Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 901 til 950 av 37,650

#	Notater	Linket til
901	Begraves samme dag som sin far.	Juul, Jens Hansen (I199949)
902	Begynte på Bergen Katedralskole 1/7-1913.	Høeg, Christian Fredrik Helberg (I151833)
903	Begynte på misjonsskolen i 1912. Reiste til Madagaskar rundt 1914. Arbeidet som sykepleier. Var en tur i Hemne fra 1924 til 1926 sammen med sin familie.	Sødal, Marit Larsdtr. Rødseth f (I3550)
904	Belle Gunness født Brynhild Paulsdatter Størset (født 11. november 1859 i Innbygda i Selbu, antatt død 28. april 1908 i La Porte i Indiana) er en av Amerikas mest kjente (antatte) kvinnelige seriemordere. Belle Gunness reiste fra Selbu i 1881 og bosatte seg i Chicago i USA. I 1900 skal hun ha drept sin første ektemann. Åtte år senere ble Gunness verdenskjent for å ha drept to ektemenn, flere barn og et knippe med friere. Belle innkasserte penger frierne hadde med, og forsikringspenger etter hennes ektemenn og branner mens hun bodde i Chicago. Ingen vet hvor mange som ble drept av Belle Gunness, men trolig har rundt 40 personer måttet bøte med livet i møte med henne. Det sies også at hun kan ha drept flere, men antallet vet ingen. Hun ble aldri dømt for noen drap. Hun ble født på en fattig husmannsplass, Størsetgjerdet, 11. november 1859[1]. Det finnes bare ett eneste bilde av huset. Det finnes ingen bilder av Belle fra den tiden hun bodde i Selbu. Hun var for fattig til det. Belle vokste opp i ei trasig tid. Selbu hadde den strengeste presten de noen gang hadde hatt, Agathon Barthelomeus Hansteen. Siden hun var fra beskjedne kår måtte hun sitte på bakerste rad i kirken og på skolen. Den unge Belle fikk uansett gode skussmål fra både lærer og prest. Det går ei historie om at Belle ble gravid som ungdom, at hun ble sviktet av gutten på grunn av standsforskjellen, og at hun mistet fosteret hun bar. Det er også sagt at gutten hadde sparket henne i magen, og at han deretter selv døde få måneder etter. Dette er ikke bevist. Belle arbeidet de to siste årene før hun emigrerte, i Lånke, der hun ble tjenestepike på Rødde Gård. I 1881 fullførte Belle drømmen sin. Hun dro ut fra Trondheim med båten Tasso, til Chicago i USA. Billetten var betalt av hennes søster, Nellie Larson (het også Brynhild) og hennes mann, kunstmaleren John Larson, som var utvandret fra Hadsel i Nordland. I Chicago ble alle kvinner frarådet å snakke med fremmede menn. De skulle verken ta imot råd eller stille spørsmål til folk de ikke kjente. Etter hvert skulle det vise seg at mennene burde fått samme råd. Belle var ikke fornøyd med å ha kommet seg til USA. Hun ville opp og frem. Belle giftet seg med Mads Ditlev Anton Sørensen. Han var født i Drammen. Den 24-årige Brynhild Paulsdatter Størseth skiftet dermed navn til Belle Sorensen. Mads hadde fast jobb som butikkdetektiv i et varehus. Dette var et nattarbeid, så han var borte om natten, og sov om dagen. Han hadde et ganske flott hus, så Belle ble en prektig forstadsfrue i den skandinaviskpregede Austin ved Chicago. Belle var likevel ikke fornøyd. Penger, eiendom og høy status synes ekstremt viktig for Belle. Det Mads hadde å tilby var ikke nok. Belle fikk ikke egne barn før hun hadde vært gift i 9 år, og de var sannsynligvis adopterte. Før det tok hun og Mads til seg den lille morløse Jenny Olsen[2] som fosterbarn. Ifølge sønnen til Belles søster hadde hun også forsøkt å få adoptere en av Nellies døtre. I 1886 ble foretningsmannen H. H. Holmes avslørt som seriemorder og forsikringssvindler. Belle ble kanskje inspirert av dette. Samme år døde Caroline, en av hennes «døtre». I 1898, døde «sønnen» Alex. Det er lite fakta om tida hennes i Chicago, til hun forlot byen etter Mads' død i 1900, men det er sagt at det brant flere ganger rundt henne, blant annet i butikken hun hadde, med forsikringspenger utbetalt. Kun to barn Belle «føder» i denne perioden overlever: Myrtle og Lucy. Om noen av de døde barna ble drept av Belle er uvisst. Belles ektemann, Mads, var også forsikret. Plutselig en dag dør også han. Naboene fortalte: Mads lekte i hagen med barna, og bare noen timer senere døde han". Ettersom Mads hadde livsforsikring i to forskjellige forsikringsbyråer, og disse overlappet akkurat den dagen han døde, klarte Belle å få "dobbel" utbetaling. Doktor Moulder var mannen som obduserte Mads. Han kjente Belle og Mads, fordi han hadde vært leieboer hos familien en liten stund. Hans konklusjon etter obduksjonen var at "han døde av forstørret hjerte". Også en eldre lege gikk god for dødsattesten. Da mordersken Belle var avslørt, innrømmet de i et forhør med Chicago-politiet at det nok var forgiftning Mads døde av. Etter at Mads var gravlagt ville broren hans få ham gravd opp igjen, for å foreta en ny obduksjon, noe som ville koste 300-400 dollar. Det hadde han dessverre ikke råd til, og obduksjonen ble ikke noe av. Belle fikk etter sigende utbetalt 5000 dollar, og alt i alt hadde hun nok til å kjøpe en gård på nesten 162 000 kvadratmeter for 6000 dollar. Farmen lå i La Porte[4], et stykke sørøst for Chicago, i Indiana. Belle ble altså en velbeslått enkefrue med fosterdatteren Jenny og to adoptivdøtre, Myrtle og Lucy. Den gården som Belle kjøpte på McClung Road like utenfor sentrum i La Porte, hadde en forhistorie med prostitusjon og drap. Naboene ble glade da det endelig kom et anstendig menneske i huset, en kristen småbarnsmor. Og etter kort tid giftet hun seg med Peter Gunness[3]. Han og hele hans familie var utvandret fra Sandsvær i Kongsberg, men Peder var i 1901 blitt enkemann med to små døtre, Swanhild 5 år[3], og spedbarnet Jennie. Belle sa i forhør etter hans død at hun hadde truffet ham første gang under Verdensutstillingen i Chicago i 1893, og nå traff hun ham igjen, sannsynligvis mens Belle dro på familiebesøk i Minnesota da hun dro fra Chicago, før hun bosatte seg på den nykjøpte farmen i Indiana. Dermed skiftet hun navn for andre gang: 1. april 1902 ble Belle Sørensen til Belle Gunness. Begge hennes menn var fra Buskerud, med en aldersforskjell på 17 år. De var kanskje medlemmer av samme Sons of Norway-losje i Chicago mens begge bodde der. Sammen med Peder drev hun gården godt, blant annet hadde hun griser, og de solgte gårdsprodukter i byen like sør for farmen. Etter en uke dør den minste av Peters døtre. Swanhild, den andre datteren, blir det eneste barnet som overlever Belle. Etter 8 måneders ekteskap endte Peter opp på kjøkkengulvet med kløyvd bakhode og knust nese. Belle påstår at en kjøttkvern har falt ned fra en ovnshylle og i hodet på Peter. Han skulle ha blitt trett etter dette, og gått for å legge seg. Og plutselig var han død. Peter Gunness var også livsforsikret. Det ble uenigheter mellom Belle og Peters slektninger om hvem som skulle arve ham: Belle eller Swanhild? Peters slektninger var engstelige for at Belle skulle ta livet av Swanhild, slik at hun selv kunne få forsikringen etter Peter. Derfor sørget slektningene for å regelrett kidnappe Swanhild, og de holdt henne skjult på en gård hos noen venner. Belle fikk aldri tak i Swanhild, men plasserte i stedet en ny pute på magen. 6 måneder etter sin død, blir Peter "far" til Philip. Dermed blir Philip arving av Peter, og Belle får hånd om forsikringspengene. Ettersom hun var eneeier av en farm på 160 mål, hadde geiter og griser, og veldig lite lån, var hun som kvinne et veldig godt parti. Men Belle var fremdeles ikke fornøyd med sin status. Hun ville ha flere penger, og hun fant fort nye metoder for å øke formuen. Hun annonserte etter menn i skandinaviske aviser. «Velstående enke søker bemidlet mann for mulig ekteskap» Belle Gunness. USA var stappfull av skandinaviske menn som hadde reist til USA for å finne lykken. Og mange bet på hennes romantiske kjærlighetsbrev. Noe av det hun skrev: «Det er så mange banditter på veiene. Sy pengene inn i jakkeforet.» «Vår kjærlighet er så stor at ingen vil forstå den. Ikke fortell noen at du kommer!» Postmannen besøkte henne regelmessig, og hun kom alltid personlig ned for å hente posten. Hun fikk ett til fire brev nesten hver dag. Mange gikk av toget i La Porte med høye håp om å få et lykkelig liv med Mrs. Gunness. Hun vartet opp mennene før hun drepte dem. Hun lot dem bo i sitt hjem, ga dem deilig, norsk mat, og lot dem føle seg hjemme. I brevene sine til dem skrev hun: «Ta med deg alle pengene dine». Andrew Helgelien gjorde ikke det, men etter noen netter med henne dro de sammen til banken, og han tok ut et større beløp. Hun hadde et argument at frierne skulle få kjøpe seg inn i farmen til Belle, slik at de ble likestilte i forholdet. Men slik endte det altså ikke. Hun forgiftet ofrene sine gjennom maten, sto opp om natten, slo dem i hodet med en hammer og begravde dem i hagen. Den 27. april 1908 dro Belle til byen. Hun oppsøkte advokat og skrev sitt testamente. Hun kjøpte bl.a en kanne parafin som hun tok med heim. Hun lagde en utmerket god middag, og de spilte spill om kvelden. Joe Maxton, en av hennes gårdsgutter som var invitert til kveldsmat, vitnet om det. I ettertid mente noen at Belle hadde kommet med en fremmed dame to dager tidligere. Denne kvinnen var mindre enn Belle. En måned tidligere hadde Belle satt i gang en kampanje mot Ray Lamphere. Hun fikk ham dømt to ganger for å trenge seg inn på gården, og hun prøvde også å få ham erklært sinnssyk. Hun beskrev han som stille, melankolsk, rastløs, innadvent, sløv, blasfemisk, skitten og drikkfeldig. Men Belle fikk ikke medhold. I ettertid er det blitt spurt; hvorfor var det så viktig for Belle å få ham erklært sinnssyk? De fleste tror at hun var bekymret for hva han visste, og hva han ville si offentlig. Natt til 28. april 1908 brant Belles hus i USA ned til grunnen. I kjelleren fant man tre forkullede barnelik og ett hodeløst kvinnelik, pent på rekke og rad. Barna var Belles: Myrtle (11) Lucy (9) Phillip (5) Om det hodeløse liket i kjelleren var Belle, ble det store stridstema og mysterium. Belle var en storvokst kvinne, og flere mente at liket de fant i kjelleren var mindre enn henne. Noen mente at det var fordi fettet hadde brent bort, mens andre mente at det ikke var Belle. Ray Lamphere ble samme dag arrestert av sheriffen, mistenkt for mordbrann. Asle Helgelien hadde lenge truet Belle med å oppsøke henne. Hans bror Andrew, hadde fortalt at han dro til Belle, og Asle fant også brevene hun hadde sendt Andrew. Så hørte han ikke mer fra broren, og forsøkte å finne ut hva som hadde skjedd ham. Så skrev han til Belle og spurte etter broren, og han fikk bekreftet av en bankansatt at Andrew hadde tatt ut penger. «Han kom her og dro igjen, ser du ham så si at jeg fortsatt elsker ham høyt. Belle.» Asle trodde ikke på Belles brev. Bankmannen varslet ham om brannen den 28. april, og så ankom han La Porte kort tid etter. Etter å ha gravd etter broren på branntomta, klarte Asle å finne Andrew. Liket var partert og lagt i en strisekk. Samme dag fant de også fosterdatteren, Jenny. Hun skulle, ifølge Belle, ha reist til Los Angeles for å studere juss to år tidligere. Gravearbeidet fortsatte, og de fant til sammen 10 lik nedgravd. Journalister kom fra nær og fjern, og saken vakte internasjonal oppmerksomhet. Det kom tusenvis av mennesker for å se på branntomta, nærmest som en folkeforlystelse. Folk hadde pyntet seg, og de sto å så på at menn gravde på tomta. Noen gikk rundt og solgte mat og drikke. Kritikerne mente Sheriff Smutzer stoppet gravingen før alle likene var funnet. Høsten 1908 begynte rettssaken mot Ray Lamphere, som var anklaget for mordbrann. La Porte ble delt i to. Republikanerne støttet sin sheriff, og mente hun lå død i kjelleren, mens demokratene holdt med forsvareren til Lamphere, og de mente hun hadde arrangert det hele selv og var kommet seg unna. Men kunne man bevise at dette hodeløse liket i brannruinene var Belle? Kraniet var brent opp i den sterke varmen, påsto anklagersiden. Gruvearbeider Schultz, som var innleid for å gå gjennom branntomta, fant etter to uker en tannbro. Belles tannlege, Doktor Norton, sa at han mente det var Belles og at det var den han hadde laget for Belle. Diskusjonen gikk om hvordan kunne broen ha overlevd brannen? Brannen smeltet klokker og slikt, skulle ha brent opp kraniet, men ikke Belles bro? Mange trodde at tennene kunne være plassert der etter brannen. Gullgraveren Schultz hadde reiste da rettssaken startet, og han kunne dermed ikke føres som vitne. Sheriff Smutzer og republikanerne vant rettssaken, selv om jurykjennelsen må betraktes som et kompromiss. Ray Lamphere ble ikke dømt for mordbrann, men ildspåsettelse, med strafferamme 2-21 år. Rays advokat, Wirt Worden, var overbevist om at Belle hadde kommet seg unna. Juryen erklærer offisielt at det var Belle Gunness som var funnet død i brannruinene. (Wikipedia) Description: Wikipedia in English:La Porte IN is also well known for the area of which Belle Gunness serial murders took place. Belle moved to the United States in 1881; in search of wealth. Belle had posted many notices in lovelorn columns in hopes to attracted wealthy men. She would attract these men to her farmland, and mysteriously they would all disappear. Not only did she murder the wealthy men she attracted, but also her adopted daughter, and her foster children. The remains of over forty men and children were found on her property. Belle eventually burned her own house down, and made it look as if she died inside, although the body found was not hers. Belle withdrew most of her money from her bank accounts, then skipped town. She was never tracked down, and her death has never actually been confirmed.Familiebilde: https://en.wikipedia.org/wiki/Belle_Gunness#/media/File:Belle_Gunness_with_children.jpgIn 1931, a woman known as "Esther Carlson" was arrested in Los Angeles for poisoning August Lindstrom for money. Two people who had known Belle Gunness claimed to recognize her from photographs, but the identification was never proved.Mrs. Carlson died while she awaiting trial in L.A. Aftermath and Gunness' fate Gunness was, for several decades, allegedly seen or sighted in cities and towns throughout the United States. A local delivery boy who had brought some groceries to the home of Elizabeth Smith, Gunness' closest friend in La Porte, three days after the fire at her farm, later said he saw Belle standing in Smith's kitchen. Terrified, however, he didnt tell anyone for years, and his story was never verified. Friends, acquaintances, and amateur detectives apparently spotted her on the streets of Chicago, San Francisco, New York, and Los Angeles. As late as 1931, Gunness was reported alive and living in a Mississippi town, where she supposedly owned a great deal of property and lived the life of a doyenne. Smutzer, for more than 20 years, received an average of two reports a month. She became part of American criminal folklore, a female Bluebeard. The bodies of Gunness' three children were found in the home's wreckage, but the headless adult female corpse found with them was never positively identified. Gunness' true fate is unknown; La Porte residents were divided between believing that she was killed by Lamphere and that she had faked her own death. In 1931, a woman known as "Esther Carlson" was arrested in Los Angeles for poisoning August Lindstrom[45] for money. Two people who had known Gunness claimed to recognize her from photographs of three unkown chidren in Carlson possesion,[46] but the identification was never proved. Carlson died May 6, 1931 while awaiting trial. Burial, exhumation and DNA analysis The body believed to be that of Belle Gunness was buried next to her first husband at Forest Home Cemetery in Forest Park, Illinois. On November 5, 2007, with the permission of descendants of Belle's sister, the headless body was exhumed from Gunness' grave in Forest Home Cemetery by a team of forensic anthropologists and graduate students from the University of Indianapolis in an effort to learn her true identity. It was initially hoped that a sealed envelope flap on a letter found at the victim's farm would contain enough DNA to be compared to that of the body. Unfortunately, there was not enough DNA there, so efforts continue to find a reliable source for comparison purposes, including the disinterment of additional bodies and contact with known living relatives. https://en.wikipedia.org/wiki/Belle_Gunness#Aftermath_and_Gunness.27_fate	Størset, Brynhild "Belle" Paulsdtr. (I147659)
905	Bellevue Loses A Leader, A Friend -- School Struggles To Cope After West Dies In Accident Jul 22, 1998 Tom Fuller Seattle Times Eastside Bureau BELLEVUE - Monday was supposed to be a lifting session in the Bellevue High School weight room, the kind of voluntary summer workout Brandy West rarely missed and always made more fun. But this one wasn't fun. Some of the 35 athletes in attendance did a few reps on the bench press. A few talked quietly. But most just sat on the benches with their arms crossed and their heads down and waited to confront something they never thought they'd have to face. West, a senior-to-be at Bellevue, died in a car accident last Friday en route to a basketball tournament near Bellingham. He is never going to laugh or work on his biceps again in the weight room. He is never going to throw another pass or take another jump shot in a Bellevue uniform. He is never going to drop by unannounced to help with homework or play another game of Nintendo. These are the cruel realities that cloaked his coaches and teammates Monday night. Brandy West - quarterback, guard, team captain and friend - is gone. And it was their job to figure out how to make sure his memory lives on. Brandy West, they knew, deserves as much. "He was a guy who was always there when you needed him," said J.R. Ashe, one of the pallbearers and a speaker at West's funeral yesterday at Bellevue's Sacred Heart Church. "He was loyal. You could trust him for anything. He just helped you be a better person." So the suggestions rolled in, one after another, on how best to honor West. Helmet stickers and jersey patches. A moment of silence before games. Raise a flag on game days inscribed with his jersey number. Retire his jerseys. Whatever is done, it will also be a way of remembering a friend, although they don't need much help with that. "He was every girl's best guy friend," said Owen Biddle, who also was a pallbearer and speaker yesterday. "And he was every guy's best friend." In the weight room, they talked about how different people grieve in different ways. They emphasized that it was OK to cry, and most did. Then they went upstairs to get their jerseys for yesterday's funeral. Friday's candlelight vigil attracted approximately 500 people to Bellevue's Downtown Park. Monday's weight-room session was more crowded than normal and all the seats were taken at Sacred Heart a half-hour before yesterday's funeral. The Bellevue community came to comfort West's family - mother Linda, father David and sister Kylee. Most of the speakers credited Dave and Linda for how successful and how humble their son turned out. And everybody promised to help the family move forward. As for West's teammates, they promised back in the weight room to play hard and have fun. And to never forget the person who helped them learn to balance both. ( https://www.findagrave.com/memorial/226800425/brandon-david-west )	West, Brandon David (I10455)
906	Bellingham Herald, The (WA) March 20, 2010 Michael Ness, you are with God now. A deeply religious man, Mike was born in Fife, graduated from WWU with a Master's degree in Mechanical Engineering, and was a veteran of the Coast Guard, and enjoyed his computer at Starbucks, while sipping his coffee. *********************************************** Bellingham Herald, The (WA) March 28, 2010 Michael F. "Mike" Ness, age 66 of Bellingham passed away on Wed., March 17, 2010. Mike was a very kind, intelligent, gentle man who loved feeding the birds and spending time in nature. He enjoyed visiting with people daily in the Starbucks at Cordata, where he spent time drinking coffee and working on his laptop. Please come and share memories of Mike on Tues., March 30th starting at 5:00 PM at Starbucks at Cordata. You may share memories of Mike in the online guest book at www.molesfuneralhomes.com Moles-Greenacres Funeral Home, Memorial Park and On-site Crematory	Ness, Michael Fredrick (I174050)
907	Belsvik i 1865. Står innført i fangeprotokollen for Trondheim Tukthus 11 januar 1882.	Belsvik, Erik Johnsen (I29790)
908	Bemødsfuld bekjendtgjøres herved for fraværende Beslektede og Venner, at min inderlig elskede Mand,Sorenskriver over Fosen, Lauritz Kaasbøll, ved en stille og rolig død igaar formiddag Kl. 12 endte sin jordiske løbebane i en alder af 73 Aar 1 Maaned 27 Dage.	Molde, Olava Margrethe (I49537)
909	Benevnes pige/tjenestepige ved begravelse	Dromnes, Marta Larsdtr. (I189623)
910	Benevnes som John Olsen i 1883 ?	Hofset, Ole Johannesen (I27086)
911	Benevnt som Berit Iversd Slurdalen ved ekteskap.	Jutseter, Beret Iversdtr. (I8416)
912	Benjamin Olsen hadde gården til 1831, da han solgte det halve av den til sin eldste sønn Ole Benjaminsen for 250 spd. og kår.	Singstad, Benjamin Olsen (I9965)
913	Benjamin var eier av Rognan i Sparbu, som var farsgården til kona Ingeborg, fra 1853 til 1867. Da overtok han Langmark etter sin far for 700 spd. Skjøte datert i 1868.	Langmark, Benjamin Evensen (I107537)
914	Benny Anette Motzfeldt (født 23. juni 1909 i Åsen, død 24. november 1995 i Oslo) var en norsk kunsthandverker (tegning, glass, maling), mest kjent for sine bidrag til glasskunsten med nye materialer og teknikker. Hun var utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (1931-35) og debuterte på Høstutstillingen (1936) med tegninger og akvareller. Lenge var hun i hovedsak aktiv tegner, og ble engasjert som tegner til glasskunst ved Christiania Glasmagasin (1955) og Hadeland Glassverk (1955-67). Senere var hun kunstnerisk leder ved Randsfjord Glassverk (1967-70), men flyttet endelig til Glasshytta ved PLUS i Fredrikstad som hun ledet i perioden 1970-79.[1] Hun hadde sitt glass-gjennombrudd med utstillingen sammen med Synnøve Anker Aurdal på Röhska Museet i Göteborg (1970). En vandreutstilling gikk i USA og Europa over flere år (1976-82). Store deler av hennes samling ble gitt Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og satt i permanent utstilling Tre kvinner - trekunstnere (med Hannah Ryggen og Synnøve Anker Aurdal).[2] Priser Souvenirprisen (1964) for serien Isfugler Jacobprisen (1969) for sitt Blekkhus. Oslo bys kunstnerpris (1979) St. Olavs Orden, ridder av 1. klasse (1985) Prins Eugen-medaljen (Sverige, 1985) Anders Jahres kulturpris (1992). Pris på 450 000 kroner delt med Halldis Moren Vesaas Benny Motzfeldt, Benny Anette Berg Motzfeldt, født 26. juni 1909, fødested Åsen (nå Levanger), Nord-Trøndelag, død 24. november 1995, dødssted Oslo. Glass- og billedkunstner. Foreldre: Distriktslege Andreas Berg Nilssen (18761952) og Benny Marie Dahl (18781955). Gift 1) desember 1938 med Odd Sæther, ekteskapet oppløst 1946; 2) 1947 med Folke Palm, Stockholm, ekteskapet oppløst 1955; 3) 1957 med generalløytnant Birger Fredrik Motzfeldt (18981987). Benny Motzfeldts mangfoldige og frodige glasskunst innledet i slutten av 1960-årene en ny æra i norsk glasshistorie. Hun var den første i Norge til å bruke glass som medium for fri kunstnerisk utfoldelse. I hele sin karriere var hun nysgjerrig og leken i sin søken etter nye uttrykk i glasset, og hun sprengte de faste normene glassfremstillingen tradisjonelt hadde i Norge. (geni.com)	Berg, Benny Anette Motzfeldt f (I141875)
915	Beret Andersdatter og Lars Larson overtok den delen som ble kalt Oppistua, senere Myra etter utskifning i Engdal. Den andre delen ble garden Innistua som halvsøster til Berit fikk.	Engdal, Beret Andersdtr. (I23765)
916	Beret Larsdatter ? ved dåp av Karen i 1840	Vuttudalsli, Beret Amundsdtr. (I3187)
917	Beret Maria bodde hos sine besteforeldre, sammen med mora, under folketellinga det året hun ble født. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037433003563 I 1920 bodde hun som tjenestepike hos sin onkel (Ole) Kristian Olsen Tøndel. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074149000111	Tøndel, Beret Maria (I193358)
918	Beret Nielsdatter Tanche Var antakelig først gift med Anders Pedersen Remmen ifølge Alstahaug kanikegjeld side 278. På ett tidspunkt dør han og hun gifter seg på nytt med Søren Olsen. De får Sønnne Hans Sørensen født på Sund ca 1730. Familien flytter til Stokke Aure prestegjeld på Nord-Møre.	Tanche, Beret Nielsdtr. (I199445)
919	Beret blir foreldreløs i 1803. I 1810 blir en Beret Christensdtr. Skauset confirmert, en passe alder. I folketellingen i 1801 er det ingen Beret Christensdtr. på Skauset, så det er mulig hun har kommet dit.	Otnes, Beret Kristensdtr. (I189356)
920	Beret er hos Lars Larsen Lenesbugt ved folketellingen i 1865: « Huses for Betaling»Ved folketellingen i 1875 er hun hos Sivert Sivertsen på Nedre Bakk i Aure. Benevnes «Fosterpige» som familiestatus. Hun utvandrer antakelig til Minneapolis, for i et brev fra hennes bror Anders Nilsen Schei i 1893 til Doran Melchior Wessel skriver han at hans søster er i byen og allerede har et par barn.	Stølen, Beret Nilsdtr. (I29608)
921	Berethe Melchiorsdatter ble født circa 1715 Øra, Meløy. Hun er nevnt i skiftet etter Melchior Willumsen, 1726 på Øisund, Meløy. (Berethe Melchiorsdatter, datter. Formynder Joen Andersen, Fore.). Hun er nevnt som datter i skiftet etter Melchior Willumsen i 1726 på Øisund, Meløy. Berethe Melchiorsdatter er nevnt i skiftet etter Ane Melchiorsdatter, 1734 i Dalen, Meløy. (Berethe Melchiorsdatter, søster. Ugift. Øisund. Formynder Joen Andersen, Foore.). Berethe Melchiorsdatter ble gift med Hans Jonsen (sønn av John Hansen) circa 1753 i Meløy. Berethe Melchiorsdatter er nevnt i skiftet etter Elisabeth Christensdatter, 1753 på Øisund, Meløy. (Berith Melchiorsdatter, datter. Trolovet med Hans Jensen, Spilderen i Meløy.) Berethe Melchiorsdatter er nevnt i skiftet etter Joen Melchiorsen, 1777 på Øisund, Meløy. (Berith Melchiorsdatter, søster. Gift med Hans Joensen, Spilderen.). Berethe Melchiorsdatter døde i 1786 i Meløy. I 1787 ble det holdt skifte i Spilderen Nedre, Meløy, etter Berethe Melchiorsdatter; Berethe Melchersdatter, hovedperson. Hans Joensen, ektefelle. Melcher Hansen, sønn, 26 år. Hjemme. Anna Hansdatter, datter. Gift med Niels Jacobsen, Nedre Spilderen. Karen Hansdatter, datter, 29 år.	Melchiorsdtr., Berethe (I136665)
922	Berg ?	Gabrielsdtr., Marit (I68522)
923	Berge Nordvik, Kyrksæterøra, fyller 50 år onsdag 23. oktober. Han er født og oppvokst i Hemne. Alt i sin tidligste ungdom begynte han som fisker, og i mange år var han med på fangst av småhval langs kysten, både utenfor Trøndelag og utenfor Nordnorge. Etter at han giftet seg overtok han en av Myrhauggårdene etter sin svigerfar. Denne gården har han drevet godt, restaurert våningshuset og dyrket mye ny jord m. v. Han er en dyktig jordbruker og en god, hjelpsom nabo.	Nordvik, Berge Peder (I163)
924	Bergensfjord	Stamnesøy, Sverre Ingolf Ingebrigtsen (I33570)
925	Bergingeniør, geolog. Foreldre: Bankdirektør Michael Getz (181675) og Emilie Sofie Buchholdt (182090). Gift 26.9.1891 med Julie Antonette Andersen (f. 11.5.1864), datter av arsenalforvalter Ernst Andersen (182283) og Pauline Andersen (18241909). Fetter av Bernhard Getz (18501901). Bergingeniøren Alfred Getz var bedriftsleder under industrialiseringen av norsk bergverksdrift. Han arbeidet for å overføre bergstudiet fra universitetet til den nye tekniske høyskolen i Trondheim, hvor han ble en av de første professorer og var rektor 191417. Getz deltok også aktivt i organisasjonslivet innen bransjen og i samfunnslivet for øvrig. Han var en sentral skikkelse under etableringen av den moderne bergverksdriften og dens institusjoner i Norge. Alfred Getz tok examen artium 1880 og ble 1889 bergkandidat (cand.min.) ved universitetet, datidens utdannelse som bergingeniør kombinert med mineralogi og geologi. I studietiden var han amanuensis for mineralkabinettet, der han 1888 ble konstituert som bestyrer ved professor Kjerulfs død. Han utførte feltarbeid for Norges Geologiske Undersøkelser og praktiserte som gruveassistent ved Minas de Bedas i Spania. Etter bergeksamen arbeidet han 188993 som gruveingeniør i Mazzaron i den spanske provinsen Murcia, men måtte vende hjem på grunn av sykdom. 18941902 var han medeier og disponent for A/S Werner's Stenforretning i Kristiania. Getz hadde også forbindelser til statsforvaltningen. I årene i Kristiania var han bergteknisk konsulent for Finansdepartementet, og han ble 1902 utnevnt til geschworner i det sønnenfjellske bergdistrikt. Året etter ble han direktør ved Røros kobberverk. 190922 var Getz medlem av Statens Bergkommission. Getz engasjerte seg fra 1900 for å overføre bergstudiet til Norges Tekniske Høgskole (NTH) som da var under planlegging. 1912 ble han ved siden av J. H. L. Vogt den første professor ved bergavdelingen ved NTH. Getz underviste i fagene gruvedrift og oppredning. Han var rektor ved NTH 191417. Årene omkring 1900 var ikke bare etableringsfasen for de nye, industrielle bergverkene, men også for de moderne organisasjoner og institusjoner med tilknytning til bransjen. Getz var blant stifterne av Den norske Bergingeniørforening 1900, etter at han sammen med to andre hadde innbudt til stiftelsen året i forveien. Her var han styremedlem 191319. Omtrent samtidig ble Norsk Bergindustriforening stiftet med et noe bredere medlemsgrunnlag, og her var Getz blant de første styremedlemmer. Norsk Arbeidsgiverforening ble stiftet 1900, og Røros Kobberverk der Getz var direktør, var blant de første medlemmene fra bergverksnæringen. 1907 ble bransjeforeningen Bergverkenes Landssammenslutning (BVL) stiftet som en del av NAF. Getz var først viseformann, siden formann i BVL 190812. Alfred Getz var først og fremst den praktiske industris mann, en linje han også fremholdt som professor og rektor ved NTH: Høgskolens formål var ... den praktiske utnyttelse av videnskabelige indsigter for økonomiske formaal. Getz representerte Høyre på Stortinget for Trondheim 191922. Han var medlem av styret for den norske fellesforeningen for håndverk og industri, medlem av den tekniske voldgiftsretten i Kristiania og siden i Trondheim, og fungerte som bergteknisk konsulent ved Marokkodomstolen i Paris 192122. Han døde plutselig på sitt landsted på Røros 1922 etter en ekskursjon med studenter til Sverige. Getz' vitenskapelige produksjon er beskjeden, blant annet med en geologisk artikkel fra ungdomsårene. Han publiserte en rekke artikler i fagpressen og var bidragsyter til Salmonsens konversasjonsleksikon. ( http://snl.no/.nbl_biografi/Alfred_Getz/utdypning )	Getz, Alfred (I161890)
926	Bergithe Johansdatter Skjeflo	Skjeflo, Bergithe Johansdtr. (I199587)
927	Bergjetrøa L.nr. .54 Dette er et lite bruk ovafor Olsbergstrøa og er nå lagt under denne garden. Det var vel frå første tid husmannsplass under Trøa, og det var kanskje der Hallstein Otterson budde i 1762. Karl Larsson var eier og bruker der i 1865. Dette året solgte han eiendommen til Ole Olson Olsberg mot føderåd, og dermed kom bruket under Nordstu Olsberg. Karl Larsson døde der. Seinere ble i alle fall jordveien lagt under Olsbergstrøa. Husa ble revne så bare ei lita stue sto att, og der budde seinere søstrene Anne og Gjertrud Jonsdtr. Kverneggen. sjå Kvernegga, til de døde. Anne var f. 1828 og døde 1908. Gjertrud var f. 1838, d. 1910. De hadde ei søster Sigrid f. 1830. Hun ble g. i Hemne og døde der. I sine unge år kom alle tre til Hemne og tok arbeid på storgarden Vinje, som Just Wessel hadde kjøpt. Wessel hadde før ått Engen i Tylldalen. Disse søstrene var store og sterke, og Anne var både kokke og onnetaus. De kokte graut i ei stor gryte. Anne bad en gang et par unggutter å løfte gryta av skjerdingen, men de klarte det ikke. Da skompa hun dem unna og tok gryta for seg sjøl.	Øien, Sigrid Jonsdtr. Vinje f (I4191)
928	Berit Gabrielsen, f. Bakkmyr fikk datteren Astrid med Ludvik Aakvik fra Ertvågøya (eller muligens Gridsvågøya). Datteren Astrid ble boende hos Berits foreldre i Bakkmyra. Siden reiste hun til Danmark og utdannet seg til skredder. Hun ble gift i Drammen, og bodde i Kobbervikveien 1. De siste årene var hun på Fløya pleiehjem og var der inntil hun døde	Bakkmyr, Berit Johanne Eriksdtr. (I54399)
929	Berit Johnsdt Bakkmyr, f. Aarvåg fikk sin første datter Elisabeth før hun ble gift. Hun fikk ikke tillatelse fra sin far til å gifte seg med barnefaren, Kristian fordi han ikke var av god nok herkomst. Først da hun ble med barn for andre gang gav han etter. Hun var en del syk og hadde mye hodepine (migrene?) de siste årene hun levde. Hun døde av nyresvikt i en alder av 61 år. På Berits gravstøtte står det at hun døde i 1938, men dette er feil. Hun døde i 1939. (Etter Elisabeth Waag)	Aarvaag, Berit Johnsdtr. Bakkmyr f (I186)
930	Berit Olsdatter Andersen Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=37855&idx_id=3785... Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20100907670041.jpg http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1865&knr=1660&...	Fogdenget, Berit Olsdtr. Andersen f (I197788)
931	Bernhard Høgseth omkom 9 mai 1942 da DS.Douro ble senket av tyske fly på reise fra Reykjavik til England. http://www.warsailors.com/singleships/douro.html https://minnehallen.no/personer/bernhard-hogseth/ https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk/227173 http://www.convoyweb.org.uk/ports/index.html?search.php?vessel=DOURO~armain	Høgseth, Bernhard (I163112)
932	Bernhard Severin Ingemann, dansk dikter, prestesønn fra Falster. Han oppnådde stor popularitet med sine tidligste bøker; Digte (1811), den lyriske fortellingen Varners poetiske vandringer (1813), tragedien Blanca (1815), eventyrspillet Reinald underbarnet (1816) og fortellingen De underjordiske (1817), som alle er preget av tysk romantikk og følsomhetstidens idealer. 1822 ble han lektor ved Sorø akademi, og ble der interessert i Danmarks middelalderhistorie. På bakgrunn av Grundtvigs Saxo-oversettelse og Walter Scotts romaner skapte han sine historiske romaner, som har vært meget lest både i Danmark og Norge. Rekken innledes og avsluttes med episke dikt: Valdemar den store og hans mænd (1824) og Dronning Margrethe (1836) og omfatter romanene Valdemar Sejr (1826), Erik Menveds barndom (1828), Kong Erik og de fredløse (1833) og Prins Otto af Danmark (1835). En romansesyklus Holger Danske (1837) inneholder bl.a. diktet I alle de riger og lande, og av hans Morgen- og aftensange fra 1839 er mange dikt meget sunget, som I østen stiger solen op, Fred hviler over land og by og Lyksalig, lyksalig hver sjæl som har fred. Hans Samlede skrifter kom ut i ca. 40 bind 184365. Ingemann var også en betydelig salmedikter, hans mest kjente salme er Deilig er jorden. (snl.no)	Ingemann, Bernhard Severin (I146366)
933	Bernice Burns was born in Poulsbo to Norwegian immigrants Ole and Caroline (Gronning) Tangerose. She lived her entire life within two miles of her birth home. While spending her adolescent and younger adult years caring for her ailing mother, Bernice developed great talent in cooking, sewing, crocheting and Hardanger embroidery. She graduated from Poulsbo Union High School in 1937 and married Warman "Bob" Burns in 1940. They owned and operated the Idle Hour Recreation/Cafe from 1949 to 1975. Bernice was a lifetime member of the Sons of Norway where she spent countless hours volunteering in various capacities from cooking to crafts. As well, she was active with other facets of the Sons of Norway; a member of the award-winning drill team, the traveling bowling league, and the Ladies Club since its inception. Bernice was Sons of Norway Person of the Year twice and a Poulsbo Historical Society charter member. Proud of her heritage, Bernice enjoyed fixing and eating many Norwegian dishes and desserts. She enjoyed playing pinnacle and solitaire, dancing, watching sports, eating chocolate, and above all caring for and bragging about her children and two grandchildren. Bernice is survived by her son James (Leendert) Burns of Amsterdam; daughter Roseann (Larry) Mitchell of Poulsbo; granddaughter Rochelle (Christina) Mitchell of Edgewood; three great-grandchildren Jackson, Cooper, and Madison Marshall-Mitchell of Edgewood; brother-in-law Lewis (Alice) Burns of Arkansas; five nephews; ten nieces and their families; numerous cousins; and her friends at Montclair Park. She was preceded in death by her husband, grandson Lance Mitchell, four brothers and one sister. A memorial social will be held at the Sons of Norway in Poulsbo on Sunday, September 5th, 3 to 5 p.m. Donations may be made in Bernice's honor to the Ladies Club of the Sons of Norway, PO Box 653, Poulsbo, WA 98370.	Burns, Sybil Bernice Tangerose (I9885)
934	Bernt Anker (født 22. november 1746 i Christiania, død 21. april 1805 samme sted) var en norsk forretningsmann, skipsreder, skogeier, trelasteksportør, godseier, verkseier, vitenskapsformidler, kammerherre og konferensråd. Han ble etter hvert Norges rikeste mann og eide bl.a. bergverk, Hakadals og Moss jernverker, Paléet, som senere ble kongebolig i Christiania, og Frogner Hovedgård. Omkring 20 000 ansatte hadde Anker i sine ulike virksomheter. (Wikipedia)	Anker, Bernt (I16146)
935	Bernt Johannes Johansen overtok gården etter sine foreldre, men solgte den siden til sin søster Serine og hennes mann Henrik Eriksen fra Ingdal. Henrik Eriksen solgte gården i 1908 til Carl Johan Pedersen Sivertsvik for kr. 3.000. (E.Ø.)	Årem, Bernt Johannes Johansen (I63862)
936	Berntine ble blind på sine eldre dager og måtte ha mye hjelp med praktiske ting. Men hun klarte alt som hadde med matlaging, fyre i ovnen osv. Begge er gravlagte på Korgen kirkegård, Hemnes kommune, Nordland. ( Ståle Reinåmo )	Hegstad, Berntine Berntsdtr. Andersen f (I31578)
937	Bertha was the daughter of Bernhard "Benjamin" Holm (Norway) and Anna M. Matlow (Sweden). She was the wife of U.S. Army Private Loyd Leslie Wood, who proudly served Our country during World War I. Bertha had lived in El Paso, El Paso County, Texas for 4 years. 1910 United States Federal Census Mason, Murray County, Minnesota: Bernberg Holm 44 Norway Occupation: Farmer Anna (wife) 49 Sweden BERTHA (daughter) 11 Minnesota Josephine (daughter) 8 Minnesota Anton (son) 5 Minnesota 1920 United States Federal Census Slayton, Murray County, Minnesota: Benjamin Holm 53 Norway Anna (wife) 60 Sweden BERTHA (daughter) 21 Minnesota Josepine (daughter) 18 Minnesota Anton (son) 15 Minnesota 1930 United States Federal Census Slayton, Murray County, Minnesota: Loyd L. Wood 35 Iowa Occupation: Tire Battery Shop Proprietor BERTHA S. (wife) 30 Minnesota Earl E. (son) 6 Minnesota Blanche L. (daughter) 4 Minnesota Cecil L. (son) 1 Minnesota 1940 United States Federal Census Slayton, Murray County, Minnesota: Loyd Wood 45 Iowa BERTHA (wife) 38 Minnesota Earl (son) 16 Minnesota Blanche (daughter) 14 Minnesota Cecil (son) 11 Minnesota BROTHER: Anton Memorial #106620059 Sources: 1910 thru 1940 U.S. Federal Census Texas Deaths: 1890-1976 U.S. Dept. of Veterans Affairs website	Wood, Bertha Serena Holm (I201392)
938	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Zetlitz, Bertine Axeliane Robberstad (I155657)
939	Bertram Pousar. Mästarräckare på Ortala bruk, Väddö sn. Född omkring 1684. Död 1749 i Ortala bruk, Väddö. Trolig son till Jacob, är räckardräng i Ortala från 1711. Han avancerar och är mästerräckare vid sin bortgång 1749. Han gifter sig mellan 1715-18 med första hustrun och 1720 med Greta. Efter sin makes död flyttar änkan till Stockholm. Jarl Pousar har publicerat en stamtavla för Bertram Pousar i "Skrifter utgivna av Svenska Litteratursällskapet i Finland 412: Släktbok Ny följd", utgiven av Ingegerd Lundén Cronström, II:3-4, Helsingfors 1971.	Pousar, Bertram (I84839)
940	Beryktet stor jeger som allerede som barn skjøt sin første bjørn.	Eriksen, Jens Eriksen Gaundalen f (I183070)
941	Beryl Karen Lee Eronemo Born in Auburn, WA to Alvin and Dorothy Imogene (Birklid) Lee. Beryl was a twin. Passed away in Seattle at age 71. More Information: https://www.dignitymemorial.com/obituaries/seattle-wa/beryl-eronemo-8171602 https://www.legacy.com/us/obituaries/seattletimes/name/beryl-eronemo-obituary?id=16919343 Obituary Born in Auburn to Alvin and Imogene (Berklid) Lee; passed away in Seattle at age 71. Survived by her loving husband, Dominic; daughters, Diane (& husband Samuel) Riser and Denise Patricelli; granddaughter, Dominique Patricelli; twin-brother, Brian Lee and sister, Victoria "Vicki" Hoskins; step-children, Pamela Torrgeson, Lorel and Angie Eronemo; many grand, great-grand & great-great-grandchildren.	Lee, Beryl Karen Eronemo born (I115302)
942	Beskrivelse: Mikkel utvandret 16.05.1889 som Mikkel Bjørnslie til Menomonie, Wisc. Der ble han gift 25.07.1894 i Dunn County, Wisconsin, med Mina Otilde Berg, f. 27.12.1872 i Eau Claire, Wisconsin. Hun var datter av Martin Olsen Berg, f. 03.08.1851 i Tromsø, som vokste opp i Strinda/Trondheim fra ca. 1855. Hans far var fra Tolga, mens mora var fra Meldal. Martin utv. 1868 sammen med faren. Martin ble gift ca. 1870-71 og fikk flere barn. De flyttet 1903 til Claresholm, Alberta, sammen med Mikkel og Mina og deres barn. Mikkel kalte seg Mike Frederickson og døde 1943 i Claresholm. Han og Martin O. Berg donerte land til en kirkegård der i 1904. Samme år ble Nidaros menighet stiftet, hvor de var medlemmer og hadde tillitsverv. ( Jostein Molde )	Lillehaug, Mikkel Fredriksen Bjørnslie f (I30592)
943	Beskrivelse: Nils Nilsen Aastrand f 31 desember 1823 var son til Nils Isakson.Og han kom til Åstan frå Ørlandet, der han hadde vore i 3 år omtrent, etter å ha forlate Sunndalsøra. Det meste av familien hans hadde da busett seg på Ørlandet.I kyrkjeboka under Innflytta er han feilaktig namna Nils Isaksen, men det var det faren på Ørlandet, frå Sunndalsøra, som heitte. Eg kjenner godt til anegalleriet til begge foreldra! Han gifta seg med Inger Marie Sjursdotter Aaststrand, men dei hadde ikkje born. Ho døydde som oppført i 1885. Og Nils heldt skifte etter henne i 1887. I folketelijinga 1891 er ikkje Nils der lenger, for han døydde i 1890. Men ei Oline Hansdotter frå Nordre Fron i Gudbrandsdalen bur der, med dottera Inga Marie Nilsdotter f 9.9.1887. Ho vart konfirmert i Rissa i 1902, og der er foreldra oppgjevne sonm Nils Nilsen Aaststrand og Oline Hansdotter Rønningen. Kvar det vart av Oline Hansdotter veit eg ikkje. Har leita mykje. Men dottera vart altså konfirmert i Lensvika, da under Rissa sokn. Men har ikkje funne meir om henne, enda eg har leita mykje. Eg trur kanskje det kan finnast opplysningar under garden Åstan (Åstum), men har ikkje funne fram til denne garden i grunnbok eller pantebøker. Da ho vart konfirmert, var Inga Marie Nilsdotter i teneste på garden Solem. Magnar Husby	Vaslag, Nils Nilsen Aaststrand f (I9247)
944	Beskrivelse: Skifte etter Niels Nielsen (I20238) på garden Alstad i 1725 ( http://arkivverket.no/URN:sk_read/24681/59/ ). Gift med Berette Johnsdatter. Barn: Anders, Niels, Joen, Berette og Maritta. Mener dette er samme person, gardbruker på Alstad fra 1705. Sønnen Anders ble vel på Alstad (?). Sønnen Niels ble gardbruker på Rustlia, sønnen Joen ble gift med Eli Larsdatter og gardbruker på Dalum. Den Klemet som var forløftningsmann ved deres forlovelse er vel formodentlig fra Røstlia (Rustlia). Joen/John/Jon (I96117) ble kalt Alstad ved giftemål. Dalum ved flere av barnas dåp. (P. Bakkmyr)	Rustli, Niels Nielsen (I20238)
945	Bestefar til Gøran Sørloth	Sørloth, Petter Andreas Johansen (I91853)
946	Bestyrer av Arendals off. sjømandsskole rundt 1910 Bestyrer for Sjømannskolen i Kristiania fra ca 1918.	Hansen, Hans Strømsø (I75476)
947	Besøkte Botsfengslet: Se: https://www.digitalarkivet.no/db10101604120145	Vitsø, Edvard Johnsen (I31307)
948	Besøkte sin mor og stefar i 1947. Han var da i Norge i 10 måneder. Både moren og stefaren døde ikke lenge etterpå.	Wick, Johan Jahn Johansen (I70739)
949	Betalte i 1815 6 rdlr i "Sølvskatt"	Evjen, Willik Halsteinsen Follo f (I123953)
950	Betegnes som enke i 1891	Eltrevåg, Elen Serene Jocumsdtr. (I205460)

Notater

Linket til

901

Begraves samme dag som sin far.

Juul, Jens Hansen (I199949)

902

Begynte på Bergen Katedralskole 1/7-1913.

Høeg, Christian Fredrik Helberg (I151833)

903

Begynte på misjonsskolen i 1912. Reiste til Madagaskar rundt 1914.
Arbeidet som sykepleier.
Var en tur i Hemne fra 1924 til 1926 sammen med sin familie.

Sødal, Marit Larsdtr. Rødseth f (I3550)

904

Belle Gunness født Brynhild Paulsdatter Størset (født 11. november 1859 i Innbygda i Selbu, antatt død 28. april 1908 i La Porte i Indiana) er en av Amerikas mest kjente (antatte) kvinnelige seriemordere.

Belle Gunness reiste fra Selbu i 1881 og bosatte seg i Chicago i USA. I 1900 skal hun ha drept sin første ektemann. Åtte år senere ble Gunness verdenskjent for å ha drept to ektemenn, flere barn og et knippe med friere. Belle innkasserte penger frierne hadde med, og forsikringspenger etter hennes ektemenn og branner mens hun bodde i Chicago.

Ingen vet hvor mange som ble drept av Belle Gunness, men trolig har rundt 40 personer måttet bøte med livet i møte med henne. Det sies også at hun kan ha drept flere, men antallet vet ingen. Hun ble aldri dømt for noen drap.

Hun ble født på en fattig husmannsplass, Størsetgjerdet, 11. november 1859[1]. Det finnes bare ett eneste bilde av huset. Det finnes ingen bilder av Belle fra den tiden hun bodde i Selbu. Hun var for fattig til det.

Belle vokste opp i ei trasig tid. Selbu hadde den strengeste presten de noen gang hadde hatt, Agathon Barthelomeus Hansteen. Siden hun var fra beskjedne kår måtte hun sitte på bakerste rad i kirken og på skolen. Den unge Belle fikk uansett gode skussmål fra både lærer og prest.

Det går ei historie om at Belle ble gravid som ungdom, at hun ble sviktet av gutten på grunn av standsforskjellen, og at hun mistet fosteret hun bar. Det er også sagt at gutten hadde sparket henne i magen, og at han deretter selv døde få måneder etter. Dette er ikke bevist.

Belle arbeidet de to siste årene før hun emigrerte, i Lånke, der hun ble tjenestepike på Rødde Gård.

I 1881 fullførte Belle drømmen sin. Hun dro ut fra Trondheim med båten Tasso, til Chicago i USA. Billetten var betalt av hennes søster, Nellie Larson (het også Brynhild) og hennes mann, kunstmaleren John Larson, som var utvandret fra Hadsel i Nordland. I Chicago ble alle kvinner frarådet å snakke med fremmede menn. De skulle verken ta imot råd eller stille spørsmål til folk de ikke kjente. Etter hvert skulle det vise seg at mennene burde fått samme råd. Belle var ikke fornøyd med å ha kommet seg til USA. Hun ville opp og frem.

Belle giftet seg med Mads Ditlev Anton Sørensen. Han var født i Drammen. Den 24-årige Brynhild Paulsdatter Størseth skiftet dermed navn til Belle Sorensen. Mads hadde fast jobb som butikkdetektiv i et varehus. Dette var et nattarbeid, så han var borte om natten, og sov om dagen. Han hadde et ganske flott hus, så Belle ble en prektig forstadsfrue i den skandinaviskpregede Austin ved Chicago. Belle var likevel ikke fornøyd. Penger, eiendom og høy status synes ekstremt viktig for Belle. Det Mads hadde å tilby var ikke nok.

Belle fikk ikke egne barn før hun hadde vært gift i 9 år, og de var sannsynligvis adopterte. Før det tok hun og Mads til seg den lille morløse Jenny Olsen[2] som fosterbarn. Ifølge sønnen til Belles søster hadde hun også forsøkt å få adoptere en av Nellies døtre.

I 1886 ble foretningsmannen H. H. Holmes avslørt som seriemorder og forsikringssvindler. Belle ble kanskje inspirert av dette. Samme år døde Caroline, en av hennes «døtre». I 1898, døde «sønnen» Alex.

Det er lite fakta om tida hennes i Chicago, til hun forlot byen etter Mads' død i 1900, men det er sagt at det brant flere ganger rundt henne, blant annet i butikken hun hadde, med forsikringspenger utbetalt. Kun to barn Belle «føder» i denne perioden overlever: Myrtle og Lucy. Om noen av de døde barna ble drept av Belle er uvisst.

Belles ektemann, Mads, var også forsikret. Plutselig en dag dør også han. Naboene fortalte: Mads lekte i hagen med barna, og bare noen timer senere døde han". Ettersom Mads hadde livsforsikring i to forskjellige forsikringsbyråer, og disse overlappet akkurat den dagen han døde, klarte Belle å få "dobbel" utbetaling.

Doktor Moulder var mannen som obduserte Mads. Han kjente Belle og Mads, fordi han hadde vært leieboer hos familien en liten stund. Hans konklusjon etter obduksjonen var at "han døde av forstørret hjerte". Også en eldre lege gikk god for dødsattesten. Da mordersken Belle var avslørt, innrømmet de i et forhør med Chicago-politiet at det nok var forgiftning Mads døde av.

Etter at Mads var gravlagt ville broren hans få ham gravd opp igjen, for å foreta en ny obduksjon, noe som ville koste 300-400 dollar. Det hadde han dessverre ikke råd til, og obduksjonen ble ikke noe av.

Belle fikk etter sigende utbetalt 5000 dollar, og alt i alt hadde hun nok til å kjøpe en gård på nesten 162 000 kvadratmeter for 6000 dollar. Farmen lå i La Porte[4], et stykke sørøst for Chicago, i Indiana.

Belle ble altså en velbeslått enkefrue med fosterdatteren Jenny og to adoptivdøtre, Myrtle og Lucy. Den gården som Belle kjøpte på McClung Road like utenfor sentrum i La Porte, hadde en forhistorie med prostitusjon og drap. Naboene ble glade da det endelig kom et anstendig menneske i huset, en kristen småbarnsmor.

Og etter kort tid giftet hun seg med Peter Gunness[3]. Han og hele hans familie var utvandret fra Sandsvær i Kongsberg, men Peder var i 1901 blitt enkemann med to små døtre, Swanhild 5 år[3], og spedbarnet Jennie. Belle sa i forhør etter hans død at hun hadde truffet ham første gang under Verdensutstillingen i Chicago i 1893, og nå traff hun ham igjen, sannsynligvis mens Belle dro på familiebesøk i Minnesota da hun dro fra Chicago, før hun bosatte seg på den nykjøpte farmen i Indiana. Dermed skiftet hun navn for andre gang: 1. april 1902 ble Belle Sørensen til Belle Gunness. Begge hennes menn var fra Buskerud, med en aldersforskjell på 17 år. De var kanskje medlemmer av samme Sons of Norway-losje i Chicago mens begge bodde der.

Sammen med Peder drev hun gården godt, blant annet hadde hun griser, og de solgte gårdsprodukter i byen like sør for farmen.

Etter en uke dør den minste av Peters døtre. Swanhild, den andre datteren, blir det eneste barnet som overlever Belle. Etter 8 måneders ekteskap endte Peter opp på kjøkkengulvet med kløyvd bakhode og knust nese. Belle påstår at en kjøttkvern har falt ned fra en ovnshylle og i hodet på Peter. Han skulle ha blitt trett etter dette, og gått for å legge seg. Og plutselig var han død. Peter Gunness var også livsforsikret.

Det ble uenigheter mellom Belle og Peters slektninger om hvem som skulle arve ham: Belle eller Swanhild? Peters slektninger var engstelige for at Belle skulle ta livet av Swanhild, slik at hun selv kunne få forsikringen etter Peter. Derfor sørget slektningene for å regelrett kidnappe Swanhild, og de holdt henne skjult på en gård hos noen venner. Belle fikk aldri tak i Swanhild, men plasserte i stedet en ny pute på magen. 6 måneder etter sin død, blir Peter "far" til Philip. Dermed blir Philip arving av Peter, og Belle får hånd om forsikringspengene.

Ettersom hun var eneeier av en farm på 160 mål, hadde geiter og griser, og veldig lite lån, var hun som kvinne et veldig godt parti.

Men Belle var fremdeles ikke fornøyd med sin status. Hun ville ha flere penger, og hun fant fort nye metoder for å øke formuen. Hun annonserte etter menn i skandinaviske aviser.

«Velstående enke søker bemidlet mann for mulig ekteskap» Belle Gunness.
USA var stappfull av skandinaviske menn som hadde reist til USA for å finne lykken. Og mange bet på hennes romantiske kjærlighetsbrev.

Noe av det hun skrev:

«Det er så mange banditter på veiene. Sy pengene inn i jakkeforet.»
«Vår kjærlighet er så stor at ingen vil forstå den. Ikke fortell noen at du kommer!»
Postmannen besøkte henne regelmessig, og hun kom alltid personlig ned for å hente posten. Hun fikk ett til fire brev nesten hver dag.

Mange gikk av toget i La Porte med høye håp om å få et lykkelig liv med Mrs. Gunness. Hun vartet opp mennene før hun drepte dem. Hun lot dem bo i sitt hjem, ga dem deilig, norsk mat, og lot dem føle seg hjemme. I brevene sine til dem skrev hun: «Ta med deg alle pengene dine». Andrew Helgelien gjorde ikke det, men etter noen netter med henne dro de sammen til banken, og han tok ut et større beløp.

Hun hadde et argument at frierne skulle få kjøpe seg inn i farmen til Belle, slik at de ble likestilte i forholdet. Men slik endte det altså ikke. Hun forgiftet ofrene sine gjennom maten, sto opp om natten, slo dem i hodet med en hammer og begravde dem i hagen.

Den 27. april 1908 dro Belle til byen. Hun oppsøkte advokat og skrev sitt testamente. Hun kjøpte bl.a en kanne parafin som hun tok med heim. Hun lagde en utmerket god middag, og de spilte spill om kvelden. Joe Maxton, en av hennes gårdsgutter som var invitert til kveldsmat, vitnet om det.

I ettertid mente noen at Belle hadde kommet med en fremmed dame to dager tidligere. Denne kvinnen var mindre enn Belle.

En måned tidligere hadde Belle satt i gang en kampanje mot Ray Lamphere. Hun fikk ham dømt to ganger for å trenge seg inn på gården, og hun prøvde også å få ham erklært sinnssyk. Hun beskrev han som stille, melankolsk, rastløs, innadvent, sløv, blasfemisk, skitten og drikkfeldig. Men Belle fikk ikke medhold. I ettertid er det blitt spurt; hvorfor var det så viktig for Belle å få ham erklært sinnssyk? De fleste tror at hun var bekymret for hva han visste, og hva han ville si offentlig.

Natt til 28. april 1908 brant Belles hus i USA ned til grunnen. I kjelleren fant man tre forkullede barnelik og ett hodeløst kvinnelik, pent på rekke og rad. Barna var Belles:

Myrtle (11)
Lucy (9)
Phillip (5)
Om det hodeløse liket i kjelleren var Belle, ble det store stridstema og mysterium.

Belle var en storvokst kvinne, og flere mente at liket de fant i kjelleren var mindre enn henne. Noen mente at det var fordi fettet hadde brent bort, mens andre mente at det ikke var Belle.

Ray Lamphere ble samme dag arrestert av sheriffen, mistenkt for mordbrann.

Asle Helgelien hadde lenge truet Belle med å oppsøke henne. Hans bror Andrew, hadde fortalt at han dro til Belle, og Asle fant også brevene hun hadde sendt Andrew. Så hørte han ikke mer fra broren, og forsøkte å finne ut hva som hadde skjedd ham. Så skrev han til Belle og spurte etter broren, og han fikk bekreftet av en bankansatt at Andrew hadde tatt ut penger.

«Han kom her og dro igjen, ser du ham så si at jeg fortsatt elsker ham høyt. Belle.»
Asle trodde ikke på Belles brev. Bankmannen varslet ham om brannen den 28. april, og så ankom han La Porte kort tid etter. Etter å ha gravd etter broren på branntomta, klarte Asle å finne Andrew. Liket var partert og lagt i en strisekk. Samme dag fant de også fosterdatteren, Jenny. Hun skulle, ifølge Belle, ha reist til Los Angeles for å studere juss to år tidligere.

Gravearbeidet fortsatte, og de fant til sammen 10 lik nedgravd.

Journalister kom fra nær og fjern, og saken vakte internasjonal oppmerksomhet. Det kom tusenvis av mennesker for å se på branntomta, nærmest som en folkeforlystelse. Folk hadde pyntet seg, og de sto å så på at menn gravde på tomta. Noen gikk rundt og solgte mat og drikke.

Kritikerne mente Sheriff Smutzer stoppet gravingen før alle likene var funnet.

Høsten 1908 begynte rettssaken mot Ray Lamphere, som var anklaget for mordbrann. La Porte ble delt i to. Republikanerne støttet sin sheriff, og mente hun lå død i kjelleren, mens demokratene holdt med forsvareren til Lamphere, og de mente hun hadde arrangert det hele selv og var kommet seg unna.

Men kunne man bevise at dette hodeløse liket i brannruinene var Belle? Kraniet var brent opp i den sterke varmen, påsto anklagersiden. Gruvearbeider Schultz, som var innleid for å gå gjennom branntomta, fant etter to uker en tannbro. Belles tannlege, Doktor Norton, sa at han mente det var Belles og at det var den han hadde laget for Belle. Diskusjonen gikk om hvordan kunne broen ha overlevd brannen? Brannen smeltet klokker og slikt, skulle ha brent opp kraniet, men ikke Belles bro? Mange trodde at tennene kunne være plassert der etter brannen. Gullgraveren Schultz hadde reiste da rettssaken startet, og han kunne dermed ikke føres som vitne.

Sheriff Smutzer og republikanerne vant rettssaken, selv om jurykjennelsen må betraktes som et kompromiss. Ray Lamphere ble ikke dømt for mordbrann, men ildspåsettelse, med strafferamme 2-21 år. Rays advokat, Wirt Worden, var overbevist om at Belle hadde kommet seg unna. Juryen erklærer offisielt at det var Belle Gunness som var funnet død i brannruinene.

(Wikipedia)

Description: Wikipedia in English:La Porte IN is also well known for the area of which Belle Gunness serial murders took place. Belle moved to the United States in 1881; in search of wealth. Belle had posted many notices in lovelorn columns in hopes to attracted wealthy men. She would attract these men to her farmland, and mysteriously they would all disappear. Not only did she murder the wealthy men she attracted, but also her adopted daughter, and her foster children. The remains of over forty men and children were found on her property. Belle eventually burned her own house down, and made it look as if she died inside, although the body found was not hers. Belle withdrew most of her money from her bank accounts, then skipped town. She was never tracked down, and her death has never actually been confirmed.Familiebilde: https://en.wikipedia.org/wiki/Belle_Gunness#/media/File:Belle_Gunness_with_children.jpgIn 1931, a woman known as "Esther Carlson" was arrested in Los Angeles for poisoning August Lindstrom for money. Two people who had known Belle Gunness claimed to recognize her from photographs, but the identification was never proved.Mrs. Carlson died while she awaiting trial in L.A.

Aftermath and Gunness' fate
Gunness was, for several decades, allegedly seen or sighted in cities and towns throughout the United States. A local delivery boy who had brought some groceries to the home of Elizabeth Smith, Gunness' closest friend in La Porte, three days after the fire at her farm, later said he saw Belle standing in Smith's kitchen. Terrified, however, he didnt tell anyone for years, and his story was never verified. Friends, acquaintances, and amateur detectives apparently spotted her on the streets of Chicago, San Francisco, New York, and Los Angeles. As late as 1931, Gunness was reported alive and living in a Mississippi town, where she supposedly owned a great deal of property and lived the life of a doyenne. Smutzer, for more than 20 years, received an average of two reports a month. She became part of American criminal folklore, a female Bluebeard.

The bodies of Gunness' three children were found in the home's wreckage, but the headless adult female corpse found with them was never positively identified. Gunness' true fate is unknown; La Porte residents were divided between believing that she was killed by Lamphere and that she had faked her own death. In 1931, a woman known as "Esther Carlson" was arrested in Los Angeles for poisoning August Lindstrom[45] for money. Two people who had known Gunness claimed to recognize her from photographs of three unkown chidren in Carlson possesion,[46] but the identification was never proved. Carlson died May 6, 1931 while awaiting trial.

Burial, exhumation and DNA analysis
The body believed to be that of Belle Gunness was buried next to her first husband at Forest Home Cemetery in Forest Park, Illinois.

On November 5, 2007, with the permission of descendants of Belle's sister, the headless body was exhumed from Gunness' grave in Forest Home Cemetery by a team of forensic anthropologists and graduate students from the University of Indianapolis in an effort to learn her true identity. It was initially hoped that a sealed envelope flap on a letter found at the victim's farm would contain enough DNA to be compared to that of the body. Unfortunately, there was not enough DNA there, so efforts continue to find a reliable source for comparison purposes, including the disinterment of additional bodies and contact with known living relatives.

https://en.wikipedia.org/wiki/Belle_Gunness#Aftermath_and_Gunness.27_fate

Størset, Brynhild "Belle" Paulsdtr. (I147659)

905

Bellevue Loses A Leader, A Friend -- School Struggles To Cope After West Dies In Accident
Jul 22, 1998
Tom Fuller
Seattle Times Eastside Bureau
BELLEVUE - Monday was supposed to be a lifting session in the Bellevue High School weight room, the kind of voluntary summer workout Brandy West rarely missed and always made more fun.

But this one wasn't fun.

Some of the 35 athletes in attendance did a few reps on the bench press. A few talked quietly. But most just sat on the benches with their arms crossed and their heads down and waited to confront something they never thought they'd have to face.

West, a senior-to-be at Bellevue, died in a car accident last Friday en route to a basketball tournament near Bellingham. He is never going to laugh or work on his biceps again in the weight room.

He is never going to throw another pass or take another jump shot in a Bellevue uniform. He is never going to drop by unannounced to help with homework or play another game of Nintendo.

These are the cruel realities that cloaked his coaches and teammates Monday night. Brandy West - quarterback, guard, team captain and friend - is gone. And it was their job to figure out how to make sure his memory lives on.

Brandy West, they knew, deserves as much.

"He was a guy who was always there when you needed him," said J.R. Ashe, one of the pallbearers and a speaker at West's funeral yesterday at Bellevue's Sacred Heart Church. "He was loyal. You could trust him for anything. He just helped you be a better person."

So the suggestions rolled in, one after another, on how best to honor West. Helmet stickers and jersey patches. A moment of silence before games. Raise a flag on game days inscribed with his jersey number. Retire his jerseys.

Whatever is done, it will also be a way of remembering a friend, although they don't need much help with that.

"He was every girl's best guy friend," said Owen Biddle, who also was a pallbearer and speaker yesterday. "And he was every guy's best friend."

In the weight room, they talked about how different people grieve in different ways. They emphasized that it was OK to cry, and most did. Then they went upstairs to get their jerseys for yesterday's funeral.

Friday's candlelight vigil attracted approximately 500 people to Bellevue's Downtown Park. Monday's weight-room session was more crowded than normal and all the seats were taken at Sacred Heart a half-hour before yesterday's funeral.

The Bellevue community came to comfort West's family - mother Linda, father David and sister Kylee. Most of the speakers credited Dave and Linda for how successful and how humble their son turned out. And everybody promised to help the family move forward.

As for West's teammates, they promised back in the weight room to play hard and have fun. And to never forget the person who helped them learn to balance both.

( https://www.findagrave.com/memorial/226800425/brandon-david-west )

West, Brandon David (I10455)

906

Bellingham Herald, The (WA) March 20, 2010
Michael Ness, you are with God now. A deeply religious man, Mike was born in Fife, graduated from WWU with a Master's degree in Mechanical Engineering, and was a veteran of the Coast Guard, and enjoyed his computer at Starbucks, while sipping his coffee.
***********************************************
Bellingham Herald, The (WA) March 28, 2010
Michael F. "Mike" Ness, age 66 of Bellingham passed away on Wed., March 17, 2010. Mike was a very kind, intelligent, gentle man who loved feeding the birds and spending time in nature. He enjoyed visiting with people daily in the Starbucks at Cordata, where he spent time drinking coffee and working on his laptop. Please come and share memories of Mike on Tues., March 30th starting at 5:00 PM at Starbucks at Cordata. You may share memories of Mike in the online guest book at www.molesfuneralhomes.com Moles-Greenacres Funeral Home, Memorial Park and On-site Crematory

Ness, Michael Fredrick (I174050)

907

Belsvik i 1865.

Står innført i fangeprotokollen for Trondheim Tukthus 11 januar 1882.

Belsvik, Erik Johnsen (I29790)

908

Bemødsfuld bekjendtgjøres herved for fraværende Beslektede og Venner, at min inderlig elskede Mand,Sorenskriver over Fosen, Lauritz Kaasbøll, ved en stille og rolig død igaar formiddag Kl. 12 endte sin jordiske løbebane i en alder af 73 Aar 1 Maaned 27 Dage.

Molde, Olava Margrethe (I49537)

909

Benevnes pige/tjenestepige ved begravelse

Dromnes, Marta Larsdtr. (I189623)

910

Benevnes som John Olsen i 1883 ?

Hofset, Ole Johannesen (I27086)

911

Benevnt som Berit Iversd Slurdalen ved ekteskap.

Jutseter, Beret Iversdtr. (I8416)

912

Benjamin Olsen hadde gården til 1831, da han solgte det halve av den til sin eldste sønn Ole Benjaminsen for 250 spd. og kår.

Singstad, Benjamin Olsen (I9965)

913

Benjamin var eier av Rognan i Sparbu, som var farsgården til kona Ingeborg, fra 1853 til 1867. Da overtok han Langmark etter sin far for 700 spd. Skjøte datert i 1868.

Langmark, Benjamin Evensen (I107537)

914

Benny Anette Motzfeldt (født 23. juni 1909 i Åsen, død 24. november 1995 i Oslo) var en norsk kunsthandverker (tegning, glass, maling), mest kjent for sine bidrag til glasskunsten med nye materialer og teknikker.

Hun var utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (1931-35) og debuterte på Høstutstillingen (1936) med tegninger og akvareller. Lenge var hun i hovedsak aktiv tegner, og ble engasjert som tegner til glasskunst ved Christiania Glasmagasin (1955) og Hadeland Glassverk (1955-67). Senere var hun kunstnerisk leder ved Randsfjord Glassverk (1967-70), men flyttet endelig til Glasshytta ved PLUS i Fredrikstad som hun ledet i perioden 1970-79.[1] Hun hadde sitt glass-gjennombrudd med utstillingen sammen med Synnøve Anker Aurdal på Röhska Museet i Göteborg (1970). En vandreutstilling gikk i USA og Europa over flere år (1976-82).

Store deler av hennes samling ble gitt Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og satt i permanent utstilling Tre kvinner - trekunstnere (med Hannah Ryggen og Synnøve Anker Aurdal).[2] Priser Souvenirprisen (1964) for serien Isfugler Jacobprisen (1969) for sitt Blekkhus. Oslo bys kunstnerpris (1979) St. Olavs Orden, ridder av 1. klasse (1985) Prins Eugen-medaljen (Sverige, 1985) Anders Jahres kulturpris (1992). Pris på 450 000 kroner delt med Halldis Moren Vesaas Benny Motzfeldt, Benny Anette Berg Motzfeldt, født 26. juni 1909, fødested Åsen (nå Levanger), Nord-Trøndelag, død 24. november 1995, dødssted Oslo. Glass- og billedkunstner. Foreldre: Distriktslege Andreas Berg Nilssen (18761952) og Benny Marie Dahl (18781955). Gift 1) desember 1938 med Odd Sæther, ekteskapet oppløst 1946; 2) 1947 med Folke Palm, Stockholm, ekteskapet oppløst 1955; 3) 1957 med generalløytnant Birger Fredrik Motzfeldt (18981987).

Benny Motzfeldts mangfoldige og frodige glasskunst innledet i slutten av 1960-årene en ny æra i norsk glasshistorie. Hun var den første i Norge til å bruke glass som medium for fri kunstnerisk utfoldelse. I hele sin karriere var hun nysgjerrig og leken i sin søken etter nye uttrykk i glasset, og hun sprengte de faste normene glassfremstillingen tradisjonelt hadde i Norge.

(geni.com)

Berg, Benny Anette Motzfeldt f (I141875)

915

Beret Andersdatter og Lars Larson overtok den delen som ble kalt Oppistua, senere
Myra etter utskifning i Engdal.
Den andre delen ble garden Innistua som halvsøster til Berit fikk.

Engdal, Beret Andersdtr. (I23765)

916

Beret Larsdatter ? ved dåp av Karen i 1840

Vuttudalsli, Beret Amundsdtr. (I3187)

917

Beret Maria bodde hos sine besteforeldre, sammen med mora, under folketellinga det året hun ble født.

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037433003563

I 1920 bodde hun som tjenestepike hos sin onkel (Ole) Kristian Olsen Tøndel.

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074149000111

Tøndel, Beret Maria (I193358)

918

Beret Nielsdatter Tanche
Var antakelig først gift med Anders Pedersen Remmen ifølge Alstahaug kanikegjeld side 278. På ett tidspunkt dør han og hun gifter seg på nytt med Søren Olsen. De får Sønnne Hans Sørensen født på Sund ca 1730. Familien flytter til Stokke Aure prestegjeld på Nord-Møre.

Tanche, Beret Nielsdtr. (I199445)

919

Beret blir foreldreløs i 1803.
I 1810 blir en Beret Christensdtr. Skauset confirmert, en passe alder.
I folketellingen i 1801 er det ingen Beret Christensdtr. på Skauset, så det er
mulig hun har kommet dit.

Otnes, Beret Kristensdtr. (I189356)

920

Beret er hos Lars Larsen Lenesbugt ved folketellingen i 1865: « Huses for Betaling»Ved folketellingen i 1875 er hun hos Sivert Sivertsen på Nedre Bakk i Aure.
Benevnes «Fosterpige» som familiestatus.

Hun utvandrer antakelig til Minneapolis, for i et brev fra hennes bror Anders Nilsen Schei i 1893 til Doran Melchior Wessel skriver han at hans søster er i byen og allerede har et par barn.

Stølen, Beret Nilsdtr. (I29608)

921

Berethe Melchiorsdatter ble født circa 1715 Øra, Meløy. Hun er nevnt i skiftet etter Melchior Willumsen, 1726 på Øisund, Meløy. (Berethe Melchiorsdatter, datter. Formynder Joen Andersen, Fore.). Hun er nevnt som datter i skiftet etter Melchior Willumsen i 1726 på Øisund, Meløy. Berethe Melchiorsdatter er nevnt i skiftet etter Ane Melchiorsdatter, 1734 i Dalen, Meløy. (Berethe Melchiorsdatter, søster. Ugift. Øisund. Formynder Joen Andersen, Foore.).

Berethe Melchiorsdatter ble gift med Hans Jonsen (sønn av John Hansen) circa 1753 i Meløy. Berethe Melchiorsdatter er nevnt i skiftet etter Elisabeth Christensdatter, 1753 på Øisund, Meløy. (Berith Melchiorsdatter, datter. Trolovet med Hans Jensen, Spilderen i Meløy.) Berethe Melchiorsdatter er nevnt i skiftet etter Joen Melchiorsen, 1777 på Øisund, Meløy. (Berith Melchiorsdatter, søster. Gift med Hans Joensen, Spilderen.).

Berethe Melchiorsdatter døde i 1786 i Meløy. I 1787 ble det holdt skifte i Spilderen Nedre, Meløy, etter Berethe Melchiorsdatter; Berethe Melchersdatter, hovedperson. Hans Joensen, ektefelle. Melcher Hansen, sønn, 26 år. Hjemme. Anna Hansdatter, datter. Gift med Niels Jacobsen, Nedre Spilderen. Karen Hansdatter, datter, 29 år.

Melchiorsdtr., Berethe (I136665)

922

Berg ?

Gabrielsdtr., Marit (I68522)

923

Berge Nordvik, Kyrksæterøra, fyller 50 år onsdag 23. oktober. Han er født og oppvokst i Hemne. Alt i sin tidligste ungdom begynte han som fisker, og i mange år var han med på fangst av småhval langs kysten, både utenfor Trøndelag og utenfor Nordnorge. Etter at han giftet seg overtok han en av Myrhauggårdene etter sin svigerfar. Denne gården har han drevet godt, restaurert våningshuset og dyrket mye ny jord m. v. Han er en dyktig jordbruker og en god, hjelpsom nabo.

Nordvik, Berge Peder (I163)

924

Bergensfjord

Stamnesøy, Sverre Ingolf Ingebrigtsen (I33570)

925

Bergingeniør, geolog. Foreldre: Bankdirektør Michael Getz (181675) og Emilie Sofie Buchholdt (182090). Gift 26.9.1891 med Julie Antonette Andersen (f. 11.5.1864), datter av arsenalforvalter Ernst Andersen (182283) og Pauline Andersen (18241909). Fetter av Bernhard Getz (18501901).

Bergingeniøren Alfred Getz var bedriftsleder under industrialiseringen av norsk bergverksdrift. Han arbeidet for å overføre bergstudiet fra universitetet til den nye tekniske høyskolen i Trondheim, hvor han ble en av de første professorer og var rektor 191417. Getz deltok også aktivt i organisasjonslivet innen bransjen og i samfunnslivet for øvrig. Han var en sentral skikkelse under etableringen av den moderne bergverksdriften og dens institusjoner i Norge.

Alfred Getz tok examen artium 1880 og ble 1889 bergkandidat (cand.min.) ved universitetet, datidens utdannelse som bergingeniør kombinert med mineralogi og geologi. I studietiden var han amanuensis for mineralkabinettet, der han 1888 ble konstituert som bestyrer ved professor Kjerulfs død. Han utførte feltarbeid for Norges Geologiske Undersøkelser og praktiserte som gruveassistent ved Minas de Bedas i Spania. Etter bergeksamen arbeidet han 188993 som gruveingeniør i Mazzaron i den spanske provinsen Murcia, men måtte vende hjem på grunn av sykdom. 18941902 var han medeier og disponent for A/S Werner's Stenforretning i Kristiania.

Getz hadde også forbindelser til statsforvaltningen. I årene i Kristiania var han bergteknisk konsulent for Finansdepartementet, og han ble 1902 utnevnt til geschworner i det sønnenfjellske bergdistrikt. Året etter ble han direktør ved Røros kobberverk. 190922 var Getz medlem av Statens Bergkommission.

Getz engasjerte seg fra 1900 for å overføre bergstudiet til Norges Tekniske Høgskole (NTH) som da var under planlegging. 1912 ble han ved siden av J. H. L. Vogt den første professor ved bergavdelingen ved NTH. Getz underviste i fagene gruvedrift og oppredning. Han var rektor ved NTH 191417.

Årene omkring 1900 var ikke bare etableringsfasen for de nye, industrielle bergverkene, men også for de moderne organisasjoner og institusjoner med tilknytning til bransjen. Getz var blant stifterne av Den norske Bergingeniørforening 1900, etter at han sammen med to andre hadde innbudt til stiftelsen året i forveien. Her var han styremedlem 191319. Omtrent samtidig ble Norsk Bergindustriforening stiftet med et noe bredere medlemsgrunnlag, og her var Getz blant de første styremedlemmer. Norsk Arbeidsgiverforening ble stiftet 1900, og Røros Kobberverk der Getz var direktør, var blant de første medlemmene fra bergverksnæringen. 1907 ble bransjeforeningen Bergverkenes Landssammenslutning (BVL) stiftet som en del av NAF. Getz var først viseformann, siden formann i BVL 190812.

Alfred Getz var først og fremst den praktiske industris mann, en linje han også fremholdt som professor og rektor ved NTH: Høgskolens formål var ... den praktiske utnyttelse av videnskabelige indsigter for økonomiske formaal.

Getz representerte Høyre på Stortinget for Trondheim 191922. Han var medlem av styret for den norske fellesforeningen for håndverk og industri, medlem av den tekniske voldgiftsretten i Kristiania og siden i Trondheim, og fungerte som bergteknisk konsulent ved Marokkodomstolen i Paris 192122. Han døde plutselig på sitt landsted på Røros 1922 etter en ekskursjon med studenter til Sverige.

Getz' vitenskapelige produksjon er beskjeden, blant annet med en geologisk artikkel fra ungdomsårene. Han publiserte en rekke artikler i fagpressen og var bidragsyter til Salmonsens konversasjonsleksikon.

( http://snl.no/.nbl_biografi/Alfred_Getz/utdypning )

Getz, Alfred (I161890)

926

Bergithe Johansdatter Skjeflo

Skjeflo, Bergithe Johansdtr. (I199587)

927

Bergjetrøa
L.nr. .54
Dette er et lite bruk ovafor Olsbergstrøa og er nå lagt under denne garden. Det var vel frå første tid husmannsplass under Trøa, og det var kanskje der Hallstein Otterson budde i 1762.
Karl Larsson var eier og bruker der i 1865. Dette året solgte han eiendommen til Ole Olson Olsberg mot føderåd, og dermed kom bruket under Nordstu Olsberg. Karl Larsson døde der. Seinere ble i alle fall jordveien lagt under Olsbergstrøa.
Husa ble revne så bare ei lita stue sto att, og der budde seinere søstrene Anne og Gjertrud Jonsdtr. Kverneggen. sjå Kvernegga, til de døde. Anne var f. 1828 og døde 1908. Gjertrud var f. 1838, d. 1910. De hadde ei søster Sigrid f. 1830. Hun ble g. i Hemne og døde der.
I sine unge år kom alle tre til Hemne og tok arbeid på storgarden Vinje, som Just Wessel hadde kjøpt. Wessel hadde før ått Engen i Tylldalen. Disse søstrene var store og sterke, og Anne var både kokke og onnetaus. De kokte graut i ei stor gryte. Anne bad en gang et par unggutter å løfte gryta av skjerdingen, men de klarte det ikke. Da skompa hun dem unna og tok gryta for seg sjøl.

Øien, Sigrid Jonsdtr. Vinje f (I4191)

928

Berit Gabrielsen, f. Bakkmyr fikk datteren Astrid med Ludvik Aakvik fra Ertvågøya (eller muligens Gridsvågøya). Datteren Astrid ble boende hos Berits foreldre i Bakkmyra. Siden reiste hun til Danmark og utdannet seg til skredder. Hun ble gift i Drammen, og bodde i Kobbervikveien 1. De siste årene var hun på Fløya pleiehjem og var der inntil hun døde

Bakkmyr, Berit Johanne Eriksdtr. (I54399)

929

Berit Johnsdt Bakkmyr, f. Aarvåg fikk sin første datter Elisabeth før hun ble gift. Hun fikk ikke tillatelse fra sin far til å gifte seg med barnefaren, Kristian fordi han ikke var av god nok herkomst. Først da hun ble med barn for andre gang gav han etter. Hun var en del syk og hadde mye hodepine (migrene?) de siste årene hun levde. Hun døde av nyresvikt i en alder av 61 år. På Berits gravstøtte står det at hun døde i 1938, men dette er feil. Hun døde i 1939. (Etter Elisabeth Waag)

Aarvaag, Berit Johnsdtr. Bakkmyr f (I186)

930

Berit Olsdatter Andersen
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=37855&idx_id=3785... Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20100907670041.jpg

http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1865&knr=1660&...

Fogdenget, Berit Olsdtr. Andersen f (I197788)

931

Bernhard Høgseth omkom 9 mai 1942 da DS.Douro ble senket av tyske fly på reise fra Reykjavik til England.

http://www.warsailors.com/singleships/douro.html

https://minnehallen.no/personer/bernhard-hogseth/

https://www.krigsseilerregisteret.no/sjofolk/227173

http://www.convoyweb.org.uk/ports/index.html?search.php?vessel=DOURO~armain

Høgseth, Bernhard (I163112)

932

Bernhard Severin Ingemann, dansk dikter, prestesønn fra Falster. Han oppnådde stor popularitet med sine tidligste bøker; Digte (1811), den lyriske fortellingen Varners poetiske vandringer (1813), tragedien Blanca (1815), eventyrspillet Reinald underbarnet (1816) og fortellingen De underjordiske (1817), som alle er preget av tysk romantikk og følsomhetstidens idealer. 1822 ble han lektor ved Sorø akademi, og ble der interessert i Danmarks middelalderhistorie. På bakgrunn av Grundtvigs Saxo-oversettelse og Walter Scotts romaner skapte han sine historiske romaner, som har vært meget lest både i Danmark og Norge.

Rekken innledes og avsluttes med episke dikt: Valdemar den store og hans mænd (1824) og Dronning Margrethe (1836) og omfatter romanene Valdemar Sejr (1826), Erik Menveds barndom (1828), Kong Erik og de fredløse (1833) og Prins Otto af Danmark (1835). En romansesyklus Holger Danske (1837) inneholder bl.a. diktet I alle de riger og lande, og av hans Morgen- og aftensange fra 1839 er mange dikt meget sunget, som I østen stiger solen op, Fred hviler over land og by og Lyksalig, lyksalig hver sjæl som har fred. Hans Samlede skrifter kom ut i ca. 40 bind 184365.

Ingemann var også en betydelig salmedikter, hans mest kjente salme er Deilig er jorden.

(snl.no)

Ingemann, Bernhard Severin (I146366)

933

Bernice Burns was born in Poulsbo to Norwegian immigrants Ole and Caroline (Gronning) Tangerose. She lived her entire life within two miles of her birth home. While spending her adolescent and younger adult years caring for her ailing mother, Bernice developed great talent in cooking, sewing, crocheting and Hardanger embroidery. She graduated from Poulsbo Union High School in 1937 and married Warman "Bob" Burns in 1940.

They owned and operated the Idle Hour Recreation/Cafe from 1949 to 1975. Bernice was a lifetime member of the Sons of Norway where she spent countless hours volunteering in various capacities from cooking to crafts. As well, she was active with other facets of the Sons of Norway; a member of the award-winning drill team, the traveling bowling league, and the Ladies Club since its inception. Bernice was Sons of Norway Person of the Year twice and a Poulsbo Historical Society charter member. Proud of her heritage, Bernice enjoyed fixing and eating many Norwegian dishes and desserts. She enjoyed playing pinnacle and solitaire, dancing, watching sports, eating chocolate, and above all caring for and bragging about her children and two grandchildren.

Bernice is survived by her son James (Leendert) Burns of Amsterdam; daughter Roseann (Larry) Mitchell of Poulsbo; granddaughter Rochelle (Christina) Mitchell of Edgewood; three great-grandchildren Jackson, Cooper, and Madison Marshall-Mitchell of Edgewood; brother-in-law Lewis (Alice) Burns of Arkansas; five nephews; ten nieces and their families; numerous cousins; and her friends at Montclair Park. She was preceded in death by her husband, grandson Lance Mitchell, four brothers and one sister.

A memorial social will be held at the Sons of Norway in Poulsbo on Sunday, September 5th, 3 to 5 p.m. Donations may be made in Bernice's honor to the Ladies Club of the Sons of Norway, PO Box 653, Poulsbo, WA 98370.

Burns, Sybil Bernice Tangerose (I9885)

934

Bernt Anker (født 22. november 1746 i Christiania, død 21. april 1805 samme sted) var en norsk forretningsmann, skipsreder, skogeier, trelasteksportør, godseier, verkseier, vitenskapsformidler, kammerherre og konferensråd. Han ble etter hvert Norges rikeste mann og eide bl.a. bergverk, Hakadals og Moss jernverker, Paléet, som senere ble kongebolig i Christiania, og Frogner Hovedgård. Omkring 20 000 ansatte hadde Anker i sine ulike virksomheter.

(Wikipedia)

Anker, Bernt (I16146)

935

Bernt Johannes Johansen overtok gården etter sine foreldre, men solgte den siden til sin søster Serine og hennes mann Henrik Eriksen fra Ingdal.
Henrik Eriksen solgte gården i 1908 til Carl Johan Pedersen Sivertsvik for kr. 3.000.

(E.Ø.)

Årem, Bernt Johannes Johansen (I63862)

936

Berntine ble blind på sine eldre dager og måtte ha mye hjelp med praktiske ting. Men hun klarte alt som hadde med matlaging, fyre i ovnen osv. Begge er gravlagte på Korgen kirkegård, Hemnes kommune, Nordland.

( Ståle Reinåmo )

Hegstad, Berntine Berntsdtr. Andersen f (I31578)

937

Bertha was the daughter of Bernhard "Benjamin" Holm (Norway) and Anna M. Matlow (Sweden). She was the wife of U.S. Army Private Loyd Leslie Wood, who proudly served Our country during World War I. Bertha had lived in El Paso, El Paso County, Texas for 4 years.

1910 United States Federal Census
Mason, Murray County, Minnesota:
Bernberg Holm 44 Norway
Occupation: Farmer
Anna (wife) 49 Sweden
BERTHA (daughter) 11 Minnesota
Josephine (daughter) 8 Minnesota
Anton (son) 5 Minnesota

1920 United States Federal Census
Slayton, Murray County, Minnesota:
Benjamin Holm 53 Norway
Anna (wife) 60 Sweden
BERTHA (daughter) 21 Minnesota
Josepine (daughter) 18 Minnesota
Anton (son) 15 Minnesota

1930 United States Federal Census
Slayton, Murray County, Minnesota:
Loyd L. Wood 35 Iowa
Occupation: Tire Battery Shop Proprietor
BERTHA S. (wife) 30 Minnesota
Earl E. (son) 6 Minnesota
Blanche L. (daughter) 4 Minnesota
Cecil L. (son) 1 Minnesota

1940 United States Federal Census
Slayton, Murray County, Minnesota:
Loyd Wood 45 Iowa
BERTHA (wife) 38 Minnesota
Earl (son) 16 Minnesota
Blanche (daughter) 14 Minnesota
Cecil (son) 11 Minnesota

BROTHER: Anton
Memorial #106620059

Sources:
1910 thru 1940 U.S. Federal Census
Texas Deaths: 1890-1976
U.S. Dept. of Veterans Affairs website

Wood, Bertha Serena Holm (I201392)

938

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Zetlitz, Bertine Axeliane Robberstad (I155657)

939

Bertram Pousar. Mästarräckare på Ortala bruk, Väddö sn. Född omkring 1684. Död 1749 i Ortala bruk, Väddö. Trolig son till Jacob, är räckardräng i Ortala från 1711. Han avancerar och är mästerräckare vid sin bortgång 1749. Han gifter sig mellan 1715-18 med första hustrun och 1720 med Greta. Efter sin makes död flyttar änkan till Stockholm. Jarl Pousar har publicerat en stamtavla för Bertram Pousar i "Skrifter utgivna av Svenska Litteratursällskapet i Finland 412: Släktbok Ny följd", utgiven av Ingegerd Lundén Cronström, II:3-4, Helsingfors 1971.

Pousar, Bertram (I84839)

940

Beryktet stor jeger som allerede som barn skjøt sin første bjørn.

Eriksen, Jens Eriksen Gaundalen f (I183070)

941

Beryl Karen Lee Eronemo

Born in Auburn, WA to Alvin and Dorothy Imogene (Birklid) Lee.

Beryl was a twin.

Passed away in Seattle at age 71.

More Information:

https://www.dignitymemorial.com/obituaries/seattle-wa/beryl-eronemo-8171602

https://www.legacy.com/us/obituaries/seattletimes/name/beryl-eronemo-obituary?id=16919343

Obituary

Born in Auburn to Alvin and Imogene (Berklid) Lee; passed away in Seattle at age 71. Survived by her loving husband, Dominic; daughters, Diane (& husband Samuel) Riser and Denise Patricelli; granddaughter, Dominique Patricelli; twin-brother, Brian Lee and sister, Victoria "Vicki" Hoskins; step-children, Pamela Torrgeson, Lorel and Angie Eronemo; many grand, great-grand & great-great-grandchildren.

Lee, Beryl Karen Eronemo born (I115302)

942

Beskrivelse: Mikkel utvandret 16.05.1889 som Mikkel Bjørnslie til Menomonie, Wisc. Der ble han gift 25.07.1894 i Dunn County, Wisconsin, med Mina Otilde Berg, f. 27.12.1872 i Eau Claire, Wisconsin. Hun var datter av Martin Olsen Berg, f. 03.08.1851 i Tromsø, som vokste opp i Strinda/Trondheim fra ca. 1855. Hans far var fra Tolga, mens mora var fra Meldal. Martin utv. 1868 sammen med faren. Martin ble gift ca. 1870-71 og fikk flere barn. De flyttet 1903 til Claresholm, Alberta, sammen med Mikkel og Mina og deres barn. Mikkel kalte seg Mike Frederickson og døde 1943 i Claresholm. Han og Martin O. Berg donerte land til en kirkegård der i 1904. Samme år ble Nidaros menighet stiftet, hvor de var medlemmer og hadde tillitsverv.

( Jostein Molde )

Lillehaug, Mikkel Fredriksen Bjørnslie f (I30592)

943

Beskrivelse: Nils Nilsen Aastrand f 31 desember 1823 var son til Nils Isakson.Og han kom til Åstan frå Ørlandet, der han hadde vore i 3 år omtrent, etter å ha forlate Sunndalsøra. Det meste av familien hans hadde da busett seg på Ørlandet.I kyrkjeboka under Innflytta er han feilaktig namna Nils Isaksen, men det var det faren på Ørlandet, frå Sunndalsøra, som heitte. Eg kjenner godt til anegalleriet til begge foreldra! Han gifta seg med Inger Marie Sjursdotter Aaststrand, men dei hadde ikkje born. Ho døydde som oppført i 1885. Og Nils heldt skifte etter henne i 1887. I folketelijinga 1891 er ikkje Nils der lenger, for han døydde i 1890. Men ei Oline Hansdotter frå Nordre Fron i Gudbrandsdalen bur der, med dottera Inga Marie Nilsdotter f 9.9.1887. Ho vart konfirmert i Rissa i 1902, og der er foreldra oppgjevne sonm Nils Nilsen Aaststrand og Oline Hansdotter Rønningen. Kvar det vart av Oline Hansdotter veit eg ikkje. Har leita mykje. Men dottera vart altså konfirmert i Lensvika, da under Rissa sokn. Men har ikkje funne meir om henne, enda eg har leita mykje. Eg trur kanskje det kan finnast opplysningar under garden Åstan (Åstum), men har ikkje funne fram til denne garden i grunnbok eller pantebøker. Da ho vart konfirmert, var Inga Marie Nilsdotter i teneste på garden Solem.

Magnar Husby

Vaslag, Nils Nilsen Aaststrand f (I9247)

944

Beskrivelse: Skifte etter Niels Nielsen (I20238) på garden Alstad i 1725 ( http://arkivverket.no/URN:sk_read/24681/59/ ). Gift med Berette Johnsdatter. Barn: Anders, Niels, Joen, Berette og Maritta. Mener dette er samme person, gardbruker på Alstad fra 1705. Sønnen Anders ble vel på Alstad (?). Sønnen Niels ble gardbruker på Rustlia, sønnen Joen ble gift med Eli Larsdatter og gardbruker på Dalum. Den Klemet som var forløftningsmann ved deres forlovelse er vel formodentlig fra Røstlia (Rustlia). Joen/John/Jon (I96117) ble kalt Alstad ved giftemål. Dalum ved flere av barnas dåp.

(P. Bakkmyr)

Rustli, Niels Nielsen (I20238)

945

Bestefar til Gøran Sørloth

Sørloth, Petter Andreas Johansen (I91853)

946

Bestyrer av Arendals off. sjømandsskole rundt 1910
Bestyrer for Sjømannskolen i Kristiania fra ca 1918.

Hansen, Hans Strømsø (I75476)

947

Besøkte Botsfengslet:
Se: https://www.digitalarkivet.no/db10101604120145

Vitsø, Edvard Johnsen (I31307)

948

Besøkte sin mor og stefar i 1947. Han var da i Norge i 10 måneder. Både moren og stefaren døde ikke lenge etterpå.