Folk med tilknytning til Hemne.
Treff 7,751 til 7,800 av 37,115
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 7751 | Han giftet seg med datteren til sin forgjenger. Dette er senere kalt århundredets skandalebryllup. De fleste som betydde noe i Trondheim var invitert, bl.a. biskop Anders Årreboe. Biskopen oppførte seg så lettsindig at hen senere ble avsatt. Han skal bl.a. ha slått på tromme og sunget. Han døde den 16 Mai 1639 i Vinje, Hemne, Sør Trøndelag; Det var spådd at han skulle dø ved drukning. Han søkte derfor kongen om lov til å bosette seg i Hemne, hvilket ble innvilget ved brev av 2. desember 1619, men skjebnen innhentet ham alikevel; søndag 16. mai 1639 da han var på vei til annekskirken i Vinje, gikk hesten gjennom isen på Rovatnet og han druknet. I 1613 begynte han å studere ved universitetet i København. I 1616 var han student i Wittenberg i Tyskland. Han var sogneprest til Hemne og Hitra. Av et dagboksnotat fra 7.8.1625 fremgår det at han drev fiske med stort hell (neppe personlig). Hans folk gjorde et så stor fangst at det tok 3 døgn å få silda ut av garnene. (Maurits Fuglsøy, Frøyaboka, Bind I (), side 114) (Det berømte skandalebtyllupet i Hemne). | Falch, Melchior Jacobsen (I17323)
|
| 7752 | Han giftet seg til Haramsøya til Åkre gården med en som hette Marit Åkre. Med henne hadde han også barn. Da hun døde fikk han en ny kone Kanutte Knutsdotter fra øya Lauken. | Rørvik, Niels Andreas Rasmusen Aakre f (I110612)
|
| 7753 | Han gik til handelen. Efter han i Trondhjem, England og Tyskland havde uddannet sig dertil indtraadte han i firmaet Schrøder & Tresselt i Stettin og oprettede en forretning i Kønigsberg, hvor han bosatte sig. Det var engrosforretning i sild, han drev. Han gjorde gjen tagende reiser i Sydeuropa og Orienten, var i regelen hver anden sommer paa besøg i Norge hos sine søskende. Han var gift med Luzie Stendell f. 2% 1846. De havde ikke børn. I 1909 blev han ved Schrøders død chef for huset Schrøder & Tresselt. | Richter, Bernhard (I111025)
|
| 7754 | Han gjennemgik som ung mand et kursus paa Solems landbrugsskole paa Munkevold, og i 1865 overtog han sin faders vakre eiendom Mæle med underbrug, hvortil han føiede andre bedrifter som skiferbrud, landhandleri m. m. Blev i 1866 gift med Sofie Marie Bernhoft, f. 18/10 1841. Ved hans død 5/2 1905 stod i »Intelligensen« ved føiede Nekrolog, skrevet af en, der nøie kjendte ham: »Olivarius Richter var en meget fremstaaende mand og havde stor anseelse i vide kredse. Han var ualmindelig dygtig og virksom og havde mange gjøremaal. Hans eiendom var et mønsterbrug. Han havde en udpræget ordens- og skjønhedssands, saa man gleinte ikke Mæle, nåar man havde været gjæst i hans og hans elskværdige hustrus smukke hjem, hvor man var blevet mødt med et hjerteligt velkommen. Han blev savnet som faa. De havde i sit ægteskab 3 sønner og 2 døtre. | Richter, Lorents Olivarius (I111021)
|
| 7755 | Han hadde gården Trøhaugen til 1862, da han solgte det halve av den til sin sønn Ebbe Jakobsen og den andre halvdel til sin sønn Knut Jakobsen. De delte da gården mellom seg. I 1880 har Ebbe Jakobsen solgt sin gårdpart til sine to brødre Knut Jakobsen og Daniel Jakobsen. De delte da denne gårdpart mellom seg. Daniel Jakobsen fikk sin part utlagt som eget bruk, mens Knut Jakobsens part ble sammenføyd med hans gård i Trøhaugen. Knut Jakobsen kjøpte også en tredjedel av Nystugården, og denne parsell ble også sammenføyd med hans gård. | Singstad, Jakob Knutsen (I12836)
|
| 7756 | Han hadde gården til 1876, da han solgte den til sin sønn Lars Johnsen for 350 spd. og kår. (E.Ø.) | Ysland, John Larsen (I17780)
|
| 7757 | Han har i 1791 fått en bibel av biskop Schønheider fordi han var en Guds ord elskende og langt fra kirken boende mand. I 1793 har Iver Knutsen Solem solgt sin part i Selstad til Knut Arntsen Singstad. Iver Knutsen hadde gården til 1795 da han hadde overdratt den til sine to sønner Knut Iversen og John Iversen. Gården ble da delt mellom dem. Knut Iversen overtok dette bruksnummer. | Våvassli, Iver Knudsen (I60873)
|
| 7758 | Han har vært lærer Karlsøy kommune, Troms, Korgen, Hemnes kommune, Nordland og på Storsteinnes, Balsfjord kommune, Troms. | Gabrielsen, Harry Mikal (I171064)
|
| 7759 | Han jobbet i Trondheim PÅ NOBØ fram til han gikk av med pensjon. | Petersen, Peter (I206187)
|
| 7760 | Han kalles Niels Bersvendsen Brøske når sønnen gifter seg igjen i 1858 | Brøske, Niels Larsen (I167729)
|
| 7761 | Han kalles Nils Olsen Wollan ved begravelse. | Engdal, Nils Olsen (I139922)
|
| 7762 | Han kjøper ut gården i 1772 fra eieren Jens Jakobsen Fevåg. | Ulfsnes, Anders Christensen (I204365)
|
| 7763 | Han kjøpte Kvikne (124/11) fra Akset og bygde våningshus i 1921 og fjøs i 1925. Skjøtet er datert 1923. Bruket hadde 153 mål, hvorav ca 15 mål dyrket. Hans drev hovedsakelig fiske og kystfart. (Hitraboka) | Hjertaas, Hans Johansen (I65600)
|
| 7764 | Han kjøpte et jordstykke i Aunet i 1797 og bodde der en tid. I 1801 kjøpte han sammen med sin bror og eierne av Aunet gården Skildbreia for 462 rdl. Han flyttet til Hemne i 1822. | Singstad, Ole Olsen (I9966)
|
| 7765 | Han kjøpte gården Askim, bruksnummer 8 på Stadsbygda i 1795. | Tøndel, Ingebrigt Ingebrigtsen (I59912)
|
| 7766 | Han kjøpte gården Lervåg Søndre i 1881 av Johan Johansen Bjerkelie. | Halsen, Ingebrigt Mathias Sivertsen (I52375)
|
| 7767 | Han kjøpte i 1909 gården Kirkaune på Ustjåren i Orkdal og flyttet dit med sin familie. | Aalid, Anders Bengtsen Bjørndal f (I19006)
|
| 7768 | Han kjørte lastebilen langs elva, døde bak rattet og dundret ut i elva med et barnebarn om bord. Hun satt fortumlet igjen på bredden men sjåføren fand de i elva senere. | Oddli, Sverre (I129066)
|
| 7769 | Han kom fra Røttum på Støren. Fikk bygsel på Huus i Singsås Ludvig Must i 1840. Enka etter Ludvig Must, Anna Katarina, solgte Huus til Røros Kobbergruver i 1854. | Huus, Ingebrigt Halvarsen (I75723)
|
| 7770 | Han kom til Bergen i 1720 og tok borgerskap som Mesterbaker 8 april 1723, var oldermann for bakerlauget 1735- 1737 hadde bakeri og bodde i "Øvre Dræggen" ved Mariakirken (Tyskekirken) i no 41 i 24 rode, nu Kroken nr 5 (1?) Enken Kisten fortsatte driften til16aug 1781, da hun skjøtte eiendommen til sin datterdatters mann Albert Dreyer Detleff er i 2 ekteskap gift med sin svigersønn Gjert Laadings søster Kisten Martens født Laading : Detleffs datter Agnethe Laading født Martens s mor er Cecilie Cathrine Kleinow gift Martens. Kisten er både Agnetha svigerinne og stemor (geni.com) http://www.bakehuset.no/bakerier/martens/ | Martens, Detleff (I141018)
|
| 7771 | Han lever ved skifte etter faren i 1778 men er død ved skifte etter broren Jens i 1790. Ingen arvinger. | Knag, Hans Puls Aagesen (I194923)
|
| 7772 | Han mistet begge bena i en kjøreulykke, med hest, bare 15 år gammel. Han var først gift med Johanna Sjølberg f. 1894, d. 1920. De hadde barna: Målfrid f. 1915, Odd Birger f. 1916 begge to døde i 1919, samme natta i hjernebetennelse. Oddmund f. 1917 og Jostein. | Kvålsvoll, Sivert Olsen (I26854)
|
| 7773 | Han må ha vori myntsamlar og sølvsankar. Ved skiftet etter Guri i 1785 vart det framlagt 100 riksdalar i selvmyntar, beger, tomling og skeier av solv. Her fanst det bøker og: Møllers huspostille, dansk bibel og salmebok, «Guds Børns daglige Adgang til Naadens Bord», Dorothea Engelbrektsdotters songbok, «Kristeligt Livs Regler, «De bedendes Kjæde», Peter Dass'es «Katekismus-sange» og ei bok utan tittelblad. Av denne boksamlmga kan ein slutta seg til at folk der i huset har vori leseføre, noko ein måtte ha !ov til å krevja av «prestens medhjelper» og huslyden Hans. ( Gardtales i Aure I ) | Vollan, Torberg Knudsen (I53877)
|
| 7774 | Han omkom på sjøen og ble gravlagt i Fillan sammen med 8 andre denne dagen. | Sauøy, Ingebrigt Ingebrigtsen (I191211)
|
| 7775 | Han omkom ved drukning og forsvant da motorkutterne han jobbet ombord i krenget. Da resten av mannskapet fikk rettet opp skuta så de han ikke. | Hanssen, Hans Joakim Oddvar (I160120)
|
| 7776 | Han oppfandt og ble stiger ved Christian V´s grube. Det var i 1691 om sommeren at Peder Fastesen i høyden mellom Nyberget og Hæsteklætten oppdaget det skjærp, som senere utviklet seg til den temmelig betydlige Christian Qvintus. Han fikk finnerlønn på 50 riksdaler. I 1698 ble Peder Fastesen ansatt som ertscheider samme sted i egenskap som finner, men selv om ikke denne vektige grunn hadde vært tilstede, måtte hans ansøgning hvori han bønnfaller participantene om at ?blifne prommoneret til at verre Erdtzscheider huorfore Gud i Himmelen skall Eder med ganske famillie rigeligen igien belønne? har gjort et dypt inntrykk. (Så from har han dog ikke vært, thi han ble 14de april 1700 ilagt en straffemulgt på 2 riksdaler for drukkenskap under gudstjenesten). Peder var storgutt og berggesell ved Røros kopperverk omkring 1678-79. I 1691 fant Peder Fastesen en ny gruve, Christian Qvintus eller Christian den 5.s gruve, som i lang tid ble verkets hovedgruve. I 1694 fant han Myrgruven som lå like ved. Også denne hadde rike forekomster, og etter noen års drift ble begge gruver forenet med et «durchslag». I 1692 Peder fikk 50 rdl. i finnerlønn. Han ble ertzscheider ved gruven etter egen søknad der han forsikrer at «Gud i Himmelen skall Eder med ganske Familie Rigeligen igien belønne». Bergstaden hadde omkring 1700 blitt en typisk gruveby med ganske stor bebyggelse. Jordboken nevner det året 17 større gårdsbruk i hele sognet og ikke mindre enn 1688 skyldsatte plasser. De fleste av disse var bygslet av oppsitteren, og dette lille bondebruk ved siden av gruve- eller hyttearbeidet gjorde sitt til å trygge tilværelsen for bergfolket, men gjorde dem også mer avhengige og stedbundet. Etter ødeleggelsen under krigen ble det først og fremst bygd hus langs de to hovedgatene Hyttegata eller Storgata og Litjgata, idag Bergmannsgata og Kjerkgata. Videre langs de små tverrgater mot elven og langs innkjøringsveiene til Bergstaden. Selve anlegget var stort sett slik det er bevart inntil våre dager. En kan anta at Bergstaden ved 1700-årsskiftet hadde noe over 1500 innbyggere. I en dansk beskrivelse av Røros-verket fra omkring 1700 heter det at på bruksplassen Røros bor bruksbetjenter, arbeidere og andre private folk «til mere end 300 Familier, har sin egen Kirke og Skole, som af Værkets Kasse underholdes og Præsten lønnes». Verkets første skole ble besluttet opprettet i 1697, da Henning Irgens foreslo at de 121 Rdl. som partisipantene hadde til gode i Volqvart Jøns' bo «maatte forundes till en Scholis opbyggelse herpaa Werchet. Huilchet Participanterne bevilgede och consenterede». Manntallet for 1701 viser: «Røraas Kaaber Werckis Præstegield - Grube Folchene. (geni.com) Peder (1661 - 1733). Han var ertzscheider og stiger, og gift med sin tremenning Gunhild (Gunilla) Knutsdatter Drake (1652-1744). Jeg har ikke funnet hvor de bodde. Men i 1718 oppstallet de 11 svenske hester. De hadde seter både i Skåkåsen (hvilken fremgår ikke) og Skankjensvollen i Gjøsvika. Det var Peder som fant Chr.Quintus grube. http://www.skankeforeningen.no/index.php/artikler/16-hvor-bodde-de-forste-skanker-pa-roros | Schanke, Peder Fastesen (I132615)
|
| 7777 | Han overtog i 1827 sin faders eiendom Sundalen, men døde omtrent 4 aar efter, den 12/11 1831. | Richter, Karsten (I110989)
|
| 7778 | Han overtok gården | Melhus, Ole Andersen (I82877)
|
| 7779 | Han overtok gården Merkesnes(gnr101 bnr 45 etter sin far, og var eier og bruker fram til 1942 da sønnen Jon overtok. | Merkesnes, Johan Arnt Jakobsen (I1339)
|
| 7780 | Han overtok gården etter sin far, og på skatteauksjon i 1920 ble det utstedt auksjonsskjøte til Edvard Udnæs på denne eiendom. Edvard Udnæs var ordfører i Lensvik kommune fra 1914 til 1925. | Utnes, Johan Edvard Johansen (I8290)
|
| 7781 | Han overtok gården i 1942, og var eier og bruker fram til sin død. Ble 1934 opptatt ved den 'Flyttbare Landbruksskole for Fosen'. | Merkesnes, John (I1348)
|
| 7782 | Han overtok i 1803 bruket Askim bruksnummer 8 etter sin bror Ingebrigt, som var død. | Tøndel, Johan Ingebrigtsen (I59917)
|
| 7783 | Han overtok i 1827 plassen Saksen under Innreiten i Halsa (HS) | Settem, Ola Christensen (I66335)
|
| 7784 | Han overtok plassen 21.okt 1861. Folketellingen 1875 forteller at hans far var enkemann og bodde hos sin sønn, han var tungsindig sies det. (HS) | Sættem, Kristen Arntsen (I53167)
|
| 7785 | Han regnes som en av Norges fremste grafikere og malere. Hans kunst blir betegnet som nyfigurativ. Sønn av arkitektassistent Ingrid Christine Blom (1909 - 1983) fra Fredrikstad og murmester Nicolai Magnus (1905 - 1960). I 1960 giftet han seg med Aasa Brækka (født 1939), som også var elev ved Statens Kunstakademi. Sammen har de sønnene Nicolaus Magnus Widerberg (født 1960) som er grafiker og billedhogger, og Thomas Widerberg (født 1964) som er fotograf og komponist 1951/52: Utdanning i atelieret til Birger Moss-Johnsen (1888 - 1963). 1953-55: Elev ved Statens Håndverks og Kunstindustriskole, deretter Goldsmiths College, University of London 1955: University of London 1957-60: Statens kunstakademi 1963: Første separatutstilling i Holst Halvorsen kunsthandel. Dette året debuterte han også på Høstutstillingen. 1965: Formann i Unge Kunstneres Samfund 1967: Begynte å jobbe med litografier, noe som ble en av de fremste uttrykksformene hans. ( https://www.geni.com/people/Frantz-Gustav-Widerberg/6000000002057385456 ) | Widerberg, Frantz Gustav (I166158)
|
| 7786 | Han reiste til Amerika i 1900 og kom senere heim og hentet familien og reiste for godt i 1907, så nær som eldste dattera. De bosatte seg i Minneapolis. (Selbuboka) | Einan, Ole Pålsen (I133813)
|
| 7787 | Han representerte Buskerud amt på riksforsamlingen i 1814. Som amtmann var det han selv som var ansvarlig for gjennomføringen av valget i amtet. På Eidsvoll var han en av de fremste talsmenn for selvstendighetspartiet. Han satt senere på Stortinget i flere perioder. Johan Collett var bror av Jonas Collett og far til Peter Jonas Collett. Gjennom sistnevntes ekteskap var han også svigerfaren til Camilla Collett. | Collett, Johan (I94941)
|
| 7788 | Han sluttet som skoleholder i 1781, sannsynligvis pga at han ble far til Gunild. En lærer skulle ha " gode Testemonia om et ulastelig forhold, i Særdeleshed at han ey bander, ey lyver, ey er tilgenegen i Drukkenskab, Lidderlighed eller Ufredelifhed". Og så måtte han kunne rekne og skrive "saa godt som i hans Skole behøves, samt skrive Orthographice Dansk" | Evensen, Ole (I11170)
|
| 7789 | Han spilte på Kvik Trondheim og representerte på landslaget i 1947 motDanmark på Ullevål . ( Tap 3- 5 )Deltok bl.a. sammen med Johan Riseth under åpningskampen på LerkendalStadion. Se: http://www.worldfootball.net/players_list/nor-tippeligaen-1951-1952/nach-alter/1/ Se: http://www.wikiwaldhof.de/index.php/Liste_der_norwegischen_Fu%C3%9Fballnationalspieler Se: http://www.wikiwand.com/it/Erling_Gripp | Gripp, Erling Johannes (I149345)
|
| 7790 | Han studerte theologi. Som kandidat var han huslærer (hovmester) hos en adelig familie, med hvilken han fulgte paa en længere udenlandsreise, der var meget udviklende for hans modtagelige aand for kunst og alt skjønt. Var meget musikalsk, var ogsaa teknisk begavet. Han var først præst i Lemvig paa Jylland, saa i Slagelse og saa i Boslunde paa Sjælland. Som pensioneret præst boede han i Kjobenhavn. | Richter, Jonas Kristian (I111002)
|
| 7791 | Han søkte 1705 2/3 om å bli farens ettermann og det ble innvilget 1705 17/3. Fra 1705 til 1720 var han så byskriver og Notarius Publicus i Trondheim. I en liste (1705) over bidrag til nye kobberplater til tekning av domkirkens tak står byskriver Wisløff oppført med 8 plater. Det var bare 32 mann som hadde tegnet seg for mer enn 2 plater og opp til 20. I 1720 kjøpte han ved en auksjon etter skredder Hans Mortensen "hans Gaard i Munkegaden paa søndre Side af Torvet". Denne solgte han igjen i 1720. I 1717 beklager han seg over det store tap han har lidt ved ildebrann. Minst to ganger brant det for ham, og i 1720 har han "gjort seg til Een Fallit og til Sverrig undviget, og efterladt sin Hustrue med umyndige Børn udi Gield over 1000 Rigsdaler". Hvorfor han dro til Sverige (1720) er ikke så helt klart, muligens hadde hans hustru eller han selv slekt der, og kanskje han dro for å få hjelp i sine økonomiske vankeligheter. Det var sannsynligvis også de økonomiske forhold som fikk ham til å oppgi sitt embete og bosette seg på landet. At det ikke er en mislig embetsførsel som har tvunget ham til å søke avskjed vises av det at senere blir lensmann. I 1732 finner vi ham som lensmann på Leinstranden og eier av gården Gelein. | Wisløff, Thomas Nielsen (I134204)
|
| 7792 | Han tar navnet Andy Peterson i USA. | Stølen, Anders Pedersen Størset f (I30816)
|
| 7793 | Han tok juridisk embetseksamen i 1879 og hadde en lang karriere i utenrikstjenesten. Han var sekretær i Utenriksdepartementet i Stockholm 1882, konstituert legasjonssekretær i Wien 1885, året etter i London der han i 1889 ble konstituert chargé d'affaires. Deretter var han sendemann (ambassadør) i Madrid 1891, Lisboa fra 1902 og København i 1905. Fra 1906 var han sendemann i Madrid og Lisboa (til 1921) og Paris (til 1930). I 1929 solgte Wedel Jarlsberg sin eiendom Skaugum til kronprins Olav for kr. 120 000. Det var lenge antatt at Skaugum var en bryllupsgave til kronprinsparet, men i 2009 ble det avdekket at Kong Haakon måtte betale for overdragelsen. Taksten var på kr. 550 000.[1] Det vil si at kongen fikk kjøpt eiendommen for ca en 1/4 av hva den var verdt, og at 3/4 av verdien var en gave. Etter 7. juni-vedtaket i 1905 stilte Wedel Jarlsberg seg til regjeringen Michelsens disposisjon og fungerte som regjeringens utsending i København. Under Karlstadforhandlingene arbeidet han for at stormaktene skulle være klare til å gripe inn hvis det skulle komme til brudd i forhandlingene. Senere var han Norges forhandlingsleder i København i forbindelse med valget av prins Carl til Norges konge. For innsatsen var Wedel Jarlsberg lovet posten som utenriksminister, men Løvland fortsatte i stillingen. Svalbardtraktaten Wedel Jarlsberg var forhandlingsleder i Paris ved utarbeidelse av Svalbardtraktaten (Paristraktaten) av 1920 som ga Norge suverenitet over Svalbard. ( geni.com ) https://snl.no/Svalbardtraktaten Muliggjorde: https://tv.nrk.no/serie/svalbard-minutt-for-minutt/2020 | Wedel-Jarlsberg, Fredrik Hartvig Herman (I169961)
|
| 7794 | Han tok maskinistutdannelse i Gøteborg og Trondheim og reiste til sjøs. De kjøpte en kolonial- forretning i Bunnefjorden sør for Oslo. (Bestefars historie) | Witzøe, Sigurd Ingar (I75094)
|
| 7795 | Han utvandret i 1901 over Boston med Minneapolis som reisemål, men kom tilbake. (E.Ø.) | Meland, Karl Johan Konradsen (I60277)
|
| 7796 | Han utvandret til Amerika 10.05.1893, men etter noen år kom han tilbake til Norge og bosatte seg da som handelsmann og poståpner på Småøran i Orkdal. | Grindhaug, Gabriel Ingebrigtsen Sterten f (I63297)
|
| 7797 | Han var "møllerbyder" ved Pienes Brug i Buvika da han giftet seg. De bosatte seg på Saltnes i Buvika og fikk åtte barn. ( hitterslekt.no ) | Jektvik, Martin Olsen (I178859)
|
| 7798 | Han var 80 år da han giftet seg for andre gang. | Familie: Knut Arntsen Singstad f Øyangen / Gunhild Bersvendsdtr. Sæther (F10095)
|
| 7799 | Han var Handelsborger (1843) klengenavn "Sild-Rasmus", Skipsreder og Ridder av St. Olav | Parelius, Rasmus Brochmann Hegge (I54044)
|
| 7800 | Han var SS-Sturmmann i 6. SS Gebirgs-Division Nord, SS-Skijegerbataljon Norge. Han var meldt savnet på Hasselmannhøyden i Karelen, Russland den: 25 juni 1944 | Skamfer, Magnar (I136251)
|
Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.
