Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 9,251 til 9,300 av 37,189

#	Notater	Linket til
9251	I 1920 bodde de i Big Bend Twp. Chippawa County, Minnesota	Oddan, Hans Lauris (I81040)
9252	I 1925 bodde hun i ND, Bottineau, Cut Bank	Glomstad, Ingeborg Olsdtr. (I67717)
9253	I 1953 ble Øye beskikket som jordskiftedommer i Namdal.	Øye, Egil Johnsen (I35196)
9254	I 1960 overtok kommunen eiendommen, og er nå Vågen Camping.	Vågen, Sigvard Nikolaisen (I66073)
9255	I 1966 fl yttet Anna Moe og John Sørensen Moe til Klæbu. Klæbu hadde det familien Moe var ute etter. Klæbu off . pleiehjem kunne tilby arbeid, på Finnmyra kunne de regne med å få tomt for å bygge egen bolig. Og ikke minst: deres etter hvert 4 barn fi kk mulighet til å vokse opp i landlige omgivelser. De kom fl yttende fra Oslo, fra arbeid ved Gaustad sykehus. John var vernepleier med videreutdanning innen psykiatri, mens Anna hadde sin kompetanse innen søm og vev, og med fl ere års arbeidserfaring fra arbeidsstua ved Rotvoll. Begge hadde altså allerede erfaring med arbeid for mennesker med psykisk utviklingshemming og psykiske lidelser. Nå, i 1966, hadde John fått stilling som avdelingsleder ved Klæbu pleiehjem, mens Anna etter fl yttinga til Klæbu valgte å være hjemmearbeidende med to små barn. I løpet av få år ble barnefl okken til 4. Barnehage fantes ennå ikke i Klæbu. De fl yttet først inn i personalbolig ved pleiehjemmet, men i 1969 fi kk de tildelt tomt på Finnmyra, i Darres veg. Anna og John kan bekrefte at grunnforholdene på Finnmyra var utfordrende. Les mer på : http://klabuhistorielag.no/Aarsskrift/AargangPDF/2017.pdf --------------------------------- John Sørensen Moe ble født i 1930, og hadde sin oppvekst i Larvik. I ungdommen forsøkte han forskjellig arbeid, var noen år i lære og arbeidet hos en møbeltapetserer. Han kom etter hvert inn i helsesektoren, og omkring 1960 kom han til Trøndelag. Han ble her kjent med Anna (Volden fra Snillfjord), som han ble gift med, og de bosatte seg i Klæbu. De fi kk i løpet av noen år fi re gutter, og John utdannet seg som vernepleier. John arbeidet i mange år ved Hallsetheimen (tidl. Klæbu pleiehjem), og i 1981 ble han bestyrer ved Bråliheimen som Samemisjonen drev på Byneset ved Trondheim. John gjorde en stor og fi n innsats som bestyrer av Bråliheimen i ca 10 år. John var glad i beboerne, og dette var gjensidig. I 1991 kom HVPU-reformen som medførte at beboerne på Bråliheimen skulle fl yttes til sine opprinnelige hjemkommuner, og at Bråliheimen ble nedlagt. Dette var en tøff prosess for beboerne, men også for de ansatte ved institusjonen. Dette tok på Johns helse, men snart spurte han om Samemisjonen hadde bruk for ham som emissær. Han gikk et år på Bibelskolen i Trondheim, og begynte da i denne tjenesten omkring 1993. Han var annsatt» i ca halv stilling som frivillig medarbeider uten lønn. Denne stillingen hadde han ikke lyst til «å si opp», men årene og helsesituasjon krevde sitt, og det ble gradvis nedtrapping til det for noen år siden ble slutt på reisevirksomheten. Men helt til det siste åpnet Anna og John heimen sin for møter for Samemisjonen (og andre). Drivkraften i Johns engasjement var en kjærlighet til Jesus. Han fi kk møte Jesus i ungdommen, og dette var han takknemlig for, og ville så gjerne at andre skulle få se Frelseren. Samemisjonen fi kk glede av Johns store engasjement i over 30 år, men lokalt engasjerte han seg i søndagsskolen, fl ere kristne organisasjoner og i Klæbu menighet. I møte med mennesker var John en humørspreder, og han var ofte direkte i samtale med andre. Men du merket hans kjærlighet og omsorg. Savnet etter John er stort hos mange av oss, men aller størst er det nok for deg, Anna! Ved begravelsen i Klæbu kirke den 17. august fi kk vi tegnet et fi nt bilde av en engasjert person, ikke minst som familiefar, bestefar og oldefar. Det var flere hilsener, og Jon Amundal hadde en hilsen og takk fra Samemisjonen. I takknemlighet lyser vi fred over John Sørensen Moes minne. Av Jon Amundal ( file:///C:/Users/Admin/Downloads/A121983_Samenes-Venn-6_18-3.pdf )	Moe, John Sørensen (I40857)
9256	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Mowinckel, Ragnhild (I159389)
9257	I 50-årene skrev og tonesatte Bjørn Hellandsjø "Tromsdalssangen". -------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Tromsdal, bygda vår Tekst: Bjørn Hellandsjø Melodi: Solveig Jakobsen Når bygd ligg og glitrer i påskesolens skinn, Når elvebrus og kvitter når til ditt øre inn Når trær og marker grønnes og bærer bud om vår, Da intet sted vel finnes som Tromsdal, bygda vår! Hvor enn vi drar i verden blant fremmed folk og land Vi alltid har på ferden med minnet om vårt land. Du husker midnattsolen, du husker Tromsdalstind, Du husker alle ungdomsår i Tromsdal, bygda vår. Om du er trett og lei deg av motgang, sorg og slit, Stopp opp- se bygda for deg, hun gir deg kraft på nytt. Ditt øye fanger skjønnet, til hjertet gleden når. Det finnes neppe likhet til Tromsdal, bygda vår.	Hellandsjø, Bjørn Johan (I72432)
9258	I Aure 1865	Bjerkan, Marit Olsdtr. (I25692)
9259	I Aure 910	Waagbø, John Alfred Kristoffersen (I15277)
9260	I Bergen i 1910.	Lossius, Caspar Lorentz (I100448)
9261	I Danmark i 1805. Fraværende ved skiftet, og vites ikke hvor han for tiden oppholder seg eller om han er i live. Vervet seg som artillerist i Trondheim for 30 år siden og ble derfra avgitt til dragonregiment i Danmark. Har ikke vært hjemme på mange år, og i den senere tid har han ikke latt høre fra seg.	Haugen, Hans Ogmann Pedersen (I93885)
9262	I Den Norske Rigstidende 21.9.1837 er det etterlyst arvinger til den på Vinje gaard i Hemne avdøde proprietær Mathias Carlsen. Han var gift med Elen Marie Brandt, men de fikk trolig ikke barn. I proklamaen er det lista opp ei rekke slektninger rundt omkring i landet. Ved dåpen i 1755 er han skrevet som Mattis Christopher Alberg. Far var Jonas Carlsen og mor var Anna Petronella. Hun var visst nok datter av Mentz Ascanius. Mathias hadde en bror Mentz som var født i 1753. Han døde visst nok i 1782 som kapellan i Lødingen. ( http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=140518 )	Carlsen, Mathias Christopher (I68231)
9263	I Drammen i 1910	Pedersen, Ingeborg Lovise (I124547)
9264	I Emil Herjes bok : "Fiskarsoga for Sør-Trøndelag" utgitt av Norges Fiskarlag i 1972, side 115-116: "Med kongens patent som los" Anders Josephsen. Orda ovafor er tatt fra Terje Vigen, men samme året (1814) kom også Anders Josephsen til Værøy i Froan med Kongens lospatent. Hvor han kom fra blir ikke nemnt i lospatentet, men derimot alderen, 20 år. Han var indrulleret under nummer ...." og må ha tjenestegjort i flåten under krigen. Alderen er så påfallende lav at utnemnelsen til reservelos kan ha vært en påskjønnelse etter avmønstring på samme tid som Ibsens Terje Vigen. Patentet: Reserva Lootsen af det Trondh. Lods- Oldermandskap i Trondheims District. Nåværende Anders Josephsen - enroulleret under No af Alder 20 aart er efter udstanden Prøve befunden dygtig til at være Reserva Loots paa stedet Werøen i Froøerne - og den eller de derved liggende Havne, thi meddeles ham dette Beviis, at det er han tilladt som Reserva Loots i benævnte Havne de Seilende at bedtiene saaledes, som den Kongl. Forordning om Loots-Væsenet allernådigst bevilger. Datum Trondheim 15de November 1814. Deres Kongelige Majestæts til Danmark og Norge etc. bestalter Commandøer. Enroullings - Chef og Over-Loots i Trondheim District. Riiber ? (Så skriver Emil Vinje videre ) En gammel fiskar på Frøya, Anton Kristoffersen Grønvik, fortalte i 1932 om bestefar sin at han også hadde vært losgutt og seinere reserve Kongens los om lag på samme tid ( min merknad: Emil Vinje visste trolig ikke at Anton Kristoffersens bestefar var nettopp Anders Josephsen ). ....Min bestefar var født i Stjørna. Derfra flytta han til Tarva og vart der i hungersåra 1812-1813. Fra Tarva reiste han til Værøy i Froan og fikk tjeneste hos Hans Torgersen som da vart Kongens los. Lønna var ikke stor - 5 daler i året. Da han hadde vært i tjeneste i 18 år, ble han reservelos. Han gifta seg seinere i Gjessingen, men flytta til Dragsnes og seinere til Vikasundet." Dette er de første losene med "Kongens patent" vi hører om i Froøyene."	Berge, Anders Josepssen (I138149)
9265	I FT 1865 er hele familien oppgitt til å komme fra Verdal, men i FT 1875 er dette endret ??	Johannesen, Andreas (I23188)
9266	I FT 1875 er Ragnhild husholderske på Nyvold i øyer hos bestyreren for Øyers Forbruksforening, Amund Olsen. Hun har med seg den gjenlevende sønnen, Anton.	Gillebo, Ragnhild Olsdtr. (I203496)
9267	I FT 1875 finner vi ham som «Forstander & lege på Reitgjerdets Pleiestiftelse» i Strinda ved Trondhjem Anton Julius Sand (født 24.4.1844 i Nesna, død 16.5 1916 ), sønn av Fredrik Christian Sand og Augusta Amalie Francke. Anton Julius Sand giftet seg 18.1.1875 med Sophie Augusta Stang (9.1.1853 i Stavanger- 3.4.1918 i Trondheim). 11 barn, herav 8 vokste opp. Barn: Anna Augusta Sand (14.1.1876 i Strinda - 11.6.1958 i Port Elizabeth), hun 1.gift 1.4.1899 med ingeniør Sverre Sigurd Østbye (28.7.1876 i Herøy - død i USA), 2. gift 16. november 1904 med ingeniør Einar Aune (21.7.1874 i Nedre Stjørdal -6.2.1950); Fredrik Christian August Sand (14.2.1877- 12.3.1877) Aslaug Sand (31.7.1878-), hun gift 1.4.1889 med ingeniør Johan Edvard Jørgensen (19.2.1877 i Trondhjem- 30.4.1957) Dagny Sand (20.12.1881 i Strinda - 18.2.1956), ugift Gunveig Sand (21.4.1883-), hun gift med Ebbe Ludvig Wilmann (16.4.1878- 25.7.1936) Marie (14.3.1884 i Strinda- dødfødt) Marie Sand (1.2.1885 i Strinda- 20.7.1890) Helga Sand (30.5.1887 i Strinda - 30.3.1956), hun gift 24.7.1907 med tannlege Lorentz Elster Selmer (16.11.1878 i Sundalen-) Guttorm Natanael Sand (12.9.1889 i Strinda - 2.1.1966 i Trondheim), han 1. gift med Sofie Mathilde Moxness (10.11.1889 i Trondhjem- 5.2.1964), 2.gift 22.12.1926 med Gunhild Steen (21.11.1897-) Kristian August Stang Sand (21.7.1891 i Strinda - 10.12. 1969 i Trondheim), gift i Seattle med Amale Mathilde Klungerbo (1.9.1887-) Esther Sand (26.2.1895 i Strinda - 8.10.1987 i Oslo), hun gift med Just Riddervold Lindeman Swensen (11.5.1891 i Borge - 23.9.1978 i Oslo). Anton Julius Sand var ordfører i Strinda kommune 1898-1899. Dr. Sand ble direktør for Reitgjerdet pleiestiftelse for spedalske, se Reitgjerdet asyl i 1874. Der ble han i 41 år, og ble kjent for sin innsats for leprapasientene. Dette var i den tiden leprabasillen ble funnet. Etter hvert som sykdommen ble mer utredet, fikk Sand løsnet litt på den totale isolasjonen som pasientene på Reitgjerdet hadde levd under. Dr. Sand var kommunepolitiker i Strinda. Han var også interessert i jordbruk og satt i mange år i styret for Sør-Trøndelag Landhusholdningsselskab og Selskabet for Norges Vel. I 1878 kjøpte han Granåsen gård. Dr. Sands veg er oppkalt etter han. ( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Anton_Julius_Sand )	Sand, Anton Julius (I105997)
9268	I FT 1875 står det at Marit var født i 1862, men hun er ikke i FT 1865. Det antas at det er en skrivefeil.	Spjøtvold, Marit Pedersdtr. (I3687)
9269	I FT 1900 Helena Olsd ??	Kjønsvik, Elena Johnsdtr. Sjøhaug f (I30500)
9270	I FT 1900 er hun Elen Eriksdatter ? Sannsynligvis feil i FT	Dalum, Elen Olsdtr. Nessøy f (I27640)
9271	I FT 1900 kalles han Even Monsen	Olsen, Even Myhre f (I76283)
9272	I FT 1900 oppført som Johan Berg	Berg, Julius Andreas (I78017)
9273	I Fosen sorenskriveris forhørsretts dom av 24/1-1910 dømt til 9 måneders fengsel for "falsk, bedrageri og underslag".	Hermanstad, Ole Evensen (I166968)
9274	I Gaustads tid som væreier var det oppsving i fiskeriene, både skrei- og storsildfisket. Denne tid må nærmest betegnes som en ekspansiv tid for Titran, og Innersia som handelssted tok seg jevnt og sikkert opp under Gaustads sikre og erfarne ledelse. Men så var også Gaustad forretningsmannen, som med sin innsikt og rike erfaring forstod å tyde og nytte konjunkturene. Noen utenomliggende verv opptok ham ikke noe større, når unntas noen rent humanistiske formål som kunne påkalle hans interesse, da var han med. Gaustad var en vennesæl mann, rolig og med en behagelig fremtreden, aktet og respektert i vide kretser. Mange vil ennå huske ham, opptatt ved sin pult i den tidligere gamle forretning, men alltid opplagt til en prat når noen fra hans utstrakte kundekrets kom innom. Kundene, eldre som unge og barn, følte seg bentfrem vel under hans alltid like omhyggelige og vennlige betjening. Han var hjelpsom selv i knipe for kontanter kunne en i sin nød henvende seg til Gaustad om lån, og møtte en hjelpende hånd også da, og det i all stillhet uten formaliteter med sikkerhet og sådant. Gaustad kjente alle, og alle kjente ham, tillitsforholdet var gjensidig og godt. (Frøyaboka)	Gaustad, Isak Isaksen (I77337)
9275	I KB 11/7-1876 står det ar faren er Ole Olsen Aa ??	Aae, Ragnhild Olsdtr. Stolpnes (I10110)
9276	I Kirkeboka står det at Erik Olsen Fagervoll er faren ! Hun ble oppfostrer borti "Myro" hos Per og Elen Hafsmo.	Klungervik, Gudrun Johansdtr. Sørli f (I2250)
9277	I Kristiansund 1885.	Tovan, Elisabeth Andersdtr. Rottem f (I83519)
9278	I Kristiansund 1900 Død før 1910	Lossius, Caspar Kahrs (I67675)
9279	I Kristiansund 1910	Vaagan, Maren Anna Olsdtr. (I15782)
9280	I Kristiansund i 1865.	Lossius, Lovise Augusta Augustinusdtr. (I26333)
9281	I Kristiansund i 1865.	Winther, Severine Lovise Lossius f (I24880)
9282	I Kristiansund i 1865.	Sand, Mathilde Nicoline Lossius f (I67877)
9283	I Kristiansund i 1900	Eberg, Trine Christine Magdalene Christiansdtr. Lossius f (I100447)
9284	I Kristiansund i 1900 under navnet Ane Witzøe	Klungervik, Anne Larsdtr. Witzøe f (I16874)
9285	I Kristiansund i 1910	Bjerkan, Elen Oline Olsdtr. (I27481)
9286	I Kristiansund i 1910	Haugen, Anna Oline Henriksdtr. (I34329)
9287	I Kristiansund i 1910 under navnet Karen Regine Holden	Strand, Karen Regina Andersdtr. (I28427)
9288	I Melhus kirke fandtes engang et epitafium som angiveligt viser en præstefamilie, en sognepræst og hans to hustruer, 4 sønner (2 verdsligt og 2 geistligt uddannet ? - baseret på deres krave) og 4 døttre hvorav en af døttrene skiller sig ud (ikke samme krave som de tre andre - hvad betyder det). Min personlige vurdering er at epitafiet viser sognepræst i Melhus Oluf Mentzen (o.1636-1693), hans 2 hustruer, Hille Andersdatter (død 1676) og Riborg Meyer. 6 børn er kendt: 2 sønner der begge blev sognepræster og 4 døttre hvoraf een giftet sig med en sognepræst. Det skal i den forbindelse nævnes at Leiv Skjerve har en anden opfattelse af epitafiet, se "https://leskjerv.no/epitafi.htm".	Darre, Oluf Mentzsøn (I59850)
9289	I Oslo i 1910	Elster, Fredrikke Sophie (I94177)
9290	I Tjeneste Hos Peder Bille I Braunschweig, 1611 Krigskommisµr og statholder i Skaane, Halland, Krigskommissarie	Brahe, Axel Ottesen (I111087)
9291	I Todal i 1910	Øyen, Sivert Estensen (I66)
9292	I Tromsø i 1900	Lorentzen, Svend Olaf (I53083)
9293	I Trondheim 1900	Mjønestrø, Trond Andreasen Lian f (I5783)
9294	I Trondheim i 1891 Utflyttingsattest til Trondheim 1901	Kirksæter, Beret Napoleonsdtr. (I10313)
9295	I Trondheim i 1891	Griffin, Caroline Dawes f (I187657)
9296	I Trondheim i 1910	Iversdtr., Hanna Bergitte (I85327)
9297	I Trondheim i 1925 https://www.nb.no/items/37e33f8272a606fad22ee11002d6afb5?page=0&searchText=%22Harald%20Kjeldstr%C3%B8m%22	Kjelstrøm, Harald Haarfager Mathisen (I30860)
9298	I Trondheim i 1925	Bjerkan, Lars Rasmussen (I30991)
9299	I Trondheim i 1925	Kirksæterhaug, Anna Johanna Andersdtr. Selbæk f (I31022)
9300	I Trondheim i 1925	Pedersen, Dorthea Ingebrigtsdtr. (I31043)

Notater

Linket til

9251

I 1920 bodde de i Big Bend Twp. Chippawa County, Minnesota

Oddan, Hans Lauris (I81040)

9252

I 1925 bodde hun i ND, Bottineau, Cut Bank

Glomstad, Ingeborg Olsdtr. (I67717)

9253

I 1953 ble Øye beskikket som jordskiftedommer i Namdal.

Øye, Egil Johnsen (I35196)

9254

I 1960 overtok kommunen eiendommen, og er nå Vågen Camping.

Vågen, Sigvard Nikolaisen (I66073)

9255

I 1966 fl yttet Anna Moe og John Sørensen Moe til Klæbu. Klæbu hadde det familien Moe var ute etter.
Klæbu off . pleiehjem kunne tilby arbeid, på Finnmyra kunne de regne med å få tomt for å bygge egen bolig.
Og ikke minst: deres etter hvert 4 barn fi kk mulighet til å vokse opp i landlige omgivelser.
De kom fl yttende fra Oslo, fra arbeid ved Gaustad sykehus. John var vernepleier med videreutdanning innen psykiatri, mens Anna hadde sin kompetanse innen søm og vev, og med fl ere års arbeidserfaring
fra arbeidsstua ved Rotvoll. Begge hadde altså allerede erfaring med arbeid for mennesker med psykisk utviklingshemming og psykiske lidelser. Nå, i 1966, hadde John fått stilling som avdelingsleder ved Klæbu
pleiehjem, mens Anna etter fl yttinga til Klæbu valgte å være hjemmearbeidende med to små barn. I løpet av få år ble barnefl okken til 4. Barnehage fantes ennå ikke i Klæbu.
De fl yttet først inn i personalbolig ved pleiehjemmet, men i 1969 fi kk de tildelt tomt på Finnmyra, i Darres veg. Anna og John kan bekrefte at grunnforholdene på Finnmyra var utfordrende.

Les mer på : http://klabuhistorielag.no/Aarsskrift/AargangPDF/2017.pdf
---------------------------------
John Sørensen Moe ble født i 1930, og hadde sin oppvekst i Larvik. I ungdommen forsøkte han forskjellig arbeid, var noen år i lære og arbeidet hos en møbeltapetserer. Han kom etter hvert inn i helsesektoren, og omkring 1960 kom han til Trøndelag. Han ble her kjent med Anna (Volden fra Snillfjord), som han ble gift med, og de bosatte seg i Klæbu.
De fi kk i løpet av noen år fi re gutter, og John utdannet seg som vernepleier. John arbeidet i mange år ved Hallsetheimen (tidl. Klæbu pleiehjem), og i 1981 ble han bestyrer ved Bråliheimen som Samemisjonen drev på Byneset ved Trondheim.
John gjorde en stor og fi n innsats som bestyrer av Bråliheimen i ca 10 år. John var glad i beboerne, og dette var gjensidig. I 1991 kom HVPU-reformen som medførte at beboerne på Bråliheimen skulle fl yttes til sine opprinnelige hjemkommuner, og at Bråliheimen ble nedlagt. Dette var en tøff prosess for beboerne, men også for de ansatte ved institusjonen.
Dette tok på Johns helse, men snart spurte han om Samemisjonen hadde bruk for ham som emissær. Han gikk et år på Bibelskolen i Trondheim, og begynte da i denne tjenesten omkring 1993. Han var annsatt» i ca halv stilling som frivillig medarbeider uten lønn. Denne stillingen hadde han ikke lyst til «å si opp», men årene og helsesituasjon krevde sitt, og det ble gradvis nedtrapping til det for noen år siden ble slutt på reisevirksomheten. Men helt til det siste åpnet Anna og John heimen sin for møter for Samemisjonen (og andre).
Drivkraften i Johns engasjement var en kjærlighet til Jesus. Han fi kk møte Jesus i ungdommen, og dette var han takknemlig for, og ville så gjerne at andre skulle få se Frelseren. Samemisjonen fi kk glede av
Johns store engasjement i over 30 år, men lokalt engasjerte han seg i søndagsskolen, fl ere kristne organisasjoner og i Klæbu menighet. I møte med mennesker var John en humørspreder, og han var ofte direkte i samtale med andre. Men du merket hans kjærlighet og omsorg.
Savnet etter John er stort hos mange av oss, men aller størst er det nok for deg, Anna!
Ved begravelsen i Klæbu kirke den 17. august fi kk vi tegnet et fi nt bilde av en engasjert person, ikke minst som familiefar, bestefar og oldefar. Det var flere hilsener, og
Jon Amundal hadde en hilsen og takk fra Samemisjonen.
I takknemlighet lyser vi fred over John Sørensen Moes minne.

Av Jon Amundal

( file:///C:/Users/Admin/Downloads/A121983_Samenes-Venn-6_18-3.pdf )

Moe, John Sørensen (I40857)

9256

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Mowinckel, Ragnhild (I159389)

9257

I 50-årene skrev og tonesatte Bjørn Hellandsjø "Tromsdalssangen".

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Tromsdal, bygda vår

Tekst: Bjørn Hellandsjø
Melodi: Solveig Jakobsen

Når bygd ligg og glitrer i påskesolens skinn,
Når elvebrus og kvitter når til ditt øre inn
Når trær og marker grønnes og bærer bud om vår,
Da intet sted vel finnes som Tromsdal, bygda vår!

Hvor enn vi drar i verden blant fremmed folk og land
Vi alltid har på ferden med minnet om vårt land.
Du husker midnattsolen, du husker Tromsdalstind,
Du husker alle ungdomsår i Tromsdal, bygda vår.

Om du er trett og lei deg av motgang, sorg og slit,
Stopp opp- se bygda for deg, hun gir deg kraft på nytt.
Ditt øye fanger skjønnet, til hjertet gleden når.
Det finnes neppe likhet til Tromsdal, bygda vår.

Hellandsjø, Bjørn Johan (I72432)

9258

I Aure 1865

Bjerkan, Marit Olsdtr. (I25692)

9259

I Aure 910

Waagbø, John Alfred Kristoffersen (I15277)

9260

I Bergen i 1910.

Lossius, Caspar Lorentz (I100448)

9261

I Danmark i 1805. Fraværende ved skiftet, og vites ikke hvor han for tiden oppholder seg eller om han er i live. Vervet seg som artillerist i Trondheim for 30 år siden og ble derfra avgitt til dragonregiment i Danmark. Har ikke vært hjemme på mange år, og i den senere tid har han ikke latt høre fra seg.

Haugen, Hans Ogmann Pedersen (I93885)

9262

I Den Norske Rigstidende 21.9.1837 er det etterlyst arvinger til den på Vinje gaard i Hemne avdøde proprietær Mathias Carlsen. Han var gift med Elen Marie Brandt, men de fikk trolig ikke barn. I proklamaen er det lista opp ei rekke slektninger rundt omkring i landet.

Ved dåpen i 1755 er han skrevet som Mattis Christopher Alberg. Far var Jonas Carlsen og mor var Anna Petronella. Hun var visst nok datter av Mentz Ascanius. Mathias hadde en bror Mentz som var født i 1753. Han døde visst nok i 1782 som kapellan i Lødingen.

( http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=140518 )

Carlsen, Mathias Christopher (I68231)

9263

I Drammen i 1910

Pedersen, Ingeborg Lovise (I124547)

9264

I Emil Herjes bok : "Fiskarsoga for Sør-Trøndelag" utgitt av Norges Fiskarlag i 1972, side 115-116:

"Med kongens patent som los"

Anders Josephsen.

Orda ovafor er tatt fra Terje Vigen, men samme året (1814) kom også Anders Josephsen til Værøy i Froan med Kongens lospatent. Hvor han kom fra blir ikke nemnt i lospatentet, men derimot alderen, 20 år. Han var indrulleret under nummer ...." og må ha tjenestegjort i flåten under krigen. Alderen er så påfallende lav at utnemnelsen til reservelos kan ha vært en påskjønnelse etter avmønstring på samme tid som Ibsens Terje Vigen.

Patentet:

Reserva Lootsen af det Trondh. Lods- Oldermandskap i Trondheims District. Nåværende Anders Josephsen - enroulleret under No af Alder 20 aart er efter udstanden Prøve befunden dygtig til at være Reserva Loots paa stedet Werøen i Froøerne - og den eller de derved liggende Havne, thi meddeles ham dette Beviis, at det er han tilladt som Reserva Loots i benævnte Havne de Seilende at bedtiene saaledes, som den Kongl. Forordning om Loots-Væsenet allernådigst bevilger. Datum Trondheim 15de November 1814. Deres Kongelige Majestæts til Danmark og Norge etc. bestalter Commandøer. Enroullings - Chef og Over-Loots i Trondheim District. Riiber ?

(Så skriver Emil Vinje videre )

En gammel fiskar på Frøya, Anton Kristoffersen Grønvik, fortalte i 1932 om bestefar sin at han også hadde vært losgutt og seinere reserve Kongens los om lag på samme tid ( min merknad: Emil Vinje visste trolig ikke at Anton Kristoffersens bestefar var nettopp Anders Josephsen ). ....Min bestefar var født i Stjørna. Derfra flytta han til Tarva og vart der i hungersåra 1812-1813. Fra Tarva reiste han til Værøy i Froan og fikk tjeneste hos Hans Torgersen som da vart Kongens los. Lønna var ikke stor - 5 daler i året. Da han hadde vært i tjeneste i 18 år, ble han reservelos. Han gifta seg seinere i Gjessingen, men flytta til Dragsnes og seinere til Vikasundet." Dette er de første losene med "Kongens patent" vi hører om i Froøyene."

Berge, Anders Josepssen (I138149)

9265

I FT 1865 er hele familien oppgitt til å komme fra Verdal, men i FT 1875 er dette endret ??

Johannesen, Andreas (I23188)

9266

I FT 1875 er Ragnhild husholderske på Nyvold i øyer hos bestyreren for Øyers Forbruksforening, Amund Olsen. Hun har med seg den gjenlevende sønnen, Anton.

Gillebo, Ragnhild Olsdtr. (I203496)

9267

I FT 1875 finner vi ham som «Forstander & lege på Reitgjerdets Pleiestiftelse» i Strinda ved Trondhjem

Anton Julius Sand (født 24.4.1844 i Nesna, død 16.5 1916 ), sønn av Fredrik Christian Sand og Augusta Amalie Francke.
Anton Julius Sand giftet seg 18.1.1875 med Sophie Augusta Stang (9.1.1853 i Stavanger- 3.4.1918 i Trondheim). 11 barn, herav 8 vokste opp.
Barn:
Anna Augusta Sand (14.1.1876 i Strinda - 11.6.1958 i Port Elizabeth), hun 1.gift 1.4.1899 med ingeniør Sverre Sigurd Østbye (28.7.1876 i Herøy - død i USA), 2. gift 16. november 1904 med ingeniør Einar Aune (21.7.1874 i Nedre Stjørdal -6.2.1950);
Fredrik Christian August Sand (14.2.1877- 12.3.1877)
Aslaug Sand (31.7.1878-), hun gift 1.4.1889 med ingeniør Johan Edvard Jørgensen (19.2.1877 i Trondhjem- 30.4.1957)
Dagny Sand (20.12.1881 i Strinda - 18.2.1956), ugift
Gunveig Sand (21.4.1883-), hun gift med Ebbe Ludvig Wilmann (16.4.1878- 25.7.1936)
Marie (14.3.1884 i Strinda- dødfødt)
Marie Sand (1.2.1885 i Strinda- 20.7.1890)
Helga Sand (30.5.1887 i Strinda - 30.3.1956), hun gift 24.7.1907 med tannlege Lorentz Elster Selmer (16.11.1878 i Sundalen-)
Guttorm Natanael Sand (12.9.1889 i Strinda - 2.1.1966 i Trondheim), han 1. gift med Sofie Mathilde Moxness (10.11.1889 i Trondhjem- 5.2.1964), 2.gift 22.12.1926 med Gunhild Steen (21.11.1897-)
Kristian August Stang Sand (21.7.1891 i Strinda - 10.12. 1969 i Trondheim), gift i Seattle med Amale Mathilde Klungerbo (1.9.1887-)
Esther Sand (26.2.1895 i Strinda - 8.10.1987 i Oslo), hun gift med Just Riddervold Lindeman Swensen (11.5.1891 i Borge - 23.9.1978 i Oslo).
Anton Julius Sand var ordfører i Strinda kommune 1898-1899. Dr. Sand ble direktør for Reitgjerdet pleiestiftelse for spedalske, se Reitgjerdet asyl i 1874. Der ble han i 41 år, og ble kjent for sin innsats for leprapasientene. Dette var i den tiden leprabasillen ble funnet. Etter hvert som sykdommen ble mer utredet, fikk Sand løsnet litt på den totale isolasjonen som pasientene på Reitgjerdet hadde levd under.
Dr. Sand var kommunepolitiker i Strinda. Han var også interessert i jordbruk og satt i mange år i styret for Sør-Trøndelag Landhusholdningsselskab og Selskabet for Norges Vel. I 1878 kjøpte han Granåsen gård.
Dr. Sands veg er oppkalt etter han.

( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Anton_Julius_Sand )

Sand, Anton Julius (I105997)

9268

I FT 1875 står det at Marit var født i 1862, men hun er ikke i FT 1865. Det antas at det er en skrivefeil.

Spjøtvold, Marit Pedersdtr. (I3687)

9269

I FT 1900 Helena Olsd ??

Kjønsvik, Elena Johnsdtr. Sjøhaug f (I30500)

9270

I FT 1900 er hun Elen Eriksdatter ?
Sannsynligvis feil i FT

Dalum, Elen Olsdtr. Nessøy f (I27640)

9271

I FT 1900 kalles han Even Monsen

Olsen, Even Myhre f (I76283)

9272

I FT 1900 oppført som Johan Berg

Berg, Julius Andreas (I78017)

9273

I Fosen sorenskriveris forhørsretts dom av 24/1-1910 dømt til 9 måneders fengsel for "falsk, bedrageri og underslag".

Hermanstad, Ole Evensen (I166968)

9274

I Gaustads tid som væreier var det oppsving i fiskeriene, både skrei- og storsildfisket. Denne tid må nærmest betegnes som en ekspansiv tid for Titran, og Innersia som handelssted tok seg jevnt og sikkert opp under Gaustads sikre og erfarne ledelse. Men så var også Gaustad forretningsmannen, som med sin innsikt og rike erfaring forstod å tyde og nytte konjunkturene. Noen utenomliggende verv opptok ham ikke noe større, når unntas noen rent humanistiske formål som kunne påkalle hans interesse, da var han med.

Gaustad var en vennesæl mann, rolig og med en behagelig fremtreden, aktet og respektert i vide kretser. Mange vil ennå huske ham, opptatt ved sin pult i den tidligere gamle forretning, men alltid opplagt til en prat når noen fra hans utstrakte kundekrets kom innom. Kundene, eldre som unge og barn, følte seg bentfrem vel under hans alltid like omhyggelige og vennlige betjening. Han var hjelpsom selv i knipe for kontanter kunne en i sin nød henvende seg til Gaustad om lån, og møtte en hjelpende hånd også da, og det i all stillhet uten formaliteter med sikkerhet og sådant. Gaustad kjente alle, og alle kjente ham, tillitsforholdet var gjensidig og godt.
(Frøyaboka)

Gaustad, Isak Isaksen (I77337)

9275

I KB 11/7-1876 står det ar faren er Ole Olsen Aa ??

Aae, Ragnhild Olsdtr. Stolpnes (I10110)

9276

I Kirkeboka står det at Erik Olsen Fagervoll er faren !
Hun ble oppfostrer borti "Myro" hos Per og Elen Hafsmo.

Klungervik, Gudrun Johansdtr. Sørli f (I2250)

9277

I Kristiansund 1885.

Tovan, Elisabeth Andersdtr. Rottem f (I83519)

9278

I Kristiansund 1900
Død før 1910

Lossius, Caspar Kahrs (I67675)

9279

I Kristiansund 1910

Vaagan, Maren Anna Olsdtr. (I15782)

9280

I Kristiansund i 1865.

Lossius, Lovise Augusta Augustinusdtr. (I26333)

9281

I Kristiansund i 1865.

Winther, Severine Lovise Lossius f (I24880)

9282

I Kristiansund i 1865.

Sand, Mathilde Nicoline Lossius f (I67877)

9283

I Kristiansund i 1900

Eberg, Trine Christine Magdalene Christiansdtr. Lossius f (I100447)

9284

I Kristiansund i 1900 under navnet Ane Witzøe

Klungervik, Anne Larsdtr. Witzøe f (I16874)

9285

I Kristiansund i 1910

Bjerkan, Elen Oline Olsdtr. (I27481)

9286

I Kristiansund i 1910

Haugen, Anna Oline Henriksdtr. (I34329)

9287

I Kristiansund i 1910 under navnet Karen Regine Holden

Strand, Karen Regina Andersdtr. (I28427)

9288

I Melhus kirke fandtes engang et epitafium som angiveligt viser en præstefamilie, en sognepræst og hans to hustruer, 4 sønner (2 verdsligt og 2 geistligt uddannet ? - baseret på deres krave) og 4 døttre hvorav en af døttrene skiller sig ud (ikke samme krave som de tre andre - hvad betyder det). Min personlige vurdering er at epitafiet viser sognepræst i Melhus Oluf Mentzen (o.1636-1693), hans 2 hustruer, Hille Andersdatter (død 1676) og Riborg Meyer. 6 børn er kendt: 2 sønner der begge blev sognepræster og 4 døttre hvoraf een giftet sig med en sognepræst. Det skal i den forbindelse nævnes at Leiv Skjerve har en anden opfattelse af epitafiet,

se "https://leskjerv.no/epitafi.htm".

Darre, Oluf Mentzsøn (I59850)

9289

I Oslo i 1910

Elster, Fredrikke Sophie (I94177)

9290

I Tjeneste Hos Peder Bille I Braunschweig, 1611 Krigskommisµr og statholder i Skaane, Halland, Krigskommissarie

Brahe, Axel Ottesen (I111087)

9291

I Todal i 1910

Øyen, Sivert Estensen (I66)

9292

I Tromsø i 1900