Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 7,601 til 7,650 av 37,090

#	Notater	Linket til
7601	Gudrun Margaret Mahoney 1928 - 2013 Margaret passed away November 6, 2013 at the age of 85 in Puyallup, Washington. She was born January 30, 1928 in Tacoma, Washington. She married Robert on December 19, 1953, who preceded her in death September 20, 2013. Margaret started working for Sears at the age of 16 and retired there after 46 years. She was a kind and loving soul. She is survived by her daughter Kathleen Gleason (Ed), grandchildren April and Robert, and great-grandchildren Robert and Wayne. The family would like to thank the Pioneer House in Puyallup for their loving care in the past year. Per wishes there will only be a small family service. Published in News Tribune (Tacoma) on Nov. 24, 2013	Mahoney, Gudrun Margaret Larsen (I164991)
7602	Gudrun P., 98, born in Chicago, IL died at North Broward Medical Center on Sunday, August 24, 1997. Mrs.Reinholdt was predeceased by her husband Bert. They both came to Ft. Lauderdale in 1932. She is survived by her daughters, Shirley Dickerhoff and Beverly Parrott; son, Raymond Reinholdt; grandchildren and great grandchildren. Funeral Services will be held 2:00 PM. Wednesday, August 27 1997 at FAIRCHILD FUNERAL HOME, 299 N. Federal Hwy,. Ft. Lauderdale 954-763-4488. Friends may call from 6-8PM, Tuesday (today) at the funeral home.	Christiansen, Gudrun Pauline Reinholdt f (I158460)
7603	Gulsot	Gundersen, Knut (I45640)
7604	Gunder f. 1821, d. 28. november 1909. Han dreiv en tid Vaslag-aune. Han ville kjøpt gården, men den var da ikke til salgs. Han så seg derfor om andre steder, bl.a. også her på Nordmøre. Her var Karlsvika på Tustna til salgs. Han kjøpte gården og dreiv den ett års tid. I denne tida var også Skålvika til salgs ved off. auksjon. Det var Gunders mening å by på gården. Han ble imidlertid enig med en annen interessert, nemlig Nils M. Røkkum om ikke å by opp gården og skulle for det få 50 spd., er det sagt. - Gunder hadde allerede da fått greie på at bnr. 1 Betten var tillyst til salgs på off. auksjon. Han reiste derfor dit for å by på gården og ble høystbydende og fikk tilslaget på 701 spd. Halsaboka 3	Vaslagaunet, Gunder Larsen Foss f (I15294)
7605	Gunder gikk 5. brigades underoffiserskole i Trondheim og ble sersjant i infanteriet. Han hadde en god og spenstig kropp. Han bodde i Kristiansund hvor han hadde butikkhandel og var stevnevitne i flere år til han døde av slag i 1935. Han var en særpreget person som i yngre år lenge spekulerte på å dra på polarforskning. Halsaboka 3	Foss, Gunder Gundersen (I44617)
7606	Gundersen gjennomførte Forsvarets russiskkurs og ble cand. jur. fra Universitetet i Oslo (1961). Deretter gikk han på Utenriksdepartementets aspirantkurs. Fra sommeren 1965 var han tilknyttet Det juridiske fakultet ved UiO som universitetslektor. I 1973 ble han tildelt graden dr. juris. Doktoravhandlingen hans ble utgitt på Universitetsforlaget under tittelen Statlige handelsmonopoler og EF: konkurransebegrensninger i næringer underlagt statlige handelsmonopoler, og deres tilpasning til internasjonale traktater, ISBN 82-00-08922-3. Ved Norges handelshøyskole i Bergen underviste han i spesialfaget norsk og internasjonal markedsrett. Der tiltrådte han også 1. januar 1975 stillingen som professor i rettsvitenskap og forble fra da av tilknyttet NHH, fra 1. januar 2002 som professor II. Gundersens viktigste forskningsarbeider var innenfor EU-rett. I begynnelsen av sin politiske karriere, fram til midten av 70-tallet, var Gundersen aktivt medlem i Høyre. Han var blant annet formann i Høyres «Tenkegruppe 99» fra 1966 til 1971 og medlem av Høyres politiske råd fram til 1975. Gundersen satt på Stortinget i fire perioder. Han ble valgt inn på Fremskrittspartiets program som «uavhengig» og partiløs kandidat i 1981. I en av periodene var han en av fire FrP-representanter (sammen med Carl I. Hagen). I 1985 kom han med boka «Fri og frank på Tinget», som handlet om hvordan han opplevde å bli valgt inn i nasjonalforsamlingen. Vinteren 2001 ble han vraket som Fremskrittspartiets førstekandidat i Akershus[5] og havnet i konflikt med Carl I. Hagen. Like etter meldte han seg ut av partiet med begrunnelsen at han ikke lenger følte seg vel i stortingsgruppa.[6] Bakgrunnen skal ha vært striden som oppstod i partiet høsten 2000, der partileder Hagen hadde beskyldt Gundersen og flere andre for illojalitet. Gundersen markerte seg med hyppige innspill i norsk samfunnsdebatt både som politiker og som jussprofessor. Han var sterkt engasjert både i forsvarspolitikk og eldrepolitikk. Agent for etterretningstjenesten I desember 2006 innrømmet Gundersen at han hadde rapportert til den militære etterretningen etter å ha deltatt på kommunistkongresser i Sovjetunionen på 1950- og 1960-tallet. Dette kom frem etter press fra Dag Seierstad (SV) som over lengre tid hadde anklaget Gundersen for dette forholdet.[8] Til Klassekampen uttalte Gundersen: «Jeg var bedt av et lovlig organ om på vegne av NATO-staten Norge å rapportere om det jeg så. Jeg mente faktisk at det var min plikt.» ( https://no.wikipedia.org/wiki/Fridtjof_Frank_Gundersen )	Gundersen, Fridtjof Frank (I173503)
7607	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Strandskogen, Gunhild Bjørkøy (I5402)
7608	Gunhild Nilsdatter hadde gården til 1942 da hun solgte den til sin svigersønn Knut Jenssen Tøndel for kr. 3.000.	Selbekk, Gunhild Marie Nilsdtr. (I62565)
7609	Gunnar Berg Coldevin Frederiksen (født 1891) og hans kone Edith er de første ukjente økonomiske landssvikerne som ABC Nyheter presenterer. I en artikkelserie basert på funn i Erstatningsdirektoratets kartotek, vil de alvorligste sakene bli presentert de kommende helgene. Frederiksen var den viktigste forretningsmannen og styrte sitt imperium fra Melbu i Vesterålen. Han var tysk visekonsul allerede før krigen. Under okkupasjonen fortsatte han sitt intime samvær med de nye makthaverne som hærtok landet. Det er på et vis beskrivende at han kastet sidene i sin gjestebok med kronprinsparets underskrifter fordi de ikke passet sammen med signaturer fra tyske offiserer. Allerede høsten 1939 skal Frederiksen ha blitt overvåket av norsk etterretning, mistenkt for å være tysk agent. I hjemkommunen Hadsel fikk han, med utelukkende tysk kapital, bygd en enorm filetfabrikk og kjøleanlegg som skulle forsyne Tyskland med norsk frossenfisk. Byggingen pågikk fra 1941, men i politiavhør etter krigen fremstilte Frederiksen det som formildende at anlegget ikke var i full drift da nazistene kapitulerte i mai 1945. Aksjekapitalen var på enorme 6,5 millioner kroner (noe som i dagens pengeverdi tilsvarer 130 millioner). Helt uforståelig Dette anlegget tjente han store beløp på under krigen. I oppgjøret etterpå forsøkte han å fremheve den store rollen anlegget hadde for hele distriktet, uavhengig av fordelene som okkupantene dro nytte av: «Når jeg nu siktes for eventuell landssvik er det meg helt uforståelig. Her har jeg skaffet landet et tip, top moderne anlegg», lyder hans forklaring i mars 1946 som er funnet i Riksarkivet. I tillegg drev han annen økonomisk virksomhet via andre selskaper. Allerede 30. september 1940, bare fem dager etter at Nasjonal samling (NS) dannet sin første regjering, meldte Frederiksen seg inn i partiet. «Jeg gikk ikke inn i NS før etter Terbovens tale den 25. september 1940. Tidligere var jeg høyremann», sa han i et politiavhør i 1945. Lar Terboven erstatte kronprinsen I rettssaken etter krigen ble det hevdet at Frederiksen ikke fikk bli medlem av NS på dette tidspunkt fordi han var frimurer av 9. grad. Selv hevdet han også at det senere var umulig å melde seg ut fordi «det ville bety en Tysklandstur». Han pleide uansett utstrakt sosial omgang med tyske nazister. Både Reichskommisar Josef Terboven og SS-generalen Wilhelm Rediess var gjester hjemme hos ham i Melbu, i samme hus som kronprins Olav og kronprinsesse Märtha bodde i 30-årene. Et bilde av den tyske Føreren ble også hengt opp i det staselige huset Melbu Hovedgård. I avhør sa Frederiksen at det skal ha vært en gave fra tyske offiserer på Melbu. Noe som illustrerer «den nye tid» er at de kongelige var de første som skrev i husets gjestebok. Men de sidene ble revet ut etter at paret hadde flyktet til Storbritannia og USA i 1940. «Det stemmer at kronprinsparet var de første som hadde sitt navn i fremmedboken», sa den tidligere tyske visekonsulen høsten 1945. Han forsøkte så å gi en forklaring til hvorfor siden med deres navnetrekk rives ut: «Både det bladet og visttnok også andre blad ble revet ut under krigen. Boken lå framme og så hadde en tysk offiser vært og skrevet sitt navn i den. Jeg syntes ikke at navnet til en tysk offiser passet sammen med kronprinsparets, hvorfor bladet ble revet ut». Pleier tyske kontakter Frederiksen utnyttet og pleide kontakter i det tyske sikkerhetspolitiet for å skape vanskeligheter for personer som han mente motarbeider hans rent personlige interesser eller NS. I et brev gravd fram i Riksarkivet fremhevet han for Reichskommisars økonomisk ansvarlige, senator Karolius Otte, sine nære bånd til nazi-toppene. Det skjedde i en bønn om større leveranser av alkohol som var strengt rasjonert under krigen. «Jeg har nesten daglig assistert så vel tyske wehrmacht som tyske civile. Det har selvfølgelig vært mig en glede søke istannbringe et godt samarbeid med de norske interesser. .. Men nu har jeg ikke annet å by mine gjester å drikke enn et glass vann», , skriver Frederiksen. I brevet (datert to uker før julaften 1942) ba han om 48 flasker vin og 24 flasker brennevin. Les også: EV 13 K, en norsk spion i kamp mot nazistene Tyskerne aksepterte bønnen fra en mann som de beskrev som svært tyskvennlig, og Otte beordret Vinmonopolets NS-leder, Alf L. Whist, til å etterkomme Frederiksens ønske. «Jeg fikk 50-60 flasker tildelt pr kvartal i begynnelsen», sa Frederiksen om resultatet av sin henvendelse. «Når han har fått bevilget så meget brennevin er det for at det skulle brukes i representasjonsøyemed. … Melbu var et handelssentrum og han var avgjort den største næringsdrivende på stedet», er forklaringen fra Whist etter krigen, et rettsdokument som i dag også ligger i Riksarkivets hvelv. I tillegg ordnet han seg utenlandske sigaretter via et tysk firma som han handler med. Mens dette var utilgjengelig for andre, fikk han «tildelt» 40.000 høyt verdsatte sigaretter under okkupasjonen, i følge sitt eget anslag. Alf L. Whist, som senere ble næringsminister i Quislings andre regjering, kjente han godt. Denne NS-toppen ble beskrevet som «en gammel venn av huset». I en pjolterklubb som Whist i 1944 dannet i Frimurerlosjens konfiskerte lokaler for de ivrigste og økonomisk sterkeste NS-sympatisørene, fikk han medlemsnummer 134. «Fra minister Alf Whist fikk jeg en skriftlig anmodning våren 1944 om å melde meg inn i Normannaklubben. Da han var en gammel venn av min far … ville jeg ikke støte ham, men meldte meg inn», sier Frederiksen. At han under okkupasjonen også ble styremedlem av Norsk Tysk Selskap i Harstad, skal ha skjedd uten hans viten. Og den tilsendte nålen hvor et hakekors er blandet inn i norske farger skal han ikke ha benyttet. Men at han så lett skal ha latt seg lede, strider derimot mot det meste annet som fremkommer om hans opptreden under okkupasjonen. Frederiksen var ofte på tur til hovedstaden og under okkupasjonen benyttet han seg sine NS-kontakter. Blant annet brukte han den beryktete nazisten generalmajor Karl Martinsen, til å skaffe seg en Ford fra en norsk jøde som måtte flykte til Sverige. I Oslo 9. april Da de tyske troppene første gang marsjerte opp Karl Johan den 9. april 1940, bodde Frederiksen og hans frue på Hotell Continental, like ved NRKs daværende lokale, viser dokumentene ABC Nyheter har gått gjennom. På grunn av dette ble han lokalt mistenkt for spionasje, men det fremkommer ikke noe i dokumentene om at så skal ha vært tilfelle. I avhør etter krigen blir Frederiksen da også spurt om det påfallende i at han tar inn på samme hotell som NS-sjefen Vidkun Quisling overraskende bodde natten før det tyske overfallet. Det var her Quislings forsøk på statskupp ved hjelp av en radiotale, ble avtalt. «Jeg kjente ingen av dem som bodde på hotell Continental ved invasjonen i 1940. Jeg hadde ingen anelse om at Quisling og hans nærmeste medarbeidere oppholdt seg på hotellet i den tiden. Dette hørte jeg ikke før senere våren 1940», forklarer han. Frederiksen sa han var i hovedstaden i et rent forretningsmessig ærend. At han hadde sterke øknomiske bånd til okkupanten er hevet over enhver tvil. I løpet av krigen samarbeidet han tett med en av Tysklands største fiskeimportører og tjener store beløp på anlegget i Melbu. Angir flere til tyskerne I sine tidlige avhør avviser den tidligere visekonsulen at ha skal ha samarbeidet med SS-offiserene i det tyske SD (Sicherheitspolizei). Dokumentasjon viser at han allerede i februar 1941 ble bedt om å møte på rom nummer 6 hos det tyske sikkerhetspolitiet på Victoria terrasse i Oslo. De viste til tidligere kontakt og ønsket å «avklare en rekke spørsmål». Og i et avhør fra februar 1946 bekreftet også SDs sjef i Svolvær, Wolfgang Url, at Frederiksen anga folk, både muntlig og skriftlig, til de fryktede sikkerhetsstyrkene. Allerede under okkupasjonens første år, var Frederiksen både utagerende og støtende mot folk i nærområdet, viser dokumentasjonen. Han benyttet trusler om anmeldelser til nazi-politi for å oppnå sin vilje, og utnyttet også andre hersketeknikker: Under sin tale til de fremmøtte sa han, ifølge et vitne som var til stede: «Til dere norske vil jeg bare si at dersom dere tror dere kan vente stekte duer fra vest, så tror dere feil». Det ble tatt som direkte hån mot oss norske overfor tyskerne, sier vitnet. Ga kona skylden I landssvikoppgjøret var de tiltaltes pengegaver og aktiviteter i NS-regi, av særlig betydning. Frederiksen forsøkte å spille ned sine egne aktiviteter på dette området, selv om han meldte seg inn høsten 1940 og trakk veksler på sine gode kontakter i sentrale NS- og tyske sirkler. «Jeg har bare en gang deltatt i et NS-møte på Melbu. Jeg har hørt Riisnæs tale på Melbu (Quislings justisminister, red.anm.), men aldri deltatt i stevner eller sammenkomster i NS. Jeg var heller ikke medlem av NS-studiecirkel på Melbu, men det ble avholdt et møte av dem hos meg, men det var min frue som holdt det», sa han i avhør. Hans kone, Edith, ble i rettsoppgjøret straffet økonomisk for sin NS-aktivitet. Hun måtte betale til sammen 265.000 kroner som inndragning eller erstatning. Gunnar Berg Coldevin Frederiksen døde 6. januar 1948, før saken mot ham var endelig avgjort i retten. Likevel fortsatte prosessen, og fra to av hans mindre selskap inndrar myndighetene 33.000 kroner. Det største slskapet, Gunnar Frederiksen AS, hadde million-omsetning under krigen. Det ble satt under offentlig administrasjon, og i 1949 inndras 1,2 millioner kroner, mens filetfabrikken blir overtatt av staten etter stortingsdebatt i 1947. Til sammen ble den økonomiske straffen nesten 1,5 millioner kroner for det barnløse ekteparet Frederiksen fra Melbu i Vesterålen. I dagens pengeverdi utgjør det omlag 30 millioner kroner, og for sammeligningens skyld - gjennomsnittlig industriarbeiderlønn var på 5000 kroner. Hovedgården er i dag kjernen av Vesterålsmuseet. ( http://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/05/30/224988/erstattet-kronprinsparet-med-nazistene-terboven-og-rediess )	Frederiksen, Gunnar Berg Coldevin (I142017)
7610	Gunnar Berg var født på gården Fordal i Stjørdalen. Gunnar vokste opp som odelsgutt på gården, som faren arvet etter moren Sara. Presten i bygda, Henrik Støren merket seg under konfirmasjonstiden at Gunnar hadde boklige evner, for han tok han i skole og sørget for at han ble hjulpet frem til latinskolen i Trondheim, student fra Trondhjems skole 1782, cand. teol. 1786 (København). Famulus hos biskopene Bang og Schønheyder i Trondheim, 1792 sogneprest i Lenvik, samme året sa han fra seg odelen til broren Nils. 1804 prost i Senja, 1805 prest i Ibestad. Etterlot seg forskjellige håndskrifter av historisk og topografisk innhold, blant annet om geistligheten nordenfjells. Erlandsen hentet opplysninger fra Bergs skrifter til sin prestehistorie. Se: I. B. Halvorsen: Norsk forfatter-lexikon 1814-1880, bind 1, side 209. Samlinger til en Trondhjemsk Præstehistorie. Manuskript av Gunnar Berg. Innvalgt til Stortinget i 1818, men på grunn av dårlig helse møtte han ikke opp i Oslo. Samme året gikk han av som prest, men fortsatte å drive gården Ibestad, som han hadde arvet da han giftet seg for annen gang, i 1809. Kilde: "Diverse": Sverre Berntsen April 2011	Berg, Gunnar Johnsen (I190629)
7611	Gunnar Bull Aakrann var en norsk advokat fra Elverum, bosatt på Røros. Han ble, den 7. oktober 1942, under unntakstilstanden i Midt-Norge, henrettet som ett av de ti sonofrene i Trøndelag. Bull Aakrann påbegynte sine juss-studier i 1918, og tok juridisk embetseksamen i 1923. Han var dommerfullmektig og hjelpedommer i Østerdalen, til han ved årsskiftet 1928-1929 åpnet egen sakførerpraksis på Røros, hvor han ble overrettssakfører. Aakrann kom i okkupasjonsmaktens søkelys fordi lokale medlemmer av Nasjonal Samling mente å møte en sterkt negativ holdning hos ham. Senere er det kjent at han blant annet, i hvert fall fra nyttår 1941, deltok i illegal kurervirksomhet og flyktningtransport i Røros-distriktet. Da han ble arrestert 6. oktober 1942 ventet tyskerne på ham da han kom tilbake fra et sakføreroppdrag utenfor byen. Han ble brakt til Gestapo-hovedkvarteret i Misjonshotellet, Trondheim, og derfra til Falstad fangeleir på kvelden 6. oktober. Bull Aakrann ble henrettet sammen med de ni andre sonofrene ved daggry 7. oktober 1942. ( https://snl.no/Gunnar_Bull_Aakrann ) ( https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Gunnar_Bull_Aakrann )	Aakrann, Gunnar Bull (I189385)
7612	Gunnar Haugan (født 1. august 1925 i Trondhjem, død 29. september 2009 i Oslo) var en norsk programleder og skuespiller. Haugan ledet mange programmer i NRK radio. Blant annet var han programleder i Nitimen og Reiseradioen i mange år, og i programmet Krake søker make. Mest kjent er han kanskje fra det populære humor- og satireprogrammet Hørerøret (og sommervarianten Sugerøret) som gikk på NRK radio i 196667, samt Vårt Partis våroffensiv 1968 samme år. Der laget han sketsjer og andre innslag sammen med blant andre Rolv Wesenlund, Rolf Just Nilsen, Harald Heide-Steen jr. og Kari Simonsen. Hørerøret ble i 2006 utgitt på dobbelt-CD av NRK Lydbokforlaget. Han huskes også fra programmer som Og takk for det, Lett på tråden og Lykkeboden. Som skuespiller medvirket han i den kjente norske komedien Norske byggeklosser fra 1971 sammen med Rolv Wesenlund. (Wikipedia)	Haugan, Gunnar (I123849)
7613	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Lysholm, Gunnar Hoff (I142824)
7614	Gunnar Hofstad (20.3.1888 i Trondhjem- 17.4.1976) var sønn av arsenalforvalter Ludvig Martin Hofstad og Marie Gustava Floberg. Gift 23.8.1913 i Domkirken med Eline Moe (1886 i Trondheim- 24.8.1965). Bror til Harald Hofstad. Gunnar Hofstad var elev ved Trondhjems tekniske læreanstalt. Uteksaminert 1909 på maskinlinjen. 1909-10 ved Røstvangen gruver. 1910-11 ved J. Dehli`s elektriske forretning i Trondhjem 1911-1912. Fra 1912 egen elektrisk installasjonsforretning i Trondhjem, Gunnar Hofstad - Elektrisk installasjon.	Hofstad, Gunnar (I187692)
7615	Gunnar Wilhelm Lindblom, juridisk konsulent, Oslo, f. 2-11-1909 sst., sønn av inspektør Georg Wilhelm L. (1879-) og Josefine Eugenie Jensen (1867-1949). Gift 1938 med Valborg Sitter, f. 20-9-1913, dtr. av reisende Jacob Bernhard S. (Her er nevnt 3 sønner). Krigsskolens nederste avd. (infanterilinjen) 1930-31. Cand,jur. 1932, o.r.sakfører 1934, ulønnet løitnant 1937. - Sakfører Rjukan 1932-34, hosp. politifullm. Sandefjord 1937, aut. lensmannsbetjent Asker 1938, sekretær Kongsberg Våpenfabrikk til 1941, fylkesprisinspektør Buskerud 1941, kst. politimester Bodø 1941-42, Sarpsborg 1942-45. Sekretær Forbundet for Sosial Oppreising 1950, translatør, salgsvirksomhet 1950-51, kontorsjef A/S Finerprodukter, Helgeroa 1951. - Instruktør den frivillige militæropplæring 1931-34, form. Rjukan Studenterforening av 1933, form. Rjukan Unge Høire 1933, stifter og leder av Nasjonal Samling, Rjukan 1934, tillitsverv innen N.S. og Germanske SS Norge under krigen. ( http://forum.arkivverket.no/ ) Matrikkel 1950, Strinda: 49/3 Bergstua - Lindblom/Sitter	Lindblom, Gunnar Wilhelm (I140266)
7616	Gunneries Fjærli var aktiv i fagforeningsarbeidet ved Enge Bruk. Han var også den første formannen i Nordmøre Arbeiderparti. Emigrerte til Seattle da han ble arbeidsledig.	Fjærli, Gunnerius Johannesen (I195591)
7617	Gunnil Arnsd ved giftermål	Arnsdtr., Guru (I68623)
7618	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Melby, Guri (I179815)
7619	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Schanke, Guri Annika (I143747)
7620	Guri,Nils,Gerd Nelly og Edel Ingeborg bodde i Trøa på Forsnes (Hitra) frem til 1949, da de flyttet til Torvikbukt i Gjemnes.	Hjelen, Guri Edvardsdtr. Jensen f (I154704)
7621	Guri,Nils,Gerd Nelly og Edel Ingeborg bodde i Trøa på Forsnes (Hitra) frem til 1949, da de flyttet til Torvikbukt i Gjemnes.	Jensen, Nils Leofred (I189407)
7622	Gurianna, født 1808 i Melby, død i Ekren 1848. Hun ble gift i 1831 med Ole Sevaldsen Hage, født 1805 på Lennes. Lærer og kirkesanger. Han bygsla Ekren i Vuku, og drev denne gården til sin død i 1871. Gift andre gang i 1851 med enke Beret Thomasdatter Nestvoll (1801 - 1885). Søskenbarn med sin mann Ifølge Verdalsboka: Heimer og folk i Ness s 179 Samt Ifølge Verdalsboka : Heimer og folk i Ness 1800-1940 s 394. 29.09.18: Skrevet av Benny Andre Aasan.	Melby, Gurianna Ellingsdtr. Hage f (I131775)
7623	Guru Halvorsdatter ved forlovelsen	Kjønsvig, Gure Arntsdtr. Hafsmo f (I940)
7624	Gust O. Roness, a longtime resident of the Noonan area, died Wednesday, June 12th, at his home in Noonan, as the result of a heart condition from which he had suffered for the past 26 years. Gust Olai Roness was born in Trondheim, Norway on August 6th, 1893, a son of Anton G. and Anna (Nelson) Roness. He was baptized and confirmed in the Lutheran faith in Norway and spent his early childhood there. He came to the United States in 1909 when he was sixteen years old, with his mother, brothers and sisters to join their father, Anton, who had homesteaded in Border Township in Divide County, ND in 1903. Gust grew up on the homestead and married the neighbor's daughter, Edna Glasoe, in 1918 just before he went into the Army during World War I. He was shipped to France, and while there was wounded in the arm. After being in two hospitals in France, he was sent to hospitals in Utah, Illinois, and at Fort Snelling, Minnesota. He was finally discharged and sent home in 1920. Gust and Edna first lived on the Anton Roness farm with his brother, Einar, and wife until the fall of 1921, when they moved to the Babcock farm. In 1923, they bought what used to be the Joos farm where they lived until the spring of 1942, when they bought the T. Thompson farm. Due to heart trouble, Gust was forced to retire from farming in 1945, and they moved to Noonan. He served several years on the township and school boards and also served in various capacities of Zion congregation and was active in the Noonan American Legion Post. Surviving are his wife, Edna, two daughters and two sons, Mrs. Robert (Ellen) Wissbrod, Mrs. Leonard (Ina Mae) Gilbertson, Earl Roness, and Almer Roness and 15 grandchildren. Also surviving are two brothers and a sister, Einar, Arthur, and Mrs. John (Ragna) Chapman. (Compilation of article from the 1964 Divide County History Book and obituary posted in The Journal in June 1968.)	Roness, Gustav Olai (I169144)
7625	Gustav Adolf Myrås was planning to emigrate in 1907 to Canada. Two weeks before he was to leave he got the job in Løkken. He stayed in Norway. So we find it interesting that Birger, his grandson, emigrated to Canada exactly 100 years later..	Myrås, Gustav Adolf Olsen (I81491)
7626	Gustav Elinus Eriksen, f. Bakkmyr emigrerte til USA den 24. mar 191?. Han bodde i Portland, Oregon i USA. Han kom hjem på besøk til Bakkmyra i nov 1914, og reiste tilbake til USA over Trondheim den 21.apr 1915. Han hadde da vært hjemme i 5 1/2 mnd. Han reiste sammen med tjenestepike Hildur Josefine Henningsdatter Dankert fra Løddingen. Henne ble han senere gift med. De bodde i Portland, Oregon.	Bakkmyr, Gustav Elinus Eriksen (I54401)
7627	Gustav IV Adolf, född 1 november 1778, död 7 februari 1837, var kung av Sverige 1792 - 1809. I Napoleonkrigen tog han konsekvent ställning mot Napoleon I, vilket till slut ledde till finska kriget, som ledde till förlusten av den östra rikshalvan. Missnöjet var så starkt att han 1809 avsattes i en statskupp, och han levde resten av sitt liv på kontinenten under allt fattigare förhållanden. Han var son till Gustav III och Sofia Magdalena och gift med Fredrika av Baden. Gustav IV Adolf föddes på Stockholms slott 1 november 1778 som son till Gustav III och Sofia Magdalena. Hans fadder var Nils Svensson i Håslöv. Tidigt uppkom illasinnade rykten om att Gustav III inte skulle ha varit far till barnet utan en finländsk adelsman, Adolf Fredrik Munck, som varit behjälplig vid kungaparets sexualdebut. Trots att kungaparet visade alla tecken på ett lyckligt äktenskap vid tiden för drottningens första graviditet fördes ryktet vidare, till och med av Gustav III:s bror hertig Karl och av honom till brödernas mor Lovisa Ulrika, vilket ledde till en brytning mellan kungen och henne, som inte bilades förrän på Lovisa Ulrikas dödsbädd. Ryktet var så befäst att det i Svenska adelns Ättar-taflor står under greve Munck af Fulkila att denne tros i hemlighet varit gift med drottning Sophia Magdalena, och "förmodas vara fader till Gustaf IV Adolf".[1] Kungen engagerade sig djupt i den äldre sonens uppfostran. Således fick han en egen informator, det pedantiska riksrådet Fredrik Sparre, redan vid två år och åtta månaders ålder. Vid tio års ålder tilldelades han serafimerorden. Tretton år gammal genomlevde Gustav Adolf mordet på sin far, ett trauma som satte djupa spår. Somliga har menat att detta även präglade hans liv. https://sv.wikipedia.org/wiki/Gustav_IV_Adolf	Adolf, Gustav IV (I107572)
7628	Gustav Peter Blom, født 4. juli 1785, fødested Holmsbu i Hurum, Buskerud, død 28. oktober 1869, dødssted Drammen. Jurist, politiker og topografisk forfatter. Foreldre: Kammerråd og kjøpmann Peter Blom (1743 - 1825) og Fredrikke Juliane Marie Stoud (1758 - 1833). Gift 1) 1805 med Anne Cathrine Collett Müller (1787 - 21.6.1812), datter av sorenskriver Johan Collett Müller (1751 - 1813) og Anne Cathrine Flor (1758 - 1837); 2) 1813 med Valborg Marie Ørn (1783 - 1859), datter av kjøpmann Hans Ørn (1741 - 1803) og Else Dorothea Bang f. Ramshart. Far til Hans Ørn Blom (1817 - 85); fetter til Christian Blom (1782 - 1861) og Gustava Kielland (1800 - 89). Gustav Peter Blom var eidsvollsmann, men er i ettertid mest kjent for sitt mangesidige forfatterskap og sin dagbok fra Eidsvoll. Da Blom var eldste sønn i en kjøpmannsslekt, motsatte faren seg hans ønske om å gå den akademiske vei, og sendte ham til Forchammers institutt i Slesvig for å lære språk, senere til Kiel og København. 1803 vendte han hjem for å overta farens forretning, men oppdaget snart at han manglet interesse for handel. I stedet forberedte han seg til preliminæreksamen og tok 1807 dansk juridisk eksamen med beste karakter. Alt året etter ble han adjungeret av svigerfaren, sorenbirkeskriver Müller, som med tillatelse fra grev F. A. Wedel-Jarlsberg avstod embetet til ham. Under oppholdet i Slesvig ble Blom kjent med Adam Smiths liberalistiske teorier, noe som preget ham for resten av livet. Hans politiske syn ble derimot først utviklet i Jarlsberg i nær kontakt med danskehateren, sorenbirkeskriver i Søndre Jarlsberg, J. C. Berg, og unionspartiets ubestridte fører, grev Herman Wedel. Det var som Wedels våpendrager Blom ble valgt til representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll, men han tok liten del i debattene. Hans motstand mot selvstendighetspolitikken kommer desto klarere til uttrykk i hans dagbok. Jacob S. Worm-Müller omtaler Bloms dagbok fra Eidsvoll som et av de mest sprudlende og levende kildeskrifter fra 1814, og den gir et fornøielig billede av den kaate og uvørne unge eidsvoldsmand. Worm-Müller er her utvilsomt fanget av sin penn, og hans karakteristikk av Bloms dagbok trenger til å modifiseres. Mange av unionsmennene på Eidsvoll førte dagbok; ingen er så bitter og så hatsk mot selvstendighetspartiet som Blom. Ved valget til det overordentlige storting høsten 1814 fikk Blom like mange stemmer som J. C. Berg, som vant ved loddtrekning. Blom ble andre suppleant til Stortinget i 1815 og 1818, men først 1830 ble han valgt til stortingsmann fra Drammen, som han senere representerte 1833, på det overordentlige Storting 183637, 1839, 1842 og 1848, men han ble kastet ved valget 1844 og ved det demokratiske valg i 1850. Blom var den siste eidsvollsmannen som ble stortingsmann. Mens Blom spilte en relativt tilbaketrukken rolle i riksforsamlingen på Eidsvoll, hadde han desto større rolle i Stortinget. Han var alle de år han satt på Stortinget formann i næringskomité nr. 1. 1830 var han dessuten medlem av valgkomiteen, matrikkellovkomiteen og komiteen om brannvesenet. 1833 var han formann i matrikkelkomiteen, valgkomiteen og komiteen om Bodøsaken, 1836 og 183637 i valgkomiteen, 1839 valgkomiteen, og komiteen om navigasjonsloven, og 1833 medlem av og 1848 suppleant til de utvalgte kroningsdeputasjoner. Blom var ingen stor taler. Det var særlig i komitéarbeid at hans evner kom til sin rett. Han hadde av selvsyn en kjennskap til landet som ingen annen. Han hadde betydelige statistiske og økonomiske kunnskaper, og han hadde den øvede administrators praktiske grep. Allerede 1823 utarbeidet Blom en fremstilling av Norges statsforandring i 1814 på tysk, som J. C. Berg gjennomgikk, og som han først lot gi ut 1858. Samtidig skrev han et større verk om det samme emne på norsk, men Wedel og Jacob Aall tilrådet ham at udsætte udgivelsen, indtil gemytternes gjæring havde sat sig. Da boken utkom 1860, var den for en stor del foreldet. Unionspolitisk fulgte Blom sin gamle linje. Det er betegnende at han 1835 satte C. A. Thorne under tiltale, fordi han uten overøvrighetens tillatelse den 17. mai hadde tillatt borgermusikken å gå gjennom gatene i Drammen. Noen glede av dette skritt hadde han ikke. Han satte sin popularitet på spill for en tid og tapte til og med saken for Høyesterett. Han var motstander av bondeopposisjonen og en av regjeringens støtter. Men det er betegnende at Karl Johan i 1837, tross regjeringens enstemmige innstilling, nektet å utnevne Blom til borgermester i Christiania, fordi han var skuffet, ja meget vred på ham. Bloms forbigåelse må antakelig ha hatt en politisk årsak, men man kjenner ikke den egentlige grunn. Det er pekt på to mulige forklaringer: Den ene er Bloms deltakelse i Stortingets 17. mai-feiring 1836; en annen grunn kan være Stortingets enstemmige beslutning om å reise riksrett mot statsminister Løvenskiold. Selv om Blom var konservativ, var han ikke noen reaksjonær natur. I alle økonomiske spørsmål inntok han et liberalt standpunkt. Han var motstander av korntoll, og han var en av hovedtalerne for opphevelse av forbudet mot jøders adgang til riket. Det var Blom som 1830 foreslo nedsettelse av kommisjoner i byene til å utarbeide en ny handelslov, og resultatet forelå i handelsloven av 1842. Ut fra sitt inngående kjennskap til Nord-Norge foreslo han 1836 opprettelse av dampskipsforbindelse mellom Trondheim og Hammerfest, som også kom i stand året etter. Også utenfor Stortinget har Blom vært medlem av en rekke kongelige kommisjoner. I årene 1823 - 38 var han medlem av hovedmatrikuleringskommisjonen, og skaffet seg med det intim kjennskap til landets topografiske, økonomiske og sosiale forhold. Han var også medlem av tre kommisjoner angående Kongsberg sølvverk (1833, 1846, 1843), og bergverkskommisjonen (1837); sistnevntes lovutkast ligger til grunn for bergverksloven av 1842. Blom var medlem av komiteen for nyordning av fattigvesenet, og foretok med det for øyet en reise gjennom Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike og Storbritannia og offentliggjorde 1844 sine resultater i en bok, Underdanigst Indberetning om en Reise i Udlandet til Undersøgelse af Fattigvæsenet og dets Lovgivning. Han deltok aktivt i den offentlige debatt gjennom innlegg i aviser og brosjyrer, gav ut et stort arbeid som Forklaring over Hoved-Matriculerings-Commissionens Arbeide og Om directe og indirecte Skat. Hans betydeligste arbeid er uten tvil Bemærkninger paa en Reise i Nordlandene 1827. Boken kom raskt ut i to opplag, og kan fremdeles leses med stor interesse av den moderne leser. 1843 gav han ut et stort arbeid på tysk med tittelen Das Königreich Norwegen statistich beschrieben, et arbeid som ble belønnet av Karl Johan med gullmedalje. Da grev Wedel døde, bad grevinnen Blom skrive en biografi om vennen på Jarlsberg, men han kom aldri til å gjøre det. Derimot prøvde han seg med mindre hell som skjønnlitterær forfatter: Fordum og Nu 1801 - 38 og Den Fredløse. (www.snl.no)	Blom, Gustavus Peter (I98750)
7629	Gustav Sundberg var skjærsliper og lirekassespiller av rom/romaniætt og flyttet offisielt til Norge 7 januar 1882, da han utvandret fra Sverige. Han var født i Husby i Sverige 18 februar 1846. Hans far het Carl Jansson Sundberg født: 5 mars 1819 i Vika, Sverige og moren het Gustava Jacobsdotter, født: 9 april 1824 i Kloster Sverige	Sundberg, Gustav (I152626)
7630	Gustava og Helga var Pauline's før ekteskapet.	Wille, Pauline Olsdtr. (I158167)
7631	Guttorm Natanael Sand (12.9.1889 i Strinda - 2.1.1966 i Trondheim), sønn av lege Anton Julius Sand, (født i Nesna i Helgeland 24. april 1844 og død i Trondheim 16. mai 1916) og Sophie Augusta Stang, (født i Stavanger 9. januar 1853, død i Strinda 3. april 1918). Gift 1. med Sofie Mathilde Moxness (10.11.1889 i Trondhjem - 5.2.1964), datter av vognmann Nicolay Gunerius Moxness (1850-1913) og hustru Gjertrud (1851-1932). Ekteskapet oppløst. Barn i 1. ekteskap: Anton Julius Sand, (21.12.1913 i Surnadal - 3.9.1988 i Trondheim). Gift i Trondheim 13. januar 1945 med Nelly Eitzen Kielland (8.6.1920 i Åmot-). 4 barn i dette ekteskap. Anton Julius Sand var reisende for Norsk Bredselsolje A/S. Guttorm Nicolai Sand (21.9.1917 i Surnadal- 29.12.1994 i Orkanger). Gift i Trondheim 13.1.1945 med Gunvor Næss (19.4.1922 i Trondheim-). 2 barn i dette ekteskap. Guttorm Sand var distriktssjef for Trøndelagsfylkene for flere norske forsikringsselskap. Guttorm Natanael Sand gift 2. den 22.12.1926 med Gunhild Steen (21.11.1897 i Trondhjem-), datter av bødkermester Alfred Gunerius Steen (1861-1945) og hustru Josefine Christine (1863-1935). 3 barn: Torbjørn Sand (12.12.1926 i Trondheim- 14.3.1948 i Oslo). Else Sand (17.10.1930 i Trondheim-). Gift 14.8.1954 i Trondheim med salgssjef Per Aspen (12.2.1927-). 2 barn. Ole Guttorm Sand (20.12.1938 i Oslo-). ( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Guttorm_Natanael_Sand )	Sand, Guttorm Nataniel (I105999)
7632	Guy Krohg (1917 2002) Guy Krohg er død, 85 år gammel. Med ham har Norge mistet en kunstner og kulturpersonlighet av rang, og ikke minst et uvurderlig bindeledd mellom generasjonene til en av de mest markante kunstnerslekter her i landet. Guy Krohg ble født i 1917 i atelieret til bestefar Christian Krohg i Oslo men vokste opp i Frankrike sammen med sin far Per Krohg og franske mor, Lucy Vidil. Han pendlet gjennom alle årene siden mellom sine atelierer i Paris, Oslo og på familiens landsted på Hvaler. Guy Krohg debuterte på Høstutstillingen i 1937 og gjorde i tillegg til sitt virke som billedkunstner seg særdeles gjeldende som teatermaler, illustratør og plakatkunstner. Han utførte en rekke større utsmykkingsoppdrag, bl.a. Stavanger Krematorium, Folketeateret i Oslo, Kongeskipet Norge, og flere store cruiseskip. Guy Krohg laget scenografiene til mangfoldige teatersuksesser på Nasjonalteatret, Det Norske teater og Oslo Nye teater. Han mottok priser for sitt arbeid og ble innkjøpt av bl.a. Nasjonalgalleriet og Den franske stat. Et møte med Guy Krohg kunne oppleves som et møte med Christian Krohg og Per Krohg. Det er aldri lett å komme etter store kunstnere som disse men Guy Krohg opplevde det derimot som en berikelse å være en del av denne slekten. Han var takknemlig for den ballasten han fikk og alt han lærte av sin far og farfar og var brennende opptatt av å formidle de verdier som de stod for. Senest i august i år var han aktivt engasjert med å arrangere markeringen av Christian Krohgs 150 års dag. Foruten sin kjære Sossen og barn og barnebarna levde Guy Krohg ellers for å male. Selv etter et alvorlig slagtilfelle i april 2001 fortsatte han som alltid. Han reiste til og fra Paris, han malte bilder, han lagde litografier, han åndet sine kunstneriske budskap og han levde livet. Kontakten med Guy har betydd veldig mye for oss på Gulden Kunstverk, både på det kunstneriske og personlige plan. Han viste oss stor tillit og vi er takknemlige for at vi ble kjent med ham og for de tre utstillinger som vi fikk holde, senest i desember 2001. Han var en beskjeden og ydmyk mann som gjorde sterkt inntrykk på oss. Vi på Gulden vil gjerne være med og bære videre hans minne og de verdiene vi lærte av Guy Krohg. Fem dager før han døde var vi på besøk hos ham for å diskutere et samarbeidsprosjekt, nemlig grafikkutstillingen til nok en kunstner som stod ham nær, Jules Pascin. Til tross for sviktende helse var han på plass i sitt atelier der han signerte bøker og malte ferdig tre bilder. Det blir en stor ære for oss å presentere grafikkutstillingen til Pascin i januar 2003. Lenge leve Guy Krohgs minne! Walter N. Welo	Krohg, Guy Vidil (I131372)
7633	Gwendolen Mary "Gwen" Raverat née Darwin (26 August 1885 11 February 1957) was a celebrated English wood engraving artist who co-founded the Society of Wood Engravers in England. Gwen Darwin was born in Cambridge, England, in 1885, the daughter of George Howard Darwin and his wife Maud du Puy. She was the granddaughter of the naturalist Charles Darwin and he first cousin of poet Frances Cornford. She married the French painter Jacques Raverat in 1911. They were active in the Bloomsbury Group and Rupert Brooke's Neo-Pagans until they moved to the south of France, where they lived in Vence, near Nice, until his death from multiple sclerosis in 1925. They had two daughters: Elisabeth (born 1916), who married the Norwegian politician Edvard Hambro, and Sophie (born 1919), who married the Cambridge scholar Mark Pryor. (geni.com)	Darwin, Gwendolen Mary Raverat f (I129661)
7634	Går gjennom isen og drukner i Englivannet. Se: https://www.digitalarkivet.no/kb20060505060517	Hestnes, Nils Jakobsen (I170102)
7635	Gård og slekt i Øksnes, bind 4, Gnr. 79 Meløya: "I 1775 flytta Augustinus Olsen og Berit Helene Olsdatter over fra Andøya med stor barneflokk og bygsla gården. Dattera Berit Helene ble ikke med på flyttinga. Hun vokste opp på Andøya og gifta seg der. Stortingsmann Augustinus Sellevoll var hennes sønn. Augustinus og Berit Helene var ressurssterke folk, og Meløya ble etter hvert en veldrevet gård. Paret brukte all jorda sjøl og de tok ikke inn husmenn. De eldste barna nærma seg konfirmasjonsalder da de kom til Meløya, så paret trengte ikke å leie tjenere. Etter 1785 ble økonomien skralere, og grunnen kan være at Augustinus fikk dårlig helse. Samtidig flytta de eldste ungene fra gården etter hvert som de giftet seg. Augustinus døde i 1789 og tre år seinere flytta Berit Helene til Lia. (geni.com)	Olsen, Augustinus (I135039)
7636	Gård: Brækken, Kirksæther (1865)	Kirksæther, Hans Halvorsen (I46901)
7637	Gårdbruker Jostein Andersen Lian, Hemne, fyller 60 år den 23. ds. Lian overtok farsgården i 1904 og har senere utvidet eiendommen ved innkjøp av flere småbruk likesom han dels har ominnredet de gamle og dels opført nye hus på gården. I omtrent 20 år har Lian vært medlem av Hemne herredstyre og formannskap. I flere perioder har han vært bygdens varaordfører og har flere ganger vært anmodet om å overta ordførerhvervet, men har avslått på grunn av sine mange andre gjøremål. Han har vært formann i fattigstyre og ligningsnevnd, utskiftnings- og lagrettemann, mangeårig takstmann for Hypotekbanken samt for Kreditforeningen for Land- og Skogbruk, medlem av Småbrukerbanknevnden, åsteds- og forlikskommissær m. m. Av Hemne Sparebanks forstanderskap har han vært medlem i over 30 år og i flere år revisor. Han var bankens administrerende direktør fra 1918 til 1930, da han efter eget ønske fratrådte stillingen. For tiden er han bl. a. medlem av skolestyret, formann i skogutvalget og skogrådet samt forliksmann. Hr. Lian deltok i stiftelse av Hemne Dampsag og dannelsen av Hemne handelsforening. Han er formann i styret for Hemne hus-dyrassuranseforening og for Hemne hesteavlsforening. Han har vært medlem av bondepartiets organisasjon i Sør-Trøndelag helt siden den blev stiftet og var en tid styremedlem og formann. Jostein Lian er gift med Ragnhild Vaagan. Ekteparet har 2 sønner og 3 døtre. De mange som i årenes løp har lært å kjenne hr. Lian vil sende ham de beste ønsker på fødselsdagen. S. H.	Lian, Jøstein Andersen (I3732)
7638	Gårdbruker i Kårøyan 1829-1847.Skal ha skåret ut fem kråskap, en til hver av sine barn. To henger i Hemne, de andre skal finnes i Rindal, Surnadal og Kristiansund.	Reberg, Arnt Arntsen Kårøy f (I25512)
7639	Gårdbruker og fisker Augustinus Johannessen Sellevold var født på gården Bø i Bjørnskinn i 1803. Han var sønn av gårdbruker og fisker Johannes Ingebrigtsen. Augustinus begynte tidlig på sjøen. På heimsjøen var han med på fiske allerede da han var 10 år gammel. Fra sitt 12. år reiste han bort til fiskeværet Nyksund, hvor han senere bygde rorbu og hjellbruk. I 1837 kjøpte han eiendom på gården Sellevold og flyttet dit. Han fortsatte da fremover som gårdbruker og fisker. I 1830 giftet han sig med Inger Olsen fra Bleik. Hun døde i 1862. Augustinus lærte tidlig å lese. Alt fra det 4. år hadde moren lært ham hans morgen- og aftenbønn. Men det var den tid også dyrtid på bøker. På hele gården Bø fantes det ingen bibel. Faren fikk engang lånt en bibel av en gammel kone i Bjørnskinn. I denne bok leste så Augustinus på egen hånd. Da han var 12 år gl. fikk han hos klokkeren lånt et nytestamente. Han blev så begeistret, at han bød ham det gildeste han hadde: en ny selespenne, for å få boken, og han fikk den. På den tid var det kun 8 dagers skole om året. Skolemesteren, Hans Olsen, kunde så vidt skrive. Utenom ham var det ingen på Bø som hadde lært skrivekunsten. Men hans vitebegjærlighet nøiet sig ikke bare med bibelen. Faren fikk hos Lockert i Nyksund lånt en del bøker som blev lest med begjærlighet. Og enda op i alderdommen erindret Augustinus Sellevold Almuens lærer" av prost Hasse. Ennå mere levende stod dog en annen bok for ham. Det var Th. Newtons Avhandlinger over profeterne", som han, en gang han var sammen med faren til gudstjeneste i Sortland, fikk lånt av klokkeren der. Men var det vanskelig å få bøker å lese i så var det enda vanskeligere å få noe å skrive på og med. Som en stor begivenhet stod det for ham, at hans far engang kjøpte 2 ark papir til ham på Andenes. En mann på Åknes lærte ham å lage blekk av blekkspruten, senere lærte den samme ham å lage blekk av sot og vann eller melk. Men det var en jernvilje hos gutten. Han kom sig frem til konfirmasjon. Fortrinlig oplyst", skrev presten Hartvig som hans karakter i kirkeboken. Aug. Joh. Sellevold begynte nu som voksen for alvor å kjøpe og lese bøker. Man vet ikke hvad man her mest skal beundre, hans vitebegjærlighet eller hukommelse. Begge deler var iallfall adskillig over det almindelige. Tysk lærte han sig på egen hånd, så litteratur fra Tyskland klarte han uten oversettelse. Han samlet sig etterhånden en verdensviten som hører til det sjeldne. For akademisk utdannede menn, geistlige og øvrighetspersoner, var det derfor en begivenhet å få ta inn på gården Sellevold og slå av en passiar med mannen, som visste alt, som kunde svare på alt, og hvis svar formet sig som rene visdomssentenser. Her en munter liten historie. Den er sann og gir også sitt bidrag til belysning av mannen. Sellevold reiste med en småbåt fra Vestbygda og skulde heim. Fin bør, og han lå i akterskotten og leste i en bok, slo bare en og annen gang etter styrvollen. Han leste og seilte, leste og seilte inntil han etter å være ferdig med et interessant avsnitt i boka oppdaget at han var reist forbi sitt kjære Sellevoll og var kommet halvveis til Myre! Aug. Joh. Sellevold drev sjøen som nevnt i en rekke av år. Men han var og blev en mindreverdig sjømann. Han tålte ikke sjøen, hadde vanskelig for å bli kjent og som høvedsmann hadde han liten beregning ; var nærmest en dumdristig krabat, som trodde alt skulde gå an. På en tur til Tromsø kullseilte han på Vågsfjorden. Han og kameratene red på hvelvet i flere timer inntil de blev reddet av folk fra en gård på Dyrøya. Denne tildragelse blev av skjebnesvanger betydning for ham. En begynnende døvhet satte bom for hans offentlige virksomhet, som stortingsmann m. m., mens han var i sin beste alder - mellom 40 og 50 år. Aug. Sellevold var en religiøs og ideelt anlagt mann, som satte strenge krav til menneskenes liv og vandel. For avholds- og misjonssaken var han særlig begeistret og virket intenst i tale og sang. I 1860 stiftet han Dverberg Misjonsforening og var dens første sekretær. Sellevold var en god taler. Riktignok fremførtes ordene i en monoton og slepende tone; men alle måtte høre på ham. Muligens han i en mere snever familiekrets var noe unødig steil og egenrådig. Han var dog alt i alt en bra mann med alle betingelser som folkefører. Han var 2 ganger valgt som stortingsmann fra Nordland og møtte på stortinget i 1845 og 1848. Den nulevende slekt er tilbøyelig til å gjøre stortingsmann Sellevold til en liberal og frisinnet mann, d. v. s. venstremann, etter partiforholdene den gang. Dette er neppe historisk riktig. Hans rettsyn og sunde omdømme kom jo også tilsyne under hans politiske arbeide; men han var en ytterst forsiktig og konservativ mann som lengst mulig holdt på det bestående. Vi vet at han og Søren Jaabæk kom sammen inn på stortinget. Jaabæk blev snart opmerksom på den begavede nordlandsbonde og vilde selvsagt ha ham over på sin side, uten at det dog vilde lykkes. Jaabæk var embetsmennenes, særlig prestenes, tuktemester og svøpe. Sellevolds autoritetsdyrkelse likeoverfor kongen og prestene kan synes oss nutidsmennesker vel meget av det gode. Hans politiske ideal var høyres fører Schweigaard. Kort og godt: stortingsmann Sellevold var høiremann. Han blev innvalgt i det første herredsstyre og videre som suppleant til formannskapet. Han var ordfører i 1840-44, 1848-52, 1856-60, formann 1861-62, viceordfører 1863-64, medlem i alt ca. 18 år, deltok i 57 møter og foredrog som ordfører og ukeordfører 136 saker, valgt 5 ganger. Han var medlem av amtstinget 1841 -42 og 43. (Fra og med 1844 til og med 1858 holdtes amtstinget annet hvem, år.) I 1850 hadde han innsendt forfallsanmeldelse, da han lider av døvhet og anser sig uskikket til å deltage i Amtstingets forhandlinger." Viceordføreren Tarald A. Olsen Furunæs (Fornes) møtte. I 1858 blev Dverberg uten representasjon på amtstinget. ,,Fra Dverberg Formandskabsdistrikt møtte hverken Ordfører eller Viseordfører, men da Fogden i Lofoten opser, Ordføreren, Gaardbruker Sellevold i længere Tid har været fraværende ved Finmarksfiskeriene, hvorfra han sandsynligvis endnu ikke er kommen tilbage, fandt Forsamlingen intet at bemerke i anledning hans udeblivelse." Han var igjen medlem av amtstinget i 1859. I 1860 blev Dverberg atter urepresentert. Deretter fremlagdes og foredroges Skrivelse fra den tilstedeværende Ordfører fra Dverberg, A. Sellevold, hvori han paa grund av sin Døvhet søger sig fritaget for at deltage i Amtstingets forhandlinger. Dette Andragende blev av den anførte grund enst. indvilget." Det sies at han under sitt virke i amtskommunen engang skrev en innstilling om fiskeriforhold, som ved sin form og sitt innhold vakte berettiget oppsikt. Under 20, juli 1859 blev han beskikket som medlem av en ved kgl. resolusjon nedsatt kommisjon til undersøkelse av de nordlandske handelsforhold m. v. Man kan med undren spørre hvordan en så tunghørt mann - man måtte jo stå like ved og rope inn i øret på ham - kunde delta i så mange og krevende gjøremål. Det viser jo hvor stor tillit hans samtid hadde til ham, og er det beste bevis for at han hva dyktighet angår raget adskillig opp over det alminnelige. Han var dessuten i besiddelse av en usedvanlig orienterings- og kombinasjonsevne. Han behøvet som regel bare å få tilropet et par ord, så var han herre over situasjonen. Den 3. mai 1883 blev Sellevold på Dverberg skole overrakt en pengegave fra stortingsmenn, venner og kjenninger. Sogneprest Mossin holdt en vakker liten tale til ham. 80-åringen tok ordet. Han var legemlig skrøpelig, men åndsfrisk, og begyndte på en høit anlagt tale. Den vilde om han hadde maktet å fullføre den, så og si blitt hans åndelige testamente. Men bevegelsen tok ham, han måtte sette sig efter å ha sluttet omtrent så: Jeg må nok slutte - jeg kan ikke mere - jeg formår ikke å uttale hvad der ligger mig på hjertets grunn -". Dette var hans siste offisielle tale. Senere på året erholdt han medaljen for borgerdåd. De siste 10 år av sitt liv til han i 1893 døde 90 år gammel, han blev begravet på 90-årsdagen, var han meget skrøpelig i legemlig henseende. Men han leste fremdeles, både innenad og utenad. Under denne hans ubemerkede tilværelse begyndte hans samtid å glemme ham. Hans store boksamling, som nu vilde vært en severdighet av ubetalelig verdi, blev i utilgivelig tankeløshet solgt og spredt for alle vinde. Å skrive vers var Sellevold alt begyndt med som gutt. Fra den tid han begyndte å ro fiske, formet hans tanker sig i verseform under den faste ro-takt, og når han kom hjem, hadde han gjerne en eller annen sang ferdig, mest av religiøst innhold. Når der inntraff en eller annen sørgelig begivenhet, diktet han gjerne noen vers: Tidt sang min sjel sin sørgetone, når et bedrøvet budskap lød, begynte et av dem. Desverre er mesteparten av hans sange og kvad gått tapt. Og efterslekten vil vanskelig kunde få et helhetsbillede av den merkeligste mann som Andøya hittil har fostret. (Vesteraalen.info)	Sellevold, Augustinus Johannesen (I16490)
7640	Gårdbruker, over 2 m høy.	Tangvik, Gabriel Larsen Ingdal f (I12344)
7641	Gårdbruker, poståpner, innehaver av Hestnes Handel og ekspeditør for Fosen trafikklag samt Møre og Romsdal Fylkesbåter på Hestnes. Var i en årrekke medlem av Hitra kommunestyre (Hitra gamle kommune) og hadde formann i Trygdekassen. Også revisor i Hitra Sparebank. Lars var også i lang tid formann i Hitra høyre og medlem av fylkesstyret.	Hestnes, Lars Arthur (I174274)
7642	Gårdeier i Næsborg	Winther, Niels Andersen (I141344)
7643	Gårdeier og bruker på Maritvold, Stiklestad, Verdal, NT	Hagen, Åge Rasmussen (I136166)
7644	Gården Tomsetmyr, Estenstadvegen, gnr 43/6, ligger i Estenstadmarka. Myra vest for gården ligger 175-185 moh og representerer antakelig marin grense. Tomsetmyr var opprinnelig en husmannsplass under Tomset gård. Her bodde i 1910 husmann med jord Ole Svendsen (1868 i Aure-), sønn av Svein Pedersen og Gurine Kiplesund. Gift 24.9.1892 med Elen Marie Andersdatter (1857 i Strinda-), datter av Anders Johansen (1832-). Datter: Albertine Gurine Svendsen (1892 i Strinda-1975). Anne Jonetta Anderasdatter (1861 i Strinda- 11.9.1922) er i forpleining. ( https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Tomsetmyr )	Svendsen, Ole (I178156)
7645	Gårdnr.97, brnr.8	Aursø, Jørgen Berntinus Johansen (I175710)
7646	Gårdsarbeider på Strinda i 1934	Aune, Gustav Leonard Larsen (I406)
7647	H. Rustvold Dies After Short Illness Halvor A. Rustvold, 67, 212 10th Street South, died Tuesday morning, November 19, 1957 at a local hospital where he had been a patient since suffering a stroke November 3rd. Rustvold was born at Hendrum, Minnesota, December 29, 1889. He resided there until he came to Great Falls in 1918. Rustvold was employed by United Transfer Company here before retiring in 1955. His wife Celia died in 1952. Rustvold was a member of Our Savior's Lutheran Church. Survivors are eight sons and daughters, Herbert and Vernon Rustvold, Mrs. Archie McCallum, Mrs. E. E. Lenci and Mrs. James LePard, all of Great Falls; Donald Rustvold of Enumclaw, Washington; Mrs. Robert M. Babcock, Orinda, California, and Mrs. Stanley Kaplan, Neptune, New Jersey. He is also survived by three sisters, Mrs. Harry Wallace, Great Falls; Mrs. Joseph Stordahl, Fairfield, and Mrs. Bennie A. Olson, Newport, Oregon; four brothers, Nels of Bremerton, Washington, Ed of Richland, Washington, and Arndt and Alfred of Nashwauk, Minnesota; 18 grandchildren and a number of nieces and nephews.	Rustvold, Halvor A. (I200737)
7648	H.Bj.Hammer var blant de første her i Orkdal som fikk førerkort for bil på 1920-tallet. Den gangen var han mye på veiarbeid (nødsarbeid) på RV-714 forbi Gangåsvatnet og opp til Våvatnet. Han startet opp med kioskdrift heime i huset ved Bårdshaug stasjon i 1936, og var distriktets første «Norsk-Tipping kommisjonær» ved oppstarten i 1948. Han var også lokal korrespondent for skøytesport og fotball i bladet «Sportsmanden». I 1930 fikk han arbeid i jernbaneverkstedet på Thamshavn (hos verksmester Petter Kolstad). Etterhvert fikk han ansvar for hjul og akselkontrollen på kisvognene på banen. Han var bas ved togavsporinger. Og den jobben hadde han fram til han ble pensjonist i 1968. Kiosken drev han til sin siste dag i 1986. Da syklet han til postkontoret på torsdagsmorgen og leverte tippeoppgjøret som han pleide, og stuppet over i døra da han gikk ut. Han var alltid frisk og kjørte bil til det siste. Om sommerkveldene likte han å være ute ved Orkla og kaste med fluestanga si. Om søndagene kjørte han og Marit på fisketurer ute ved fjordene her, eller bærturer på fjellet. I påska var det vanlig med skiturer på Hemnekjølen. Blåbær på brødskiva og gymnastikk hver dag var hans oppskrift for å holde seg vital i det lengste. Han begynte også med slektsforskning etter at han fikk kontakt med onkelen sin i Harstad: Ole Martin Skånes som var en habil slektsforsker på 50-60 tallet. Bjarne hadde gått handelsskolen i Trondhjem da han var ung og var således flink med bokføring. Han kjøpte seg elektrisk regnemaskin og en «Remington Rand» reise-skrivemaskin i kuffert. Med skrivemaskina skrev han brev og slektsnotater som han sendte til onkelen i Harstad som så igjen sendte ham brever tilbake. Jeg har «arvet» dette slektsmaterialet og brukt det som utgangspunkt for mitt slektsarbeid på internett. Skrevet av barnebarnet hans Bård M. Hammer	Hammer, Hans Bjarne (I75477)
7649	HARALD ASTRUP, født 12. Maj 1831 i Larvik. Efter Haralds fars Død kom han 16 Aar gammel til Kjøbmand H. F. Løkke i Christiania, oprettede 1857 sammen med sin senere Svoger Carl Smith (f 1866) Handelshuset Astrup & Smith. Fra 1863 drev han Forretning under eget Firma Harald Astrup, men optog 1888 sin Hustrus Brodersøn Julius Døcker-Smilh som Kompagnon, saa at Firmaet atter kom til at hedde Astrup & Smith. 1866 kjøbte han til Bolig Justitiarius F. M. Junghaus Løkke ved Wergelandsbakken, hvilken han solgte til H. A. Erichsen 1888. Han kjøbte 1877 Gaarden i Dronningens Gade, hvor Forretningen siden har været dreven. I Aarene 187479 var han Stadshauptmand i Christiania og deltog i en kongelig Kommission for Omordning af Borgervæbningen. Han har i en Aarrække deltaget i det kommunale Liv, først som Medlem af Formandsskabet (187578), senere af Repræsentantskabet (187889) og blev 1893 valgt til Forligelseskommissær, gjenvalgt 1896, 1899 og 1902. Fremdeles har han været Medlem af Bestyrelsen for Christiania Handelsstands Forening, og i flere Aar Foreningens Viceformand. Han er Formand i Direktionen for Christiania Søforsikringsselskab. 1875 blev han Ridder af Wasaordenen. 1868 oprettede Harald Astrup og Hustru ifølge hans afdøde Svigerforældres Ønske »Jørgen Smiths og Hustrus Familielegat«, stort 16,000 Kr. (4000 Spd.). Han blev 1. November 1861 i Christiania viet til Johanne Emilie Smith, født 29. April 1836, Datter af Skibsrheder i Christiania Jørgen Christian Smith og Johanne Caroline Torgersen. I deres Ægteskab fødtes 9 Børn (Tolvte Slægtled VI). (geni.com)	Astrup, Harald Henningsen (I180663)
7650	HAUKVIK HERMETIKKFABRIKK 1948 - ca 2002 Fabrikken ble startet opp av Ole Arvid Olsen Sundli fra Balsnesaunet sammen med faren Ole i 1948. I den lille brygga på Sundli ble det produsert krabbehermetikk som de selv fanget, kokte og hermetiserte. I 1951 giftet Ole Arvid seg med Anna Albertine Moen, og sammen drev de fabrikken. På det meste kunne det være 23 arbeidere på den vesle fabrikken. Selv om det var mange i arbeid kunne det bli lange dager. Ole Arvid kunne fortelle om flere ganger hvor han sovnet med brødskiva i munnen. I tillegg til hermetikkfabrikk drev de småbruk, fiske og Ole Arvid var også en habil båtbygger. Til tross for utvidelse på 80-tallet ble det stadig vanskeligere for små bedrifter å konkurrere mot de store fabrikkene. Nytt utstyr var også nødvendig, til slutt gikk fabrikken på sparebluss. Likevel la ekteparet ned noen bokser krabbe i ny og ne helt ut på 2000-tallet. (hitterslekt.no)	Sundli, Ole Arvid Olsen (I183647)

Notater

Linket til

7601

Gudrun Margaret Mahoney 1928 - 2013

Margaret passed away November 6, 2013 at the age of 85 in Puyallup, Washington. She was born January 30, 1928 in Tacoma, Washington. She married Robert on December 19, 1953, who preceded her in death September 20, 2013. Margaret started working for Sears at the age of 16 and retired there after 46 years. She was a kind and loving soul. She is survived by her daughter Kathleen Gleason (Ed), grandchildren April and Robert, and great-grandchildren Robert and Wayne. The family would like to thank the Pioneer House in Puyallup for their loving care in the past year. Per wishes there will only be a small family service.

Published in News Tribune (Tacoma) on Nov. 24, 2013

Mahoney, Gudrun Margaret Larsen (I164991)

7602

Gudrun P., 98, born in Chicago, IL died at North Broward Medical Center on Sunday, August 24, 1997.
Mrs.Reinholdt was predeceased by her husband Bert.
They both came to Ft. Lauderdale in 1932. She is survived by her daughters,
Shirley Dickerhoff and Beverly Parrott; son, Raymond Reinholdt; grandchildren and
great grandchildren. Funeral Services will be held 2:00 PM. Wednesday, August 27 1997 at
FAIRCHILD FUNERAL HOME, 299 N. Federal Hwy,. Ft. Lauderdale 954-763-4488.
Friends may call from 6-8PM, Tuesday (today) at the funeral home.

Christiansen, Gudrun Pauline Reinholdt f (I158460)

7603

Gulsot

Gundersen, Knut (I45640)

7604

Gunder f. 1821, d. 28. november 1909. Han dreiv en tid Vaslag-aune. Han ville kjøpt gården, men den var da ikke til salgs. Han så seg derfor om andre steder, bl.a. også her på Nordmøre. Her var Karlsvika på Tustna til salgs. Han kjøpte gården og dreiv den ett års tid. I denne tida var også Skålvika til salgs ved off. auksjon. Det var Gunders mening å by på gården. Han ble imidlertid enig med en annen interessert, nemlig Nils M. Røkkum om ikke å by opp gården og skulle for det få 50 spd., er det sagt. - Gunder hadde allerede da fått greie på at bnr. 1 Betten var tillyst til salgs på off. auksjon. Han reiste derfor dit for å by på gården og ble høystbydende og fikk tilslaget på 701 spd.

Halsaboka 3

Vaslagaunet, Gunder Larsen Foss f (I15294)

7605

Gunder gikk 5. brigades underoffiserskole i Trondheim og ble sersjant i infanteriet. Han hadde en god og spenstig kropp. Han bodde i Kristiansund hvor han hadde butikkhandel og var stevnevitne i flere år til han døde av slag i 1935. Han var en særpreget person som i yngre år lenge spekulerte på å dra på polarforskning.

Halsaboka 3

Foss, Gunder Gundersen (I44617)

7606

Gundersen gjennomførte Forsvarets russiskkurs og ble cand. jur. fra Universitetet i Oslo (1961). Deretter gikk han på Utenriksdepartementets aspirantkurs. Fra sommeren 1965 var han tilknyttet Det juridiske fakultet ved UiO som universitetslektor. I 1973 ble han tildelt graden dr. juris. Doktoravhandlingen hans ble utgitt på Universitetsforlaget under tittelen Statlige handelsmonopoler og EF: konkurransebegrensninger i næringer underlagt statlige handelsmonopoler, og deres tilpasning til internasjonale traktater, ISBN 82-00-08922-3.

Ved Norges handelshøyskole i Bergen underviste han i spesialfaget norsk og internasjonal markedsrett. Der tiltrådte han også 1. januar 1975 stillingen som professor i rettsvitenskap og forble fra da av tilknyttet NHH, fra 1. januar 2002 som professor II.

Gundersens viktigste forskningsarbeider var innenfor EU-rett.

I begynnelsen av sin politiske karriere, fram til midten av 70-tallet, var Gundersen aktivt medlem i Høyre. Han var blant annet formann i Høyres «Tenkegruppe 99» fra 1966 til 1971 og medlem av Høyres politiske råd fram til 1975.

Gundersen satt på Stortinget i fire perioder. Han ble valgt inn på Fremskrittspartiets program som «uavhengig» og partiløs kandidat i 1981. I en av periodene var han en av fire FrP-representanter (sammen med Carl I. Hagen).

I 1985 kom han med boka «Fri og frank på Tinget», som handlet om hvordan han opplevde å bli valgt inn i nasjonalforsamlingen.

Vinteren 2001 ble han vraket som Fremskrittspartiets førstekandidat i Akershus[5] og havnet i konflikt med Carl I. Hagen. Like etter meldte han seg ut av partiet med begrunnelsen at han ikke lenger følte seg vel i stortingsgruppa.[6] Bakgrunnen skal ha vært striden som oppstod i partiet høsten 2000, der partileder Hagen hadde beskyldt Gundersen og flere andre for illojalitet.

Gundersen markerte seg med hyppige innspill i norsk samfunnsdebatt både som politiker og som jussprofessor. Han var sterkt engasjert både i forsvarspolitikk og eldrepolitikk.

Agent for etterretningstjenesten
I desember 2006 innrømmet Gundersen at han hadde rapportert til den militære etterretningen etter å ha deltatt på kommunistkongresser i Sovjetunionen på 1950- og 1960-tallet. Dette kom frem etter press fra Dag Seierstad (SV) som over lengre tid hadde anklaget Gundersen for dette forholdet.[8] Til Klassekampen uttalte Gundersen: «Jeg var bedt av et lovlig organ om på vegne av NATO-staten Norge å rapportere om det jeg så. Jeg mente faktisk at det var min plikt.»

( https://no.wikipedia.org/wiki/Fridtjof_Frank_Gundersen )

Gundersen, Fridtjof Frank (I173503)

7607

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Strandskogen, Gunhild Bjørkøy (I5402)

7608

Gunhild Nilsdatter hadde gården til 1942 da hun solgte den til sin svigersønn Knut Jenssen Tøndel for kr. 3.000.

Selbekk, Gunhild Marie Nilsdtr. (I62565)

7609

Gunnar Berg Coldevin Frederiksen (født 1891) og hans kone Edith er de første ukjente økonomiske landssvikerne som ABC Nyheter presenterer.
I en artikkelserie basert på funn i Erstatningsdirektoratets kartotek, vil de alvorligste sakene bli presentert de kommende helgene.
Frederiksen var den viktigste forretningsmannen og styrte sitt imperium fra Melbu i Vesterålen.
Han var tysk visekonsul allerede før krigen. Under okkupasjonen fortsatte han sitt intime samvær med de nye makthaverne som hærtok landet.
Det er på et vis beskrivende at han kastet sidene i sin gjestebok med kronprinsparets underskrifter fordi de ikke passet sammen med signaturer fra tyske offiserer.
Allerede høsten 1939 skal Frederiksen ha blitt overvåket av norsk etterretning, mistenkt for å være tysk agent.
I hjemkommunen Hadsel fikk han, med utelukkende tysk kapital, bygd en enorm filetfabrikk og kjøleanlegg som skulle forsyne Tyskland med norsk frossenfisk.
Byggingen pågikk fra 1941, men i politiavhør etter krigen fremstilte Frederiksen det som formildende at anlegget ikke var i full drift da nazistene kapitulerte i mai 1945.
Aksjekapitalen var på enorme 6,5 millioner kroner (noe som i dagens pengeverdi tilsvarer 130 millioner).
Helt uforståelig
Dette anlegget tjente han store beløp på under krigen. I oppgjøret etterpå forsøkte han å fremheve den store rollen anlegget hadde for hele distriktet, uavhengig av fordelene som okkupantene dro nytte av:
«Når jeg nu siktes for eventuell landssvik er det meg helt uforståelig. Her har jeg skaffet landet et tip, top moderne anlegg», lyder hans forklaring i mars 1946 som er funnet i Riksarkivet.
I tillegg drev han annen økonomisk virksomhet via andre selskaper.
Allerede 30. september 1940, bare fem dager etter at Nasjonal samling (NS) dannet sin første regjering, meldte Frederiksen seg inn i partiet.
«Jeg gikk ikke inn i NS før etter Terbovens tale den 25. september 1940. Tidligere var jeg høyremann», sa han i et politiavhør i 1945.
Lar Terboven erstatte kronprinsen

I rettssaken etter krigen ble det hevdet at Frederiksen ikke fikk bli medlem av NS på dette tidspunkt fordi han var frimurer av 9. grad.
Selv hevdet han også at det senere var umulig å melde seg ut fordi «det ville bety en Tysklandstur».
Han pleide uansett utstrakt sosial omgang med tyske nazister.
Både Reichskommisar Josef Terboven og SS-generalen Wilhelm Rediess var gjester hjemme hos ham i Melbu, i samme hus som kronprins Olav og kronprinsesse Märtha bodde i 30-årene.
Et bilde av den tyske Føreren ble også hengt opp i det staselige huset Melbu Hovedgård.
I avhør sa Frederiksen at det skal ha vært en gave fra tyske offiserer på Melbu.
Noe som illustrerer «den nye tid» er at de kongelige var de første som skrev i husets gjestebok.
Men de sidene ble revet ut etter at paret hadde flyktet til Storbritannia og USA i 1940.
«Det stemmer at kronprinsparet var de første som hadde sitt navn i fremmedboken», sa den tidligere tyske visekonsulen høsten 1945.
Han forsøkte så å gi en forklaring til hvorfor siden med deres navnetrekk rives ut:
«Både det bladet og visttnok også andre blad ble revet ut under krigen. Boken lå framme og så hadde en tysk offiser vært og skrevet sitt navn i den. Jeg syntes ikke at navnet til en tysk offiser passet sammen med kronprinsparets, hvorfor bladet ble revet ut».
Pleier tyske kontakter

Frederiksen utnyttet og pleide kontakter i det tyske sikkerhetspolitiet for å skape vanskeligheter for personer som han mente motarbeider hans rent personlige interesser eller NS.
I et brev gravd fram i Riksarkivet fremhevet han for Reichskommisars økonomisk ansvarlige, senator Karolius Otte, sine nære bånd til nazi-toppene.
Det skjedde i en bønn om større leveranser av alkohol som var strengt rasjonert under krigen.
«Jeg har nesten daglig assistert så vel tyske wehrmacht som tyske civile. Det har selvfølgelig vært mig en glede søke istannbringe et godt samarbeid med de norske interesser. .. Men nu har jeg ikke annet å by mine gjester å drikke enn et glass vann», , skriver Frederiksen.
I brevet (datert to uker før julaften 1942) ba han om 48 flasker vin og 24 flasker brennevin.
Les også: EV 13 K, en norsk spion i kamp mot nazistene
Tyskerne aksepterte bønnen fra en mann som de beskrev som svært tyskvennlig, og Otte beordret Vinmonopolets NS-leder, Alf L. Whist, til å etterkomme Frederiksens ønske.
«Jeg fikk 50-60 flasker tildelt pr kvartal i begynnelsen», sa Frederiksen om resultatet av sin henvendelse.
«Når han har fått bevilget så meget brennevin er det for at det skulle brukes i representasjonsøyemed. … Melbu var et handelssentrum og han var avgjort den største næringsdrivende på stedet», er forklaringen fra Whist etter krigen, et rettsdokument som i dag også ligger i Riksarkivets hvelv.

I tillegg ordnet han seg utenlandske sigaretter via et tysk firma som han handler med.
Mens dette var utilgjengelig for andre, fikk han «tildelt» 40.000 høyt verdsatte sigaretter under okkupasjonen, i følge sitt eget anslag.
Alf L. Whist, som senere ble næringsminister i Quislings andre regjering, kjente han godt.
Denne NS-toppen ble beskrevet som «en gammel venn av huset».
I en pjolterklubb som Whist i 1944 dannet i Frimurerlosjens konfiskerte lokaler for de ivrigste og økonomisk sterkeste NS-sympatisørene, fikk han medlemsnummer 134.
«Fra minister Alf Whist fikk jeg en skriftlig anmodning våren 1944 om å melde meg inn i Normannaklubben. Da han var en gammel venn av min far … ville jeg ikke støte ham, men meldte meg inn», sier Frederiksen.
At han under okkupasjonen også ble styremedlem av Norsk Tysk Selskap i Harstad, skal ha skjedd uten hans viten. Og den tilsendte nålen hvor et hakekors er blandet inn i norske farger skal han ikke ha benyttet.
Men at han så lett skal ha latt seg lede, strider derimot mot det meste annet som fremkommer om hans opptreden under okkupasjonen.
Frederiksen var ofte på tur til hovedstaden og under okkupasjonen benyttet han seg sine NS-kontakter. Blant annet brukte han den beryktete nazisten generalmajor Karl Martinsen, til å skaffe seg en Ford fra en norsk jøde som måtte flykte til Sverige.

I Oslo 9. april
Da de tyske troppene første gang marsjerte opp Karl Johan den 9. april 1940, bodde Frederiksen og hans frue på Hotell Continental, like ved NRKs daværende lokale, viser dokumentene ABC Nyheter har gått gjennom.
På grunn av dette ble han lokalt mistenkt for spionasje, men det fremkommer ikke noe i dokumentene om at så skal ha vært tilfelle.
I avhør etter krigen blir Frederiksen da også spurt om det påfallende i at han tar inn på samme hotell som NS-sjefen Vidkun Quisling overraskende bodde natten før det tyske overfallet.
Det var her Quislings forsøk på statskupp ved hjelp av en radiotale, ble avtalt.
«Jeg kjente ingen av dem som bodde på hotell Continental ved invasjonen i 1940. Jeg hadde ingen anelse om at Quisling og hans nærmeste medarbeidere oppholdt seg på hotellet i den tiden. Dette hørte jeg ikke før senere våren 1940», forklarer han.
Frederiksen sa han var i hovedstaden i et rent forretningsmessig ærend.
At han hadde sterke øknomiske bånd til okkupanten er hevet over enhver tvil. I løpet av krigen samarbeidet han tett med en av Tysklands største fiskeimportører og tjener store beløp på anlegget i Melbu.

Angir flere til tyskerne
I sine tidlige avhør avviser den tidligere visekonsulen at ha skal ha samarbeidet med SS-offiserene i det tyske SD (Sicherheitspolizei).
Dokumentasjon viser at han allerede i februar 1941 ble bedt om å møte på rom nummer 6 hos det tyske sikkerhetspolitiet på Victoria terrasse i Oslo. De viste til tidligere kontakt og ønsket å «avklare en rekke spørsmål».
Og i et avhør fra februar 1946 bekreftet også SDs sjef i Svolvær, Wolfgang Url, at Frederiksen anga folk, både muntlig og skriftlig, til de fryktede sikkerhetsstyrkene.
Allerede under okkupasjonens første år, var Frederiksen både utagerende og støtende mot folk i nærområdet, viser dokumentasjonen.
Han benyttet trusler om anmeldelser til nazi-politi for å oppnå sin vilje, og utnyttet også andre hersketeknikker:

Under sin tale til de fremmøtte sa han, ifølge et vitne som var til stede:
«Til dere norske vil jeg bare si at dersom dere tror dere kan vente stekte duer fra vest, så tror dere feil».
Det ble tatt som direkte hån mot oss norske overfor tyskerne, sier vitnet.
Ga kona skylden
I landssvikoppgjøret var de tiltaltes pengegaver og aktiviteter i NS-regi, av særlig betydning.
Frederiksen forsøkte å spille ned sine egne aktiviteter på dette området, selv om han meldte seg inn høsten 1940 og trakk veksler på sine gode kontakter i sentrale NS- og tyske sirkler.
«Jeg har bare en gang deltatt i et NS-møte på Melbu. Jeg har hørt Riisnæs tale på Melbu (Quislings justisminister, red.anm.), men aldri deltatt i stevner eller sammenkomster i NS. Jeg var heller ikke medlem av NS-studiecirkel på Melbu, men det ble avholdt et møte av dem hos meg, men det var min frue som holdt det», sa han i avhør.
Hans kone, Edith, ble i rettsoppgjøret straffet økonomisk for sin NS-aktivitet. Hun måtte betale til sammen 265.000 kroner som inndragning eller erstatning.

Gunnar Berg Coldevin Frederiksen døde 6. januar 1948, før saken mot ham var endelig avgjort i retten.
Likevel fortsatte prosessen, og fra to av hans mindre selskap inndrar myndighetene 33.000 kroner.
Det største slskapet, Gunnar Frederiksen AS, hadde million-omsetning under krigen.
Det ble satt under offentlig administrasjon, og i 1949 inndras 1,2 millioner kroner, mens filetfabrikken blir overtatt av staten etter stortingsdebatt i 1947.
Til sammen ble den økonomiske straffen nesten 1,5 millioner kroner for det barnløse ekteparet Frederiksen fra Melbu i Vesterålen.
I dagens pengeverdi utgjør det omlag 30 millioner kroner, og for sammeligningens skyld - gjennomsnittlig industriarbeiderlønn var på 5000 kroner.
Hovedgården er i dag kjernen av Vesterålsmuseet.

( http://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/05/30/224988/erstattet-kronprinsparet-med-nazistene-terboven-og-rediess )

Frederiksen, Gunnar Berg Coldevin (I142017)

7610

Gunnar Berg var født på gården Fordal i Stjørdalen. Gunnar vokste opp som odelsgutt på gården, som faren arvet etter moren Sara. Presten i bygda, Henrik Støren merket seg under konfirmasjonstiden at Gunnar hadde boklige evner, for han tok han i skole og sørget for at han ble hjulpet frem til latinskolen i Trondheim, student fra Trondhjems skole 1782, cand. teol. 1786 (København). Famulus hos biskopene Bang og Schønheyder i Trondheim, 1792 sogneprest i Lenvik, samme året sa han fra seg odelen til broren Nils. 1804 prost i Senja, 1805 prest i Ibestad. Etterlot seg forskjellige håndskrifter av historisk og topografisk innhold, blant annet om geistligheten nordenfjells. Erlandsen hentet opplysninger fra Bergs skrifter til sin prestehistorie. Se: I. B. Halvorsen: Norsk forfatter-lexikon 1814-1880, bind 1, side 209. Samlinger til en Trondhjemsk Præstehistorie. Manuskript av Gunnar Berg.

Innvalgt til Stortinget i 1818, men på grunn av dårlig helse møtte han ikke opp i Oslo. Samme året gikk han av som prest, men fortsatte å drive gården Ibestad, som han hadde arvet da han giftet seg for annen gang, i 1809.

Kilde: "Diverse": Sverre Berntsen April 2011

Berg, Gunnar Johnsen (I190629)

7611

Gunnar Bull Aakrann var en norsk advokat fra Elverum, bosatt på Røros. Han ble, den 7. oktober 1942, under unntakstilstanden i Midt-Norge, henrettet som ett av de ti sonofrene i Trøndelag.

Bull Aakrann påbegynte sine juss-studier i 1918, og tok juridisk embetseksamen i 1923. Han var dommerfullmektig og hjelpedommer i Østerdalen, til han ved årsskiftet 1928-1929 åpnet egen sakførerpraksis på Røros, hvor han ble overrettssakfører.

Aakrann kom i okkupasjonsmaktens søkelys fordi lokale medlemmer av Nasjonal Samling mente å møte en sterkt negativ holdning hos ham. Senere er det kjent at han blant annet, i hvert fall fra nyttår 1941, deltok i illegal kurervirksomhet og flyktningtransport i Røros-distriktet. Da han ble arrestert 6. oktober 1942 ventet tyskerne på ham da han kom tilbake fra et sakføreroppdrag utenfor byen. Han ble brakt til Gestapo-hovedkvarteret i Misjonshotellet, Trondheim, og derfra til Falstad fangeleir på kvelden 6. oktober. Bull Aakrann ble henrettet sammen med de ni andre sonofrene ved daggry 7. oktober 1942.

( https://snl.no/Gunnar_Bull_Aakrann )

( https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Gunnar_Bull_Aakrann )

Aakrann, Gunnar Bull (I189385)

7612

Gunnar Haugan (født 1. august 1925 i Trondhjem, død 29. september 2009 i Oslo) var en norsk programleder og skuespiller.
Haugan ledet mange programmer i NRK radio. Blant annet var han programleder i Nitimen og Reiseradioen i mange år, og i programmet Krake søker make. Mest kjent er han kanskje fra det populære humor- og satireprogrammet Hørerøret (og sommervarianten Sugerøret) som gikk på NRK radio i 196667, samt Vårt Partis våroffensiv 1968 samme år. Der laget han sketsjer og andre innslag sammen med blant andre Rolv Wesenlund, Rolf Just Nilsen, Harald Heide-Steen jr. og Kari Simonsen. Hørerøret ble i 2006 utgitt på dobbelt-CD av NRK Lydbokforlaget.
Han huskes også fra programmer som Og takk for det, Lett på tråden og Lykkeboden.
Som skuespiller medvirket han i den kjente norske komedien Norske byggeklosser fra 1971 sammen med Rolv Wesenlund.

(Wikipedia)

Haugan, Gunnar (I123849)

7613

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Lysholm, Gunnar Hoff (I142824)

7614

Gunnar Hofstad (20.3.1888 i Trondhjem- 17.4.1976) var sønn av arsenalforvalter Ludvig Martin Hofstad og Marie Gustava Floberg. Gift 23.8.1913 i Domkirken med Eline Moe (1886 i Trondheim- 24.8.1965).

Bror til Harald Hofstad.

Gunnar Hofstad var elev ved Trondhjems tekniske læreanstalt. Uteksaminert 1909 på maskinlinjen. 1909-10 ved Røstvangen gruver. 1910-11 ved J. Dehli`s elektriske forretning i Trondhjem 1911-1912.

Fra 1912 egen elektrisk installasjonsforretning i Trondhjem, Gunnar Hofstad - Elektrisk installasjon.

Hofstad, Gunnar (I187692)

7615

Gunnar Wilhelm Lindblom, juridisk konsulent, Oslo, f. 2-11-1909 sst., sønn av inspektør Georg Wilhelm L. (1879-) og Josefine Eugenie Jensen (1867-1949). Gift 1938 med Valborg Sitter, f. 20-9-1913, dtr. av reisende Jacob Bernhard S. (Her er nevnt 3 sønner).

Krigsskolens nederste avd. (infanterilinjen) 1930-31. Cand,jur. 1932, o.r.sakfører 1934, ulønnet løitnant 1937. - Sakfører Rjukan 1932-34, hosp. politifullm. Sandefjord 1937, aut. lensmannsbetjent Asker 1938, sekretær Kongsberg Våpenfabrikk til 1941, fylkesprisinspektør Buskerud 1941, kst. politimester Bodø 1941-42, Sarpsborg 1942-45.

Sekretær Forbundet for Sosial Oppreising 1950, translatør, salgsvirksomhet 1950-51, kontorsjef A/S Finerprodukter, Helgeroa 1951. - Instruktør den frivillige militæropplæring 1931-34, form. Rjukan Studenterforening av 1933, form. Rjukan Unge Høire 1933, stifter og leder av Nasjonal Samling, Rjukan 1934, tillitsverv innen N.S. og Germanske SS Norge under krigen.

( http://forum.arkivverket.no/ )

Matrikkel 1950, Strinda:
49/3 Bergstua - Lindblom/Sitter

Lindblom, Gunnar Wilhelm (I140266)

7616

Gunneries Fjærli var aktiv i fagforeningsarbeidet ved Enge Bruk.
Han var også den første formannen i Nordmøre Arbeiderparti.

Emigrerte til Seattle da han ble arbeidsledig.

Fjærli, Gunnerius Johannesen (I195591)

7617

Gunnil Arnsd ved giftermål

Arnsdtr., Guru (I68623)

7618

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Melby, Guri (I179815)

7619

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Schanke, Guri Annika (I143747)

7620

Guri,Nils,Gerd Nelly og Edel Ingeborg bodde i Trøa på Forsnes (Hitra) frem til 1949, da de flyttet til Torvikbukt i Gjemnes.

Hjelen, Guri Edvardsdtr. Jensen f (I154704)

7621

Guri,Nils,Gerd Nelly og Edel Ingeborg bodde i Trøa på Forsnes (Hitra) frem til 1949, da de flyttet til Torvikbukt i Gjemnes.

Jensen, Nils Leofred (I189407)

7622

Gurianna, født 1808 i Melby, død i Ekren 1848.

Hun ble gift i 1831 med Ole Sevaldsen Hage, født 1805 på Lennes. Lærer og kirkesanger.

Han bygsla Ekren i Vuku, og drev denne gården til sin død i 1871. Gift andre gang i 1851 med enke Beret Thomasdatter Nestvoll (1801 - 1885).

Søskenbarn med sin mann Ifølge Verdalsboka: Heimer og folk i Ness s 179 Samt Ifølge Verdalsboka : Heimer og folk i Ness 1800-1940 s 394.

29.09.18: Skrevet av Benny Andre Aasan.

Melby, Gurianna Ellingsdtr. Hage f (I131775)

7623

Guru Halvorsdatter ved forlovelsen

Kjønsvig, Gure Arntsdtr. Hafsmo f (I940)

7624

Gust O. Roness, a longtime resident of the Noonan area, died Wednesday, June 12th, at his home in Noonan, as the result of a heart condition from which he had suffered for the past 26 years.

Gust Olai Roness was born in Trondheim, Norway on August 6th, 1893, a son of Anton G. and Anna (Nelson) Roness. He was baptized and confirmed in the Lutheran faith in Norway and spent his early childhood there. He came to the United States in 1909 when he was sixteen years old, with his mother, brothers and sisters to join their father, Anton, who had homesteaded in Border Township in Divide County, ND in 1903.

Gust grew up on the homestead and married the neighbor's daughter, Edna Glasoe, in 1918 just before he went into the Army during World War I. He was shipped to France, and while there was wounded in the arm. After being in two hospitals in France, he was sent to hospitals in Utah, Illinois, and at Fort Snelling, Minnesota. He was finally discharged and sent home in 1920.

Gust and Edna first lived on the Anton Roness farm with his brother, Einar, and wife until the fall of 1921, when they moved to the Babcock farm. In 1923, they bought what used to be the Joos farm where they lived until the spring of 1942, when they bought the T. Thompson farm.

Due to heart trouble, Gust was forced to retire from farming in 1945, and they moved to Noonan. He served several years on the township and school boards and also served in various capacities of Zion congregation and was active in the Noonan American Legion Post.

Surviving are his wife, Edna, two daughters and two sons, Mrs. Robert (Ellen) Wissbrod, Mrs. Leonard (Ina Mae) Gilbertson, Earl Roness, and Almer Roness and 15 grandchildren. Also surviving are two brothers and a sister, Einar, Arthur, and Mrs. John (Ragna) Chapman.

(Compilation of article from the 1964 Divide County History Book and obituary posted in The Journal in June 1968.)

Roness, Gustav Olai (I169144)

7625

Gustav Adolf Myrås was planning to emigrate in 1907 to Canada. Two weeks before he was to leave he got the job in Løkken. He stayed in Norway.
So we find it interesting that Birger, his grandson, emigrated to Canada exactly 100 years later..

Myrås, Gustav Adolf Olsen (I81491)

7626

Gustav Elinus Eriksen, f. Bakkmyr emigrerte til USA den 24. mar 191?. Han bodde i Portland, Oregon i USA. Han kom hjem på besøk til Bakkmyra i nov 1914, og reiste tilbake til USA over Trondheim den 21.apr 1915. Han hadde da vært hjemme i 5 1/2 mnd. Han reiste sammen med tjenestepike Hildur Josefine Henningsdatter Dankert fra Løddingen. Henne ble han senere gift med. De bodde i Portland, Oregon.

Bakkmyr, Gustav Elinus Eriksen (I54401)

7627

Gustav IV Adolf, född 1 november 1778, död 7 februari 1837, var kung av Sverige 1792 - 1809. I Napoleonkrigen tog han konsekvent ställning mot Napoleon I, vilket till slut ledde till finska kriget, som ledde till förlusten av den östra rikshalvan. Missnöjet var så starkt att han 1809 avsattes i en statskupp, och han levde resten av sitt liv på kontinenten under allt fattigare förhållanden. Han var son till Gustav III och Sofia Magdalena och gift med Fredrika av Baden.
Gustav IV Adolf föddes på Stockholms slott 1 november 1778 som son till Gustav III och Sofia Magdalena. Hans fadder var Nils Svensson i Håslöv. Tidigt uppkom illasinnade rykten om att Gustav III inte skulle ha varit far till barnet utan en finländsk adelsman, Adolf Fredrik Munck, som varit behjälplig vid kungaparets sexualdebut.

Trots att kungaparet visade alla tecken på ett lyckligt äktenskap vid tiden för drottningens första graviditet fördes ryktet vidare, till och med av Gustav III:s bror hertig Karl och av honom till brödernas mor Lovisa Ulrika, vilket ledde till en brytning mellan kungen och henne, som inte bilades förrän på Lovisa Ulrikas dödsbädd. Ryktet var så befäst att det i Svenska adelns Ättar-taflor står under greve Munck af Fulkila att denne tros i hemlighet varit gift med drottning Sophia Magdalena, och "förmodas vara fader till Gustaf IV Adolf".[1]

Kungen engagerade sig djupt i den äldre sonens uppfostran. Således fick han en egen informator, det pedantiska riksrådet Fredrik Sparre, redan vid två år och åtta månaders ålder. Vid tio års ålder tilldelades han serafimerorden. Tretton år gammal genomlevde Gustav Adolf mordet på sin far, ett trauma som satte djupa spår. Somliga har menat att detta även präglade hans liv.

https://sv.wikipedia.org/wiki/Gustav_IV_Adolf

Adolf, Gustav IV (I107572)

7628

Gustav Peter Blom, født 4. juli 1785, fødested Holmsbu i Hurum, Buskerud, død 28. oktober 1869, dødssted Drammen. Jurist, politiker og topografisk forfatter. Foreldre: Kammerråd og kjøpmann Peter Blom (1743 - 1825) og Fredrikke Juliane Marie Stoud (1758 - 1833). Gift 1) 1805 med Anne Cathrine Collett Müller (1787 - 21.6.1812), datter av sorenskriver Johan Collett Müller (1751 - 1813) og Anne Cathrine Flor (1758 - 1837); 2) 1813 med Valborg Marie Ørn (1783 - 1859), datter av kjøpmann Hans Ørn (1741 - 1803) og Else Dorothea Bang f. Ramshart. Far til Hans Ørn Blom (1817 - 85); fetter til Christian Blom (1782 - 1861) og Gustava Kielland (1800 - 89).

Gustav Peter Blom var eidsvollsmann, men er i ettertid mest kjent for sitt mangesidige forfatterskap og sin dagbok fra Eidsvoll.

Da Blom var eldste sønn i en kjøpmannsslekt, motsatte faren seg hans ønske om å gå den akademiske vei, og sendte ham til Forchammers institutt i Slesvig for å lære språk, senere til Kiel og København. 1803 vendte han hjem for å overta farens forretning, men oppdaget snart at han manglet interesse for handel. I stedet forberedte han seg til preliminæreksamen og tok 1807 dansk juridisk eksamen med beste karakter. Alt året etter ble han adjungeret av svigerfaren, sorenbirkeskriver Müller, som med tillatelse fra grev F. A. Wedel-Jarlsberg avstod embetet til ham.

Under oppholdet i Slesvig ble Blom kjent med Adam Smiths liberalistiske teorier, noe som preget ham for resten av livet. Hans politiske syn ble derimot først utviklet i Jarlsberg i nær kontakt med danskehateren, sorenbirkeskriver i Søndre Jarlsberg, J. C. Berg, og unionspartiets ubestridte fører, grev Herman Wedel. Det var som Wedels våpendrager Blom ble valgt til representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll, men han tok liten del i debattene. Hans motstand mot selvstendighetspolitikken kommer desto klarere til uttrykk i hans dagbok. Jacob S. Worm-Müller omtaler Bloms dagbok fra Eidsvoll som et av de mest sprudlende og levende kildeskrifter fra 1814, og den gir et fornøielig billede av den kaate og uvørne unge eidsvoldsmand. Worm-Müller er her utvilsomt fanget av sin penn, og hans karakteristikk av Bloms dagbok trenger til å modifiseres. Mange av unionsmennene på Eidsvoll førte dagbok; ingen er så bitter og så hatsk mot selvstendighetspartiet som Blom.

Ved valget til det overordentlige storting høsten 1814 fikk Blom like mange stemmer som J. C. Berg, som vant ved loddtrekning. Blom ble andre suppleant til Stortinget i 1815 og 1818, men først 1830 ble han valgt til stortingsmann fra Drammen, som han senere representerte 1833, på det overordentlige Storting 183637, 1839, 1842 og 1848, men han ble kastet ved valget 1844 og ved det demokratiske valg i 1850. Blom var den siste eidsvollsmannen som ble stortingsmann.

Mens Blom spilte en relativt tilbaketrukken rolle i riksforsamlingen på Eidsvoll, hadde han desto større rolle i Stortinget. Han var alle de år han satt på Stortinget formann i næringskomité nr. 1. 1830 var han dessuten medlem av valgkomiteen, matrikkellovkomiteen og komiteen om brannvesenet. 1833 var han formann i matrikkelkomiteen, valgkomiteen og komiteen om Bodøsaken, 1836 og 183637 i valgkomiteen, 1839 valgkomiteen, og komiteen om navigasjonsloven, og 1833 medlem av og 1848 suppleant til de utvalgte kroningsdeputasjoner. Blom var ingen stor taler. Det var særlig i komitéarbeid at hans evner kom til sin rett. Han hadde av selvsyn en kjennskap til landet som ingen annen. Han hadde betydelige statistiske og økonomiske kunnskaper, og han hadde den øvede administrators praktiske grep.

Allerede 1823 utarbeidet Blom en fremstilling av Norges statsforandring i 1814 på tysk, som J. C. Berg gjennomgikk, og som han først lot gi ut 1858. Samtidig skrev han et større verk om det samme emne på norsk, men Wedel og Jacob Aall tilrådet ham at udsætte udgivelsen, indtil gemytternes gjæring havde sat sig. Da boken utkom 1860, var den for en stor del foreldet. Unionspolitisk fulgte Blom sin gamle linje. Det er betegnende at han 1835 satte C. A. Thorne under tiltale, fordi han uten overøvrighetens tillatelse den 17. mai hadde tillatt borgermusikken å gå gjennom gatene i Drammen. Noen glede av dette skritt hadde han ikke. Han satte sin popularitet på spill for en tid og tapte til og med saken for Høyesterett. Han var motstander av bondeopposisjonen og en av regjeringens støtter. Men det er betegnende at Karl Johan i 1837, tross regjeringens enstemmige innstilling, nektet å utnevne Blom til borgermester i Christiania, fordi han var skuffet, ja meget vred på ham. Bloms forbigåelse må antakelig ha hatt en politisk årsak, men man kjenner ikke den egentlige grunn. Det er pekt på to mulige forklaringer: Den ene er Bloms deltakelse i Stortingets 17. mai-feiring 1836; en annen grunn kan være Stortingets enstemmige beslutning om å reise riksrett mot statsminister Løvenskiold.

Selv om Blom var konservativ, var han ikke noen reaksjonær natur. I alle økonomiske spørsmål inntok han et liberalt standpunkt. Han var motstander av korntoll, og han var en av hovedtalerne for opphevelse av forbudet mot jøders adgang til riket. Det var Blom som 1830 foreslo nedsettelse av kommisjoner i byene til å utarbeide en ny handelslov, og resultatet forelå i handelsloven av 1842. Ut fra sitt inngående kjennskap til Nord-Norge foreslo han 1836 opprettelse av dampskipsforbindelse mellom Trondheim og Hammerfest, som også kom i stand året etter.

Også utenfor Stortinget har Blom vært medlem av en rekke kongelige kommisjoner. I årene 1823 - 38 var han medlem av hovedmatrikuleringskommisjonen, og skaffet seg med det intim kjennskap til landets topografiske, økonomiske og sosiale forhold. Han var også medlem av tre kommisjoner angående Kongsberg sølvverk (1833, 1846, 1843), og bergverkskommisjonen (1837); sistnevntes lovutkast ligger til grunn for bergverksloven av 1842. Blom var medlem av komiteen for nyordning av fattigvesenet, og foretok med det for øyet en reise gjennom Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike og Storbritannia og offentliggjorde 1844 sine resultater i en bok, Underdanigst Indberetning om en Reise i Udlandet til Undersøgelse af Fattigvæsenet og dets Lovgivning.

Han deltok aktivt i den offentlige debatt gjennom innlegg i aviser og brosjyrer, gav ut et stort arbeid som Forklaring over Hoved-Matriculerings-Commissionens Arbeide og Om directe og indirecte Skat. Hans betydeligste arbeid er uten tvil Bemærkninger paa en Reise i Nordlandene 1827. Boken kom raskt ut i to opplag, og kan fremdeles leses med stor interesse av den moderne leser. 1843 gav han ut et stort arbeid på tysk med tittelen Das Königreich Norwegen statistich beschrieben, et arbeid som ble belønnet av Karl Johan med gullmedalje.

Da grev Wedel døde, bad grevinnen Blom skrive en biografi om vennen på Jarlsberg, men han kom aldri til å gjøre det. Derimot prøvde han seg med mindre hell som skjønnlitterær forfatter: Fordum og Nu 1801 - 38 og Den Fredløse.

(www.snl.no)

Blom, Gustavus Peter (I98750)

7629

Gustav Sundberg var skjærsliper og lirekassespiller av rom/romaniætt og

flyttet offisielt til Norge 7 januar 1882, da han utvandret fra Sverige.
Han var født i Husby i Sverige 18 februar 1846.

Hans far het Carl Jansson Sundberg født: 5 mars 1819 i Vika, Sverige

og moren het Gustava Jacobsdotter, født: 9 april 1824 i Kloster Sverige

Sundberg, Gustav (I152626)

7630

Gustava og Helga var Pauline's før ekteskapet.

Wille, Pauline Olsdtr. (I158167)

7631

Guttorm Natanael Sand (12.9.1889 i Strinda - 2.1.1966 i Trondheim), sønn av lege Anton Julius Sand, (født i Nesna i Helgeland 24. april 1844 og død i Trondheim 16. mai 1916) og Sophie Augusta Stang, (født i Stavanger 9. januar 1853, død i Strinda 3. april 1918).
Gift 1. med Sofie Mathilde Moxness (10.11.1889 i Trondhjem - 5.2.1964), datter av vognmann Nicolay Gunerius Moxness (1850-1913) og hustru Gjertrud (1851-1932). Ekteskapet oppløst.
Barn i 1. ekteskap:
Anton Julius Sand, (21.12.1913 i Surnadal - 3.9.1988 i Trondheim). Gift i Trondheim 13. januar 1945 med Nelly Eitzen Kielland (8.6.1920 i Åmot-). 4 barn i dette ekteskap.
Anton Julius Sand var reisende for Norsk Bredselsolje A/S.
Guttorm Nicolai Sand (21.9.1917 i Surnadal- 29.12.1994 i Orkanger). Gift i Trondheim 13.1.1945 med Gunvor Næss (19.4.1922 i Trondheim-). 2 barn i dette ekteskap.
Guttorm Sand var distriktssjef for Trøndelagsfylkene for flere norske forsikringsselskap.
Guttorm Natanael Sand gift 2. den 22.12.1926 med Gunhild Steen (21.11.1897 i Trondhjem-), datter av bødkermester Alfred Gunerius Steen (1861-1945) og hustru Josefine Christine (1863-1935). 3 barn:
Torbjørn Sand (12.12.1926 i Trondheim- 14.3.1948 i Oslo).
Else Sand (17.10.1930 i Trondheim-). Gift 14.8.1954 i Trondheim med salgssjef Per Aspen (12.2.1927-). 2 barn.
Ole Guttorm Sand (20.12.1938 i Oslo-).

( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Guttorm_Natanael_Sand )

Sand, Guttorm Nataniel (I105999)

7632

Guy Krohg (1917 2002)

Guy Krohg er død, 85 år gammel. Med ham har Norge mistet en kunstner og kulturpersonlighet av rang, og ikke minst et uvurderlig bindeledd mellom generasjonene til en av de mest markante kunstnerslekter her i landet.

Guy Krohg ble født i 1917 i atelieret til bestefar Christian Krohg i Oslo men vokste opp i Frankrike sammen med sin far Per Krohg og franske mor, Lucy Vidil. Han pendlet gjennom alle årene siden mellom sine atelierer i Paris, Oslo og på familiens landsted på Hvaler. Guy Krohg debuterte på Høstutstillingen i 1937 og gjorde i tillegg til sitt virke som billedkunstner seg særdeles gjeldende som teatermaler, illustratør og plakatkunstner. Han utførte en rekke større utsmykkingsoppdrag, bl.a. Stavanger Krematorium, Folketeateret i Oslo, Kongeskipet Norge, og flere store cruiseskip. Guy Krohg laget scenografiene til mangfoldige teatersuksesser på Nasjonalteatret, Det Norske teater og Oslo Nye teater. Han mottok priser for sitt arbeid og ble innkjøpt av bl.a. Nasjonalgalleriet og Den franske stat.

Et møte med Guy Krohg kunne oppleves som et møte med Christian Krohg og Per Krohg. Det er aldri lett å komme etter store kunstnere som disse men Guy Krohg opplevde det derimot som en berikelse å være en del av denne slekten. Han var takknemlig for den ballasten han fikk og alt han lærte av sin far og farfar og var brennende opptatt av å formidle de verdier som de stod for. Senest i august i år var han aktivt engasjert med å arrangere markeringen av Christian Krohgs 150 års dag. Foruten sin kjære Sossen og barn og barnebarna levde Guy Krohg ellers for å male. Selv etter et alvorlig slagtilfelle i april 2001 fortsatte han som alltid. Han reiste til og fra Paris, han malte bilder, han lagde litografier, han åndet sine kunstneriske budskap og han levde livet.

Kontakten med Guy har betydd veldig mye for oss på Gulden Kunstverk, både på det kunstneriske og personlige plan. Han viste oss stor tillit og vi er takknemlige for at vi ble kjent med ham og for de tre utstillinger som vi fikk holde, senest i desember 2001. Han var en beskjeden og ydmyk mann som gjorde sterkt inntrykk på oss. Vi på Gulden vil gjerne være med og bære videre hans minne og de verdiene vi lærte av Guy Krohg. Fem dager før han døde var vi på besøk hos ham for å diskutere et samarbeidsprosjekt, nemlig grafikkutstillingen til nok en kunstner som stod ham nær, Jules Pascin. Til tross for sviktende helse var han på plass i sitt atelier der han signerte bøker og malte ferdig tre bilder. Det blir en stor ære for oss å presentere grafikkutstillingen til Pascin i januar 2003.

Lenge leve Guy Krohgs minne!

Walter N. Welo

Krohg, Guy Vidil (I131372)

7633

Gwendolen Mary "Gwen" Raverat née Darwin (26 August 1885 11 February 1957) was a celebrated English wood engraving artist who co-founded the Society of Wood Engravers in England.

Gwen Darwin was born in Cambridge, England, in 1885, the daughter of George Howard Darwin and his wife Maud du Puy. She was the granddaughter of the naturalist Charles Darwin and he first cousin of poet Frances Cornford. She married the French painter Jacques Raverat in 1911. They were active in the Bloomsbury Group and Rupert Brooke's Neo-Pagans until they moved to the south of France, where they lived in Vence, near Nice, until his death from multiple sclerosis in 1925. They had two daughters: Elisabeth (born 1916), who married the Norwegian politician Edvard Hambro, and Sophie (born 1919), who married the Cambridge scholar Mark Pryor.

(geni.com)

Darwin, Gwendolen Mary Raverat f (I129661)

7634

Går gjennom isen og drukner i Englivannet.
Se:
https://www.digitalarkivet.no/kb20060505060517

Hestnes, Nils Jakobsen (I170102)

7635

Gård og slekt i Øksnes, bind 4, Gnr. 79 Meløya: "I 1775 flytta Augustinus Olsen og Berit Helene Olsdatter over fra Andøya med stor barneflokk og bygsla gården. Dattera Berit Helene ble ikke med på flyttinga. Hun vokste opp på Andøya og gifta seg der. Stortingsmann Augustinus Sellevoll var hennes sønn.

Augustinus og Berit Helene var ressurssterke folk, og Meløya ble etter hvert en veldrevet gård. Paret brukte all jorda sjøl og de tok ikke inn husmenn. De eldste barna nærma seg konfirmasjonsalder da de kom til Meløya, så paret trengte ikke å leie tjenere.

Etter 1785 ble økonomien skralere, og grunnen kan være at Augustinus fikk dårlig helse. Samtidig flytta de eldste ungene fra gården etter hvert som de giftet seg. Augustinus døde i 1789 og tre år seinere flytta Berit Helene til Lia.

(geni.com)

Olsen, Augustinus (I135039)

7636

Gård: Brækken, Kirksæther (1865)

Kirksæther, Hans Halvorsen (I46901)

7637

Gårdbruker Jostein Andersen Lian, Hemne, fyller 60 år den 23. ds.

Lian overtok farsgården i 1904 og har senere utvidet eiendommen
ved innkjøp av flere småbruk likesom han dels har ominnredet de gamle
og dels opført nye hus på gården. I omtrent 20 år har Lian vært
medlem av Hemne herredstyre og formannskap. I flere perioder har
han vært bygdens varaordfører og har flere ganger vært anmodet
om å overta ordførerhvervet, men har avslått på grunn av sine
mange andre gjøremål. Han har vært formann i fattigstyre og ligningsnevnd,
utskiftnings- og lagrettemann, mangeårig takstmann for Hypotekbanken
samt for Kreditforeningen for Land- og Skogbruk, medlem av
Småbrukerbanknevnden, åsteds- og forlikskommissær m. m. Av Hemne
Sparebanks forstanderskap har han vært medlem i over 30 år og i
flere år revisor. Han var bankens administrerende direktør fra 1918
til 1930, da han efter eget ønske fratrådte stillingen. For tiden
er han bl. a. medlem av skolestyret, formann i skogutvalget og skogrådet
samt forliksmann.
Hr. Lian deltok i stiftelse av Hemne Dampsag og dannelsen av Hemne
handelsforening. Han er formann i styret for Hemne hus-dyrassuranseforening
og for Hemne hesteavlsforening. Han har vært medlem av bondepartiets
organisasjon i Sør-Trøndelag helt siden den blev stiftet og var en tid styremedlem
og formann.
Jostein Lian er gift med Ragnhild Vaagan. Ekteparet har 2 sønner og 3 døtre.
De mange som i årenes løp har lært å kjenne hr. Lian vil sende ham de beste
ønsker på fødselsdagen.

S. H.

Lian, Jøstein Andersen (I3732)

7638

Gårdbruker i Kårøyan 1829-1847.Skal ha skåret ut fem kråskap, en til hver av sine barn. To henger i Hemne, de andre skal finnes i Rindal, Surnadal og Kristiansund.

Reberg, Arnt Arntsen Kårøy f (I25512)

7639

Gårdbruker og fisker Augustinus Johannessen Sellevold var født på gården Bø i Bjørnskinn i 1803. Han var sønn av gårdbruker og fisker Johannes Ingebrigtsen.

Augustinus begynte tidlig på sjøen. På heimsjøen var han med på fiske allerede da han var 10 år gammel. Fra sitt 12. år reiste han bort til fiskeværet Nyksund, hvor han senere bygde rorbu og hjellbruk. I 1837 kjøpte han eiendom på gården Sellevold og flyttet dit. Han fortsatte da fremover som gårdbruker og fisker.

I 1830 giftet han sig med Inger Olsen fra Bleik. Hun døde i 1862.

Augustinus lærte tidlig å lese. Alt fra det 4. år hadde moren lært ham hans morgen- og aftenbønn. Men det var den tid også dyrtid på bøker. På hele gården Bø fantes det ingen bibel. Faren fikk engang lånt en bibel av en gammel kone i Bjørnskinn. I denne bok leste så Augustinus på egen hånd. Da han var 12 år gl. fikk han hos klokkeren lånt et nytestamente. Han blev så begeistret, at han bød ham det gildeste han hadde: en ny selespenne, for å få boken, og han fikk den.

På den tid var det kun 8 dagers skole om året. Skolemesteren, Hans Olsen, kunde så vidt skrive. Utenom ham var det ingen på Bø som hadde lært skrivekunsten. Men hans vitebegjærlighet nøiet sig ikke bare med bibelen. Faren fikk hos Lockert i Nyksund lånt en del bøker som blev lest med begjærlighet. Og enda op i alderdommen erindret Augustinus Sellevold Almuens lærer" av prost Hasse. Ennå mere levende stod dog en annen bok for ham. Det var Th. Newtons Avhandlinger over profeterne", som han, en gang han var sammen med faren til gudstjeneste i Sortland, fikk lånt av klokkeren der.

Men var det vanskelig å få bøker å lese i så var det enda vanskeligere å få noe å skrive på og med. Som en stor begivenhet stod det for ham, at hans far engang kjøpte 2 ark papir til ham på Andenes. En mann på Åknes lærte ham å lage blekk av blekkspruten, senere lærte den samme ham å lage blekk av sot og vann eller melk. Men det var en jernvilje hos gutten. Han kom sig frem til konfirmasjon. Fortrinlig oplyst", skrev presten Hartvig som hans karakter i kirkeboken.

Aug. Joh. Sellevold begynte nu som voksen for alvor å kjøpe og lese bøker. Man vet ikke hvad man her mest skal beundre, hans vitebegjærlighet eller hukommelse. Begge deler var iallfall adskillig over det almindelige. Tysk lærte han sig på egen hånd, så litteratur fra Tyskland klarte han uten oversettelse. Han samlet sig etterhånden en verdensviten som hører til det sjeldne. For akademisk utdannede menn, geistlige og øvrighetspersoner, var det derfor en begivenhet å få ta inn på gården Sellevold og slå av en passiar med mannen, som visste alt, som kunde svare på alt, og hvis svar formet sig som rene visdomssentenser.

Her en munter liten historie. Den er sann og gir også sitt bidrag til belysning av mannen. Sellevold reiste med en småbåt fra Vestbygda og skulde heim. Fin bør, og han lå i akterskotten og leste i en bok, slo bare en og annen gang etter styrvollen. Han leste og seilte, leste og seilte inntil han etter å være ferdig med et interessant avsnitt i boka oppdaget at han var reist forbi sitt kjære Sellevoll og var kommet halvveis til Myre!

Aug. Joh. Sellevold drev sjøen som nevnt i en rekke av år. Men han var og blev en mindreverdig sjømann. Han tålte ikke sjøen, hadde vanskelig for å bli kjent og som høvedsmann hadde han liten beregning ; var nærmest en dumdristig krabat, som trodde alt skulde gå an.

På en tur til Tromsø kullseilte han på Vågsfjorden. Han og kameratene red på hvelvet i flere timer inntil de blev reddet av folk fra en gård på Dyrøya. Denne tildragelse blev av skjebnesvanger betydning for ham. En begynnende døvhet satte bom for hans offentlige virksomhet, som stortingsmann m. m., mens han var i sin beste alder - mellom 40 og 50 år.

Aug. Sellevold var en religiøs og ideelt anlagt mann, som satte strenge krav til menneskenes liv og vandel. For avholds- og misjonssaken var han særlig begeistret og virket intenst i tale og sang. I 1860 stiftet han Dverberg Misjonsforening og var dens første sekretær. Sellevold var en god taler. Riktignok fremførtes ordene i en monoton og slepende tone; men alle måtte høre på ham. Muligens han i en mere snever familiekrets var noe unødig steil og egenrådig. Han var dog alt i alt en bra mann med alle betingelser som folkefører.

Han var 2 ganger valgt som stortingsmann fra Nordland og møtte på stortinget i 1845 og 1848.

Den nulevende slekt er tilbøyelig til å gjøre stortingsmann Sellevold til en liberal og frisinnet mann, d. v. s. venstremann, etter partiforholdene den gang. Dette er neppe historisk riktig. Hans rettsyn og sunde omdømme kom jo også tilsyne under hans politiske arbeide; men han var en ytterst forsiktig og konservativ mann som lengst mulig holdt på det bestående. Vi vet at han og Søren Jaabæk kom sammen inn på stortinget. Jaabæk blev snart opmerksom på den begavede nordlandsbonde og vilde selvsagt ha ham over på sin side, uten at det dog vilde lykkes. Jaabæk var embetsmennenes, særlig prestenes, tuktemester og svøpe. Sellevolds autoritetsdyrkelse likeoverfor kongen og prestene kan synes oss nutidsmennesker vel meget av det gode. Hans politiske ideal var høyres fører Schweigaard. Kort og godt: stortingsmann Sellevold var høiremann.

Han blev innvalgt i det første herredsstyre og videre som suppleant til formannskapet.

Han var ordfører i 1840-44, 1848-52, 1856-60, formann 1861-62, viceordfører 1863-64, medlem i alt ca. 18 år, deltok i 57 møter og foredrog som ordfører og ukeordfører 136 saker, valgt 5 ganger.

Han var medlem av amtstinget 1841 -42 og 43. (Fra og med 1844 til og med 1858 holdtes amtstinget annet hvem, år.)

I 1850 hadde han innsendt forfallsanmeldelse, da han lider av døvhet og anser sig uskikket til å deltage i Amtstingets forhandlinger."

Viceordføreren Tarald A. Olsen Furunæs (Fornes) møtte.

I 1858 blev Dverberg uten representasjon på amtstinget. ,,Fra Dverberg Formandskabsdistrikt møtte hverken Ordfører eller Viseordfører, men da Fogden i Lofoten opser, Ordføreren, Gaardbruker Sellevold i længere Tid har været fraværende ved Finmarksfiskeriene, hvorfra han sandsynligvis endnu ikke er kommen tilbage, fandt Forsamlingen intet at bemerke i anledning hans udeblivelse."

Han var igjen medlem av amtstinget i 1859. I 1860 blev Dverberg atter urepresentert. Deretter fremlagdes og foredroges Skrivelse fra den tilstedeværende Ordfører fra Dverberg, A. Sellevold, hvori han paa grund av sin Døvhet søger sig fritaget for at deltage i Amtstingets forhandlinger. Dette Andragende blev av den anførte grund enst. indvilget."

Det sies at han under sitt virke i amtskommunen engang skrev en innstilling om fiskeriforhold, som ved sin form og sitt innhold vakte berettiget oppsikt. Under 20, juli 1859 blev han beskikket som medlem av en ved kgl. resolusjon nedsatt kommisjon til undersøkelse av de nordlandske handelsforhold m. v.

Man kan med undren spørre hvordan en så tunghørt mann - man måtte jo stå like ved og rope inn i øret på ham - kunde delta i så mange og krevende gjøremål. Det viser jo hvor stor tillit hans samtid hadde til ham, og er det beste bevis for at han hva dyktighet angår raget adskillig opp over det alminnelige. Han var dessuten i besiddelse av en usedvanlig orienterings- og kombinasjonsevne. Han behøvet som regel bare å få tilropet et par ord, så var han herre over situasjonen.

Den 3. mai 1883 blev Sellevold på Dverberg skole overrakt en pengegave fra stortingsmenn, venner og kjenninger. Sogneprest Mossin holdt en vakker liten tale til ham.

80-åringen tok ordet. Han var legemlig skrøpelig, men åndsfrisk, og begyndte på en høit anlagt tale. Den vilde om han hadde maktet å fullføre den, så og si blitt hans åndelige testamente. Men bevegelsen tok ham, han måtte sette sig efter å ha sluttet omtrent så: Jeg må nok slutte - jeg kan ikke mere - jeg formår ikke å uttale hvad der ligger mig på hjertets grunn -". Dette var hans siste offisielle tale. Senere på året erholdt han medaljen for borgerdåd.

De siste 10 år av sitt liv til han i 1893 døde 90 år gammel, han blev begravet på 90-årsdagen, var han meget skrøpelig i legemlig henseende. Men han leste fremdeles, både innenad og utenad.

Under denne hans ubemerkede tilværelse begyndte hans samtid å glemme ham. Hans store boksamling, som nu vilde vært en severdighet av ubetalelig verdi, blev i utilgivelig tankeløshet solgt og spredt for alle vinde.

Å skrive vers var Sellevold alt begyndt med som gutt. Fra den tid han begyndte å ro fiske, formet hans tanker sig i verseform under den faste ro-takt, og når han kom hjem, hadde han gjerne en eller annen sang ferdig, mest av religiøst innhold. Når der inntraff en eller annen sørgelig begivenhet, diktet han gjerne noen vers:

Tidt sang min sjel sin sørgetone, når et bedrøvet budskap lød, begynte et av dem.

Desverre er mesteparten av hans sange og kvad gått tapt. Og efterslekten vil vanskelig kunde få et helhetsbillede av den merkeligste mann som Andøya hittil har fostret.

(Vesteraalen.info)

Sellevold, Augustinus Johannesen (I16490)

7640

Gårdbruker, over 2 m høy.

Tangvik, Gabriel Larsen Ingdal f (I12344)

7641

Gårdbruker, poståpner, innehaver av Hestnes Handel og ekspeditør for Fosen trafikklag samt Møre og Romsdal Fylkesbåter på Hestnes.
Var i en årrekke medlem av Hitra kommunestyre (Hitra gamle kommune) og hadde formann i Trygdekassen. Også revisor i Hitra Sparebank.
Lars var også i lang tid formann i Hitra høyre og medlem av fylkesstyret.

Hestnes, Lars Arthur (I174274)

7642

Gårdeier i Næsborg

Winther, Niels Andersen (I141344)

7643

Gårdeier og bruker på Maritvold, Stiklestad, Verdal, NT

Hagen, Åge Rasmussen (I136166)

7644

Gården Tomsetmyr, Estenstadvegen, gnr 43/6, ligger i Estenstadmarka. Myra vest for gården ligger 175-185 moh og representerer antakelig marin grense.

Tomsetmyr var opprinnelig en husmannsplass under Tomset gård.

Her bodde i 1910 husmann med jord Ole Svendsen (1868 i Aure-), sønn av Svein Pedersen og Gurine Kiplesund. Gift 24.9.1892 med Elen Marie Andersdatter (1857 i Strinda-), datter av Anders Johansen (1832-). Datter: Albertine Gurine Svendsen (1892 i Strinda-1975). Anne Jonetta Anderasdatter (1861 i Strinda- 11.9.1922) er i forpleining.

( https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Tomsetmyr )

Svendsen, Ole (I178156)

7645

Gårdnr.97, brnr.8

Aursø, Jørgen Berntinus Johansen (I175710)

7646

Gårdsarbeider på Strinda i 1934

Aune, Gustav Leonard Larsen (I406)

7647

H. Rustvold Dies After Short Illness

Halvor A. Rustvold, 67, 212 10th Street South, died Tuesday morning, November 19, 1957 at a local hospital where he had been a patient since suffering a stroke November 3rd. Rustvold was born at Hendrum, Minnesota, December 29, 1889. He resided there until he came to Great Falls in 1918. Rustvold was employed by United Transfer Company here before retiring in 1955. His wife Celia died in 1952. Rustvold was a member of Our Savior's Lutheran Church.

Survivors are eight sons and daughters, Herbert and Vernon Rustvold, Mrs. Archie McCallum, Mrs. E. E. Lenci and Mrs. James LePard, all of Great Falls; Donald Rustvold of Enumclaw, Washington; Mrs. Robert M. Babcock, Orinda, California, and Mrs. Stanley Kaplan, Neptune, New Jersey.

He is also survived by three sisters, Mrs. Harry Wallace, Great Falls; Mrs. Joseph Stordahl, Fairfield, and Mrs. Bennie A. Olson, Newport, Oregon; four brothers, Nels of Bremerton, Washington, Ed of Richland, Washington, and Arndt and Alfred of Nashwauk, Minnesota; 18 grandchildren and a number of nieces and nephews.

Rustvold, Halvor A. (I200737)

7648

H.Bj.Hammer var blant de første her i Orkdal som fikk førerkort for bil på 1920-tallet. Den gangen var han mye på veiarbeid (nødsarbeid)
på RV-714 forbi Gangåsvatnet og opp til Våvatnet. Han startet opp med kioskdrift heime i huset ved Bårdshaug stasjon i 1936, og var distriktets
første «Norsk-Tipping kommisjonær» ved oppstarten i 1948. Han var også lokal korrespondent for skøytesport og fotball i bladet «Sportsmanden».
I 1930 fikk han arbeid i jernbaneverkstedet på Thamshavn (hos verksmester Petter Kolstad). Etterhvert fikk han ansvar for hjul og akselkontrollen
på kisvognene på banen. Han var bas ved togavsporinger. Og den jobben hadde han fram til han ble pensjonist i 1968.
Kiosken drev han til sin siste dag i 1986. Da syklet han til postkontoret på torsdagsmorgen og leverte tippeoppgjøret som han pleide, og stuppet over
i døra da han gikk ut. Han var alltid frisk og kjørte bil til det siste. Om sommerkveldene likte han å være ute ved Orkla og kaste med fluestanga si.
Om søndagene kjørte han og Marit på fisketurer ute ved fjordene her, eller bærturer på fjellet. I påska var det vanlig med skiturer på Hemnekjølen.
Blåbær på brødskiva og gymnastikk hver dag var hans oppskrift for å holde seg vital i det lengste.
Han begynte også med slektsforskning etter at han fikk kontakt med onkelen sin i Harstad: Ole Martin Skånes som var en habil slektsforsker på
50-60 tallet. Bjarne hadde gått handelsskolen i Trondhjem da han var ung og var således flink med bokføring. Han kjøpte seg elektrisk regnemaskin
og en «Remington Rand» reise-skrivemaskin i kuffert. Med skrivemaskina skrev han brev og slektsnotater som han sendte til onkelen i Harstad som
så igjen sendte ham brever tilbake. Jeg har «arvet» dette slektsmaterialet og brukt det som utgangspunkt for mitt slektsarbeid på internett.
Skrevet av barnebarnet hans
Bård M. Hammer

Hammer, Hans Bjarne (I75477)

7649

HARALD ASTRUP, født 12. Maj 1831 i Larvik.

Efter Haralds fars Død kom han 16 Aar gammel til Kjøbmand H. F. Løkke i Christiania, oprettede 1857 sammen med sin senere Svoger Carl Smith (f 1866) Handelshuset Astrup & Smith. Fra 1863 drev han Forretning under eget Firma Harald Astrup, men optog 1888 sin Hustrus Brodersøn Julius Døcker-Smilh som Kompagnon, saa at Firmaet atter kom til at hedde Astrup & Smith. 1866 kjøbte han til Bolig Justitiarius F. M. Junghaus Løkke ved Wergelandsbakken, hvilken han solgte til H. A. Erichsen 1888. Han kjøbte 1877 Gaarden i Dronningens Gade, hvor Forretningen siden har været dreven.

I Aarene 187479 var han Stadshauptmand i Christiania og deltog i en kongelig Kommission for Omordning af Borgervæbningen. Han har i en Aarrække deltaget i det kommunale Liv, først som Medlem af Formandsskabet (187578), senere af Repræsentantskabet (187889) og blev 1893 valgt til Forligelseskommissær, gjenvalgt 1896, 1899 og 1902. Fremdeles har han været Medlem af Bestyrelsen for Christiania Handelsstands Forening, og i flere Aar Foreningens Viceformand. Han er Formand i Direktionen for Christiania Søforsikringsselskab. 1875 blev han Ridder af Wasaordenen. 1868 oprettede Harald Astrup og Hustru ifølge hans afdøde Svigerforældres Ønske »Jørgen Smiths og Hustrus Familielegat«, stort 16,000 Kr. (4000 Spd.). Han blev 1. November 1861 i Christiania viet til Johanne Emilie Smith, født 29. April 1836, Datter af Skibsrheder i Christiania Jørgen Christian Smith og Johanne Caroline Torgersen.

I deres Ægteskab fødtes 9 Børn (Tolvte Slægtled VI).

(geni.com)

Astrup, Harald Henningsen (I180663)

7650

HAUKVIK HERMETIKKFABRIKK
1948 - ca 2002

Fabrikken ble startet opp av Ole Arvid Olsen Sundli fra Balsnesaunet sammen med faren Ole i 1948. I den lille brygga på Sundli ble det produsert krabbehermetikk som de selv fanget, kokte og hermetiserte. I 1951 giftet Ole Arvid seg med Anna Albertine Moen, og sammen drev de fabrikken. På det meste kunne det være 23 arbeidere på den vesle fabrikken. Selv om det var mange i arbeid kunne det bli lange dager. Ole Arvid kunne fortelle om flere ganger hvor han sovnet med brødskiva i munnen. I tillegg til hermetikkfabrikk drev de småbruk, fiske og Ole Arvid var også en habil båtbygger.

Til tross for utvidelse på 80-tallet ble det stadig vanskeligere for små bedrifter å konkurrere mot de store fabrikkene. Nytt utstyr var også nødvendig, til slutt gikk fabrikken på sparebluss. Likevel la ekteparet ned noen bokser krabbe i ny og ne helt ut på 2000-tallet.

(hitterslekt.no)

Sundli, Ole Arvid Olsen (I183647)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster