Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 9,101 til 9,150 av 37,115

#	Notater	Linket til
9101	Hun var meget dygtig i al huslig gjerning og haandarbeider, for hvilke hun havde flere Iste premier og diplomer fra udstillinger i London og Drammen for industri. Hun læste meget især verdens historie og skjønliteratur. Sine sidste aar boede hun i Kristiania. I Anledning hendes død den 2B/9 1907 skrev »Norsk Intelligens sedler«: »Frøken Ingeborg Richter, en af den forrige generations bedste og dygtigste kvinder, ældste søster afafdøde statsminister Richter, er igaar afgaaet ved døden.	Richter, Ingeborg Anna (I111008)
9102	Hun var meget musikalsk, en begavelse hun hyggede og glædede hjemmet meget med. Hun komponerte ogsaa. Hun flyttede til Kristiania 1892.	Richter, Kristine (I111009)
9103	Hun var søster til Ragna og Bertram, som også ble tatt til fange under krigen. Etter krigen gifta hun seg med sin Odd Sørli, og de bosatte seg i Trondheim. Under andre verdenskrig drev hun kurervirksomhet og fikk bl.a. smugla til seg rapporter og detaljerte opplysninger om totur og mishandlng mot motstandsfolk.Hun ble arrestert flere ganger. Fange på Falstad og Grini). Høsten 1943 satte Gestapo og den norske agenten Henry Rinnan i gang massiv opprulling av motstandsnettverket i Trondheim. Blant de mange arresterte under "Aksjon Nidaros" finner vi motstandskvinnen Edel Sødahl. Hun ble arrestert 20. oktober 1943 sammen med sine søsken. Hun ble tatt inn til avhør på Vollan, deretter fange på Falstad, for til sist å havne på Grini, der hun ble krigen ut. Pinslene som fulgte skulle komme til å prege henne for resten av livet. Edel var forlova med Odd Sørli, en kjent motstandsmann. Siden Gestapo ikke fikk tak i ham, så arresterte de søsknene Ragna, Edel og Bertram i hans sted. Edel gjennomgikk hard tortur og ble sendt til Falstad i november 1943. Sødahl ble også arrestert for å ha hatt samband med Vædalsgutta. Hun fikk smugla til seg en fullstendig rapport og detaljerte opplysninger om de mishandlinger og den tortur som Karsten Verdal, Odd Vullum og Øystein Langseth hadde vært utsatt for. Den verdifulle dokumentasjonen Verdalsgutta hadde gitt fra seg var skrevet på klosettpapir og sydd inn i fôret på Sødahls kåpe. P.g.a. tungt regn, ble denne viktige dokumentasjonen dessverre ødelagt. Men etter krigen vitna Sødahl selv mot tiltalte i den såkalte Værdal-saken, der både Rinnan selv er omtalt og Sødahls vokterske Solveig Kleve. [1] I et radiointervju fra 1965 forteller Edel om den mishandlinga hun gjennomgikk i Henry Rinnans «bandekloster»: Vi var til forhør oppe i Bandeklosteret i to døgn, og det var en fryktelig påkjenning. (…) Det var svært brutalt, for de drakk veldig mye og jeg tror ikke de var klar. Det så ut som de frydet seg over å mishandle folk. (…) Jeg hadde jo merker etter i lange tider etterpå. Edel døde bare 48 år gammel, ikke lenge etter at dette intervjuet ble tatt opp og før det ble sendt på radio. ( https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Edel_S%C3%B8dahl ) 'Edel løslatt fra Grini 7. mai 1945 skriver Tor Busch	Sødahl, Edel Sørli f Schive (I72409)
9104	Hun var søster til baker Erik Korneliussen Sveberg	Balevåg, Anna Olava Korneliusdtr. (I18615)
9105	Hun var trolig av Roaldstad ætta. Dette fordi Eilev sitt giftegods var halve Solberg. Roaldstadætta hadde hatt Sandvik fra 1482 ifølge bygdebokforfatter Sannes. Hun døde før 1645.	Roalstad, Taran Jørgensdtr. Solberg f (I136762)
9106	Hun vokste opp hos sin farmor på Haltbakken, Botten i Valsøyfjord.	Botten, Elisabet Albertsdtr. (I174085)
9107	Hundholmen er det gamle navnet på Bodø	Sterten, Erich Andersen (I58521)
9108	Husband of Adeline M. Perkins. Survived by his wife, parents, and two sons. Cause of death: Airplane crash.	Collis, Lester Leon (I202439)
9109	Husbestyrerinne i Trondheim i 1925	Røstø, Ane Christophersdtr. (I27586)
9110	Hushjelp hos Iver Eriksen Sagen i mange år. Eide det huset på Sagen som Sivert Holden siden kjøpte.	Sætersæter, Elen Johansdtr. (I3586)
9111	Hushjelp hos Johannes Engen. Trondheim i 1925	Nilsen, Berntine Hageskal (I51614)
9112	Hushjelp hos Olaus Vanvik i Jomfrugt. 17a i Trondheim i 1925	Meland, Lovise Hansdtr. (I125899)
9113	Hushjelp i Fredrikshald i 1900.	Nilsdtr., Klara Marie (I57788)
9114	Hushjelp i Trondheim i 1925	Hofset, Elida Johanna Vattengård f (I34905)
9115	Hushjelp i Trondheim i 1925	Bjerkan, Anna Olsdtr. (I34622)
9116	Hushjelp i Trondheim i 1925	Sunde, Kristine Knutsdtr. (I15167)
9117	Hushjelp på Strinda i 1934	Lossius, Johanna Katrine (Molla) Olsbø f (I3631)
9118	Hushjelp på Strinda i 1934	Witsø, Anlaug Bendiksdtr. Lauritzen f (I30128)
9119	Hushjelp på Strinda i 1934	Øien, Ingeborg Johanna Johansdtr. Mæhre f (I197)
9120	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Grimsen, Kjellrun (I82788)
9121	Hushjelp på gården Østmo i Stjørdal i 1900.	Aunhaug, Magnhild Johansdtr. Østmo f (I31438)
9122	Husholder på Svellingen på Frøya i 1910	Johnsen, Hanna Bergitte (I31588)
9123	Husholderske i Trondheim i 1900. Molde 1910	Witsø, Berit Eriksdtr. Bye f (I29509)
9124	Husholderske på Ranheim i 1934	Svanemsli, Anna Olsdtr. (I33549)
9125	Husmand Sundsjø i 1900. Lakseoppkjøper for Marentius Thams i Orkdalen.	Rottem, Knut Olsen Sunde f (I8507)
9126	Husmann 1865. G.br. 1875.	Berg, John Olsen (I3274)
9127	Husmann i Vollamyren.	Hafsmo, Anders Andersen Volden f (I2419)
9128	Husmann på Neraunet eller Litjaunet, Hafsmo fra 1846.	Forren, Ole Olsen Hafsmo f (I1193)
9129	Husmann på Vollaneset.	Liasjø, John Olsen Vollaneset f (I2788)
9130	Husmann uten jord under Hafsmo i 1801.	Selnes, Sivert Olsen (I2850)
9131	Husmann, Klungervikbakken. Omtalt i "Årbok for Fosen 2001", s.58	Nordvik, Peder Larsen Klungervikbakken f (I2758)
9132	Husmannsfolk på Brattli under Ner-Hoel i 1835.	Hoel, Arnt Jensson (I2553)
9133	Husmannskone på Hafsmo i 1801.	Bjørkli, Ingbor Pettersdtr. Selnes f (I2851)
9134	Husmannsønn	Spjøtvold, Ole Olsen (I32256)
9135	Husmor i Trondheim i 1925	Aastad, Karen Olsdtr. Belsvik f (I30297)
9136	Huusbondens frilbarn	Richardsdtr., Maren (I148821)
9137	Huusmand med jord, Berdalssøen. 1769: Copulerede: Johannes Arntsen ? Berdal med Engbor Johansd Heimsøen. Er det foreldra?	Berdal, Arnt Johansen (I2883)
9138	Huvestad var fødd på garden Storåslid i Skafså, men flytte til Dalen i grannesoknet Eidsborg etter at mora hadde gift seg opp att med Vetle T. Huvestad. Talleiv overtok Huvestad etter stefaren 1794. Som bonde heldt han fram med å skaffe seg kunnskapar, særleg i soge, helselære og rettslære. Ein lærd bonde som ikkje bare kunne lese, men også skrive, skilde seg ut, og Huvestad fekk ei sentral rolle i dei øvre telemarksbygdene i samanhengar der litterær kultur var ein ressurs. Av folk vidt ikring blei han nytta som rådgjevar, og bønder sende sønene sine til han for å få opplæring. Han skreiv det meste av skilsdommar, utskiftingsbrev, arvebrev og gåvebrev, og var likeins utskiftingsformann. Det var særleg skog og beitemark som ennå var felleseige. Huvestad var også sentral i det lokale helsestellet ved å fungere både som dyrlækjar og allmenndokter. Han stod dessutan for koppevaksinering, som var blitt innført i Danmark-Noreg 1801 og påbode frå 1810, og som det vanlegvis var prestar som tok seg av rundt om i bygdene. Til Riksforsamlinga på Eidsvoll 1814 blei han vald som tredje sendemann frå Bratsberg amt, etter amtmann Severin Løvenskiold og futen Peder Jørgen Cloumann. spørsmålet om forholdet til Sverige følgde Huvestad sine amtskollegaer og stod heile tida saman med Herman Wedel Jarlsberg og unionspartiet. I dette skilde han seg frå fleirtalet av bonderepresentantane. Derimot stod han saman med dei i dei typiske bondesakene, der han var den mest aktive av dei alle, og den som sterkast kom til å prege grunnlova. To av framlegga han var med på, om fri sagbruksdrift og om sal av det benefiserte godset til fordel for eit grunnfond for ein statsbank, førte ikkje fram. Framlegget om å grunnlovsfeste og styrke odelsretten, eit framlegg som visstnok Huvestad sjølv skreiv, møtte derimot utbreidd sympati. Odelsretten hadde i ei tid vore sterkt utsett og stod frå 1811 framfor full avvikling. Her representerte grunnlova av 1814 eit vendepunkt. Huvestad var andre sendemann frå Bratsberg amt til Stortinget 1818, der han heldt oppe ein markert bondepolitikk, og medlem av kroningsdeputasjonen til Stockholm same året. Til Stortinga 1821 og 1824 var han andre varamann. ( geni.com )	Huvestad, Talleiv Olavsson (I142182)
9139	Hva med mor ?? Marit Knutsd ???	Sørvåg, Ole Olsen (I15849)
9140	Hvaler i 1865.	Olsen, Nils Høg (I57797)
9141	Hvis Mette Hansdatter er datter av hr. Hans Svendsen i Inderøy, vil hun være kusine av moren Anne Hansd. Busch til sokneprest Peder Jørgensen Schjelderup på nærliggende Støren. Det er skildret en strabasiøs vinterlig reise familien Tostrup i 1682 foretar over fjellet til en nabobygd for å være faddere i en barnedåp, som vel må være hos "kondisjonerte", siden den ene av to medreisende er Meldals futeenke (og prostedatter). Kan det evt. være Støren? (Kilde: Odd Roar Aalborg.) Hvis Mette Hansdatter er datter av hr. Hans Svendsen i Inderøy, vil hennes far fra Trondheim være halvfirmenning av Jacob Friderichsen Buddes mor i Trondheim. Et evt. ekteskap mellom halvfemmenninger vil være utenfor rammen av hva som periodevis enten er forbudt eller krever kongelig dispensasjon. Tilsvarende litt fjernt inngifte synes å være praktisert i Aspaslektens personmiljø. På den tid er de nok ganske bevisste på felles avstamning fra fremtredende forfedre på nasjonalt nivå et stykke tilbake. Det er vel noe sannsynlig at den danskfødte oberstenken (fra 1650) Anne U(ge)rup Budde i Trondheim der kan ha litt kontakt med familen Busch fra Haderslev, særlig siden hennes norske halvfirmenning er borgermester Hans Buschs enke (fra 1649). Begge disse lever i lang tid etter at Budde kommer til byen. (Kilde: Odd Roar Aalborg.)	Hansdtr., Mette (I106642)
9142	Hytte på Vollaberget.	Wuttudal, Olav Meier (I2995)
9143	Hyttearbeider, bruksbonde. Født 29.01.1737 på Røros (ST). Døpt 03.02.1737 på Røros (ST). Død 1808 på Røros (ST). Begravet 20.03.1808 på Røros (ST). Han festet Spellvollen på Hånesåsen i 1778. I Røros verks jordegodsbefaringsprotokoll for dette året står det om vollen at den er en god seter. Ved folketellingen i 1801 bodde Elling og hans fru på Røros Bergplads/Stormoen. Han var da hyttearbeider og 64 år gammel. Sønnene Jon og Ole, 26 henholdsvis 19 år gamle, bodde hos sine foreldre. (geni.com)	Spel, Ellend Albertsen (I142080)
9144	Håkon Martin Hovdin, født i Hemne i Sør-Trøndelag, den 31 . mars 1876, av foreldre - kirkesanger, lærer og gardbruker Peder Sivertsen og hustru Ellen Sivertsen, f. Hovdin. Etter fullført eksamen i 1907 overtok han bestyrelsen av Steigen sognekall i Hålogaland bispedømme en tid, og ble utnevnt til sogneprest i Kjerringøy i Nordre Salten prosti, våren 1910. Samtidig med bestyrelsen av Steigen sognekall, ble han utnevnt til stiftskapellan og ungdomsprest i Hålogaland bispedømme, hvor han ble den første ungdomsprest. Av den grunn reiste han meget og deltok i ungdommenes nasjonalstevner der. Derpå ble han utnevnt til sogneprest i Lesja i Nord-Gudbrandsdalen prosti, hvor han tiltrådte høsten 1914, og var der til 4. august 1928, fra hvilken dag han reiste til Åmot i Sør-Østerdal prosti. Derfra fikk han avskjed i nåde, fra 1. januar 1945. Han ble gift med Laura Theodora Bærøe, våren 1910. Hun var da lærerinne i Stabekk i Bærum, og var datter av gardbruker og skogeier Petter Ramby Bærøe, Østfold, og hustru Thora Bærøe, f. Krogh, Østfold. De hadde 4 barn sammen. Som fungerende sogneprest i Åmot fra 1945 til 1946 var Reidar Redtrøen.	Sivertsen, Håkon Martin Hovdin f (I31132)
9145	Håvard Moe.	Moe, Adelaid Olsdtr. (I26483)
9146	Hægstadsæter i 1875.	Hegstadseter, Ole Larsen (I8855)
9147	Hægstadsæter i 1875.	Berg, Knut Larsen Hegstadseter f (I8856)
9148	Hægstadsæter i 1875.	Hegstadseter, Christi Larsdtr. (I8857)
9149	Hægstasæter i 1865.	Snildal, Knud Knudsen Hegstadseter f (I3225)
9150	Høgli ?	Høgli, Kari Pedersdtr. Schei f (I17272)

Notater

Linket til

9101

Hun var meget dygtig i al huslig gjerning og haandarbeider, for hvilke hun havde flere Iste premier og diplomer fra udstillinger i London
og Drammen for industri. Hun læste meget især verdens historie og skjønliteratur. Sine sidste aar boede hun i Kristiania.
I Anledning hendes død den 2B/9 1907 skrev »Norsk Intelligens sedler«: »Frøken Ingeborg Richter, en af den forrige generations
bedste og dygtigste kvinder, ældste søster afafdøde statsminister Richter, er igaar afgaaet ved døden.

Richter, Ingeborg Anna (I111008)

9102

Hun var meget musikalsk, en begavelse hun hyggede og glædede hjemmet meget med.
Hun komponerte ogsaa. Hun flyttede til Kristiania 1892.

Richter, Kristine (I111009)

9103

Hun var søster til Ragna og Bertram, som også ble tatt til fange under krigen. Etter krigen gifta hun seg med sin Odd Sørli, og de bosatte seg i Trondheim.
Under andre verdenskrig drev hun kurervirksomhet og fikk bl.a. smugla til seg rapporter og detaljerte opplysninger om totur og mishandlng mot motstandsfolk.Hun ble arrestert flere ganger. Fange på Falstad og Grini).
Høsten 1943 satte Gestapo og den norske agenten Henry Rinnan i gang massiv opprulling av motstandsnettverket i Trondheim. Blant de mange arresterte under "Aksjon Nidaros" finner vi motstandskvinnen Edel Sødahl. Hun ble arrestert 20. oktober 1943 sammen med sine søsken. Hun ble tatt inn til avhør på Vollan, deretter fange på Falstad, for til sist å havne på Grini, der hun ble krigen ut. Pinslene som fulgte skulle komme til å prege henne for resten av livet.

Edel var forlova med Odd Sørli, en kjent motstandsmann. Siden Gestapo ikke fikk tak i ham, så arresterte de søsknene Ragna, Edel og Bertram i hans sted. Edel gjennomgikk hard tortur og ble sendt til Falstad i november 1943. Sødahl ble også arrestert for å ha hatt samband med Vædalsgutta. Hun fikk smugla til seg en fullstendig rapport og detaljerte opplysninger om de mishandlinger og den tortur som Karsten Verdal, Odd Vullum og Øystein Langseth hadde vært utsatt for. Den verdifulle dokumentasjonen Verdalsgutta hadde gitt fra seg var skrevet på klosettpapir og sydd inn i fôret på Sødahls kåpe. P.g.a. tungt regn, ble denne viktige dokumentasjonen dessverre ødelagt. Men etter krigen vitna Sødahl selv mot tiltalte i den såkalte Værdal-saken, der både Rinnan selv er omtalt og Sødahls vokterske Solveig Kleve. [1]

I et radiointervju fra 1965 forteller Edel om den mishandlinga hun gjennomgikk i Henry Rinnans «bandekloster»:

Vi var til forhør oppe i Bandeklosteret i to døgn, og det var en fryktelig påkjenning. (…) Det var svært brutalt, for de drakk veldig mye og jeg tror ikke de var klar. Det så ut som de frydet seg over å mishandle folk. (…) Jeg hadde jo merker etter i lange tider etterpå.
Edel døde bare 48 år gammel, ikke lenge etter at dette intervjuet ble tatt opp og før det ble sendt på radio.

( https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Edel_S%C3%B8dahl )

'Edel løslatt fra Grini 7. mai 1945 skriver Tor Busch

Sødahl, Edel Sørli f Schive (I72409)

9104

Hun var søster til baker Erik Korneliussen Sveberg

Balevåg, Anna Olava Korneliusdtr. (I18615)

9105

Hun var trolig av Roaldstad ætta. Dette fordi Eilev sitt giftegods var halve Solberg. Roaldstadætta hadde hatt Sandvik fra 1482 ifølge bygdebokforfatter Sannes. Hun døde før 1645.

Roalstad, Taran Jørgensdtr. Solberg f (I136762)

9106

Hun vokste opp hos sin farmor på Haltbakken, Botten i Valsøyfjord.

Botten, Elisabet Albertsdtr. (I174085)

9107

Hundholmen er det gamle navnet på Bodø

Sterten, Erich Andersen (I58521)

9108

Husband of Adeline M. Perkins. Survived by his wife, parents, and two sons.

Cause of death: Airplane crash.

Collis, Lester Leon (I202439)

9109

Husbestyrerinne i Trondheim i 1925

Røstø, Ane Christophersdtr. (I27586)

9110

Hushjelp hos Iver Eriksen Sagen i mange år.
Eide det huset på Sagen som Sivert Holden siden kjøpte.

Sætersæter, Elen Johansdtr. (I3586)

9111

Hushjelp hos Johannes Engen.
Trondheim i 1925

Nilsen, Berntine Hageskal (I51614)

9112

Hushjelp hos Olaus Vanvik i Jomfrugt. 17a i Trondheim i 1925

Meland, Lovise Hansdtr. (I125899)

9113

Hushjelp i Fredrikshald i 1900.

Nilsdtr., Klara Marie (I57788)

9114

Hushjelp i Trondheim i 1925

Hofset, Elida Johanna Vattengård f (I34905)

9115

Hushjelp i Trondheim i 1925

Bjerkan, Anna Olsdtr. (I34622)

9116

Hushjelp i Trondheim i 1925

Sunde, Kristine Knutsdtr. (I15167)

9117

Hushjelp på Strinda i 1934

Lossius, Johanna Katrine (Molla) Olsbø f (I3631)

9118

Hushjelp på Strinda i 1934

Witsø, Anlaug Bendiksdtr. Lauritzen f (I30128)

9119

Hushjelp på Strinda i 1934

Øien, Ingeborg Johanna Johansdtr. Mæhre f (I197)

9120

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Grimsen, Kjellrun (I82788)

9121

Hushjelp på gården Østmo i Stjørdal i 1900.

Aunhaug, Magnhild Johansdtr. Østmo f (I31438)

9122

Husholder på Svellingen på Frøya i 1910

Johnsen, Hanna Bergitte (I31588)

9123

Husholderske i Trondheim i 1900.

Molde 1910

Witsø, Berit Eriksdtr. Bye f (I29509)

9124

Husholderske på Ranheim i 1934

Svanemsli, Anna Olsdtr. (I33549)

9125

Husmand Sundsjø i 1900.
Lakseoppkjøper for Marentius Thams i Orkdalen.

Rottem, Knut Olsen Sunde f (I8507)

9126

Husmann 1865. G.br. 1875.

Berg, John Olsen (I3274)

9127

Husmann i Vollamyren.

Hafsmo, Anders Andersen Volden f (I2419)

9128

Husmann på Neraunet eller Litjaunet, Hafsmo fra 1846.

Forren, Ole Olsen Hafsmo f (I1193)

9129

Husmann på Vollaneset.

Liasjø, John Olsen Vollaneset f (I2788)

9130

Husmann uten jord under Hafsmo i 1801.

Selnes, Sivert Olsen (I2850)

9131

Husmann, Klungervikbakken.
Omtalt i "Årbok for Fosen 2001", s.58

Nordvik, Peder Larsen Klungervikbakken f (I2758)

9132

Husmannsfolk på Brattli under Ner-Hoel i 1835.

Hoel, Arnt Jensson (I2553)

9133

Husmannskone på Hafsmo i 1801.

Bjørkli, Ingbor Pettersdtr. Selnes f (I2851)

9134

Husmannsønn

Spjøtvold, Ole Olsen (I32256)

9135

Husmor i Trondheim i 1925

Aastad, Karen Olsdtr. Belsvik f (I30297)

9136

Huusbondens frilbarn

Richardsdtr., Maren (I148821)

9137

Huusmand med jord, Berdalssøen.
1769: Copulerede: Johannes Arntsen ? Berdal med Engbor Johansd Heimsøen. Er
det foreldra?

Berdal, Arnt Johansen (I2883)

9138

Huvestad var fødd på garden Storåslid i Skafså, men flytte til Dalen i grannesoknet Eidsborg etter at mora hadde gift seg opp att med Vetle T. Huvestad. Talleiv overtok Huvestad etter stefaren 1794.

Som bonde heldt han fram med å skaffe seg kunnskapar, særleg i soge, helselære og rettslære. Ein lærd bonde som ikkje bare kunne lese, men også skrive, skilde seg ut, og Huvestad fekk ei sentral rolle i dei øvre telemarksbygdene i samanhengar der litterær kultur var ein ressurs. Av folk vidt ikring blei han nytta som rådgjevar, og bønder sende sønene sine til han for å få opplæring. Han skreiv det meste av skilsdommar, utskiftingsbrev, arvebrev og gåvebrev, og var likeins utskiftingsformann. Det var særleg skog og beitemark som ennå var felleseige.
Huvestad var også sentral i det lokale helsestellet ved å fungere både som dyrlækjar og allmenndokter. Han stod dessutan for koppevaksinering, som var blitt innført i Danmark-Noreg 1801 og påbode frå 1810, og som det vanlegvis var prestar som tok seg av rundt om i bygdene.

Til Riksforsamlinga på Eidsvoll 1814 blei han vald som tredje sendemann frå Bratsberg amt, etter amtmann Severin Løvenskiold og futen Peder Jørgen Cloumann.

spørsmålet om forholdet til Sverige følgde Huvestad sine amtskollegaer og stod heile tida saman med Herman Wedel Jarlsberg og unionspartiet. I dette skilde han seg frå fleirtalet av bonderepresentantane. Derimot stod han saman med dei i dei typiske bondesakene, der han var den mest aktive av dei alle, og den som sterkast kom til å prege grunnlova. To av framlegga han var med på, om fri sagbruksdrift og om sal av det benefiserte godset til fordel for eit grunnfond for ein statsbank, førte ikkje fram. Framlegget om å grunnlovsfeste og styrke odelsretten, eit framlegg som visstnok Huvestad sjølv skreiv, møtte derimot utbreidd sympati. Odelsretten hadde i ei tid vore sterkt utsett og stod frå 1811 framfor full avvikling. Her representerte grunnlova av 1814 eit vendepunkt.
Huvestad var andre sendemann frå Bratsberg amt til Stortinget 1818, der han heldt oppe ein markert bondepolitikk, og medlem av kroningsdeputasjonen til Stockholm same året. Til Stortinga 1821 og 1824 var han andre varamann.

( geni.com )

Huvestad, Talleiv Olavsson (I142182)

9139

Hva med mor ?? Marit Knutsd ???

Sørvåg, Ole Olsen (I15849)

9140

Hvaler i 1865.

Olsen, Nils Høg (I57797)

9141

Hvis Mette Hansdatter er datter av hr. Hans Svendsen i Inderøy, vil hun være kusine av moren Anne Hansd. Busch til sokneprest Peder Jørgensen Schjelderup på nærliggende Støren. Det er skildret en strabasiøs vinterlig reise familien Tostrup i 1682 foretar over fjellet til en nabobygd for å være faddere i en barnedåp, som vel må være hos "kondisjonerte", siden den ene av to medreisende er Meldals futeenke (og prostedatter). Kan det evt. være Støren? (Kilde: Odd Roar Aalborg.)
Hvis Mette Hansdatter er datter av hr. Hans Svendsen i Inderøy, vil hennes far fra Trondheim være halvfirmenning av Jacob Friderichsen Buddes mor i Trondheim. Et evt. ekteskap mellom halvfemmenninger vil være utenfor rammen av hva som periodevis enten er forbudt eller krever kongelig dispensasjon. Tilsvarende litt fjernt inngifte synes å være praktisert i Aspaslektens personmiljø. På den tid er de nok ganske bevisste på felles avstamning fra fremtredende forfedre på nasjonalt nivå et stykke tilbake. Det er vel noe sannsynlig at den danskfødte oberstenken (fra 1650) Anne U(ge)rup Budde i Trondheim der kan ha litt kontakt med familen Busch fra Haderslev, særlig siden hennes norske halvfirmenning er borgermester Hans Buschs enke (fra 1649). Begge disse lever i lang tid etter at Budde kommer til byen. (Kilde: Odd Roar Aalborg.)

Hansdtr., Mette (I106642)

9142

Hytte på Vollaberget.

Wuttudal, Olav Meier (I2995)

9143

Hyttearbeider, bruksbonde.
Født 29.01.1737 på Røros (ST).
Døpt 03.02.1737 på Røros (ST).
Død 1808 på Røros (ST).
Begravet 20.03.1808 på Røros (ST).
Han festet Spellvollen på Hånesåsen i 1778. I Røros verks jordegodsbefaringsprotokoll for dette året står det om vollen at den er en god seter.
Ved folketellingen i 1801 bodde Elling og hans fru på Røros Bergplads/Stormoen. Han var da hyttearbeider og 64 år gammel. Sønnene Jon og Ole, 26 henholdsvis 19 år gamle, bodde hos sine foreldre.

(geni.com)

Spel, Ellend Albertsen (I142080)

9144

Håkon Martin Hovdin, født i Hemne i Sør-Trøndelag, den 31 . mars 1876, av foreldre - kirkesanger, lærer og gardbruker Peder Sivertsen og hustru Ellen Sivertsen, f. Hovdin. Etter fullført eksamen i 1907 overtok han bestyrelsen av Steigen sognekall i Hålogaland bispedømme en tid, og ble utnevnt til sogneprest i Kjerringøy i Nordre Salten prosti, våren 1910. Samtidig med bestyrelsen av Steigen sognekall, ble han utnevnt til stiftskapellan og ungdomsprest i Hålogaland bispedømme, hvor han ble den første ungdomsprest. Av den grunn reiste han meget og deltok i ungdommenes nasjonalstevner der. Derpå ble han utnevnt til sogneprest i Lesja i Nord-Gudbrandsdalen prosti, hvor han tiltrådte høsten 1914, og var der til 4. august 1928, fra hvilken dag han reiste til Åmot i Sør-Østerdal prosti. Derfra fikk han avskjed i nåde, fra 1. januar 1945. Han ble gift med Laura Theodora Bærøe, våren 1910. Hun var da lærerinne i Stabekk i Bærum, og var datter av gardbruker og skogeier Petter Ramby Bærøe, Østfold, og hustru Thora Bærøe, f. Krogh, Østfold. De hadde 4 barn sammen. Som fungerende sogneprest i Åmot fra 1945 til 1946 var Reidar Redtrøen.

Sivertsen, Håkon Martin Hovdin f (I31132)

9145

Håvard Moe.

Moe, Adelaid Olsdtr. (I26483)

9146

Hægstadsæter i 1875.

Hegstadseter, Ole Larsen (I8855)

9147

Hægstadsæter i 1875.

Berg, Knut Larsen Hegstadseter f (I8856)

9148

Hægstadsæter i 1875.