Folk med tilknytning til Hemne.
Treff 7,451 til 7,500 av 37,115
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 7451 | Gift mann. | Klüver, Johan Vilhelm (I33565)
|
| 7452 | Gift med Amund Lian. | Selnes, Olga Johanna Johnsdtr. Lian f (I4220)
|
| 7453 | Gift med Anders Gregoriussen i Rindal ?? | Borstad, Marit Einarsdtr. (I25585)
|
| 7454 | Gift med Bertel, siden, i 1699 med Ola Bjørnsen Brakstad Innate. 1714, gift med Einar Havtorsen Hafstad. | Brakstad, Maret Eriksdtr. (I4054)
|
| 7455 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Sjøli, Gunvor (I178351)
|
| 7456 | Gift med Johanna født i Hemne ?? Sannsynligvis gift i USA. | Vollan, Ole Johansen (I32206)
|
| 7457 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Haaland, Frank Roger (I9064)
|
| 7458 | Gift med Knut Andersen og bodde på gården Jøsmyren på Frøya i 1900. | Aae, Marit Nilsdtr. (I20698)
|
| 7459 | Gift med Knut Bårdson Rotås | Haltvik, Anne Ellingsdtr. Rotås f (I3876)
|
| 7460 | Gift med Nakken på Witsø | Witsø, Kari (I89741)
|
| 7461 | Gift med Ola Hallvardsen Reiten. | Koksvik, Mali Eriksdtr. (I4067)
|
| 7462 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Solvang, Irene Marian (I3836)
|
| 7463 | Gift med Roald Halte, sogneprest til Kongsberg, senere Sjælland (Danmark). | Munch, Anne Sigvardsdtr. (I206064)
|
| 7464 | Gift med Størker Bersås. | Bersås, Ingrid Eriksdtr. (I3872)
|
| 7465 | Gift med en annen | Sund, Tørris (I86288)
|
| 7466 | Gift med husmann Ola Anderson i Vikabakken. | Vikabakken, Guri Eriksdtr. (I3873)
|
| 7467 | Gift med odelsjenta på innerparten i 1786. Sjøte på ytterparten Hafsmo i 1787. Test: Arent Wennen, Jon Wuttudalen, Ole Snildalen, Marit Ønet, Marit Aae. | Krokstadøren, Jon Andersen Hafsmo f (I907)
|
| 7468 | Gift med sin fetter Generalkrigskommissær Johan Eschild de Falsen | de Falsen, Sophie Amalie (I177089)
|
| 7469 | Gift og bosatt på Byneset | Tøndel, Bernt Olsen (I59906)
|
| 7470 | Gift og bosatt på Helgeland | Meland, Hans Olsen (I60141)
|
| 7471 | Gift og mange etterkommere. | Nikstad, Paul Andreas Olaussen (I30701)
|
| 7472 | Gift på Hollaholmen ??? 1875-48??? | Aae, Dorthea Olsdtr. Holmen f (I463)
|
| 7473 | Gift på Våvassli. | Gangås, Brønnel Samuelsdtr. (I14032)
|
| 7474 | Gift.. | Oddebug, Ole Knutsen (I31472)
|
| 7475 | Giftet seg borgerlig | Familie: Haakon Johannes Paulsen / Paula Wilhelmine Helene Bichel Paulsen (F63104)
|
| 7476 | Giftet seg for 3. gang med Jakob Knutsen Bergsvik | Lillevik, Kari Sæbjørnsdtr. (I182759)
|
| 7477 | Giftet seg med vognmann Sæther i Trondheim da hun ble enke. | Tøndel, Andrea Olsdtr. (I59995)
|
| 7478 | Giftet seg året 1653 med Margarethe Sandersdtr. Ble æret til frihetshelt for kampen om frigjøringen av Bornholm fra svenskene. 1655, 26. Juli. Frimandssønnen Jens Pedersen Kofoed stikker en ung Karl Mogens Hansen ned om Natten paa Rønne Gade. Frederik den Tredje giver, rimeligvis under sit Ophold paa Nexø Rhed 1657, 5. 7. Juli, ham Tilsagn om, at han vil kunne vinde sig Fredebrev for Drabet. Med to Heste paa adelig Vis indtræder han i Kongens Livregiment til Hest under Ritmester Knud Jørgensen Urne, vender efter endt Felttog i Skaane Juleaften hjem til Hasle, deltager tappert i Svenskernes Fordrivelse fra Bornholm 1658, 8. og 9. Dec. og faar nu 29. Dec. Kongens Fredebrev (Jul. Bidstrup, Stamtavle Koefoed A, 181. Hist. Tidsskr., 7. R., 1. B., 147, 617). Jens Pedersen Kofoed, 1628-1691, dansk officer og frihedshelt. Kofoed deltog 1657 i den første Karl Gustav-krig. Han befandt sig på fødeøen Bornholm, da den ved freden i Roskilde 1658 blev afstået til Sverige. Kofoed var blandt de ledende mænd i det oprør, der samme år førte øen tilbage til Danmark. For sine tjenester udnævntes han til landkaptajn og fik fredebrev, dvs. benådning, for et drab begået i 1655. (deni.com) | Kofoed, Jens Pedersen (I160987)
|
| 7479 | Gik paa Trondhjems latinskole, hvorfra han demiteredes med laud 1859 og blev filologisk kandidat juni 1866. Blev aaret efter andenlærer ved Fredrikstad høiere almenskole. I 1874 blev han knyttet til Trondhjems latinskole, først som adjunkt, i 1891 som overlærer. Var fra 1877 sekretær ved videnskabsselskabet. Med offentlig sti pendium besøgte han i 1893 Berlin og Dresden o. f. s. Han var indvalgt i bestyrelsen for filologernes og realisternes forening. Han var en meget anseet og afholdt lærer baade paa skolen og privat, kundskabsrig som han var. Hans hovedfag var norsk literatur. Om hans forfatterskab henvises for det meste til Halvorsens forfatterleksikon. Et foredrag af ham om viden skabelige theorier, om forholdet mellem aand og materie er trykt i »For kirke og kultur« 1898. I Heggtvedts bog »Trond hjem i fortid og nutid 1897« har han skrevet stykket: «Trondhjem i nutiden«. I Ark. Andersens: »Det gamle og det nye Trondhjem« har han skrevet en afhandling om Trondhjem i middelalderen, og i 1907 udgav han Trondhjemsbilleder fra reformationstiden o. m. | Richter, Jonas Christian (I111023)
|
| 7480 | Gikk Bergskolen på Kongsberg og vart overstiger ved Sulitjelmagruvene, senere på Løkken Verk. | Bjørnaas, Thore Jonsen (I122452)
|
| 7481 | Gikk Klæbu seminar 1857-59. Lærer i Kristiansund, Nes, Frogner og Solum. Kolportør for Lutherstiftelsen 1872-73. Var prest i Amerika, i St. James, Minn. og i Windom, Minn. (Jostein Molde) | Hagen, Anders Olsen (I29402)
|
| 7482 | Gikk gjennom isen i Sjøvågen. | Gjernes, Nils Nikolaisen (I201493)
|
| 7483 | Gikk gjennom isen på Rovatnet sammen med Jan Gerhard Mjønes. | Spjøtvold, John Henriksen (I45353)
|
| 7484 | Gikk gjennom isen på Rovatnet sammen med John Spjøtvold. | Mjønes, Jan Gerhard (I45469)
|
| 7485 | Gikk i lære som skredder hos Sivert E. Øien på Eide Kjøpte innpå "Martinberget". | Volden, Martin Iversen (I225)
|
| 7486 | Gikk i treskjererlære i Orkdal rundt 1900. Etter at han kom tilbake til Norge i 1926, kjøpte han gården Karlsnes på Kyrksæterøra. | Stolsmo, Lars Hendriksen (I3535)
|
| 7487 | Gikk inn i et regiment som menig og arbeidet seg efterhvert opp "the hardway". I 1748 ble han sekondløytnant ved Akershus nat. Infanteriregiment,den 10-9-1755 ble han kaptein ved regimentets landværn og 24-6-1761 utnevnes han til sjef for Nannestadske linjekompani med bopel i Skedsmo. Han levet i en periode da det - merkelig nok - ikke var noen krig med Sverige på 70 år, og det gikk derfor langsomt med avansementet.I 1757 ble han beordret til å føre en norsk troppekontingent på 400 norske soldater fra Norge til Danmark, og der finnes en interessant rapport han efterpå avla, som viser alle de vanskeligheter som slike militære transporter dangang var forbundet med. Han ble major 13-2-1776, fra 1786 ved Akershus Dragonregiment. Han var da 62 år gammel og gikk av året efter med 200 rdl i årlig pensjon. (NSHTXXV-4-s336) | Abelsted, Hans (I96005)
|
| 7488 | Gikk på Fredly Ungdomsskole i 1910. | Torkelsdtr., Sara (I32225)
|
| 7489 | Gikk på døveskolen i Trondheim i 1925 | Nordli, Alf Martinsen (I36269)
|
| 7490 | Gikk på lærerskolen i Elverum i 1910 | Vaagan, Peder Jøsteinsen (I28708)
|
| 7491 | Gikk på skole i Kristiansund i 1900 | Engen, Daniel Kristoffer Johannesen (I32202)
|
| 7492 | Gikk smedlære i Trondheim før han flyttet til Hemne. K.T. | Meslo, Ellev Ingebrigtsen Holden f (I434)
|
| 7493 | Gikk tre år i lære hos den berømte smeden Frans Sugustad i Meldal. | Sætergård, Ole Olsen Skorild f (I2557)
|
| 7494 | Gikk underoffiserskolen i Trondheim | Ormbostad, Ole Justesen (I176798)
|
| 7495 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Gilbert, Mads Fredrik (I181524)
|
| 7496 | Gilstad ? | Ørstad, Christie Ingebrigtsdtr. (I25067)
|
| 7497 | Gina Krog, norsk kvinnesaksforkjemper, politiker og redaktør. Krog var kjent som en radikal og kompromissløs forkjemper for kvinners rettigheter. Hun var sentral i organiseringen av den norske kvinnebevegelsen, særlig i kampen for kvinners rett til å stemme. Hun deltok også i det internasjonale arbeidet for kvinners stemmerett. Gina Krog var med og startet opp fire kvinneorganisasjoner: Norsk Kvinnesaksforening (1884), Kvinnestemmerettsforeningen (1885), Landskvinnestemmerettsforeningen (1898) og Norske Kvinners Nasjonalråd (1904). Hun var en av de første kvinnene som deltok i den offentlige debatten i Norge, i Studentersamfunnet høsten 1884, under tre debattkvelder om kvinnesak. Krog var en av de første kvinnene som begynte å gå i Jotunheimen, og ble kjent som en tindebestiger. Gina Krog døde i 1916, og ble som første kvinne gravlagt på statens regning. Etter sin død har Krog fått en vei oppkalt etter seg, Gina Krogs vei på Lambertseter. Norsk Kvinnesaksforening deler ut Gina Krog-prisen til kvinner i Norge som i Gina Krogs ånd har gjort en betydelig innsats for å fremme og synliggjøre feministiske saker. (www.snl.no) | Krog, Jørgine (Gina) Sverdrup (I118819)
|
| 7498 | Gisle Straume (født 26. august 1917, død 1. desember 1988) var en norsk skuespiller. Han var knyttet til Det Norske Teatret, Den Nationale Scene og Nationaltheatret. Han var sjef for Rogaland Teater i perioden 1955 - 1958, og for Den Nationale Scene i perioden 1963 - 1967. Han er mest kjent for publikum i sine roller som lektor P.T. Tørrdal i historien om Stompa i både film og radioteater. Ni år spilte han hovedrollen som kongen i Spelet om Heilag Olav på Stiklestad, og han var instruktør i tre av disse årene. Han var en betydelig karaktertolker og mye benyttet som oppleser i NRK. Gisle Straume ble tildelt Teaterkritikerprisen i 1985. (Wikipedia) | Straume, Gisle (I145250)
|
| 7499 | Given name may have been Elnora. One of five children of Peter and Emma (King) Ness. She was married to John Strom. Chicago Tribune Newspaper, Wednesday, December 1, 1948: "Mrs. Nora Ness Strom, 59, of 11348 South Park Ave., a teacher in the George M. Pullman Elementary School, died yesterday in her home. She was the widow of John A. Strom. Surviving are two brothers, Charles and Eliot Ness, and two sisters, Mrs. Clara Jamie and Miss Effie Ness. Services will be held at 3:30 p.m. Thursday in the chapel at 214E. 115th St." | Strom, Nora Ness (I204155)
|
| 7500 | Gjennom sitt allsidige virke kom Johan Halvorsen til å sette et sterkt preg på norsk musikkliv gjennom nesten 50 år. Han debuterte som fiolinsolist i Drammen 1882 og stod siste gang på podiet som dirigent i Nationaltheatret 1931, der han virket som kapellmester 18991929. Blant hans rundt 170 komposisjoner inntar teatermusikken derfor en stor plass, men han skrev musikk innen de fleste sjangere, deriblant tre symfonier. Johan Halvorsen vokste opp i Drammen og fikk opplæring på fiolin, fløyte, kornett og andre messinginstrumenter av den tyskfødte musikeren Christian Jehnigen, som fra 1875 ledet både Borgervæpningens musikkorps og et strykeorkester i byen. 15 år gammel reiste Halvorsen til Kristiania, og etter å ha prøvespilt for Paolo Sperati ble han elev i brigademusikken i ett år. Samtidig fikk han arbeid som fiolinist ved Christiania Folketheater i Møllergata, som fremførte underholdningsstykker med mange sanginnslag, samt operetter og enkelte operaer. Her ble Halvorsen i fire år, avbrutt av turneer med skuespillerselskapene til Drammen, mjøsbyene, Trondheim og Bergen. Ved siden av spillejobbene tok Halvorsen fiolinundervisning hos Gudbrand Bøhn i Kristiania. Våren 1884 reiste han for å studere ved musikkonservatoriet i Stockholm, der han samtidig tjente til livets opphold som restaurant- og teatermusiker. (www.snl.no) | Halvorsen, Johan (I103855)
|
Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.
