Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 8,001 til 8,050 av 37,090

#	Notater	Linket til
8001	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Gerrish, Alan Carlyle (I184191)
8002	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Tøndel, Nils (I184188)
8003	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Gerrish, Anders Stewart (I184192)
8004	He was a first mate on ships as per the following note First Mate Certificate Main Roll A No 33 42 Carl Ludvig Eugen Olsen From Farsunds enrollment district Helvig Court District Rode No 71 Born May 3 1869 in Vanse Blond hair, blue eyes, average heights, has before the undersigned enrollment Supervisory Board demonstrated to have fulfilled the requirements in law to advance to First Mate and has in the ordinary First Mate examination achieved the grade not uncomfortable; whereby he after wish is been given this Certificate, which authorize seamanship abroad. Kristiansand enrollment districts Supervisory Board July 22 1891 Hans Tharaldsen G Aalhsen County Governor Enrollment Manager Copied in Farsund District Roll C Reinerts Enrollment secretary Karl Olson had a painting and decorating business in Stavanger Norway. This business was a building on a corner stand in Stavanger in a triangular shape. He also had a business Karl L Olson & Co Painters and decorators in Ophirton, Johannesburg. He was killed in Namabia in action WW1 - 5th Mounted Rifles (Imperial Light Horse). Buried in Gibeon Station Cemetery in Namibia. Rank - Private - Service No 163. (Carol Chapman)	Olson, Karl Ludvig Eugen (I114047)
8005	He was a retired attorney with the Humble Oil Co. and was a member of the American Legion, and a veteran of World War I.	Haugan, Alfred Joaquin (I195180)
8006	He was a sawmill work. He died from shock after an operation due to a sawmill accident.	Sandnes, Ole Olsen (I175584)
8007	He was adopted by John and Ellen Kaaro when he was three months old, and raised at Fergus, Montana. He received his education at the Fergus school and attended Fergus County High School in Lewistown, Montana. Se: http://www.montanacowboyfame.com/151001/325965.html	Kaaro, James Walter (I149321)
8008	He was born at Slayton, Murray County, MN according to his WWII draft card and lived in Tacoma before moving to Juneau, Alaska. He married Margie Barger on 4 Feb 1922 in Tacoma, Pierce County, WA and they are enumerated in Juneau on the 1930 census. He married Anna Marie Andreas Simonarson in December 1935, she died in 1950. The notice of his death was published on Monday, 20 Oct 1963 in The News Tribune, Tacoma, WA stating he died on Thursday at Juneau.	Hegstad, John Martin (I41491)
8009	He was born in Noway on Feb. 21, 1869 and died in Kent on Nov. 20, 1938. According to his Washington State death record, Eilert was the son of Lars Johnson and Johanna Eliason. His wife was named Anna. Obit: Kent News-Journal, Nov. 24, 1938, p-1 "Funeral Services For Eilert L. Birklid To Be Held Here Friday Funeral services for Eilert L. Birklid, age 69, of 620 Fifth avenue south, will be held Friday afternoon at two o'clock from the chapel of the Kent Funeral Home. Mr. Birklid, a retired farmer, died at his home Sunday night. For the past two years he has made his home in Kent. For two years previous to moving to Kent he resided in the East Hill district, coming from North dakota four years ago. He was born February 21, 1869 in Norway. Burial will be made in the Kent cemetery. He is survived by his widow, Anna Birklid; two daughters, Miss Imogene Birklid of Kent and Mrs. J. H. snyder of Saskatchewan, Canada; four brothers, E. B. Birklid of Kent, Jacob L. Birklid of Lisbon, North Dakota, and two brothers in Norway; and by four sisters in Norway." from FAG member Mark Vernon	Birklid, Eilert Kristian Larsen (I102103)
8010	He was born in Vardal as the son of Hans Mustad and Marie Heyerdahl. On the maternal side he was a great-grandson of Hieronymus Heyerdahl, and on the paternal side he was a grandson of Ole Hovelsen Mustad, great-grandson of Hans Schikkelstad, nephew of Kristian Mauritz Mustad and cousin of Sigbjørn Mustad. Clarin Mustad married Nathalia Fischer Schneider (1881-1936). In 1912 he bought the property Sjøholmen, between Høvikodden and Sandvika in Bærum. One of their daughters Elma Anne Lise became a horse rider, and married a man of the Kielland family. His daughter Clara married Jacob Moestue, in a wedding attended by Crown Prince Olav and Crown Princess Märtha of Norway. His daughter Nathalia, nicknamed Oja, was married to Tomm Murstad from 1941 to 1963. He took his secondary education in Kristiania from 1884 to 1888, and a technical education in Mittweida from 1889 to 1892. Together with his four brothers, he joined his father as co-owner of the company O. Mustad & Søn in 1905. The company had been passed from his great-grandfather through the generations, and grown significantly since its beginnings in Vardal. In 1875 the company had expanded with a new factory at Lilleaker in Kristiania, followed in 1889 by a foundry at the same place as well as a new margarine factory. In addition, the company expanded abroad. When Hans Mustad died in 1918, his sons inherited the largest industrial company in Norway, with 2,000 domestic employees as well as several factories abroad. The expansion continued after 1918, and the company eventually became the world's largest producer of fish hooks. Despite the ownership change, the name O. Mustad & Søn was kept. After Clarin's death, however, it was converted to a limited company (1970) and split into different branches (1977 and 1997). Clarin Mustad was also involved in the emerging car industry. Having travelled by car for the first time in 1892, during a stay abroad, he conducted his first car travel on Norwegian soil in 1906. During the trip, from Kristiania to Aandalsnes, he passed several hundred horses, and stopped the engine as to not frighten the animals. Using an external handle to start the engine, he grew tired of this and invented a system with which the driver could ignite the engine from the driver's seat. In 1917 he was behind the manufacturing of the Mustad car. However, only one car was produced, followed by another in 1935. The first was a very large vehicle with six wheels, nicknamed the giant, the second was small with only one seat, nicknamed the egoist. The former car was equipped with directional headlamps, which would became more widespread later. It was a part of an automobile exposition in Paris in 1922. Both cars are now on exhibition at the Norwegian Museum of Historic Vehicles in Lillehammer. In addition, Clarin Mustad bought the first car in Norway, a Benz & Cie. Phaeton car imported in 1895, when it was taken out of traffic. He gave the car to the interest group KNA in 1929; it is now on exhibit in the Norwegian Museum of Science and Technology. Mustad was decorated with the Royal Norwegian Order of St. Olav in 1911.	Mustad, Hans Clarin Hovind (I84420)
8011	He was born on Jan. 15, 1924, to Gustave and Mabel (Johnson) Froyd, in Bemidji. He was raised and educated in Bemidji, graduating from Bemidji High School in 1941. He joined the U.S. Army in 1942, serving with the army Corps of Engineers in World War II. He was honorably discharged in 1946. He joined the VFW and was a member for more than 50 years. He married Donna Streed on May 1, 1949, in Bemidji. He worked as a salesman for the Bemidji Candy Company. His family was some of the original founders of Bethel Lutheran Church in Bemidji. He was a member of the Masonic Lodge for more than 50 years. He was active in the community through the Senior Citizen's Center, Meals on Wheels and serving as a township voting judge. He enjoyed gardening, reading, woodworking, cribbage, pool, and spending time with his family, especially the grandchildren. He is survived by his wife of Bemidji; sons, Marshall (Joann) Froyd of Bemidji, James Froyd of Tamps, Fla., and Donald (Andrea) Froyd of Inver Grove Heights, Minn.; daughter, Sheralyn Froyd (Michael) Bratlien of San Antonio, Texas; and eight grandchildren. He was preceded in death by his parents; sister, Norma Froyd Caskey; and brothers, Earle and Jack Froyd. Bemidji Pioneer Sept. 3, 2005 (findagrave.com)	Froyd, Russell Merlin (I139322)
8012	He was born to Ole (1848) and Mary (Marie) (1861) (Hofset) Opsahl from Norway. He had a twin brother,Isaac, who had a family of his own, his wife was Esther, and a 1 year old son, Glenn. In 1940, they lived in Sumner,Wisconsin, right next door to Joseph and his wife Mae, their children: Robert, Ronald and Joan. His other siblings were: Alfred, Millie, Anna and Olaf. (finagrave.com)	Opsahl, Joseph (I55562)
8013	He was born to Ole 1849 and Mary 1862 (Hofset) Opsahl from Norway. A twin brother, Joseph, lived in Sumner in 1940. His other siblings were: Alfred, Millie, Anna and Olaf, He married Esther about 1938. She was born in 1910 in Norway. By 1940 they had a son, Glenn, Born in 1939. This family lived in Sumner, next door to his twin, Joseph, who had a family of his own, wife was May, children: Nobert, Ronald and Joan. (findagrave)	Opsahl, Isaac (I150432)
8014	He was matros on SS Eschersheim, Rederi URAG in Bremen On March 13th, 1940, the German cargo ship ESCHERSHEIM, built in 1913 by Rotterdamsche Droogdok Mij. N. V. and owned by Lehnkering & Cie, on voyage from Bremen to Oslo with cokes, hit a submerged wreck, 2 miles south from Hirthals (Loenstrup) and was lost. 6 people lost their lives. Skibet Eschersheim S/S, damper af stål fra Bremen der forliste 13/03/1940.; Eschersheim, S/S blev bygget 1913, og var 3303 Br. Reg. T. stor.; Ved forliset druknede der 5 og 26 blev reddet. Eschersheim sejlede med koks; ved forliset, hvor det påsejlede en undersøisk hindring og sank.; ; Strandingsindberetning dat. 13/03/1940.; Kl. 10.57 da Eschersheim under en hård N.-lig kulingbefandt sig ud for; Rubjerg Knude, tørnede skibet en undersøisk hindring. Skibet blev lek og; fik roret beskadiget, kom straks flot. Kl. 12.15 opankredes Eschersheim 2 Sm; 277ø af Rubjerg Fyr, og kort efter sank skibet. 16 mand af besetningen; reddede sig i land i skibets båd, og 10 mand hvoraf 1 mand, skibets fører,; senere døde, reddedes af Lønstrup redningsbåd.; Eschersheim er senere blevet vr ag.; Anm. Ärsagen til forliset angives at vere snetygning.; Se iøvrigt Vendsyssel Tidende 16/03/1980; Rettet den 29/08-1999. Read more at wrecksite: https://www.wrecksite.eu/wreck.aspx?211253 https://www.shipvault.com/ships/5823	Gaupties, Franz Emil (I171305)
8015	Hedrum bygdebok av Lorens Berg Johan Mangelsen Brun er omtalt på side 131.	Brun, Johan Mangelsen (I145667)
8016	Hegersvik på Hitra i 1865 og 1875	Eide, Ole Knudsen (I147163)
8017	Hei jeg har vært inne på din hjemmeside og sett på dine slektsdata. Fant mye interessant der. Fant imidlertid også en feil som skyldes feil i Rennebu bygdebok. Det gjelder John Haldorsen Mærkesbrekk, f. 1701, gm. Gjertrud Olsdt. Mærkesbrekk. Han er ikke sønn av Haldor og Gurru Mærk(esbrekk) som det står i bind I, s. 150/151. Haldor Rasmussen, f. 1651 og kona Gurru Jonsdt. f. Hoel, 1669 hadde Mærk søndre og bodde ikke på Merkesbrekk. De hadde bl.a. en sønn Jon, men han ble 4.11. 1739 g.m. Ingeborg Fredriksdt. Grut, og bosatte seg i Rebergsgjelan. Dette står det heller ikke noe om i bygdaboka, men det er bekreftet gjennom skifter. Hvem Jon Haldorsen Merkesbrekk og kona Gjertrud Olsdatter er, har jeg ikke klart å finne ut ennå. Lurer også på om han kan hete Jon Olsen. I kirkeboka har jeg funnet et giftermål i 1719 mellom soldat Jon Olss. Merkesbrekken og Guri Andersdt. Ramlo. Samme år (imidlertid noen uker før) fant jeg døpt Jon Brekkens Mildri. I 1723 finner jeg så Gjertrud født. Hvis vi sammenligner de opplysningene som står i bygdeboka, er det tydelig at noe ikke stemmer. Der står det at Jon Haldosen Merkesbrekk er født 1701. Hans datter Mildri er oppgitt å være født i 1714. Det er vel lite sannsynlig at han er 13 år når han blir far. Vel, dette var ikke mye å bli klok på kanskje, men det er i alle fall sikkert at Jon Merkesbrekk ikke er sønn av Haldor og Gurru. De skrev forressten også Merk konsekvent. Merk ble brukt av de som bodde på hovedgarden, mens plassbrukerne brukte navnet på plassen. Det er helt gjennomført i kirkebøkene. (I alle fall de gamleste). Beste hilsen Inger Bjørnaas	Mærkesbrekk, John Haldorsen (I22614)
8018	Heimvendt norsk-amerikanar: Utflytta frå Noreg: 1888 Flytta attende til Noreg: 1891	Todal, Arnt Johannesen (I83674)
8019	Heimvendt norsk-amerikanar: Utflytta frå Noreg: 1888 Flytta attende til Noreg: 1891	Todal, Johan Olsen (I37186)
8020	Heimvendt norsk-amerikanar: Utflytta frå Noreg: 1907 Flytta attende til Noreg: 1910	Semundset, Christian Kristofersen (I99867)
8021	Hein, Alf, f. i Arendal 23. aug. 1887, sønn av skibsreder A. Chr. Hein og Adolfine Jacobsen. Sjøofficer 1909, eks. Sjøkrigsskolens øverste avd. 1911, premierløiitnant 1912, kaptein 1924. I årene 1909-13 tj.gjort på panserskib, jager og torpedobåt, torpedobåtschef nøitralitetsvern 1914-16, chef for Minevesenets torpedoskytestasjoner 1916-22, nest-komm. «Heimdal» 1919-20, torpedosk. i Portsmouth 1922. Dipl.ing. fra Norges Tekn. Høisk. (maskinlinjen) 1927, v. Marinens Torpedofabrikk 1928-29, siden 1929 som Torpedofabr.'s overingeniør. Gift i Kristiania 23. okt. 1913 med Gertrudd Caroline Dawes f. i Horten 6. sept. 1890, l sønn, 2 døtre.	Hein, Alf (I187671)
8022	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Tollvik, Børje Ingvald (I25633)
8023	Hele familien utvandret til USA.	Kuskmoen, Just Pedersen Fløtten f (I57168)
8024	Helen Buschmann Belvin November 5, 1926 - February 14, 2019 Helen Belvin, local concert pianist and educator, passed peacefully away on February 14, 2019. She celebrated 70 years of marriage to her husband David Belvin in June of 2018. A Seattle native, Helen Louise Buschmann was the daughter of Norwegian immigrant and surgeon Trygve Buschmann and wife Katharine Bronson Buschmann. She attended the Bush School and graduated from Garfield High School. She received her BA from University of Washington in 1948, and earned her Master's Degree in Piano Performance from University of Texas Austin, in 1950. Throughout her career Helen continued her education through classes and lessons with master teachers both locally and across the country. Helen received musical honors from Mu Phi Epsilon, Delta Phi Mu (University of Washington) and Pi Kappa Lambda (University of Texas). She was a performing artist with Washington Musical Omnibus, Washington Concert Caravan, Ladies Musical Club, and Seattle Musical Arts. She also was a member of National Guild of Piano Teachers and Musical Art Society. She taught privately, coached advanced students, taught at The Bush School in Seattle, presented educational lectures, adjudicated and worked tirelessly with several local, state and regional musical competitions. Throughout her career she performed as guest soloist with several Northwest symphony orchestras including the Seattle Symphony in 1974. She served as board member and president of the Northwest Council of the Chopin Foundation U.S. for several years, and The Helen Belvin Scholarship fund was established in her honor. She was acknowledged in 2010 as Honored Member of the Seattle Music Teachers Association for lifetime achievement, service and contribution to the community. She taught piano to her grandchildren and during her later years became an accomplished oil painter. Helen was a member of University Presbyterian Church in Seattle for many years until they moved to Bellevue in 2011 and joined Bel Pres Church. She spent many years actively involved in Bible Study and prayer ministries, traveling with her husband David and enjoying their children and grandchildren. She loved to swim, ski, and travel, and remained physically active all of her life. She was preceded in death by parents Trygve Buschmann, Katharine Buschmann, brother Bronson Buschmann, and husband David. She is survived by daughters Diane and Ilene, sons Terry and Steve, 15 grandchildren, and nine great grandchildren. She will be remembered as a loving wife, mother, and grandmother and for the music she brought to all who knew her. A memorial celebration will be held Saturday March 9, 2019 at 2:00 pm, at Bellevue Presbyterian Church 1717 Bellevue Way NE, Bellevue, WA 98004. She will be interred at Acacia Memorial Park in north Seattle. In lieu of flowers, donations may be made in her name to Northwest Chopin Festival, 4957 Lakemont Blvd. SE Suite C-4, #259, Bellevue, WA 98006; or Seattle's Union Gospel Mission, 3800 South Othello Street, Seattle, WA 98118.	Buschmann, Helen Louise Belvin f (I193684)
8025	Helen D Barcome married Albert Ermal Bixler, son of James Franklin "Frank" Bixler & Altha Stanchfield. James Franklin Frank Bixler b 6 June 1884 IN d 29 Oct 1976 #6312767 md 7 April 1909 Harrison, Clare Co MI to Altha S Stanchfield b 1892-1893 PA #6312768 Children of Frank Bixler & Altha Stanchfield: ---Olive Ruth Bixler Trowbridge 1920-2011 #77172529 ---Edna Mae Bixler Weber Enyart 1923-1974 #40228653 ---Esther E Bixler Hunt 1910-1998 #6312747 ---Ralph Walter Bixler 1912-1997 #127190252 md Irene E Davis ---Ray Henry Bixler 1914-2002 #101596444 md Bertha I Paddock ---Albert Ermal Bixler b 2 June 1916 IN d 16 Jan 2008 #49559218 md Helen D Barcome 1922-1996 #180863065 (Connies Mom & Dad) ---Mildred Lucile Mill Bixler Lese 1927-2014 #131619002 md Albert Lese ---William Wayne Bill Bixler b 15 Feb 1933 IN, of Logansport IN in 2014 md Delores Barger (son: Richard Wayne Bixler 1954-2013 #124501479)	Bixler, Helen Delphine Barcome (I177671)
8026	Helen Etta Hanks Jacobsen, born Oct. 9, 1914, d. July 23, 2004; Gold Star Mother, dau. of James Albert & Grace Hanks; children:Capt. Don L. Jacobsen, Linda Pruitt	Hanks, Helen Etta (I103273)
8027	Helen L. Tronvold, age 88 of Mankato, died Monday, February 09, 2004 at the Mankato Lutheran Home. Funeral services will be held at 10:30 a.m., Thursday at Bethlehem Lutheran Church in Mankato with Rev. Paul Meierding officiating. Burial will be in Mt. Olivet Cemetery in Mankato. Visitation will be one hour before services at the church on Thursday. Memorials may be given to the donor's choice. Mankato Mortuary is in charge of the arrangements. Helen L. Tronvold was born August 8, 1915 to Louis and Anna (Garberg) Tronvold in Rapidan Township, Blue Earth County, Minnesota. She attended Indian Lake Country School, graduated from Rapidan High School and Mankato Teachers College. She received her Masters Degree from Mankato State College and did graduate work in Oslo, Norway. Helen taught at Sugar Grove Country School, Rapidan Elementary and Union School in Mankato. In 1979, she retired from teaching in the Mankato District. She was a member of Bethlehem Lutheran Church, where she had been confirmed and a member with the LCW. She was a member of Sons of Norway, Norsklaget, and the Sunshine Club. She enjoyed rosemaling, reading and translating Norwegian, traveling, needlework and crafts. She and her sister donated their ancestral log cabin to the Blue Earth County Agricultural Society. Survivors include cousins in Norway [survivors names omitted]. She was preceded in death by her parents and sister. Mankato Mortuary & Lake Crystal Mortuary website	Tronvold, Helen Lucy (I27250)
8028	Helen Louise was of Aleut decent, from Akutan, Alaska. Married to Richard Dingy Dick Herrick.	Herrick, Helen Louise Borenin (I183871)
8029	Helen M. McCabe, 60, 1109 Franklin, died Sunday in a Yakima Nursing home where she resided following surgery in June. She had been an active staff member at Central Washington State College until retirement due to illness. She was born Nov. 15, 1915, at Mt. Vernon. Following graduation from high school she attended several colleges and universities including Washington State University, University of Southern California at Los Angeles, San Jose State College, Michigan State University, and Indiana University. She was a junior and senior high school teacher in physical Education and also taught in the remedial education program before coming to Ellensburg in 1956. Her early teaching career included the public school systems at Toppenish, Hanford and Portland and the Susanville and Five Points, California school systems. She and Burton W. McCabe were married in 1941. A leader in the field of recreation and outdoor activities she had served as president of the National Recreation Association. She had contributed articles to many professional publications and was recognized as an authority in national, state and local activities related to leisure enrichment. Mrs. McCabe had received honors and honorary memberships from numerous civic and educational groups and served on committees and boards representing a wide variety of endeavors in the interest of recreation. In addition to professional organizations, she was a member of Grace Episcopal Church. She was a member of the Ellensburg Altrusa Club. Survivors include two sons, Dr. Scott McCabe of New Mexico, and Ross B. McCabe of New York, four grandchildren, three brothers, Harold Wersen of Boise, Ida., David Wersen of Llos Angeles, and Lewis Wersen of Ft. Lauderdale, Fla., and one sister, Mrs. Marion Purdy of Portland. Funeral will be at 10 a.m. Thursday at Grace Episcopal Churcbh. The Rev. Nolan Redman will officiate. Burial will be at the IOOF Cemetery. Viewing hours for Mrs. McCabe will be from 1 to 9 p.m. Wednesday at Evensons. The famly suggest memorials to the Helen McCabe Leisure Service Memorial Fund, c-o CWSC. [The Daily Record, Ellensburg, Wash., Tuesday, Nov., 9, 1976, page 12] ( https://www.findagrave.com/memorial/64135661/helen-margaret-mccabe )	McCabe, Helen Margaret Wersen (I184829)
8030	Helen passed away in her sleep on January 10, 2014 in Port Angeles, WA at the age of 91 after a wonderful day at Golden Years. She was born on March 03, 1922 in Ketchikan, Alaska and moved to Seattle when she was 4. Helen graduated from Queen Anne High School and then Secretarial Business School. Helen married the late John Harold Sagdahl on 5/31/1942. They met at the Swedish Club in Seattle, and were both wonderful dancers. She spent WWII moving from Seattle to Camp Pend Oreille to Ogden, UT to Berkeley, CA back to Seattle, while John trained up in electronics and served in the Pacific. In 1946, after the War, Helen and family moved to Poulsbo, WA, where Helen worked as a homemaker and John worked as a foreman at Keyport Naval Torpedo Station. Helen worked for 5 years commuting by ferry to the FDA (Food and Drug Administration) in Seattle. She was a lifetime member of the Sons of Norway and spent many years serving others. She was passionate about her family and her home in Poulsbo. Helen was preceded in death by her husband, John in 2007, and her son, David in 2010. She is survived by son, Paul (Michelle) Sagdahl, daughter, Nancy (Richard) Sleeper, and daughter-in-law, Kathy Sagdahl. Grandchildren: Kimberly (Charles) Senn, Raymond (Krystal) Sagdahl, Chardon Sagdahl, Kelly (Brett) Everidge, Andrea (Jonathan) Zimmerman, Christopher (Sarah) Tracy, Jeffrey (Krista) Tracy, Heidi (Eric) Thorley, and Scott (Tiana) Tracy. Great Grandchildren: Maxwell, Mason, & Mitchell Sagdahl, Andersen, & Amelia Sagdahl, Bennett, Karalina, & Katherine Everidge, Emily, Joshua, & Addison Zimmerman, Anna, & Owen Tracy, Aiven Tracy, Kaitlyn, Zachary, & Ethan Thorley, Emma & Abby Tracy. Services will not be held at Helens request. She will be laid to rest in a niche next to John at the Woodlawn Cemetery in Bremerton. A celebration of her life will be held at a future date.	Andersen, Helen Amelia Sagdahl f (I9758)
8031	Helene Cathrine Büchler, som ble Mogens Larsen Monsens annen kone, er bedre kjent for oss i dag som Mor Monsen - opphavskvinnen til kaken av samme navn. I Hanna Winsnes kokebok fra 1845 omtales kaken som "Fru Monsens Kager", og på Linderud gård kan man fortsatt smake hjemmebakte Mor Monsen-kaker.	Büchler, Helene Cathrine (I158921)
8032	Helene Tangen (1827-1915) var født Dahler. Hun ble gift i 1849 med Melchior Blomberg Tangen på Neby. Faren Ch. Dahler skjønte nok da at Helene som husfrue til Neby, kunne trenge Hanna Winsnes nye kokebok. Helenes foreldrene var Inger Marie og Christen Dahler, Inger Marie var enke etter Hans Nielsen Hauge. Foreldrene flyttet til Neby til datter og svigersønn. På Neby var det gjestgiveri med et kjent og omfattende matstell. Det var mye gjester og store sammenkomster. Allerede i 1799 blir matstellet på Neby omtalt. Thomas Robert Malthus, kjent for sine arbeider om befolkning og ernæring, var også innom Neby på sin tur: Trondheim-Kristiana ned Østerdalen. Om oppholdet på Neby skriver han: Betalte 2 daler for vår dag og natt og litt koldt lamme- og kalvekjøtt til middagsmat i to dager en ny og uventet godbit. Når vi kjører veilangs i Norge, hadde vi aldri håp om å få tak i noe slikt som fersk kjøtt, men vår vert på Tynset hadde vært i England og hadde lært hvordan en søndagsmiddag skal tilberedes. Verten var Melchior Blomberg, bestefar til Melchior Blomberg Tangen. Det var vel damene som stelte med maten, men i alle fall: Malthus kunne kose seg med kald steik under turen nedover Østerdalen.	Dahler, Helene (I57220)
8033	Helga og Anton ble tildelt Ny Jords diplom for fortjenestefullt nydyrkingsarbeid i 1959 etter å ha anlagt Grønlia. ( hitterslekt.no )	Grønli, Anton Alfred Andresen (I167620)
8034	Helge Ellingsen Waagaard (født 27. januar 1781 på Vågård i Norderhov, død 25. mars 1817 samme sted) var en soldat i Nordenfjeldske infanteriregiment og representant i Eidsvollsforsamlingen våren 1814. Ringerike var representert på Eidsvoll den 17. mai 1814. Selv om Waagaard tilhørte den mer anonyme delen av riksforsamlingen, og senere ikke ble stortingsmann, var han en fargerik person og dyktig soldat. Han ble valgt som representant fra det Nordenfjeldske Infanteriregiment sammen med kaptein Peter Blankenborg Prydz, men var den eneste personen fra Ringerike distrikt som deltok på Eidsvoll. Han var da 33 år. Av yrke var Waagaard gårdbruker og dragonér. Han døde på Vågård allerede den 25. mars 1817 etter sår han pådro seg i krigen. Hans far døde samme år. Waagaard ble gift med Anne Eriksdatter Kihle 13. februar 1812. Hun var født 20. mai 1786 på Kihle i Norderhov og døde den 7. august 1863 på Haugsrud i Begnadalen. Under den korte krigen mellom Sverige og det nye Norge i 1814 svømte Helge E. Waagaard over Glomma og skal visstnok ha drept flere svensker. Her ble musketeer i det Nordenfjeldske Infanteri-Regiment Helge E. Waagaard såret og han ble da fraktet tilbake til Vågård, hvor han tre år senere døde av skadene. Helge Ellingsen Waagaard ble senere dekorert sammen med flere andre for sin krigsinnsats og for «edel dåd». Dette var de første soldatene som ble dekorert etter den nye grunnloven. I en epilog om eidsvollsmennene skrev Henrik Wergeland følgende om Helge Ellingsen Waagaard: Riksforsamlingen bestod av to politiske hovedfraksjoner, og Helge E. Waagaard tilhørte Selvstendighetspartiet. Han var også en foregangsmann for at verneplikten skulle bli grunnlovsbestemt. I følge Henrik Wergeland skal Helge Ellingsen Waagaard ha talt fire ganger under Eidsvollsmøtene. På Nordrehov kirkegård er det to gravstøtter etter Helge Ellingsen Waagaard, den ene ble reist av enken, Anna E. Waagaard, og den andre ble reist av den etterlevende Waagaardslekten på slutten av 1800-tallet. (Wikipedia)	Waagaard, Helge Ellingsen Bårnås (I101573)
8035	Helge Lunde Seip (født 5. mars 1919 i Surnadal, død 29. januar 2004) var en norsk jurist, redaktør og politiker (Venstre). Han var Norges kommunalminister i Borten-regjeringen 19651970 og mangeårig stortingsrepresentant for Oslo. Han var også sjefredaktør i Dagbladet. Seip var leder av utbrytergruppen som splittet Venstre og dannet Det Nye Folkepartiet i 1972. Splittelsen førte til en sterk svekkelse av den politiske retningen Venstre stod for i Norge. Seip var Datatilsynets første direktør, og mottok i 1999 Rosingakademiets hederspris for dette. Seip mottok også en rekke andre utmerkelser for sitt virke.[1] I 1989 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Han var innehaver av Kong Haakon VIIs 100-årsmedalje og ble i 1983 tildelt Jacob Letterstedt-medaljen for å ha gjort en særskilt framtredende insats for å fremme det nordiske samarbeidet. (Wikipedia)	Seip, Helge Lunde (I131840)
8036	Helge Løvland stod for en av norsk idretts mest omtalte prestasjoner ved å vinne olympisk gull i tikamp i Antwerpen 1920 det første av fire norske OL-gull i friidrett. Etter endt aktiv virksomhet ble han en betydelig idrettsadministrator og gjorde en stor innsats som trener og instruktør. Han ble offiser 1914 og avsluttet sin karriere som oberstløytnant. Løvland var født i Froland, men kom tidlig til hovedstaden for å studere og var i hele sin aktive karriere medlem av Sportsklubben Ørnulf. Det var da også i Ørnulfs jubileumsstevne 1913 at krigsskoleeleven fikk sitt gjennombrudd. Løvland deltok ved den anledning i åtte øvelser og vant fem av dem. Allerede året etter ble han norsk mester på 110 meter hekk, som var hans favorittøvelse i de første årene. I alt sikret han seg fem norske mesterskap i denne gren (1914 og 191720), mens han vant NM i femkamp 1918 og 1919, i tikamp 1919 og 1920, i lengde 1919 og i diskos 1920. I tillegg til disse 11 mesterskapene fikk han bl.a. tre sølv- og én bronsemedalje i spyd. 1919 vant han også denne gren i triangelmatchen mellom Danmark, Sverige og Norge. Spyd var siste øvelse i denne matchen, og Løvlands seier bidrog til at Norge slo danskene i sammendraget. Disse nøkterne tall sier mye om Løvlands allsidighet. Prestasjonene i NM innbrakte ham også Kongepokalen 1919 og 1920, og sammen med en fin innsats som turner gav det ham Egebergs ærespris (den andre i rekken) før OL-gullet i Antwerpen. Han satte i alt 13 norgesrekorder fordelt på fem grener og noterte seg også for en uoffisiell verdensrekord i tikamp. Under OL i Antwerpen 1920 deltok han først i femkamp, hvor han ble nummer 5, men i de to påfølgende dagene utkjempet han en dramatisk kamp om tikampseieren. Amerikaneren Brutus Hamilton som var 10 år yngre enn Løvland fikk et pent forsprang i 100 meter, som var første øvelse, og økte ledelsen i kulestøt. Løvland hoppet langt under pari i lengde og mistet også der verdifulle poeng. Selv om han vant 400 meter på en overbevisende måte, lå han på en skuffende 4. plass etter første dags fem øvelser. Den siste dagen innledet Løvland med et flott løp over 110 meter hekk, og kom seg pent gjennom diskos, spyd og stav (hvor han satte personlig rekord). Foran det avsluttende 1500-meterløpet var stillingen den at Løvland måtte slå Hamilton med nøyaktig ni sekunder. Her fikk nordmannen fordelen av å starte i et heat etter amerikaneren. Etter et nervepirrende løp gikk Helge Løvland i mål 9,4 sekunder foran sin argeste konkurrent. Gullet var Norges! Men da skjedde det dramatiske at Norges flagg manglet på seiersmasten. Feilen ble rettet, men da var det bare en håndfull nordmenn igjen på tribunen. Neste dag fylte Antwerpen-referatet hele Aftenpostens førsteside. Det var større oppmerksomhet enn det som var blitt Oscar Mathisen til del. (geni.com)	Løvland, Helge Andreas (I128000)
8037	Helge Olrik Mehre https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Helge_Olrik_Mehre https://nbl.snl.no/Helge_Mehre https://oslomilsamfund.no/2020/01/08/generalmajor-helge-olrik-mehre/ https://no.wikipedia.org/wiki/Helge_Mehre https://no.wikipedia.org/wiki/Flyveress http://www.cieldegloire.com/002n_mehre_m.php Helge Mehre var vingsjef for norske og allierte luftstyrker i Storbritannia under den annen verdenskrig og deltok bl.a. under og etter invasjonen i Normandie 1944. Senere tjenestegjorde han bl.a. som sjef for Luftkommando Sør-Norge og som Norges representant i NATOs militærkomité. I oppveksten kunne Mehre ofte følge med sin far dyrlegen når denne ble kalt til hjelp. Det kunne være med båt til utkantstrøk i vinternatten. Fornemmelsen av plikt og ansvar kom tidlig. Etter examen artium 1932 gjennomgikk Mehre Feltartilleriets befalskole, Hærens Flyveskole og Politiskolen, og han tjenestegjorde en tid i politiet i Oslo og i pionertidens Widerøes Flyveselskap. Til sist kom to år på Krigsskolen (193739), hvor kullet avsluttet da Tyskland slo til mot Polen. Da annen verdenskrig brøt ut, hadde Helge Mehre allerede bakgrunn som flyger og politimann. Etter å ha deltatt i de tidlige krigshandlingene i Norge, kom han seg til Canada. Etter en periode ved Little Norway bar det tilbake til England Gjenreising av norske styrker stod for døren, og innenfor rammen av det britiske flyvåpen blev han tillagt å lede den første norske jagerskvadron, 331. Senere fulgte vingsjefs kommando, da den annen norske jagerskvadron sluttet seg til. Til sammen utgjorde dette en sammensveiset innsats av flygere og tekniske mannskaper så vellykket at da den allierte invasjonen av Kontinentet nærmet seg, ble det fra britisk hold stilt krav om at the Norses skulle ta del. Styrken 132 (Norwegian) Wing med sine 36 fly talte nær 800 mannskaper av flygere og bakkepersonell. Landingen i Normandie med oppfølging gjennom Frankrike, Belgia og Nederland frem til den tyske kapitulasjon 5. mai 1945 utgjorde den enhetlig største norske militære innsats under krigen utenfor Norge. Oberst Mehre var høvdingen når mest det gjaldt; han utøvde sin ledelse med myndig hånd, men også med en naturlig omsorg for mannskapene hver især. Dertil nøt han respekt og tillit ut fra sterke personlige resultater oppnådd i kamp. Mehre, som ble utnevnt til generalmajor 1959, tjenestegjorde etter krigen på mange og ulike felt, bl.a. som sjef for Gardermoen flystasjon 194549, for Luftforsvarets stabsskole 195052 og for Luftkommando Sør-Norge 196467. Hans erfaringer kom også til nytte innen forsvarsalliansen NATO, da han 196871 var sjef for den norske militærmisjonen i Brussel og dermed også den norske representant i alliansens militærkomité. Innen sin egen forsvarsgren, Luftforsvaret, stilte han vedholdende kravet om presise kvalifikasjoner og den yrkesmessige integritet som er grunnlag for sunn disiplin med tilhørende trivsel for den enkelte. Som direktør for Forsvarets Høgskole 1972 satte han spor ved spesielt å rette søkelys mot totalforsvarets verdi. Han avsluttet sin yrkeskarriere som kommandant på Akershus festning 197376. Mehre har selv i sin bok Spitfire beskrevet den norske deltakelse på Kontinentet. Nøkternt, som var hans stil, gir den en fortjent hyllest til de mange som aktivt ytet sitt bidrag og kanskje særlig til dem som ikke selv fikk oppleve fruktene av sin entusiasme og innsatsvilje. Helge Mehre ble tildelt bl.a. Krigskorset med sverd (1942), det amerikanske Distinguished Flying Cross og de britiske Order of the British Empire (O.B.E.), Distinguished Service Order (D.S.O.) og Distinguished Flying Cross (D.F.C.) for sin krigsinnsats. Han var også kommandør av den svenske Svärdsorden og den nederlandske Oranien-Nassau-orden. (geni.com )	Mehre, Helge Olrik (I101291)
8038	Helge Reiss var en gentlemanskuespiller med sterk evne til persontegning innenfor en både tørrvittig og forfinet ironisk stil. Han var en ankermann i ensemblet på Oslo Nye Teater gjennom femti år. Reiss vokste opp i en frodig teaterfamilie både faren og tanten hadde fremtredende skuespillerkarrierer, og moren hadde også vært skuespiller, men hun døde da Helge var bare 13 år gammel. Etter examen artium 1946 begynte han på Nationaltheatrets elevskole, og 1949 ble han fast ansatt på Det Nye Teater (fra 1959 Oslo Nye Teater), der han var en av de bærende krefter helt frem til han ble pensjonist 1998. Helge Reiss var en forbilledlig ensemblekunstner som maktet å skape noe særegent ut av de minste roller. Det viste den høye, tynne og blonde oslogutten allerede i debutrollen som spansk landeveisrøver i Don Juans overmann av Claude-André Puget. Han fikk mange biroller de første årene, men da han spilte Øivind Holt i Nils Kjærs Det lykkelige valg 1951, skrev kritikeren Paul Gjesdahl: Helge Reiss var en klok ung radikaler med atskillig autoritet i sitt vesen. Og klokskapen og autoriteten bar han med seg inn i ironiens verden, der han tidlig fant sin egen form tørrvittig, distré, forfinet. Reiss hadde en spesiell evne til typekarakterisering. Det kom tydelig frem i så forskjellige roller som Henrik Meisel i Den spanske flue (1956), Phileas Fogg i Jules Vernes Jorden rundt på åtti dager (1964), Don Carlos i Feydeau-farsen Loppen i øret (1968) og Mikkel i Dyrene i Hakkebakkeskogen (1982). Gjøgleren og karakterskuespilleren Reiss viste fremragende spill i en rekke Shakespeare-roller: Andreas Bleknebb (1964) og Malvolio (1987) i Helligtrekongersaften, Antonio i Kjøpmannen i Venedig (1980), Snute/Mur i En midtsommernattsdrøm (1991) og Polonius i Hamlet (1992). Som Jacques i As you like it (1972) trakk han overbevisende frem det mørke dypet i misantropens sinn. Den avanserte komedianten har også utfoldet seg i flere Molière-roller: Oronte i Misantropen (1977), Argan i Den innbilt syke (1985) og Arnolphe i Kvinneskolen (1993). Reiss behersket også absurd dramatikk som den forrykte Antoine i Roger Vitracs Victor (1969). Bakenfor humoristen skjulte det seg også en poet. Det kom tydelig til uttrykk i den finstemte tolkningen av magister Georg Ehnstrøm i Min elskede er en rose av Bo Sköld (1962). Et høydepunkt i karrieren er Professor Higgins i My Fair Lady (Riksteatret 1973). Med ironi og stil tolket han også den fallerte professoren i den Pygmalion-inspirerte komedien Rita av Willy Russell (1981). Og gentlemanelegansen kom til fullt uttrykk i den stilsikre tolkningen av onkel Pavel i Turgenjevs Fedre og sønner (1992). Helge Reiss hadde også mange oppgaver i radio. Allerede som guttunge deltok han i farens programmer, og senere var han flittig benyttet både som oppleser og i Radioteatret. I fjernsynet ble han også en populær oppleser i barneprogrammer og gav stemme til frodige tegnefilmfigurer, og han skapte to legendariske fjernsynsskikkelser Professor Drøvel og den tuslete ektemannen i Nr.13. Reiss filmdebuterte 1959 i Nils-Reinhardt Christensens komedie Fem loddrett, og senere ble det en rekke mindre roller i norske filmkomedier, bl.a. obersten i Mors Elling (2003). Blant hans større filmoppgaver er rollen som professor Hieronimus i Nicole Macés versjon av Amalie Skrams Formynderne (1978). (geni.com)	Reiss, Helge (I141745)
8039	Helgebostad på Hitra i 1900	Flatvald, Mina Margrete Martinsen (I59273)
8040	Helland ?	Andersen, Peder (I68620)
8041	Helland ved giftermål Lernes i 1801	Lernestrø, Anders Eriksen (I24475)
8042	Hellandsjø ?	Fredriksdtr., Marit Kristine (I32103)
8043	Hellandsjøhaug	Bjeldvik, Ole Mortensen (I27323)
8044	Hellandslien i 1900 ? Far: Ole Johnsen Nes Forlovere: Jøstein Lian og Johan Iversen Løvåsgjerdet.	Ness, John Olsen (I3444)
8045	Hellandstolen i 1900	Tverdal, John Johannesen Dalsberg f (I28776)
8046	Helmer Andersen Gjedeboe eller Helmer Geitbuan (født 19. februar 1786 på gården Geitbuan i Orkdal, død 26. september 1854)[1] var underoffiser ved 2. Trondhjemske Infanteriregiment. Han var en av delegatene på riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han stemte sannsynligvis med Selvstendighetspartiet.[2] Orkdal ungdomslag reiste en bauta over ham 26. august 1929. (Wikipedia)	Gjedebo, Helmer Andersen (I95415)
8047	Helmer Johnsen var fra Jostu i Sjursvika. Han fikk skjøte på gården i 1928 fra Andreas Johansen Nebb for kr. 11.500,-,hvorav kr. 3.500,- var for løsøre.	Sivertsvik, Helmer Johnsen (I79681)
8048	Henden ?	Einen, Sivert Jensen (I68776)
8049	Hendes oldefar, Anders Momsen, rådmand i Tønder, blev kendt ved, at han på vejen mellem Tønder og Sønder Løgum i nødværge dræbte adelsmanden Erik Emmiksen af Tyrstrupgård og derfor måtte flygte ud af landet. Hun arvede Freesmark og forpagtningen af Fogebøl. ( https://reventlow.dk/tng/getperson.php?personID=I5158&tree=reventlow )	Ambders, Catharina (I187773)
8050	Hendrik Olsen Gjevik ved sønnens vielse i 1849.	Singsdal, Hendrich Steensen Gjevik f (I24171)

Notater

Linket til

8001

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Gerrish, Alan Carlyle (I184191)

8002

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Tøndel, Nils (I184188)

8003

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Gerrish, Anders Stewart (I184192)

8004

He was a first mate on ships as per the following note

First Mate Certificate Main Roll A No 33 42 Carl Ludvig Eugen Olsen From
Farsunds enrollment district Helvig Court District Rode No 71 Born May 3
1869 in Vanse Blond hair, blue eyes, average heights, has before the
undersigned enrollment Supervisory Board demonstrated to have fulfilled the
requirements in law to advance to First Mate and has in the ordinary First
Mate examination achieved the grade not uncomfortable; whereby he after wish
is been given this Certificate, which authorize seamanship abroad.
Kristiansand enrollment districts Supervisory Board July 22 1891 Hans
Tharaldsen G Aalhsen County Governor Enrollment Manager Copied in Farsund
District Roll C Reinerts Enrollment secretary

Karl Olson had a painting and decorating business in Stavanger Norway. This
business was a building on a corner stand in Stavanger in a triangular
shape. He also had a business Karl L Olson & Co Painters and decorators in
Ophirton, Johannesburg.

He was killed in Namabia in action WW1 - 5th Mounted
Rifles (Imperial Light Horse). Buried in Gibeon Station Cemetery in Namibia.
Rank - Private - Service No 163.

(Carol Chapman)

Olson, Karl Ludvig Eugen (I114047)

8005

He was a retired attorney with the Humble Oil Co. and was a member of the American Legion, and a veteran of World War I.

Haugan, Alfred Joaquin (I195180)

8006

He was a sawmill work. He died from shock after an operation due to a sawmill accident.

Sandnes, Ole Olsen (I175584)

8007

He was adopted by John and Ellen Kaaro when he was three months old, and raised at Fergus, Montana. He received his education at the Fergus school and attended Fergus County High School in Lewistown, Montana.

Se: http://www.montanacowboyfame.com/151001/325965.html

Kaaro, James Walter (I149321)

8008

He was born at Slayton, Murray County, MN according to his WWII draft card and lived in Tacoma before moving to Juneau, Alaska. He married Margie Barger on 4 Feb 1922 in Tacoma, Pierce County, WA and they are enumerated in Juneau on the 1930 census. He married Anna Marie Andreas Simonarson in December 1935, she died in 1950. The notice of his death was published on Monday, 20 Oct 1963 in The News Tribune, Tacoma, WA stating he died on Thursday at Juneau.

Hegstad, John Martin (I41491)

8009

He was born in Noway on Feb. 21,
1869 and died in Kent on Nov. 20, 1938.

According to his Washington State death record, Eilert was the son of Lars Johnson and Johanna Eliason. His wife was named Anna.

Obit: Kent News-Journal, Nov. 24, 1938, p-1

"Funeral Services For Eilert L. Birklid To Be Held Here Friday

Funeral services for Eilert L. Birklid, age 69, of 620 Fifth avenue south, will
be held Friday afternoon at two o'clock from the chapel of the Kent Funeral
Home.
Mr. Birklid, a retired farmer, died at his home Sunday night. For the past two
years he has made his home in Kent. For two years previous to moving to Kent he
resided in the East Hill district, coming from North dakota four years ago.

He was born February 21, 1869 in Norway.

Burial will be made in the Kent cemetery.

He is survived by his widow, Anna Birklid; two daughters, Miss Imogene Birklid
of Kent and Mrs. J. H. snyder of Saskatchewan, Canada; four brothers, E. B.
Birklid of Kent, Jacob L. Birklid of Lisbon, North Dakota, and two brothers in
Norway; and by four sisters in Norway."

from FAG member Mark Vernon

Birklid, Eilert Kristian Larsen (I102103)

8010

He was born in Vardal as the son of Hans Mustad and Marie Heyerdahl. On the maternal side he was a great-grandson of Hieronymus Heyerdahl, and on the paternal side he was a grandson of Ole Hovelsen Mustad, great-grandson of Hans Schikkelstad, nephew of Kristian Mauritz Mustad and cousin of Sigbjørn Mustad.

Clarin Mustad married Nathalia Fischer Schneider (1881-1936). In 1912 he bought the property Sjøholmen, between Høvikodden and Sandvika in Bærum. One of their daughters Elma Anne Lise became a horse rider, and married a man of the Kielland family. His daughter Clara married Jacob Moestue, in a wedding attended by Crown Prince Olav and Crown Princess Märtha of Norway. His daughter Nathalia, nicknamed Oja, was married to Tomm Murstad from 1941 to 1963.

He took his secondary education in Kristiania from 1884 to 1888, and a technical education in Mittweida from 1889 to 1892. Together with his four brothers, he joined his father as co-owner of the company O. Mustad & Søn in 1905. The company had been passed from his great-grandfather through the generations, and grown significantly since its beginnings in Vardal. In 1875 the company had expanded with a new factory at Lilleaker in Kristiania, followed in 1889 by a foundry at the same place as well as a new margarine factory. In addition, the company expanded abroad. When Hans Mustad died in 1918, his sons inherited the largest industrial company in Norway, with 2,000 domestic employees as well as several factories abroad. The expansion continued after 1918, and the company eventually became the world's largest producer of fish hooks. Despite the ownership change, the name O. Mustad & Søn was kept. After Clarin's death, however, it was converted to a limited company (1970) and split into different branches (1977 and 1997).

Clarin Mustad was also involved in the emerging car industry. Having travelled by car for the first time in 1892, during a stay abroad, he conducted his first car travel on Norwegian soil in 1906. During the trip, from Kristiania to Aandalsnes, he passed several hundred horses, and stopped the engine as to not frighten the animals. Using an external handle to start the engine, he grew tired of this and invented a system with which the driver could ignite the engine from the driver's seat.

In 1917 he was behind the manufacturing of the Mustad car. However, only one car was produced, followed by another in 1935. The first was a very large vehicle with six wheels, nicknamed the giant, the second was small with only one seat, nicknamed the egoist. The former car was equipped with directional headlamps, which would became more widespread later. It was a part of an automobile exposition in Paris in 1922. Both cars are now on exhibition at the Norwegian Museum of Historic Vehicles in Lillehammer.

In addition, Clarin Mustad bought the first car in Norway, a Benz & Cie. Phaeton car imported in 1895, when it was taken out of traffic. He gave the car to the interest group KNA in 1929; it is now on exhibit in the Norwegian Museum of Science and Technology.

Mustad was decorated with the Royal Norwegian Order of St. Olav in 1911.

Mustad, Hans Clarin Hovind (I84420)

8011

He was born on Jan. 15, 1924, to Gustave and Mabel (Johnson) Froyd, in Bemidji. He was raised and educated in Bemidji, graduating from Bemidji High School in 1941. He joined the U.S. Army in 1942, serving with the army Corps of Engineers in World War II. He was honorably discharged in 1946. He joined the VFW and was a member for more than 50 years. He married Donna Streed on May 1, 1949, in Bemidji. He worked as a salesman for the Bemidji Candy Company. His family was some of the original founders of Bethel Lutheran Church in Bemidji.

He was a member of the Masonic Lodge for more than 50 years. He was active in the community through the Senior Citizen's Center, Meals on Wheels and serving as a township voting judge. He enjoyed gardening, reading, woodworking, cribbage, pool, and spending time with his family, especially the grandchildren.

He is survived by his wife of Bemidji; sons, Marshall (Joann) Froyd of Bemidji, James Froyd of Tamps, Fla., and Donald (Andrea) Froyd of Inver Grove Heights, Minn.; daughter, Sheralyn Froyd (Michael) Bratlien of San Antonio, Texas; and eight grandchildren.

He was preceded in death by his parents; sister, Norma Froyd Caskey; and brothers, Earle and Jack Froyd.
Bemidji Pioneer Sept. 3, 2005

(findagrave.com)

Froyd, Russell Merlin (I139322)

8012

He was born to Ole (1848) and Mary (Marie) (1861) (Hofset) Opsahl from Norway.
He had a twin brother,Isaac, who had a family of his own, his wife was Esther, and a 1 year old son, Glenn. In 1940, they lived in Sumner,Wisconsin, right next door to Joseph and his wife Mae, their children: Robert, Ronald and Joan.
His other siblings were: Alfred, Millie, Anna and Olaf.

(finagrave.com)

Opsahl, Joseph (I55562)

8013

He was born to Ole 1849 and Mary 1862 (Hofset) Opsahl from Norway. A twin brother, Joseph, lived in Sumner in 1940. His other siblings were: Alfred, Millie, Anna and Olaf,

He married Esther about 1938. She was born in 1910 in Norway. By 1940 they had a son, Glenn, Born in 1939.

This family lived in Sumner, next door to his twin, Joseph, who had a family of his own, wife was May, children: Nobert, Ronald and Joan.

(findagrave)

Opsahl, Isaac (I150432)

8014

He was matros on SS Eschersheim, Rederi URAG in Bremen

On March 13th, 1940, the German cargo ship ESCHERSHEIM, built in 1913 by Rotterdamsche Droogdok Mij. N. V. and owned by Lehnkering & Cie, on voyage from Bremen to Oslo with cokes, hit a submerged wreck, 2 miles south from Hirthals (Loenstrup) and was lost. 6 people lost their lives.

Skibet Eschersheim S/S, damper af stål fra Bremen der forliste 13/03/1940.; Eschersheim, S/S blev bygget 1913, og var 3303 Br. Reg. T. stor.; Ved forliset druknede der 5 og 26 blev reddet. Eschersheim sejlede med koks; ved forliset, hvor det påsejlede en undersøisk hindring og sank.; ; Strandingsindberetning dat. 13/03/1940.; Kl. 10.57 da Eschersheim under en hård N.-lig kulingbefandt sig ud for; Rubjerg Knude, tørnede skibet en undersøisk hindring. Skibet blev lek og; fik roret beskadiget, kom straks flot. Kl. 12.15 opankredes Eschersheim 2 Sm; 277ø af Rubjerg Fyr, og kort efter sank skibet. 16 mand af besetningen; reddede sig i land i skibets båd, og 10 mand hvoraf 1 mand, skibets fører,; senere døde, reddedes af Lønstrup redningsbåd.; Eschersheim er senere blevet vr ag.; Anm. Ärsagen til forliset angives at vere snetygning.; Se iøvrigt Vendsyssel Tidende 16/03/1980; Rettet den 29/08-1999.

Read more at wrecksite: https://www.wrecksite.eu/wreck.aspx?211253

https://www.shipvault.com/ships/5823

Gaupties, Franz Emil (I171305)

8015

Hedrum bygdebok av Lorens Berg Johan Mangelsen Brun er omtalt på side 131.

Brun, Johan Mangelsen (I145667)

8016

Hegersvik på Hitra i 1865 og 1875

Eide, Ole Knudsen (I147163)

8017

Hei

jeg har vært inne på din hjemmeside og sett på dine slektsdata. Fant mye interessant der. Fant imidlertid også en feil som skyldes feil i Rennebu bygdebok. Det gjelder John Haldorsen Mærkesbrekk, f. 1701, gm. Gjertrud Olsdt. Mærkesbrekk. Han er ikke sønn av Haldor og Gurru Mærk(esbrekk) som det står i bind I, s. 150/151.
Haldor Rasmussen, f. 1651 og kona Gurru Jonsdt. f. Hoel, 1669 hadde Mærk søndre og bodde ikke på Merkesbrekk. De hadde bl.a. en sønn Jon, men han ble 4.11. 1739 g.m. Ingeborg Fredriksdt. Grut, og bosatte seg i Rebergsgjelan. Dette står det heller ikke noe om i bygdaboka, men det er bekreftet gjennom skifter. Hvem Jon Haldorsen Merkesbrekk og kona Gjertrud Olsdatter er, har jeg ikke klart å finne ut ennå. Lurer også på om han kan hete Jon Olsen. I kirkeboka har jeg funnet et giftermål i 1719 mellom soldat Jon Olss. Merkesbrekken og Guri Andersdt. Ramlo. Samme år (imidlertid noen uker før) fant jeg døpt Jon Brekkens Mildri. I 1723 finner jeg så Gjertrud født.
Hvis vi sammenligner de opplysningene som står i bygdeboka, er det tydelig at noe ikke stemmer.

Der står det at Jon Haldosen Merkesbrekk er født 1701. Hans datter Mildri er oppgitt å være født i 1714. Det er vel lite sannsynlig at han er 13 år når han blir far.

Vel, dette var ikke mye å bli klok på kanskje, men det er i alle fall sikkert at Jon Merkesbrekk ikke er sønn av Haldor og Gurru. De skrev forressten også Merk konsekvent. Merk ble brukt av de som bodde på hovedgarden, mens plassbrukerne brukte navnet på plassen. Det er helt gjennomført i kirkebøkene. (I alle fall de gamleste).

Beste hilsen Inger Bjørnaas

Mærkesbrekk, John Haldorsen (I22614)

8018

Heimvendt norsk-amerikanar:
Utflytta frå Noreg: 1888
Flytta attende til Noreg: 1891

Todal, Arnt Johannesen (I83674)

8019

Heimvendt norsk-amerikanar:
Utflytta frå Noreg: 1888
Flytta attende til Noreg: 1891

Todal, Johan Olsen (I37186)

8020

Heimvendt norsk-amerikanar:
Utflytta frå Noreg: 1907
Flytta attende til Noreg: 1910

Semundset, Christian Kristofersen (I99867)

8021

Hein, Alf, f. i Arendal 23. aug. 1887, sønn av skibsreder A. Chr. Hein og Adolfine Jacobsen.
Sjøofficer 1909, eks. Sjøkrigsskolens øverste avd. 1911, premierløiitnant 1912, kaptein 1924. I årene 1909-13 tj.gjort på panserskib, jager og torpedobåt, torpedobåtschef nøitralitetsvern 1914-16, chef for Minevesenets torpedoskytestasjoner 1916-22, nest-komm. «Heimdal» 1919-20, torpedosk. i Portsmouth 1922.
Dipl.ing. fra Norges Tekn. Høisk. (maskinlinjen) 1927, v. Marinens Torpedofabrikk 1928-29, siden 1929 som Torpedofabr.'s overingeniør. Gift i Kristiania 23. okt. 1913 med Gertrudd Caroline Dawes f. i Horten 6. sept. 1890, l sønn, 2 døtre.

Hein, Alf (I187671)

8022

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Tollvik, Børje Ingvald (I25633)

8023

Hele familien utvandret til USA.

Kuskmoen, Just Pedersen Fløtten f (I57168)

8024

Helen Buschmann Belvin

November 5, 1926 - February 14, 2019

Helen Belvin, local concert pianist and educator, passed peacefully away on February 14,

2019. She celebrated 70 years of marriage to her husband David Belvin in June of 2018. A Seattle native, Helen Louise Buschmann was the daughter of Norwegian immigrant and surgeon Trygve Buschmann and wife Katharine Bronson Buschmann. She attended the Bush School and graduated from Garfield High School. She received her BA from University of Washington in 1948, and earned her Master's Degree in Piano Performance from University of Texas Austin, in 1950.

Throughout her career Helen continued her education through classes and lessons with master teachers both locally and across the country. Helen received musical honors from Mu Phi Epsilon, Delta Phi Mu (University of Washington) and Pi Kappa Lambda (University of Texas). She was a performing artist with Washington Musical Omnibus, Washington Concert Caravan, Ladies Musical Club, and Seattle Musical Arts. She also was a member of National Guild of Piano Teachers and Musical Art Society. She taught privately, coached advanced students, taught at The Bush School in Seattle, presented educational lectures, adjudicated and worked tirelessly with several local, state and regional musical competitions. Throughout her career she performed as guest soloist with several Northwest symphony orchestras including the Seattle Symphony in 1974. She served as board member and president of the Northwest Council of the Chopin Foundation U.S. for several years, and The Helen Belvin Scholarship fund was established in her honor. She was acknowledged in 2010 as Honored Member of the Seattle Music Teachers Association for lifetime achievement, service and contribution to the community. She taught piano to her grandchildren and during her later years became an accomplished oil painter.

Helen was a member of University Presbyterian Church in Seattle for many years until they moved to Bellevue in 2011 and joined Bel Pres Church. She spent many years actively involved in Bible Study and prayer ministries, traveling with her husband David and enjoying their children and grandchildren. She loved to swim, ski, and travel, and remained physically active all of her life. She was preceded in death by parents Trygve Buschmann, Katharine Buschmann, brother Bronson Buschmann, and husband David. She is survived by daughters Diane and Ilene, sons Terry and Steve, 15 grandchildren, and nine great grandchildren. She will be remembered as a loving wife, mother, and grandmother and for the music she brought to all who knew her.

A memorial celebration will be

held Saturday March 9, 2019

at 2:00 pm, at

Bellevue Presbyterian Church

1717 Bellevue Way NE, Bellevue,

WA 98004. She will be interred at Acacia Memorial Park in north Seattle.

In lieu of flowers, donations may be made in her name to Northwest Chopin Festival, 4957 Lakemont Blvd. SE Suite C-4, #259, Bellevue, WA 98006; or Seattle's Union Gospel Mission, 3800 South Othello Street, Seattle, WA 98118.

Buschmann, Helen Louise Belvin f (I193684)

8025

Helen D Barcome married Albert Ermal Bixler, son of James Franklin "Frank" Bixler & Altha Stanchfield.

James Franklin Frank Bixler b 6 June 1884 IN d 29 Oct 1976 #6312767 md 7 April 1909 Harrison, Clare Co MI to Altha S Stanchfield b 1892-1893 PA #6312768
Children of Frank Bixler & Altha Stanchfield:
---Olive Ruth Bixler Trowbridge 1920-2011 #77172529
---Edna Mae Bixler Weber Enyart 1923-1974 #40228653
---Esther E Bixler Hunt 1910-1998 #6312747
---Ralph Walter Bixler 1912-1997 #127190252 md Irene E Davis
---Ray Henry Bixler 1914-2002 #101596444 md Bertha I Paddock
---Albert Ermal Bixler b 2 June 1916 IN d 16 Jan 2008 #49559218 md Helen D Barcome 1922-1996 #180863065 (Connies Mom & Dad)
---Mildred Lucile Mill Bixler Lese 1927-2014 #131619002 md Albert Lese
---William Wayne Bill Bixler b 15 Feb 1933 IN, of Logansport IN in 2014 md Delores Barger (son: Richard Wayne Bixler 1954-2013 #124501479)

Bixler, Helen Delphine Barcome (I177671)

8026

Helen Etta Hanks Jacobsen, born
Oct. 9, 1914, d. July 23, 2004; Gold Star Mother,
dau. of James Albert & Grace Hanks;
children:Capt. Don L. Jacobsen, Linda Pruitt

Hanks, Helen Etta (I103273)

8027

Helen L. Tronvold, age 88 of Mankato, died Monday, February 09, 2004 at the Mankato Lutheran Home.

Funeral services will be held at 10:30 a.m., Thursday at Bethlehem Lutheran Church in Mankato with Rev. Paul Meierding officiating. Burial will be in Mt. Olivet Cemetery in Mankato. Visitation will be one hour before services at the church on Thursday. Memorials may be given to the donor's choice. Mankato Mortuary is in charge of the arrangements.

Helen L. Tronvold was born August 8, 1915 to Louis and Anna (Garberg) Tronvold in Rapidan Township, Blue Earth County, Minnesota. She attended Indian Lake Country School, graduated from Rapidan High School and Mankato Teachers College. She received her Masters Degree from Mankato State College and did graduate work in Oslo, Norway. Helen taught at Sugar Grove Country School, Rapidan Elementary and Union School in Mankato. In 1979, she retired from teaching in the Mankato District.

She was a member of Bethlehem Lutheran Church, where she had been confirmed and a member with the LCW. She was a member of Sons of Norway, Norsklaget, and the Sunshine Club. She enjoyed rosemaling, reading and translating Norwegian, traveling, needlework and crafts. She and her sister donated their ancestral log cabin to the Blue Earth County Agricultural Society.

Survivors include cousins in Norway [survivors names omitted]. She was preceded in death by her parents and sister.

Mankato Mortuary & Lake Crystal Mortuary website

Tronvold, Helen Lucy (I27250)

8028

Helen Louise was of Aleut decent, from Akutan, Alaska. Married to Richard Dingy Dick Herrick.

Herrick, Helen Louise Borenin (I183871)

8029

Helen M. McCabe, 60, 1109 Franklin, died Sunday in a Yakima Nursing home where she resided following surgery in June. She had been an active staff member at Central Washington State College until retirement due to illness.

She was born Nov. 15, 1915, at Mt. Vernon. Following graduation from high school she attended several colleges and universities including Washington State University, University of Southern California at Los Angeles, San Jose State College, Michigan State University, and Indiana University. She was a junior and senior high school teacher in physical Education and also taught in the remedial education program before coming to Ellensburg in 1956.

Her early teaching career included the public school systems at Toppenish, Hanford and Portland and the Susanville and Five Points, California school systems.

She and Burton W. McCabe were married in 1941.

A leader in the field of recreation and outdoor activities she had served as president of the National Recreation Association. She had contributed articles to many professional publications and was recognized as an authority in national, state and local activities related to leisure enrichment.

Mrs. McCabe had received honors and honorary memberships from numerous civic and educational groups and served on committees and boards representing a wide variety of endeavors in the interest of recreation.

In addition to professional organizations, she was a member of Grace Episcopal Church.

She was a member of the Ellensburg Altrusa Club.

Survivors include two sons, Dr. Scott McCabe of New Mexico, and Ross B. McCabe of New York, four grandchildren, three brothers, Harold Wersen of Boise, Ida., David Wersen of Llos Angeles, and Lewis Wersen of Ft. Lauderdale, Fla., and one sister, Mrs. Marion Purdy of Portland.

Funeral will be at 10 a.m. Thursday at Grace Episcopal Churcbh. The Rev. Nolan Redman will officiate. Burial will be at the IOOF Cemetery. Viewing hours for Mrs. McCabe will be from 1 to 9 p.m. Wednesday at Evensons.

The famly suggest memorials to the Helen McCabe Leisure Service Memorial Fund, c-o CWSC.

[The Daily Record, Ellensburg, Wash., Tuesday, Nov., 9, 1976, page 12]

( https://www.findagrave.com/memorial/64135661/helen-margaret-mccabe )

McCabe, Helen Margaret Wersen (I184829)

8030

Helen passed away in her sleep on January 10, 2014 in Port Angeles, WA at the age of 91 after a wonderful day at Golden Years. She was born on March 03, 1922 in Ketchikan, Alaska and moved to Seattle when she was 4. Helen graduated from Queen Anne High School and then Secretarial Business School. Helen married the late John Harold Sagdahl on 5/31/1942. They met at the Swedish Club in Seattle, and were both wonderful dancers. She spent WWII moving from Seattle to Camp Pend Oreille to Ogden, UT to Berkeley, CA back to Seattle, while John trained up in electronics and served in the Pacific. In 1946, after the War, Helen and family moved to Poulsbo, WA, where Helen worked as a homemaker and John worked as a foreman at Keyport Naval Torpedo Station.

Helen worked for 5 years commuting by ferry to the FDA (Food and Drug Administration) in Seattle. She was a lifetime member of the Sons of Norway and spent many years serving others. She was passionate about her family and her home in Poulsbo.

Helen was preceded in death by her husband, John in 2007, and her son, David in 2010. She is survived by son, Paul (Michelle) Sagdahl, daughter, Nancy (Richard) Sleeper, and daughter-in-law, Kathy Sagdahl. Grandchildren: Kimberly (Charles) Senn, Raymond (Krystal) Sagdahl, Chardon Sagdahl, Kelly (Brett) Everidge, Andrea (Jonathan) Zimmerman, Christopher (Sarah) Tracy, Jeffrey (Krista) Tracy, Heidi (Eric) Thorley, and Scott (Tiana) Tracy. Great Grandchildren: Maxwell, Mason, & Mitchell Sagdahl, Andersen, & Amelia Sagdahl, Bennett, Karalina, & Katherine Everidge, Emily, Joshua, & Addison Zimmerman, Anna, & Owen Tracy, Aiven Tracy, Kaitlyn, Zachary, & Ethan Thorley, Emma & Abby Tracy.

Services will not be held at Helens request. She will be laid to rest in a niche next to John at the Woodlawn Cemetery in Bremerton. A celebration of her life will be held at a future date.

Andersen, Helen Amelia Sagdahl f (I9758)

8031

Helene Cathrine Büchler, som ble Mogens Larsen Monsens annen kone, er bedre kjent for oss i dag som Mor Monsen - opphavskvinnen til kaken av samme navn. I Hanna Winsnes kokebok fra 1845 omtales kaken som "Fru Monsens Kager", og på Linderud gård kan man fortsatt smake hjemmebakte Mor Monsen-kaker.

Büchler, Helene Cathrine (I158921)

8032

Helene Tangen (1827-1915) var født Dahler. Hun ble gift i 1849 med Melchior Blomberg Tangen på Neby. Faren Ch. Dahler skjønte nok da at Helene som husfrue til Neby, kunne trenge Hanna Winsnes nye kokebok. Helenes foreldrene var Inger Marie og Christen Dahler, Inger Marie var enke etter Hans Nielsen Hauge. Foreldrene flyttet til Neby til datter og svigersønn.
På Neby var det gjestgiveri med et kjent og omfattende matstell. Det var mye gjester og store sammenkomster.
Allerede i 1799 blir matstellet på Neby omtalt. Thomas Robert Malthus, kjent for sine arbeider om befolkning og ernæring, var også innom Neby på sin tur: Trondheim-Kristiana ned Østerdalen. Om oppholdet på Neby skriver han: Betalte 2 daler for vår dag og natt og litt koldt lamme- og kalvekjøtt til middagsmat i to dager en ny og uventet godbit. Når vi kjører veilangs i Norge, hadde vi aldri håp om å få tak i noe slikt som fersk kjøtt, men vår vert på Tynset hadde vært i England og hadde lært hvordan en søndagsmiddag skal tilberedes. Verten var Melchior Blomberg, bestefar til Melchior Blomberg Tangen. Det var vel damene som stelte med maten, men i alle fall: Malthus kunne kose seg med kald steik under turen nedover Østerdalen.

Dahler, Helene (I57220)

8033

Helga og Anton ble tildelt Ny Jords diplom for fortjenestefullt nydyrkingsarbeid i 1959 etter å ha anlagt Grønlia.

( hitterslekt.no )

Grønli, Anton Alfred Andresen (I167620)

8034

Helge Ellingsen Waagaard (født 27. januar 1781 på Vågård i Norderhov, død 25. mars 1817 samme sted) var en soldat i Nordenfjeldske infanteriregiment og representant i Eidsvollsforsamlingen våren 1814.
Ringerike var representert på Eidsvoll den 17. mai 1814. Selv om Waagaard tilhørte den mer anonyme delen av riksforsamlingen, og senere ikke ble stortingsmann, var han en fargerik person og dyktig soldat. Han ble valgt som representant fra det Nordenfjeldske Infanteriregiment sammen med kaptein Peter Blankenborg Prydz, men var den eneste personen fra Ringerike distrikt som deltok på Eidsvoll. Han var da 33 år.
Av yrke var Waagaard gårdbruker og dragonér. Han døde på Vågård allerede den 25. mars 1817 etter sår han pådro seg i krigen. Hans far døde samme år. Waagaard ble gift med Anne Eriksdatter Kihle 13. februar 1812. Hun var født 20. mai 1786 på Kihle i Norderhov og døde den 7. august 1863 på Haugsrud i Begnadalen.
Under den korte krigen mellom Sverige og det nye Norge i 1814 svømte Helge E. Waagaard over Glomma og skal visstnok ha drept flere svensker. Her ble musketeer i det Nordenfjeldske Infanteri-Regiment Helge E. Waagaard såret og han ble da fraktet tilbake til Vågård, hvor han tre år senere døde av skadene.
Helge Ellingsen Waagaard ble senere dekorert sammen med flere andre for sin krigsinnsats og for «edel dåd». Dette var de første soldatene som ble dekorert etter den nye grunnloven.
I en epilog om eidsvollsmennene skrev Henrik Wergeland følgende om Helge Ellingsen Waagaard:
Riksforsamlingen bestod av to politiske hovedfraksjoner, og Helge E. Waagaard tilhørte Selvstendighetspartiet. Han var også en foregangsmann for at verneplikten skulle bli grunnlovsbestemt.
I følge Henrik Wergeland skal Helge Ellingsen Waagaard ha talt fire ganger under Eidsvollsmøtene.
På Nordrehov kirkegård er det to gravstøtter etter Helge Ellingsen Waagaard, den ene ble reist av enken, Anna E. Waagaard, og den andre ble reist av den etterlevende Waagaardslekten på slutten av 1800-tallet.

(Wikipedia)

Waagaard, Helge Ellingsen Bårnås (I101573)

8035

Helge Lunde Seip (født 5. mars 1919 i Surnadal, død 29. januar 2004) var en norsk jurist, redaktør og politiker (Venstre). Han var Norges kommunalminister i Borten-regjeringen 19651970 og mangeårig stortingsrepresentant for Oslo.

Han var også sjefredaktør i Dagbladet.

Seip var leder av utbrytergruppen som splittet Venstre og dannet Det Nye Folkepartiet i 1972. Splittelsen førte til en sterk svekkelse av den politiske retningen Venstre stod for i Norge. Seip var Datatilsynets første direktør, og mottok i 1999 Rosingakademiets hederspris for dette.

Seip mottok også en rekke andre utmerkelser for sitt virke.[1] I 1989 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Han var innehaver av Kong Haakon VIIs 100-årsmedalje og ble i 1983 tildelt Jacob Letterstedt-medaljen for å ha gjort en særskilt framtredende insats for å fremme det nordiske samarbeidet.

(Wikipedia)

Seip, Helge Lunde (I131840)

8036

Helge Løvland stod for en av norsk idretts mest omtalte prestasjoner ved å vinne olympisk gull i tikamp i Antwerpen 1920 det første av fire norske OL-gull i friidrett. Etter endt aktiv virksomhet ble han en betydelig idrettsadministrator og gjorde en stor innsats som trener og instruktør. Han ble offiser 1914 og avsluttet sin karriere som oberstløytnant.

Løvland var født i Froland, men kom tidlig til hovedstaden for å studere og var i hele sin aktive karriere medlem av Sportsklubben Ørnulf. Det var da også i Ørnulfs jubileumsstevne 1913 at krigsskoleeleven fikk sitt gjennombrudd. Løvland deltok ved den anledning i åtte øvelser og vant fem av dem. Allerede året etter ble han norsk mester på 110 meter hekk, som var hans favorittøvelse i de første årene. I alt sikret han seg fem norske mesterskap i denne gren (1914 og 191720), mens han vant NM i femkamp 1918 og 1919, i tikamp 1919 og 1920, i lengde 1919 og i diskos 1920. I tillegg til disse 11 mesterskapene fikk han bl.a. tre sølv- og én bronsemedalje i spyd. 1919 vant han også denne gren i triangelmatchen mellom Danmark, Sverige og Norge. Spyd var siste øvelse i denne matchen, og Løvlands seier bidrog til at Norge slo danskene i sammendraget.

Disse nøkterne tall sier mye om Løvlands allsidighet. Prestasjonene i NM innbrakte ham også Kongepokalen 1919 og 1920, og sammen med en fin innsats som turner gav det ham Egebergs ærespris (den andre i rekken) før OL-gullet i Antwerpen. Han satte i alt 13 norgesrekorder fordelt på fem grener og noterte seg også for en uoffisiell verdensrekord i tikamp.

Under OL i Antwerpen 1920 deltok han først i femkamp, hvor han ble nummer 5, men i de to påfølgende dagene utkjempet han en dramatisk kamp om tikampseieren. Amerikaneren Brutus Hamilton som var 10 år yngre enn Løvland fikk et pent forsprang i 100 meter, som var første øvelse, og økte ledelsen i kulestøt. Løvland hoppet langt under pari i lengde og mistet også der verdifulle poeng. Selv om han vant 400 meter på en overbevisende måte, lå han på en skuffende 4. plass etter første dags fem øvelser. Den siste dagen innledet Løvland med et flott løp over 110 meter hekk, og kom seg pent gjennom diskos, spyd og stav (hvor han satte personlig rekord). Foran det avsluttende 1500-meterløpet var stillingen den at Løvland måtte slå Hamilton med nøyaktig ni sekunder. Her fikk nordmannen fordelen av å starte i et heat etter amerikaneren. Etter et nervepirrende løp gikk Helge Løvland i mål 9,4 sekunder foran sin argeste konkurrent. Gullet var Norges! Men da skjedde det dramatiske at Norges flagg manglet på seiersmasten. Feilen ble rettet, men da var det bare en håndfull nordmenn igjen på tribunen. Neste dag fylte Antwerpen-referatet hele Aftenpostens førsteside. Det var større oppmerksomhet enn det som var blitt Oscar Mathisen til del.

(geni.com)

Løvland, Helge Andreas (I128000)

8037

Helge Olrik Mehre
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Helge_Olrik_Mehre

https://nbl.snl.no/Helge_Mehre

https://oslomilsamfund.no/2020/01/08/generalmajor-helge-olrik-mehre/

https://no.wikipedia.org/wiki/Helge_Mehre

https://no.wikipedia.org/wiki/Flyveress

http://www.cieldegloire.com/002n_mehre_m.php

Helge Mehre var vingsjef for norske og allierte luftstyrker i Storbritannia under den annen verdenskrig og deltok bl.a. under og etter invasjonen i Normandie 1944. Senere tjenestegjorde han bl.a. som sjef for Luftkommando Sør-Norge og som Norges representant i NATOs militærkomité.

I oppveksten kunne Mehre ofte følge med sin far dyrlegen når denne ble kalt til hjelp. Det kunne være med båt til utkantstrøk i vinternatten. Fornemmelsen av plikt og ansvar kom tidlig. Etter examen artium 1932 gjennomgikk Mehre Feltartilleriets befalskole, Hærens Flyveskole og Politiskolen, og han tjenestegjorde en tid i politiet i Oslo og i pionertidens Widerøes Flyveselskap. Til sist kom to år på Krigsskolen (193739), hvor kullet avsluttet da Tyskland slo til mot Polen.

Da annen verdenskrig brøt ut, hadde Helge Mehre allerede bakgrunn som flyger og politimann.

Etter å ha deltatt i de tidlige krigshandlingene i Norge, kom han seg til Canada. Etter en periode ved Little Norway bar det tilbake til England Gjenreising av norske styrker stod for døren, og innenfor rammen av det britiske flyvåpen blev han tillagt å lede den første norske jagerskvadron, 331. Senere fulgte vingsjefs kommando, da den annen norske jagerskvadron sluttet seg til. Til sammen utgjorde dette en sammensveiset innsats av flygere og tekniske mannskaper så vellykket at da den allierte invasjonen av Kontinentet nærmet seg, ble det fra britisk hold stilt krav om at the Norses skulle ta del. Styrken 132 (Norwegian) Wing med sine 36 fly talte nær 800 mannskaper av flygere og bakkepersonell.

Landingen i Normandie med oppfølging gjennom Frankrike, Belgia og Nederland frem til den tyske kapitulasjon 5. mai 1945 utgjorde den enhetlig største norske militære innsats under krigen utenfor Norge. Oberst Mehre var høvdingen når mest det gjaldt; han utøvde sin ledelse med myndig hånd, men også med en naturlig omsorg for mannskapene hver især. Dertil nøt han respekt og tillit ut fra sterke personlige resultater oppnådd i kamp.

Mehre, som ble utnevnt til generalmajor 1959, tjenestegjorde etter krigen på mange og ulike felt, bl.a. som sjef for Gardermoen flystasjon 194549, for Luftforsvarets stabsskole 195052 og for Luftkommando Sør-Norge 196467. Hans erfaringer kom også til nytte innen forsvarsalliansen NATO, da han 196871 var sjef for den norske militærmisjonen i Brussel og dermed også den norske representant i alliansens militærkomité. Innen sin egen forsvarsgren, Luftforsvaret, stilte han vedholdende kravet om presise kvalifikasjoner og den yrkesmessige integritet som er grunnlag for sunn disiplin med tilhørende trivsel for den enkelte. Som direktør for Forsvarets Høgskole 1972 satte han spor ved spesielt å rette søkelys mot totalforsvarets verdi. Han avsluttet sin yrkeskarriere som kommandant på Akershus festning 197376.

Mehre har selv i sin bok Spitfire beskrevet den norske deltakelse på Kontinentet. Nøkternt, som var hans stil, gir den en fortjent hyllest til de mange som aktivt ytet sitt bidrag og kanskje særlig til dem som ikke selv fikk oppleve fruktene av sin entusiasme og innsatsvilje.

Helge Mehre ble tildelt bl.a. Krigskorset med sverd (1942), det amerikanske Distinguished Flying Cross og de britiske Order of the British Empire (O.B.E.), Distinguished Service Order (D.S.O.) og Distinguished Flying Cross (D.F.C.) for sin krigsinnsats. Han var også kommandør av den svenske Svärdsorden og den nederlandske Oranien-Nassau-orden.

(geni.com )

Mehre, Helge Olrik (I101291)

8038

Helge Reiss var en gentlemanskuespiller med sterk evne til persontegning innenfor en både tørrvittig og forfinet ironisk stil. Han var en ankermann i ensemblet på Oslo Nye Teater gjennom femti år.

Reiss vokste opp i en frodig teaterfamilie både faren og tanten hadde fremtredende skuespillerkarrierer, og moren hadde også vært skuespiller, men hun døde da Helge var bare 13 år gammel. Etter examen artium 1946 begynte han på Nationaltheatrets elevskole, og 1949 ble han fast ansatt på Det Nye Teater (fra 1959 Oslo Nye Teater), der han var en av de bærende krefter helt frem til han ble pensjonist 1998.

Helge Reiss var en forbilledlig ensemblekunstner som maktet å skape noe særegent ut av de minste roller. Det viste den høye, tynne og blonde oslogutten allerede i debutrollen som spansk landeveisrøver i Don Juans overmann av Claude-André Puget. Han fikk mange biroller de første årene, men da han spilte Øivind Holt i Nils Kjærs Det lykkelige valg 1951, skrev kritikeren Paul Gjesdahl: Helge Reiss var en klok ung radikaler med atskillig autoritet i sitt vesen. Og klokskapen og autoriteten bar han med seg inn i ironiens verden, der han tidlig fant sin egen form tørrvittig, distré, forfinet.

Reiss hadde en spesiell evne til typekarakterisering. Det kom tydelig frem i så forskjellige roller som Henrik Meisel i Den spanske flue (1956), Phileas Fogg i Jules Vernes Jorden rundt på åtti dager (1964), Don Carlos i Feydeau-farsen Loppen i øret (1968) og Mikkel i Dyrene i Hakkebakkeskogen (1982). Gjøgleren og karakterskuespilleren Reiss viste fremragende spill i en rekke Shakespeare-roller: Andreas Bleknebb (1964) og Malvolio (1987) i Helligtrekongersaften, Antonio i Kjøpmannen i Venedig (1980), Snute/Mur i En midtsommernattsdrøm (1991) og Polonius i Hamlet (1992). Som Jacques i As you like it (1972) trakk han overbevisende frem det mørke dypet i misantropens sinn. Den avanserte komedianten har også utfoldet seg i flere Molière-roller: Oronte i Misantropen (1977), Argan i Den innbilt syke (1985) og Arnolphe i Kvinneskolen (1993). Reiss behersket også absurd dramatikk som den forrykte Antoine i Roger Vitracs Victor (1969).

Bakenfor humoristen skjulte det seg også en poet. Det kom tydelig til uttrykk i den finstemte tolkningen av magister Georg Ehnstrøm i Min elskede er en rose av Bo Sköld (1962). Et høydepunkt i karrieren er Professor Higgins i My Fair Lady (Riksteatret 1973). Med ironi og stil tolket han også den fallerte professoren i den Pygmalion-inspirerte komedien Rita av Willy Russell (1981). Og gentlemanelegansen kom til fullt uttrykk i den stilsikre tolkningen av onkel Pavel i Turgenjevs Fedre og sønner (1992).

Helge Reiss hadde også mange oppgaver i radio. Allerede som guttunge deltok han i farens programmer, og senere var han flittig benyttet både som oppleser og i Radioteatret. I fjernsynet ble han også en populær oppleser i barneprogrammer og gav stemme til frodige tegnefilmfigurer, og han skapte to legendariske fjernsynsskikkelser Professor Drøvel og den tuslete ektemannen i Nr.13.

Reiss filmdebuterte 1959 i Nils-Reinhardt Christensens komedie Fem loddrett, og senere ble det en rekke mindre roller i norske filmkomedier, bl.a. obersten i Mors Elling (2003). Blant hans større filmoppgaver er rollen som professor Hieronimus i Nicole Macés versjon av Amalie Skrams Formynderne (1978).

(geni.com)

Reiss, Helge (I141745)

8039

Helgebostad på Hitra i 1900

Flatvald, Mina Margrete Martinsen (I59273)

8040

Helland ?

Andersen, Peder (I68620)

8041

Helland ved giftermål
Lernes i 1801

Lernestrø, Anders Eriksen (I24475)

8042

Hellandsjø ?

Fredriksdtr., Marit Kristine (I32103)

8043

Hellandsjøhaug

Bjeldvik, Ole Mortensen (I27323)

8044

Hellandslien i 1900 ?
Far: Ole Johnsen Nes
Forlovere: Jøstein Lian og Johan Iversen Løvåsgjerdet.

Ness, John Olsen (I3444)

8045

Hellandstolen i 1900

Tverdal, John Johannesen Dalsberg f (I28776)

8046

Helmer Andersen Gjedeboe eller Helmer Geitbuan (født 19. februar 1786 på gården Geitbuan i Orkdal, død 26. september 1854)[1] var underoffiser ved 2. Trondhjemske Infanteriregiment. Han var en av delegatene på riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han stemte sannsynligvis med Selvstendighetspartiet.[2]
Orkdal ungdomslag reiste en bauta over ham 26. august 1929.

(Wikipedia)

Gjedebo, Helmer Andersen (I95415)

8047

Helmer Johnsen var fra Jostu i Sjursvika. Han fikk skjøte på gården i 1928 fra Andreas Johansen Nebb for kr. 11.500,-,hvorav kr. 3.500,- var for løsøre.

Sivertsvik, Helmer Johnsen (I79681)

8048

Henden ?

Einen, Sivert Jensen (I68776)

8049

Hendes oldefar, Anders Momsen, rådmand i Tønder, blev kendt ved, at
han på vejen mellem Tønder og Sønder Løgum i nødværge dræbte
adelsmanden Erik Emmiksen af Tyrstrupgård og derfor måtte flygte ud af
landet. Hun arvede Freesmark og forpagtningen af Fogebøl.

( https://reventlow.dk/tng/getperson.php?personID=I5158&tree=reventlow )

Ambders, Catharina (I187773)

8050

Hendrik Olsen Gjevik ved sønnens vielse i 1849.

Singsdal, Hendrich Steensen Gjevik f (I24171)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster