I201247)
967	Bilulykke	Ingdal, Monica (I191365)
968	Bilulykke på Vinjeøra.	Størset, Oddbjørn Magne (I36603)
969	Biografi Personalia Født 26.12.1897 i Meldal, Sør-Trøndelag Død 01.06.1980 Sønn av gardbruker Ingebrigt Svinsås og Ingeborg Stortingsperioder Representant nr 3 for Sør-Trøndelag, 1945 - 1949, V. Medlemskap i stortingskomiteer, 1945-49 Sekretær, Militærkomiteen, 13.12.1945 - 10.01.1950 Utdanning og yrkeserfaring Kurs i samfunnslære og rettslære Sunnmøre småbrukarskule 1917 Sør-Trøndelag fylkes landbruksskole 1919 Det nordiske jordbrukskurset i Uppsala 1936 Yrke Gardbruker på garden Lo i Meldal 1925-1959 Midlertidig lensmann i Meldal 1945 Kommunalpolitisk aktivitet Medlem Meldal kommunestyre 1928-1931, 1931-1934, ordfører 1934-1937, medlem 1947-1951, 1951-1955 Medlem Meldal formannskap 1937-1940, 1945-1947, 1955-1959 Offentlige verv Medlem Arbeidsutvalget for Orklabanen 1935-1938 Revisor Trygdekassa, Meldal Medlem Meldal sokneråd Formann Skogrådet, Meldal Formann Bustadbanknemnda, Meldal Medlem Ligningsutvalget, Meldal Formann Jordstyret, Meldal Medlem Fattigstyret, Meldal Tillitsverv i partier Formann Sør-Trøndelag Venstrelag 1938-1952 Tillitsverv i organisasjoner Medlem Styret for A/L Bøndernes Salgslag 1938-1950, formann 1950-1960 Andre administrative verv Medlem Styret for Meldal sparebank 1938-1958, formann 1958-1967 (Kilde: stortinget.no)	Svinsås-Loe, Ingvald (I112693)
970	Biografi til Torbjørn Hallvardson Nevnt 1482-1483 og 1502-1506. Eneste kjente sønn av Halvard Gråtopp. Torbjørn Hallvardson makeskifta i 1482 bort 6 markebol i Dale i Åmdalen tuk Torgrim Steison og fikk igjen 7 markebol i Sandvik i Drangedal (DN II 490). I 1502 kjøpte Torbjørn 3 markebol i Skredeland i Tørdal av Rasmus Nilson, 1 markebol av Asgeir Bjørnson og kone (Gudrun) og 1 markebol av Tollev Bjørnsen og kone Ingeborg (DN IX 531) (Sauh III 870)	Roalstad, Torbjørn Hallvardsen (I136589)
971	Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift 1857: https://www.nb.no/nbsok/nb/11333156f63d6b0566faafb81eb70a0a?lang=no#57	Rasch, Maurits Madtsen (I178009)
972	Biorn O. Christiansen, husband of the late Ida Christiansen; beloved father of Edward (Janette), (Joan), Ronald, Harold(Mary) Christiansen; fond grandfather of seven; dear brother of Sigrid Christiansen and Gudrun Reinholdt. Member of True Blue Masonic Lodge-United Lodge,No.927, A.F.& A.M. of ParkRidge, Ill. Masonic service Wednesday 8 p.m. Funeral Thursday 10:30 a.m. at John M. Pedersen and Sons,4338W Fullerton Av. Visitation Wednesday 5 p.m.to 9 p.m. Interment Mount Emblem. 235-1610.	Christiansen, Bjorn Olaf Ludvig (I158462)
973	Birger Fredrik Motzfeldt (født 22. februar 1898 på Nesna, død 3. september 1987 i Oslo) var en norsk flyver og generalløytnant i Luftforsvaret. Han ble uteksaminert fra Krigsskolen i 1920 og fra flyveskolen i 1924. Like før utbruddet av andre verdenskrig var kaptein Motzfeldt i USA for å kjøpe nye fly til det norske forsvaret. I løpet av kort tid hadde han og kaptein i Marinen, Kristian Østby, tegnet flere kontrakter på fly. I mai 1940 var han i London, hvorfra han ble beordret til Washington som assisterende militærattaché. På overfarten skrev Motzfeldt et PM, der han skisserte hvilke behov som måtte oppfylles for å komme i gang med flygertrening i Canada. Dette PM ble grunnlaget for det som skulle bli Little Norway. Han var fra 1942 til 1948 stabssjef i Flyvåpnenes Felleskommando, som etter flyvåpnenes sammenslåing i 1944 ble Luftforsvarets Overkommando. I 1948 ble han sjef for Luftkommando Trøndelag. I 1952 ble han flyattaché i London. I 1953 ble han utnevnt til generalmajor og flykommandør. I 1955 ble han utnevnt til generalløytnant og sjef for Luftforsvaret, noe han var frem til 1960. (Wikipedia)	Motzfeldt, Birger Fredrik (I139038)
974	Birger Ljungberg, født 7. juni 1884, fødested Kråkerøy (nå Fredrikstad), Østfold, død 20. april 1967, dødssted Fredrikstad. Offiser. Foreldre: Bruksbestyrer August Petter Ljungberg (1832 - 1915) og Berthea Enersdatter Lequamb (1845 - 92). Gift 14.1.1928 med hoffrøken Hedvig Beate Konow Søeberg (24.8.1901 - 8.11.1968), datter av konsul Thomas Konow Søeberg (1862 - 1917) og Beate Lorange (1879 - 1977). Svoger til Olav Kielland (1901 - 85). Birger Ljungbergs historiske betydning er knyttet til hans stilling som forsvarsminister i Nygaardsvold-regjeringen 1939 - 41. Den alminnelige vurdering av hans innsats i denne tiden har vært overveiende negativ: Han fylte ikke den stilling han ble satt til i en kritisk tid. Ljungberg tok examen artium i Fredrikstad 1903, gjennomgikk deretter Krigsskolen og ble premierløytnant 1906. Etter Den militære høyskole 1907 - 09 tjenestegjorde han ett år ved Smålenenes linjebataljon, før han 1911 - 12 tok permisjon for å delta i en ekspedisjon til den øvre del av Rio Pilcamayo i Argentina, med det formål å organisere et territorium for Matco- og Toba-indianere. Etter hjemkomsten tjenestegjorde han ved Telemarkens infanteriregiment nr. 3 1913 - 17, og 1919 - 30 var han sjef for 2. jegerkompani; fra 1918 var han dessuten lærer ved Infanteriets skyteskole og fra 1919 ved Krigsskolen. Han var sjef for Krigsskolen 1930 - 32, sjef for kommanderende generals adjutantstab 1934 og sjef for Østfold infanteriregiment og kommandant i Fredrikstad 1937 - 39. Ljungberg ble utnevnt til kaptein 1916, major 1932, oberstløytnant 1934, oberst 1937 og generalmajor 1942. Han var adjutant hos H.M. Kongen 1924 - 27. Da forsvarsminister Fredrik Monsen i Nygaardsvolds arbeiderpartiregjering ble syk, måtte det i desember 1939 utnevnes en ny mann i stillingen, og Ljungberg ble valgt. Forsvarspolitikken var da blitt stadig viktigere, etter hvert som den internasjonale situasjonen tilspisset seg, og særlig etter at den annen verdenskrig brøt ut i september. De borgerlige partiene og offiserskorpset så med mistro på Arbeiderpartiets forsvarspolitikk på grunn av partiets antimilitaristiske fortid, som fortsatt preget deler av det. For å styrke tilliten gikk Nygaardsvold denne gangen utenfor Arbeiderpartiet og utnevnte en fagmilitær som forsvarsminister. Den mest aktuelle kandidaten ved siden av Ljungberg var Otto Ruge, men han ble oppfattet som for steil. Ljungberg blir til gjengjeld beskrevet som en elskverdig og beleven offiser, men nokså passiv og uten vilje og evne til å sette noe inn på sine saker. Han kom dessuten til å opptre svakt, fordi Nygaardsvold fortalte ham at forsvarsministeren bare skulle bekymre seg om det militære og ikke trengte bry seg med politikken, som de andre i regjeringen skulle ta seg av. I alle tilfelle måtte vel Ljungberg som offiser og høyremann føle seg nokså fremmed i en ren arbeiderpartiregjering. Den sivile undersøkelseskommisjonen som ble nedsatt etter krigen, kritiserte Ljungberg for at han ikke tok alvorlig nok varslene om et tysk angrep i dagene før 9. april. Minst like sterk var kritikken av Ljungbergs opptreden selve angrepsdagen. Kommisjonen konkluderte med at regjeringen utenom forsvarsministeren trodde at den besluttet alminnelig og åpenlys mobilisering, mens vedtaket i virkeligheten gikk ut på at mobiliseringen skulle være delvis, ikke kunngjøres offentlig, og at første fremmøtedag ble satt til 11. april. Regjeringen som helhet ble kritisert for forvirringen omkring dette mobiliseringsvedtaket, men i tillegg ble kritikken rettet særskilt mot forsvarsministeren. Senere historikere har dempet noe på samtidens kritikk. De såkalte "varslene" om det tyske angrepet inngikk i et komplisert informasjonsbilde som det ikke var så lett å tyde som man i ettertid har villet ha det til. Det hadde ikke noen hensikt å foreta mer enn delvis mobilisering, som var det som representerte hærens reelle styrke. Full mobilisering var urealistisk. De rigide mobiliseringsprosedyrene var dårlig tilpasset et kuppartet overfall som det tyske. Men ingen har gått så langt som til å hevde at Ljungberg opptrådte klokt, besluttsomt eller med kraft 9. april og dagene før. Regjeringen stod svakt da den kom til London i juni 1940; spesielt svekket var utenriks- og forsvarsministeren, og det kom krav hjemmefra om at Ljungberg måtte gå av. Han hadde vanskelig for å opptre med myndighet i forsvarspolitikken, særlig når det gjaldt forholdet til britene og hva som var norsk politikk med hensyn til militær aktivitet rettet mot det okkuperte Norge. Da det november 1941 ble bestemt at Ljungberg skulle reise til USA, var det innledningen til en avskjed som ble endelig formalisert 20. mars 1942. Han tilbrakte resten av krigen som militærattaché i USA og Canada. Etter krigen gikk han ut av aktiv tjeneste 1946 og fikk avskjed i nåde 1949. Birger Ljungberg var formann i Oslo Militære Samfund 1936 - 37. Han var ridder av Dannebrogordenen og Finlands Vita Ros og innehaver av Haakon VIIs 70-årsmedalje. (www.snl.no)	Ljungberg, Birger (I97434)
975	Birger Olsen Braadland (født 26. januar 1879 i Idd i Østfold, død 15. januar 1966) var en norsk hæroffiser, skogeier og politiker . Han var utenriksminister i Norge i perioden 1931 - 1933 samt stortingsmann 1934 - 1936. Han ble født inn i en middelklassefamilie som sønn av kemner Olaus Olsen (1834 - 1897) og hustru Sofie Hansen (1851 - 1934). Mor og sønn tok navnet på familiefarens barndomshjem på Braadlandskansen ved Fredriksten festning som familienavn i 1901. Birger Braadland ble i 1902 gift med godseierdatteren Ragna Abigael Vogt Stang (1881 - 1972), og var far til diplomat og stortingsmann Erik Braadland (1910 - 1988). Birger Braadland hadde studentereksamen fra Fredrikshalds skole fra 1897, eksamen fra Krigsskolens øverste avdeling fra 1900, eksamen fra Den Militære Høiskole fra 1903 og et kort studieopphold i Frankrike. Han var fastlønnet offiser i Hæren 1900 - 1919, herunder aspirant i Generalstaben 1905 - 1906, kaptein og kompanisjef fra 1911 samt adjutant hos kong Haakon VII 1915 - 1918. I 1930 ble han forfremmet til ulønnet major. I 1904 overtok han skogeiendommen Torgalsbøen i Idd fra svigerfaren Andreas Stang (1842 - 1923), og kjøpte dessuten naboeiendommen Ør i 1908, og eide tilsammen 27 000 dekar skog. Som skogeier engasjerte han seg også som formann i Østfold skogselskap 1925 - 1950, styremedlem 1930 - 1938 og formann i representantskapet 1949 - 1950 i Det norske Skogselskap samt viseformann i styret i A/S Borregaard 1938 - 1951. Av hans offentlige verv kan nevnes medlem av Hvalrådet 1936 - 1957, medlem av Norges Banks representantskap 1936 - 1953 (formann 1947 - 1953) og medlem av Den norske Industribanks representantskap fra 1939. (Wikipedia)	Braadland, Birger Olsen (I126129)
976	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Ness, Kathryn Ryan (I188963)
977	Birth record (Todd Co) is recorded as follows: Name: Elsie Bell Boyer, Date of Birth: 04 Sep 1907, Mother Maiden Name: Hamilton. birth record of son Richard in 1936 gives her name as Elsie Isabel Boyer. death record (1995) gives her name as Elsie Elizabeth Witsoe.	Witsoe, Elsie Elisabeth Boyer (I32523)
978	Birth: https://www.digitalarkivet.no/kb10051102112013 Name: Johannes Gender: Mannlig (Male) Record Type: dåp (Baptism) Birth Date: 13 Juni Baptism Date: 26 jul 1885 Baptism Place: Møre og Romsdal, Norge (Norway) Baptism Municipality: Aure parish Father: Iver Kristensen Mother: Guri Ingebrigtsdatter	Ness, John "Johannes" (I174015)
979	Birth: Jan. 11, 1924 Death: Dec. 1, 1985 SN1C, US NAVY Burial: Black Hills National Cemetery Sturgis Meade County South Dakota, USA Plot: F, 0, 1964 Imported from: US Veteran's Affairs Record added: Feb 26, 2000 Find A Grave Memorial# 1068297	Pederson, Arnold Vernon (I81414)
980	Birth: Jun. 13, 1928 Death: Nov. 12, 1998 S2, US NAVY Burial: Black Hills National Cemetery Sturgis Meade County South Dakota, USA Plot: F, 0, 1964 Imported from: US Veteran's Affairs Record added: Feb 26, 2000 Find A Grave Memorial# 1068331	Thompson, Lorraine Jeanette (I81408)
981	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Halvorsen, Harald (I123358)
982	Biørn pa Soelbergh er nemnt 1520 i sølvskatten. Var bruker på Solberg i 1607-1620.	Solberg, Biørn (I724)
983	Bjarne Amdahl (født 17. august 1903 i Trondheim, død 14. april 1968) var en norsk komponist og dirigent. Han laget blant annet musikken til de norske spillefilmen To på topp (1965), Johan på Snippen (1956), Å ett sånt hundliv (1958) og Ugler i mosen (1959). Amdahl fikk tildelt NOPA-prisen Årets verk for «Lille Idas blomster» i 1969. Han var kjent for sitt samarbeid med Alf Prøysen, som blant annet resulterte i Sønnavindsvalsen og Tango for to samt i musikalen Hu Dagmar, som ble satt opp på Sommerteateret i Frognerparken i 1964 med Nora Brockstedt i tittelrollen. (Wikipedia)	Amdahl, Bjarne Fredrik Berg (I136389)
984	Bjarne Håkon Johansen var på Svalbard før han ble sendt til Scotland under 2. verdenskrig, og fikk da datteren Diana med en kvinne der borte.	Johansen, Bjarne Håkon (I160815)
985	Bjarne Øien	Kilde (S154)
986	Bjelke, adelsslekt som var utbredt i Danmark og Norge fra 1500-tallet. Slekten kom til Norge 1537 med den skånskfødte godseier Jens Tillufsøn Bjelke (død 1559). Omkring 1540 ble han gift med fru Ingerd til Austråtts datter Lucie, og fikk med henne herregården Austrått på Ørlandet og det tilliggende store gods. Han var far til Aage (el. Ove) Bjelke til Austrått (1552 - 1603) og Otte Bjelke til Lade. Aage Bjelke var far til kansler Jens Bjelke (1580 - 1659) til Austrått, som igjen var far til kansler Ove Bjelke (1611 - 74) til Austrått, riksadmiral Henrik Bjelke (1615 - 83) til Elingård og stattholder Jørgen Bjelke (1621 - 96) til Hovinsholm. Fra Henrik Bjelke stammet en tallrik etterslekt i Danmark, som døde ut 1855. En gren utsprunget fra to sønner av hans etterkommer løytnant Herman C. H. Bjelke lever fortsatt i Tyskland. Fra Otte Bjelke stammet en gren som døde ut med admiral Christian Bjelke (1645 - 94). ( https://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Tillufss%C3%B8n_Bjelke )	Bjelke, Jens Tillufsen (I97363)
987	Bjerkan ?	Strand, Guru Pedersdtr. (I17182)
988	Bjerkan i 1880	Danielsdtr., Ane Marie (I31513)
989	Bjørksæter i 1882 Hennes 3dje leiermål	Bjerksæter, Ingeborg Fredriksdtr. (I31809)
990	Bjørkås i 1865	Lian, Svend Nilsen (I25903)
991	Bjørn Christensen Løw, sønn av Kristen Matssen, Bergen, og Elin Botholfsdatter, ble født i Bergen og døde den 27 jul 1693 i Rennesøy. Han var sokneprest i Rennesøy 1670-91 og var sannsynligvis kapellan her før dette. Han har ført kirkeboka fra 1668. Han var en lærd latiner, og har nesten konsekvent ført kirkeboka på latin, endog med latiniserte navneformer. [Ætt og Heim 1955 og Aurenes: Reilstad-ætten] (geni.com)	Løw, Bjørn Christensen (I141957)
992	Bjørn Daniel Lyng (født 8. juli 1925 i Hurum, død 12. oktober 2006 på Gran Canaria) var en norsk forretningsmann, industrigründer og oppfinner. Han vokste opp på Kråkmo i Leksvik, hvor han startet sin karrière som ung gutt idet han bygde småkraftverk og smie i Kvernhusfossen. Gjennom hele sin yrkeskarrière var han opptatt av å igangsette nye virksomheter, ifølge Jon Gunnar Arntzen «for å utnytte muligheter hvor de fleste andre bare så problemer.»[1] Etter Lyngs død konstaterte Adresseavisen at han hadde «etterlatt seg en fantastisk arv», og at «det er knapt mulig i løpet av kort tid å få full oversikt over alle bedrifter og alle arbeidsplasser han har etablert gjennom et langt liv.»[2] Lyng var opptatt av hjembygda Leksvik, hvor han ved siden av et aktivt engasjement i næringslivet også etablerte en stiftelse med eldreboliger. Lyng var også aktiv i lokalpolitikken i en periode som varaordfører for Høyre. Like etter krigen flyttet han til Vanvikan, der smia ble til en jernvarefabrikk som bl.a. produserte dørhengsler og brekkjern; i 1947 startet han et jernstøperi (nedlagt 1971), og i 1959 Trøndelag Emaljeverk i Rissa. I 1958 ble Leksvik Edelmetall etablert i Leksvik (konkurs 1960, gjenoppsto som Leksvikarmatur i 1961. Bedriften produserte kraner og blandebatterier, og eksisterer den dag i dag under navnet Oras. I 1970 startet han en plastrørfabrikk og Lycro i Leksvik, spesialisert på forkromning av sanitærutstyr; denne er i dag blant annet engasjert i forskning på bølgekraft. Han startet Elsafe International i 1978 i Mosvik; denne ble flyttet til Leksvik i 1996, og solgt til Vingcard i 1997. I 1983 overtok Lyng det nedleggingstruede Follafoss Tresliperi fra Nord-Trøndelag fylkeskommune, og omstilte produksjonen til en CTMP-fabrikk før han solgte den til Norske Skog i 1989. Lyng Drilling ble startet i 1984, og i 2006 solgt til Schlumberger. Lyng Elektronikk ble startet i 1985 i Leksvik, men senere flyttet til Vanvikan. Fortsatt i drift. Aqualyng, startet på 2000-tallet, er basert på Lyngs ideer om hvordan gjøre om saltvann til ferskvann. Lyng Composite, en bedrift for produksjon av komposittplast, ble startet i 2006. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_Lyng )	Lyng, Bjørn Daniel (I159845)
993	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Garberg, Bjørn (I58687)
994	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Gilje, Bjørn (I185579)
995	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Sand, Bjørn (I196352)
996	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Wirkola, Bjørn Tore (I123798)
997	Bjørnejeger, hadde skutt 11 bjørner. (Årbok for fosen 1992. s 86)	Dalum, Peder Pedersen Klungervik f (I3092)
998	Bjørnen på Skardsetra. Ei av tausene i Pestua på Mo var budeie på Skardsetra. Ein dag ho gjette buskapen, kom det ein bjørn og tok akkurat den sauen som tausa åtte. Bjørnen heldt sauen over nakken, nien jenta gjekk på og fekk tak i eine bakfoten på sauen. Så tok ho av seg treskoen og slo til bjørnen over snuten. «Slepp sauen, din stygging!» skreik ho. Bjørnen flekte av (viste tenner) til henne, men han slepte taket og luska vekk. Da drog ho sauen ned på setervollen og stelte vel med han i fleire dagar. Han hadde tydelege merker etter bjørnekjeften over nakken, men han kom seg til att. Dette fortalte ho bestemor, Guro Henriks-dotter Lenes, som var fødd i 1821 og sjølv tente på Mo ei tid. (HENRIK SØDAL "I GAMMELTIDA")	Lenes, Guru Henriksdtr. Sødal f (I16947)
999	Bjørnstjerne Bjørnson, Bjørnstjerne Martinius Bjørnson, født 8. desember 1832, fødested Kvikne (nå Tynset), død 26. april 1910, dødssted Paris, norsk dikter, sønn av presten Peder Bjørnson og Inger Elise (f. Nordraach). Faren var prest i Kvikne hvor Bjørnson ble født, og fra 1837 i Nesset i Romsdal. Bjørnson mottok i sin barndom og ungdom sterke inntrykk av natur og folkeliv, særlig i Romsdal. Alt under skoletiden i Molde, 1844 - 49, var han engasjert i tidens politiske brytninger (jf. hans første artikkel, Frihedens Tale til Moldenserne, 1848). Fra 1850 oppholdt han seg i Christiania, gikk på Heltbergs studentfabrikk sammen med Aasmund Olavsson Vinje, Henrik Ibsen og Jonas Lie, tok artium 1852. Han skrev litteratur- og teaterkritikker og gikk sterkt inn for en fornorsking av scenekunsten på Christiania Theater, bl.a. som leder for det såkalte «teaterslaget» i 1856. Han var redaktør for Illustreret folkeblad 1856 - 57, og her ble hans første skuespill, Mellem Slagene (1856, oppført 1857) og Halte-Hulda, samt fortellingene Thrond og Synnøve Solbakken først publisert. 1857 - 59 etterfulgte han Ibsen som instruktør og kunstnerisk leder på Det Norske Theater i Bergen, og i denne tiden skrev han fortellingen Arne og fedrelandssangene Der ligger et land mot den evige sne og Ja, vi elsker dette landet (begge 1859 og senere utvidet). Gift 1858 med Karoline Reimers (1835 - 1934). Han hadde et kort opphold i Christiania 1859 - 60 som medredaktør av Aftenbladet og skrev fortellingen En glad Gut. Så drog han ut på en stor utenlandsreise til Danmark, Italia, Tyskland og Frankrike. Oppholdet i Roma, hvor han traff Peter Andreas Munch, og møtet med antikkens kultur og italiensk folkeliv inspirerte ham. Her skrev han bl.a. den monumentale trilogien Sigurd Slembe (1862), ved siden av Ibsens Kongsemnerne et hovedverk i norsk historisk skuespilldiktning, og de mektige historiske dikt Brede Seil over Nordsjø gaar og Bergljot. I løpet av fem år var Bjørnson blitt Norges store, nye nasjonale dikter. 1863 gav Stortinget ham diktergasje. Deretter fulgte en mindre intens produksjonstid, idet han 1865 - 67 var sjef for Christiania Theater, og han var på ny teaterleder 1870 - 72 ved Det Norske Theater i Møllergaden. Skuespillene Maria Stuart i Skottland (1864) og Sigurd Jorsalfar (1872) og diktet Arnljot Gelline (1870) fortsetter den romantiske retning. 1870 utkom også første utgave av Digte og Sange. Bjørnson var i denne tiden sterkt tiltrukket av Nikolai F.S. Grundtvig og hans ideer, og de har satt sterke spor i hans diktning fra annen halvdel av 1860-årene. Samtidig nærmet han seg en mer samfunnsrettet diktning, særlig med nåtidsskuespillet De Nygifte (1865) og fortellingen Fiskerjenten (1868), som også idémessig peker frem mot den mer bevisste problemdiktning i 1870- og 1880-årene. Politisk var Bjørnson alt sterkt engasjert i det radikale venstre, han var redaktør av Norsk Folkeblad 1866 - 71, som litt etter litt ble organ for venstrepartiets politiske oppfatning. Opphold i Italia og Tyrol 1873 - 75 gav ham igjen kontakt med moderne europeisk åndsliv og virket fornyende på hans diktning og tenkning. Skuespillene En fallit og Redaktøren (begge 1875) viser Bjørnsons utvikling; dette er aktuell samfunnsdiktning, moderne, realistisk i sin stil. Med En fallit fikk det nye norske drama sitt gjennombrudd på teatrene i utlandet. Fra gården Aulestad i Gausdal, som Bjørnson hadde kjøpt 1874, fulgte han med i tidens brytninger, først gjennom intenst studium, så i diktning. Foredraget om «at være i Sandhed» (1877) gir også bud om nye, idéradikale dikterverker. Med skuespillene Kongen (1877), Det ny system (1879) og Leonarda (s.å.) og fortellingen Magnhild (1877) sluttet Bjørnson seg til «Det moderne Gjennembrud» i Georg Brandes' betydning av ordet. 1879 kom dessuten Italia-fortellingen Kaptejn Mansana. Bjørnsons omstilling var dyptgripende. Den moderne diktning forutsatte det frie, emansiperte sinn. De store følelsers tid var vendt tilbake (Leonarda). Omkring 1880 kastet Bjørnson seg også inn i kampen for det rene norske flagg uten unionsmerke. Det representerte høydepunktet i den radikale fremmarsj. I slutten av 1870-årene hadde han også brutt med kirkens tro. Men hans skjønne Salme II (Ære det evige forår i livet) vitner om at frigjøringen ikke er skjedd uten smerte. Det religiøse er fortsatt en levende kraft. Dramaet Over ævne 1 (1883), fortellingen Støv (1882, trykt i det radikale Nyt Tidsskrift) og romanen På guds veje (1889) tar det religiøse problem opp til ny behandling. Han ble ikke ferdig med det. I Over ævne er radikalismen ett moment. Men det visjonære, den kunstneriske intensitet i dette hovedverk i norsk dramatikk skyldes enda mer opplevelsen av religiøse verdier. Med skuespillet En hanske (1883), romanen Det flager i byen og på havnen (1884) og foredraget Engifte og mangegifte (nordisk turné 1887 - 88) tar Bjørnson opp moralske problemer. Han vendte seg både mot den borgerlige dobbeltmoral og mot «Bohêmens frie kjærlighet». Dermed kom han under dobbelt ild. Men kvinnebevegelsen støttet ham. Igjen var det under et utenlandsopphold (1882 - 87) at de betydelige verker ble til. Etter hjemkomsten fra Paris deltok han på nytt i den politiske kamp (sprengningen av Venstre 1888). Sosiale spørsmål opptok Bjørnson sterkt. I norsk litteratur var de alt behandlet av Kristian Mandrup Elster (Farlige Folk), Alexander Kielland (Garman & Worse) og Jonas Lie (Livsslaven). Bjørnsons Over ævne 2 (1895) er vårt første streikedrama, men det toner ut i håpet om forsoning. Bjørnson var blitt den store forkjemper for harmoni, fred og rettferd og moralske normer. Om det vitner også skuespillet Paul Lange og Tora Parsberg (1898). I de siste år av sitt liv var Bjørnson ofte syk, og skuespillene Laboremus (1901), På Storhove (1902), Daglannet (1904), romanen Mary (1906) og Når den ny vin blomstrer (1909) hører ikke til hans betydelige verker. I det sistnevnte finnes imidlertid en lyrisk styrke som også er til stede i hans dikt. Abelkantaten (1902) og fremfor alt Kantate ved hundreårsfæsten for Norges Vel (1909) er vitnesbyrd om hans lyriske skaperkraft like inn i døden. Hans siste leveår var også fylt av kamp for rettferd i forholdet mellom nasjonene. I artikler som vakte oppmerksomhet over hele verden, hevdet han de små nasjoners rett. Det var en kamp fremsprunget av det dypeste i hans livsoppfatning («De gode Gjerninger redder Verden»). Hele hans liv var preget av troen på det godes seier. I utallige brev, i taler og artikler kommer hans sterke livstro og etiske vilje til uttrykk, og hans ruvende personlighet stod gjennom vel halvhundre år som et åndelig sentrum i den nasjonale kamp. Som dramatiker når Bjørnson bare sjelden opp mot Ibsen, men de beste av hans dikt og fortellinger vitner om hans spennvidde som dikter. Bjørnson fikk Nobelprisen i litteratur 1903. Gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Minnesmerker. En statue av Bjørnson, utført av Stephan Sinding, ble avduket foran Nationaltheatret 1899; foran Den Nationale Scene i Bergen ble en statue utført av G. Vigeland, reist 1915; i Molde ble det 1957, under hundreårsjubileet for Bjørnsons dikterdebut, avduket et monument utført av Hjalmar Hansen; byster av Bjørnson er utført bl.a. av Bissen, W. Runeberg, Skeibrok, Jo Visdal og G. Vigeland, og hans portrett er malt av blant andre Fr. v. Lenbach, Carl Bloch, Constantin Hansen, P. S. Krøyer, E. Soot, C. M. Ross og E. Werenskiold. Til 100-årsdagen for Bjørnsons fødsel ble det utgitt en serie minnefrimerker. Øvrige utgivelser. Bjørnsons verker foreligger på de fleste kulturspråk. På norsk er det kommet fire samlede utgaver. Etter hans død kom Artikler og taler (2 bd., 1912 - 13) med innledning av J. E. Sars om Bjørnsons plass i Norges politiske historie; Aulestadbreve til fru Bergliot Ibsen (1911), brevsamlingene Grotid (2 bd., 1921), Brytningsår (2 bd., 1921), Kampliv (2 bd., 1932), alle utgitt ved Halvdan Koht, dessuten Breve til Alex. L. Kielland (1930), Samlede digte (1926), Tyrolersangen (1932), alle ved Francis Bull, B. B.s og Chr. Collins brevveksling 1889 - 1909 (1937), B. B.s brevveksling med danske (6 bd., 1953 - 74) ved Øyvind Anker, Francis Bull og Torben Nielsen. Bjørnsons brevveksling med G. Gran i tidsskriftet Edda (bd. 35, årgang 22), Bjørnsons brev til datteren Dagny, Din venn far (1956), Breve til Karoline (1957), B. B.s brevveksling med svenske 1858 - 1909 (3 bd., 1960 - 61); B. B.s Briefwechsel mit Deutscher (2 bd., 1986 - 87); God morgen, Rosalinde! Brev til Rosalinde Thomsen (1990); dessuten en stor samling brev i L. C. Nielsen: F. V. Hegel; et mindeskrift (2 bd.), og i Georg og Edv. Brandes' brevveksling (1939). (www.snl.no)	Bjørnsson, Bjørnstjerne Martinius (I96636)
1000	Ble "forført", gravid og gift 13 år gammel.	Calundan, Charlotte Eleonore (I132000)

Notater

Linket til

951

Bev Porter Moltzau

Frodahl, Severine Johansdtr. (I30771)

952

Bev Porter Moltzau

Moltzau, Alfred (I30772)

953

Bev Porter Moltzau

Moltzau, Marshall (I30774)

954

Bev Porter Moltzau

Moltzau, Doris Orpha (I30776)

955

Bev Porter Moltzau

Moltzau, Esther (I30779)

956

Bev Porter Moltzau

Moltzau, Theodore (I30780)

957

Bev Porter Moltzau

Moltzau, Paul Leroy (I30781)

958

Beverly Joan Johnson, 87, of Washington, IL, passed away at 7:09 am on Tuesday, July 9, 2020, at home, in Washington.

She was born on October 11, 1932, in Minneapolis, MN, to Oscar and Ardys (Lewis) Forseth. She married John Jack Johnson on May 2, 1953, at the little brown church in Nashua, IA. He passed away on May 3, 2003, the day after their 50th Wedding Anniversary.

She will be sadly missed by her children, L J Johnson of Metamora, IL Tom Johnson of New Albany, IN, Nancy (Dave) Anthony and Bobbie (Steve) Fouts both of Washington, IL, and Beth (John) Kamm of St. Louis, MO; ten grandchildren (who will miss her dill pickles!); fourteen great-grandchildren; four brothers, Allen (Doris) Forseth, Dale (Pat) Forseth, George (Lucy) Forseth, Doug (Ruth) Forseth; one sister-in-law Barbara (the late Don) Johnson; and many nieces, nephews, and cousins from Northern Wisconsin and Minnesota, aka Up North.

She was preceded in death by her parents, one sister Doris Braaten, one brother Arlo Forseth, and a very dear Uncle and Aunt, Carl and Fay Nordin.

Bev worked all her life, but in the Peoria area, she worked for Foster and Gallagher, Weisser Jewelry and Optical, John Bearce Auto Mall, and finally retired in 2004 from Uftrings in Washington as a cashier. Bev and Jack were members of St. Marks Lutheran Church for over 60 years. Bev was involved in WELCA and womens bible study over the years. She was a member of the Metamora Womens Club, and she and Jack enjoyed socializing with friends and family. Her life was forever changed in 2010 after suffering a traumatic brain injury, and she lived the rest of her days in the comfort of Bobbie and Steves home. She still was able to enjoy family gatherings and all the love and antics of her growing family.

The family wants to thank all the staff from OSF Hospice for the excellent comfort and care for our mother during these last several weeks.

Private Graveside Services will be held on Monday, July 13, 2020, at Glendale Cemetery in Washington with Pastor Steve Pichaske officiating. In lieu of flowers, memorials may be given to St. Marks Lutheran Church, 200 South Main Street, Washington, IL 61571.

Johnson, Beverly Joan Forseth (I174506)

959

Beverly was raised in Clay County in the Mall Creek area. She graduated from CCCHS in 1948. Beverly married Warren Weidman in 1949, they later divorced. In 1970 she married Eldon Cheney and they later divorced.

Beverly was reunited with Roger Mall at their 40th high school reunion and have spent the last 30 years in each others company. Beverly and Roger enjoyed going to auctions, traveling, gardening, canning and collecting antiques. She also loved to crochet. Beverly was a former member of the Hayes United Methodist church and a current member of the Clay Center United Methodist Church. She was also active in the Order of Eastern Star.

Beverly was preceded in death by both parents and her brother, Duane Mall.

Survivors:
Daughter: Sherry and husband Mike Whitmore, Mission, KS
Son: Ed and wife Debbie Weidman, Bonifay, FL
6 Grandchildren and 13 Great-grandchildren
Companion: Roger Mall, Clay Center, KS

Funeral Services: Friday, August 17, 2018 at 10:00 AM at the Neill-Schwensen-Rook Funeral Home in Clay Center, KS
Minister: Herb Mugler
Burial: Greenwood Cemetery, Clay Center, Kansas
Visitation: Thursday, August 16, 2018 from 3-8 PM at Neill-Schwensen-Rook Funeral Home
Memorials: Meadowlark Hospice or Leonardville Nursing Home c/o the funeral home
Online condolences may be made at www.nsrfh.com

Source: Neill-Schwensen-Rook Funeral Home

Cheney, Beverly Mall (I204873)

960

Bevilgning av 16.4.1958 til å endre navn til Tone Gjengstø.

Johannessen, Tone (Petra Tolefine) Gjengstø f (I125643)

961

Bibliotekar Sigrun Meldal Marstrander (29.3.1927 i Ranheim - ) , datter av skolestyrer Sivert Matias Meldal (1892 i Ørland-) og lærer Anna Marie Selnæs (1890 i Hemne -1954). Gift 1953 med arkitekt John Henrik Marstrander (12.6.1923 i Fana. Barn: Toril Marstrander (27.4.1954-).

Sigrun Meldal ble utdannet ved Statens bibliotekskole 1947, Drammen kommunale Husmorskole 1952. Elev, bibliotekass. Drammen folkebibliotek 1943-46. Senere bibliotekar ved Eidsvoll folkeboksamling, Trondheim folkebibliotek, sykehusbiblioteket Trondheim Sentralsykehus. Ved Asker bibliotek fra 1962.

( http://www.strindahistorielag.no )

Meldal, Sigrun Marstrander f (I1929)

962

Big Timber Pioneer, 7 February 1957
Mrs. J. H. Gunderson, 78, former Melville resident, died at her home in Livingston early last Thursday morning.
Funeral services were conducted from the Lowry Chapel Saturday afternoon, Rev. Wm. A. Hood officiating. Music was by Mrs. Ted C. Busha and Mrs. Chas. Nicholson who sang "Abide With Me" and "Jesus Savior Pilot Me" accompanied on the organ by Mrs. Frank Chase.
Pallbearers were William Phillips of Livingston, Victor Tronrud Sr., Kermit Anderson, Chas. McDonnell, T. C. Busha and Lloyd Rein. Burial was in Mountain View.
Mrs. Gunderson was born April 5, 1878, in Clarksburg, Mo., and attended the schools there. She received nurses training in St. Louis, Mo., and came to Montana in 1900. She was a nurse in this area for many years.
After her marriage to J. H. Gunderson Jan. 7, 1928, she made her home on what is now the Thorvald Anderson ranch west of Melville. They sold the ranch to Sidney Noyes in 1937 and moved to Livingston.
Surviving are her husband; a son, Earl Miller of Bozeman; a daughter, Mrs. J. v. McGuire of Tacoma, Wash.; three brothers, Warren Hamlin of Missouri and William and Ganes Hamlin in California; also two grandchildren, Tommie and Rocque Miller of Bozeman.
Contributor: Julia Kinsey (48922386)

Williams, Sopha H Gunderson f (I176081)

963

Big Timber Pioneer, April 28, 1927
Julius Gunderson Dead
Julius Gunderson, aged 77, an early day settler of the Melville country, died at Chico Hot Springs about midnight last night of apoplexy. The remains were brought to this city this morning and funeral services will be held at the Lutheran church Saturday afternoon at 2 o'clock. Deceased was a native of Norway. In 1883 he came to Melville, settling on a homestead west of that point and about a half-mile from the present Gunderson ranch which is under lease to Jake Mos. In 1891 he was naturalized before Judge Henry, at Livingston. His wife, Mary Gunderson died in February 1922, aged 74 years. One son, Hilman, who has charge of the power plant at the Springs, is an only child. Deceased had been prominent as a rancher and stockgrower during his nearly half-century here, but for the past three years had been on the retired Nat. Other relatives reside at White Bear, Minn.
Contributor: Julia Kinsey (48922386)

Gundersen, Julius (I176078)

964

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Clinton, William "Bill" Jefferson (I143328)

965

Biloverkjørsel

https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050408020346.jpg

Moe, Asbjørg Jarlfrid (I86245)

966

Biltur i Danmark

Karlsen, Ragnar Edvin (I201247)

967

Bilulykke

Ingdal, Monica (I191365)

968

Bilulykke på Vinjeøra.

Størset, Oddbjørn Magne (I36603)

969

Biografi
Personalia

Født 26.12.1897 i Meldal, Sør-Trøndelag
Død 01.06.1980
Sønn av gardbruker Ingebrigt Svinsås og Ingeborg

Stortingsperioder

Representant nr 3 for Sør-Trøndelag, 1945 - 1949, V.
Medlemskap i stortingskomiteer, 1945-49
Sekretær, Militærkomiteen, 13.12.1945 - 10.01.1950

Utdanning og yrkeserfaring

Kurs i samfunnslære og rettslære
Sunnmøre småbrukarskule 1917
Sør-Trøndelag fylkes landbruksskole 1919
Det nordiske jordbrukskurset i Uppsala 1936

Yrke

Gardbruker på garden Lo i Meldal 1925-1959
Midlertidig lensmann i Meldal 1945

Kommunalpolitisk aktivitet

Medlem Meldal kommunestyre 1928-1931, 1931-1934, ordfører 1934-1937, medlem 1947-1951, 1951-1955
Medlem Meldal formannskap 1937-1940, 1945-1947, 1955-1959

Offentlige verv

Medlem Arbeidsutvalget for Orklabanen 1935-1938
Revisor Trygdekassa, Meldal
Medlem Meldal sokneråd
Formann Skogrådet, Meldal
Formann Bustadbanknemnda, Meldal
Medlem Ligningsutvalget, Meldal
Formann Jordstyret, Meldal
Medlem Fattigstyret, Meldal

Tillitsverv i partier

Formann Sør-Trøndelag Venstrelag 1938-1952

Tillitsverv i organisasjoner

Medlem Styret for A/L Bøndernes Salgslag 1938-1950, formann 1950-1960

Andre administrative verv

Medlem Styret for Meldal sparebank 1938-1958, formann 1958-1967

(Kilde: stortinget.no)

Svinsås-Loe, Ingvald (I112693)

970

Biografi til Torbjørn Hallvardson Nevnt 1482-1483 og 1502-1506. Eneste kjente sønn av Halvard Gråtopp. Torbjørn Hallvardson makeskifta i 1482 bort 6 markebol i Dale i Åmdalen tuk Torgrim Steison og fikk igjen 7 markebol i Sandvik i Drangedal (DN II 490). I 1502 kjøpte Torbjørn 3 markebol i Skredeland i Tørdal av Rasmus Nilson, 1 markebol av Asgeir Bjørnson og kone (Gudrun) og 1 markebol av Tollev Bjørnsen og kone Ingeborg (DN IX 531) (Sauh III 870)

Roalstad, Torbjørn Hallvardsen (I136589)

971

Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift 1857:
https://www.nb.no/nbsok/nb/11333156f63d6b0566faafb81eb70a0a?lang=no#57

Rasch, Maurits Madtsen (I178009)

972

Biorn O. Christiansen, husband of the late Ida Christiansen; beloved
father of Edward (Janette), (Joan), Ronald, Harold(Mary) Christiansen; fond grandfather of seven; dear brother of Sigrid Christiansen and Gudrun Reinholdt.
Member of True Blue Masonic Lodge-United Lodge,No.927, A.F.& A.M. of ParkRidge, Ill. Masonic service Wednesday 8 p.m. Funeral Thursday 10:30 a.m. at John M. Pedersen and Sons,4338W Fullerton Av.
Visitation Wednesday 5 p.m.to 9 p.m.
Interment Mount Emblem. 235-1610.

Christiansen, Bjorn Olaf Ludvig (I158462)

973

Birger Fredrik Motzfeldt (født 22. februar 1898 på Nesna, død 3. september 1987 i Oslo) var en norsk flyver og generalløytnant i Luftforsvaret. Han ble uteksaminert fra Krigsskolen i 1920 og fra flyveskolen i 1924.

Like før utbruddet av andre verdenskrig var kaptein Motzfeldt i USA for å kjøpe nye fly til det norske forsvaret. I løpet av kort tid hadde han og kaptein i Marinen, Kristian Østby, tegnet flere kontrakter på fly. I mai 1940 var han i London, hvorfra han ble beordret til Washington som assisterende militærattaché. På overfarten skrev Motzfeldt et PM, der han skisserte hvilke behov som måtte oppfylles for å komme i gang med flygertrening i Canada. Dette PM ble grunnlaget for det som skulle bli Little Norway.

Han var fra 1942 til 1948 stabssjef i Flyvåpnenes Felleskommando, som etter flyvåpnenes sammenslåing i 1944 ble Luftforsvarets Overkommando. I 1948 ble han sjef for Luftkommando Trøndelag. I 1952 ble han flyattaché i London. I 1953 ble han utnevnt til generalmajor og flykommandør. I 1955 ble han utnevnt til generalløytnant og sjef for Luftforsvaret, noe han var frem til 1960.

(Wikipedia)

Motzfeldt, Birger Fredrik (I139038)

974

Birger Ljungberg, født 7. juni 1884, fødested Kråkerøy (nå Fredrikstad), Østfold, død 20. april 1967, dødssted Fredrikstad. Offiser. Foreldre: Bruksbestyrer August Petter Ljungberg (1832 - 1915) og Berthea Enersdatter Lequamb (1845 - 92). Gift 14.1.1928 med hoffrøken Hedvig Beate Konow Søeberg (24.8.1901 - 8.11.1968), datter av konsul Thomas Konow Søeberg (1862 - 1917) og Beate Lorange (1879 - 1977). Svoger til Olav Kielland (1901 - 85).

Birger Ljungbergs historiske betydning er knyttet til hans stilling som forsvarsminister i Nygaardsvold-regjeringen 1939 - 41. Den alminnelige vurdering av hans innsats i denne tiden har vært overveiende negativ: Han fylte ikke den stilling han ble satt til i en kritisk tid.

Ljungberg tok examen artium i Fredrikstad 1903, gjennomgikk deretter Krigsskolen og ble premierløytnant 1906. Etter Den militære høyskole 1907 - 09 tjenestegjorde han ett år ved Smålenenes linjebataljon, før han 1911 - 12 tok permisjon for å delta i en ekspedisjon til den øvre del av Rio Pilcamayo i Argentina, med det formål å organisere et territorium for Matco- og Toba-indianere. Etter hjemkomsten tjenestegjorde han ved Telemarkens infanteriregiment nr. 3 1913 - 17, og 1919 - 30 var han sjef for 2. jegerkompani; fra 1918 var han dessuten lærer ved Infanteriets skyteskole og fra 1919 ved Krigsskolen. Han var sjef for Krigsskolen 1930 - 32, sjef for kommanderende generals adjutantstab 1934 og sjef for Østfold infanteriregiment og kommandant i Fredrikstad 1937 - 39. Ljungberg ble utnevnt til kaptein 1916, major 1932, oberstløytnant 1934, oberst 1937 og generalmajor 1942. Han var adjutant hos H.M. Kongen 1924 - 27.

Da forsvarsminister Fredrik Monsen i Nygaardsvolds arbeiderpartiregjering ble syk, måtte det i desember 1939 utnevnes en ny mann i stillingen, og Ljungberg ble valgt. Forsvarspolitikken var da blitt stadig viktigere, etter hvert som den internasjonale situasjonen tilspisset seg, og særlig etter at den annen verdenskrig brøt ut i september. De borgerlige partiene og offiserskorpset så med mistro på Arbeiderpartiets forsvarspolitikk på grunn av partiets antimilitaristiske fortid, som fortsatt preget deler av det. For å styrke tilliten gikk Nygaardsvold denne gangen utenfor Arbeiderpartiet og utnevnte en fagmilitær som forsvarsminister. Den mest aktuelle kandidaten ved siden av Ljungberg var Otto Ruge, men han ble oppfattet som for steil. Ljungberg blir til gjengjeld beskrevet som en elskverdig og beleven offiser, men nokså passiv og uten vilje og evne til å sette noe inn på sine saker. Han kom dessuten til å opptre svakt, fordi Nygaardsvold fortalte ham at forsvarsministeren bare skulle bekymre seg om det militære og ikke trengte bry seg med politikken, som de andre i regjeringen skulle ta seg av. I alle tilfelle måtte vel Ljungberg som offiser og høyremann føle seg nokså fremmed i en ren arbeiderpartiregjering.

Den sivile undersøkelseskommisjonen som ble nedsatt etter krigen, kritiserte Ljungberg for at han ikke tok alvorlig nok varslene om et tysk angrep i dagene før 9. april. Minst like sterk var kritikken av Ljungbergs opptreden selve angrepsdagen. Kommisjonen konkluderte med at regjeringen utenom forsvarsministeren trodde at den besluttet alminnelig og åpenlys mobilisering, mens vedtaket i virkeligheten gikk ut på at mobiliseringen skulle være delvis, ikke kunngjøres offentlig, og at første fremmøtedag ble satt til 11. april. Regjeringen som helhet ble kritisert for forvirringen omkring dette mobiliseringsvedtaket, men i tillegg ble kritikken rettet særskilt mot forsvarsministeren.

Senere historikere har dempet noe på samtidens kritikk. De såkalte "varslene" om det tyske angrepet inngikk i et komplisert informasjonsbilde som det ikke var så lett å tyde som man i ettertid har villet ha det til. Det hadde ikke noen hensikt å foreta mer enn delvis mobilisering, som var det som representerte hærens reelle styrke. Full mobilisering var urealistisk. De rigide mobiliseringsprosedyrene var dårlig tilpasset et kuppartet overfall som det tyske. Men ingen har gått så langt som til å hevde at Ljungberg opptrådte klokt, besluttsomt eller med kraft 9. april og dagene før.

Regjeringen stod svakt da den kom til London i juni 1940; spesielt svekket var utenriks- og forsvarsministeren, og det kom krav hjemmefra om at Ljungberg måtte gå av. Han hadde vanskelig for å opptre med myndighet i forsvarspolitikken, særlig når det gjaldt forholdet til britene og hva som var norsk politikk med hensyn til militær aktivitet rettet mot det okkuperte Norge. Da det november 1941 ble bestemt at Ljungberg skulle reise til USA, var det innledningen til en avskjed som ble endelig formalisert 20. mars 1942. Han tilbrakte resten av krigen som militærattaché i USA og Canada. Etter krigen gikk han ut av aktiv tjeneste 1946 og fikk avskjed i nåde 1949.

Birger Ljungberg var formann i Oslo Militære Samfund 1936 - 37. Han var ridder av Dannebrogordenen og Finlands Vita Ros og innehaver av Haakon VIIs 70-årsmedalje.

(www.snl.no)

Ljungberg, Birger (I97434)

975

Birger Olsen Braadland (født 26. januar 1879 i Idd i Østfold, død 15. januar 1966) var en norsk hæroffiser, skogeier og politiker . Han var utenriksminister i Norge i perioden 1931 - 1933 samt stortingsmann 1934 - 1936.
Han ble født inn i en middelklassefamilie som sønn av kemner Olaus Olsen (1834 - 1897) og hustru Sofie Hansen (1851 - 1934). Mor og sønn tok navnet på familiefarens barndomshjem på Braadlandskansen ved Fredriksten festning som familienavn i 1901. Birger Braadland ble i 1902 gift med godseierdatteren Ragna Abigael Vogt Stang (1881 - 1972), og var far til diplomat og stortingsmann Erik Braadland (1910 - 1988).
Birger Braadland hadde studentereksamen fra Fredrikshalds skole fra 1897, eksamen fra Krigsskolens øverste avdeling fra 1900, eksamen fra Den Militære Høiskole fra 1903 og et kort studieopphold i Frankrike. Han var fastlønnet offiser i Hæren 1900 - 1919, herunder aspirant i Generalstaben 1905 - 1906, kaptein og kompanisjef fra 1911 samt adjutant hos kong Haakon VII 1915 - 1918. I 1930 ble han forfremmet til ulønnet major.
I 1904 overtok han skogeiendommen Torgalsbøen i Idd fra svigerfaren Andreas Stang (1842 - 1923), og kjøpte dessuten naboeiendommen Ør i 1908, og eide tilsammen 27 000 dekar skog. Som skogeier engasjerte han seg også som formann i Østfold skogselskap 1925 - 1950, styremedlem 1930 - 1938 og formann i representantskapet 1949 - 1950 i Det norske Skogselskap samt viseformann i styret i A/S Borregaard 1938 - 1951. Av hans offentlige verv kan nevnes medlem av Hvalrådet 1936 - 1957, medlem av Norges Banks representantskap 1936 - 1953 (formann 1947 - 1953) og medlem av Den norske Industribanks representantskap fra 1939.

(Wikipedia)

Braadland, Birger Olsen (I126129)

976

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Ness, Kathryn Ryan (I188963)

977

Birth record (Todd Co) is recorded as follows:
Name: Elsie Bell Boyer,
Date of Birth: 04 Sep 1907,
Mother Maiden Name: Hamilton.

birth record of son Richard in 1936 gives her name as Elsie Isabel Boyer.

death record (1995) gives her name as Elsie Elizabeth Witsoe.

Witsoe, Elsie Elisabeth Boyer (I32523)

978

Birth:
https://www.digitalarkivet.no/kb10051102112013

Name: Johannes
Gender: Mannlig (Male)
Record Type: dåp (Baptism)
Birth Date: 13 Juni
Baptism Date: 26 jul 1885
Baptism Place: Møre og Romsdal, Norge (Norway)
Baptism Municipality: Aure parish
Father: Iver Kristensen
Mother: Guri Ingebrigtsdatter

Ness, John "Johannes" (I174015)

979

Birth: Jan. 11, 1924
Death: Dec. 1, 1985

SN1C, US NAVY

Burial:
Black Hills National Cemetery
Sturgis
Meade County
South Dakota, USA
Plot: F, 0, 1964

Imported from: US Veteran's Affairs
Record added: Feb 26, 2000
Find A Grave Memorial# 1068297

Pederson, Arnold Vernon (I81414)

980

Birth: Jun. 13, 1928
Death: Nov. 12, 1998

S2, US NAVY

Burial:
Black Hills National Cemetery
Sturgis
Meade County
South Dakota, USA
Plot: F, 0, 1964

Imported from: US Veteran's Affairs
Record added: Feb 26, 2000
Find A Grave Memorial# 1068331

Thompson, Lorraine Jeanette (I81408)

981

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Halvorsen, Harald (I123358)

982

Biørn pa Soelbergh er nemnt 1520 i sølvskatten.
Var bruker på Solberg i 1607-1620.

Solberg, Biørn (I724)

983

Bjarne Amdahl (født 17. august 1903 i Trondheim, død 14. april 1968) var en norsk komponist og dirigent. Han laget blant annet musikken til de norske spillefilmen To på topp (1965), Johan på Snippen (1956), Å ett sånt hundliv (1958) og Ugler i mosen (1959). Amdahl fikk tildelt NOPA-prisen Årets verk for «Lille Idas blomster» i 1969.

Han var kjent for sitt samarbeid med Alf Prøysen, som blant annet resulterte i Sønnavindsvalsen og Tango for to samt i musikalen Hu Dagmar, som ble satt opp på Sommerteateret i Frognerparken i 1964 med Nora Brockstedt i tittelrollen.

(Wikipedia)

Amdahl, Bjarne Fredrik Berg (I136389)

984

Bjarne Håkon Johansen var på Svalbard før han ble sendt til Scotland under 2. verdenskrig, og fikk da datteren Diana med en kvinne der borte.

Johansen, Bjarne Håkon (I160815)

985

Bjarne Øien

Kilde (S154)

986

Bjelke, adelsslekt som var utbredt i Danmark og Norge fra 1500-tallet. Slekten kom til Norge 1537 med den skånskfødte godseier Jens Tillufsøn Bjelke (død 1559). Omkring 1540 ble han gift med fru Ingerd til Austråtts datter Lucie, og fikk med henne herregården Austrått på Ørlandet og det tilliggende store gods. Han var far til Aage (el. Ove) Bjelke til Austrått (1552 - 1603) og Otte Bjelke til Lade. Aage Bjelke var far til kansler Jens Bjelke (1580 - 1659) til Austrått, som igjen var far til kansler Ove Bjelke (1611 - 74) til Austrått, riksadmiral Henrik Bjelke (1615 - 83) til Elingård og stattholder Jørgen Bjelke (1621 - 96) til Hovinsholm. Fra Henrik Bjelke stammet en tallrik etterslekt i Danmark, som døde ut 1855. En gren utsprunget fra to sønner av hans etterkommer løytnant Herman C. H. Bjelke lever fortsatt i Tyskland. Fra Otte Bjelke stammet en gren som døde ut med admiral Christian Bjelke (1645 - 94).

( https://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Tillufss%C3%B8n_Bjelke )

Bjelke, Jens Tillufsen (I97363)

987

Bjerkan ?

Strand, Guru Pedersdtr. (I17182)

988

Bjerkan i 1880

Danielsdtr., Ane Marie (I31513)

989

Bjørksæter i 1882
Hennes 3dje leiermål

Bjerksæter, Ingeborg Fredriksdtr. (I31809)

990

Bjørkås i 1865

Lian, Svend Nilsen (I25903)

991

Bjørn Christensen Løw, sønn av Kristen Matssen, Bergen, og Elin Botholfsdatter, ble født i Bergen og døde den 27 jul 1693 i Rennesøy.

Han var sokneprest i Rennesøy 1670-91 og var sannsynligvis kapellan her før dette. Han har ført kirkeboka fra 1668. Han var en lærd latiner, og har nesten konsekvent ført kirkeboka på latin, endog med latiniserte navneformer. [Ætt og Heim 1955 og Aurenes: Reilstad-ætten]

(geni.com)

Løw, Bjørn Christensen (I141957)

992

Bjørn Daniel Lyng (født 8. juli 1925 i Hurum, død 12. oktober 2006 på Gran Canaria) var en norsk forretningsmann, industrigründer og oppfinner. Han vokste opp på Kråkmo i Leksvik, hvor han startet sin karrière som ung gutt idet han bygde småkraftverk og smie i Kvernhusfossen. Gjennom hele sin yrkeskarrière var han opptatt av å igangsette nye virksomheter, ifølge Jon Gunnar Arntzen «for å utnytte muligheter hvor de fleste andre bare så problemer.»[1] Etter Lyngs død konstaterte Adresseavisen at han hadde «etterlatt seg en fantastisk arv», og at «det er knapt mulig i løpet av kort tid å få full oversikt over alle bedrifter og alle arbeidsplasser han har etablert gjennom et langt liv.»[2] Lyng var opptatt av hjembygda Leksvik, hvor han ved siden av et aktivt engasjement i næringslivet også etablerte en stiftelse med eldreboliger. Lyng var også aktiv i lokalpolitikken i en periode som varaordfører for Høyre.
Like etter krigen flyttet han til Vanvikan, der smia ble til en jernvarefabrikk som bl.a. produserte dørhengsler og brekkjern; i 1947 startet han et jernstøperi (nedlagt 1971), og i 1959 Trøndelag Emaljeverk i Rissa.

I 1958 ble Leksvik Edelmetall etablert i Leksvik (konkurs 1960, gjenoppsto som Leksvikarmatur i 1961. Bedriften produserte kraner og blandebatterier, og eksisterer den dag i dag under navnet Oras.

I 1970 startet han en plastrørfabrikk og Lycro i Leksvik, spesialisert på forkromning av sanitærutstyr; denne er i dag blant annet engasjert i forskning på bølgekraft.

Han startet Elsafe International i 1978 i Mosvik; denne ble flyttet til Leksvik i 1996, og solgt til Vingcard i 1997.

I 1983 overtok Lyng det nedleggingstruede Follafoss Tresliperi fra Nord-Trøndelag fylkeskommune, og omstilte produksjonen til en CTMP-fabrikk før han solgte den til Norske Skog i 1989.

Lyng Drilling ble startet i 1984, og i 2006 solgt til Schlumberger.

Lyng Elektronikk ble startet i 1985 i Leksvik, men senere flyttet til Vanvikan. Fortsatt i drift.

Aqualyng, startet på 2000-tallet, er basert på Lyngs ideer om hvordan gjøre om saltvann til ferskvann.

Lyng Composite, en bedrift for produksjon av komposittplast, ble startet i 2006.

( https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_Lyng )

Lyng, Bjørn Daniel (I159845)

993

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Garberg, Bjørn (I58687)

994

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Gilje, Bjørn (I185579)

995

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Sand, Bjørn (I196352)

996

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Wirkola, Bjørn Tore (I123798)

997

Bjørnejeger, hadde skutt 11 bjørner. (Årbok for fosen 1992. s 86)

Dalum, Peder Pedersen Klungervik f (I3092)

998

Bjørnen på Skardsetra.
Ei av tausene i Pestua på Mo var budeie på Skardsetra. Ein dag ho gjette buskapen, kom det ein bjørn og tok akkurat den sauen som tausa åtte. Bjørnen heldt sauen over nakken, nien jenta gjekk på og fekk tak i eine bakfoten på sauen. Så tok ho av seg treskoen og slo til bjørnen over snuten. «Slepp sauen, din stygging!» skreik ho. Bjørnen flekte av (viste tenner) til henne, men han slepte taket og luska vekk. Da drog ho sauen ned på setervollen og stelte vel med han i fleire dagar. Han hadde tydelege merker etter bjørnekjeften over nakken, men han kom seg til att. Dette fortalte ho bestemor, Guro Henriks-dotter Lenes, som var fødd i 1821 og sjølv tente på Mo ei tid.
(HENRIK SØDAL "I GAMMELTIDA")

Lenes, Guru Henriksdtr. Sødal f (I16947)

999

Bjørnstjerne Bjørnson, Bjørnstjerne Martinius Bjørnson, født 8. desember 1832, fødested Kvikne (nå Tynset), død 26. april 1910, dødssted Paris, norsk dikter, sønn av presten Peder Bjørnson og Inger Elise (f. Nordraach). Faren var prest i Kvikne hvor Bjørnson ble født, og fra 1837 i Nesset i Romsdal. Bjørnson mottok i sin barndom og ungdom sterke inntrykk av natur og folkeliv, særlig i Romsdal. Alt under skoletiden i Molde, 1844 - 49, var han engasjert i tidens politiske brytninger (jf. hans første artikkel, Frihedens Tale til Moldenserne, 1848). Fra 1850 oppholdt han seg i Christiania, gikk på Heltbergs studentfabrikk sammen med Aasmund Olavsson Vinje, Henrik Ibsen og Jonas Lie, tok artium 1852. Han skrev litteratur- og teaterkritikker og gikk sterkt inn for en fornorsking av scenekunsten på Christiania Theater, bl.a. som leder for det såkalte «teaterslaget» i 1856. Han var redaktør for Illustreret folkeblad 1856 - 57, og her ble hans første skuespill, Mellem Slagene (1856, oppført 1857) og Halte-Hulda, samt fortellingene Thrond og Synnøve Solbakken først publisert.

1857 - 59 etterfulgte han Ibsen som instruktør og kunstnerisk leder på Det Norske Theater i Bergen, og i denne tiden skrev han fortellingen Arne og fedrelandssangene Der ligger et land mot den evige sne og Ja, vi elsker dette landet (begge 1859 og senere utvidet). Gift 1858 med Karoline Reimers (1835 - 1934). Han hadde et kort opphold i Christiania 1859 - 60 som medredaktør av Aftenbladet og skrev fortellingen En glad Gut. Så drog han ut på en stor utenlandsreise til Danmark, Italia, Tyskland og Frankrike. Oppholdet i Roma, hvor han traff Peter Andreas Munch, og møtet med antikkens kultur og italiensk folkeliv inspirerte ham. Her skrev han bl.a. den monumentale trilogien Sigurd Slembe (1862), ved siden av Ibsens Kongsemnerne et hovedverk i norsk historisk skuespilldiktning, og de mektige historiske dikt Brede Seil over Nordsjø gaar og Bergljot. I løpet av fem år var Bjørnson blitt Norges store, nye nasjonale dikter. 1863 gav Stortinget ham diktergasje. Deretter fulgte en mindre intens produksjonstid, idet han 1865 - 67 var sjef for Christiania Theater, og han var på ny teaterleder 1870 - 72 ved Det Norske Theater i Møllergaden. Skuespillene Maria Stuart i Skottland (1864) og Sigurd Jorsalfar (1872) og diktet Arnljot Gelline (1870) fortsetter den romantiske retning. 1870 utkom også første utgave av Digte og Sange. Bjørnson var i denne tiden sterkt tiltrukket av Nikolai F.S. Grundtvig og hans ideer, og de har satt sterke spor i hans diktning fra annen halvdel av 1860-årene. Samtidig nærmet han seg en mer samfunnsrettet diktning, særlig med nåtidsskuespillet De Nygifte (1865) og fortellingen Fiskerjenten (1868), som også idémessig peker frem mot den mer bevisste problemdiktning i 1870- og 1880-årene. Politisk var Bjørnson alt sterkt engasjert i det radikale venstre, han var redaktør av Norsk Folkeblad 1866 - 71, som litt etter litt ble organ for venstrepartiets politiske oppfatning. Opphold i Italia og Tyrol 1873 - 75 gav ham igjen kontakt med moderne europeisk åndsliv og virket fornyende på hans diktning og tenkning. Skuespillene En fallit og Redaktøren (begge 1875) viser Bjørnsons utvikling; dette er aktuell samfunnsdiktning, moderne, realistisk i sin stil. Med En fallit fikk det nye norske drama sitt gjennombrudd på teatrene i utlandet.

Fra gården Aulestad i Gausdal, som Bjørnson hadde kjøpt 1874, fulgte han med i tidens brytninger, først gjennom intenst studium, så i diktning. Foredraget om «at være i Sandhed» (1877) gir også bud om nye, idéradikale dikterverker. Med skuespillene Kongen (1877), Det ny system (1879) og Leonarda (s.å.) og fortellingen Magnhild (1877) sluttet Bjørnson seg til «Det moderne Gjennembrud» i Georg Brandes' betydning av ordet. 1879 kom dessuten Italia-fortellingen Kaptejn Mansana. Bjørnsons omstilling var dyptgripende. Den moderne diktning forutsatte det frie, emansiperte sinn. De store følelsers tid var vendt tilbake (Leonarda). Omkring 1880 kastet Bjørnson seg også inn i kampen for det rene norske flagg uten unionsmerke. Det representerte høydepunktet i den radikale fremmarsj.

I slutten av 1870-årene hadde han også brutt med kirkens tro. Men hans skjønne Salme II (Ære det evige forår i livet) vitner om at frigjøringen ikke er skjedd uten smerte. Det religiøse er fortsatt en levende kraft. Dramaet Over ævne 1 (1883), fortellingen Støv (1882, trykt i det radikale Nyt Tidsskrift) og romanen På guds veje (1889) tar det religiøse problem opp til ny behandling. Han ble ikke ferdig med det. I Over ævne er radikalismen ett moment. Men det visjonære, den kunstneriske intensitet i dette hovedverk i norsk dramatikk skyldes enda mer opplevelsen av religiøse verdier. Med skuespillet En hanske (1883), romanen Det flager i byen og på havnen (1884) og foredraget Engifte og mangegifte (nordisk turné 1887 - 88) tar Bjørnson opp moralske problemer. Han vendte seg både mot den borgerlige dobbeltmoral og mot «Bohêmens frie kjærlighet». Dermed kom han under dobbelt ild. Men kvinnebevegelsen støttet ham. Igjen var det under et utenlandsopphold (1882 - 87) at de betydelige verker ble til. Etter hjemkomsten fra Paris deltok han på nytt i den politiske kamp (sprengningen av Venstre 1888).

Sosiale spørsmål opptok Bjørnson sterkt. I norsk litteratur var de alt behandlet av Kristian Mandrup Elster (Farlige Folk), Alexander Kielland (Garman & Worse) og Jonas Lie (Livsslaven). Bjørnsons Over ævne 2 (1895) er vårt første streikedrama, men det toner ut i håpet om forsoning. Bjørnson var blitt den store forkjemper for harmoni, fred og rettferd og moralske normer. Om det vitner også skuespillet Paul Lange og Tora Parsberg (1898).

I de siste år av sitt liv var Bjørnson ofte syk, og skuespillene Laboremus (1901), På Storhove (1902), Daglannet (1904), romanen Mary (1906) og Når den ny vin blomstrer (1909) hører ikke til hans betydelige verker. I det sistnevnte finnes imidlertid en lyrisk styrke som også er til stede i hans dikt. Abelkantaten (1902) og fremfor alt Kantate ved hundreårsfæsten for Norges Vel (1909) er vitnesbyrd om hans lyriske skaperkraft like inn i døden. Hans siste leveår var også fylt av kamp for rettferd i forholdet mellom nasjonene. I artikler som vakte oppmerksomhet over hele verden, hevdet han de små nasjoners rett. Det var en kamp fremsprunget av det dypeste i hans livsoppfatning («De gode Gjerninger redder Verden»). Hele hans liv var preget av troen på det godes seier. I utallige brev, i taler og artikler kommer hans sterke livstro og etiske vilje til uttrykk, og hans ruvende personlighet stod gjennom vel halvhundre år som et åndelig sentrum i den nasjonale kamp. Som dramatiker når Bjørnson bare sjelden opp mot Ibsen, men de beste av hans dikt og fortellinger vitner om hans spennvidde som dikter.

Bjørnson fikk Nobelprisen i litteratur 1903. Gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Minnesmerker. En statue av Bjørnson, utført av Stephan Sinding, ble avduket foran Nationaltheatret 1899; foran Den Nationale Scene i Bergen ble en statue utført av G. Vigeland, reist 1915; i Molde ble det 1957, under hundreårsjubileet for Bjørnsons dikterdebut, avduket et monument utført av Hjalmar Hansen; byster av Bjørnson er utført bl.a. av Bissen, W. Runeberg, Skeibrok, Jo Visdal og G. Vigeland, og hans portrett er malt av blant andre Fr. v. Lenbach, Carl Bloch, Constantin Hansen, P. S. Krøyer, E. Soot, C. M. Ross og E. Werenskiold. Til 100-årsdagen for Bjørnsons fødsel ble det utgitt en serie minnefrimerker.

Øvrige utgivelser. Bjørnsons verker foreligger på de fleste kulturspråk. På norsk er det kommet fire samlede utgaver. Etter hans død kom Artikler og taler (2 bd., 1912 - 13) med innledning av J. E. Sars om Bjørnsons plass i Norges politiske historie; Aulestadbreve til fru Bergliot Ibsen (1911), brevsamlingene Grotid (2 bd., 1921), Brytningsår (2 bd., 1921), Kampliv (2 bd., 1932), alle utgitt ved Halvdan Koht, dessuten Breve til Alex. L. Kielland (1930), Samlede digte (1926), Tyrolersangen (1932), alle ved Francis Bull, B. B.s og Chr. Collins brevveksling 1889 - 1909 (1937), B. B.s brevveksling med danske (6 bd., 1953 - 74) ved Øyvind Anker, Francis Bull og Torben Nielsen. Bjørnsons brevveksling med G. Gran i tidsskriftet Edda (bd. 35, årgang 22), Bjørnsons brev til datteren Dagny, Din venn far (1956), Breve til Karoline (1957), B. B.s brevveksling med svenske 1858 - 1909 (3 bd., 1960 - 61); B. B.s Briefwechsel mit Deutscher (2 bd., 1986 - 87); God morgen, Rosalinde! Brev til Rosalinde Thomsen (1990); dessuten en stor samling brev i L. C. Nielsen: F. V. Hegel; et mindeskrift (2 bd.), og i Georg og Edv. Brandes' brevveksling (1939).

(www.snl.no)

Bjørnsson, Bjørnstjerne Martinius (I96636)

1000

Ble "forført", gravid og gift 13 år gammel.

Calundan, Charlotte Eleonore (I132000)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster