Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 751 til 800 av 36,832

#	Notater	Linket til
751	Arbeider ved Stavanger Uldvarefabrik i 1900	Torset, Oline Andersdtr. (I112010)
752	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Storrø, Ragnar (I47829)
753	Arbeiderbladet 2/6-1951, side 15	Familie: Egil Paul Finserås / Bodil Kathrine Finserås f Pedersen (F57745)
754	Arbeiderdikteren som skrev diktet «De nære ting». Skrev under pseudonymet Dorian Red i Arbeiderbladet. Har fått en renessanse på 2000-tallet. Forfatter og arbeiderlyriker. Født 18. juni 1901 i Steinkjer. Sønn av Augusta Aasen (født Paasche) og Edolf Aasen. Død 1. november 1978 i Oslo. Han utgav en rekke diktsamlinger, «Sigd og hammer» (1921), «Høstens have» (1923), «Plog og penn» (1930), «Verden vårt hjem» (1931), «Nakne livet» (1935), «Blomster og brød» (1937), «Bak hvert vindu» (1950). Fra sin 70-årsdag i 1971 mottok Paasche Aasen æresgasje fra Arbeiderpartiet, LO og Tiden Norsk Forlag. Framfor noe var Paasche Aasen Arbeiderpartiets dikter. Hele diktningen hans ble til i aktiv tilknytning til den organiserte arbeiderbevegelsen. Dette gjorde at han aldri ble godtatt av det borgerlige litterære publikummet. Typisk er karakteristikker av typen «ujevn og uten større originalitet». Sin største popularitet oppnådde han kanskje som leilighetsdikter i Arbeiderbladet, under pseudonymet Dorian Red. I disse diktene ga han fortløpende skisser av aktuelle hendinger. Her finner en ofte de beste eksemplene på hans observasjonsevne og spennvidde: Hvordan han i lettfattelige og klare bilder skildret de mest ulike sider av virkeligheten på en måte som publikum både kunne identifisere og solidarisere seg med. I etterkrigstida skulle Paasche Aasen bekrefte sin posisjon som folkedikter i det sosialdemokratiske folkehjemmet. Fra denne perioden stammer «De vandrer under stjerner» (1959) og «Lengselens gate» (1967) og «Det går så god en veg» (1974). «Prosa i utvalg» (ved Martin Nag) kom i 1978. Han kanskje mest kjente dikt er «De nære ting». Arne Paacshe Aasen ble født i den såkalte Aasengården i Steinkjer. (Eid av Albert Aasen Arne Paasche Aasens onkel - som drev forretning der.) Gården lå sørøst i krysset mellom Svein jarls gate og Kongens gate (der Grand hotell ligger i dag). (http://steinkjerleksikonet.no/)	Aasen, Arne Paasche (I132352)
755	Arbeidet i Trondheim i 1925	Berg, Reidar Mortensen (I34531)
756	Arbeidet i Trondheim i 1925	Myran, Gjertrud Christine Eriksdtr. (I28771)
757	Arbeidet i Trondheim i 1925	Bjerkan, Beret Johnsdtr. (I30711)
758	Arbeidet i mange år som hushjelp hos Arne Kristiansen Øien ( https://hemneslekt.net/getperson.php?personID=I8&tree=Hemne )	Mikkelsen, Hilma Kristiane (I51604)
759	Arbeidet i mange år som skredder i Trondheim - overtok etter faren. Flyttet i 1960 til Voss.	Kirksæther, Halvor (I52029)
760	Arbeidet på Røros Kopperverk.	Aamo, Peter Mathias Johnsen (I19017)
761	Arbeidet på gården Klokset (Nesset i MR) i 1900.	Tangstad, Hansine Olsdtr. (I30575)
762	Arbeidet på vei i Ringebu i 1900	Åsårmoen, Anton Paulsen (I33240)
763	Arbeidet ved Carbidfabrikken i Meråker i 1900 Innført sjømannsruller for Trondheim 16/3-1901 Omkom under 1. verdenskrig http://digitaltmuseum.no/011022720595	Hovde, John Andersen (I30454)
764	Arbeidet ved KMV i mange år.	Skjærvik, Johan Kornelius Olsen (I48667)
765	Arbeidet ved rikstelefonen i Drøbak i mange år.	Larsen, Marit Eli Hansen f (I25601)
766	Arbeidsledig sjømann på Strinda i 1934	Kvande, Kristian Fredrik Isaksen (I34642)
767	Arbeidsulykke	Stølen, Anders Pedersen Størset f (I30816)
768	Arbeidsulykke til sjøs. Døde etter å ha fått kolbrann i beina.	Endresen, Just Andre (I172203)
769	Arbeidsulykke under skogsarbeide	Fagerli, Rasmus Fredriksen Bjerkan f (I30396)
770	Arbeidsulykke ved Hemne Elektrisitetsverk. ( https://www.nb.no/items/45e94ea21b3027e288c321004b530059?page=0&searchText=hemne )	Spjøtvold, John Olafsen (I416)
771	Arbeidsulykke ved LKAB's anlegg i Narvik.	Abelvik, Tore (I190074)
772	Archie Lee Falin He was a retired milk man of 38 years, "Mr. Archie". Archie was a member of the Pleasant Ridge Baptist Church. He preached the Word of God for many years until his death Born: April 24, 1932, in Pine Hill, Kentucky Died: Tuesday, March 28, 2017 Age: 84 Parents: Alva and Mahala Falin (deceased) Wife: Alyce M. Falin (deceased) Second wife: Sue Falin Children: Archie W. Falin (Lynda); Harold E. Falin (Jeannie); Nancy Lee Sanders (David) and Thomas A Falin (Carol) Daughter: Baby (deceased) Step-children: Larry Botto (Barbara) and Betty Botto Grandchildren: Ten (not named) Great grandchildren: Eleven (not named) Military service: U.S. Air Force veteran Burial:Camp Nelson National Cemetery, Jessamine County, Kentucky Source: Kerr Brothers Funeral Home, Lexington, Kentucky	Falin, Archie Lee (I171548)
773	Ardell Holte, 81, Voltaire, ND, died Tuesday, November 24, 2009, at the Souris Valley Care Center, Velva. Ardell Wayne Holte was born June 13, 1928, a son of Alfred and Freda (Erickson) Holte, in Lebanon Township of McHenry County, near Voltaire, ND. He was raised on the farm and attended grade school and two years of high school in Voltaire. He was baptized and confirmed at Hjerdahl Lutheran Church, Voltaire. In September of 1943, Ardell's father passed away. Ardell then took over the operation of the family farm. He graduated from Velva High School in 1946. Ardell began his career with Central Power in December of 1952. While working for Central Power (now Basin Electric) he continued to farm his mother's land. He retired as an operator from the power plant in 1975, and continued to farm. Ardell married Deloris Johnson November 12, 1976, in Benedict. They made their home in Voltaire and continued to farm. He retired from farming at age 70. He was a member the Hjerdahl Lutheran Church, the church council, and the Hjerdahl Lutheran Cemetery Board. He was also a member of the Eagles Aerie, the Moose Lodge, both of Minot, and had served on the Voltaire Farmers Elevator Board and Lebanon Township Board for a number of years. Ardell had also served on the Rural Velva Fire District for 28 years. His loving family includes: wife of 33 years, Deloris, Velva; sister, Eunice Wunderlich, Velva; five nieces, Colleen Wunderlich, Bismarck, ND, Joan (Monte) Hansen, Velva, Jan Wunderlich, Grand Forks, ND, Julie Wunderlich, Grand Forks, and Cheri (Robert) Gackle, Velva; two great-nieces, Erin Hansen, St. Paul, MN, and Cailin Gackle, Velva; aunt, LaVerne Holte; and numerous cousins. Ardell was preceded in death by his parents; and a brother-in-law, Vernon Wunderlich. Funeral: Monday, November 30, 2009, at 11:00 a.m. at Oak Valley Lutheran Church, Velva. Interment: Monday at 1:30 pm at Hjerdal Lutheran Cemetery, Voltaire, ND. Visitation: Sunday from 2 to 5 p.m. at Thompson-Larson Funeral Home, Velva. Memorials: are preferred to Hjerdahl Lutheran Church, the Hjerdahl Lutheran Cemetery, or to the donor's choice. Officiant: Pastor Rollin Rogness Music Grace Thompson, Vocalist to offer "Amazing Grace" & "In The Garden" Marilyn Anderson, Accompanist Congregational Hymns "How Great Thou Art" & "What A Friend We Have In Jesus" Karlyn Frantsen, Organist Honorary Bearers Ardell's family and friends Active Bearers: Jerry Johnson, Tom Thorson, Bob Johnson, Loren Hammer, Gerald Larson Gerald Holte	Holte, Ardell Wayne (I202424)
774	Arden Dale Carpenter, Sr., age 69, of Bovey, MN, passed away Friday, July 4, 2014 at Grand Itasca Clinic and Hospital in Grand Rapids. He was born in 1944 to Leon and Blanche Carpenter in Hibbing, MN. He grew up on the Iron Range in the Cherry, MN area and graduated from Greenway High School in 1963. Arden was united in marriage to Shirley Jesperson on June 27, 1998 at Mary Immaculate Catholic Church in Coleraine. They returned to Bovey in 2013, after 13 years in Hibbing. Arden worked 33 years at Blandin Paper Company in Grand Rapids. He was an avid outdoorsman and enjoyed working on his Model A. Preceded in death by his parents; daughter, Theresa Carpenter; sister, Geraldine Alto; and brother, Bruce Carpenter. Arden is survived by his wife, Shirley; daughters: Donna (Jim) Kujala, and Brenda (James) Hansen; sons: Arden Carpenter, Jr., and Jason (Jackie) Carpenter; step-daughters: Natalie (Sandy) Hoff, Teresa (Jim) Stephens, and Susan (Bryan) Bocht; step-sons: Michael (Penny) Jesperson; Jeffrey (Dani) Jesperson, and Ross (April) Jesperson; sisters: Beverly Coleman and Phyllis Newberg; brother, Robert (Donna) Carpenter; 20 grandchildren; and two great-grandchildren. Burial in Itasca-Calvary Cemetery ( findagrave.com )	Carpenter, Arden Dale (I186132)
775	Ardis M. Olson, 79, Minot, passed away on Sunday, February 9, 2014 in a Minot Rehabilitation Center of cancer. Ardis M. Fuchs was born the youngest of three children on April 5, 1934 in Renville County, ND, a daughter of Quirin and Louise (Schmidt) Fuchs. Ardis was raised on the family farm and attended country school at Muskego #3 through the eighth grade. Grade 9 and 10 were spent at Foxholm and in 1951, Ardis graduated from Carpio High School. Following her graduation, she moved to Minot, where she was employed by Saunders Drug and Elite Studio. On August 12, 1953, Ardis was united in marriage to Robert D. Olson at St. Leo's Catholic Church. Ardis was a homemaker, raising the couple's five children. Besides being a homemaker, Ardis sold Avon for a number of years, and also assisted her husband Bob with his business ventures. Bob and Ardis wintered in Bullhead City, AZ. Bob passed away July 12, 2007. Ardis enjoyed gardening, canning, and spending time on her computer connecting with friends and family near and far. She was a member of St. John the Apostle Catholic Church, where she was involved with Confraternity of Christian Mothers, CCD, and was a greeter. Ardis is survived by her children: Terence (Joan) Olson, Kimberly (Keith) Vosseteig, Jeffrey (Tracy) Olson, Penny (Tim) Chole; four grandchildren; sister: Lois Anderson; sister-in-law: Elvie Fuchs; several nieces, nephews, cousins, and in-laws also survive. Ardis was preceded in death by her parents, husband Robert Olson, Daughter Nancy A. Olson on January 25, 2009, a granddaughter Laura Olson-Grunder on December 17, 2013 and a brother Orlan Fuchs. Visitation: Wednesday, February 12, 2014 from 2 until 7 pm at Thompson Larson Funeral Home, Minot Vigil Prayer Service: Wednesday at 7 in Thompson Larson Funeral Home Chapel, Minot Mass of Christian Burial: Thursday, February 13, 2014 at 10:30 am at St. John the Apostle Catholic Church, Minot Graveside Service: Thursday at 1:15 at Rosehill Memorial Park, Minot	Olson, Ardis M Fuchs (I201873)
776	Arent Bjørnsen Solem (født 22. oktober 1777 i Klæbu, død 8. februar 1857 på Strinda) var en landskjent haugianer, kjøpmann og godseier.[1] Fornavnet er skrevet Arnt i enkelte, spesielt nyere, kilder.[2] Solem var en av Hans Nielsen Hauges mest betrodde innen haugianerbevegelsen.[3] Den 9. juli 1805[4] giftet han seg med Randi Andersdatter Nideng, født Lauvaas. Hun var også en kjent haugianer, men mens Arent var en praktiker, var Randi en mer reflekterende teoretiker.[5] Solem opptrådte som oppbyggelsestaler i unge år. Han virket blant annet i Leksvik, der det ble en stor vekkelse. Han var en dyktig forretningsmann og drev gjennom livet både mølle, handelsvirksomhet og gårdsbruk. Etter at Solem giftet seg med Randi, bosatte de seg i Kjøpmannsgaten 42 i Trondheim. Der startet Solem forretning. Før dette hadde han i noen år arbeidet som snekker og tømmermann hos kanselliråd Erik Must på Leangen gård nordøst for byen. Det var også Must som tidligere hadde eid Kjøpmannsgaten 42, og brukt gården som vinterbolig.[6] Randi og Arent gjorde sitt hjem i Trondheim til et samlingssted for haugianere. Kjøkkenet hadde plass til hele 100 mennesker og der ble det holdt oppbyggelser. Familien ble etterhvert velhavende, som en følge av Arents forretningssans. Ekteparet Solem likte å kle seg standsmessig. Det fremkommer både av samtidige portretter og av formaninger i brev fra Hans Nielsen Hauge. Antrekkene ekteparet er avbildet i, i portretter fra rundt 1800, er i følge drakthistoriker Karin Sinding korrekte for perioden 17951820 og preget av forfengelighet	Solem, Arent Bjørnsen (I123741)
777	Arild.Oyan a blindeforbundet.no	Kilde (S623)
778	Arizona Republic (Phoenix, Arizona) - Saturday, January 12, 2002 - [First Edition] - Page 34. Mrs. Lilly Rosella Rustvold, 99, of Scottsdale, AZ, passed away Thursday, January 10, 2002. She was born in Hendrum Township, Minnesota and was a resident of Mesa for many years and then moved to Scottsdale. She is survived by her daughter, Lois Nurkka of Scottsdale; her son Clarence Alfred Rustvold, Jr. and wife Donna of Fountain Valley, California; nine grandchildren and fifteen great grandchildren. She was preceded in death by her husband, Clarence Alfred Rustvold in November, 1966. A memorial service will be Saturday, January 12, 2002 at 11:00 A.M. at the First Evangelical Lutheran Church, 142 North Date, Mesa, AZ 85201. Memorial Contributions may be made to the church. Arrangements handled by bunker's Desert View Chapel.	Rustvold, Lilly Rosella Ness (I200763)
779	Arizona Republic (Phoenix, Arizona) - Saturday, November 5, 1966 - [Second Edition] - Page 8. Clarence Rustvold Services for Clarence Alfred Rustvold Sr., 68, who managed service stations and had bee town supervisor in Nashwauk, Minnesota, will be at 2 p.m. Monday in Gloria Dei Lutheran Church, 36th Street and Stanford Street. Mr. Rustvold, 2241 North 10th Street, died Wednesday, November 2, 1966 in Good Samaritan Hospital. He was born in Hendrum, Minnesota. Mr. Rustvold, who moved to Phoenix 11 months ago, is survived by his wife, Lilly; a son, Major Clarence Alfred Rustvold, Jr. of Toledo, Ohio; a daughter, Mrs. Glen Nurkka of Scottsdale; a brother and three sisters out of state and eight grandchildren. Friends may call tomorrow in Paradise Chapel, 3934 East Indian School Road. Burial will be in Greenwood Cemetery, currently known as Greenwood Memory Lawn Cemetery.	Rustvold, Clarence Alfred (I200762)
780	Arkitekt Helge Thiis (16.8.1897 i Trondhjem - 1.8.1972 sst). Foreldre: Konservator, senere museumsdirektør Jens Peter Thiis (18701942) og Ragna Vilhelmine Dons (18701939). Gift 28.10.1923 i Stockholm med maler Greta Wilhelmina Swenborg (25.5.18962.9.1982), datter av postmester Jöns Swenborg (18531936) og Kerstin Lundquist (18581930). Datterdatters sønn av Vilhelmine Ullmann (18161915); bror av Ragna Thiis Stang (190978); svoger til Sigurd Grieg (18941973) og Nicolay Milberg Stang (190871); svigerfar til Kristofer Leirdal (1915). Helge Thiis var arkitekten som fullførte Nidarosdomens mektige vestfront med to tårn (1968) en oppgave som var regnet som henimot uløselig, da den fordret en selvstendig skapende innsats av uvanlig stor vanskelighetsgrad. Hans løsning rikt prydet med skulpturer av ledende norske billedhuggere har et friskt, storlinjet og sikkert grep som regnes som svært vellykket. Thiis tilbrakte de første barneårene i Trondheim; familien flyttet til Kristiania 1908, da faren ble utnevnt til direktør ved Statens Kunstmuseum (nå Nasjonalgalleriet). Helge Thiis tok examen artium som privatist 1915, begynte deretter å studere arkitektur ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm og tok diplomeksamen 1919. Han arbeidet 192023 som arkitektassistent hos arkitekt Arnstein Arneberg i Kristiania, deretter hos professor Sigurd Curman og senere arkitekt Gunnar Asplund i Stockholm, og så igjen i Kristiania hos arkitektfirmaet Andreas H. Bjercke og Georg Eliassen. 1923 fikk han Henrichsens legat og gjennomførte en ett års kombinert studie- og bryllupsreise i Italia. Etter hjemkomsten startet han arkitektpraksis i Oslo. Han var dessuten kunstanmelder i Nationen 192628. 1929 vant Thiis arkitektkonkurransen om fullføringen av Nidarosdomen. Den omfattet ny utforming av hovedtårnet og oktogonens hjelm og ikke minst fullføring av vestfronten. Thiis flyttet med sin familie til Trondheim i olavsjubileumsåret 1930 og tiltrådte s.å. som domkirkearkitekt ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. Tidligere domkirkearkitekter hadde kunnet støtte seg til arkeologiske funn for sine arkitektoniske løsninger. Men de arkeologiske kildene var tørket inn da Thiis fikk oppgaven. Han måtte derfor sette seg grundig inn i de gotiske arkitekturprinsippene og skape nytt ut fra disse, noe han utrettelig gjorde i en serie utkast gjennom hele sitt virke. Thiis ville fylle vestfronten med skulptur. Da trengtes det mange gode billedhuggere, og det å delta her var et kvalitetsstempel. I tidsrommet 193083 fyltes vestfronten, og den representerer en rik og viktig epoke i norsk billedhuggerkunst. Thiis' store interesse for skulptur viste seg dessuten i mange figurkapiteler, som han selv modellerte. 1942 måtte Thiis flykte til Sverige, da han var oppført på tyskernes liste over personer som skulle likvideres. Familien måtte følge etter, da Gestapo hadde beslaglagt boligen. Thiis var først ansatt som arkitekt i Stockholm, men tjenestegjorde fra 1944 som velferdsoffiser i den norske reservepolitibataljonen i Skålmyra i Dalarna. Etter frigjøringen gjenopptok han sitt virke som domkirkearkitekt med sin sedvanlige energi. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1953. Da han 1967 nådde pensjonsalderen, ble han bedt om å fortsette, og han rakk aldri å gå av med pensjon. Hans endelige utkast av 1969 til ny utforming av hovedtårnet ble vedtatt av Stortinget 1971, men stilt i bero ved et nytt vedtak 1982. Helge Thiis hadde vidtfavnende interesser. Han pleide tegningen, malingen og skulpturens kunst, drev hagebruk og skisport inntil helsen sviktet, gledet seg over teater, litteratur og klassisk musikk, og han innehadde store kulturhistoriske kunnskaper. Samtidig var han en tidsmessig innstilt arkitekt, slik han viste det i sitt eget hus i Trondheim, en funkisvilla fra 1935. Han var med andre ord et renessansemenneske som nyskapte gotikk. ( https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Helge_Thiis )	Thiis, Helge (I178150)
781	Arkitekt N.T.H. 1942. - Ansatt Gjenreisningsdirektoratet, Harstad 1945, distr. arkitekt Alta 1946-47, privat praksis, Trondheim 1947 til sin død. (forum.arkivverket.no)	Sitter, Erling Richter (I140257)
782	Arlo Forseth, age 77, resident of the Town of Scott, near Spooner, Wisconsin died on Wednesday, February 11, 2015, at the Benedictine Living Center of Spooner. Arlo was born in Spooner on July 7, 1937, to parents Oscar and Ardys Forseth (Lewis). He graduated from Spooner High School in 1955, and then moved to Rockford, Illinois where he began working for Sunstrand Aviation. Arlo would work there his entire career as a machinist and also in Quality Control. While living in the Rockford area, he served on the Volunteer Fire Dept. in New Milford, IL and would serve as Chief for several years. He retired in 1986 and moved back to the Spooner area where he enjoyed woodworking and building houses. He was an avid outdoorsman and loved ice fishing. He was loved by many and his family and friends will miss his quick wit and companionship. Arlo is survived by his children: Diane Jones of IL, Michael Forseth of IA, Gary Forseth of S.C., Darrin Forseth of IL, grandchildren Christopher and Nichole Crane of IL, brothers and sisters: Beverly Johnson of IL, Alan (Doris) Forseth of MN, Dale (Patricia) Forseth of WI, George (Lucy) Forseth of WI, Doug (Ruth) Forseth of MN, and many nieces, nephews, cousins, and friends. Also a special thanks to Dawn Petersen, Mary Scalzo and the great team at Regional Hospice. Arlo is preceded in death by his parents, daughter Gina Crane, and sister Doris Braaten. A gathering of friends and family will be held on Tuesday, February 17, 2015, from 10- 11am at the Scalzo Taylor Chapel in Spooner. A brief service will be held with Pastor Iler Anderson officiating. A Memorial service will be held at a later date.	Forseth, Arlo Lian (I174503)
783	Arn Olsen	Kvam, Gjertru Arntsdtr. (I144097)
784	Arne Dromnes var også sjømann/krigsseiler og her er en oversikt over alle gangene han var innom havnen i New York. Navn År Skip Dromnes, Arne 1943 Abraham Lincoln Dromnes, Arne 1943 Abraham Lincoln Dromnes, Arne 1943 Rensen Dromnes, Arne 1943 Solsten Dromnes, Arne 1943 O B Sorensen Dromnes, Arne 1943 Solsten Dromnes, Arne 1943 Stiklestad Dromnes, Arne 1943 O B Sorensen Dromnes, Arne 1946 Willard A Holbrook Dromnes, Arne 1947 Willard A Holbrook Dromnes, Arne 1947 Willard A Holbrook Dromnes, Arne 1947 Willard A Holbrook Dromnes, Arne 1947 Willard A Holbrook Dromnes, Arne 1947 Willard A Holbrook Dromnes, Arne 1947 Willard A Holbrook Dromnes, Arne 1947 Willard A Holbrook Dromnes, Arne 1947 Willard A Holbrook Dromnes, Arne 1949 Comfort Dromnes, Arne 1949 Comfort Dromnes, Arne 1949 Comfort Dromnes, Arne 1949 Comfort Dromnes, Arne 1949 Comfort Dromnes, Arne 1949 Comfort Dromnes, Arne 1949 Cypria Dromnes, Arne 1949 Cypria Dromnes, Arne 1950 Cypria Dromnes, Arne 1950 Cypria Dromnes, Arne 1954 Ranja ( https://www.libertyellisfoundation.org/passenger-result )	Dromnes, Arne (I38052)
785	Arne Eldøen ( 7/8 1921 - 21/12 1990 ) Stavanger /Oslo fikk 10 år Ingrid Bjørgum ( 16/2 1920 - 15/1 1990 ) Trh fikk 9 år . De var kjærester, ble gift i 1944 http://rinnanbanden.no/?s=Arne%20Eld%F8en https://no.wikipedia.org/wiki/Sonderabteilung_Lola	Eldøen, Arne (I171609)
786	Arne Garborg (født Aadne Eivindsson Garborg 25. januar 1851, død 14. januar 1924) var en norsk forfatter og intellektuell, som skrev mest på landsmål (nynorsk). Han skrev romaner, artikler, dikt, utførte oversettelser og drev målarbeid for å videreutvikle det norske skriftspråket som Ivar Aasen hadde lagt grunnlaget for. Han var fra gården Garborg, ca. 5 km vest fra tettstedet Undheim i Time kommune på Jæren i Rogaland fylke. Her vokste han opp sammen med foreldre og åtte søsken. Han sa fra seg odelen og farsgården. Faren slet med religiøse tanker og tok sitt eget liv i 1870. Hulda Garborg skrev at mannen slet med samvittigheten for at han sa fra seg slektsgården og for kanskje å ha forårsaket farens selvmord. Garborg slet selv med å holde fast ved barnetroen og kom inn i en religiøs krise.[1] Garborg gikk på lærerseminaret Christiansands Stiftsseminarium i Holt. En periode arbeidet han som lærer i Søndeled ved Risør. I 1887 giftet han seg med Hulda Bergersen og de bodde noen år i Kolbotn ved Tynset. Garborg slo seg senere ned i Asker.[1] Selv om det var som forfatter han ble kjent, var det som bladmann han skaffet levebrød. Han grunnla i 1872 avisa Tvedestrandsposten, i 1877 avisa Fedraheimen, der han var redaktør frem til 1892. På 1880-tallet var han også journalist i Dagbladet. I 1894 grunnla han sammen med Rasmus Steinsvik avisa Den 17de Mai. Avisa skifta i 1935 navn til Norsk Tidend. Mellom 1908 og 1916 var han involvert i utgivelsen av det georgistiske tidsskriftet Retfærd. I 1899 la han fram språknormen midlandsnormalen sammen med Rasmus Flo. Garborg benyttet denne rettskrivingen fra da av, og da hans Skriftir i samling kom ut var alle verkene omskrevne etter denne normen. Romanene hans er dyptloddende og gripende, essayene hans er klare og skarpsynte, og han slo seg aldri til ro i en posisjon.[trenger referanse] Han arbeidet med emner som religionen i moderne tid, forskjellene mellom lokal og nasjonal identitet og det europeiske, hvordan folk faktisk kan få politisk påvirkning og makt.[2] Garborg deltok i sedelighetsdebatten, blant annet gjennom sine mange artikler i Dagbladet, og hans roman «Mannfolk» (1886) som gjorde at Garborg mistet sin jobb i Riksrevisjonen. Garborg var særs kritisk til de radikale beskrivelser i Henrik Ibsens «Gjengangere». I målsaken var Garborg i opposisjon til Bjørnstjerne Bjørnson, men Bjørnson prøvde likevel ved flere anledninger å få ham til redaktør av Dagbladet uten å lykkes.[3] Han ble gift med Hulda, født Bergersen i 1887, året etter fikk de sønnen Arne Olaus Fjørtoft Garborg. På Jæren, 0,5 km sørøst for Undheim sentrum, fikk Garborg i 1899 bygget en sommerbolig/skrivestue, et jærhus i Knudaheio. For å fremme arven etter ekteparet, åpnet Garborgsenteret på Bryne i 2012. Fra 1897 bodde ekteparet Garborg på Labråten i den såkalte «Kunstnerdalen» i Asker. Ekteparet var sentrale i den såkalte Askerkretsen som ellers omfattet ekteparene Marta og Rasmus Steinsvik, og Karen og Ivar Mortensson. I tillegg var Tilla og Otto Valstad, samt Rasmus Løland, Steinar Schjøtt, Olav Nygard, Kristofer Uppdal og Axel Waldemar Johannessen med i kretsen.[4] Ekteparene Garborg, Mortensson og Steinsvik hadde et fellesprosjekt i avisen «Den 17de Mai». Rasmus Steinsvik tok opp lån og kjøpte Labråten i 1897, med sikte på at de tre familiene skulle bruke hver sin del av gården og bygningene. Ekteparet Garborg var frontfigurer i kampen for landsmålet og for den tradisjonelle bygdekulturen. Labråten handlet blant annet om å skape et hjem for Arne Garborg som ikke hadde slått seg ned noe sted. På Labråten kunne de være nær byen og samtidig utenfor byen. (wikipedia)	Garborg, Arne (Ådne) Eivindson (I138100)
787	Arne Heimsjø (født 28. desember 1915 i Hemne, død 1989) var en norsk general. I 1935 ble han sersjant, to år senere ble han forfremmet til fenrik. Han deltok som troppsjef i sjette kompani av Vestoppland infanteriregiment nr. 6 (I/IR 6) i kampene på Ringerike under angrepet på Norge i 1940, Under okkupasjonen av Norge forsøkte han å dra til Shetland den 30. juni 1941, men forsøket mislyktes . Senere flyktet han til Sverige i 1941. Og derifra dro han til Storbritannia. I 1943 ble han forfremmet til løytnant, i 1947 kaptein og i 1950 major. I 1953 ble han forfremmet til oberstløytnant, og i 1960 til oberst. Han ble i statsråd 17. desember 1971 forfremmet til generalmajor, og ledet distriktskommando Trøndelag fram til han pensjonerte seg i 1979. Heimsjø mottok Deltagermedaljen med rosett og Haakon VIIs 70-årsmedalje. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Heimsj%C3%B8 ) --------------------------------------- HEIMSJØ Arne, generalmajor, Trondheim, f. 28. des. 1915 i Hemne, sønn av løytn. Anders H., f. 1878 og Guri Vågan (1873-1949). Gift 1950 Gudrun Blomberg Knutsen, f. 2. juli 1925, dtr. av los i Belgisk Kongo Knut Blomberg K. (1898-1937) og hustru Martha (1896-1957). 5. Div. skole 1935, Politisk. 1937, off. 1940, Army Staff College, U.K. 1950, NATO De-fence Goll., Paris 1963. Sersjant 1935, fenrik 1937, løytn. 1943, kapt. 1947, major 1950, ob.løytn. 1953, oberst og sjef Brig. Nord 1960, nestkomm. Distr.komm. Nord-Norge 1963, avd.sjef Forsv.dept.s personeli- og org.avd. 1966, midl. brigader SHAPE 1969, gen.major og sjef DK Trøndel. siden 1972. Sekr. Hærens Offisersforb. 1948-50, form. H.O.F.s Byggelag i Oslo 1952-53. Delt.med. m. rosett, H. VII 70 års med. ( Hvem er Hvem 1973 ) https://teliaplay.no/filmer/51858495/145809530	Heimsjø, Arne (I45323)
788	Arne Hilmar Haukvik. Var på nøytralitetsvakt fra februar 1940, og var på Hegra festning i Stjørdal da tyskerne beleiret den i april 1940. Etter overgivelsen ble han av tyskerne sendt på veiarbeide i Rennebuskogen. Ble syk og døde på Rennebu sykehjem 18.februar 1941. Gravlagt på Børsa Kirkegård. Omtalt i Arnstads bok fra Ingstadklevkampen. Fra: "Våre Falne" Se også: http://no.wikipedia.org/wiki/Hegra_festning	Haukvik, Arne Hilmar Andrsen (I86185)
789	Arne Kjelstrup (født 30. oktober 1913 på Rjukan, død 5. mai 1995) var en norsk sersjant i Kompani Linge under andre verdenskrig. Han er mest kjent for sin deltagelse i Vemork-aksjonen, en aksjon for å stanse tyskernes produksjon av tungtvann ved Norsk Hydros fabrikk ved Vemork på Rjukan. Kjelstrup forsøkte å ta seg til Nord-Norge via Sverige for å slutte seg til de norske styrkene som fremdeles var i kamp der. Etter først å ha blitt avvist ved grensen ble han internert i Sverige den 7. juni 1940, samme dag som de norske styrkene i Nord-Norge kapitulerte. Han prøvde å komme seg videre til Storbritannia for å slutte seg til de norske utestyrkene, men ble i mars 1941 arrestert av svenskene, mistenkt for spionasje etter kontakt med britisk etterretning ved Den britiske legasjonen i Stockholm. Den 7. mai ble han utvist fra Sverige og satt på flyet til Moskva. I Moskva sluttet Kjestrup seg til en gruppe nordmenn på vei til Storbritannia. Den 13. oktober ankom de London, etter å ha reist via via Odessa, Istanbul, Suez, Mumbai, Durban, Cape Town, Trinidad og Halifax. Kort tid etterpå ble Kjelstrup innrullert i Kompani Linge. Natten mellom 18. og 19. oktober 1942 ble Kjelstrup sammen med Knut Haugland, Jens-Anton Poulsson og Claus Helberg sluppet i fallskjerm over Hardangervidda som fortropp for Vemork-aksjonen (operasjon Grouse). Formålet for aksjonen var å stanse tyskernes produksjon av tungtvann ved Norsk Hydros fabrikk ved Vemork på Rjukan. Styrken skulle forberede landingsplass for glidefly, merke landingsområdet, og være veivisere for de engelske styrkene som skulle være med i Vemork-aksjonen. Planen var at engelske commandosoldater skulle flys inn og lande på halvøya mellom Møsvatns to armer. Gruppen Freshman bestod av 30 mann fra Royal Engineers som skulle flys inn i to Horsa glidefly til området ved Møsvatn, men begge glidere og en Halifax forulykket på Vestlandet 19. november på grunn av dårlig vær. De overlevende ble senere drept av tyskerne. Totalt døde 41 engelskmenn. Grouse bestod av fenrik Jens Anton Poulsson (24) som var sjef, fenrik Knut Haugland (25) som var gruppens telegrafist, sersjant Claus Helberg som var nestkommanderende, og sersjant Arne Kjelstrup. Noen kilder regner også Einar Skinnarland med i gruppen. Han var bare 9 dager i England før han ble flydd tilbake med oppdrag å være gruppens kontaktmann. Han ble ikke ferdig med telegrafistutdannelsen, og da gruppen fikk problemer med radiosettet måtte alle meldinger sendes til England via Sverige. Fordi han ikke bodde inne på vidda blir han av noen ikke regnet med i Grouse. Etter Freshmans tragedie ble gruppen reorganisert som operasjon Swallow (svale), da det ble bestemt at norske styrker skulle gjøre et nytt forsøk. De overvintret på Hardangervidda, uten å være utstyrt med proviant og utstyr for dette. Gruppen ble 17. februar forsterket med Gunnerside som bestod av fenrik Joachim Rønneberg (sjef), fenrik Knut Haukelid, fenrik Kasper Idland, sersjant Hans Storhaug, sersjant Fredrik Kayser og sersjant Birger Strømsheim. Disse hoppet ut i fallskjerm inne på vidda og tok seg ned til gruppe Swallow. Natten mellom 27. februar og 28. februar gjennomførte denne samlede gruppen en vellykket sprengning av tungtvannsanlegget, og ødela 900 kilo tungtvann. Etter aksjonen gikk tyske styrker manngard etter sabotørene inne på vidda, uten å lykkes. Noen kilder oppgir at så mange som 14 000 mann deltok, andre 12 000 mann, mens noen anslår 6-8 000 mann.[2][3] Fem av deltakerne i aksjonen tok seg på ski til Sverige, to dro til Oslo, Haugland og Skinnarland ble igjen i området for å holde radioforbindelse med England. Kjelstrup og Knut Haukelid fikk også i oppdrag å bli i området, for å opprette en motstandsgruppe under kodenavnet «Bonzo». De tyske leteaksjonene tvang dem til å oppholde seg under harde forhold inne på Hardangervidda store deler av tiden. Mens de forberedte våpenslipp bygget Haukelid og Kjelstrup sommeren 1943 ei steinbu, døpt Bamsebu etter elghunden Bamse. Steinhytta står fremdeles på nordøstsiden av Holmavatnet. På kartet «Breive» er stedet avmerket. Etter at våpenslipp var mottatt tok Kjelstrup seg 18. oktober 1943 over grensen til Sverige, mens Haukelid ble igjen i området. Den 30. desember var han tilbake i London. Operasjon Sunshine[rediger \| rediger kilde] 4. oktober 1944 hoppet Kjelstrup igjen ut over Hardangervidda, denne gang som deltaker i Operasjon Sunshine. Operasjonen var et samarbeide mellom Kompani Linge og Milorg og hadde som formål å sikre norsk industri og infrastruktur mot ødeleggelser i tilfelle tyskerne i krigens siste fase skulle ta i bruk den brente jords taktikk i Sør-Norge. Kjelstrup var sjef for operasjonens undergruppe «Starlight», som skulle dekke området KongsbergNumedal. (Wikipedia) http://no.wikipedia.org/wiki/Tungtvannsaksjonen	Kjelstrup, Arne (I141579)
790	Arne Lervick Created Twin City Foods http://www.twincityfoods.com/ By Carole Beers Seattle Times Staff Reporter Arne T. Lervick was fond of saying, "A dinner without frozen peas is like a kiss without a squeeze." But in his half-century as head of Stanwood-based Twin City Foods, he parlayed that quip into a frozen-pea-packing firm that now handles 400 million pounds of produce a year at plants in Washington, Idaho and Michigan. He also enriched his community, employing up to 2,000 people in harvest season and helping the unemployed. And his community involvement went beyond business. Mr. Lervick supported the Housing Hope group that helps out-of-work people find transitional housing so they can find their way back into society. Lervick Family Village in Stanwood is named for him. Mr. Lervick died of cancer yesterday (Jan. 28) at his home in Burlington, Skagit County. He was 76. "He was a pillar in the community, and his company provides many employment opportunities in upper Snohomish and lower Skagit counties," said Stanwood Mayor Matthew McCune. "He was a great guy, very unassuming and did a lot for the business and the community, but always wanted to be in the background," said Mr. Lervick's son and Twin City president, Roger Lervick of Stanwood. "He surrounded himself with good people and taught us principles." Born to a Norwegian immigrant and his wife in Stanwood, Mr. Lervick attended school there and worked in his father's Lervick Logging Co. Later, he worked on farms and met growers and processors. "He did the farming, he drove the trucks, he learned his way up and knew what made things tick," his son said. In 1943, he and some businessmen bought a vacant cannery to freeze and pack peas, with backing from his father. They incorporated in 1945, naming it for what were then twin cities of East Stanwood and West Stanwood. Mr. Lervick kept on top of industry developments, involved his relatives in the firm, and served on the boards of banks and fraternal and food-industry groups. He remained active in Twin City management until his death, serving as chairman of the board the past 20 years. In April 1996, Twin City Foods was burned to the ground. The plant was rebuilt and reopened last year. Mr. Lervick also lost his wife of 56 years, Ida Lervick, in July 1996. "You can imagine his reaction to the fire," his son said. "The thing he built. . . . We're back now, and we've got full employment . . . but after losing his wife, he kind of lost interest in things." Mr. Lervick was a member of American Frozen Food Institute and a past director of United Foods. He also was on the boards of the Bank of Stanwood, the National Bank of Commerce in Seattle and Rainier Bank. Other survivors include his sons DeWayn Lervick of Arlington; Stuart Lervick, Stanwood; and John Lervick, Burlington; nine grandchildren; six great-grandchildren; and his companion, Geneva Sasnett, Burlington. Services are at 11 a.m. Saturday at Our Saviour's Lutheran Church, 27201 99th Ave. N.W., Stanwood. Donations may go to Lervick Family Village c/o Housing Hope, P.O. Box 7823, Everett, WA, 98201. Carole Beers' phone message number is 206-464-2391. Her e-mail address is: cbee-new@seatimes.com Se: http://arl.stparchive.com/Archive/ARL/ARL02121953P01.php og: http://www.scnews.com/news/2012-01-24/General_News/Good_business_decisions_have_kept_Twin_City_Foods_.html	Lervick, Arne T (I105272)
791	Arne.Ness a md.dep.no	Kilde (S206)
792	Arnfinn Bergmann var en norsk skihopper. Han ble olympisk mester i Holmenkollbakken i 1952, foran Torbjørn Falkanger. Samme vinter vant han alle renn han deltok i, foruten OL også Holmenkollrennet uken etter samt NM. Han tok VM-bronse i 1950. I alt vant han tre norgesmesterskap (1952 - 1953, 1958). Han ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1956. ( https://snl.no/Arnfinn_Bergmann ) https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Arnfinn_Bergmann	Bergmann, Arnfinn (I173615)
793	Arnfinn Nesset	Grønseth, Olav Andersen (I34956)
794	Arnfinn Nesset (født 25. oktober 1936) er en tidligere sykepleier i Trøndelag som i 1983 ble dømt for å ha drept 22 mennesker på et sykehjem i Orkdal i løpet av en fireårsperiode. Drapsmetoden var å gi pasientene det åndedrettslammende medikamentet Curacit (suksametoniumklorid). Nesset var bestyrer ved sykehjemmet mens dette skjedde. Sannsynligvis norges tredje største massemorder, bare overgått av Brynhild "Belle" Paulsdtr. Størset (i147659) og Anders Behring Breivik (i152239). ( https://no.wikipedia.org/wiki/Arnfinn_Nesset ) ( https://www.nrk.no/norge/intervjuet-med-den-norske-seriemorderen-som-ikke-ble-sendt-_-for-na-1.14855229 )	Nesset, Arnfinn Grandal f (I171197)
795	Arnold Otness lived in Whapeton, Richland County, ND in 1910. He lived in Sidney, Richland, Montana, USA in 1920. He was employed as a 1940.	Otness, Arnold (I203104)
796	Arnold Peter Møller, kjent som A.P. Møller, (født 2. oktober 1876, død 12. juni 1965) var en dansk grosserer og skipsreder. Han stiftet i 1904 A/S Dampskibsselskabet Svendborg (i dag A.P. Møller Mærsk) sammen sin far, kaptein Peter Mærsk Møller, men ønsket å opprette et nytt dampskipsselskap der han selv hadde det avgjørende ord.[trenger referanse] Dette selskapet, Dampskibsselskabet af 1912, ble stiftet i 1912. Begge disse selskapene er i dag en del av A.P. Møller Mærsk. A.P. Møller giftet seg 30. april 1910 i Mayview i Missouri i USA med Chastine Estelle Roberta Mc-Kinney, ofte kalt «Chassie». Chassie var fra Kentucky i USA. Hun døde i 1948, og fire år senere giftet A.P. Møller seg med Pernille Ulrikke Amalie Nielsen (1886 - 1972), født i Norge. Han døde i 1965 og er begravd på Hellerup kirkegård. ( https://no.m.wikipedia.org/wiki/Arnold_Peter_M%C3%B8ller )	Møller, Arnold Peter (I171650)
797	Arnold Selnes (født 10.mai 1922 i Fevåg i Stjørna, død 2. februar 2014 i Oslo var en norsk oppfinner. Selnes var oppfinner i hele sitt liv. Da han vant gullmedalje på en oppfinnermesse i Monaco i 1959 for et livbåtror som bar lett å feste på båten i uvær, fikk han audiens hos fyrst Rainier og Grace Kelly. Han har også møtt skipsreder Aristoteles Onassis. Han vokste opp på et småbruk ved Selnes i Fevåg. Selnes står for mer enn totusen oppfinnelser, (deriblant en human musefelle der musen ikke drepes, men kastes ut av vinduet ved hjelp av en katapult). Han har tatt patent på mange av oppfinnelsene. (Wikipedia)	Selnes, Arnold (I132935)
798	Arnold i Grova var en kjent hestkjører til alle årstider i nedre deler av Orkdal'n.	Evjen, Arnold Iversen (I122948)
799	Arnoldus Koren. Jurist, landbrukspioner og politiker. Foreldre: Kjøpmann Niels Koren (1718 - 84) og Christine Theting (1727 - 79). Gift 24.2.1796 med Magdalene Margrethe Christie (22.5.1767 - 24.3.1842), datter av sogneprest og prost David Werner Christie (1730 - 1805) og Sara Cornelia Koren (1738 - 1807). Grandonkel (farfars bror) til Ulrik Vilhelm Koren (1826 - 1910), Bøicke Johan Rulffs Koren (1828 - 1909; se NBL1, bd. 7) og August Laurentius Koren (1833 - 1929; se sst.); oldefars bror til Kristian Brinch Koren (1863 - 1910; se sst.) og Johan Koren (1879 - 1919). Som medlem av Riksforsamlingen og det overordentlige Storting 1814 ble Koren en av de ivrigste talsmenn for den patriotiske vestlandsfalanks. Lokalt var han en landbrukspioner. Koren tilhørte en stor kjøpmannsfamilie i Bergen. Han ble student 1784, tok juridisk embetseksamen 1789 og var i fem år ansatt i Rentekammeret i København. 1795 ble han utnevnt til sorenskriver i Vestre Råbyggelaget og flyttet til Evje, men allerede 1799 drog han vestover med familien for å bli sorenskriver i Hardanger og Voss. Han var dessuten birkedommer for godseiendommen Lysekloster og fra 1818 også for Rosendal baroni. 1801 kjøpte han gården Helleland i Ullensvang, hvor han hadde sitt kontor. Kanskje tok Koren med seg noe av den bergenske forretningssans når han nå engasjerte seg sterkt i nyrydding, gjødsling, gjerding og hagebruk. Han satset særlig på moderne fruktavl, og han har fått æren for å ha innført det som snart skulle bli den dominerende plommetypen i Hardanger, Reine Claude. Koren var ellers kjent for sitt frisinn og sin folkelige form; han mislikte embetsstandens arroganse og gjorde selv ikke forskjell på fattig og rik. I 1840-årene skrev Ivar Aasen at avstanden mellom embetsfolk og bønder var mindre i Hardanger enn mange andre steder, noe han mente skyldtes Koren og hans familie. Til Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814 ble Koren valgt som første representant fra Søndre Bergenhus, og på Eidsvoll stilte han seg på Falsens linje. Flere har tegnet et kritisk bilde av hans opptreden her; Jacob Aall plasserte ham blant forsamlingens Gjøglere, og major Sibbern kalte ham en Nar. Hans reservasjonsløse nasjonalisme ble nok oppfattet som naiv og lite taktisk, og han var heller ikke dyktig til å ordlegge seg. Men hans liberale selvstendighetslinje er sikkert også blitt undervurdert som ideologisk strømning. Han snakket og skrev fra hjertet, og i de Strøetanker som Materialer til vor Statsbygning han sendte til konstitusjonskomiteen, finner man en rekke velfunderte ideer om åndsfrihet og næringsfrihet. På det overordentlige Storting stod Koren frem blant vestlandsbenkens mest kritiske røster og fikk stempel som kverulant. Han og hans kollega fra Stavanger amt, Hans L. Nansen, gikk under oppnavnet stampemøllen fordi de stadig avløste hverandre i debattene. I unionssakene var imidlertid Koren langt forut for sin tid. Han ville at Norge og Sverige bare skulle ha kongen felles, han opponerte mot stattholderparagrafen, han foreslo at Norge skulle behandle statsgjelden med Danmark uten svensk innblanding, han lanserte tanken om egne norske konsuler, han agiterte for eget norsk flagg, og han foreslo at statsrådene burde velges av Stortinget, ikke av kongen. Slike radikale oppfatninger var det ennå lite gehør for. Men han vant i hvert fall frem i spørsmålet om den nye orlogsflåten, som han ønsket skulle være en rent norsk enhet. Koren ble også valgt til Stortinget 1818, hvor han deltok i mange av spesialkomiteene. 1817 fikk han trykt en avhandling som anbefalte fri handel i Den norske Tilskuer. Senere spilte han ingen rikspolitisk rolle. Da synet etter hvert sviktet, bortforpaktet han sorenskriverembetet, og han tok avskjed 1840. Sine siste år bodde Gamleskrivaren hos sønnen Niels, sogneprest i Ullensvang, og på prestegården døde han 90 år gammel 1854. (www.snl.no)	Koren, Arnoldus von Westen Sylow (I99036)
800	Arnt Andersen Olmo (1841-1874) g.1869 m. Ragnhild Olsdatter f. 1842 på Gillebo nedre i Øyer. Arnt var fra Aure og ifølge Tor lle hadde han vitnemål fra Klæbu seminar om at han var "ret godt skikket til at anføre Kirkesangen". Han begynte som klokker og lærer i 1869. Paret var de første som bodde i det nyoppførte skolehuset. Ragnhild var datter til Ole Halvorsen Gillebo nedre f. 1804 og Mari Torgersdatter Skäden f. 1806.	Olmo, Arnt Andersen (I96505)

Notater

Linket til

751

Arbeider ved Stavanger Uldvarefabrik i 1900

Torset, Oline Andersdtr. (I112010)

752

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Storrø, Ragnar (I47829)

753

Arbeiderbladet 2/6-1951, side 15

Familie: Egil Paul Finserås / Bodil Kathrine Finserås f Pedersen (F57745)

754

Arbeiderdikteren som skrev diktet «De nære ting». Skrev under pseudonymet Dorian Red i Arbeiderbladet. Har fått en renessanse på 2000-tallet.

Forfatter og arbeiderlyriker. Født 18. juni 1901 i Steinkjer. Sønn av Augusta Aasen (født Paasche) og Edolf Aasen. Død 1. november 1978 i Oslo.

Han utgav en rekke diktsamlinger, «Sigd og hammer» (1921), «Høstens have» (1923), «Plog og penn» (1930), «Verden vårt hjem» (1931), «Nakne livet» (1935), «Blomster og brød» (1937), «Bak hvert vindu» (1950).

Fra sin 70-årsdag i 1971 mottok Paasche Aasen æresgasje fra Arbeiderpartiet, LO og Tiden Norsk Forlag. Framfor noe var Paasche Aasen Arbeiderpartiets dikter. Hele diktningen hans ble til i aktiv tilknytning til den organiserte arbeiderbevegelsen. Dette gjorde at han aldri ble godtatt av det borgerlige litterære publikummet. Typisk er karakteristikker av typen «ujevn og uten større originalitet».

Sin største popularitet oppnådde han kanskje som leilighetsdikter i Arbeiderbladet, under pseudonymet Dorian Red. I disse diktene ga han fortløpende skisser av aktuelle hendinger. Her finner en ofte de beste eksemplene på hans observasjonsevne og spennvidde: Hvordan han i lettfattelige og klare bilder skildret de mest ulike sider av virkeligheten på en måte som publikum både kunne identifisere og solidarisere seg med.

I etterkrigstida skulle Paasche Aasen bekrefte sin posisjon som folkedikter i det sosialdemokratiske folkehjemmet. Fra denne perioden stammer «De vandrer under stjerner» (1959) og «Lengselens gate» (1967) og «Det går så god en veg» (1974). «Prosa i utvalg» (ved Martin Nag) kom i 1978. Han kanskje mest kjente dikt er «De nære ting».

Arne Paacshe Aasen ble født i den såkalte Aasengården i Steinkjer. (Eid av Albert Aasen Arne Paasche Aasens onkel - som drev forretning der.) Gården lå sørøst i krysset mellom Svein jarls gate og Kongens gate (der Grand hotell ligger i dag).

(http://steinkjerleksikonet.no/)

Aasen, Arne Paasche (I132352)

755

Arbeidet i Trondheim i 1925

Berg, Reidar Mortensen (I34531)

756

Arbeidet i Trondheim i 1925

Myran, Gjertrud Christine Eriksdtr. (I28771)

757

Arbeidet i Trondheim i 1925

Bjerkan, Beret Johnsdtr. (I30711)

758

Arbeidet i mange år som hushjelp hos Arne Kristiansen Øien ( https://hemneslekt.net/getperson.php?personID=I8&tree=Hemne )

Mikkelsen, Hilma Kristiane (I51604)

759

Arbeidet i mange år som skredder i Trondheim - overtok etter faren.
Flyttet i 1960 til Voss.

Kirksæther, Halvor (I52029)

760

Arbeidet på Røros Kopperverk.

Aamo, Peter Mathias Johnsen (I19017)

761

Arbeidet på gården Klokset (Nesset i MR) i 1900.

Tangstad, Hansine Olsdtr. (I30575)

762

Arbeidet på vei i Ringebu i 1900

Åsårmoen, Anton Paulsen (I33240)

763

Arbeidet ved Carbidfabrikken i Meråker i 1900

Innført sjømannsruller for Trondheim 16/3-1901

Omkom under 1. verdenskrig

http://digitaltmuseum.no/011022720595

Hovde, John Andersen (I30454)

764

Arbeidet ved KMV i mange år.

Skjærvik, Johan Kornelius Olsen (I48667)

765

Arbeidet ved rikstelefonen i Drøbak i mange år.

Larsen, Marit Eli Hansen f (I25601)

766

Arbeidsledig sjømann på Strinda i 1934

Kvande, Kristian Fredrik Isaksen (I34642)

767

Arbeidsulykke

Stølen, Anders Pedersen Størset f (I30816)

768

Arbeidsulykke til sjøs. Døde etter å ha fått kolbrann i beina.

Endresen, Just Andre (I172203)

769

Arbeidsulykke under skogsarbeide

Fagerli, Rasmus Fredriksen Bjerkan f (I30396)

770

Arbeidsulykke ved Hemne Elektrisitetsverk.

( https://www.nb.no/items/45e94ea21b3027e288c321004b530059?page=0&searchText=hemne )

Spjøtvold, John Olafsen (I416)

771

Arbeidsulykke ved LKAB's anlegg i Narvik.

Abelvik, Tore (I190074)

772

Archie Lee Falin
He was a retired milk man of 38 years, "Mr. Archie". Archie was a member of the Pleasant Ridge Baptist Church. He preached the Word of God for many years until his death

Born: April 24, 1932, in Pine Hill, Kentucky
Died: Tuesday, March 28, 2017
Age: 84
Parents: Alva and Mahala Falin (deceased)
Wife: Alyce M. Falin (deceased)
Second wife: Sue Falin
Children: Archie W. Falin (Lynda); Harold E. Falin (Jeannie); Nancy Lee Sanders (David) and Thomas A Falin (Carol)
Daughter: Baby (deceased)
Step-children: Larry Botto (Barbara) and Betty Botto
Grandchildren: Ten (not named)
Great grandchildren: Eleven (not named)
Military service: U.S. Air Force veteran
Burial:Camp Nelson National Cemetery, Jessamine County, Kentucky

Source:
Kerr Brothers Funeral Home, Lexington, Kentucky

Falin, Archie Lee (I171548)

773

Ardell Holte, 81, Voltaire, ND, died Tuesday, November 24, 2009, at the Souris Valley Care Center, Velva.

Ardell Wayne Holte was born June 13, 1928, a son of Alfred and Freda (Erickson) Holte, in Lebanon Township of McHenry County, near Voltaire, ND. He was raised on the farm and attended grade school and two years of high school in Voltaire. He was baptized and confirmed at Hjerdahl Lutheran Church, Voltaire. In September of 1943, Ardell's father passed away. Ardell then took over the operation of the family farm. He graduated from Velva High School in 1946.

Ardell began his career with Central Power in December of 1952. While working for Central Power (now Basin Electric) he continued to farm his mother's land. He retired as an operator from the power plant in 1975, and continued to farm.

Ardell married Deloris Johnson November 12, 1976, in Benedict. They made their home in Voltaire and continued to farm. He retired from farming at age 70.

He was a member the Hjerdahl Lutheran Church, the church council, and the Hjerdahl Lutheran Cemetery Board. He was also a member of the Eagles Aerie, the Moose Lodge, both of Minot, and had served on the Voltaire Farmers Elevator Board and Lebanon Township Board for a number of years. Ardell had also served on the Rural Velva Fire District for 28 years.

His loving family includes: wife of 33 years, Deloris, Velva; sister, Eunice Wunderlich, Velva; five nieces, Colleen Wunderlich, Bismarck, ND, Joan (Monte) Hansen, Velva, Jan Wunderlich, Grand Forks, ND, Julie Wunderlich, Grand Forks, and Cheri (Robert) Gackle, Velva; two great-nieces, Erin Hansen, St. Paul, MN, and Cailin Gackle, Velva; aunt, LaVerne Holte; and numerous cousins.

Ardell was preceded in death by his parents; and a brother-in-law, Vernon Wunderlich.

Funeral: Monday, November 30, 2009, at 11:00 a.m. at Oak Valley Lutheran Church, Velva.

Interment: Monday at 1:30 pm at Hjerdal Lutheran Cemetery, Voltaire, ND.

Visitation: Sunday from 2 to 5 p.m. at Thompson-Larson Funeral Home, Velva.

Memorials: are preferred to Hjerdahl Lutheran Church, the Hjerdahl Lutheran Cemetery, or to the donor's choice.

Officiant: Pastor Rollin Rogness
Music Grace Thompson, Vocalist to offer "Amazing Grace" & "In The Garden"
Marilyn Anderson, Accompanist

Congregational Hymns "How Great Thou Art" & "What A Friend We Have In Jesus"
Karlyn Frantsen, Organist

Honorary Bearers Ardell's family and friends

Active Bearers: Jerry Johnson, Tom Thorson, Bob Johnson, Loren Hammer, Gerald Larson Gerald Holte

Holte, Ardell Wayne (I202424)

774

Arden Dale Carpenter, Sr., age 69, of Bovey, MN, passed away Friday, July 4, 2014 at Grand Itasca Clinic and Hospital in Grand Rapids. He was born in 1944 to Leon and Blanche Carpenter in Hibbing, MN.

He grew up on the Iron Range in the Cherry, MN area and graduated from Greenway High School in 1963. Arden was united in marriage to Shirley Jesperson on June 27, 1998 at Mary Immaculate Catholic Church in Coleraine. They returned to Bovey in 2013, after 13 years in Hibbing. Arden worked 33 years at Blandin Paper Company in Grand Rapids. He was an avid outdoorsman and enjoyed working on his Model A.

Preceded in death by his parents; daughter, Theresa Carpenter; sister, Geraldine Alto; and brother, Bruce Carpenter.

Arden is survived by his wife, Shirley; daughters: Donna (Jim) Kujala, and Brenda (James) Hansen; sons: Arden Carpenter, Jr., and Jason (Jackie) Carpenter; step-daughters: Natalie (Sandy) Hoff, Teresa (Jim) Stephens, and Susan (Bryan) Bocht; step-sons: Michael (Penny) Jesperson; Jeffrey (Dani) Jesperson, and Ross (April) Jesperson; sisters: Beverly Coleman and Phyllis Newberg; brother, Robert (Donna) Carpenter; 20 grandchildren; and two great-grandchildren.

Burial in Itasca-Calvary Cemetery

( findagrave.com )

Carpenter, Arden Dale (I186132)

775

Ardis M. Olson, 79, Minot, passed away on Sunday, February 9, 2014 in a Minot Rehabilitation Center of cancer.

Ardis M. Fuchs was born the youngest of three children on April 5, 1934 in Renville County, ND, a daughter of Quirin and Louise (Schmidt) Fuchs. Ardis was raised on the family farm and attended country school at Muskego #3 through the eighth grade. Grade 9 and 10 were spent at Foxholm and in 1951, Ardis graduated from Carpio High School. Following her graduation, she moved to Minot, where she was employed by Saunders Drug and Elite Studio.

On August 12, 1953, Ardis was united in marriage to Robert D. Olson at St. Leo's Catholic Church. Ardis was a homemaker, raising the couple's five children. Besides being a homemaker, Ardis sold Avon for a number of years, and also assisted her husband Bob with his business ventures. Bob and Ardis wintered in Bullhead City, AZ. Bob passed away July 12, 2007.

Ardis enjoyed gardening, canning, and spending time on her computer connecting with friends and family near and far. She was a member of St. John the Apostle Catholic Church, where she was involved with Confraternity of Christian Mothers, CCD, and was a greeter.

Ardis is survived by her children: Terence (Joan) Olson, Kimberly (Keith) Vosseteig, Jeffrey (Tracy) Olson, Penny (Tim) Chole; four grandchildren; sister: Lois Anderson; sister-in-law: Elvie Fuchs; several nieces, nephews, cousins, and in-laws also survive.

Ardis was preceded in death by her parents, husband Robert Olson, Daughter Nancy A. Olson on January 25, 2009, a granddaughter Laura Olson-Grunder on December 17, 2013 and a brother Orlan Fuchs.

Visitation: Wednesday, February 12, 2014 from 2 until 7 pm at Thompson Larson Funeral Home, Minot

Vigil Prayer Service: Wednesday at 7 in Thompson Larson Funeral Home Chapel, Minot

Mass of Christian Burial: Thursday, February 13, 2014 at 10:30 am at St. John the Apostle Catholic Church, Minot

Graveside Service: Thursday at 1:15 at Rosehill Memorial Park, Minot

Olson, Ardis M Fuchs (I201873)

776

Arent Bjørnsen Solem (født 22. oktober 1777 i Klæbu, død 8. februar 1857 på Strinda) var en landskjent haugianer, kjøpmann og godseier.[1] Fornavnet er skrevet Arnt i enkelte, spesielt nyere, kilder.[2] Solem var en av Hans Nielsen Hauges mest betrodde innen haugianerbevegelsen.[3] Den 9. juli 1805[4] giftet han seg med Randi Andersdatter Nideng, født Lauvaas. Hun var også en kjent haugianer, men mens Arent var en praktiker, var Randi en mer reflekterende teoretiker.[5] Solem opptrådte som oppbyggelsestaler i unge år. Han virket blant annet i Leksvik, der det ble en stor vekkelse. Han var en dyktig forretningsmann og drev gjennom livet både mølle, handelsvirksomhet og gårdsbruk.
Etter at Solem giftet seg med Randi, bosatte de seg i Kjøpmannsgaten 42 i Trondheim. Der startet Solem forretning. Før dette hadde han i noen år arbeidet som snekker og tømmermann hos kanselliråd Erik Must på Leangen gård nordøst for byen. Det var også Must som tidligere hadde eid Kjøpmannsgaten 42, og brukt gården som vinterbolig.[6] Randi og Arent gjorde sitt hjem i Trondheim til et samlingssted for haugianere. Kjøkkenet hadde plass til hele 100 mennesker og der ble det holdt oppbyggelser. Familien ble etterhvert velhavende, som en følge av Arents forretningssans. Ekteparet Solem likte å kle seg standsmessig. Det fremkommer både av samtidige portretter og av formaninger i brev fra Hans Nielsen Hauge. Antrekkene ekteparet er avbildet i, i portretter fra rundt 1800, er i følge drakthistoriker Karin Sinding korrekte for perioden 17951820 og preget av forfengelighet

Solem, Arent Bjørnsen (I123741)

777

Arild.Oyan a blindeforbundet.no

Kilde (S623)

778

Arizona Republic (Phoenix, Arizona) - Saturday, January 12, 2002 - [First Edition] - Page 34.

Mrs. Lilly Rosella Rustvold, 99, of Scottsdale, AZ, passed away Thursday, January 10, 2002.

She was born in Hendrum Township, Minnesota and was a resident of Mesa for many years and then moved to Scottsdale.

She is survived by her daughter, Lois Nurkka of Scottsdale; her son Clarence Alfred Rustvold, Jr. and wife Donna of Fountain Valley, California; nine grandchildren and fifteen great grandchildren.

She was preceded in death by her husband, Clarence Alfred Rustvold in November, 1966.

A memorial service will be Saturday, January 12, 2002 at 11:00 A.M. at the First Evangelical Lutheran Church, 142 North Date, Mesa, AZ 85201. Memorial Contributions may be made to the church. Arrangements handled by bunker's Desert View Chapel.

Rustvold, Lilly Rosella Ness (I200763)

779

Arizona Republic (Phoenix, Arizona) - Saturday, November 5, 1966 - [Second Edition] - Page 8.

Clarence Rustvold

Services for Clarence Alfred Rustvold Sr., 68, who managed service stations and had bee town supervisor in Nashwauk, Minnesota, will be at 2 p.m. Monday in Gloria Dei Lutheran Church, 36th Street and Stanford Street.

Mr. Rustvold, 2241 North 10th Street, died Wednesday, November 2, 1966 in Good Samaritan Hospital. He was born in Hendrum, Minnesota.

Mr. Rustvold, who moved to Phoenix 11 months ago, is survived by his wife, Lilly; a son, Major Clarence Alfred Rustvold, Jr. of Toledo, Ohio; a daughter, Mrs. Glen Nurkka of Scottsdale; a brother and three sisters out of state and eight grandchildren.

Friends may call tomorrow in Paradise Chapel, 3934 East Indian School Road. Burial will be in Greenwood Cemetery, currently known as Greenwood Memory Lawn Cemetery.

Rustvold, Clarence Alfred (I200762)

780

Arkitekt Helge Thiis (16.8.1897 i Trondhjem - 1.8.1972 sst). Foreldre: Konservator, senere museumsdirektør Jens Peter Thiis (18701942) og Ragna Vilhelmine Dons (18701939).
Gift 28.10.1923 i Stockholm med maler Greta Wilhelmina Swenborg (25.5.18962.9.1982), datter av postmester Jöns Swenborg (18531936) og Kerstin Lundquist (18581930). Datterdatters sønn av Vilhelmine Ullmann (18161915); bror av Ragna Thiis Stang (190978); svoger til Sigurd Grieg (18941973) og Nicolay Milberg Stang (190871); svigerfar til Kristofer Leirdal (1915).

Helge Thiis var arkitekten som fullførte Nidarosdomens mektige vestfront med to tårn (1968) en oppgave som var regnet som henimot uløselig, da den fordret en selvstendig skapende innsats av uvanlig stor vanskelighetsgrad. Hans løsning rikt prydet med skulpturer av ledende norske billedhuggere har et friskt, storlinjet og sikkert grep som regnes som svært vellykket.

Thiis tilbrakte de første barneårene i Trondheim; familien flyttet til Kristiania 1908, da faren ble utnevnt til direktør ved Statens Kunstmuseum (nå Nasjonalgalleriet). Helge Thiis tok examen artium som privatist 1915, begynte deretter å studere arkitektur ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm og tok diplomeksamen 1919. Han arbeidet 192023 som arkitektassistent hos arkitekt Arnstein Arneberg i Kristiania, deretter hos professor Sigurd Curman og senere arkitekt Gunnar Asplund i Stockholm, og så igjen i Kristiania hos arkitektfirmaet Andreas H. Bjercke og Georg Eliassen. 1923 fikk han Henrichsens legat og gjennomførte en ett års kombinert studie- og bryllupsreise i Italia. Etter hjemkomsten startet han arkitektpraksis i Oslo. Han var dessuten kunstanmelder i Nationen 192628.

1929 vant Thiis arkitektkonkurransen om fullføringen av Nidarosdomen. Den omfattet ny utforming av hovedtårnet og oktogonens hjelm og ikke minst fullføring av vestfronten. Thiis flyttet med sin familie til Trondheim i olavsjubileumsåret 1930 og tiltrådte s.å. som domkirkearkitekt ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider.

Tidligere domkirkearkitekter hadde kunnet støtte seg til arkeologiske funn for sine arkitektoniske løsninger. Men de arkeologiske kildene var tørket inn da Thiis fikk oppgaven. Han måtte derfor sette seg grundig inn i de gotiske arkitekturprinsippene og skape nytt ut fra disse, noe han utrettelig gjorde i en serie utkast gjennom hele sitt virke.

Thiis ville fylle vestfronten med skulptur. Da trengtes det mange gode billedhuggere, og det å delta her var et kvalitetsstempel. I tidsrommet 193083 fyltes vestfronten, og den representerer en rik og viktig epoke i norsk billedhuggerkunst. Thiis' store interesse for skulptur viste seg dessuten i mange figurkapiteler, som han selv modellerte.

1942 måtte Thiis flykte til Sverige, da han var oppført på tyskernes liste over personer som skulle likvideres. Familien måtte følge etter, da Gestapo hadde beslaglagt boligen. Thiis var først ansatt som arkitekt i Stockholm, men tjenestegjorde fra 1944 som velferdsoffiser i den norske reservepolitibataljonen i Skålmyra i Dalarna.

Etter frigjøringen gjenopptok han sitt virke som domkirkearkitekt med sin sedvanlige energi. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1953. Da han 1967 nådde pensjonsalderen, ble han bedt om å fortsette, og han rakk aldri å gå av med pensjon. Hans endelige utkast av 1969 til ny utforming av hovedtårnet ble vedtatt av Stortinget 1971, men stilt i bero ved et nytt vedtak 1982.

Helge Thiis hadde vidtfavnende interesser. Han pleide tegningen, malingen og skulpturens kunst, drev hagebruk og skisport inntil helsen sviktet, gledet seg over teater, litteratur og klassisk musikk, og han innehadde store kulturhistoriske kunnskaper. Samtidig var han en tidsmessig innstilt arkitekt, slik han viste det i sitt eget hus i Trondheim, en funkisvilla fra 1935. Han var med andre ord et renessansemenneske som nyskapte gotikk.

( https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Helge_Thiis )

Thiis, Helge (I178150)

781

Arkitekt N.T.H. 1942. - Ansatt Gjenreisningsdirektoratet, Harstad 1945, distr. arkitekt Alta 1946-47, privat praksis, Trondheim 1947 til sin død.

(forum.arkivverket.no)

Sitter, Erling Richter (I140257)

782

Arlo Forseth, age 77, resident of the Town of Scott, near Spooner, Wisconsin died on Wednesday, February 11, 2015, at the Benedictine Living Center of Spooner.

Arlo was born in Spooner on July 7, 1937, to parents Oscar and Ardys Forseth (Lewis). He graduated from Spooner High School in 1955, and then moved to Rockford, Illinois where he began working for Sunstrand Aviation.

Arlo would work there his entire career as a machinist and also in Quality Control. While living in the Rockford area, he served on the Volunteer Fire Dept. in New Milford, IL and would serve as Chief for several years. He retired in 1986 and moved back to the Spooner area where he enjoyed woodworking and building houses. He was an avid outdoorsman and loved ice fishing. He was loved by many and his family and friends will miss his quick wit and companionship.

Arlo is survived by his children: Diane Jones of IL, Michael Forseth of IA, Gary Forseth of S.C., Darrin Forseth of IL, grandchildren Christopher and Nichole Crane of IL, brothers and sisters: Beverly Johnson of IL, Alan (Doris) Forseth of MN, Dale (Patricia) Forseth of WI, George (Lucy) Forseth of WI, Doug (Ruth) Forseth of MN, and many nieces, nephews, cousins, and friends. Also a special thanks to Dawn Petersen, Mary Scalzo and the great team at Regional Hospice.

Arlo is preceded in death by his parents, daughter Gina Crane, and sister Doris Braaten.

A gathering of friends and family will be held on Tuesday, February 17, 2015, from 10- 11am at the Scalzo Taylor Chapel in Spooner. A brief service will be held with Pastor Iler Anderson officiating. A Memorial service will be held at a later date.

Forseth, Arlo Lian (I174503)

783

Arn Olsen

Kvam, Gjertru Arntsdtr. (I144097)

784

Arne Dromnes var også sjømann/krigsseiler og her er en oversikt over alle gangene han var innom havnen i New York.

Navn År Skip

Dromnes, Arne 1943 Abraham Lincoln
Dromnes, Arne 1943 Abraham Lincoln
Dromnes, Arne 1943 Rensen
Dromnes, Arne 1943 Solsten
Dromnes, Arne 1943 O B Sorensen
Dromnes, Arne 1943 Solsten
Dromnes, Arne 1943 Stiklestad
Dromnes, Arne 1943 O B Sorensen
Dromnes, Arne 1946 Willard A Holbrook
Dromnes, Arne 1947 Willard A Holbrook
Dromnes, Arne 1947 Willard A Holbrook
Dromnes, Arne 1947 Willard A Holbrook
Dromnes, Arne 1947 Willard A Holbrook
Dromnes, Arne 1947 Willard A Holbrook
Dromnes, Arne 1947 Willard A Holbrook
Dromnes, Arne 1947 Willard A Holbrook
Dromnes, Arne 1947 Willard A Holbrook
Dromnes, Arne 1949 Comfort
Dromnes, Arne 1949 Comfort
Dromnes, Arne 1949 Comfort
Dromnes, Arne 1949 Comfort
Dromnes, Arne 1949 Comfort
Dromnes, Arne 1949 Comfort
Dromnes, Arne 1949 Cypria
Dromnes, Arne 1949 Cypria
Dromnes, Arne 1950 Cypria
Dromnes, Arne 1950 Cypria
Dromnes, Arne 1954 Ranja

( https://www.libertyellisfoundation.org/passenger-result )

Dromnes, Arne (I38052)

785

Arne Eldøen ( 7/8 1921 - 21/12 1990 ) Stavanger /Oslo fikk 10 år

Ingrid Bjørgum ( 16/2 1920 - 15/1 1990 ) Trh fikk 9 år .

De var kjærester, ble gift i 1944

http://rinnanbanden.no/?s=Arne%20Eld%F8en

https://no.wikipedia.org/wiki/Sonderabteilung_Lola

Eldøen, Arne (I171609)

786

Arne Garborg (født Aadne Eivindsson Garborg 25. januar 1851, død 14. januar 1924) var en norsk forfatter og intellektuell, som skrev mest på landsmål (nynorsk). Han skrev romaner, artikler, dikt, utførte oversettelser og drev målarbeid for å videreutvikle det norske skriftspråket som Ivar Aasen hadde lagt grunnlaget for.
Han var fra gården Garborg, ca. 5 km vest fra tettstedet Undheim i Time kommune på Jæren i Rogaland fylke. Her vokste han opp sammen med foreldre og åtte søsken. Han sa fra seg odelen og farsgården. Faren slet med religiøse tanker og tok sitt eget liv i 1870. Hulda Garborg skrev at mannen slet med samvittigheten for at han sa fra seg slektsgården og for kanskje å ha forårsaket farens selvmord. Garborg slet selv med å holde fast ved barnetroen og kom inn i en religiøs krise.[1]

Garborg gikk på lærerseminaret Christiansands Stiftsseminarium i Holt. En periode arbeidet han som lærer i Søndeled ved Risør. I 1887 giftet han seg med Hulda Bergersen og de bodde noen år i Kolbotn ved Tynset. Garborg slo seg senere ned i Asker.[1]

Selv om det var som forfatter han ble kjent, var det som bladmann han skaffet levebrød. Han grunnla i 1872 avisa Tvedestrandsposten, i 1877 avisa Fedraheimen, der han var redaktør frem til 1892. På 1880-tallet var han også journalist i Dagbladet. I 1894 grunnla han sammen med Rasmus Steinsvik avisa Den 17de Mai. Avisa skifta i 1935 navn til Norsk Tidend. Mellom 1908 og 1916 var han involvert i utgivelsen av det georgistiske tidsskriftet Retfærd.

I 1899 la han fram språknormen midlandsnormalen sammen med Rasmus Flo. Garborg benyttet denne rettskrivingen fra da av, og da hans Skriftir i samling kom ut var alle verkene omskrevne etter denne normen.

Romanene hans er dyptloddende og gripende, essayene hans er klare og skarpsynte, og han slo seg aldri til ro i en posisjon.[trenger referanse] Han arbeidet med emner som religionen i moderne tid, forskjellene mellom lokal og nasjonal identitet og det europeiske, hvordan folk faktisk kan få politisk påvirkning og makt.[2]

Garborg deltok i sedelighetsdebatten, blant annet gjennom sine mange artikler i Dagbladet, og hans roman «Mannfolk» (1886) som gjorde at Garborg mistet sin jobb i Riksrevisjonen. Garborg var særs kritisk til de radikale beskrivelser i Henrik Ibsens «Gjengangere». I målsaken var Garborg i opposisjon til Bjørnstjerne Bjørnson, men Bjørnson prøvde likevel ved flere anledninger å få ham til redaktør av Dagbladet uten å lykkes.[3]

Han ble gift med Hulda, født Bergersen i 1887, året etter fikk de sønnen Arne Olaus Fjørtoft Garborg.

På Jæren, 0,5 km sørøst for Undheim sentrum, fikk Garborg i 1899 bygget en sommerbolig/skrivestue, et jærhus i Knudaheio.

For å fremme arven etter ekteparet, åpnet Garborgsenteret på Bryne i 2012.
Fra 1897 bodde ekteparet Garborg på Labråten i den såkalte «Kunstnerdalen» i Asker. Ekteparet var sentrale i den såkalte Askerkretsen som ellers omfattet ekteparene Marta og Rasmus Steinsvik, og Karen og Ivar Mortensson. I tillegg var Tilla og Otto Valstad, samt Rasmus Løland, Steinar Schjøtt, Olav Nygard, Kristofer Uppdal og Axel Waldemar Johannessen med i kretsen.[4] Ekteparene Garborg, Mortensson og Steinsvik hadde et fellesprosjekt i avisen «Den 17de Mai». Rasmus Steinsvik tok opp lån og kjøpte Labråten i 1897, med sikte på at de tre familiene skulle bruke hver sin del av gården og bygningene. Ekteparet Garborg var frontfigurer i kampen for landsmålet og for den tradisjonelle bygdekulturen. Labråten handlet blant annet om å skape et hjem for Arne Garborg som ikke hadde slått seg ned noe sted. På Labråten kunne de være nær byen og samtidig utenfor byen.

(wikipedia)

Garborg, Arne (Ådne) Eivindson (I138100)

787

Arne Heimsjø (født 28. desember 1915 i Hemne, død 1989) var en norsk general.

I 1935 ble han sersjant, to år senere ble han forfremmet til fenrik. Han deltok som troppsjef i sjette kompani av Vestoppland infanteriregiment nr. 6 (I/IR 6) i kampene på Ringerike under angrepet på Norge i 1940, Under okkupasjonen av Norge forsøkte han å dra til Shetland den 30. juni 1941, men forsøket mislyktes . Senere flyktet han til Sverige i 1941. Og derifra dro han til Storbritannia. I 1943 ble han forfremmet til løytnant, i 1947 kaptein og i 1950 major. I 1953 ble han forfremmet til oberstløytnant, og i 1960 til oberst. Han ble i statsråd 17. desember 1971 forfremmet til generalmajor, og ledet distriktskommando Trøndelag fram til han pensjonerte seg i 1979.

Heimsjø mottok Deltagermedaljen med rosett og Haakon VIIs 70-årsmedalje.

( https://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Heimsj%C3%B8 )

---------------------------------------
HEIMSJØ Arne, generalmajor, Trondheim, f. 28. des. 1915 i Hemne, sønn av løytn. Anders H., f. 1878 og Guri Vågan (1873-1949). Gift 1950 Gudrun Blomberg Knutsen, f. 2. juli 1925, dtr. av los i Belgisk Kongo Knut Blomberg K. (1898-1937) og hustru Martha (1896-1957).

5. Div. skole 1935, Politisk. 1937, off. 1940, Army Staff College, U.K. 1950, NATO De-fence Goll., Paris 1963.

Sersjant 1935, fenrik 1937, løytn. 1943, kapt. 1947, major 1950, ob.løytn. 1953, oberst og sjef Brig. Nord 1960, nestkomm. Distr.komm.
Nord-Norge 1963, avd.sjef Forsv.dept.s personeli- og org.avd. 1966, midl. brigader SHAPE 1969, gen.major og sjef DK Trøndel.
siden 1972.

Sekr. Hærens Offisersforb. 1948-50, form. H.O.F.s Byggelag i Oslo 1952-53.

Delt.med. m. rosett, H. VII 70 års med.

( Hvem er Hvem 1973 )

https://teliaplay.no/filmer/51858495/145809530

Heimsjø, Arne (I45323)

788

Arne Hilmar Haukvik.
Var på nøytralitetsvakt fra februar 1940, og var på Hegra festning i Stjørdal da tyskerne beleiret den i april 1940. Etter overgivelsen ble han av tyskerne sendt på veiarbeide i Rennebuskogen. Ble syk og døde på Rennebu sykehjem 18.februar 1941. Gravlagt på Børsa Kirkegård.
Omtalt i Arnstads bok fra Ingstadklevkampen.

Fra: "Våre Falne"

Se også: http://no.wikipedia.org/wiki/Hegra_festning

Haukvik, Arne Hilmar Andrsen (I86185)

789

Arne Kjelstrup (født 30. oktober 1913 på Rjukan, død 5. mai 1995) var en norsk sersjant i Kompani Linge under andre verdenskrig. Han er mest kjent for sin deltagelse i Vemork-aksjonen, en aksjon for å stanse tyskernes produksjon av tungtvann ved Norsk Hydros fabrikk ved Vemork på Rjukan.
Kjelstrup forsøkte å ta seg til Nord-Norge via Sverige for å slutte seg til de norske styrkene som fremdeles var i kamp der. Etter først å ha blitt avvist ved grensen ble han internert i Sverige den 7. juni 1940, samme dag som de norske styrkene i Nord-Norge kapitulerte. Han prøvde å komme seg videre til Storbritannia for å slutte seg til de norske utestyrkene, men ble i mars 1941 arrestert av svenskene, mistenkt for spionasje etter kontakt med britisk etterretning ved Den britiske legasjonen i Stockholm. Den 7. mai ble han utvist fra Sverige og satt på flyet til Moskva.

I Moskva sluttet Kjestrup seg til en gruppe nordmenn på vei til Storbritannia. Den 13. oktober ankom de London, etter å ha reist via via Odessa, Istanbul, Suez, Mumbai, Durban, Cape Town, Trinidad og Halifax. Kort tid etterpå ble Kjelstrup innrullert i Kompani Linge.
Natten mellom 18. og 19. oktober 1942 ble Kjelstrup sammen med Knut Haugland, Jens-Anton Poulsson og Claus Helberg sluppet i fallskjerm over Hardangervidda som fortropp for Vemork-aksjonen (operasjon Grouse). Formålet for aksjonen var å stanse tyskernes produksjon av tungtvann ved Norsk Hydros fabrikk ved Vemork på Rjukan. Styrken skulle forberede landingsplass for glidefly, merke landingsområdet, og være veivisere for de engelske styrkene som skulle være med i Vemork-aksjonen. Planen var at engelske commandosoldater skulle flys inn og lande på halvøya mellom Møsvatns to armer. Gruppen Freshman bestod av 30 mann fra Royal Engineers som skulle flys inn i to Horsa glidefly til området ved Møsvatn, men begge glidere og en Halifax forulykket på Vestlandet 19. november på grunn av dårlig vær. De overlevende ble senere drept av tyskerne. Totalt døde 41 engelskmenn.

Grouse bestod av fenrik Jens Anton Poulsson (24) som var sjef, fenrik Knut Haugland (25) som var gruppens telegrafist, sersjant Claus Helberg som var nestkommanderende, og sersjant Arne Kjelstrup. Noen kilder regner også Einar Skinnarland med i gruppen. Han var bare 9 dager i England før han ble flydd tilbake med oppdrag å være gruppens kontaktmann. Han ble ikke ferdig med telegrafistutdannelsen, og da gruppen fikk problemer med radiosettet måtte alle meldinger sendes til England via Sverige. Fordi han ikke bodde inne på vidda blir han av noen ikke regnet med i Grouse.

Etter Freshmans tragedie ble gruppen reorganisert som operasjon Swallow (svale), da det ble bestemt at norske styrker skulle gjøre et nytt forsøk. De overvintret på Hardangervidda, uten å være utstyrt med proviant og utstyr for dette. Gruppen ble 17. februar forsterket med Gunnerside som bestod av fenrik Joachim Rønneberg (sjef), fenrik Knut Haukelid, fenrik Kasper Idland, sersjant Hans Storhaug, sersjant Fredrik Kayser og sersjant Birger Strømsheim. Disse hoppet ut i fallskjerm inne på vidda og tok seg ned til gruppe Swallow.

Natten mellom 27. februar og 28. februar gjennomførte denne samlede gruppen en vellykket sprengning av tungtvannsanlegget, og ødela 900 kilo tungtvann.

Etter aksjonen gikk tyske styrker manngard etter sabotørene inne på vidda, uten å lykkes. Noen kilder oppgir at så mange som 14 000 mann deltok, andre 12 000 mann, mens noen anslår 6-8 000 mann.[2][3] Fem av deltakerne i aksjonen tok seg på ski til Sverige, to dro til Oslo, Haugland og Skinnarland ble igjen i området for å holde radioforbindelse med England. Kjelstrup og Knut Haukelid fikk også i oppdrag å bli i området, for å opprette en motstandsgruppe under kodenavnet «Bonzo». De tyske leteaksjonene tvang dem til å oppholde seg under harde forhold inne på Hardangervidda store deler av tiden. Mens de forberedte våpenslipp bygget Haukelid og Kjelstrup sommeren 1943 ei steinbu, døpt Bamsebu etter elghunden Bamse. Steinhytta står fremdeles på nordøstsiden av Holmavatnet. På kartet «Breive» er stedet avmerket. Etter at våpenslipp var mottatt tok Kjelstrup seg 18. oktober 1943 over grensen til Sverige, mens Haukelid ble igjen i området. Den 30. desember var han tilbake i London.

Operasjon Sunshine[rediger | rediger kilde]
4. oktober 1944 hoppet Kjelstrup igjen ut over Hardangervidda, denne gang som deltaker i Operasjon Sunshine. Operasjonen var et samarbeide mellom Kompani Linge og Milorg og hadde som formål å sikre norsk industri og infrastruktur mot ødeleggelser i tilfelle tyskerne i krigens siste fase skulle ta i bruk den brente jords taktikk i Sør-Norge. Kjelstrup var sjef for operasjonens undergruppe «Starlight», som skulle dekke området KongsbergNumedal.

(Wikipedia)

http://no.wikipedia.org/wiki/Tungtvannsaksjonen

Kjelstrup, Arne (I141579)

790

Arne Lervick Created Twin City Foods
http://www.twincityfoods.com/
By Carole Beers
Seattle Times Staff Reporter

Arne T. Lervick was fond of saying, "A dinner without frozen peas is like a kiss without a squeeze."
But in his half-century as head of Stanwood-based Twin City Foods, he parlayed that quip into a frozen-pea-packing firm that now handles 400 million pounds of produce a year at plants in Washington, Idaho and Michigan.
He also enriched his community, employing up to 2,000 people in harvest season and helping the unemployed. And his community involvement went beyond business.
Mr. Lervick supported the Housing Hope group that helps out-of-work people find transitional housing so they can find their way back into society. Lervick Family Village in Stanwood is named for him.
Mr. Lervick died of cancer yesterday (Jan. 28) at his home in Burlington, Skagit County. He was 76.
"He was a pillar in the community, and his company provides many employment opportunities in upper Snohomish and lower Skagit counties," said Stanwood Mayor Matthew McCune.
"He was a great guy, very unassuming and did a lot for the business and the community, but always wanted to be in the background," said Mr. Lervick's son and Twin City president, Roger Lervick of Stanwood. "He surrounded himself with good people and taught us principles."
Born to a Norwegian immigrant and his wife in Stanwood, Mr. Lervick attended school there and worked in his father's Lervick Logging Co. Later, he worked on farms and met growers and processors.
"He did the farming, he drove the trucks, he learned his way up and knew what made things tick," his son said.
In 1943, he and some businessmen bought a vacant cannery to freeze and pack peas, with backing from his father. They incorporated in 1945, naming it for what were then twin cities of East Stanwood and West Stanwood.
Mr. Lervick kept on top of industry developments, involved his relatives in the firm, and served on the boards of banks and fraternal and food-industry groups. He remained active in Twin City management until his death, serving as chairman of the board the past 20 years.
In April 1996, Twin City Foods was burned to the ground. The plant was rebuilt and reopened last year.
Mr. Lervick also lost his wife of 56 years, Ida Lervick, in July 1996.
"You can imagine his reaction to the fire," his son said. "The thing he built. . . . We're back now, and we've got full employment . . . but after losing his wife, he kind of lost interest in things."
Mr. Lervick was a member of American Frozen Food Institute and a past director of United Foods. He also was on the boards of the Bank of Stanwood, the National Bank of Commerce in Seattle and Rainier Bank.
Other survivors include his sons DeWayn Lervick of Arlington; Stuart Lervick, Stanwood; and John Lervick, Burlington; nine grandchildren; six great-grandchildren; and his companion, Geneva Sasnett, Burlington.
Services are at 11 a.m. Saturday at Our Saviour's Lutheran Church, 27201 99th Ave. N.W., Stanwood.
Donations may go to Lervick Family Village c/o Housing Hope, P.O. Box 7823, Everett, WA, 98201.
Carole Beers' phone message number is 206-464-2391. Her e-mail address is: cbee-new@seatimes.com

Se:
http://arl.stparchive.com/Archive/ARL/ARL02121953P01.php

og:
http://www.scnews.com/news/2012-01-24/General_News/Good_business_decisions_have_kept_Twin_City_Foods_.html

Lervick, Arne T (I105272)

791

Arne.Ness a md.dep.no

Kilde (S206)

792

Arnfinn Bergmann var en norsk skihopper. Han ble olympisk mester i Holmenkollbakken i 1952, foran Torbjørn Falkanger. Samme vinter vant han alle renn han deltok i, foruten OL også Holmenkollrennet uken etter samt NM. Han tok VM-bronse i 1950. I alt vant han tre norgesmesterskap (1952 - 1953, 1958). Han ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1956.

( https://snl.no/Arnfinn_Bergmann )

https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Arnfinn_Bergmann

Bergmann, Arnfinn (I173615)

793

Arnfinn Nesset

Grønseth, Olav Andersen (I34956)

794

Arnfinn Nesset (født 25. oktober 1936) er en tidligere sykepleier i Trøndelag som i 1983 ble dømt for å ha drept 22 mennesker på et sykehjem i Orkdal i løpet av en fireårsperiode. Drapsmetoden var å gi pasientene det åndedrettslammende medikamentet Curacit (suksametoniumklorid). Nesset var bestyrer ved sykehjemmet mens dette skjedde.

Sannsynligvis norges tredje største massemorder, bare overgått av Brynhild "Belle" Paulsdtr. Størset (i147659) og Anders Behring Breivik (i152239).

( https://no.wikipedia.org/wiki/Arnfinn_Nesset )

( https://www.nrk.no/norge/intervjuet-med-den-norske-seriemorderen-som-ikke-ble-sendt-_-for-na-1.14855229 )

Nesset, Arnfinn Grandal f (I171197)

795

Arnold Otness lived in Whapeton, Richland County, ND in 1910. He lived in
Sidney, Richland, Montana, USA in 1920. He was employed as a 1940.

Otness, Arnold (I203104)

796

Arnold Peter Møller, kjent som A.P. Møller, (født 2. oktober 1876, død 12. juni 1965) var en dansk grosserer og skipsreder.

Han stiftet i 1904 A/S Dampskibsselskabet Svendborg (i dag A.P. Møller Mærsk) sammen sin far, kaptein Peter Mærsk Møller, men ønsket å opprette et nytt dampskipsselskap der han selv hadde det avgjørende ord.[trenger referanse] Dette selskapet, Dampskibsselskabet af 1912, ble stiftet i 1912. Begge disse selskapene er i dag en del av A.P. Møller Mærsk.

A.P. Møller giftet seg 30. april 1910 i Mayview i Missouri i USA med Chastine Estelle Roberta Mc-Kinney, ofte kalt «Chassie». Chassie var fra Kentucky i USA. Hun døde i 1948, og fire år senere giftet A.P. Møller seg med Pernille Ulrikke Amalie Nielsen (1886 - 1972), født i Norge.
Han døde i 1965 og er begravd på Hellerup kirkegård.

( https://no.m.wikipedia.org/wiki/Arnold_Peter_M%C3%B8ller )

Møller, Arnold Peter (I171650)

797

Arnold Selnes (født 10.mai 1922 i Fevåg i Stjørna, død 2. februar 2014 i Oslo var en norsk oppfinner.

Selnes var oppfinner i hele sitt liv. Da han vant gullmedalje på en oppfinnermesse i Monaco i 1959 for et livbåtror som bar lett å feste på båten i uvær, fikk han audiens hos fyrst Rainier og Grace Kelly. Han har også møtt skipsreder Aristoteles Onassis. Han vokste opp på et småbruk ved Selnes i Fevåg. Selnes står for mer enn totusen oppfinnelser, (deriblant en human musefelle der musen ikke drepes, men kastes ut av vinduet ved hjelp av en katapult). Han har tatt patent på mange av oppfinnelsene.

(Wikipedia)

Selnes, Arnold (I132935)

798

Arnold i Grova var en kjent hestkjører til alle årstider i nedre deler av Orkdal'n.

Evjen, Arnold Iversen (I122948)

799

Arnoldus Koren. Jurist, landbrukspioner og politiker. Foreldre: Kjøpmann Niels Koren (1718 - 84) og Christine Theting (1727 - 79). Gift 24.2.1796 med Magdalene Margrethe Christie (22.5.1767 - 24.3.1842), datter av sogneprest og prost David Werner Christie (1730 - 1805) og Sara Cornelia Koren (1738 - 1807). Grandonkel (farfars bror) til Ulrik Vilhelm Koren (1826 - 1910), Bøicke Johan Rulffs Koren (1828 - 1909; se NBL1, bd. 7) og August Laurentius Koren (1833 - 1929; se sst.); oldefars bror til Kristian Brinch Koren (1863 - 1910; se sst.) og Johan Koren (1879 - 1919).

Som medlem av Riksforsamlingen og det overordentlige Storting 1814 ble Koren en av de ivrigste talsmenn for den patriotiske vestlandsfalanks. Lokalt var han en landbrukspioner.

Koren tilhørte en stor kjøpmannsfamilie i Bergen. Han ble student 1784, tok juridisk embetseksamen 1789 og var i fem år ansatt i Rentekammeret i København. 1795 ble han utnevnt til sorenskriver i Vestre Råbyggelaget og flyttet til Evje, men allerede 1799 drog han vestover med familien for å bli sorenskriver i Hardanger og Voss. Han var dessuten birkedommer for godseiendommen Lysekloster og fra 1818 også for Rosendal baroni. 1801 kjøpte han gården Helleland i Ullensvang, hvor han hadde sitt kontor.

Kanskje tok Koren med seg noe av den bergenske forretningssans når han nå engasjerte seg sterkt i nyrydding, gjødsling, gjerding og hagebruk. Han satset særlig på moderne fruktavl, og han har fått æren for å ha innført det som snart skulle bli den dominerende plommetypen i Hardanger, Reine Claude. Koren var ellers kjent for sitt frisinn og sin folkelige form; han mislikte embetsstandens arroganse og gjorde selv ikke forskjell på fattig og rik. I 1840-årene skrev Ivar Aasen at avstanden mellom embetsfolk og bønder var mindre i Hardanger enn mange andre steder, noe han mente skyldtes Koren og hans familie.

Til Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814 ble Koren valgt som første representant fra Søndre Bergenhus, og på Eidsvoll stilte han seg på Falsens linje. Flere har tegnet et kritisk bilde av hans opptreden her; Jacob Aall plasserte ham blant forsamlingens Gjøglere, og major Sibbern kalte ham en Nar. Hans reservasjonsløse nasjonalisme ble nok oppfattet som naiv og lite taktisk, og han var heller ikke dyktig til å ordlegge seg. Men hans liberale selvstendighetslinje er sikkert også blitt undervurdert som ideologisk strømning. Han snakket og skrev fra hjertet, og i de Strøetanker som Materialer til vor Statsbygning han sendte til konstitusjonskomiteen, finner man en rekke velfunderte ideer om åndsfrihet og næringsfrihet.

På det overordentlige Storting stod Koren frem blant vestlandsbenkens mest kritiske røster og fikk stempel som kverulant. Han og hans kollega fra Stavanger amt, Hans L. Nansen, gikk under oppnavnet stampemøllen fordi de stadig avløste hverandre i debattene. I unionssakene var imidlertid Koren langt forut for sin tid. Han ville at Norge og Sverige bare skulle ha kongen felles, han opponerte mot stattholderparagrafen, han foreslo at Norge skulle behandle statsgjelden med Danmark uten svensk innblanding, han lanserte tanken om egne norske konsuler, han agiterte for eget norsk flagg, og han foreslo at statsrådene burde velges av Stortinget, ikke av kongen. Slike radikale oppfatninger var det ennå lite gehør for. Men han vant i hvert fall frem i spørsmålet om den nye orlogsflåten, som han ønsket skulle være en rent norsk enhet.

Koren ble også valgt til Stortinget 1818, hvor han deltok i mange av spesialkomiteene. 1817 fikk han trykt en avhandling som anbefalte fri handel i Den norske Tilskuer. Senere spilte han ingen rikspolitisk rolle. Da synet etter hvert sviktet, bortforpaktet han sorenskriverembetet, og han tok avskjed 1840. Sine siste år bodde Gamleskrivaren hos sønnen Niels, sogneprest i Ullensvang, og på prestegården døde han 90 år gammel 1854.

(www.snl.no)

Koren, Arnoldus von Westen Sylow (I99036)

800

Arnt Andersen Olmo (1841-1874) g.1869 m. Ragnhild Olsdatter f. 1842 på
Gillebo nedre i Øyer.
Arnt var fra Aure og ifølge Tor lle hadde han vitnemål fra Klæbu seminar om at han var "ret godt skikket til at anføre Kirkesangen".
Han begynte som klokker og lærer i 1869. Paret var de første som bodde i det nyoppførte skolehuset.
Ragnhild var datter til Ole Halvorsen Gillebo nedre f. 1804 og Mari Torgersdatter Skäden f. 1806.

Olmo, Arnt Andersen (I96505)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster