Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 7,901 til 7,950 av 37,115

#	Notater	Linket til
7901	Hans Jørgen Darre, født 27. september 1803, fødested Klæbu, Sør-Trøndelag, død 11. mars 1874, dødssted Miraflores, Spania. Geistlig og skolemann. Foreldre: Sogneprest Jacob Hersleb Darre (1757 - 1841) og Louise Caroline Steenbuch (1773 - 1860). Gift 30.10.1833 med Ida Wilhelmine Dessen (31.5.1811 - 12.4.1849), datter av sorenskriver Mads Møller Dessen (1782 - 1831) og Nicoline Maria Nielsen f. Smith (1776? - 1845). Morfar til Hans Jørgen Darre-Jenssen (1864 - 1950). Hans Jørgen Darre ledet lærerseminaret i Klæbu i dets første ti år (183949) og gjorde det til et viktig pedagogisk sentrum. Deretter var han biskop i Trondhjems stift til 1861. Darre tilhørte en embetsslekt med gamle røtter i Trøndelag. Hans drøm var å studere historie, men etter examen artium begynte han " antakelig etter påtrykk " å studere teologi og tok 1827 en glimrende embetseksamen. Året etter ble han personellkapellan hos faren, og 1833 overtok han det magre Klæbu kall etter ham. Den begavede Darre skulle imidlertid få utfordringer ut over sin prestegjerning. Da det i 1830-årene ble aktuelt å opprette et lærerseminar for stiftet, fant stiftsdireksjonen at Klæbu pekte seg ut. Sognet var lite, lå avsides og hadde en dyktig ung prest med interesse for skolesaken og vilje til å påta seg ekstraarbeid. Ved kgl.res. av 2. februar 1838 ble seminaret opprettet i Klæbu, og 7. januar 1839 startet skolen med 12 elever. Undervisningen foregikk i prestegården, hvor elevene også fikk losji. Først 1843 stod en skolebygning klar, og lærerstaben kunne utvides til tre. Darre skulle være seminarets bestyrer og førstelærer, med 18 ukentlige timer i religion, historie, geografi og morsmål. Hans gasje ut over presteembetet ble satt til 300 spesidaler. (www.snl.no)	Darre, Hans Jørgen (I95076)
7902	Hans Kristian Bøysen (21.1.1921 i Oppdal - 18.1.2003 ) var sønn av forpakter Ulrik Sverdrup Bøysen og Johanne Antonie Haavik. Gift 1951 med sykepleierske Wenche Hesselberg (13.8.1924 i Saltdal- 3.1.1994 ), datter av distriktslege Fredrik Wilhelm Hesselberg og lærerinne Astrid Semmelmann. Barn: Astrid Bøysen (1952-), Eva Bøysen (1953-), Tone Bøysen (1953-), Berit Bøysen (1956-), Harald Ulrik Bøysen (1959-), Elise Bøysen (1963-). Hans Kristian Bøysen studerte til lege i Oslo og ble utdannet 1949. Hans Kristian Bøysen var assistent lege ved Løkken Verk 1950-57, assistentlege ved Rotvold asyl 1958-59, privat praktiserende i Trondheim 1959-67, fra 1967 i gruppepraksis ved Byåsen legesenter. ( https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Hans_Kristian_B%C3%B8ysen )	Bøysen, Hans Kristian (I183628)
7903	Hans Lauritsson Blix, født 1596 i Jemtland. Immatrikkulert ved København Universitet 2/7 (2/10 ?) 1617. Noen kilder oppgir 11/5 1615. Han fikk ved kongebrev av 10/3 1619 tillatelse til å bli kapellan hos sin far i Rødøn som gunstbevisning fordi hans far hadde vært trofast mot Norge under krigen. I 1622 ble han 26 år gammel utnevnt til sogneprest i Bodø, et av Nordlands største kall, så den kongelige gunst har han tydeligvis bevart. Han ble 1641 prost i Salten. Døde i 1666, gravlagt 4/7. Han var en av de rikeste og mest fremtredende prester i Nordland på 1600 tallet. Hans formue var etter nordnorske forhold meget stor. han drev et større fiske, eide 14 sjøhus og sjøboder ved Bodøsjøen. Han hadde flere jekter og lot rydde jektsett der. På Hundholmen hadde han en større sjøbod. Der drev han en livlig handelsvirksomhet. Han forærte til Bodin kirke bl.a. en messinglysekrone med åtte armer og den altertavlen som er i kirken idag. Han lå også i feide med lensherren Pren von Ahnen om grensene mellom eiendommene. Gift med Ingeborg Svendsdatter født 1603, død 1688 i Bodø. Hun bodde som enke på Kvalnes (Kvalvik ?). Hun var muligens datter av Svend Anderssønn, fogd i Værdalen, senere borgermester i Trondheim, død 12/4 1627. Portrett av ektefellene henger i Bodin kirke. Hans portrett har påskriften: "Natus 1596. Ætalus 58. Denatus 1666". Hennes portrett ha påskriften "Ætalus 51". Da bildene er malt ca. 1654, må opplysningen om hans dødsår være påført siden. På kirkegården finnes en nydelig utført og meget vel bevart gravstein med figurrelief av Hans Lauritssønn Blix med påfølgende underskrift: "Her hviler herr Hans Lauritson Blix Sogneherre til både gield och provist offver Salten lehn født och båren anno 1596 och i Herren hensoffvet saligen anno 1666" (Norsk kunsthistorie I side 366 og 381).	Blix, Hans Lauritsen (I17425)
7904	Hans Marensius Martinsen overtok gården i 1932. (E.Ø.)	Meland, Hans Marensius Olsen (I18205)
7905	Hans Mustad (født 1837, død 1918) var en norsk fabrikkeier, og en av Norges største industribyggere. Han var medeier i firmaet O. Mustad & sønn fra 1874 og startet få år etter produksjonen av fiskekroker og bygde opp bedriften til et verdensomspennende konsern. Firmaet er fortsatt i dag verdensledende innen produksjon av fiskekroker. Hans Mustad var sønn av fabrikkeier Ole Mustad (1810 - 1884). Hans Mustad giftet seg med Marie Bernhardine Heyerdahl 3. september 1872 i Kristiania. (Wikipedia) Se også: http://no.wikipedia.org/wiki/O._Mustad_%26_sønn	Mustad, Hans Olsen (I84418)
7906	Hans Nielsen Hauge (født 3. april 1771 på Hauge, Rolvsøy i Fredrikstad kommune, død 29. mars 1824 i nåværende Oslo kommune) var vekkelsespredikant, kjøpmann, næringslivsgründer og samfunnsreformator. Hans tilhengere blir kalt haugianere og hans lære omtalt som haugianisme. Hans Nielsen Hauge var bondesønn, født inn i en religiøs familie. Tjuefem år gammel, den 3. april 1796, hadde han sin åndelige opplevelse mens han pløyde på jordet i Rolvsøy. Denne opplevelsen preget han resten av livet, og allerede samme år dro han ut for å forkynne - først til Kristiania, der han fikk utgitt de to første bøkene sine, Evangeliske Levnets-Regler og Betragtning over Verdens Daarlighed. I løpet av livet skrev Hauge hele 17 bøker, som kom i voldsomt store opplag og hadde stor påvirkning på det folkelig-religiøse liv i Norge. Konventikkelplakaten forbød legfolk å samle til religiøse møter, og Hauge ble arrestert gjentatte ganger. Første gang var tredje juledag 1797. På tross av de stadige arrestasjonene, konfiskering av all eiendom i 1804 og mange bøter, klarte Hauge å nå svært mange mennesker. Han reiste stort sett til fots - fra Danmark til Tromsø. Tilhengerskaren hans ble stor, og på Riksforsamlinga på Eidsvoll ble det valgt inn tre haugianere. Les mere på: ( https://lokalhistoriewiki.no/Hans_Nielsen_Hauge ) og: ( https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Hans_Nielsen_Hauge_i_Hemne )	Hauge, Hans Nielsen (I165537)
7907	Hans Nysom. Geistlig og eidsvollsmann. Foreldre: Kjøpmann Jens Nysom (død 1792) og Helle Hansdatter Hein. Gift 6.8.1799 i Eiker med Elisabeth (Elisa) Sophia Neumann (3.3.1772 - 8.8.1844), datter av jernverkseier Jakob Hansen Neumann (1721 - 77) og Magdalene Cathrine Edler (1734 - 99). Farfar til Hans Hein Theodor Nysom (1845 - 1903; se NBL1, bd. 10). Hans Nysom representerte Holmestrand ved Riksforsamlingen på Eidsvoll. I opplysningstidens patriotiske ånd ble han en markant prest i sitt prestegjeld. Nysom var kjøpmannssønn fra Drammen, ble student som 17-åring 1784 og avla tre år senere teologisk embetseksamen ved universitetet i København. Enda han var nesten fire år under aldersgrensen for å få embetsstilling, ble han 1788 utnevnt til personellkapellan hos eikerpresten og patrioten Hans Strøm. Under sitt virke her ble Nysom godt kjent med den rike Neumann-familien, som han 1799 ble giftet inn i: Hustruens bror Frantz Edler Neumann drev Hassel jernverk, og hennes onkel, den svenskvennlige Iver Hansen Neumann, eide Odals jernverk. Etter Strøms død benyttet grev Frederik Anton Wedel Jarlsberg 1799 sin kallsrett til å gjøre den lovende presten til residerende kapellan i Våle, og 1802 ble Nysom sogneprest i Botne prestegjeld, som på denne tiden også omfattet Holmestrand by. Her kom han til å virke til sin død. Holmestrand var i sterk økonomisk vekst med stor trelastutskipning og voksende flåte, og byen steg etter hvert frem som den mest velstående i amtet. Å klare den vanskelige balansen mellom byprest og bygdeprest ble en utfordring for Nysom, som særlig interesserte seg for skolestellet på landet. November 1807 hadde han ferdig en ny og detaljert plan til en hensigtsmæssigere og forbedret Indretning til Skole- og Fattigvæsenet i Bothne og Hillestads Sogner. Her gikk han inn for å dele elevene i to klasser, én for dem som måtte stave og ikke kunne lese rent i en bok, og én for de øvrige. Han ønsket også å avholde en årlig eksamen i kirken for andre klasses elever. Planen ble midlertidig approbert av stiftsamtmannen, og ved en visitas noen år senere fant prosten skolevesenet i bygda i den beste orden. Også fattigvesenet fant Nysom modent for reform, og i en egen plan tok han opp de usle forholdene i Holmestrands forsteder, de saakalte Klever. Her bodde jordløse som arbeidet i byen, men som hørte inn under landdistriktet når de ble arbeidsuføre. Nysom foreslo derfor at bøndene i Botne og borgerne i Holmestrand sammen skulle dele på utgiftene til fattigforsørgelsen i Kleivene. Også dette ble godkjent av stiftet. Som en del av planen inngikk et særskilt gebyr på 1/4 % av salgssummen ved lokale auksjoner og eiendomssalg, som skulle gå til fattig- og skolekassen. Slik fikk man noenlunde balanse mellom utgifter og inntekter i fattigregnskapet. Nysom skal ha vært dyktig til å preke, og på folkemunne gikk det historier om at han hadde selveste Svarteboka i sitt eie. Det var naturlig at borgerne i Holmestrand i mars 1814 valgte ham som byens representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Gjennom sin familie og sitt spesielle forhold til Jarlsberg-grevene kunne man tro Nysom måtte bli en støttespiller for Wedels parti, men på Eidsvoll sluttet han seg til Falsens linje. Ved kongevalget 17. mai markerte han sin uavhengighet av Wedel ved å erklære at han stemte for Christian Frederik med fuldkommen Overbeviisning at det ogsaa er mine Committenteres Ønske. Ellers var hans mest merkbare innsats et innlegg om nedsettelsen av den allmenne lovkomité. Etter dette var ikke Hans Nysom aktiv på den rikspolitiske arena. Til minne om hans deltakelse på Eidsvoll ble det 17. mai 1914 reist en bauta av ham i Holmestrand. (www.snl.no)	Nysom, Hans Hein (I100052)
7908	Hans Olafsen Lie og Hildur overtok Klokkargarden, Kjørsvika i 1930.	Lie, Hans Olafsen (I54434)
7909	Hans Olsen hadde gården til 1890, da han skjøtet den til sine to sønner Ole Martin Hanssen og Nils Johan Hanssen for kr. 4.800. (E.Ø.)	Tøndel, Hans Olsen Meland f (I18203)
7910	Hans Olsen var leilending på gården til sin død, og hans sønn Anders Hanssen har i 1755 kjøpt gården Auset av Elisabeth, enke etter Jakob Mortensen Reiner, for 41 rdl.	Auset, Hans Olsen (I59588)
7911	Hans Paus ble født i Vadsø 1710. Da han var 22 år, begynte han å studere i København. Her avla han dansk juridisk embetseksamen. Fra 1753 var han sorenskriver i Finnmark. Paus døde i 1770 i Alta https://snl.no/Hans_Paus	Paus, Hans (I144188)
7912	Hans Pedersen Harr, d.1746. (ifølge Jentoft 6. ledd). Sønn av Peder Raphaelsen Harr f.ca.1633 og hustru Marit ??. Bodde først på Ørsnes i Vågan, hvor barna hans var født. Gift med Mette Olsdatter Nysted, f.1669, d.14. 5.1733. Han løste striden om gårdpartene på Liland mellom svigerfaren Oluf Hansen Nysted og Knud Ingebrigtsen Aas ved å ta halve Nedre Liland tilbake på odel og fikk derved hånd over det gamle kremmerleiet. For å trygge sin stilling overfor Knud Aas tok han borgerskap i Bergen 29. 8.1720, og gjenopptok nå kremmerhandelen på Liland. Man antar han tilhørte den gamle nordlandske adelsslekten Har eller Haar. Han eide flere gårder i Ofoten og hevdet sterkt sin forrett til handel i fjorden. Da han fikk lest opp sitt borgerbrev på vårtinget 1720, fikk han kjennelse for at han hadde enerett til handelen mot å skaffe almuen det nødvendige av korn og annet. Han eide en Bergens-jekt og dessuten en liten jekt som bruktes på Finnmark. Samtidig var det også en jekt på Bjelgam og en på Vidrek. Gift med Mette Olsdatter Nysted. 3 barn er nevnt i skifte etter henne 22.10.1733. Hans Pedersen Harr må være død kort etter 1736, altså ved den tid jekteartiklene ble vedtatt for Nordland. Hans to sønner Ole og Peder Hansen Harr valgte da å bli vanlige jekteskippere, uten borgerskap og handel. De drev jektebruket i fellesskap. Avskrift av Hans Pedersen Harrs borgerbrev, løst i Bergen i 1720: «President, Borgermester og Raad giøre vitterligt, at Ao. Christi 1720, dend 29. Augusti for os paa Bergens Raadstue for en sidende Ret forekom Velagtede Mand Hans Pedersen Har, Barnefød udi Sennien, men nu bosiddende udi Saltens Fogderier paa en Gaard som kaldis Liland udi Evenes Kirke-Sogn og begiærende at vinde sit borgerskab, samt herefter at nyde borgerlig Ret og Frihed lige med andre Borgere i Bergens By. Som hand for os aflagte hans allerunderdanigste Troskabs Æd til Deris kongelige Majestæt som allernaadigst bliver Konger til Danmark, Norge etc., og under samme Æd belovet og bejaet den samme aller naadigste foresadte Øvrighed al vederbørlig skyldig Lydighed. Saa bliver hans frihed i denne Borgerskabs Tal antaget saa at han herefter maa nyde og bruge al Borgerlig Frihed saa lenge hand sig skjuler og forholder saaledes som en tro og nidkjær Undersaat og Ædsvoren Borger skal signere og Anstaae Dets Bekræftelse under denne Stads Seigl og Stadens Raadstueskriverier er underskrevet. - Actum Berges. Ao. et die utssupra Tønnes Juel» ------------------------- Skifte 22 okt. 1733, Liland, Ofoten.33: Ektefell: Hans Pedersen Har. Formue: 2295-0-11. Gjeld: 130-3-9. Boets innhold: Rede penge 400 rd. En stor mengde sølvgjenstander, div. merkinger: H.H.S.H - H.P.S.H - H.P.S.H og M.O.D.N (10 skeier) - N.J.S og A.A.D - E.C.S og L.J.D - H.H.S og K.R.D. Jordegods: 2 w landskyld i Lieland, 60 rd - 1 w i Wold, 30 rd.. DIS Salten Slekthistorielag (2000): Skifteregister (CD-ROM)	Harr, Hans Pedersen (I129765)
7913	Hans Pedersen Leth Født i tidsrommet 1610-1620 ifølge K.Bugge, NST XXX s.317. Det er uvisst om det er en ren gjetning eller basert på faktiske forhold. Gift i 1640-årene med Karen Pettersdatter Grum ifølge K.Bugge, NST XXX s.317. Antakelig en gjetning. 3 Jun 1679 Betalt begravelse i Vår Frue sogn, 3/6 Sl: Hans Pedersen Læt, udi sl: Kiersten Nielsdtrs. grav indi kirken, al. klok. Kilde: Trøndersk Personalhistorie - Bind 1 (Brodahl), s. 38 https://www.nb.no/items/efdcfeb0e3d4a505fbc9b609e2622e1e?page=335&s... 28 Sep 1684 Skifte etter salig Hans Pedersen Lætt og senere avdøde hustru Karen Pettersdatter. Barn: 1 Peder 2 Jon, residerende kapellan til Vefsn 3 Petter, død. En sønn, Hans 4 Kiersten, gift Niels Hansen Quam i Inderøy 5 Berret, gift Christen Hansen Enge i Nordmøre (hadde et handelsleie i Nordland) 6 Gundele 7 Anne gift Peder Nielsen Aars Skifte 28 sep. 1684, Trondheim. 1: Avdøde Hans Pedersen Lett i sønnen Peders hus på farens tomt, og senere avdøde hustru Karen Pettersdatter. Barn: 1) Peder; 2) herr Jon res. kapellan i Vefsen; 3) avdøde Petters sønn Petter (Petter Hansen Leth er altså død og har bare sønnen Petter i 1684); 4) Kiersten g. Niels Hansen Quam i Inderøy; 5) Berett g. Christen Hansen (Hyllerup) Enge av Nordmøre (Valsøyfjorden) som hadde handelsleie i Nordland og også møtte for 6) Gundele; 7) Anne g. Peder Nielsen Aars (Aarset?). 2817 ÷ 2662 Rd., derav bygrund 200, kornløkke avdelt til 40 nye hus 1000, bryggeplass 300, tomt hvorpå festningen har bygget 16, eiendom Trollseter i Byskogen 30, 9½ sp. 20 m. lag jordegods på Nordmøre og to sager 1150, tomt på Kalvskindet 16, samt litt løsøre berget ved bybranden.. https://forum.arkivverket.no/topic/198981-niels-og-lauritz-christen... https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I50310&tree=IEA https://www.nermo.org/slekt/d0053/g0000070.html#I12841 ABT 1600 - 1679 * RESIDENCE: 2 Mar 1663, Fikk skjøte på Enge i Valsøyfjord, MR * OCCUPATION: Kjøpmann i Trondheim * BIRTH: ABT 1600, (usikre foreldre) * BAPTISM: (Lett / Lætt) * DEATH: 1679, Trondheim Se også https://forum.arkivverket.no/topic/246803-noe-interessant-om-slekts...	Leth, Hans Pedersen (I110511)
7914	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Rotmo, Hans Per (I142923)
7915	Hans Peter Olsen Meland hadde gården til sin død 30.08.1943 og hans sønn Lars Hanssen Meland overtok den. (E.Ø.)	Meland, Hans Petter Olsen (I60342)
7916	Hans Peter Schnitler Krag (født 16. november 1794 i Meldal, død 18. juli 1855) var prest, skolemann, forfatter og lokalhistoriker.[1] Faren var prest Peter Schnitler Krag (1759-1818) og moren Sophie Christine Schnitler (1766-1840). Han flyttet med familien til Røros (1797), videre til Trondheim (1805) der han tok examen artium (1814), studerte til embedseksamen (1814-19), hvorpå han ble kapellan i Stod (1819). Krag var sogneprest i Grong prestegjeld (1821-30), der han holdt gudstjenester og opplæring i kristendom for samer i Røyrvik; en statue av ham ble i 1976 reist ved Røyrvik kirke. I 1830 ble han sogneprest i Vågå, der han etablerte og ledet en høyere almueskole med sommerkurs for lærere (1835), og ble kjent som Vågåpresten. I perioden 1842-1848 var han sogneprest i Fredrikshald (Halden), der han ble etterfulgt av sitt søskenbarn Magnus Brostrup Landstad. Etter flytting til Eidsvoll (1848), grunnla han Eidsvollgalleriet (17. mai 1849), og var sogneprest, etterhvert kirkeverge samme sted inntil sin død (1855). Krag var sønn av skolereformator i Nidaros, presten Peter Schnitler Krag (1759-1818) og moren Sophie Christine Schnitler. Han var bror til Sophonias Christian Krag (1803-1865) og hadde selv tre navngjetne sønner, Peter Rasmus Krag (1825-91), Hans Hagerup Krag (1829-1907) og Ole Herman Krag (1837-1916). (Wikipedia)	Krag, Hans Peter Schnitler (I102238)
7917	Hans Petter Arentsen Meisler Det ser ut som verken Berith Meisler 1755, hennes bror Arent Meisler eller hans sønner, Sivert Meisler og Hans Petter Meisler er født i Steigen. Av disse er det kun Hans Petter som er konfirmert(1804) i Steigen. I Folketelling 1801 var Berith og Hans Petter Meisler bosatt i Steigen. Berith var gift og bosatt på Myklebostad, Engeløy og Hans Petter var fostersønn hos Berith og ektemannen. Berith ble gift i Steigen 1787 så hun må ha kommet til Steigen før den tid. Hans Petter må ha ankommet Steigen før 1801 og Sivert må ha ankommet Steigen etter 1801 men før 1809 da han var bosatt på Myklebostad da han giftet seg i 1809. Da kona, til Hans Petter, dør viser skiftet etter henne i 1851 at de var velstående. Formuen er på 1074-4-3 mens gjelda bare er 21-1-23.	Meisler, Hans Petter Arentsen (I204980)
7918	Hans Petter Karlsen var på lofotfiske vinteren i 1973.Han druknet da han skulle ro i lettbåten over til en annen fiskerbåt. (B. M. H.)	Karlsen, Hans Petter (I99732)
7919	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Moland, Hans Petter (I175641)
7920	Hans Rasmus Astrup politiker, 1831-98, født 1831, død 1898, norsk politiker (V) og forretningsmann. 185585 forretningsmann i Barcelona og Stockholm, samlet en millionformue. 188588 medlem av regjeringen Sverdrup som arbeidsminister. Stortingsrepresentant for Kristiansund 188991 og 189597. Astrup øvde en bestemmende innflytelse på Venstres holdning i forsvarsspørsmålet, og innledet i en tale i Stortinget 1895 et bevisst arbeid for styrkelse av forsvaret. Den representative bolig som Astrup reiste på Drammensveien i Oslo, tilhører nå Det Norske Videnskaps-Akademi. Se også: http://snl.no/.nbl_biografi/Hans_Rasmus_Astrup/utdypning_-_2 (Store Norske Leksikon)	Astrup, Hans Rasmus (I84526)
7921	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Astrup, Hans Rasmus (I84532)
7922	Hans Thomas Horn (født 2. oktober 1873 i Kristiania, død 21. april 1968) var en norsk ingeniør, industrileder, idrettsmann og organisasjonsleder som dessuten leverte arkitekttegninger til flere kirkebygg. Han var utdannet bygningsingeniør fra Kristiania og Dresden. Horn arbeidet med utbygging av veinettet og elektrisitetsforsyningen i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. Han var generaldirektør i AS Kristiania Gas- og Elektricitetsverker 1921-1929, generaldirektør i AS Det norske Zinkkompani 1929-1943 og president i Norges Industriforbund 1939-1942. Som Høyre-politiker var han vararepresentant til Stortinget fra Uranienborg krets i Kristiania 1913-1918 og medlem av Kristiania bystyre 1917-1918. Som idrettsutøver ble Horn tildelt Holmenkollmedaljen i 1918 sammen med Jørgen Hansen. Han representerte idrettslaget Skuld fra Kristiania. Han var formann i Norges Skiforbund 1914-1918 og formann i Skiforeningen 1908-1912. Han var sønn av Kristianas borgermester Hassa Horn og hustru Alette Gram. Morfaren var trelasthandler og stortingsmann Einar Gram i Trondhjem. Han giftet seg i 1905 med Helga Birch-Reichenwald, datter av høyesterettsadvokat, statsråd og stortingmann Peter Birch-Reichenwald. Som enkemann giftet han seg på nytt i 1910 med Sigrid Steen. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Horn )	Horn, Hans Thomas (I178097)
7923	Hans Torsteinsen hadde gården til sin død 20.10.1942 da hans sønn Torstein Hanssen overtok den.	Ingdal, Hans Torsteinsen Bjørnstad f (I11794)
7924	Hans afdøde Moder Marete var Søster til Ole Halverssen Giersvold (AMKS)	Berget, Lars Endresen (I78924)
7925	Hans alder er oppgitt til 30,5 år.	Familie: Peder Larsen Svanemsli / Karen Pedersdtr. Væge (F7814)
7926	Hans alder oppgitt til 50,5 år.	Familie: Ole Andersen Eide / Ildri Evensdtr. Eide f Stølen (F11738)
7927	Hans andre ekteskap.	Familie: Peder Elenius Olsen Berg / Thea Gurine Olsdtr. Berg f Bjerkan (F15000)
7928	Hans aske ble spredt fra et luftfartøy over Stillehavet av to av hans gode venner, Lars Lind og Glenn Playmate.	Rosto, Oliver Andre (Ole A. Røstø) (I31727)
7929	Hans av Sønderborg (også kalt Hans den yngre, født 25. mars 1545, død 9. oktober 1622) var sønn av Christian III og dronning Dorothea. Han var avdelt hertug av Sønderborg og Pløn, arving til Norge og lillebror til kong Frederik II. Han bygget renessanseslottet Lyksborg 1582 - 1587 og herregården Søbygård på Ærø i 1580. Han var stamfar til flere fyrstelige linjer, herunder Sønderborg, Plön, Augustenborg og Glücksborg og dermed til den danske og norske kongeslekt. (wikipedia)	Sønderborg, Hans den yngre av (I146789)
7930	Hans bo ble skiftet den 12 april 1798	Bolme, Peder Olsen Tørset f (I193259)
7931	Hans far Lasse Madsen Skagen var omgangsskolelærer og klokker i Dolm kirke. I følge familietradisjonen var han fra Danmark og navnet Skagen hadde han derfra. Hans kone, Johanna Jensdotter Huus, var trulig fra Frøya. Som nevnt under Bekkvika, Balsnes, hadde Lasse Madsen Skagen ei dotter som var gift med Andreas Sandberg i Bekkvika.Markus Skagen var skomaker, men dreiv sjølsagt også fiske. Han dyrka neppe så mye jord i Oldervika.	Skagen, Markus Lassesen (I49571)
7932	Hans far kan være Jon Jonsen Strømøen, f.1759	Bye, Jon Jonsen (I26548)
7933	Hans fikk overført 2 skjøter på 22 1/2 mrkl. hver i landsskyld, tilsammen 45 mrkl. jordegods på Uttian, fra faren Paul mens faren ennå levde. Verdien på jordegodset ble satt på tilsammen 198 riksdaler. Hans hadde kvittering på at han hadde betalt 40 riksdaler for jordegodset, og måtte svare boet med 158 riksdaler til deling mellom arvingene. (1805)	Uttian, Hans Paulsen (I170929)
7934	Hans foreldre bodde på Mjønestrøa da han ble døpt, og der bodde de også da han ble konfirmert. Han brukte senere, uvisst av hvilken grunn, etternavnet Skårild. Steinkjer i 1920	Skårild, Johan Johnsen (I5508)
7935	Hans föddes i Kviinge församling men föräldrarna var skrivna i Garnisonsförsamlingen i Kristianstad. Hans flyttade fråm föräldrarhemmet i Kviinge till Hjärås den 13 nov 1931. Återkommer hem från Karlskrona Amiralitetet den 5 mars 1938. Hans och brodern Erik var med i N. Strö fotbollslag år 1938. Foto finns i N. Strö hembygdsbok BYGDEN OCH FOLKET sid 355. Flyttade till Stockholm, Adolf Fredriks församling den 7 jan 1941. Bosatt i Lycken, Norge år 1968. Anteckningar: Flyttade senare till Trondheim i Norge omkring 1960 talet. var jordgubbsodlare.	Ringstrøm, Hans Leonard (I101999)
7936	Hans første kone døde 20/10-1894 Far: Sergeant Rasmus Midtlyng	Midtlyng, Robert Martinus Rasmusen (I33711)
7937	Hans første kone døde i 1866.	Nilsen, Nils (I32006)
7938	Hans hustru kvitterer i Bergen for arv 17.8.1790 etter broren Det oppgies at han er på sjøreise med kaptein Erik Smith i Middelhavet.	Knag, Stephen Aagesen (I194922)
7939	Hans mor: Kirsti Andersd født 1791	Færsdal, Daniel Pettersen (I76444)
7940	Hans og Ane bor i Benson, ND i 1920	Glomstad, Ane Marie Tollefsdtr. (I68365)
7941	Hans overtar Nestua på Øver Engdal (Vollan) i 1871 for 300 spd og kår til foreldra. Ingeborg og Hans får ingen barn og overdrar gården til nevøen Olav Nicolai Iversen i 1905. (Einar Nielsen)	Engdal, Hans Olsen (I139919)
7942	Hans var eier og bruker av Øyan etter foreldrene i perioden 1799-1822.	Øyan, Hans Persen (I75728)
7943	Hans var i sin tid skipper på flere motorbåter under storsildfiske, og drev også med en stor frakteskute en tid, i fraktefart fra Finnmark til Arendal, hvor han hentet trelast. Hans omkom på sjøen. En kveld mot slutten av året skulle han ro hjem fra onkel Rasmus på brygga i Andersskog, sammen med vår svoger Arne Paulsen. Kommet et lite stykke på vei, røk det opp med en veldig storm, som sluppet ut av en sekk, båten ble fylt, og begge omkom. Hans ble funnet dagen etter, og ligger begravd på Rørøy kirkegård. Arne ble ikke funnet. (Hitterslekt.no)	Lossius, Hans Bernhard Kristoffersen (I72789)
7944	Hans var ugift	Antonsen, Hans (I49589)
7945	Hans Ørbech Jacobsen Dahl Hovland og Eli Øisteinsdatter Hovland var søskenbarn	Dahl, Hans Jakobsen Ørbech (I181878)
7946	Hansa Bryggeri ble opprettet i 1891 da Waldemar Stoud Platou kjøpte det Sembske Bryggeri som hadde drevet bryggerivirksomhet på Kalfaret siden 1849. Som tidligere teknisk leder ved Christiania Bryggeri så den da 23-årige Platou store muligheter. I bergenspressen innbød han til dannelse av et aksjeselskap. Den finansielle situasjonen blant kapitalsterke bergensere var god og 26. oktober 1891 var AS Hansa Bryggeri et faktum. Navnet Hansa var det ikke tvil om; det var et firmanavn som bar fremtiden i seg. Klangen av navnet og sammensetningen Hansa øl, vekket assosiasjoner om noe historisk og tradisjonsrikt som ga bedriften et solid faglig anstrøk. Det første Hansaølet Planen var at det nye moderniserte bryggeriet skulle stå klart for produksjon på forsommeren 1892, men ismaskinen lot vente på seg fordi det ikke var skip i trafikk mellom Bergen og Hamburg, med store nok lasterom til å frakte ismaskinen og annet teknisk utstyr. Men med utstyret på plass og renhetsloven av 1516 i hånden var det klart til å brygge. Og den 29. september 1892 ble Hansaølet etter streng kvalitetskontroll, for første gang sendt ut på markedet til spente bergenseres kritiske bedømmelse. Hansa Bayer, til 18 øre flasken var lansert. Nordens mest moderne I 1899 ble det bygget et laboratorium, og Hansa Bryggeri sa dermed farvel til den gamle "prøve- og -feile"-metoden. Det var ikke lenger nok å stole på de empiriske grunnlag. Ølbrygging måtte for fremtiden støtte seg til vitenskapelige metoder. Det ble blant annet også bygd et nytt malteri, og bryggeriet stod frem som et av de mest moderne bryggeribedrifter i Norden. I 1900 var Platou også freidig nok til å la bryggeriet være representert på verdensutstillingen i Paris, med det resultat at Hansaølet ble tildelt Grand Prix. (www.hansaborg.no)	Platou, Waldemar Stoud (I113331)
7947	Hansson ble født i Egypt, der faren Michael Hansson var dommer. Da faren tok over som president for Det internasjonale Nansenkontoret, flyttet familien videre til Genève. Først da faren ble sorenskriver i Nedenes i 1931, kom Knut M. Hansson til Norge. Etter studier i Norge og utlandet begynte Hansson i 1940 som elev ved Det Nye Teater. Under andre verdenskrig tok han del i motstandskampen, og deltok blant annet i Gudbrandsdalen under med den tyske invasjonen. Han sa opp jobben ved teatret i 1941, og i september samme år ble han arrestert i Trondheim. Han ble dømt til døden, og satt internert på Møllergata 19 og Grini før han ble sendt til Sachsenhausen. Høsten 1945 var han tilbake på scenen, denne gang ved det nyåpnede Studioteatret. Hans avskjedsforestilling fant sted ved Oslo Nye Teater i 1990. Knut M. Hansson var sønn av Michael Hansson (1875 - 1944) og Emilie «Minnie» Christensen (1883 - 1981), og bror til diplomaten Arthur Mørch Hansson (1910 - 1969) og skipsrederen Michael Sigfried Mørch Hansson (1912 - 1988). Begge var motstandsfolk under den andre verdenskrig. I sitt andre ekteskap ble Knut far til miljøverner og stortingspolitiker Rasmus Johan Michael Hansson (født 1954). (Wikipedia)	Hansson, Knut Mørch (I144174)
7948	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Albertsen, Johanne Ludvike (I49093)
7949	Har 2 barn.	Albertsen, Robert Johannes (I49094)
7950	Har 3 barn.	Albertsen, Hjørdis Augusta (I49089)

Notater

Linket til

7901

Hans Jørgen Darre, født 27. september 1803, fødested Klæbu, Sør-Trøndelag, død 11. mars 1874, dødssted Miraflores, Spania. Geistlig og skolemann. Foreldre: Sogneprest Jacob Hersleb Darre (1757 - 1841) og Louise Caroline Steenbuch (1773 - 1860). Gift 30.10.1833 med Ida Wilhelmine Dessen (31.5.1811 - 12.4.1849), datter av sorenskriver Mads Møller Dessen (1782 - 1831) og Nicoline Maria Nielsen f. Smith (1776? - 1845). Morfar til Hans Jørgen Darre-Jenssen (1864 - 1950).

Hans Jørgen Darre ledet lærerseminaret i Klæbu i dets første ti år (183949) og gjorde det til et viktig pedagogisk sentrum. Deretter var han biskop i Trondhjems stift til 1861.

Darre tilhørte en embetsslekt med gamle røtter i Trøndelag. Hans drøm var å studere historie, men etter examen artium begynte han " antakelig etter påtrykk " å studere teologi og tok 1827 en glimrende embetseksamen. Året etter ble han personellkapellan hos faren, og 1833 overtok han det magre Klæbu kall etter ham.

Den begavede Darre skulle imidlertid få utfordringer ut over sin prestegjerning. Da det i 1830-årene ble aktuelt å opprette et lærerseminar for stiftet, fant stiftsdireksjonen at Klæbu pekte seg ut. Sognet var lite, lå avsides og hadde en dyktig ung prest med interesse for skolesaken og vilje til å påta seg ekstraarbeid. Ved kgl.res. av 2. februar 1838 ble seminaret opprettet i Klæbu, og 7. januar 1839 startet skolen med 12 elever. Undervisningen foregikk i prestegården, hvor elevene også fikk losji. Først 1843 stod en skolebygning klar, og lærerstaben kunne utvides til tre. Darre skulle være seminarets bestyrer og førstelærer, med 18 ukentlige timer i religion, historie, geografi og morsmål. Hans gasje ut over presteembetet ble satt til 300 spesidaler.

(www.snl.no)

Darre, Hans Jørgen (I95076)

7902

Hans Kristian Bøysen (21.1.1921 i Oppdal - 18.1.2003 ) var sønn av forpakter Ulrik Sverdrup Bøysen og Johanne Antonie Haavik. Gift 1951 med sykepleierske Wenche Hesselberg (13.8.1924 i Saltdal- 3.1.1994 ), datter av distriktslege Fredrik Wilhelm Hesselberg og lærerinne Astrid Semmelmann. Barn: Astrid Bøysen (1952-), Eva Bøysen (1953-), Tone Bøysen (1953-), Berit Bøysen (1956-), Harald Ulrik Bøysen (1959-), Elise Bøysen (1963-).

Hans Kristian Bøysen studerte til lege i Oslo og ble utdannet 1949.

Hans Kristian Bøysen var assistent lege ved Løkken Verk 1950-57, assistentlege ved Rotvold asyl 1958-59, privat praktiserende i Trondheim 1959-67, fra 1967 i gruppepraksis ved Byåsen legesenter.

( https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Hans_Kristian_B%C3%B8ysen )

Bøysen, Hans Kristian (I183628)

7903

Hans Lauritsson Blix, født 1596 i Jemtland. Immatrikkulert ved København Universitet 2/7 (2/10 ?) 1617. Noen kilder oppgir 11/5 1615. Han fikk ved kongebrev av 10/3 1619 tillatelse til å bli kapellan hos sin far i Rødøn som gunstbevisning fordi hans far hadde vært trofast mot Norge under krigen. I 1622 ble han 26 år gammel utnevnt til sogneprest i Bodø, et av Nordlands største kall, så den kongelige gunst har han tydeligvis bevart. Han ble 1641 prost i Salten. Døde i 1666, gravlagt 4/7. Han var en av de rikeste og mest fremtredende prester i Nordland på 1600 tallet. Hans formue var etter nordnorske forhold meget stor. han drev et større fiske, eide 14 sjøhus og sjøboder ved Bodøsjøen. Han hadde flere jekter og lot rydde jektsett der. På Hundholmen hadde han en større sjøbod. Der drev han en livlig handelsvirksomhet. Han forærte til Bodin kirke bl.a. en messinglysekrone med åtte armer og den altertavlen som er i kirken idag. Han lå også i feide med lensherren Pren von Ahnen om grensene mellom eiendommene.
Gift med Ingeborg Svendsdatter født 1603, død 1688 i Bodø. Hun bodde som enke på Kvalnes (Kvalvik ?). Hun var muligens datter av Svend Anderssønn, fogd i Værdalen, senere borgermester i Trondheim, død 12/4 1627. Portrett av ektefellene henger i Bodin kirke. Hans portrett har påskriften: "Natus 1596. Ætalus 58. Denatus 1666". Hennes portrett ha påskriften "Ætalus 51". Da bildene er malt ca. 1654, må opplysningen om hans dødsår være påført siden. På kirkegården finnes en nydelig utført og meget vel bevart gravstein med figurrelief av Hans Lauritssønn Blix med påfølgende underskrift: "Her hviler herr Hans Lauritson Blix Sogneherre til både gield och provist offver Salten lehn født och båren anno 1596 och i Herren hensoffvet saligen anno 1666" (Norsk kunsthistorie I side 366 og 381).

Blix, Hans Lauritsen (I17425)

7904

Hans Marensius Martinsen overtok gården i 1932.

(E.Ø.)

Meland, Hans Marensius Olsen (I18205)

7905

Hans Mustad (født 1837, død 1918) var en norsk fabrikkeier, og en av Norges største industribyggere. Han var medeier i firmaet O. Mustad & sønn fra 1874 og startet få år etter produksjonen av fiskekroker og bygde opp bedriften til et verdensomspennende konsern. Firmaet er fortsatt i dag verdensledende innen produksjon av fiskekroker.
Hans Mustad var sønn av fabrikkeier Ole Mustad (1810 - 1884). Hans Mustad giftet seg med Marie Bernhardine Heyerdahl 3. september 1872 i Kristiania.

(Wikipedia)

Se også: http://no.wikipedia.org/wiki/O._Mustad_%26_sønn

Mustad, Hans Olsen (I84418)

7906

Hans Nielsen Hauge (født 3. april 1771 på Hauge, Rolvsøy i Fredrikstad kommune, død 29. mars 1824 i nåværende Oslo kommune) var vekkelsespredikant, kjøpmann, næringslivsgründer og samfunnsreformator. Hans tilhengere blir kalt haugianere og hans lære omtalt som haugianisme.

Hans Nielsen Hauge var bondesønn, født inn i en religiøs familie. Tjuefem år gammel, den 3. april 1796, hadde han sin åndelige opplevelse mens han pløyde på jordet i Rolvsøy. Denne opplevelsen preget han resten av livet, og allerede samme år dro han ut for å forkynne - først til Kristiania, der han fikk utgitt de to første bøkene sine, Evangeliske Levnets-Regler og Betragtning over Verdens Daarlighed. I løpet av livet skrev Hauge hele 17 bøker, som kom i voldsomt store opplag og hadde stor påvirkning på det folkelig-religiøse liv i Norge.

Konventikkelplakaten forbød legfolk å samle til religiøse møter, og Hauge ble arrestert gjentatte ganger. Første gang var tredje juledag 1797.

På tross av de stadige arrestasjonene, konfiskering av all eiendom i 1804 og mange bøter, klarte Hauge å nå svært mange mennesker. Han reiste stort sett til fots - fra Danmark til Tromsø. Tilhengerskaren hans ble stor, og på Riksforsamlinga på Eidsvoll ble det valgt inn tre haugianere.

Les mere på:
( https://lokalhistoriewiki.no/Hans_Nielsen_Hauge )

og:
( https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Hans_Nielsen_Hauge_i_Hemne )

Hauge, Hans Nielsen (I165537)

7907

Hans Nysom. Geistlig og eidsvollsmann. Foreldre: Kjøpmann Jens Nysom (død 1792) og Helle Hansdatter Hein. Gift 6.8.1799 i Eiker med Elisabeth (Elisa) Sophia Neumann (3.3.1772 - 8.8.1844), datter av jernverkseier Jakob Hansen Neumann (1721 - 77) og Magdalene Cathrine Edler (1734 - 99). Farfar til Hans Hein Theodor Nysom (1845 - 1903; se NBL1, bd. 10).

Hans Nysom representerte Holmestrand ved Riksforsamlingen på Eidsvoll. I opplysningstidens patriotiske ånd ble han en markant prest i sitt prestegjeld.

Nysom var kjøpmannssønn fra Drammen, ble student som 17-åring 1784 og avla tre år senere teologisk embetseksamen ved universitetet i København. Enda han var nesten fire år under aldersgrensen for å få embetsstilling, ble han 1788 utnevnt til personellkapellan hos eikerpresten og patrioten Hans Strøm. Under sitt virke her ble Nysom godt kjent med den rike Neumann-familien, som han 1799 ble giftet inn i: Hustruens bror Frantz Edler Neumann drev Hassel jernverk, og hennes onkel, den svenskvennlige Iver Hansen Neumann, eide Odals jernverk.

Etter Strøms død benyttet grev Frederik Anton Wedel Jarlsberg 1799 sin kallsrett til å gjøre den lovende presten til residerende kapellan i Våle, og 1802 ble Nysom sogneprest i Botne prestegjeld, som på denne tiden også omfattet Holmestrand by. Her kom han til å virke til sin død. Holmestrand var i sterk økonomisk vekst med stor trelastutskipning og voksende flåte, og byen steg etter hvert frem som den mest velstående i amtet. Å klare den vanskelige balansen mellom byprest og bygdeprest ble en utfordring for Nysom, som særlig interesserte seg for skolestellet på landet. November 1807 hadde han ferdig en ny og detaljert plan til en hensigtsmæssigere og forbedret Indretning til Skole- og Fattigvæsenet i Bothne og Hillestads Sogner. Her gikk han inn for å dele elevene i to klasser, én for dem som måtte stave og ikke kunne lese rent i en bok, og én for de øvrige. Han ønsket også å avholde en årlig eksamen i kirken for andre klasses elever. Planen ble midlertidig approbert av stiftsamtmannen, og ved en visitas noen år senere fant prosten skolevesenet i bygda i den beste orden.

Også fattigvesenet fant Nysom modent for reform, og i en egen plan tok han opp de usle forholdene i Holmestrands forsteder, de saakalte Klever. Her bodde jordløse som arbeidet i byen, men som hørte inn under landdistriktet når de ble arbeidsuføre. Nysom foreslo derfor at bøndene i Botne og borgerne i Holmestrand sammen skulle dele på utgiftene til fattigforsørgelsen i Kleivene. Også dette ble godkjent av stiftet. Som en del av planen inngikk et særskilt gebyr på 1/4 % av salgssummen ved lokale auksjoner og eiendomssalg, som skulle gå til fattig- og skolekassen. Slik fikk man noenlunde balanse mellom utgifter og inntekter i fattigregnskapet.

Nysom skal ha vært dyktig til å preke, og på folkemunne gikk det historier om at han hadde selveste Svarteboka i sitt eie. Det var naturlig at borgerne i Holmestrand i mars 1814 valgte ham som byens representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Gjennom sin familie og sitt spesielle forhold til Jarlsberg-grevene kunne man tro Nysom måtte bli en støttespiller for Wedels parti, men på Eidsvoll sluttet han seg til Falsens linje. Ved kongevalget 17. mai markerte han sin uavhengighet av Wedel ved å erklære at han stemte for Christian Frederik med fuldkommen Overbeviisning at det ogsaa er mine Committenteres Ønske. Ellers var hans mest merkbare innsats et innlegg om nedsettelsen av den allmenne lovkomité.

Etter dette var ikke Hans Nysom aktiv på den rikspolitiske arena. Til minne om hans deltakelse på Eidsvoll ble det 17. mai 1914 reist en bauta av ham i Holmestrand.

(www.snl.no)

Nysom, Hans Hein (I100052)

7908

Hans Olafsen Lie og Hildur overtok Klokkargarden, Kjørsvika i 1930.

Lie, Hans Olafsen (I54434)

7909

Hans Olsen hadde gården til 1890, da han skjøtet den til sine to sønner Ole Martin Hanssen og Nils Johan Hanssen for kr. 4.800.

(E.Ø.)

Tøndel, Hans Olsen Meland f (I18203)

7910

Hans Olsen var leilending på gården til sin død, og hans sønn Anders Hanssen har i 1755 kjøpt gården Auset av Elisabeth, enke etter Jakob Mortensen Reiner, for 41 rdl.

Auset, Hans Olsen (I59588)

7911

Hans Paus ble født i Vadsø 1710. Da han var 22 år, begynte han å studere i København. Her avla han dansk juridisk embetseksamen. Fra 1753 var han sorenskriver i Finnmark. Paus døde i 1770 i Alta

https://snl.no/Hans_Paus

Paus, Hans (I144188)

7912

Hans Pedersen Harr, d.1746. (ifølge Jentoft 6. ledd). Sønn av Peder Raphaelsen Harr f.ca.1633 og hustru Marit ??. Bodde først på Ørsnes i Vågan, hvor barna hans var født. Gift med Mette Olsdatter Nysted, f.1669, d.14. 5.1733. Han løste striden om gårdpartene på Liland mellom svigerfaren Oluf Hansen Nysted og Knud Ingebrigtsen Aas ved å ta halve Nedre Liland tilbake på odel og fikk derved hånd over det gamle kremmerleiet. For å trygge sin stilling overfor Knud Aas tok han borgerskap i Bergen 29. 8.1720, og gjenopptok nå kremmerhandelen på Liland. Man antar han tilhørte den gamle nordlandske adelsslekten Har eller Haar. Han eide flere gårder i Ofoten og hevdet sterkt sin forrett til handel i fjorden. Da han fikk lest opp sitt borgerbrev på vårtinget 1720, fikk han kjennelse for at han hadde enerett til handelen mot å skaffe almuen det nødvendige av korn og annet. Han eide en Bergens-jekt og dessuten en liten jekt som bruktes på Finnmark. Samtidig var det også en jekt på Bjelgam og en på Vidrek. Gift med Mette Olsdatter Nysted. 3 barn er nevnt i skifte etter henne 22.10.1733. Hans Pedersen Harr må være død kort etter 1736, altså ved den tid jekteartiklene ble vedtatt for Nordland. Hans to sønner Ole og Peder Hansen Harr valgte da å bli vanlige jekteskippere, uten borgerskap og handel. De drev jektebruket i fellesskap.

Avskrift av Hans Pedersen Harrs borgerbrev, løst i Bergen i 1720:

«President, Borgermester og Raad giøre vitterligt, at Ao. Christi 1720, dend 29. Augusti for os paa Bergens Raadstue for en sidende Ret forekom Velagtede Mand Hans Pedersen Har, Barnefød udi Sennien, men nu bosiddende udi Saltens Fogderier paa en Gaard som kaldis Liland udi Evenes Kirke-Sogn og begiærende at vinde sit borgerskab, samt herefter at nyde borgerlig Ret og Frihed lige med andre Borgere i Bergens By. Som hand for os aflagte hans allerunderdanigste Troskabs Æd til Deris kongelige Majestæt som allernaadigst bliver Konger til Danmark, Norge etc., og under samme Æd belovet og bejaet den samme aller naadigste foresadte Øvrighed al vederbørlig skyldig Lydighed. Saa bliver hans frihed i denne Borgerskabs Tal antaget saa at han herefter maa nyde og bruge al Borgerlig Frihed saa lenge hand sig skjuler og forholder saaledes som en tro og nidkjær Undersaat og Ædsvoren Borger skal signere og Anstaae Dets Bekræftelse under denne Stads Seigl og Stadens Raadstueskriverier er underskrevet. - Actum Berges. Ao. et die utssupra Tønnes Juel»

-------------------------

Skifte 22 okt. 1733, Liland, Ofoten.33: Ektefell: Hans Pedersen Har. Formue: 2295-0-11. Gjeld: 130-3-9. Boets innhold: Rede penge 400 rd. En stor mengde sølvgjenstander, div. merkinger: H.H.S.H - H.P.S.H - H.P.S.H og M.O.D.N (10 skeier) - N.J.S og A.A.D - E.C.S og L.J.D - H.H.S og K.R.D. Jordegods: 2 w landskyld i Lieland, 60 rd - 1 w i Wold, 30 rd..

DIS Salten Slekthistorielag (2000): Skifteregister (CD-ROM)

Harr, Hans Pedersen (I129765)

7913

Hans Pedersen Leth
Født i tidsrommet 1610-1620 ifølge K.Bugge, NST XXX s.317. Det er uvisst om det er en ren gjetning eller basert på faktiske forhold.

Gift i 1640-årene med Karen Pettersdatter Grum ifølge K.Bugge, NST XXX s.317. Antakelig en gjetning.

3 Jun 1679 Betalt begravelse i Vår Frue sogn, 3/6 Sl: Hans Pedersen Læt, udi sl: Kiersten Nielsdtrs. grav indi kirken, al. klok.
Kilde: Trøndersk Personalhistorie - Bind 1 (Brodahl), s. 38

https://www.nb.no/items/efdcfeb0e3d4a505fbc9b609e2622e1e?page=335&s...

28 Sep 1684 Skifte etter salig Hans Pedersen Lætt og senere avdøde hustru Karen Pettersdatter. Barn:
1 Peder
2 Jon, residerende kapellan til Vefsn
3 Petter, død. En sønn, Hans
4 Kiersten, gift Niels Hansen Quam i Inderøy
5 Berret, gift Christen Hansen Enge i Nordmøre (hadde et handelsleie i Nordland)
6 Gundele
7 Anne gift Peder Nielsen Aars

Skifte 28 sep. 1684, Trondheim.
1: Avdøde Hans Pedersen Lett i sønnen Peders hus på farens tomt, og senere avdøde hustru Karen Pettersdatter.

Barn:

1) Peder;

2) herr Jon res. kapellan i Vefsen;

3) avdøde Petters sønn Petter (Petter Hansen Leth er altså død og har bare sønnen Petter i 1684);

4) Kiersten g. Niels Hansen Quam i Inderøy;

5) Berett g. Christen Hansen (Hyllerup) Enge av Nordmøre (Valsøyfjorden) som hadde handelsleie i Nordland og også møtte for

6) Gundele;

7) Anne g. Peder Nielsen Aars (Aarset?). 2817 ÷ 2662 Rd., derav bygrund 200, kornløkke avdelt til 40 nye hus 1000, bryggeplass 300, tomt hvorpå festningen har bygget 16, eiendom Trollseter i Byskogen 30, 9½ sp. 20 m. lag jordegods på Nordmøre og to sager 1150, tomt på Kalvskindet 16, samt litt løsøre berget ved bybranden..

https://forum.arkivverket.no/topic/198981-niels-og-lauritz-christen...

https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I50310&tree=IEA

https://www.nermo.org/slekt/d0053/g0000070.html#I12841

ABT 1600 - 1679

* RESIDENCE: 2 Mar 1663, Fikk skjøte på Enge i Valsøyfjord, MR
* OCCUPATION: Kjøpmann i Trondheim
* BIRTH: ABT 1600, (usikre foreldre)
* BAPTISM: (Lett / Lætt)
* DEATH: 1679, Trondheim
Se også https://forum.arkivverket.no/topic/246803-noe-interessant-om-slekts...

Leth, Hans Pedersen (I110511)

7914

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Rotmo, Hans Per (I142923)

7915

Hans Peter Olsen Meland hadde gården til sin død 30.08.1943 og hans sønn Lars Hanssen Meland overtok den.

(E.Ø.)

Meland, Hans Petter Olsen (I60342)

7916

Hans Peter Schnitler Krag (født 16. november 1794 i Meldal, død 18. juli 1855) var prest, skolemann, forfatter og lokalhistoriker.[1]
Faren var prest Peter Schnitler Krag (1759-1818) og moren Sophie Christine Schnitler (1766-1840). Han flyttet med familien til Røros (1797), videre til Trondheim (1805) der han tok examen artium (1814), studerte til embedseksamen (1814-19), hvorpå han ble kapellan i Stod (1819). Krag var sogneprest i Grong prestegjeld (1821-30), der han holdt gudstjenester og opplæring i kristendom for samer i Røyrvik; en statue av ham ble i 1976 reist ved Røyrvik kirke. I 1830 ble han sogneprest i Vågå, der han etablerte og ledet en høyere almueskole med sommerkurs for lærere (1835), og ble kjent som Vågåpresten. I perioden 1842-1848 var han sogneprest i Fredrikshald (Halden), der han ble etterfulgt av sitt søskenbarn Magnus Brostrup Landstad. Etter flytting til Eidsvoll (1848), grunnla han Eidsvollgalleriet (17. mai 1849), og var sogneprest, etterhvert kirkeverge samme sted inntil sin død (1855).
Krag var sønn av skolereformator i Nidaros, presten Peter Schnitler Krag (1759-1818) og moren Sophie Christine Schnitler. Han var bror til Sophonias Christian Krag (1803-1865) og hadde selv tre navngjetne sønner, Peter Rasmus Krag (1825-91), Hans Hagerup Krag (1829-1907) og Ole Herman Krag (1837-1916).

(Wikipedia)

Krag, Hans Peter Schnitler (I102238)

7917

Hans Petter Arentsen Meisler
Det ser ut som verken Berith Meisler 1755, hennes bror Arent Meisler eller hans sønner, Sivert Meisler og Hans Petter Meisler er født i Steigen.

Av disse er det kun Hans Petter som er konfirmert(1804) i Steigen. I Folketelling 1801 var Berith og Hans Petter Meisler bosatt i Steigen. Berith var gift og bosatt på Myklebostad, Engeløy og Hans Petter var fostersønn hos Berith og ektemannen.

Berith ble gift i Steigen 1787 så hun må ha kommet til Steigen før den tid. Hans Petter må ha ankommet Steigen før 1801 og Sivert må ha ankommet Steigen etter 1801 men før 1809 da han var bosatt på Myklebostad da han giftet seg i 1809.

Da kona, til Hans Petter, dør viser skiftet etter henne i 1851 at de var velstående. Formuen er på 1074-4-3 mens gjelda bare er 21-1-23.

Meisler, Hans Petter Arentsen (I204980)

7918

Hans Petter Karlsen var på lofotfiske vinteren i 1973.Han druknet da han skulle ro i lettbåten over til en annen fiskerbåt.

(B. M. H.)

Karlsen, Hans Petter (I99732)

7919

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Moland, Hans Petter (I175641)

7920

Hans Rasmus Astrup politiker, 1831-98, født 1831, død 1898, norsk politiker (V) og forretningsmann. 185585 forretningsmann i Barcelona og Stockholm, samlet en millionformue. 188588 medlem av regjeringen Sverdrup som arbeidsminister. Stortingsrepresentant for Kristiansund 188991 og 189597. Astrup øvde en bestemmende innflytelse på Venstres holdning i forsvarsspørsmålet, og innledet i en tale i Stortinget 1895 et bevisst arbeid for styrkelse av forsvaret.

Den representative bolig som Astrup reiste på Drammensveien i Oslo, tilhører nå Det Norske Videnskaps-Akademi.

Se også: http://snl.no/.nbl_biografi/Hans_Rasmus_Astrup/utdypning_-_2

(Store Norske Leksikon)

Astrup, Hans Rasmus (I84526)

7921

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Astrup, Hans Rasmus (I84532)

7922

Hans Thomas Horn (født 2. oktober 1873 i Kristiania, død 21. april 1968) var en norsk ingeniør, industrileder, idrettsmann og organisasjonsleder som dessuten leverte arkitekttegninger til flere kirkebygg.

Han var utdannet bygningsingeniør fra Kristiania og Dresden. Horn arbeidet med utbygging av veinettet og elektrisitetsforsyningen i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. Han var generaldirektør i AS Kristiania Gas- og Elektricitetsverker 1921-1929, generaldirektør i AS Det norske Zinkkompani 1929-1943 og president i Norges Industriforbund 1939-1942.

Som Høyre-politiker var han vararepresentant til Stortinget fra Uranienborg krets i Kristiania 1913-1918 og medlem av Kristiania bystyre 1917-1918.

Som idrettsutøver ble Horn tildelt Holmenkollmedaljen i 1918 sammen med Jørgen Hansen. Han representerte idrettslaget Skuld fra Kristiania. Han var formann i Norges Skiforbund 1914-1918 og formann i Skiforeningen 1908-1912.

Han var sønn av Kristianas borgermester Hassa Horn og hustru Alette Gram. Morfaren var trelasthandler og stortingsmann Einar Gram i Trondhjem. Han giftet seg i 1905 med Helga Birch-Reichenwald, datter av høyesterettsadvokat, statsråd og stortingmann Peter Birch-Reichenwald. Som enkemann giftet han seg på nytt i 1910 med Sigrid Steen.

( https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Horn )

Horn, Hans Thomas (I178097)

7923

Hans Torsteinsen hadde gården til sin død 20.10.1942 da hans sønn Torstein Hanssen overtok den.

Ingdal, Hans Torsteinsen Bjørnstad f (I11794)

7924

Hans afdøde Moder Marete var Søster til Ole Halverssen Giersvold

(AMKS)

Berget, Lars Endresen (I78924)

7925

Hans alder er oppgitt til 30,5 år.

Familie: Peder Larsen Svanemsli / Karen Pedersdtr. Væge (F7814)

7926

Hans alder oppgitt til 50,5 år.

Familie: Ole Andersen Eide / Ildri Evensdtr. Eide f Stølen (F11738)

7927

Hans andre ekteskap.

Familie: Peder Elenius Olsen Berg / Thea Gurine Olsdtr. Berg f Bjerkan (F15000)

7928

Hans aske ble spredt fra et luftfartøy over Stillehavet av to av hans gode venner, Lars Lind og Glenn Playmate.

Rosto, Oliver Andre (Ole A. Røstø) (I31727)

7929

Hans av Sønderborg (også kalt Hans den yngre, født 25. mars 1545, død 9. oktober 1622) var sønn av Christian III og dronning Dorothea. Han var avdelt hertug av Sønderborg og Pløn, arving til Norge og lillebror til kong Frederik II.

Han bygget renessanseslottet Lyksborg 1582 - 1587 og herregården Søbygård på Ærø i 1580. Han var stamfar til flere fyrstelige linjer, herunder Sønderborg, Plön, Augustenborg og Glücksborg og dermed til den danske og norske kongeslekt.

(wikipedia)

Sønderborg, Hans den yngre av (I146789)

7930

Hans bo ble skiftet den 12 april 1798

Bolme, Peder Olsen Tørset f (I193259)

7931

Hans far Lasse Madsen Skagen var omgangsskolelærer og klokker i Dolm kirke. I følge familietradisjonen var han fra Danmark og navnet Skagen hadde han derfra. Hans kone, Johanna Jensdotter Huus, var trulig fra Frøya. Som nevnt under Bekkvika, Balsnes, hadde Lasse Madsen Skagen ei dotter som var gift med Andreas Sandberg i Bekkvika.Markus Skagen var skomaker, men dreiv sjølsagt også fiske. Han dyrka neppe så mye jord i Oldervika.

Skagen, Markus Lassesen (I49571)

7932

Hans far kan være Jon Jonsen Strømøen, f.1759

Bye, Jon Jonsen (I26548)

7933

Hans fikk overført 2 skjøter på 22 1/2 mrkl. hver i landsskyld, tilsammen 45 mrkl. jordegods på Uttian, fra faren Paul mens faren ennå levde. Verdien på jordegodset ble satt på tilsammen 198 riksdaler. Hans hadde kvittering på at han hadde betalt 40 riksdaler for jordegodset, og måtte svare boet med 158 riksdaler til deling mellom arvingene. (1805)

Uttian, Hans Paulsen (I170929)

7934

Hans foreldre bodde på Mjønestrøa da han ble døpt, og der bodde de også da han ble konfirmert. Han brukte senere, uvisst av hvilken grunn, etternavnet Skårild.

Steinkjer i 1920

Skårild, Johan Johnsen (I5508)

7935

Hans föddes i Kviinge församling men föräldrarna var skrivna i Garnisonsförsamlingen i Kristianstad.

Hans flyttade fråm föräldrarhemmet i Kviinge till Hjärås den 13 nov 1931. Återkommer hem från Karlskrona Amiralitetet den 5 mars 1938.

Hans och brodern Erik var med i N. Strö fotbollslag år 1938. Foto finns i N. Strö hembygdsbok BYGDEN OCH FOLKET sid 355.

Flyttade till Stockholm, Adolf Fredriks församling den 7 jan 1941. Bosatt i Lycken, Norge år 1968.

Anteckningar:

Flyttade senare till Trondheim i Norge omkring 1960 talet. var jordgubbsodlare.

Ringstrøm, Hans Leonard (I101999)

7936

Hans første kone døde 20/10-1894

Far: Sergeant Rasmus Midtlyng

Midtlyng, Robert Martinus Rasmusen (I33711)

7937

Hans første kone døde i 1866.

Nilsen, Nils (I32006)

7938

Hans hustru kvitterer i Bergen for arv 17.8.1790 etter broren Det oppgies at han er på sjøreise med kaptein Erik Smith i Middelhavet.

Knag, Stephen Aagesen (I194922)

7939

Hans mor:
Kirsti Andersd født 1791

Færsdal, Daniel Pettersen (I76444)

7940

Hans og Ane bor i Benson, ND i 1920

Glomstad, Ane Marie Tollefsdtr. (I68365)

7941

Hans overtar Nestua på Øver Engdal (Vollan) i 1871 for 300 spd og kår til foreldra.
Ingeborg og Hans får ingen barn og overdrar gården til nevøen Olav Nicolai Iversen i 1905.

(Einar Nielsen)

Engdal, Hans Olsen (I139919)

7942

Hans var eier og bruker av Øyan etter foreldrene i perioden 1799-1822.

Øyan, Hans Persen (I75728)

7943

Hans var i sin tid skipper på flere motorbåter under storsildfiske, og drev også med en stor frakteskute en tid, i fraktefart fra Finnmark til Arendal, hvor han hentet trelast. Hans omkom på sjøen. En kveld mot slutten av året skulle han ro hjem fra onkel Rasmus på brygga i Andersskog, sammen med vår svoger Arne Paulsen. Kommet et lite stykke på vei, røk det opp med en veldig storm, som sluppet ut av en sekk, båten ble fylt, og begge omkom. Hans ble funnet dagen etter, og ligger begravd på Rørøy kirkegård. Arne ble ikke funnet.

(Hitterslekt.no)

Lossius, Hans Bernhard Kristoffersen (I72789)

7944

Hans var ugift

Antonsen, Hans (I49589)

7945

Hans Ørbech Jacobsen Dahl Hovland og Eli Øisteinsdatter Hovland var søskenbarn

Dahl, Hans Jakobsen Ørbech (I181878)

7946

Hansa Bryggeri ble opprettet i 1891 da Waldemar Stoud Platou kjøpte det Sembske Bryggeri som hadde drevet bryggerivirksomhet på Kalfaret siden 1849. Som tidligere teknisk leder ved Christiania Bryggeri så den da 23-årige Platou store muligheter.
I bergenspressen innbød han til dannelse av et aksjeselskap. Den finansielle situasjonen blant kapitalsterke bergensere var god og 26. oktober 1891 var AS Hansa Bryggeri et faktum. Navnet Hansa var det ikke tvil om; det var et firmanavn som bar fremtiden i seg. Klangen av navnet og sammensetningen Hansa øl, vekket assosiasjoner om noe historisk og tradisjonsrikt som ga bedriften et solid faglig anstrøk.

Det første Hansaølet
Planen var at det nye moderniserte bryggeriet skulle stå klart for produksjon på forsommeren 1892, men ismaskinen lot vente på seg fordi det ikke var skip i trafikk mellom Bergen og Hamburg, med store nok lasterom til å frakte ismaskinen og annet teknisk utstyr. Men med utstyret på plass og renhetsloven av 1516 i hånden var det klart til å brygge. Og den 29. september 1892 ble Hansaølet etter streng kvalitetskontroll, for første gang sendt ut på markedet til spente bergenseres kritiske bedømmelse. Hansa Bayer, til 18 øre flasken var lansert.

Nordens mest moderne
I 1899 ble det bygget et laboratorium, og Hansa Bryggeri sa dermed farvel til den gamle "prøve- og -feile"-metoden. Det var ikke lenger nok å stole på de empiriske grunnlag. Ølbrygging måtte for fremtiden støtte seg til vitenskapelige metoder. Det ble blant annet også bygd et nytt malteri, og bryggeriet stod frem som et av de mest moderne bryggeribedrifter i Norden. I 1900 var Platou også freidig nok til å la bryggeriet være representert på verdensutstillingen i Paris, med det resultat at Hansaølet ble tildelt Grand Prix.

(www.hansaborg.no)

Platou, Waldemar Stoud (I113331)

7947

Hansson ble født i Egypt, der faren Michael Hansson var dommer. Da faren tok over som president for Det internasjonale Nansenkontoret, flyttet familien videre til Genève. Først da faren ble sorenskriver i Nedenes i 1931, kom Knut M. Hansson til Norge.
Etter studier i Norge og utlandet begynte Hansson i 1940 som elev ved Det Nye Teater. Under andre verdenskrig tok han del i motstandskampen, og deltok blant annet i Gudbrandsdalen under med den tyske invasjonen. Han sa opp jobben ved teatret i 1941, og i september samme år ble han arrestert i Trondheim. Han ble dømt til døden, og satt internert på Møllergata 19 og Grini før han ble sendt til Sachsenhausen.

Høsten 1945 var han tilbake på scenen, denne gang ved det nyåpnede Studioteatret.

Hans avskjedsforestilling fant sted ved Oslo Nye Teater i 1990.

Knut M. Hansson var sønn av Michael Hansson (1875 - 1944) og Emilie «Minnie» Christensen (1883 - 1981), og bror til diplomaten Arthur Mørch Hansson (1910 - 1969) og skipsrederen Michael Sigfried Mørch Hansson (1912 - 1988). Begge var motstandsfolk under den andre verdenskrig. I sitt andre ekteskap ble Knut far til miljøverner og stortingspolitiker Rasmus Johan Michael Hansson (født 1954).

(Wikipedia)

Hansson, Knut Mørch (I144174)

7948

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Albertsen, Johanne Ludvike (I49093)

7949

Har 2 barn.

Albertsen, Robert Johannes (I49094)

7950

Har 3 barn.

Albertsen, Hjørdis Augusta (I49089)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster