Folk med tilknytning til Hemne.
Treff 9,001 til 9,050 av 37,115
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 9001 | Hjemmedøpt. Stadfestet 10/5-1895. | Rotnes, Gusta Emilie Mjønestrø f (I5788)
|
| 9002 | Hjemmedøpt. Stadfestet 10/9-1911. | Bjørkøy, Oline Martinsdtr. Lernes f (I13377)
|
| 9003 | Hjemmedøpt. Stadfestet 11/11-1894. | Opsal, Johanna Olsdtr. Todal f (I33496)
|
| 9004 | Hjemmedøpt. Stadfestet 11/5-1890. | Holm, Olav Eliasen (I32862)
|
| 9005 | Hjemmedøpt. Stadfestet 11/8-1907. | Haugen, Sivert Olsen (I34050)
|
| 9006 | Hjemmedøpt. Stadfestet 12/8-1883 | Ruten, Maria Andersdtr. Bendiksen f (I33278)
|
| 9007 | Hjemmedøpt. Stadfestet 14/4-1889 | Tannvik, Marie Larsdtr. Strandheim f (I5442)
|
| 9008 | Hjemmedøpt. Stadfestet 20/12-1891. | Opsal, Oluf Lassesen (I33445)
|
| 9009 | Hjemmedøpt. Stadfestet 22/4-1900. | Bjørkøyli, Pauline Assarsdtr. (I4903)
|
| 9010 | Hjemmedøpt. Stadfestet 25/5-1896. | Heim, Ragnvald Henry Hansen (I33525)
|
| 9011 | Hjemmedøpt. Stadfestet 25/9-1887. | Størset, Ole Nilsen (I33349)
|
| 9012 | Hjemmedøpt. Stadfestet 26/12-1891. | Stølen, Even Toresen Sinnes f (I33446)
|
| 9013 | Hjemmedøpt. Stadfestet 28/11-1897. | Kvernstad, Marie Arntsdtr. (I33558)
|
| 9014 | Hjemmedøpt. Stadfestet 29/10-1882. | Duås, Iver Pedersen (I19507)
|
| 9015 | Hjemmedøpt. Stadfestet 29/6-1903. | Helgeton, Karen Halvarsdtr. Haarberg f (I33693)
|
| 9016 | Hjemmedøpt. Stadfestet 3/2-1889 | Eide, Ingebrigt Johnsen (I2087)
|
| 9017 | Hjemmedøpt. Stadfestet 30/6-1884. | Duaas, John Pedersen (I33282)
|
| 9018 | Hjemmedøpt. Stadfestet 31/8-1879 | Vinjefjellet, Ingeborg Marie Emilsdtr. (I33025)
|
| 9019 | Hjemmedøpt. Stadfestet 4/1-1913. | Sporild, Olga Kristine Hanssen f (I3415)
|
| 9020 | Hjemmedøpt. Stadfestet 4/2-1900. | Krokstad, Beret Pedersdtr. (I34659)
|
| 9021 | Hjemmedøpt. Stadfestet 4/7-1898. | Holden, Emma Eriksdtr. Sæther f (I254)
|
| 9022 | Hjemmedøpt. Stadfestet 5/11-1884. | Hovde, Beret Andersdtr. (I33297)
|
| 9023 | Hjemmedøpt. Stadfestet 5/2-1882. | Scheisbakk, Ole Olsen (I33230)
|
| 9024 | Hjemmedøpt. Stadfestet 5/8-1906. | Hageskal, Einar Kristiansen (I35322)
|
| 9025 | Hjemmedøpt. Stadfestet 6/3-1892. | Opsal, Ole Christophersen (I33447)
|
| 9026 | Hjemmedøpt. Stadfestet 7/12-1884 | Stokkaune, Karen Eriksdtr. Rotnes f (I9467)
|
| 9027 | Hjemmedøpt. Stadfestet 7/5-1899. | Jakobsen, Jonas Antonsen (I6043)
|
| 9028 | Hjemmedøpt. Stadfestet 7/7-1890. | Størset, Kristian Nilsen (I35056)
|
| 9029 | Hjemmedøpt. Stadfestet 8/4-1900. | Berg, Ole Johannesen (I34665)
|
| 9030 | Hjemmedøpt: 14/3-1857 av Jonas Jonasen Nes | Pedersen, Paul Julian (I145711)
|
| 9031 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie: Einar Klungervik Lernes / Marianne Lernes Klungervik (F74305)
|
| 9032 | Hjemmevigsel | Familie: Georg Heinrich Ulrich Wedich Wasmuth / Anna Bastiansdtr. Røst (F36320)
|
| 9033 | Hjemvendt norsk-amerikaner (1898-1907) | Rød, Ola Andreas Østensen (I172320)
|
| 9034 | Hjernebetennelse | Størseth, Gustav (I190601)
|
| 9035 | Hjernebetennelse | Hageskal, Oskar Knudsen (I149581)
|
| 9036 | Hjernehinnebetennelse | Witsoe, Roy W. (I32509)
|
| 9037 | Hjertelammelse etter operasjon | Snildli, Marit Knutsdtr. Ustad f (I18894)
|
| 9038 | Hjewmmedøpt 16/10-1882 | Paulsen, Marie (I180572)
|
| 9039 | Ho Anna Iversen Gjønnes gikk under tilnavnet ?Anna Amrikaner» her på Orkanger. un fikk jobben med å drive aviskiosken på hamshavn stasjon | Gjønnes, Anna Iversen (I103164)
|
| 9040 | Ho var frå Telemark, født på Oppebøen i Kviteseid 22. mai 1873. Lærareksamen tok ho ved Ulmanns lærarskole i Seljord 1895. Etter fire års lærararbeid i Hoff, Vestfold, kom ho i 1899 til Bærum, først til Fossum skole, så til Lysaker og til slutt til Stabekk, der ho arbeidde i 16 år. 1912-28. Jørgine Hovdan hadde store pedagogiske evner, var glad i arbeidet med barna, og barna var glade i henne. Ho tok gjerne i bruk nye arbeidsmåter når ho forstod at det var til gagn i skolen. Ho laga og fekk trykt «Alfabetplancher» og arbeidde mykje med norskfaget, og med skriveundervisning. Underskrevne kan hugse at ho på eit kombinert lærår- og skolestyremøte demonstrerte den skrivemetodikken som ho brukte. Det nærma seg formskrifta, som kom seinare. Ho sette store krav til seg sjøl som lærår, og ho slutta i skolen så tidlig som ho kunne få pensjon, berre 55 år gammal. Ho ville ikkje vera i skolearbeidet så lenge at ho kanskje kunne dabbe av. Dessutan var det den gongen overproduksjon av lærarar og ho ville heller overlate posten til ein av desse mange unge som venta på jobb. Slike tankar gav ho tydeleg uttrykk for. Dessutan hadde ho så mange ting ho var opptatt av, ved sida av skolen. For å få eit lite inntrykk av dette treng vi berre rekne opp noko av dei oppdrag og tillitsverv ho hadde, både mens ho var i skolen, og lenge etterpå: Forutan medlemskap i det lokale lærarlaget var ho med i Akershus fylkeslærarlag, medlem av styret for Noregs lærarlag i 18 år. Ho ville ikkje vera med i Norsk Lærerinneforbund, og ho meinte at alle som arbeidde i folkeskolen skulle vera med i eit samlande Norsk iærarlag. Her var ho langt føre si tid, for samlingstanken vann først igjennom lenge etter ho var borte. Elles var ho med i departementsnemnda for barneboksamlingane i heile 18 år. Og det var ikkje noko passivt medlemskap. Ho pløydde gjennom eit utal av bøker og gav innstilling om innkjøp til skoleboksanilingane. Ho var også medlem av «Landsnevnden for skoleungdommens idrett», medlem av styret for skolemuseet i Oslo o.m. Ho var også med i politikken og representerte venstre i kommunestyret i 6 år. Og ho tok initiativet til å skipe Bærums venstrekvinnelag og var formann i dette laget fleire år. Men mest arbeid la ho ned i skolestyret, var medlem av Bærum skolestyre i mange år, først ein periode vald av kommunestyret, så lærarrepresentant og til slutt som kretsformann på Stabekk. Dette var etter at ho hadde slutta i lærarposten der. Jørgine Hovdan var ikkje noko passivt medlem i organisasjoner og i offentlege yrke. Ho tok livleg del i ordskifte om saker so'm ho interesserte seg for. la fram sitt syn klart og greitt. Den som har hørt på mange debattinnlegg ho kom med. eller møtte henne i private samtaler, fekk eit sterkt inntrykk av kor engasjert ho var i sakene ho stelte rned. All sin dag heldt Jørgine Hovdan fast på det klingande telemarksmålet sitt. Det var eit uttrykk for det målreisingsarbeidet som ho var ivrig med i, såman med mannen sin. den kjente målmannen og målhistorikaren Peder Hovdan. Han var lærår i Oslo, men dei hadde huset sitt på Stabekk. Begge var trufaste medlemmer i Bærum mållag. Stor og staseleg var ho Jørgine i Kviteseid-bunaden sin når ho kom til mållagsmøta såman med han Peder. | Oppebøen, Jørgine Olavsdtr. Hovdan f (I70882)
|
| 9041 | Hoe sin sønn Richard i 1910 | Burmeister, Nils Kristian Nilsen (I114375)
|
| 9042 | Hofdame hos Landgrevinde Louise Charlotte, 1847 indskr. i Hofstiftsdameplads i Vallø Stift, 1862 overord. Stiftsdame og 1893 konst. som Dekanesse paa Vallø. | de Bangemann-Huygens, Maria Winfrieda Blanche (I136862)
|
| 9043 | Hofset ved forlovelse 6. oktober 1797: skifte etter Lars Hansen : https://media.digitalarkivet.no/view/24655/47 | Haukvik, Lars Hansen (I22122)
|
| 9044 | Holden i 1885 | Danielsdtr., Anne Marie (I32200)
|
| 9045 | Holger Henrik Herholdt Drachmann (9. oktober 1846 i København 14. januar 1908 i Hornbæk) var en dansk digter og kunstmaler. Han betragtes som en af Det Moderne Gennembruds ledende mænd. Han var far til politikeren Povl Drachmann. Han blev født i København og var politikeren Viggo Hørups fætter. Han blev uddannet maler, men digtekunsten vandt. 1868 drog Drachmann til Bornholm for at blive maler. Her fandt han Vilhelmine Erichsen, som han giftede sig med i 1871. Ægteskabet holdt til 1874. De blev skilt i 1878, hvorefter Vilhelmine giftede sig med Valdemar Hilarius-Kalkau, der adopterede Drachmanns datter Eva. Drachmann fik sit litterære gennembrud med digtsamlingen Digte (1872), min Ven Georg Brandes tilegnet. I den viste han revolutionære interesser (digtene Engelske Socialister, Den 28. november 1871 og King Mob). Han var kendt for de mange kvinder, som inspirerede hans digtning, og som ofte vakte skandale. Efter sin første skilsmisse indledte han et lidenskabeligt forhold til en gift kvinde, Polly. Han fik et barn med hende, men hun flygtede fra ham. Soffi blev Drachmanns sidste kone, men langtfra hans sidste muse. Emmy bebrejdede sig, at hun havde trættet Drachmann med sin sorg: "Jeg har grædt bitre og mange tårer for hans skyld, altfor mange ubeherskede nu jeg er gammel og tårernes væld er tørknet ser jeg min uforstand. Men så siger jeg dog: Begyndte livet forfra, jeg handlede på ganske samme måde jeg lagde min hånd i hans og sagde, jeg tror på dig. Velsignet du, velsignet alle dage." Han gæstede i en årrække Helsingør og Hornbæk, hvor han var en farverig person både i borgerskabets selskabsliv og blandt fiskere, da han fra barnsben havde interesse for søfart. Skagen var et andet af hans foretrukne opholdssteder. Skagen er særligt knyttet til hans navn. I 1883 brød Drachmann voldsomt med Brandes-bevægelsen, nærmede sig de konservative og optrådte den næste halve snes år som national, traditionel og forsvarsvenlig skribent. Fra denne periode stammer nogle af hans populæreste dramaer, især Der var engang (1887). Fra begyndelsen af 1890'erne sluttede han sig atter til det Moderne Gennembrud uden dog at ændre sine emner stort. Han blev Ridder af Dannebrog 1887 og Kommandør af 2. grad 1906. Drachmann døde i Hornbæk og ligger begravet i Skagen. (Wikipedia) | Drachmann, Holger Henrik Herholt (I132084)
|
| 9046 | Holla ligger i Hemne kommune, Sør-Trøndelag. Beliggenheten er på østsiden av Hemnefjorden noen kilometer nord for Kyrksæterøra. Opprinnelig var Holla bare en samling av bondegårder, som for det meste hadde vært krongods. I 1580-åra ervervet Åge Bjelke til Austrått en del strøgods i distriktet, deriblant Holla. Hans datter Viveke Bjelke ble i 1614 gift med Gerlof Nettelhorst, og som medgift fikk hun Holla og en del annet strøgodset i Hemne. Senere kom mer til, vesentlig gjennom arv, men noe også ved kjøp. Gerlof Nettelhorst fikk opprettet adelige rettigheter for godset, og Holla ble fra da av regnet som herregård. Herr Gerlof var tysk offiser, og var i 1609 blitt lensherre over Idde og Marker. Helt fra første stund i Norge hadde han kjøpt opp en del strøgods, foruten Holla eide han også 4 setegårder i Smålene (tidligere navn på Østfold) og 1 i Skåne. Allerede i 1635 solgte Gerlof Nettelhorst Holla til sin svoger Jens Ågesen Bjelke. Bjelke solgte videre igjen i 1656 til Johan Gaardmand, toller i Trondheim. Bjelke hadde allerede i 1651 pantsatt godset til Kristoffer Nilsen Tønder, svigerfar til Gaardmand. Hverken Nettelhorst eller noen av Bjelkene hadde bodd på Holla. Dermed var dette egentlig en ulovlig setegård. Etter loven var det bare den gården der en adelsmann holdt - duk og disk - det vil si der han hadde sitt faste hushold, som kunne ses på som setegård. Men det ble ofte sett gjennom fingrene med dette, særlig hvis eieren sto på god fot med kongen. Da Gaardmand overtok Holla skulle særrettene som tilfalt setegården falle bort, dette var vanlig når gods gikk fra adelig til borgerlig eie. Men det ser ikke ut til å ha skjedd. Det kom derfor til å stå strid omkring disse rettighetene både i 1673 og 1733, og begge gangene fikk godseierne medhold i retten. Men i mellomtiden hadde deler av særrettighetene naturlig falt bort, dermed var ikke byrdene for leilendingene så tunge som tidligere. Ei datter av Gaardmand ble gift med Johan Testmann, og han ble eier av godset noen år omkring 1680, men døde etter kort tid. Enka giftet seg andre gang med Hans Hansen Nobel i 1682, samtidig overtok han som eier av Holla. H.H. Nobel var kjøpmannssønn fra Kristianopel i Skåne, og ble senere en fremtredende embetsmann for i det dansk-norske rikes tjeneste. Blant annet som amtmann i Romsal, og dessuten medlem av Slottsloven i perioden 1713 til 1719. I 1700 solgte Nobel godset til Vincentz Meintz. Han var tysker og kjente lite til norsk lov og skikk. Dessuten drev han godset på tysk godseiervis, og var en hard herre over sine bønder. Så hard at han i ett tilfelle havnet i retten for brutal framferd ovenfor en av sine husmenn. Dessuten lå han stadig i krangel med flere av sine leilendinger om pliktarbeidet han krevde. Han drev godset dårlig, og måtte pantsette og selge unna en del gårder. Holla ble i 1710 kjøpt av kammerassessor Johan Peter Testmann, sønn til den før nevnte Johan Testmann. Han var eier fram til sin død i 1722. Enka, Maren Marie Holthe, satt deretter få år som eier. I 1725 giftet hun seg på ny med Peter Andreas Kolderup, han ble fra da av også eier av godset. Ved hans død i 1753 ble Holla solgt til løytnant Christoffer Lossius. Etter hans død ble sønnen Morten Lyng Lossius eier av godset. I 1820 var det sønn til Morten Lossius, Thomas, som overtok gård og gods. Kilder: Hallan, Nils (1959): Hemneboka. Ei bygdebok for Hemne prestegjeld (herada Heim, Hemne, Snillfjord og Vinje). Første halvband. Bygdesoga fram til år 1700. Kommunane Heim, Hemne, Snillfjord og Vinje. Sørdal, Henrik (1973): Hemneboka. Bygdebok for Hemne prestegjeld. Andre delen. Bygdesåga frå 1700 til 1830-åra. Bygdeboknemda for Hemne prestegjeld. | Meintz, Vincentz (I147584)
|
| 9047 | Holla, Vikahaug i 1865. Far: Lars Hollakleiv | Larsdtr., Marit (I29194)
|
| 9048 | Holm Family http://trees.ancestry.com/rd?f=image&guid=daed162d-e1f5-4519-aa96-0de788e68284&tid=7885222&pid=-1021578795 | Holm, Burton W (I78408)
|
| 9049 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Holm, Hjordis L (I78411)
|
| 9050 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Holm, Erleen E (I78407)
|
Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.
