Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 7,701 til 7,750 av 37,090

#	Notater	Linket til
7701	Han Søren Hansen fikk jobb i fyrvæsenet og vart sendt nordover som fyrvokter på Andersbakken fyr i Åsvær. Fyret var opprettet i 1876. Det måtte ha vært en trasig plass å komme til fordi orkaner i 1880, 83 og 89 knuste det meste. (B.H.) https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85sv%C3%A6r_fyr	Hansen, Søren (I147933)
7702	Han avtjente vderneplikten ombord i KNM Tromsø, falt overbord og druknet. Det ble holdt minnegudstjeneste over ham i Heim kirke med mannskap og befal fra båten tilstede. Det kom også en venninne av ham fra Bergen. Hun fortalte familien at de hadde planlagt å forlove seg den julen.	Stamnes, Ottar Dagfinn (I37513)
7703	Han begynte i bakerlære hos sin far som hadde bakeri her. Han reiste en tripp aver til Amerika, hvorfra han vendte tilbake i 1907 og fortsatte i farens bedrift i noen år. Da J. Robstad overtok bakeriet fortsatte Berg hos ham en tid. Etter noen tids arbeide i Hermetikkfabrikken var han vikarierende baker på en rekke steder i Trøndelag, bl.a. ved Orkdal Samvirkelag, intil han i 1930 ble ansatt som bakermester ved det nystartede Orkanger Handelssamlag. ( Avisnotis i forbindelse med hans 60-årsdag )	Berg, Gunnar Andreas (I30828)
7704	Han begynte sin karriere som sekretær hos "Rigets Raad og Ridder", Christopher Urne, og ble omkring 1660 sendt til Norge for å styre dronning Amalie Sophies godser i Sunnhordaland. De gikk under fellesnavnet Halsnøy klostergods. Han ble utstyrt med juridisk myndighet og fikk titelen "amtmann over Hardanger og kongelig forvalter over Halsnøe og Utstein klostergodser". Utstein, som besto av 139 gårder og endel grunn i Stavanger, ble i 1665 av kong Frederik III solgt til Herlof Trolle, og omkring 1700 kjøpte så Johan Frimann disse eiendommer. Han bodde en tid i Bergen, men flyttet så til Utstein. Støylen sier at god økonomisk teft var karakteristisk for slekten, og Johan Frimann nyttet anledningen til å få tak i svære rikdommer. Men ellers har han godt skussmål i slekten som en gudfryktig og redelig mann. Ved sin død i Bergen ble han gravlagt i Domkirken, øverst oppe i koret. Den første av slekten Frimann, var en Hans Frymann, som vi hører om i et brev fra 1521. København var den gang inndelt i roder. Hver rode hadde sin fane, og en av dem bar Frymanns navn. Hans fane fremstilte en fugl med valgsproget: Flyv varlig! Herluf Trolle selger Utstein i 1700 til Johan Frimann på Halsnøy. Fra ham går godset til datteren Karen, g.m. Johan Garmann, toller i Bergen, så til deres sønn, fogden Christoffer, og deretter til Johan Garmann som døde 1799. Stavangeren 1933 23/12 og J. H. Lexow -> forf. (geni.com)	Frimann, Johan Fredrik Clausen (I120034)
7705	Han ble adoptert bort til et ektepar i Trondheim.Han meldte seg inn i Den Norske legionen og ble skutt i Russland. Søkte 1937 om opptak på skoleskipet Tordenskjold. https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Nordmenn_drept_i_tysk_krigstjeneste	Tiller, Kåre (I193390)
7706	Han ble drept i 1567 av Olof Gunnarsson	Faxnelden, Joen Olofsen (I143594)
7707	Han ble døpt Kaare	Spjøtvold, Kåre Ingar (I36849)
7708	Han ble foreldreløs som nyfødt og i folketellingene for 1900 og 1910 ser det ut som han vokste opp hos Mathea Olsdatter og Anders Ingebrigtsen. Mathea var identisk med hans tante Margrethe Mathea. Hun og mannen Anders Ingebrigtsen bodde på og drev gården Innlegget på denne tiden.	Strøm, Anton Saras Antonsen (I180803)
7709	Han ble forvist hit nord. Hadde vært prest men gjort en forseelse. Han var sønnesønn av Lars Madsen Gram som var anfører i bøndenes krig mot Skottenen i 1612. ( geni.com )	Gram, Peder Hansen (I170175)
7710	Han ble født 18. juli i 1806 i Tresfjord i Romsdal. I ung alder begynte han å skrive dikt, og dette vakte såpass oppmerksomhet hos biskop Neumann i Bergen at han hjalp den unge Niels Dahl til å ta prestestudier. Han ble cand. teol. i 1830, knapt 24 år gammel. Dahl ble kapellan i Melhus i 1838, og flyttet med familien til Varmbu kapellangård. Han var gift med Christopha Kirstine Rønneberg fra Ålesund og de fikk seks barn som alle ble født mens de bodde i Varmbu. Han markerte seg fort blant melhusbyggene, og i 1839, ble han valgt til bygdas ordfører. Dette vervet hadde han fram til 1847. Dahl var mannen bak både Melhus Brandassurance-forening og Melhus sparebank, begge grunnlagt i 1841. Han var også en forkjemper for folkeopplysning, og han opprettet boksamling for allmuen i Melhus. Ved bygging av den første Gimse bru, som ble åpnet i 1849, var han også den store pådriveren. Dermed fikk han ettermælet i Melhus som mannen bak de fire B-er: Bank og Brannkasse, Bru og Boksamling. Han var varamann til Stortinget fra Søndre Trondhjems Amt i 1842, og valgt til fast representant både i 1845 og 1848. Han ble også president i Odelstinget i 1948. Gjenvalgt også i 1851, det året han forlot Melhus. Allerede i studietiden var han en aktiv debattant i avisene, og senere skrev han flere bøker og diktsamlinger og en rekke artikler i aviser og tidsskrifter. Dahl reiste fra Melhus i 1851, da han ble utnevnt til sogneprest i Eid i Nordfjord. Han søkte avskjed som prest i 1854 og en måned senere, 21. juli 1854, døde han bare 48 år gammel. Kunstneren. Kunstneren som har laget relieffet heter Kristofer Leirdal og er fra Trondheim. Han er født i Aure i 1915. Han har hatt mange utsmykningsoppdrag over hele landet, og er mest kjent for sine mange skulpturer ved Nidaros Domkirke. Hovedverket der er det store gavlrelieffet Seirende Kristus over Rosevinduet. Den mest synlige av Leirdals skulpturer på Nidarosdomen er Erkeengelen Mikael som troner på toppen av Nordre Vestfronttårn. På Vestfronten har Leirdal modellert flere skulpturer. De viktigste er Kong David, Kong Josafat og Profeten Samuel, samt restaurering av middelalderskulpturen av Apostelen Johannes Av andre store verk som Leirdal har laget er krigsminnesmerket ved Domkirken, monumentet på Frøya over de omkomne etter Titranulykken, An-Magritt og Hovistuten ved Ila kirke og monumentet over krigsseilerne i Trøndelag. Leirdal er Ridder av St. Olavs orden av første klasse, og har fått kulturprisen både fra Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. (Fra www.melhuskulturen.no)	Dahl, Niels Nielsen (I100434)
7711	Han ble født i Grue i Solør, men fikk det meste av sin oppvekst i Salten i Nordland, hvor faren var sorenskriver. Nils gikk i første omgang i farens fotspor og avla juridisk embetseksamen 1866. Etter å ha arbeidet en tid som fullmektig hos faren, flyttet han tilbake til Christiania, hvor han fra 1870 bestyrte et luthersk-christelig skolehjem på Valle gård. I denne tiden bestemte han seg for å bli prest, og avla teologisk embetseksamen 1877. 1872 hadde han giftet seg med Thrina Thurmann, og de to kom som prestefolk til Norddal på Sunnmøre 1879. Nils Astrups foreldre tilhørte den konservative, embetsorienterte fløy av den norske misjonsbevegelse på 1800-tallet. De sluttet opp om misjonsbiskop Hans P. S. Schreuder etter at han hadde brutt med Det Norske Misjonsselskap 1872, og dannet organisasjonen Den Norske Kirkes Misjon ved Schreuder (NKMS). Nils og Thrina Astrup delte denne interessen, og da Schreuder døde 1882, meldte de seg til tjeneste som misjonærer for å fortsette Schreuders arbeid. Nils Astrup tiltrådte som misjonsprest i KwaZulu og leder av NKMS 1883, en tjeneste han stod i til sin død 1919. (Store Norske Leksikon)	Astrup, Nils (I94878)
7712	Han ble født på Knudstrup (Knutstorp) slott utenfor Landscrone i det danske Skåne, sammen med en dødfødt tvillingbror, av riksråd Otte Thygesen Brahe og dennes kone Beate Clausdatter Bille. Den barnløse onkelen Jørgen Brahe kidnappet Tyge allerede som liten, og lot ham vokse opp som enebarn på Tostrup slott. Familien ønsket, som skikken var for adelige barn, at han skulle bli opplært i det militære, men onkel Jørgen ville det annerledes, og lot ham dvele ved bøkenes lærdom. Fra 12 års alder ble han sendt til forskjellige læreanstalter, og falt blant annet for astronomi, astrologi og alkymi. En annen onkel, Steen Clausen Bille innredet senere et laboratorium til ham på det tidligere Herrevad kloster, hvortil han flyttet med sin borgerlige kone Kirsten Jørgensdatter. Allerede fra tidlig alder var han dermed en rebell i forhold til både virke og valg av ektefelle. Frem til 1570 oppholdt Brahe seg stort sett i utlandet, særlig i Tyskland. I 1574 holdt han etter anmodning av kongen forelesninger ved universitetet i København om astronomi; fra 1576 fikk han fast understøttelse og store pengegaver. På øya Hven (Ven) bygde Brahe slottet Uranienborg og observatoriet Stjerneborg, og arbeidet der ofte med sin søster Sophie Brahe som assistent. Ved kong Frederiks død i 1588 mistet Brahe sin virksomme velynder, og etterhvert som hans venner i riksrådet døde, viste det seg at de som trådte i deres sted, ikke betraktet ham med velvillige øyne. Det kom også klager på hans væremåte overfor bøndene på Hven. Han flyttet først fra observatoriene i Øresund til København, men i 1597 forlot han Danmark for godt. Han oppholdt seg først i Rostock (hvor han hadde mistet en del av nesen i en duell 25 år tidligere) og senere hos grev Rantzau i Wandsbek nær Hamburg. I 1599 ble Brahe keiserlig astronom for den romerske keiser Rudolf II av Böhmen. For keiseren var vitenskapelige oppdagelser en måte å imponere på. Brahe arbeidet ved hans hoff i Praha til sin død og ble begravet i Týnkirken. (Wikipedia)	Brahe, Tycho (I110717)
7713	Han ble født på gården Kavlie, Isfjorden, hvor foreldrene bodde, men flyttet senere i 1837 tilbake til Aasen til foreldrene (gnr. 121). Faren kjøpte gården i 1843 (80sp).	Aasen, Jacob Christensen (I108381)
7714	Han ble gift I 1703 med Gjertrud Estensdtr. Røttum f.1683, d.1703, og hun døde på barselseng samme året som de giftet seg. Han ble gift II 1704 med Guri Rolfsdtr. Folstad f.1682, d.1746, og fikk 6 barn med henne. På skiftet etter faren "dend salige Ingebrigt Evendsen" fikk han utlagt godt og vel 11 Rdr. i arv, mens hver av søstrene fikk vel 5 Rdr. Når sorenskriver Jens Pedersen Randulf fikk tak i Soknes Oppstu flyttet Even til Øverøyen med alt sitt og slo seg ned der omkring 1715 som gårdbruker. Til å begynne med bygslet han en halvpart av Peder Schjelderup og den andre halvparten av prestebolet. Armfeldtsoldatene plyndret han i 1718 for: 8 tønner bygg, 2 tønner havre, 2 tønner byggmel, 3 tønner halvbyggmel, 1/2 våg ost, 1 skinnfell, 1 kopperkjele, 7 våg kjøtt, 1 pund talg, 1 tønne sild, 1/2 våg smør, 2 lærhuder, 1 handkvern, 48 lass høy og stasgreiet (til hesten) som Even brukte når han skulle til kirken i høitiden. Alt i alt kom skadetaksten opp i godt og vel 72 Rdr. I likhet med mange andre ble også Even stevnet for tiendesvik i 1737 av løytnant Ramshart. For å slippe mer bråk la han godvillig attåt 1/2 tønne havre og 1/2 tønne bygg, og dessuten 2 ort i rede penger. Dermed var det oppgjort. Even svarte skoletoll for gården i 1741, men 3 år etter ble det 2 dødsfall i Øverøyen. Både Even og sønnen Ingebrigt ble gravfestet samtidig. På skiftet samme våren fikk hver av døtrene 35 Rdr. i arv etter faren, og enken Guri tok over gården. (1) Married 1 jan 1703 in Støren kirke,5 Gjertrud Estensdtr. Røttum, b. 1683 in Røttum Sørgarden, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag,17 d. 1703 in Soknes Oppstu, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, buried 6 mai 1703 in Støren kirkegård,5 resided in Soknes Oppstu, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag.23 (2) Married 30 mar 1704 in Støren kirke,5 Guri Rolfsdtr. Folstad, b. 1682 in Folstad Nordstu, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag,18 d. 1746 in Øverøyen, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, buried 22 jan 1746 in Støren kirkegård,5 resided in Øverøyen, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag,23 occupation Selveierbonde. (geni.com)	Soknes, Even Ingebrigtsen (I75765)
7715	Han ble immatrikulert 30 jun 1637 ved Københavns Universitet, og kom som kappelan til Meldal i 1642. Han ble senere sogneprest i Meldal. Han ble stamfar til en kjent presteslekt. 3 av sønnene ble prester, og 4 av døtrene ble prestefruer. (geni.com)	Meldahl, Steen Evensen (I67200)
7716	Han ble res.kap i Hitra og res. pastor i Hemne i 1691. I 1705 ble han sogneprest i Hitra, og i 1719 viseprost i Fosen, og året etter prost.	Bull, Anders Henriksen (I72897)
7717	Han ble stanget i underlivet av en okse. ( Trondhjems Adresseavis, torsdag 2. mars 1916 )	Holden, Erik Olsen (I336)
7718	Han ble utdannet underoffiser i Stockholm og bosatte seg på Strand i Åfjord og tok navnet Normann.	Ulkestad, John Ingebrigtsen (I97184)
7719	Han ble utnevnt til sogneprest i Hitra i 1675. Før det var han conrektor ved Trondhjem Latinskole fra 1664. I 1691 ble han prost i Fosen, og i 1694 magister.	Rosing, Rasmus Claussen (I70162)
7720	Han blev 4/9-1873 ansat i postrevisjonen, 17/9-1876 kopost, gik 1/10-1876 over til 1ste postadm.kontor og blev 29/12-1881 kgl. fuldm. Han vart postinspektør fra 7/5-1879 indtil sin døs 30/9-1886. Norske posttjenestemænd 1814-1896 (runeberg.org)	Poppe, Severin Hakon (I130029)
7721	Han blev født i "Morstuen" i Ø. Aker i 1736, døpt i Gamle Akers kirke 12te aug. s.a., konfirmert i samme kirke 9de april 1752, død paa S. Veum i Glemminge prestegjeld ved Fredrikstad 29de juni 1832 og begravet paa gamle Glemminge kirkegaard 5te juli s.a. Hans faddere var: Peter Wilhelm Knoph (officer), Nicolai Rasmussen Thoer, madame Sophie Biernitz (en militærlæges hustru), madame Elisabeth Sophie Knoph, født Rosenvold, og førstnævntes hustru samt jomfru Christine Wager, datter av en dragonløitnant. Han blev utlært til smed i Kristiania. Vaaren 1760 flyttet han med sin familie til Tønsberg og ca. 1762 til Melsomvik, hvor han bodde til 31te juli 1827, da han forlot dette sted og reste til S. Veum til sit yngste barn Anders, hvor han tilbragte sine sidste aar. - I Melsomvik drev han ved siden av smedehaandverket endel handel og skibsrederi. Saaledes eide han i 1798 halvparten i en liten brig "Inger Helene". Den anden halvpart eides av hans svigersøn Jan Sørensen Foyn, der førte samme. Han skal ha været meget sterk. Da han bodde paa Veum og var over 90 aar gammel, spaserte han paa sine ben fra Veum til Fredriksstad Forstad og tilbake igjen, et veistykke paa over 1 mil. Han skrev sit navn: Han var gift to gange: 1ste gang 3dje nov. 1758 i Kristiania med enken Eleonore Lovise Johansdatter Marichs, døpt i Akershus slotskapel 8de novbr. 1733, d. i Melsomvik 28de septbr. 1795 og datter av Johan Georg Marichs, f. 1699, d. 20de mars 1739, og hustru Dorthea Bertilsdatter Mejer, f. 1708, d. i Melsomvik 11te novbr. 1786. Johan Marichs var vistnok en tysker og ansat i kjøbmand P. Leuchs vinforretning i Kristiania. Eleonore hadde i 1ste egteskap været gift med baker Ole Jensen i Arendal og i dette egteskap hat en datter Karen Johanne, der blev gift med en senere toldfunktionær i Tønsberg Peder Bristrup, og fra dem nedstammer paa spindesiden familien Pande i Tønsberg og Fredrikstad. 6te novbr. 1799 blev Knud i Melsomvik 2den gang gift med enken Antonette Jensdatter, f. 1755, d. i Melsomvik 16de juni 1826. Hun hadde tidligere været gift med enhvermand og gaardbruker i Stokke i Jarlsberg Christen Jensen Siuverud og med ham hat en datter Elen, f. 1786, d. i Melsomvik 10de mai 1826, der blev gift med skibsførene Jacob Davidsen Bull og Gjert Henriksen Bull. - Med sin anden hustru hadde han ingen barn. I 1ste egteskap hadde han 10 barn. ( geni.com )	Mørch, Knud Larsen (I181006)
7722	Han bodde på gården Rødven i Romsdalen, hvor han døde i 1741 av avkreftning efter at han under krigen i Holstein hadde ligget såret på valplassen i 3 dager uten å være blitt forbundet.	Lossius, Christopher Christophersen (I39206)
7723	Han bruker Pete Anderson som navn i USA.	Størset, Peder Andersen (I33466)
7724	Han brukte navnet Andrew Schei i USA. Eldste datteren ble gift med Ingebrigt Størset	Stølen, Anders Nilsen Schei f (I22177)
7725	Han bygslet i 1796 gården Sveneset fra Eieren Parelius. Han var 23 år da han kom til Sveneset og giftet seg med den 55 år gamle Kristianna Pedersdatter, enke etter den forrige gårdmannen her, Knut Iversen. Kristianna døde i 1812. Ole Olsen giftet seg da med Malena Evertsdatter.	Hammerstad, Ole Olsen (I177403)
7726	Han bygslet noen år den ene halvparten av Balsnes, løpenr. 108. Han kom dit rundt 1784. I 1794 flyttet familien til Amundsneset (Nesset), Utset hvor han drev ene halvparten av gården. Han bodde da på Rabben, som han også eide (1/6 mkl.) en del av.	Eide, Johannes Andersen (I14864)
7727	Han deltog virksomt i sin bygds offentlige anliggender og indehavde fra tid til anden de forskjellige kommunale hverv. var han gjennem en lang række af aar, indtil han i sin høie alder frabad sig valg. Længst vil dog Jørgen Richter mindes i den kreds, der kjendte ham for sin ædle personlighed, sit varme hjerte, sin retskaffen hed og rene karakter. Da han lige til det sidste bevarede en ualmindelig hukommelse og altid havde havt en levende iagttagelsesevne saavel som megen læsning, var han tillige en i usædvanlig grad underholdende mand, og han holdt af at for tælle og meddele til gamle og unge, som flokkede sig om ham. Han var selskabsmand i ordets bedste betydning. Han havde et godt lidet bibliotek, deriblandt alle Holbergs skrifter for det meste i original. Holberg var han en mester i at citere.	Richter, Jørgen (I93072)
7728	Han druknet	Kaasbøll, Hans Olaus (I49568)
7729	Han druknet på Flakfjorden på reise til byen 15.12.1841 sammen med 2 mann fra Grønningen.	Pedersen, Peder (I62625)
7730	Han druknet ved kirkebåtforliset 23.05.1805.	Singstad, Benjamin Knutsen (I62622)
7731	Han døde i februar.	Eines, Ingebrigt Olsen (I181558)
7732	Han døde under skreifiske på senvinteren i 1830. Flere fiskere ble overrasket av uvær denne dagen og totalt 13 personer omkom.	Eide, Ole Olsen (I146106)
7733	Han dør i en flyulykke, han er en av 2 piloter:	Buschmann, Leif Jr. (I193676)
7734	Han eide det halve av gården Auset, men solgte den og kjøpte en av Øvergårdene i Selbekken.	Auset, Hans Mikkelsen Selbekk f (I13208)
7735	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Tellefsen, Arve (I32618)
7736	Han er i Søylia når han blir konfirmert i Vinje Kirke Og dreng i Søylia ved folketellingen i 1900. Han utvandrer i 1906? Fra han kommer til USA bruker han navnet Ole Nelson Han bosetter seg i Aberdeen, Brown County, SD og ser ut til å ha jobbet som inspektør for vognmateriell for jernbanen resten av yrkeslivet.	"Nilsen", Ole Nelson (I33313)
7737	Han er nevnt som sogneprest til Vår Frue kirke i Trondheim i en liste over kannikene i 1636. I Domkapitelets forhandlingsprotokoll nevnes han flere ganger som sogneprest til Vår Frue Kirke blant annet 1641, 1644, 1647, 1651, og den 8/2 1652. Han døde her i 1657. Han er trolig den Augustini Johannis Nidarosis som ble immatrikulert i København den 1/5 1618. Han hadde muligens vært kapellan i Strinda i 1625. I odelslistene i 1624 er det oppført at Hr. Augustinus og medarvinger eide odel på 1 1/2 sp. i Eggen i Byneset. Dette var en arv fra hans kones far Hr. Christen i Aure som satt med denne odelen i 1623. I 1637 eide Hr. Augustinus 1 sp. i gården. Skifte ble holdt etter ham i Trondheim den 8/9 1657 og viste en netto på 2114 riksdaler. Hans andre kone sendte i 1659 inn en suplikk der hun sier at Domkirkekapellanens residens brant i 1650 og etter gjenoppbygning brant den igjen i 1651. Hun sier videre at hennes mann hadde fire sønner og to døtre fra første ekteskap og to sønner og to døtre fra ekteskapet med henne. Personalia: Han var en sønn av kantor Jens Andersen. Han døde, ifølge konens opplysning, den 17/8 1657. Han var gift to ganger. Første gang med Marite trolig en datter av Hr. Christen på Aure. ANdre gang med Lisbeth Mikkelsdatter, en datter av Hr. Mikkel Christensen i Hemne. Barn i første ekteskap: Jens: Ble visepastor i Inderøy. Schønning har han som gift med Guru Andersdatter, Hr. Anders av Beitstad. Deres datter Maren ble gift med Hr. Daniel Pedersen, kapellan i Inderøy. Jacob: Var elev ved Trondheim katedralskole i 1654. Ble sogneprest i Snåsa. Døde i februar 1686. Ole: Var lærer ved Trondheim katedralskole i 1654. Ble visepastor i Lødingen. Ordinert 1657. Schønning har ham gift med Lisbet Kier fra København. Christen: Var elev ved Trondheim katedralskole i 1654. Ble visepastor til Nesset. Døde 28/9 1686. Schønning har ham først gift med Kare, Hr. Mons på Nessets enke, en datter av Hr. Jans Pareli, og andre gang gift med Ane Breyer. Ellen: Hun var første gang gift med kjøpmann Georg Ridtse i Trondheim, skifte ble holdt etter ham den 20/11 1662. Hun ble andre gang gift med Michel Mortensen Tune. Lisbeth: Skifte ble holdt etter henne den 6/7 1675. Ble første gang gift med kjøpmann Niels Ebbesen i Trondheim. Andre gang var hun gift med kjøpmann Johan Mentsinus. Barn i andre akteskap: Mikkel: Ble sogneprest i Beitstad. Døde 22/1 1684. Melchior: Var elev ved Trondheim katedralskole i 1656. Født den 7/7 1642. Ble sogneprest til Meldal. Niels: Døde ung. Ane: NN: En datter nevnt i morens suplikk. (Kilde: Dahl, Svein Tore: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700, Trondheim 2000, side 34-35.)	Wivel, Augustinus Jenssøn (I53964)
7738	Han er omtalt i andre bindet av Hemneboka fra 1846 og utover under kapitlet om handverk og industri. Det sies der at han trolig var den første bakeren som drev bakeriforretning på Kyrksæterøra. Videre fremgår at baker Hognes sammen med svoger Ole G. Rønning bygget en Mølle ved elva Søa. Denne mølla sto fortsatt i 1890-åra, men var da ikke i bruk. Baker Johannes Engen fikk da igang ny mølle som ble bygget på samme tomt som Hognes mølla etter at denne var revet. Mathias Gunerius søkte i slutten av 1840-åra om å få drive handel på Kyrksæterøra. Resultatet av dette tiltaket er ikke nærmere undersøkt. Kirkebøkene for Hemne viser at han var gift mde Madame Ingeborg Anna Hognæs og at ekteskapet den 07.09.1844 fikk en datter Emilie Severine. Det antas at familien senere flyttet fra Hemne. ( Hemneboka II )	Hognes, Mathias Gunerius Torsteinsen (I163427)
7739	Han er oppgitt å være født i Meldal ved dåp av sønnen Johannes.	Vean, Anders Johannesen (I45967)
7740	Han fikk lungekreft relatert til jobben	Alfredsen, Karsten (I99308)
7741	Han fikk også tid til å være likningssjef i 17 år, formann i Nordmøre skyttarsamlag i 13 år, formann i Norges skyttarstyre i 8 år osv	Waag, Kåre Isaksen (I90396)
7742	Han fikk «Forsvarets medalje for internasjonal tjeneste» i Tysklandsbrigaden https://forsvaret.no/aktuelt/veteraner-fikk-medaljer Jfr. annonse i «avisa Sør-Trøndelag» 21/9-17	Reitan, Kåre Olav (I50105)
7743	Han flyttet sammen med sin mor til Edøy (Smøla).	Møllen, Christian Cornelius Helmersen (I91876)
7744	Han flyttet til Grønningen og hadde en gård der til 1826 da han flyttet til Trondheim med sin familie.	Auset, Ole Olsen (I59598)
7745	Han flyttet til gården Singstad og ble leilending der. Han bygslet en tredjedel av gården Singstad. Han tok Singstad som familienavn.	Frostad, Gabriel Arntsen (I9909)
7746	Han forandret etternavnet til Lindgård etter at han gikk på underoffiserskolen i Trondheim. I 1871 har lensmann Jakob Lindgård utstedt skjøte på denne eiendom til Johannes Arntsen Selbekk for 1.050 spd. Han flyttet da med sin familie til Rissa.	Indergård, Jakob Benjaminsen (I11866)
7747	Han fraskilt ekteman og hun enke.	Familie: Torvald Johansen / Marie Eriksen (F66661)
7748	Han får bysel på bruket i 1761 og sammen driver de bruket frem til 1768. Christen Pedersen kjøper en part av Valsøy i 1767 og blir eier og driver av denne parten, senere kjent som Jacobsstua, frem til 1793 da svigersønnen Jacob Andersen Valsøen/Valsø overtar De flytter dit med de 3 barna fra Mildrid sitt første ekteskap og får ytterligere 2 jenter sammen:	Pedersen, Christen (I186758)
7749	Han får først feste på Stormyrhaugen under Sundsby, så plassen Sundsbyslettet under Sundsby, Aure i 1870	Fjærli, Erik Nielsen (I180968)
7750	Han fødtes i Marburg i Kassel (Hessen-Kassel), hvor faderen skal have været skrædder. Han har oprindelig været bestemt for studier, men må under Trediveårskrigen have opgivet disse for at kæmpe i protestanternes rækker, da han siges at have været en ivrig calvinist. Han synes at være kommet til Danmark i foråret 1628 med grev Henrik Holck, under hvem han formentlig har tjent i Tyskland, og blev kort efter ansat som kaptajn ved landfolket (Oplandske Regiment) i Norge, hvor just samme år en stående hær blev oprettet. Det følgende år blev han forflyttet til Bergen for der at istandbringe den nye militære ordning og beskikkedes 1636 til vagtmester på Bergenhus samt kort efter til major. 1641 blev han oberstløjtnant ved et regiment knægte i Bergenhus Len, og da den svenske fejde udbrød, kaldtes han i begyndelsen af 1644 af statholder Hannibal Sehested til Christiania for at vogte grænserne mod Sverige med Akershusiske Regiment under oberst Henrik Bielke, i hvis fraværelse han oftere kommanderede regimentet, og deltog nu under den hele fejde med megen dygtighed i en stor del af de forefaldne affærer, til dels på svensk grund. Ved de efter krigen foretagne forandringer i de militære forhold fik Reichwein fra begyndelsen af 1646 som oberst kommandoen over det Akershusiske Regiment og har fra denne tid begyndt en endnu bevaret journal og kopibog, der går til og med året 1657, og som senere er blevet udgivet. Den viser, at han i al denne tid har spillet en meget betydelig, om end hidtil mindre kendt, rolle ved organisationen af Norges forsvar, hvorved de forskellige statholdere stadig have søgt og tillige fulgt hans råd. I 1649 blev han benyttet til at undersøge grænseforholdene med Hensyn til Idre og Serna Sogne, hvis norskhed han stærkt hævdede. 1651 måtte han, som Armeens øvrige officerer, afgive svar på en del spørgsmål angående Hannibal Sehesteds forhold under hans statholderskab. Reichweins erklæring, der er afgjort gunstig for statholderen, er et meget vigtigt krigshistorisk aktstykke til belysning af begivenhederne under den såkaldte Hannibalsfejde. (Wikipedia)	Reichwein, Georg (I128434)

Notater

Linket til

7701

Han Søren Hansen fikk jobb i fyrvæsenet og vart sendt nordover som fyrvokter på Andersbakken fyr i Åsvær. Fyret var opprettet i 1876. Det måtte ha vært en trasig plass å komme til fordi orkaner i 1880, 83 og 89 knuste det meste.

(B.H.)

https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85sv%C3%A6r_fyr

Hansen, Søren (I147933)

7702

Han avtjente vderneplikten ombord i KNM Tromsø, falt overbord og druknet. Det ble holdt minnegudstjeneste over ham i Heim kirke med mannskap og befal fra båten tilstede. Det kom også en venninne av ham fra Bergen. Hun fortalte familien at de hadde planlagt å forlove seg den julen.

Stamnes, Ottar Dagfinn (I37513)

7703

Han begynte i bakerlære hos sin far som hadde bakeri her. Han reiste en tripp aver til Amerika, hvorfra han vendte tilbake i 1907 og fortsatte i farens bedrift i noen år.
Da J. Robstad overtok bakeriet fortsatte Berg hos ham en tid. Etter noen tids arbeide i Hermetikkfabrikken var han vikarierende baker på en rekke steder i Trøndelag, bl.a. ved Orkdal Samvirkelag, intil han i 1930 ble ansatt som bakermester ved det nystartede Orkanger Handelssamlag.

( Avisnotis i forbindelse med hans 60-årsdag )

Berg, Gunnar Andreas (I30828)

7704

Han begynte sin karriere som sekretær hos "Rigets Raad og Ridder", Christopher Urne, og ble omkring 1660 sendt til Norge for å styre dronning Amalie Sophies godser i Sunnhordaland. De gikk under fellesnavnet Halsnøy klostergods. Han ble utstyrt med juridisk myndighet og fikk titelen "amtmann over Hardanger og kongelig forvalter over Halsnøe og Utstein klostergodser". Utstein, som besto av 139 gårder og endel grunn i Stavanger, ble i 1665 av kong Frederik III solgt til Herlof Trolle, og omkring 1700 kjøpte så Johan Frimann disse eiendommer. Han bodde en tid i Bergen, men flyttet så til Utstein. Støylen sier at god økonomisk teft var karakteristisk for slekten, og Johan Frimann nyttet anledningen til å få tak i svære rikdommer. Men ellers har han godt skussmål i slekten som en gudfryktig og redelig mann. Ved sin død i Bergen ble han gravlagt i Domkirken, øverst oppe i koret.

Den første av slekten Frimann, var en Hans Frymann, som vi hører om i et brev fra 1521. København var den gang inndelt i roder. Hver rode hadde sin fane, og en av dem bar Frymanns navn. Hans fane fremstilte en fugl med valgsproget: Flyv varlig!

Herluf Trolle selger Utstein i 1700 til Johan Frimann på Halsnøy. Fra ham går godset til datteren Karen, g.m. Johan Garmann, toller i Bergen, så til deres sønn, fogden Christoffer, og deretter til Johan Garmann som døde 1799. Stavangeren 1933 23/12 og J. H. Lexow -> forf.

(geni.com)

Frimann, Johan Fredrik Clausen (I120034)

7705

Han ble adoptert bort til et ektepar i Trondheim.Han meldte seg inn i Den Norske legionen og ble skutt i Russland.

Søkte 1937 om opptak på skoleskipet Tordenskjold.

https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Nordmenn_drept_i_tysk_krigstjeneste

Tiller, Kåre (I193390)

7706

Han ble drept i 1567 av Olof Gunnarsson

Faxnelden, Joen Olofsen (I143594)

7707

Han ble døpt Kaare

Spjøtvold, Kåre Ingar (I36849)

7708

Han ble foreldreløs som nyfødt og i folketellingene for 1900 og 1910 ser det ut som han vokste opp hos Mathea Olsdatter og Anders Ingebrigtsen. Mathea var identisk med hans tante Margrethe Mathea. Hun og mannen Anders Ingebrigtsen bodde på og drev gården Innlegget på denne tiden.

Strøm, Anton Saras Antonsen (I180803)

7709

Han ble forvist hit nord. Hadde vært prest men gjort en forseelse. Han var sønnesønn av Lars Madsen Gram som var anfører i bøndenes krig mot Skottenen i 1612.

( geni.com )

Gram, Peder Hansen (I170175)

7710

Han ble født 18. juli i 1806 i Tresfjord i Romsdal.
I ung alder begynte han å skrive dikt, og dette vakte såpass oppmerksomhet hos biskop Neumann i Bergen at han hjalp den unge Niels Dahl til å ta prestestudier. Han ble cand. teol. i 1830, knapt 24 år gammel.
Dahl ble kapellan i Melhus i 1838, og flyttet med familien til Varmbu kapellangård. Han var gift med Christopha Kirstine Rønneberg fra Ålesund og de fikk seks barn som alle ble født mens de bodde i Varmbu.
Han markerte seg fort blant melhusbyggene, og i 1839, ble han valgt til bygdas ordfører. Dette vervet hadde han fram til 1847.
Dahl var mannen bak både Melhus Brandassurance-forening og Melhus sparebank, begge grunnlagt i 1841. Han var også en forkjemper for folkeopplysning, og han opprettet boksamling for allmuen i Melhus. Ved bygging av den første Gimse bru, som ble åpnet i 1849, var han også den store pådriveren.
Dermed fikk han ettermælet i Melhus som mannen bak de fire B-er: Bank og Brannkasse, Bru og Boksamling.
Han var varamann til Stortinget fra Søndre Trondhjems Amt i 1842, og valgt til fast representant både i 1845 og 1848. Han ble også president i Odelstinget i 1948. Gjenvalgt også i 1851, det året han forlot Melhus.
Allerede i studietiden var han en aktiv debattant i avisene, og senere skrev han flere bøker og diktsamlinger og en rekke artikler i aviser og tidsskrifter.
Dahl reiste fra Melhus i 1851, da han ble utnevnt til sogneprest i Eid i Nordfjord.
Han søkte avskjed som prest i 1854 og en måned senere, 21. juli 1854, døde han bare 48 år gammel.
Kunstneren.
Kunstneren som har laget relieffet heter Kristofer Leirdal og er fra Trondheim. Han er født i Aure i 1915. Han har hatt mange utsmykningsoppdrag over hele landet, og er mest kjent for sine mange skulpturer ved Nidaros Domkirke. Hovedverket der er det store gavlrelieffet Seirende Kristus over Rosevinduet. Den mest synlige av Leirdals skulpturer på Nidarosdomen er Erkeengelen Mikael som troner på toppen av Nordre Vestfronttårn. På Vestfronten har Leirdal modellert flere skulpturer. De viktigste er Kong David, Kong Josafat og Profeten Samuel, samt restaurering av middelalderskulpturen av Apostelen Johannes
Av andre store verk som Leirdal har laget er krigsminnesmerket ved Domkirken, monumentet på Frøya over de omkomne etter Titranulykken, An-Magritt og Hovistuten ved Ila kirke og monumentet over krigsseilerne i Trøndelag.
Leirdal er Ridder av St. Olavs orden av første klasse, og har fått kulturprisen både fra Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune.

(Fra www.melhuskulturen.no)

Dahl, Niels Nielsen (I100434)

7711

Han ble født i Grue i Solør, men fikk det meste av sin oppvekst i Salten i Nordland, hvor faren var sorenskriver. Nils gikk i første omgang i farens fotspor og avla juridisk embetseksamen 1866. Etter å ha arbeidet en tid som fullmektig hos faren, flyttet han tilbake til Christiania, hvor han fra 1870 bestyrte et luthersk-christelig skolehjem på Valle gård. I denne tiden bestemte han seg for å bli prest, og avla teologisk embetseksamen 1877. 1872 hadde han giftet seg med Thrina Thurmann, og de to kom som prestefolk til Norddal på Sunnmøre 1879.

Nils Astrups foreldre tilhørte den konservative, embetsorienterte fløy av den norske misjonsbevegelse på 1800-tallet. De sluttet opp om misjonsbiskop Hans P. S. Schreuder etter at han hadde brutt med Det Norske Misjonsselskap 1872, og dannet organisasjonen Den Norske Kirkes Misjon ved Schreuder (NKMS). Nils og Thrina Astrup delte denne interessen, og da Schreuder døde 1882, meldte de seg til tjeneste som misjonærer for å fortsette Schreuders arbeid. Nils Astrup tiltrådte som misjonsprest i KwaZulu og leder av NKMS 1883, en tjeneste han stod i til sin død 1919.

(Store Norske Leksikon)

Astrup, Nils (I94878)

7712

Han ble født på Knudstrup (Knutstorp) slott utenfor Landscrone i det danske Skåne, sammen med en dødfødt tvillingbror, av riksråd Otte Thygesen Brahe og dennes kone Beate Clausdatter Bille.
Den barnløse onkelen Jørgen Brahe kidnappet Tyge allerede som liten, og lot ham vokse opp som enebarn på Tostrup slott. Familien ønsket, som skikken var for adelige barn, at han skulle bli opplært i det militære, men onkel Jørgen ville det annerledes, og lot ham dvele ved bøkenes lærdom. Fra 12 års alder ble han sendt til forskjellige læreanstalter, og falt blant annet for astronomi, astrologi og alkymi. En annen onkel, Steen Clausen Bille innredet senere et laboratorium til ham på det tidligere Herrevad kloster, hvortil han flyttet med sin borgerlige kone Kirsten Jørgensdatter. Allerede fra tidlig alder var han dermed en rebell i forhold til både virke og valg av ektefelle.
Frem til 1570 oppholdt Brahe seg stort sett i utlandet, særlig i Tyskland. I 1574 holdt han etter anmodning av kongen forelesninger ved universitetet i København om astronomi; fra 1576 fikk han fast understøttelse og store pengegaver. På øya Hven (Ven) bygde Brahe slottet Uranienborg og observatoriet Stjerneborg, og arbeidet der ofte med sin søster Sophie Brahe som assistent.
Ved kong Frederiks død i 1588 mistet Brahe sin virksomme velynder, og etterhvert som hans venner i riksrådet døde, viste det seg at de som trådte i deres sted, ikke betraktet ham med velvillige øyne. Det kom også klager på hans væremåte overfor bøndene på Hven. Han flyttet først fra observatoriene i Øresund til København, men i 1597 forlot han Danmark for godt. Han oppholdt seg først i Rostock (hvor han hadde mistet en del av nesen i en duell 25 år tidligere) og senere hos grev Rantzau i Wandsbek nær Hamburg.
I 1599 ble Brahe keiserlig astronom for den romerske keiser Rudolf II av Böhmen. For keiseren var vitenskapelige oppdagelser en måte å imponere på. Brahe arbeidet ved hans hoff i Praha til sin død og ble begravet i Týnkirken.

(Wikipedia)

Brahe, Tycho (I110717)

7713

Han ble født på gården Kavlie, Isfjorden, hvor foreldrene bodde, men flyttet senere i 1837 tilbake til Aasen til foreldrene (gnr. 121). Faren kjøpte gården i 1843 (80sp).

Aasen, Jacob Christensen (I108381)

7714

Han ble gift I 1703 med Gjertrud Estensdtr. Røttum f.1683, d.1703, og hun døde på barselseng samme året som de giftet seg.

Han ble gift II 1704 med Guri Rolfsdtr. Folstad f.1682, d.1746, og fikk 6 barn med henne.

På skiftet etter faren "dend salige Ingebrigt Evendsen" fikk han utlagt godt og vel 11 Rdr. i arv, mens hver av søstrene fikk vel 5 Rdr. Når sorenskriver Jens Pedersen Randulf fikk tak i Soknes Oppstu flyttet Even til Øverøyen med alt sitt og slo seg ned der omkring 1715 som gårdbruker. Til å begynne med bygslet han en halvpart av Peder Schjelderup og den andre halvparten av prestebolet.

Armfeldtsoldatene plyndret han i 1718 for: 8 tønner bygg, 2 tønner havre, 2 tønner byggmel, 3 tønner halvbyggmel, 1/2 våg ost, 1 skinnfell, 1 kopperkjele, 7 våg kjøtt, 1 pund talg, 1 tønne sild, 1/2 våg smør, 2 lærhuder, 1 handkvern, 48 lass høy og stasgreiet (til hesten) som Even brukte når han skulle til kirken i høitiden. Alt i alt kom skadetaksten opp i godt og vel 72 Rdr.

I likhet med mange andre ble også Even stevnet for tiendesvik i 1737 av løytnant Ramshart. For å slippe mer bråk la han godvillig attåt 1/2 tønne havre og 1/2 tønne bygg, og dessuten 2 ort i rede penger. Dermed var det oppgjort.

Even svarte skoletoll for gården i 1741, men 3 år etter ble det 2 dødsfall i Øverøyen. Både Even og sønnen Ingebrigt ble gravfestet samtidig. På skiftet samme våren fikk hver av døtrene 35 Rdr. i arv etter faren, og enken Guri tok over gården.

(1) Married 1 jan 1703 in Støren kirke,5 Gjertrud Estensdtr. Røttum, b. 1683 in Røttum Sørgarden, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag,17 d. 1703 in Soknes Oppstu, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, buried 6 mai 1703 in Støren kirkegård,5 resided in Soknes Oppstu, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag.23

(2) Married 30 mar 1704 in Støren kirke,5 Guri Rolfsdtr. Folstad, b. 1682 in Folstad Nordstu, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag,18 d. 1746 in Øverøyen, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, buried 22 jan 1746 in Støren kirkegård,5 resided in Øverøyen, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag,23 occupation Selveierbonde.

(geni.com)

Soknes, Even Ingebrigtsen (I75765)

7715

Han ble immatrikulert 30 jun 1637 ved Københavns Universitet, og kom som kappelan til Meldal i 1642. Han ble senere sogneprest i Meldal. Han ble stamfar til en kjent presteslekt. 3 av sønnene ble prester, og 4 av døtrene ble prestefruer.

(geni.com)

Meldahl, Steen Evensen (I67200)

7716

Han ble res.kap i Hitra og res. pastor i Hemne i 1691. I 1705 ble han sogneprest i Hitra, og i 1719 viseprost i Fosen, og året etter prost.

Bull, Anders Henriksen (I72897)

7717

Han ble stanget i underlivet av en okse.

( Trondhjems Adresseavis, torsdag 2. mars 1916 )

Holden, Erik Olsen (I336)

7718

Han ble utdannet underoffiser i Stockholm og bosatte seg på Strand i Åfjord og tok navnet Normann.

Ulkestad, John Ingebrigtsen (I97184)

7719

Han ble utnevnt til sogneprest i Hitra i 1675. Før det var han conrektor ved Trondhjem Latinskole fra 1664.
I 1691 ble han prost i Fosen, og i 1694 magister.

Rosing, Rasmus Claussen (I70162)

7720

Han blev 4/9-1873 ansat i postrevisjonen, 17/9-1876 kopost, gik 1/10-1876 over til 1ste postadm.kontor og blev 29/12-1881 kgl. fuldm.
Han vart postinspektør fra 7/5-1879 indtil sin døs 30/9-1886.

Norske posttjenestemænd 1814-1896
(runeberg.org)

Poppe, Severin Hakon (I130029)

7721

Han blev født i "Morstuen" i Ø. Aker i 1736, døpt i Gamle Akers kirke 12te aug. s.a., konfirmert i samme kirke 9de april 1752, død paa S. Veum i Glemminge prestegjeld ved Fredrikstad 29de juni 1832 og begravet paa gamle Glemminge kirkegaard 5te juli s.a.

Hans faddere var: Peter Wilhelm Knoph (officer), Nicolai Rasmussen Thoer, madame Sophie Biernitz (en militærlæges hustru), madame Elisabeth Sophie Knoph, født Rosenvold, og førstnævntes hustru samt jomfru Christine Wager, datter av en dragonløitnant.

Han blev utlært til smed i Kristiania. Vaaren 1760 flyttet han med sin familie til Tønsberg og ca. 1762 til Melsomvik, hvor han bodde til 31te juli 1827, da han forlot dette sted og reste til S. Veum til sit yngste barn Anders, hvor han tilbragte sine sidste aar. - I Melsomvik drev han ved siden av smedehaandverket endel handel og skibsrederi. Saaledes eide han i 1798 halvparten i en liten brig "Inger Helene". Den anden halvpart eides av hans svigersøn Jan Sørensen Foyn, der førte samme. Han skal ha været meget sterk. Da han bodde paa Veum og var over 90 aar gammel, spaserte han paa sine ben fra Veum til Fredriksstad Forstad og tilbake igjen, et veistykke paa over 1 mil.

Han skrev sit navn:

Han var gift to gange: 1ste gang 3dje nov. 1758 i Kristiania med enken Eleonore Lovise Johansdatter Marichs, døpt i Akershus slotskapel 8de novbr. 1733, d. i Melsomvik 28de septbr. 1795 og datter av Johan Georg Marichs, f. 1699, d. 20de mars 1739, og hustru Dorthea Bertilsdatter Mejer, f. 1708, d. i Melsomvik 11te novbr. 1786. Johan Marichs var vistnok en tysker og ansat i kjøbmand P. Leuchs vinforretning i Kristiania.

Eleonore hadde i 1ste egteskap været gift med baker Ole Jensen i Arendal og i dette egteskap hat en datter Karen Johanne, der blev gift med en senere toldfunktionær i Tønsberg Peder Bristrup, og fra dem nedstammer paa spindesiden familien Pande i Tønsberg og Fredrikstad.

6te novbr. 1799 blev Knud i Melsomvik 2den gang gift med enken Antonette Jensdatter, f. 1755, d. i Melsomvik 16de juni 1826. Hun hadde tidligere været gift med enhvermand og gaardbruker i Stokke i Jarlsberg Christen Jensen Siuverud og med ham hat en datter Elen, f. 1786, d. i Melsomvik 10de mai 1826, der blev gift med skibsførene Jacob Davidsen Bull og Gjert Henriksen Bull. -

Med sin anden hustru hadde han ingen barn. I 1ste egteskap hadde han 10 barn.

( geni.com )

Mørch, Knud Larsen (I181006)

7722

Han bodde på gården Rødven i Romsdalen, hvor han døde i 1741 av avkreftning efter at han under krigen i Holstein hadde ligget såret på valplassen i 3 dager uten å være blitt forbundet.

Lossius, Christopher Christophersen (I39206)

7723

Han bruker Pete Anderson som navn i USA.

Størset, Peder Andersen (I33466)

7724

Han brukte navnet Andrew Schei i USA.
Eldste datteren ble gift med Ingebrigt Størset

Stølen, Anders Nilsen Schei f (I22177)

7725

Han bygslet i 1796 gården Sveneset fra Eieren Parelius. Han var 23 år da han kom til Sveneset og giftet seg med den 55 år gamle Kristianna Pedersdatter, enke etter den forrige gårdmannen her, Knut Iversen. Kristianna døde i 1812. Ole Olsen giftet seg da med Malena Evertsdatter.

Hammerstad, Ole Olsen (I177403)

7726

Han bygslet noen år den ene halvparten av Balsnes, løpenr. 108. Han kom dit rundt 1784.
I 1794 flyttet familien til Amundsneset (Nesset), Utset hvor han drev ene halvparten av gården. Han bodde da på Rabben, som han også eide (1/6 mkl.) en del av.

Eide, Johannes Andersen (I14864)

7727

Han deltog virksomt i sin bygds offentlige anliggender og indehavde fra tid til anden de forskjellige kommunale hverv.
var han gjennem en lang række af aar, indtil han i sin høie alder frabad sig valg.
Længst vil dog Jørgen Richter mindes i den kreds, der kjendte ham for sin ædle personlighed, sit varme hjerte, sin retskaffen
hed og rene karakter. Da han lige til det sidste bevarede en ualmindelig hukommelse og altid havde havt en levende iagttagelsesevne saavel som megen læsning, var han tillige en i usædvanlig grad underholdende mand, og han holdt af at for tælle og meddele til gamle og unge, som flokkede sig om ham.
Han var selskabsmand i ordets bedste betydning. Han havde et godt lidet bibliotek, deriblandt alle Holbergs skrifter for det meste i original. Holberg var han en mester i at citere.

Richter, Jørgen (I93072)

7728

Han druknet

Kaasbøll, Hans Olaus (I49568)

7729

Han druknet på Flakfjorden på reise til byen 15.12.1841 sammen med 2 mann fra Grønningen.

Pedersen, Peder (I62625)

7730

Han druknet ved kirkebåtforliset 23.05.1805.

Singstad, Benjamin Knutsen (I62622)

7731

Han døde i februar.

Eines, Ingebrigt Olsen (I181558)

7732

Han døde under skreifiske på senvinteren i 1830. Flere fiskere ble overrasket av uvær denne dagen og totalt 13 personer omkom.

Eide, Ole Olsen (I146106)

7733

Han dør i en flyulykke, han er en av 2 piloter:

Buschmann, Leif Jr. (I193676)

7734

Han eide det halve av gården Auset, men solgte den og kjøpte en av Øvergårdene i Selbekken.

Auset, Hans Mikkelsen Selbekk f (I13208)

7735

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Tellefsen, Arve (I32618)

7736

Han er i Søylia når han blir konfirmert i Vinje Kirke
Og dreng i Søylia ved folketellingen i 1900.
Han utvandrer i 1906?
Fra han kommer til USA bruker han navnet Ole Nelson
Han bosetter seg i Aberdeen, Brown County, SD og ser ut til å ha jobbet som inspektør for vognmateriell for jernbanen resten av yrkeslivet.

"Nilsen", Ole Nelson (I33313)

7737

Han er nevnt som sogneprest til Vår Frue kirke i Trondheim i en liste over kannikene i 1636. I Domkapitelets forhandlingsprotokoll nevnes han flere ganger som sogneprest til Vår Frue Kirke blant annet 1641, 1644, 1647, 1651, og den 8/2 1652. Han døde her i 1657.

Han er trolig den Augustini Johannis Nidarosis som ble immatrikulert i København den 1/5 1618. Han hadde muligens vært kapellan i Strinda i 1625. I odelslistene i 1624 er det oppført at Hr. Augustinus og medarvinger eide odel på 1 1/2 sp. i Eggen i Byneset. Dette var en arv fra hans kones far Hr. Christen i Aure som satt med denne odelen i 1623. I 1637 eide Hr. Augustinus 1 sp. i gården. Skifte ble holdt etter ham i Trondheim den 8/9 1657 og viste en netto på 2114 riksdaler. Hans andre kone sendte i 1659 inn en suplikk der hun sier at Domkirkekapellanens residens brant i 1650 og etter gjenoppbygning brant den igjen i 1651. Hun sier videre at hennes mann hadde fire sønner og to døtre fra første ekteskap og to sønner og to døtre fra ekteskapet med henne.

Personalia:

Han var en sønn av kantor Jens Andersen. Han døde, ifølge konens opplysning, den 17/8 1657. Han var gift to ganger. Første gang med Marite trolig en datter av Hr. Christen på Aure. ANdre gang med Lisbeth Mikkelsdatter, en datter av Hr. Mikkel Christensen i Hemne.

Barn i første ekteskap:
Jens: Ble visepastor i Inderøy. Schønning har han som gift med Guru Andersdatter, Hr. Anders av Beitstad. Deres datter Maren ble gift med Hr. Daniel Pedersen, kapellan i Inderøy.
Jacob: Var elev ved Trondheim katedralskole i 1654. Ble sogneprest i Snåsa. Døde i februar 1686.
Ole: Var lærer ved Trondheim katedralskole i 1654. Ble visepastor i Lødingen. Ordinert 1657. Schønning har ham gift med Lisbet Kier fra København.
Christen: Var elev ved Trondheim katedralskole i 1654. Ble visepastor til Nesset. Døde 28/9 1686. Schønning har ham først gift med Kare, Hr. Mons på Nessets enke, en datter av Hr. Jans Pareli, og andre gang gift med Ane Breyer.
Ellen: Hun var første gang gift med kjøpmann Georg Ridtse i Trondheim, skifte ble holdt etter ham den 20/11 1662. Hun ble andre gang gift med Michel Mortensen Tune.
Lisbeth: Skifte ble holdt etter henne den 6/7 1675. Ble første gang gift med kjøpmann Niels Ebbesen i Trondheim. Andre gang var hun gift med kjøpmann Johan Mentsinus.

Barn i andre akteskap:
Mikkel: Ble sogneprest i Beitstad. Døde 22/1 1684.
Melchior: Var elev ved Trondheim katedralskole i 1656. Født den 7/7 1642. Ble sogneprest til Meldal.
Niels: Døde ung.
Ane:
NN: En datter nevnt i morens suplikk.

(Kilde: Dahl, Svein Tore: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700, Trondheim 2000, side 34-35.)

Wivel, Augustinus Jenssøn (I53964)

7738

Han er omtalt i andre bindet av Hemneboka fra 1846 og utover under kapitlet om handverk og industri. Det sies der at han trolig var den første bakeren som drev bakeriforretning på Kyrksæterøra.
Videre fremgår at baker Hognes sammen med svoger Ole G. Rønning bygget en Mølle ved elva Søa. Denne mølla sto fortsatt i 1890-åra, men var da ikke i bruk. Baker Johannes Engen fikk da igang ny mølle som ble bygget på samme tomt som Hognes mølla etter at denne var revet. Mathias Gunerius søkte i slutten av 1840-åra om å få drive handel på Kyrksæterøra. Resultatet av dette tiltaket er ikke nærmere undersøkt. Kirkebøkene for Hemne viser at han var gift mde Madame Ingeborg Anna Hognæs og at ekteskapet den 07.09.1844 fikk en datter Emilie Severine. Det antas at familien senere flyttet fra Hemne.

( Hemneboka II )

Hognes, Mathias Gunerius Torsteinsen (I163427)

7739

Han er oppgitt å være født i Meldal ved dåp av sønnen Johannes.

Vean, Anders Johannesen (I45967)

7740

Han fikk lungekreft relatert til jobben

Alfredsen, Karsten (I99308)

7741

Han fikk også tid til å være likningssjef i 17 år, formann i Nordmøre skyttarsamlag i 13 år, formann i Norges skyttarstyre i 8 år osv

Waag, Kåre Isaksen (I90396)

7742

Han fikk «Forsvarets medalje for internasjonal tjeneste» i Tysklandsbrigaden
https://forsvaret.no/aktuelt/veteraner-fikk-medaljer
Jfr. annonse i «avisa Sør-Trøndelag» 21/9-17

Reitan, Kåre Olav (I50105)

7743

Han flyttet sammen med sin mor til Edøy (Smøla).

Møllen, Christian Cornelius Helmersen (I91876)

7744

Han flyttet til Grønningen og hadde en gård der til 1826 da han flyttet til Trondheim med sin familie.

Auset, Ole Olsen (I59598)

7745

Han flyttet til gården Singstad og ble leilending der. Han bygslet en
tredjedel av gården Singstad. Han tok Singstad som familienavn.

Frostad, Gabriel Arntsen (I9909)

7746

Han forandret etternavnet til Lindgård etter at han gikk på underoffiserskolen i Trondheim.
I 1871 har lensmann Jakob Lindgård utstedt skjøte på denne eiendom til Johannes Arntsen Selbekk for 1.050 spd. Han flyttet da med sin familie til Rissa.

Indergård, Jakob Benjaminsen (I11866)

7747

Han fraskilt ekteman og hun enke.

Familie: Torvald Johansen / Marie Eriksen (F66661)

7748

Han får bysel på bruket i 1761 og sammen driver de bruket frem til 1768.
Christen Pedersen kjøper en part av Valsøy i 1767 og blir eier og driver av denne parten, senere kjent som Jacobsstua, frem til 1793 da svigersønnen Jacob Andersen Valsøen/Valsø overtar
De flytter dit med de 3 barna fra Mildrid sitt første ekteskap og får ytterligere 2 jenter sammen:

Pedersen, Christen (I186758)

7749

Han får først feste på Stormyrhaugen under Sundsby, så plassen Sundsbyslettet under Sundsby, Aure i 1870

Fjærli, Erik Nielsen (I180968)

7750

Han fødtes i Marburg i Kassel (Hessen-Kassel), hvor faderen skal have været skrædder. Han har oprindelig været bestemt for studier, men må under Trediveårskrigen have opgivet disse for at kæmpe i protestanternes rækker, da han siges at have været en ivrig calvinist. Han synes at være kommet til Danmark i foråret 1628 med grev Henrik Holck, under hvem han formentlig har tjent i Tyskland, og blev kort efter ansat som kaptajn ved landfolket (Oplandske Regiment) i Norge, hvor just samme år en stående hær blev oprettet. Det følgende år blev han forflyttet til Bergen for der at istandbringe den nye militære ordning og beskikkedes 1636 til vagtmester på Bergenhus samt kort efter til major. 1641 blev han oberstløjtnant ved et regiment knægte i Bergenhus Len, og da den svenske fejde udbrød, kaldtes han i begyndelsen af 1644 af statholder Hannibal Sehested til Christiania for at vogte grænserne mod Sverige med Akershusiske Regiment under oberst Henrik Bielke, i hvis fraværelse han oftere kommanderede regimentet, og deltog nu under den hele fejde med megen dygtighed i en stor del af de forefaldne affærer, til dels på svensk grund. Ved de efter krigen foretagne forandringer i de militære forhold fik Reichwein fra begyndelsen af 1646 som oberst kommandoen over det Akershusiske Regiment og har fra denne tid begyndt en endnu bevaret journal og kopibog, der går til og med året 1657, og som senere er blevet udgivet.
Den viser, at han i al denne tid har spillet en meget betydelig, om end hidtil mindre kendt, rolle ved organisationen af Norges forsvar, hvorved de forskellige statholdere stadig have søgt og tillige fulgt hans råd. I 1649 blev han benyttet til at undersøge grænseforholdene med Hensyn til Idre og Serna Sogne, hvis norskhed han stærkt hævdede. 1651 måtte han, som Armeens øvrige officerer, afgive svar på en del spørgsmål angående Hannibal Sehesteds forhold under hans statholderskab. Reichweins erklæring, der er afgjort gunstig for statholderen, er et meget vigtigt krigshistorisk aktstykke til belysning af begivenhederne under den såkaldte Hannibalsfejde.

(Wikipedia)

Reichwein, Georg (I128434)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster