Folk med tilknytning til Hemne.
Treff 7,351 til 7,400 av 37,090
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 7351 | Gabriel Olsen hadde gården til 1929 da han solgte den til sin sønn Ole Gabrielsen for kr. 3.000 og kår. | Bjørnstad, Gabriel Olsen (I59617)
|
| 7352 | Gabriel Scott (født 8. mars 1874 i Leith (nå Edinburgh), Lothian, Skottland, død 9. juli 1958 i Arendal, Aust-Agder, Norge) var en norsk forfatter, som nok er mest kjent for romanen Kilden om fiskeren Markus. Han skrev en rekke populære bøker og regnes sammen med Vilhelm Krag som «Sørlandets dikter». Foreldre var Svend Holst Jensen (18461908) og Caroline Mathilde Schytte Jensen (18481935). Moren var for øvrig en kjent dikter, og det er publisert over 200 barnesanger med Caroline Schytte Jensen som tekstforfatter, hvorav nok Tre søte småbarn med øyne blå er den mest kjente. Under psevdonymet Finn Fogg skrev Gabriel Scott sørlandsskrøner og -historier som han tidvis utla som fortalt av originalen Pider Ro. Historiene ble utgitt som egne bøker, men også inntatt som enkeltfortellinger i antologier o.l. Tre slike Pider Ro-historier kom blant annet på trykk i 1912-utgaven av årboken Humør. Gabriel Scott ble født i Leith, Lothian, i Skottland, mens faren var sjømannsprest der. Han fikk mellomnavnet Scott ved dåpen, men i begynnelsen brukte de fleste bare farens etternavn, Jensen. Da Gabriel Scott Jensen debuterte som forfatter i 1894, anbefalte faren ham å ta vekk Jensen, siden Gabriel Scott ville være kortere og lettere for andre å legge merke til. I 1883 flyttet familien til prestegården på Høvåg mellom Lillesand og Kristiansand, men i 1887 flyttet han til Kristiansand for å studere, selv om familien bodde i Høvåg. Han gikk tre år på realskole, og et halvt år på katedralskolen (gymnaset), før han sluttet på skolen. Han hadde aldri særlig gode karakterer. I sin senere ungdom skrev han sin første litteratur, som var en rekke dikt som ble gitt ut i lokalavisene. Samme år som han tok eksamen ved Skiensfjordens mekaniske Fagskole, 1894, debuterte han med Digte. Dette trivdes Scott med, og etter hvert skrev han flere dikt, teaterstykker, barnebøker og noen noveller. Sent på 1890-tallet var faren sogneprest i Grimstad, og den unge dikteren bodde i Grimstad i perioder, noe som også gjenspeiles i innholdet i flere av Scotts romaner. Scott giftet seg første gang 17. mai 1901 i Kristiania med Ellen Johansen. Ekteskapet ble oppløst i 1912. Hans første kone døde i september 1914. Han giftet seg på nytt i oktober 1915 med Dagmar Marie Jensen. Dette ekteskapet endte med skilsmisse i 1918. Scott giftet seg for tredje og siste gang samme året, 27. september 1918, med Birgit Gabrielsen (18971981). På denne tiden bodde han i «Maagereiret» på Tromøya utenfor Arendal, hvor han ble boene til sin død. Han var med på etableringen av Arendal Pistolklubb i 1933. Kilden regnes som hans mest folkekjære verk, og kom ut etter første verdenskrig. Den handler om fiskeren Markus' fromhet og godsyn på livet, til tross for sterk motbør fra medmenneskene. Markus klarer å sette pris på alt i livet, om det er godt eller ikke fullt så godt, og viser barmhjertighet overfor alt og alle. I verket Norges nasjonallitteratur (1967) er den andre av Scotts fabler i livskunst utvalgt: Det gylne evangelium. De beste romanene av Scott er naturlyriske og panteistisk inspirerte. I 1998 gav Lynor ut platen Sør i skjærene Sanger fra Gabriel Scotts kilder hvor Gabriel Scotts dikt var tonesatt av Jon Kleveland, som framførte diktene sammen med Siv Justnes. Flere av Scotts bøker blitt utgitt på nytt det siste tiåret, blant annet i regi av Scott-selskabet. (Wikipedia) | Scott, Gabriel (I127321)
|
| 7353 | Garden delt i 1841. | Selnes, John Estensen (I2062)
|
| 7354 | Gards og ættesoge for Straumsnes | Kilde (S122)
|
| 7355 | Gards- Og Ættesoge For Tingvoll 1, Side 464 | Mechlenborg, Johan (I116152)
|
| 7356 | Gards- og ættesoga for Gjesdal | Kilde (S464)
|
| 7357 | Gardtales i Aure 2, side 578: Hans Nilsson døydde i 1837. Han let etter seg 3 døtter. Den eldste, som heitte Ingeborg, var alt gift med Ole Larson Vinsternes. Dei budde på farsgarden hennar. Sà var det Ales Hansdotter, som hadde vorti gift med Ola Nilsson Øver-Engdal (Vollan). Og endeleg Gjertrud, som var berre 12 år då faren døydde. Dei to gifte døtterne hadde fått dryge summar i medgift, heile 134 spesidalar. Ein liknande sum blei ved buoppgjeret etter faren avsett til Gertrud. Dyre solvsaker fanst enna i dette huset. Det var mellom anna ei sølvkanne pà 72 lodd, takstverd 36 spesidalar. Dertil «en brudekrone af sølv med tilhørende krone af klede m. m.. paa hvilken krone er en kjæde med tøm, 5 torskjellige sakalte stoler og nogle snorer, alt at sølv; end videre et spænde og 22 stoler at sølv, samt de til dette bruk fornødne hængsler». Brurstasen vart utlagt som arv til dotter Gjertrud etter takstverd 25 spesidalar. Krona med vidare vart ikkje selt pa auksionen over det lausoyre som fall pà Gertruds part ved skiftet i 1837.*) I 1812 kom de til ei ordning med de gardpartane som desse Vinsternes-folka åtte. Dei to umyndige borna etter Jon og Ingeborg, Nils og Dordi gav slepp pà lottene sine av Vinsternes, til beste for farbror deira, Hans Nilsson som til vederlag skøyta til brorborna det han åtte av landskyldsrett i Seter øvre (eller Indre i Halsa) og i Bårdset. Farbror Hans forplikta seg dessutan til anten å skaffa brorson Nils fritt opphald pà Vinsternes, eller betala honom 100 riksdalar. Nils var nemleg så helseveik at han ikkje dugde til å driva gard. | Vinsternes, Hans Nilsen (I139924)
|
| 7358 | Gardtales i Aure B1, side 161: "Etter Jon Hovlikson tok sonen Ånund (den tredje) over Lindås-gardern, framleis på Bygsel. Dette brukarskiftet gjekk føre seg i 1745. Kona hans Ånund er kalla Ingeborg Sveinsdotter. I manntal frå 1758 er alderen på Ånund sett til 34 og på kona hans til 38 år. To døtter Dorothe og Ann, er og nemde i den same manntalslista frå 1758. Også i matrikkelen frå 1760 står Ånund som brukar av Lindås-garden. Men 4 år seinare (i1764) bygsla madam Ellen Lund bort Lindås til en Lukas Fredrikson Bergfall. Lindås-skriftet framstiller saka slik at Ånund godvillig gav opp bygselsretten over Lindås og flytta til Geistadbugen, der han ei tid livnæra seg ved handverksdrift. Etter å ha vori på Geistad ei i tre år, busette Ånund seg på Skauset, der han vart eigar av gardpart og blei verande resten av levetia si." | Lindås, Aanund Jonsen Skauset f (I101259)
|
| 7359 | Gardtales i Aure B2, side 339: Den første husmannen i Rostholet måtte ha gjevi tapt heller snart. For i 1837 blei det same plassrommet bortfesta til ein Peder Sivertson. Han betaler 10 spesidalar fro førstebygsel. Til brennfang skulle husmannenn tå taka torv, men ikke til skade for jorddrottane. Han fekk rett til å byggja kv ern ikvernvågen(Kvernvika?) Ellers var vilkår de same som ved første bortfestinga av Rostholet. Peder Sivertson dreiv denne plassen til 1847, da han blei på sjøen. Det var halde skifte etter han i 1854. Dei som tok arv var enkja Brit Olsdotter, sønene Sivert og Peder. Brit som var barnefødt in Sunndal, gifta seg i 1854 opiat med Stangvik-gjeldingen Knut Jonson Sjøflåt Omkom på sjøen. | Jøsøy, Peder Sivertsen (I189632)
|
| 7360 | Gardtales i Aure bind 1 om Rottøya: «I 1896 selde Knut Rottøy garden sin til Camilla Landmark for 6000 kroner. Den dama akta seg visst ikkje til å driva gardsbruk pà Rottøy. Det heile var det reine spekulasjonskjøp, sett i verk og fullført av Angell Landmark, mann til Camilla. Fire år etter kjøpet selde fru Camilla denne Rottøyparten til Johannes Isakson Gresset for 6000 kroner. Fortenesta på handelen må vel ha vorti skapt ved ny skogflåing i Rottøy-marka. Johannes Gresset vandra ut og slo seg ned i Montana, U.S.A. Derifra sende han i 1902 heim ei fullmakt for far sin, Isak P Gresset til å handla på sine vegner, driva garden, selja og skøyta. Denne fullmakta giorde Isak P. Gresset bruk av i 1913. På den måten at han skøyta gardparten til seg sjølv! Sonen Johannes var då død. Då han kjøpte garden i 1900, hadde faren teki atterhald om at dersom Johannes, utan samtykke av faren, selde gardparten til andre, skulle Isak ha forkjøpsrett for 2000 kroner. Dette atterhaldet kom nå til nytte, så Isak fekk eigedomen for rimeleg pris. Isak hadde garden til 1920, da han ferda ut salskontrakt til Martin T Rottøy. Kjøpesummen vart sett til 6500 kroner. Men hertil kom plikt til å skaffa sonedotter til seljaren, Inger Rottøy, fritt opphald, så lenge ho ynskte å vera der og levde ugift. Seliaren tok atterhald om forkjøpsrett. Kjøparen tok på seg vise plikter i samband med ein hogstkontrakt. Det er mogleg at Martin Rottøy ikkje skaffa seg annan heimel pà Rottøy-garden enn den køpekontrakten som her er nemnt. I den nyaste matrikkelen står framleis Isak Pedersen oppført som eigar av bruksnummer 3 på Rottøy, noko som i alle høve ikkje kan vera rett.(skrevet 1963) Son til ovannemnde Inger Rottøy skal vera eigar nå. Hans namn er Jon P. Glomstad.» | Gresset, Johannes Isaksen (I30062)
|
| 7361 | Gardtales i Aure bind 1 om Rottøya: «I 1896 selde Knut Rottøy garden sin til Camilla Landmark for 6000 kroner. Den dama akta seg visst ikkje til å driva gardsbruk pà Rottøy. Det heile var det reine spekulasjonskjøp, sett i verk og fullført av Angell Landmark, mann til Camilla. Fire år etter kjøpet selde fru Camilla denne Rottøyparten til Johannes Isakson Gresset for 6000 kroner. Fortenesta på handelen må vel ha vorti skapt ved ny skogflåing i Rottøy-marka. Johannes Gresset vandra ut og slo seg ned i Montana, U.S.A. Derifra sende han i 1902 heim ei fullmakt for far sin, Isak P Gresset til å handla på sine vegner, driva garden, selja og skøyta. Denne fullmakta giorde Isak P. Gresset bruk av i 1913. På den måten at han skøyta gardparten til seg sjølv! Sonen Johannes var då død. Då han kjøpte garden i 1900, hadde faren teki atterhald om at dersom Johannes, utan samtykke av faren, selde gardparten til andre, skulle Isak ha forkjøpsrett for 2000 kroner. Dette atterhaldet kom nå til nytte, så Isak fekk eigedomen for rimeleg pris. Isak hadde garden til 1920, da han ferda ut salskontrakt til Martin T Rottøy. Kjøpesummen vart sett til 6500 kroner. Men hertil kom plikt til å skaffa sonedotter til seljaren, Inger Rottøy, fritt opphald, så lenge ho ynskte å vera der og levde ugift. Seliaren tok atterhald om forkjøpsrett. Kjøparen tok på seg vise plikter i samband med ein hogstkontrakt. Det er mogleg at Martin Rottøy ikkje skaffa seg annan heimel pà Rottøy-garden enn den køpekontrakten som her er nemnt. I den nyaste matrikkelen står framleis Isak Pedersen oppført som eigar av bruksnummer 3 på Rottøy, noko som i alle høve ikkje kan vera rett.(skrevet 1963) Son til ovannemnde Inger Rottøy skal vera eigar nå. Hans namn er Jon P. Glomstad.» | Torset, Isak Pedersen (I108277)
|
| 7362 | Gardtales i Aure forteller at Gjertrud og Ole kjøpte det som ble bruksnr. 4 på Gresset i 1863. De fikk låne penger av morsfamilien til Gjertrud i Engdal. | Gylten, Peder Olsen Gresset f (I170994)
|
| 7363 | Gardtales i Aure side 138 | Ertvåg, Siri Jonsdtr. (I191135)
|
| 7364 | Gardtales i Aure, B1 side 41, i omtale av KLAKKSVIK: I dei seinare folketeljingslistene og i andre kjelder er Staurholmen nemt som plassbruk under Klakksvik. Det er kjent at ein Ola Johanneson og kone Maria Fredriksdotter budde på denne holmen til 1850. Det året fekk versonen deira - Johannes heitte han- feste på halve holmen, mellom anna mot å yta kår åt verforeldra sine. Desse åtte husa på Staurholmen. Kåret var stutt å melda berre fritt opphald. Johannes måtte betala 2 spd. som innfestingspengar; han skulle slå 3 dagar og skjera eitt halvt mål åker. Noko anna enn vedrett fekk han ikkje som motyting av landherren. Johannes og kone Marit Olsdotter, med barna Ivar, Karen og Olina budde på Staurholmen i både 1865 og 1875. Noko rikt føland kan ikkje denne holmen ha vori. Buskapen i 1865 var 12 sauer, i 1875 vinterfødde de 1 ku og 11 sauer. Det førstnemde året vart det på Staurholmen sådd ei halv tunne havre og sett like mykje potet. I 1875 blei det ikkje sådd korn, men sett 3/4 tunne potet. I året 1900 ser det ikkje ut til å ha budd folk på Staurholmen. | Staurholmen, Ole Johannnesen (I107596)
|
| 7365 | Gardtales i Valsøyfjord forteller at Halvor Jonsen kjøper dette bruket på Stor-Sandnes i 1849 for 500 spesidaler. For mere om bruket se Gardtales i Valsøyfjord side 268-270. https://www.nb.no/items/dbdb977708bd543a3facb836f0c1fd90 | Todal, Halvor Jonsen Sandnes f (I20010)
|
| 7366 | Garmaker ved Grutseter hytteplats Meldal | Francke, Petter Frantzen (I71436)
|
| 7367 | Garmann, norsk slekt, opprinnelig Gaarmand. Rådmann Johan Garmann (ca. 1580 - 1651), født i Haderslev, kom til Norge 1628 og grunnla et handelshus på Bragernes. Han ble senere utnevnt til faktor ved Kongsberg sølvverk. Sønnen Johan Garmann (1610 - 73) ble landkommissarius og ervervet store jord- og skogeiendommer rundt Christiania. En annen sønn, Herman Garmann (1612 - 74), magistratspresident i Bergen, som er stamfar for den nålevende slekt, eide store jordegods på Vestlandet. Hans sønn, sogneprest i Os Christopher Garmann (ca. 1642 - 1721), var far til generaltollforvalter Johan Garmann (1675 - 1730), gift 1709 med Karen Frimann til Utstein kloster, som fulgte slekten Garmann til 1885. Deres sønn, sorenskriver i Hordaland Johan Garmann (1717 - 68), eide Mielde gods, Sandviken og Alvøen gods og kruttverk ved Bergen. Fra deres sønner Johan Garmann (1744 - 1810) og Christopher Garmann (1747 - 1800) stammer de to grener av slekten. Johan Garmann, som eide Sandviken, var far til bl.a. Jens Kahrs Garmann (1781 - 1830), og dennes sønnesønn var skuespilleren Fredrik Torp Garmann (1850 - 1907). Johan Garmann (1744 - 1810) hadde også sønnen Christopher Garmann (1788 - 1842) på Mjelde gård i Haus, og dennes sønn David Brunchorst Garmann (1818 - 84) eide først Mjelde, senere Lokøen ved Bergen og har etterslekt der. Christopher Garmann (1747 - 1800) ble sogneprest i Alstahaug. Fra sønnen Johan Garmann (1780 - 1815), sogneprest i Byneset, stammer bl.a. brødrene Johan Christopher Garmann (1845 - ca. 1918), som utvandret til USA, og Carsten Tostrup Wenzel Garmann (1848 - 1909), gravør og stempelfabrikant i Oslo. Begge fikk etterslekt. En annen sønn av Christopher Garmann var grosserer i Trondheim Herman Christopher Garmann (1787 - 1853), en av stifterne av Trondhjems Sparebank. https://snl.no/Garmann | Garmann, Johan Fredriksen d.e. (I111873)
|
| 7368 | Garthe-gården på oversiden av Samvirkelaget. Drev litt båttrafikk i 20-årene. | Garthe, Sverre Augustin (I37041)
|
| 7369 | Gary Douglas Snekvik, 78, passed away at his home in Klickitat, Washington on September 9, 2014. He was born in Longview, Washington to Oma Jean (Ammons) and John Snekvik on July 7, 1936. Gary married Karen Schram in Vancouver, Washington in 1976. He worked as a commercial pipefitter for Northwest Plumbing & Pipefitting Industry. Mr. Snekvik was a member of the Klickitat Valley Baptist Church, the Fraternal Order of Eagles and was a veteran of the United States Army. He enjoyed hunting, fishing, boating and most of all, being with his family. Gary and Karen spent their retired years wintering in "Sunny Mesa, Arizona" and summers at their property on the Klickitat River, Klickitat, Washington where he resided as "Unofficial Mayor" of Turkey Lane. He was loved by all who knew him. Mr. Snekvik will be missed by his wife, Karen, of Klickitat; children and their spouses, Lee Snekvik Martin (Craig) of San Tan Valley, Arizona, John Jay Snekvik (CeCe) of Bend, Oregon, Robert J. Steel (Cindy) of Hockinson, Washington, James L. Steel (Dawn) of Ridgefield, Washington, Tamie Cody (Jim) of LaCenter, Washington, Teri Steel (Brad) of Vancouver, Washington, Deborah Winkelman (Ken) of LaCenter and Robin Trenda (Paul) of Battle Ground, Washington; brother, Bill Snekvik (Helen) of Sherman, Texas; sisters-in-law, Lennette M. Watson (Norm Wiener) of Portland, Oregon and Vicki Burkholder (Bud) of Vancouver, B.C.; sixteen grandchildren and twelve great-grandchildren. He was preceded in death by sister and brother-in-law, Eileen Snekvik Gourley and Dave Gourley. A memorial service will be held at 11 a.m., Sat., Sept. 27 at Klickitat Valley Baptist Church in Klickitat. In lieu of flowers, memorial contributions in Gary's name may be given to Heart of Hospice, 2621 Wasco St., Hood River, OR 97031 or Klickitat Valley Baptist Church, PO Box 192, Klickitat, WA 98628. Gardner Funeral Home handled cremation arrangements. Please sign his guest book at: www.columbian.com/obits. Published in The Columbian on Sept. 14, 2014 | Snekvik, Gary Douglas (I174410)
|
| 7370 | Gary Sandness, 79, of Fargo, ND, passed away with his family by his side on Monday, September 25, 2023 at the Sanford Hospice House in Fargo. Gary Keith Sandness was born on November 24, 1943 in LaMoure, ND to Clarence and Evelyn (Lere) Sandness. Gary was raised on the family farm in Verona, ND, attending country school at Greenville #2 first before attending school in Lamoure and graduated from Verona High School. He began farming right out of high school with his father, spending two winters working at a factory in Chicago. They farmed together as he eventually took over the family farm. Gary married Elizabeth "Betty" Maley on March 11, 1967 and together they had three children. He farmed with his boys, later in life until his retirement in 2004. He stayed active in the community, serving on the Verona Elevator Board, Verona School Board, and was very active in St. John's Lutheran Church in Verona. In 1977, he was awarded the LaMoure County Soil Conservation Outstanding Young Farmer of the Year Award. Betty passed away on April 12, 1996. Gary married for a second time at First Lutheran Church in Fargo. They enjoyed spending their summers at the lake and winters in Arizona for many years. Gary enjoyed many pleasures, including morning coffee in Verona, shaking dice at happy hour, many rounds of golf, was very competitive, and always loved a good practical joke. Gary is survived by his current wife; three children and their spouses ; three step-children; seven grandchildren; five step-grandchildren; Four siblings and spouses. He was preceded in death by his wife, Betty; and his parents. Funeral Service: 11am, Friday, September 29, 2023 at First Lutheran Church, Fargo, ND with a visitation one hour prior. The service will be livestreamed on the funeral home website. Burial: Pilgrims Rest Cemetery, Verona, ND. A gathering will be held at the St. John's Lutheran Church in Verona following the burial around 3pm. Arrangements entrusted to Hanson-Runsvold Funeral Home Fargo, ND Adapted from Hanson-Runsvold Funeral Home website | Sandness, Gary Keith (I201712)
|
| 7371 | Gary was born Dec. 21, 1937 at Bethesda Hospital in St. Paul to Clifford and Alice Beckwith. He graduated from Harding High School in 1955. Gary then served in the US Army. He married Kay Feyereisn at Our Saviors Lutheran church in St. Paul. He worked as an industrial photography darkroom technician for Buckbee - Mears Co. In his free time Gary enjoyed fishing, movies watching his grandchildren play sports, followed the Twins, Vikings and Gophers, and was a volunteer driver for Meals on Wheels and the Zion Lutheran LOGOS. Gary was preceded in death by his parents. He is survived by his wife Kay, son Doug and his wife Kelly of North Branch, daughter Deb and her husband John Cassidy of Woodbury, grandchildren Joshua, Andrew, Kaylee, Amanda, and Mitchell. (findagrave.com) | Beckwith, Gary Clifford (I6899)
|
| 7372 | Ga°rdbr.pa° Kvitteberg, 1720 i tjeneste hos Niels Erichsen på Eidet i Skjervøy. Da Niels Erichsen døde i 1727 overtok han jekta og halve bygselen på Eidet. Året før hadde han satt seg ned påKviteberg i Kvænangen (geni.com) | Stabrun, Henrich Jensen (I141519)
|
| 7373 | Gedeskjel ? | Gjetnes, Knud Christoffersen (I133227)
|
| 7374 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Lippestad, Geir (I152270)
|
| 7375 | Geistlig. Foreldre: Sogneprest Claus Rasmussen Rosing (død 1644) og Birgitte Christensdatter Schanche (1603 - 81). Gift 1) ca. 1653 med Gertrud Hansdatter Borchardsen (1636 - 2.12.1660), datter av biskop Hans Borchardsen (1597 - 1643) og Anna Cathrine Jørgensdatter Brod; 2) 1661 med Kirsten Bang (ca. 1635 - 1699 (begr. 25.9.)), datter av professor Thomas Bang (1600 - 61) og Else Dideriksdatter Bartskær (1614 - 75). Morfars far til Thomas Rosing de Stockfleth (1742 - 1808); farfars farfar til Ulrik Frederik Rosing (1776 - 1841; se NBL1, bd. 11); farfars farfars far til Hedevig Rosing (1827 - 1913), Anton Rosing (1828 - 67) og Marie Rosing (1831 - 1911); farfars morfars farfar til Otto Sinding (1842 - 1909), Elisabeth Sinding (1846 - 1930), Stephan Sinding (1846 - 1922), Gustav Adolf Sinding (1849 - 1925) og Christian Sinding (1856 - 1941); farmors (og farfars) morfars farfar til Erik Werenskiold (1855 - 1938); morfars morfars farfar til Alfred Sinding-Larsen (1839 - 1911). ( https://nbl.snl.no/Hans_Rosing ) | Rosing, Hans Claussen (I105575)
|
| 7376 | Geitastranda i 1910 | Krokstad, Ole Johnsen (I30935)
|
| 7377 | Gem. "Mitteldeutsche Familienkunde" - Heft 1/1975 - S. 387 - wird eine Verwandtschaft mit der Familienlinie Lossius aus Annaberg nicht ausgeschlossen - ist aber auch nicht erwiesen; erhärtet wird diese Vermutung durch die räumliche Nähe und das diese Familien zahlreiche Pfarrer hervorgebracht haben. So könnte Simon Lossius ein naher Verwandter von Valentin Lossius (* ~ 1480) in Annaberg gewesen sein, dessen Nachkommen sich später in Lommatzsch ansiedelten. In beiden Stammlinien ist der Beruf des Pfarrers sehr häufig anzufinden und der Ursprung beider Linien liegt wohl im ostsächsischen Raum !!! ( https://www.geni.com/people/Valentin-Lossius-I/5140294090860046034 ) | Lossius, Valentin (I192106)
|
| 7378 | Genealogen nr. 2/2003 "Karine Michelsdatter og hennes to ektemenn Peder Trane og Hans Simonsen" av Randi Rostrup på s. 42 står det følgendene om Peder Hansen: 2. Peder Hansen, f. på Sunnmøre ca. 1607, d i Klæbu 1664. Selv om det foreløpig ikke kan bevises direkte, tyder allikevel det meste på at han er identisk men den Peder Hansen som var sogneprest i Klæbu i Sør-Trøndelag fra ca. 1640 og til sin død i 1664, etter at han hadde vært visepastor i Strinda fra ca. 1636 [note 85: Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (Trondheim, 2000) s. 134 og 138]. Han ble innskrevet ved universitetet i København den 21. mai 1629 som "Petrus Iohannis Syntmergensis Nortvagus" og kom da fra latinskolen i Trondheim [note 86: København Universitets Matrikel, 1. bind (1611-1667), ved S. Birki-Smith (København, 1890), s. 97]."Syntmergensis" kan neppe forstås som annet enn "fra Sunnmøre". På det tidspunktet han ble født er det ingen andre mulige farskandidater på Sunnmøre enn fogden Hans Simonsen. Peder var gift (visstnok to ganger, men uten at konen(e)s navn er kjent) og hadde barna: Hans, Anna, Gjert, Michel, Christian, Laurits og Alhed [note 87: Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (Trondheim, 2000) s. 138]. Kilder: Haldorf Andersen & Johanne Hernes | Hanssøn, Peder (I79330)
|
| 7379 | Generasjon nr. 1 1. JOHANNES1 BILLINGTON ble født omk. 1720 i OF St Tomas Virgin Islands. Han giftet seg med MARIA STOLLEY 25 mai 1745 i St Thomas Virgin islands, datter av JOACHIM STOLLEY og DINA KEMBECH. Hun ble født 1728 i St Thomas -. Gift: 25 MAY 1745 St. Thomas Island, Virgin Islands, Caribbean: | Billington, Johannes (I125782)
|
| 7380 | Georg Andreas Christian Høegh Ellingsen (født 1661) - som på den tiden drev Jennestad Handelssted, og dessuten var gift med Herman og Abels søster, Karen Rosenvinge Ellingsen (født 1863) - kjøpte gnr 15 Sortland på auksjon i 1893, for 34.600 kroner. Etter overtakelsen drev Georg A. Ellingsen handelsstedet og gården Sortland som et personlig firma i 25 år. Gjennom sine selskaper og nyskapninger bidro Georg sterkt til Sortlands utvikling frem til sin død i 1921. Og etter at han like før århundreskiftet bygde ny og stor fjøs (på den tid en av de største i Nord-Norge), utviklet han gården til et mønsterbruk - med blant annet 40 storfe (hvorav 24 melkekyr) og fem hester. Han var poståpner for Sortland fra 1893-1918, da Sortland fikk eget postkontor. I 1895 bygde han kaianlegg, som åpnet for anløp av lokalbåtene "rett til kai". I 1896 var han med og stiftet Sortland Sparebank, og i 1918 det samme for Vesterålen Privatbank. I 1898 bygde han ny butikk - Vesterålens største landhandel og engros. I 1899 gikk han i spissen for å etablere Sortland Meieri, hvor han var styrets formann uavbrutt til 1914, og deretter fortsatte som nestformann til sin død. Og i 1903 frontet han arbeidet med å bygge Festiviteten på Sortland. I 1908 bygde han Sortland Pensionat sammen med sin søster Gerda. I 1911 etablerte han familieselskapet Sortland Elektricitetsverk AS og året etter sto Vesteraalens Hermetikfabrik A/S ferdig - der Georg var største aksjonær og styreformann til sin død. I 1914 fikk han bygd Apotek-gården. Samtidig var han (sammen med sine brødre Carl og Jens) tungt inne i flere utenbygds selskaper - som Hindø Dampskibsselskab A/S og Sigerfjord Sildoljefabrik A/S, samt elektrisitetsverkene i Sigerfjord og Blokken. I 1911-1913 var han ordfører i Sortland. I 1916 ga han avkall på sine handelsprivilegier for Sortland, og bidro derved til etablering av mange ulike forretnings- og håndverksvirksomheter. Frisleppet i næringslivet førte til en "bygge-boom" den neste tiårsperioden. Selv omgjorde Georg sitt personlige selskap til aksjeselskap, da han i 1918 etablerte firmaet Georg A. Ellingsen A/S. Abel "den fjerde" Sønnen Abel Christoffer Ellingsen overtok farens forretninger etter Georgs død i 1921. Året etter ble Risøyrenna åpnet og hurtigruta fikk faste anløp på Ellingsen-kaia. I 1925 bygde Abel det nye Bakeriet. Tidlig på 30-tallet stiftet han selskapet Ellingsen Leiegårder A/S, som i 1938 fikk bygd "Boligen", senere kalt Odd Fellow-gården og det nye Posthuset (1953) (hvor Turist-infoen holder til i dag). Abel solgte i 1932 butikken og engros-virksomheten til sine tidligere kompanjonger Christoffersen og Bjørneberg, som drev videre i Compani-gården som leietakere til 1961. Abel beholdt agenturet for Statens Mellager og utvidet dampskipsekspedisjonen. Han etablerte Sortland Kjøleanlegg A/S i 1934 og Nøstebua A/S i 1939. Abel var styreformann i en rekke bedrifter og organisasjoner, og var sentral i etableringen av Vesterålen Interkommunale Kommunikasjonskomite og A/L Langøya Biltrafikk i 1936, samt Vesterålens Kraftlag i 1939. Han var medlem av formannskapet i perioden 1935-1937. Først på 1950-tallet ble kaia utvidet og Ellingsen-brygga (dagens "Blåbrygga") ble bygget. I 1955 ble Ellingsens Reisebyrå etablert. Abel døde i 1973 og sønnen Georg overtok som disponent og styreformann i de ulike familieselskapene. Utover på 1980- og 90-tallet ble eiendom, mellageret, skipsekspedisjonen og reisebyråvirksomheten de mest sentrale virksomhetene, samt engasjementet i Nordtrafikk, hvor han fortsatt er styreformann. De siste års omstillinger har medført at man nå ikke lenger driver skipsekspedisjon i egen regi, og agenturet for Statens Mellager er falt bort. I det gamle havneområdet ble første byggetrinn av Skibsgården reist i 1992, som i 1998 ble utvidet til dagens kjøpesenter. Driften av Skibsgården er nå en sentral del av virksomheten. Selskapets hovedaktivitet er følgelig nå rettet mot utvikling, forvaltning og drift av eiendommer. I dag driver Georg bedriften sammen med sønnene Arne, Olav og Geir Abel - 7. generasjon Ellingsen på handelsstedet Sortland. http://www.vesteraalens.no/om_vesteraalens/historie.htm ( http://www.skibsgaarden.no/show.asp?page=goxpage00000015.html ) | Ellingsen, Georg Andreas Chr. Høegh (I141144)
|
| 7381 | Georg Fredrik «Frits» Egidius Kiær (født 4. september 1861, død 20. november 1941 var en norsk høyesterettsadvokat og politiker. Han var Akers ordfører fra 1908 til 1910. Kiær har fått Frits Kiærs vei på Ullernåsen oppkalt etter seg. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Frits_Ki%C3%A6r ) | Kiær, Georg Fredrik Egidius (I97795)
|
| 7382 | Georg Michael Dødelein Reiss (født 12. august 1861 i Kristiania, død 25. januar 1914) var en norsk jurist, komponist og musikkforsker som i 1913 ble den første som disputerte til doktorgrad over et musikkteoretisk emne.[1] Reiss var utdannet jurist, med en cand. jur.) fra 1886, og arbeidet som sekretær i Kirkedepartementet fra 1899. Han var elev av Ludvig Mathias Lindeman, Otto Winther-Hjelm og Christian Cappelen. Senere studerte han også ved høyskolen i Berlin. Han var organist ved Petrus kirke (fra 1962 kalt Sofienberg kirke) i Kristiania 18931914, musikkanmelder i Dagbladet 189396, i Nordisk Musikrevue 190306 og fra 1904 i Verdens Gang. Selv skrev han en kirkekantate i 1902, og andre komposisjoner for sang og korverker, blant annet et åttestemmig kyrie. Med understøttelse av Nansenfondet og som statsstipendiat fra 1908 studerte Reiss særlig neumeskrift, paleografi og middelalderlig musikkteori, offentliggjorde håndskrifter fra Riksarkivet, bearbeidet to sekvenser for St. Olav og disputerte til dr. philos.-graden i 1913 på avhandlingen «Musikken ved den middelalderlige Olavsdyrkelse i Norden» som ble Norges første doktorgrad i musikkhistorie. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Georg_Reiss ) | Reiss, Georg Michael Dødelein (I141814)
|
| 7383 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Reiss, Georg Michael (I130165)
|
| 7384 | Georg Ossian Sars (født 20. april 1837 i Florø, død 7. april 1927) ofte omtalt som G.O. Sars, var en norsk havforsker og professor i zoologi fra 1874. Han er kjent for sin banebrytende forskning på vandrings- og gytemønsteret til skrei, sild og andre fiskearter, og ledet blant annet den store Nordhavsekspedisjonen 1876 - 1878. G.O. Sars' foreldre var Michael Sars (18051869) og Maren Cathrine Welhaven Sars (18021889). Han var bror av historikeren Ernst Sars og svoger til Fridtjof Nansen, som var gift med hans søster Eva. Sars gikk på Oslo katedralskole, hvor han tok eksamen artium i 1857. Han studerte først medisin, men etter 1. avdeling gikk han over til zoologi. Dette ble avgjørende for hans videre karriere. I 1864 fikk Sars og Axel Boeck ansettelser som de første havforskere for å studere henholdsvis torsk og sild. I 1870 ble han universitetsstipendiat ved Universitetet i Oslo, i 1874 ble han professor, et sete han holdt til 1918, 81 år gammel. Men han fortsatte sitt vitenskapelige arbeid ved universitetet, som statsstipendiat fra 1918, helt til han døde, nesten 90 år gammel, i 1927. (Wikipedia) | Sars, Georg Ossian (I100574)
|
| 7385 | Georg Sibbern tok examen artium ved Christiania (Oslo) katedralskole i 1831, og ble cand.jur. ved Universitetet i Christiania i 1837. Han var alt i 1833 blitt ansatt som kopist i Revisjonsdepartementet, og ble i 1838 konstituert som fullmektig ved den norske statsrådsavdelingens sekretariat i Stockholm. To år senere ble han andresekretær i Utenriksdepartementet i Stockholm. De neste tyve årene førte Sibbern en omflakkende tilværelse i det svensk-norske diplomatiet. Avbrudt av hjemmeopphold i departementet, var han legasjonssekretær i St. Petersburg 1842-1843, i København 1845-1847, i Haag 1847-1848 og i London 1848-1850. 1850-1856 var han først generalkonsul og så ministerresident i Washington DC. I mai 1856 var han privatsekretær for kronprins Carl mens denne var visekonge i Norge. Selv om Sibbern sto utenfor politikken i disse årene, kom han gjennom sitt vennskap med Christian Birch-Reichenwald, amtmann og senere statsråd, til å spille en viktig rolle i de begivenhetene som førte til den norske ministerkrisen i 1858. De ønsket begge et systemskifte i norsk politikk, slik at friskere krefter kunne slippe til i regjeringen. Sibbern var også kritisk til den norske regjeringens manglende samarbeidsvilje overfor Stortinget, og til den tradisjonelle norske mistenksomheten overfor Sverige. Et nøkkelbegrep for Sibbern var konstitusjonelt styre. Han la vekt på at under en fri forfatning kan en regjering bare forbli sterk om den har nasjonalforsamlingens tillit. Sibbern var i dette likevel ikke noen opprører som ønsket å overføre makt til andre samfunnssjikt enn sitt eget. Hans syn var at systemet måtte fornyes, ved at den personlige kongemakten ble svekket til fordel for mer makt til alliansen borgerskap-embetsmenn. I sine bestrebelser søkte Sibbern og Birch-Reichenwald å bruke kronprins Carl til å åpne regjeringen for det nye, i Sibberns øyne representert nettopp ved Birch-Reichenwald. Kronprinsen ønsket å rekonstruere både det norske og det svenske Statsrådet, i håp om selv å spille en ledende politisk rolle i unionen og i Norden forøvrig. Da Birch-Reichenwald i begynnelsen av 1858 oppfordret Sibbern til å godta en statsrådspost under den forestående rekonstruksjonen av det norske Statsrådet, var Sibbern til å begynne med avvisende. Imidlertid hadde han allerede noen måneder tidligere gått med på å være tilfordordnet (midlertidig) statsråd i den svensk-norske interimsregjeringen som styrte i Stockholm under kong Oscar Is sykdom 14.-24. september 1857. I april 1858 ble Sibbern utnevnt til svensk-norsk minister (ambassadør) i Konstantinopel. Allerede 16. desember samme år ble han utnevnt til statsminister, et embete han under tvil på egen egnethet - tiltrådte først i juni 1859. I mellomtiden var statsråd Christian Zetlitz Bretteville konstituert. I denne perioden var Sibbern også norsk statsminister i den svensk-norske interimsregjeringen under kong Carls sykdom 12.-25. august 1861. Sibbern hadde håpet at det nye Sibbern/Birch/Motzfeldt-ministeriet skulle makte å styrke fellesskapet i unionen. I stedet fikk han oppleve striden om stattholderposten i Christiania, en post man på norsk side ønsket å fjerne til fordel for et statsministerembete. Striden førte til en nasjonal bølge i begge land, og kom til å sprenge ministeriet. Sibbern søkte avskjed, som ble innvilget 30. november 1861. Imidlertid provoserte kong Carl førstestatsråd Hans Chr. Petersen og statsrådene Birch-Reichenwald og Ketil Motzfeldt til å gå av. Dette førte til brudd mellom Sibbern på den ene side og Birch-Reichenwald og Motzfeldt på den andre. Bruddet hadde også sammenheng med at Sibbbern, som det norske Statsrådets fremste medlem, hadde reagert på de to andres ledelse av regjeringsarbeidet i Christiania i hans fravær. Resultatet var at resten av den norske regjeringen ble sittende, at tidligere statsråd Frederik Stang ble førstestatsråd i Christiania 17. desember 1861, og at Sibbern samme dag igjen ble utnevnt til statsminister. Sibbern kom nå i ti år til å samarbeide godt med førstestatsråd Stang, som formelt var den norske regjeringens nummer to etter Sibbern, men som reelt var lederen. Stang var, i motsetning til sine forgjengere i Christiania, utnevnt som førstestatsråd og regjeringen ble benevnt som Fredriks Stangs ministerium. Sibbern hadde allerede i 1862 gjort det klart at han ville gå av dersom unionsrevisjonssaken ikke ville gå gjennom i Stortinget. Da hans unionsvennlige linje til slutt led nederlag, søkte og fikk han avskjed 9. oktober 1871. Han bestyrte embetet til oberst Richard Kierulf overtok 1. november 1871. Sibbern trakk seg nå tilbake til sitt gods Værne kloster i Rygge, som kritisk iakttager av norsk politikk. I en periode der motsetningene tilspisset seg på grunn av det han så som fanatisme og uforstand, var det hans syn at en liberal sentrumspolitikk ville ha normalisert forholdene. I opposisjonen ble Sibbern nå nevnt som mulig statsminister i Christiania, eller som norsk statsminister i Stockholm i et ministerium med Ole Jacob Broch som statsminister. Kong Oscar II, som hadde arvet tronen ved sin brors, kong Carl XVs, død i september 1872, opplevde statsminister Stang som sin formynder. I 1873 tilbød han derfor Sibbern å overta for Stang. Men Sibbern avslo. Det samme skjedde ved årsskiftet 1877-1878. Sibbern selv ønsket å gjenoppta sin diplomatiske karriere, og hadde allerede i 1873 undersøkt muligheten for å bli svensk-norsk ambassadør i Roma. Dette strandet trolig fordi kongen ønsket å ha Sibbern i reserve dersom Stang skulle forlate statsministerposten. I 1876 ble Sibbern tilbudt ambassadørpost i St. Petersburg eller Roma, men avslo trolig fordi posten i Paris snart ville bli ledig. I 1878 ble han så utnevnt som svensk-norsk ambassadør i Paris, en post han hadde til 1884. Tidlig i 1880, da et nyvalgt venstreorientert storting trådte sammen, bestemte kong Oscar II seg for et nytt forsøk på å avsette statsminister Stang. Sibbern ble igjen tilbudt å overta i Kristiania, etter at kongen hadde nektet å sanksjonere Stortingets forventede tredjegangsbeslutning om statsrådenes adgang til tingets forhandlinger. Sibbern var i ferd med å vurdere tilbudet da kongen foreløpig utsatt forsøket på å provosere Stang til å gå av. I september 1880 søkte Stang overraskedne avskjed, og Sibbern ble kalt hjem fra Paris for forhandlinger med kongen og regjeringen. Han erklærte seg nå villig til å gå inn i regjeringen bare dersom Broch også kom med med sistnevnte som statsminister i Kristiania og ham selv i Stockholm. Han stilte også som betingelse at en ny regjering måtte søke å ha Stortingets tillit. Disse betingelsene gjorde at forhandlingene strandet i oktober 1880. Enda en gang, da det gamle regimet vaklet på forsommeren 1884, ble Sibbern tilbudt plass i regjeringen som statsminister i Stockholm og med Broch som statsminister i Kristiania. Han var villig, men da forhandlingene strandet og Johan Sverdrup dannet sin rene venstreregjering, var Sibberns kandidatur over for godt. Sibbern hadde i januar 1884 søkt avskjed fra ministerposten i Paris, og fratrådte i juli samme år. Han slo seg først ned i Stockholm, men da hans kone døde i 1885, flyttet han hjem til Værne og levde tilbaketrukket der til sin død i 1901. (Regjeringen.no) | Sibbern, Georg Christian (I124970)
|
| 7386 | Georg Sverdrup, I Kirkeboken: Jørgen Sverdrup, født 25. april 1770, fødested Laugen i Nærøy, Nord-Trøndelag, død 8. desember 1850, dødssted løkken Frydenlund i Aker (nå Oslo). Filolog og politiker. Foreldre: Proprietær Peter Jacob Sverdrup (1728 - 95) og Hilleborg Margrethe Schultz (1742 - 1829). Gift 29.6.1804 i Roskilde, Danmark med Petronelle Marie Treschow (18.10.1781 - 8.2.1849), datter av amtmann, høyesterettsassessor Michael Treschow (1741 - 1816) og Christine Elisabeth Henningsen f. Wasserfall (1753 - 1823). Brorsønn av Jørgen Jørgensen Sverdrup (1732 - 1810; se NBL1, bd. 15); bror av Jacob Liv Borch Sverdrup (1775 - 1841); farbror til Harald Ulrik Sverdrup (1813 - 91; se NBL1, bd. 15) og Johan Sverdrup (1816 - 92); grandonkel (farfars bror) til Jakob Liv Rosted Sverdrup (1845 - 99), Harald Ulrik Sverdrup (1846 - 1916; se NBL1, bd. 15), Georg Sverdrup (1848 - 1907) og Edvard Sverdrup (1861 - 1923); filleonkel (fars fetter) til Svend Borchmann Hersleb (1784 - 1836). Georg Sverdrup var landets første professor i klassiske fag, pioner i filologutdanningen i Norge og hovedansvarlig for oppbyggingen av universitetsbiblioteket. Men sin største innsats gjorde han kanskje 1814, da han belærte Christian Frederik om folkesuvereniteten. Sverdrup var trønder og vokste opp på farens godseiendom i Nærøy, men ble fra 9-årsalderen satt i lære hos presten Jens Hersleb i Brønnøy. Derfra kom han 1787 til katedralskolen i Trondheim, og han tok examen artium ved universitetet i København 1789. Døpenavnet Jørgen ble endret til Georg, og 1798 fullførte han den store filologiske embetseksamen med utmerkelse. En tid studerte han videre ved C. G. Heynes filologiske seminar på universitetet i Göttingen og stiftet bekjentskap med tysk romantikk. Balansen mellom klassisisme og romantisk dragning preget ham resten av livet, og han var en god venn av Henrich Steffens, Adam Oehlenschläger og N. F. S. Grundtvig. Etter å ha virket som lærer i historie og geografi ved katedralskolen i Christiania 180003 drog Sverdrup til København og ble adjunkt i gresk ved universitetet og lærer ved Metropolitanskolen. Han underviste også i gresk ved det pedagogiske seminar og ble 1805 professor i faget, som var blitt det mest sentrale for den nye filologiske forskning. Sverdrups engasjerte forelesninger med dyp norsk røst skal ha gjort kolossalt inntrykk på studentene. Men Sverdrup ønsket seg tilbake til Norge. Da det norske universitet ble opprettet, tok han imot tilbudet om å bli professor i gresk språk og litteratur samt å undervise i latin. Høsten 1813 holdt han sine første forelesninger i Christiania. Han tok også på seg å lede det nye universitetsbiblioteket og bygge opp dets boksamling, og på få år fikk han kjøpt inn 6000 bind. Da samlingen var ferdig registrert 1828, bestod den av 90 000 bind. Sverdrup sørget også for opprettelsen av et myntkabinett 1817. Georg Sverdrup hadde på forhånd hatt samtaler med Christian Magnus Falsen da han som venn av stattholderen prins Christian Frederik ble innkalt til notabelmøtet på Eidsvoll Verk 16. februar 1814. Prinsen gav her uttrykk for at han ville innta Norges trone i kraft av sin arverett, men Sverdrup skal ha svart ham at han ikke hadde større rett til dette enn han selv, og at folket var stilt fritt. For sitt mot fikk Sverdrup heltestatus i Henrik Wergelands konstitusjonshistorie, sammen med den skysskaren som skal ha minnet ham om at «Gud er attåt». Episoden er omdiskutert, men av Christian Frederiks egen dagbok fremgår likevel at Sverdrups utspill påvirket ham til å skifte mening og innkalle en grunnlovgivende forsamling som skulle velge konge. Mars 1814 ble Sverdrup innsatt i det nye regjeringsråd som medlem av komiteen ansvarlig for kirke- og undervisningssaker. Under Riksforsamlingen på Eidsvoll møtte han for Christiania by, ble medlem av konstitusjonskomiteen og sluttet seg som en selvfølge til selvstendighetspartiet. Sammen med Christopher Anker Bergh utarbeidet han et eget grunnlovsforslag i 50 paragrafer, og han var med i redaksjonskomiteen som gav Grunnloven dens endelige form. I selve Riksforsamlingen utmerket han seg med bitende bemerkninger mot alt han fant pompøst og uoverveid. Han gikk inn for alminnelig verneplikt, men ville beholde rang- og ordensvesenet og gi utlendinger adgang til norske embeter. 16. mai valgte forsamlingen ham til president, og han fikk æren av å dirigere kongevalget 17. mai. Etterpå ledet han deputasjonen til Christian Frederik som overrakte den underskrevne grunnlov, og 19. mai kunne han erklære Riksforsamlingen for hevet. (www.snl.no) | Sverdrup, Georg (I95190)
|
| 7387 | Georg VI (Albert Frederick Arthur George; født 14. desember 1895 i York Cottage i Norfolk, død 6. februar 1952 på Sandringham House i Norfolk) var konge av Storbritannia, Irland og samveldelandene fra 1936 til 1952. Han var keiser av India fra han ble kronet til landet ble selvstendig i 1947. Han var den tredje britiske monarken av fyrstehuset Windsor. Prinsen, som til daglig ble kalt Albert, var Georg og Mary av Tecks andre sønn. Da Albert var 15 år gammel ble hans far kronet til konge, og i 1920 ble Albert selv gitt tittelen hertug av York. Hertugen giftet seg med Elizabeth Bowes-Lyon den 26. april 1923 i Westminster Abbey i London. Ekteparet fikk to døtre: 21. april 1926 ble Elizabeth født og 21. august fire år senere kom Margaret Rose. Hertugens far, kong Georg V døde den 20. januar 1936 og storebroren ble kong Edvard VIII. Men den 11. desember 1936 abdiserte kong Edvard for å kunne gifte seg med Wallis Simpson, en fraskilt kvinne. Hertugen av York ble nå konge av Storbritannia, og tok navnet Georg VI. I løpet av andre verdenskrig ble kong Georg og dronning Elizabeth selve symbolet på Storbritannias motstandsvilje, og gjennom radiotaler og i møte med soldater og mennesker som var rammet av krigen oppnådde kongeparet stor popularitet hos folket. Etter krigen slet kong Georg med dårlig helse. Mye røyking hadde ført til lungekreft, og hans datter og arvtaker, prinsesse Elisabeth, påtok seg etter hvert flere av hans oppgaver. Natt til 6. februar 1952 døde kongen, og eldstedatteren Elisabeth tok over som monark. | VI, George (I161108)
|
| 7388 | George Francis Hagerup (født 22. januar 1853 i Horten, død 8. februar 1921 i Kristiania) var en norsk professor i rettsvitenskap, diplomat og politiker (H). Han var leder for Høyre fra 1899 til 1902 og Norges statsminister i to omganger mellom 1895 og 1905, og var også justisminister og finansminister. Som akademiker bidro han til utviklingen av folkeretten og samarbeidet innen nordisk rettsvitenskap. Francis Hagerup vokste opp i Trondhjem, som sønn av admiral og statsråd Henrik Steffens Hagerup. Han ble cand.jur. i 1876, fikk stipend for utenlandsstudier, og ble universitetsstipendiat i 1879. Han ble dr.juris. i 1885 på avhandlingen «Om Tradition som betingelse for Overdragelse af Løsøre». Han ble utnevnt til professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1887 og ble sittende i stillingen til 1906. Han var justisminister i Emil Stangs andre regjering fra 2. mai 1893 til 14. oktober 1895. Hagerup var statsminister i to perioder, fra 1895 til 1898, og fra 1903 til 1905. Han var stortingsmann fra 1901 til 1906 og Høyres parlamentariske leder fra 1901 til 1903. Etter sine to perioder som statsminister, gikk han i 1906 inn i det norske diplomati, som ambassadør til København, Haag og Brussel. Fra 1916 var han ambassadør i Stockholm. Hagerup var sterkt engasjert i utviklingen av folkeretten. Fra 1897 var han medlem av l'Institut de Droit International, som han ble formann for i 1912. I 1907 ledet han den norske delegasjon ved den annen fredskonferanse i Haag. Han var også delegat ved internasjonale konferanser om havets rett. I 1920 var Hagerup leder for Norges delegasjon da Folkeforbundet trådte sammen for første gang i Genève. Samme år ble han valgt til en juridisk komité under Folkeforbundets Råd. Han grunnla Tidsskrift for Retsvidenskab i 1888 og var hovedredaktør til sin død i 1921, og bidrog i denne egenskapen til å fremme samarbeidet innen rettsvitenskap i de nordiske landene. Han var også medstifter av Norsk Kvinnesaksforening i 1884. Han var medlem av Nobelkomiteen fra 1. januar 1907 og frem til sin død. Hagerup ble tildelt 7. juni-medaljen. (Wikipedia) | Hagerup, Georg Francis (I125299)
|
| 7389 | Georgina Uldricha / Jørgine Ulriche | Parelius, Georgina Ulrikka Lossius f (I25483)
|
| 7390 | Gerald Eugene Gunderson,79,of Sioux City ddied Monday,Sept.2,in a Sioux City hospital.Services will be 10a.m.Friday at Christy-Smith Morningside Chapel,with Rev.Dr.Allen D.Call of Frist United Methodist Church officiating.Burial in Memorial Paark Cemetery.Mr.Gunderson son of Carl and Lila(Brooks)Gunderson.He attended school in Wynot,Neb.area.He served in the U.S.Navy from March 1943 to Feb.1946,stationed in the South Pacific during World War II.He moved to Sioux City in 1946.He married Betty Louise Haas on Dec.24,1948,in Dakota City,Neb.He was employed with National Foods as a truck driver for 17 years.He later worked for Dean's Fleet service as a truck mechanic until retiring.After retirement,he drove a milk truck.Mrs.Gunderson died Oct.14,2001,in SIoux City.He was a member of Frist United Methodist Church,Veterans of Foreign Wars and Fraternal Order of Eagles in So.Soo City,Neb.,serving as secretary until a couple of week before his death.As an Eagle,he received the Father of the year Award,twice.Survivors include,a son,Gary;two daughters,Linda Drum of Las vegas,Nev.and Kathy Cruse;two grandsons,Robbie and Naatosha Bottger of Las Vegas,Nev.,and Kirklyn Cruse;a great-grandchild,Alexandra Bottger of Las Vegas,Nev.;five sisters,Ida and Donald Junck,of Mission,TX,Doris and Marvin Shadbolt of Jefferson,S.D.,Joyce and Gary Rhine of Tucson,Arz.,Norma and Melvin Menard of Commerce,Colo.,Karen Stockham;a brother Jim and Rosemary of So.Soo.City,;an Aunt Inez and Lloyd Pederson of Hartington,Neb.;nieces and nephews.perceded in death his wife,his parents,3brothers | Gunderson, Gerald Eugene (I185481)
|
| 7391 | Gerald W. Johnson, 87, Bismarck, formerly of Velva, died Saturday, June 26, 2021, in a Bismarck Hospital. Gerald was born August 20, 1933, in Max, ND to Walter and Beda (Kloster) Johnson. He was educated in country schools near Ruso, ND. Gerald was inducted into the US Army on April 9, 1959, and was honorably discharged March 21, 1961. Gerald was united in marriage to Mary Swedlund on November 12, 1961, at Oak Valley Lutheran Church in Velva. They made their home in Velva, ND and were blessed with a daughter and son. Gerald spent his entire working life employed by Farmer's Union Oil Company in Velva. He was a staple of the station located on Main Street in Velva for nearly 40 years working in the front, sales and most importantly in service to patrons of the station. He semi-retired, but still found himself at the station in service to others until the age of 85. Gerald was a member of Oak Valley Lutheran Church with an unwavering faith his entire life. He also belonged to the Velva American Legion. Gerald served the Mouse River Farmer's Union Camp for many years and capacities until the flood of 2011. Gerald loved mowing lawns for many, filling his bird feeders and often sought a visit a with stranger. He enjoyed riding around town on one of his many scooters or cruising the town in a freshly traded vehicle. He will be missed for his compassion for his family, friends and his helping hand to a stranger in need. He had a smile for everyone and a twinkle in his eye. His best advice was to treat everyone the way you want to be treated and the world will be a much better place. So, in honor of Jerry, go out and do something kind today. We all were blessed to share in his life! Gerald is survived by his loving wife of 59 years, Mary, Bismarck, ND; daughter Susie (Byron) Dinga, Bismarck, ND; son Greg Johnson, Minot; granddaughters Shantel (Chad) Burrer and Magen (Jordan) Buchholz; grandsons Chase (Shauna) Dinga and Nathan (Abbie) Dinga; great-grandchildren Olivia and Caleb, Madilyn, Marley and Beckett, David and Josie and Cohen along with numerous nieces, nephews and friends. Gerald was preceded in death by his parents, sister Claryce (Harold) Lindquist and brothers Donald (Alyce) Johnson and Robert (Lucille) Johnson along with numerous brothers and sisters-in-law. Thomas Family Funeral home | Johnson, Gerald W. (I202452)
|
| 7392 | Geraldine "Geri" Kron (Nee Seeger) Passed away peacefully on Saturday, June 27, 2020, age 92. Loving mom of Greg (Nancy) Kron and Steven (Kathy) Kron. Cherished grandma of Erin (Matt) Heiniger, David (Mandy) Kron, Eric Kron and Jacob Kron. Adoring great grandma of Calvin and Maxwell Heiniger. Fond aunt of Jeff Seeger and Jennifer (Bill) Katz. Preceded in death by her husband, Glen. Visitation will be held at Krause Funeral Home, 21600 West Capitol Drive, Brookfield, Wisconsin on Monday, July 6, 2020, from 12:00 PM 1:00 PM. Celebration of Life at 1:00 PM. Burial to follow at Wisconsin Memorial Park. In lieu of flowers, memorials appreciated to the employee appreciation fund of Kirkland Crossing, https://www.preshomes.org/get-to-know-us/foundation/make-a-gift-today or 700 Quinlan Drive, Pewaukee, Wisconsin, 53072. Krause Funeral Homes | Kron, Geraldine Seeger (I202458)
|
| 7393 | Geraldine October 5, 1941 - April 5, 2019 Jeanette passed away at the age of 77 in the comfort of the Central Okanagan Hospice House in Kelowna on April 5th. She enjoyed many special visits with family and friends in the weeks preceding her passing. Jeanette is survived by her children, Annelle (Dave) and Derek, Grandchildren, Cassidy, Marley and Jayce. Jeanette was predeceased by her husband Melvin Cyra; father William Husband; mother Gerd Berg; sister Barbara Melynchuk and brother Richard Husband. Jeanette was born in New Westminister and lived in Sudbury during her childhood. She moved to Ladner and attended Delta Secondary where she met Mel. They married at the Ladner United Church in 1963 and were the love of each others lives. Jeanette also attended vocational school and became a hairdresser before she and Mel married and started a family. Jeanette's walk of life changed to homemaker once they adopted Annelle and Derek. It was her calling. Jeanette's family wishes to thank Dr. Susan Ellard, Debbie Oppitz RN and the staff of the Kelowna Cancer Clinic for their exceptional care and kindness throughout her journey. It will always be remembered. They are also grateful to the Hospice House and it's lovely staff. (findagrave.com) | Husband, Jeanette Geraldine (I179389)
|
| 7394 | Geraldine October 5, 1941 - April 5, 2019 Jeanette passed away at the age of 77 in the comfort of the Central Okanagan Hospice House in Kelowna on April 5th. She enjoyed many special visits with family and friends in the weeks preceding her passing. Jeanette is survived by her children, Annelle (Dave) and Derek, Grandchildren, Cassidy, Marley and Jayce. Jeanette was predeceased by her husband Melvin Cyra; father William Husband; mother Gerd Berg; sister Barbara Melynchuk and brother Richard Husband. Jeanette was born in New Westminister and lived in Sudbury during her childhood. She moved to Ladner and attended Delta Secondary where she met Mel. They married at the Ladner United Church in 1963 and were the love of each others lives. Jeanette also attended vocational school and became a hairdresser before she and Mel married and started a family. Jeanette's walk of life changed to homemaker once they adopted Annelle and Derek. It was her calling. Jeanette's family wishes to thank Dr. Susan Ellard, Debbie Oppitz RN and the staff of the Kelowna Cancer Clinic for their exceptional care and kindness throughout her journey. It will always be remembered. They are also grateful to the Hospice House and it's lovely staff. Memorial Donations BC Cancer Agency 1-888-906-2873 www.bccancerfoundation.com Please give blood ( https://www.findagrave.com/memorial/209568455/jeanette_geraldine_cyra ) | Husband, Jeanette Geraldine (I179389)
|
| 7395 | Gerdie was the daughter of Minnie Snekvik and Siver John Iverson. She was raised by her mother and step father, Anton John Hanson, and used the surname Hanson until her first marriage to Ernest R. Moran on February 26, 1923, in St. Louis County, Minnesota. Gerdie married Jerry E. Pelletier, Jr., a widower, on 17 Nov 1928. They made their home near Duluth, Minnesota where they raised Jerry's son Louis. After Jerry died on Oct. 7, 1967, Gerdie moved to Longview, Washington to live near her brothers and sister. Her third husband was Orrin P. Granlund of Rainier, Oregon. | Iverson, Gertrude C (I174417)
|
| 7396 | Gerhard Andreas Bjordal, (født 4.12.1913 i Kyrkjebø , død 6.3.1991 i Trondheim) var sønn av bonde Nils Bjordal og Ingeborg Kyrkjøy. Gift med Ruth Helny Bjordal (7.12.1920- 3.2.1994), Far til Nils Arne Bjordal. Gerhard Bjordal ble utdannet sivilingeniør ved Bygning.ing. avdelingen NTH 1940. Fra 1940- 46 ass.ing. Statens Veivesen i Møre og Romsdal fylke, 1946- 48 avd.ing. ved Statens Veivesen i Sogn og Fjordane fylke, 1948- 54 avd.ing. Trondheim ing.vesen, 1954 -55 overlærer i matematiske og bygn.tekn. fag ved Trondhjems Tekniske Mellomskole, 1955-56 avd.ing. Trondheim ing.vesen, fra 1956 o.ing. ved gateavd. Rydningssjef i Trondheim sivilforsvar. Fagsjef i Trondheim kommune i 1986. ( https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Gerhard_Bjordal ) | Bjordal, Gerhard Andreas (I153812)
|
| 7397 | Gerhard Henrik Armauer Hansen (født 29. juli 1841 i Bergen, død 12. februar 1912 i Florø) var en norsk lege og patolog. Han beskrev sykdommen spedalskhet eller lepra, som ofte kalles «Hansens sykdom». Han observerte første gang leprabasillen i mikroskopet 28. februar 1873, og dette er en av de første observasjoner som knytter en bakterie til en sykdom. Dette var åtte år før Robert Koch påviste tuberkelbacillen som årsak til tuberkulose hos mennesket. Det var særlig gjennom epidemiologiske undersøkelser G. H. Armauer Hansen ble overbevist om at det var én årsak til spedalskhet, og som fikk ham til å lete i mikroskopet. Han kan dermed regnes som en av grunnleggerne for den moderne epidemiologi samtidig som han også hadde betydning for utviklingen av mikrobiologi som vokste fram som et eget fag på denne tiden. På grunn av vanskene med å dyrke Mycobacterium leprae, og striden med bl.a. Albert Neisser, prøvde G. H. Armauer Hansen å smitte en pasient med spedalskhet for å bevise at leprabasillen var årsak til sykdommen. Selv om forsøket ikke skadet pasienten, som alt var smittet, ble han dømt for uetisk legepraksis. Etter hvert vant han større anerkjennelse, og beholdt stillingen som nasjonal spedalskelege, og var ansvarlig for smittevernlover, og dermed antagelig medvirkende til en sterk nedgang i antallet spedalske i Norge. (Wikipedia) | Hansen, Gerhard Henrik Armauer (I122883)
|
| 7398 | Gerhard Munthe ble født i Heradsbygd i Elverum kommune. Samme året som Gerhard ble født, kjøpte familien en annen gård, Alfheim i Elverum. Faren Christian Pavels Munthe, var lege. Gerhard hadde i alt tolv søsken, blant andre forfatteren Margrethe Munthe. Han begynte på J.F. Eckersbergs malerskole i Kristiania i 1870, siden på Den kongelige tegneskole, og fra 1874 til 1876 gikk han i lære hos landskapsmaleren og slektningen Ludvig Munthe i Düsseldorf. Gerhard Munthe debuterte på Høstutstillingen i 1882. Gerhard Munthe var først opptatt av landskapsmaleri i mørke farger, men gikk over til akvareller i 1890-årene. Han begynte å arbeide med billedvev i 1888 og under et sykeleie i 1890 med ornamentikk. Etter en periode med motiver i naturalistisk stil, tok han opp og utviklet en egen stil inspirert av folkekunst og jugend. Blant hans mest kjente arbeider er illustrasjonsbidragene til Snorres Kongesagaer fra 1896 til 1899. I 1904 kom hans illustrerte utgave av Draumkvedet. Skrifttypen han designet til denne boka, ble forsøkt videreutviklet rundt 1910 ved et tysk støperi (Gebr) under navnet «Muntheschrift» Gerhard Munthe hentet ofte motiver fra norrøn historie, og han ble, og blir, assosiert med nasjonalromantikken. Arbeidene hans ble stilt ut flere steder i utlandet, blant annet i Stockholm, Paris, New York og Chicago. I dag befinner flere av bildene hans seg i Nasjonalmuseet. Hans dekor og interiørdesign av Håkonshallen, der han hadde ansvaret for totalutsmykningen, gikk for det meste tapt under eksplosjonen på Bryggen i 1943. En del av akvarellene og grunnlagsskissene til arbeidene finnes på Bergen Kunstmuseum, der en høsten 2011 har en samlet presentasjon av denne siden av kunstneren. Gerhard Munthe skrev også flere artikler. Gerhard Munthe giftet seg i 1886 med Sigrun Sandberg, datter av Jenny Sandberg som samme år giftet seg med Bjørn Bjørnson. Sigrun ble dermed svigerdatter av Bjørnstjerne Bjørnson og Gerhard fikk en svigerfar som var ti år yngre enn ham selv.[2] Gerhard og Sigrun Munthe bodde i Jenny Bjørnsons Ringstabekk pensjonat fra 1895, flyttet i 1899 inn i et eget designet hus, Villa Leveld, på Lagåsen, Lysaker utenfor Oslo, og etterhvert til Morskogen i Eidsvoll. Sigrun lagde billedvevnader av flere av mannens tegninger. Paret skilte seg i 1918 og Sigrun giftet seg med Fridtjof Nansen året etter. Munthe ble i 1892 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og ble i 1910 forfremmet til kommandør. Han var også ridder av Dannebrogordenen og av Nordstjerneordenen. (Wikipedia) | Munthe, Gerhard Peter Frantz Wilhelm (I17868)
|
| 7399 | Gerhard Schøning (født 2. mai 1722, død 18. juli 1780) var en norsk historiker. Hans Reise giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 er en viktig kilde til trøndersk geografi og historie. Gerhard Schøning ble født 2. mai 1722 på gården Skotnes i Buksnes prestegjeld i Lofoten, som sønn av handelsmann Andreas Schøning og Martha Ursin. I 1739 begynte han på skolen i Trondheim, 1742 kom han på universitetet, 1744 tok han teologisk eksamen, og 1748 magistergraden. Hans første verk, Forsøg til de nordiske landes, særdeles Norges, gamle Geografi, utkom i 1751. Samme år ble han rektor for Trondheim katedralskole. Han reiste dit sammen med den danske historikeren Peter Frederik Suhm, med hvem han kom til å samarbeide de neste årene. Sammen utgav de i 1757 Forbedringer til den gamle danske og norske Historie. I 1758 inviterte biskop Johan Ernst Gunnerus i Trondheim de to historikerne til å være med og grunnlegge et norsk vitenskapsselskap, nemlig det senere Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. I 1765 tiltrådte Schøning som professor i veltalenhet og historie ved akademiet i Sorø. Kombinasjonen av retorikk og historie var ikke uvanlig, da historie først og fremst ble ansett som en måte å formidle moralsk lærdom på. I sin norgeshistorie skriver Schøning at selve poenget med historie er det «hvoraf man kan kiænde Mennesket, lære at indsee dets Genie, dets Feil, dets Tilbøieligheder, tillige med disse Tings Aarsag og Følger». https://no.wikipedia.org/wiki/Gerhard_Sch%C3%B8ning | Schøning, Gerhard Andreassen (I177056)
|
| 7400 | Gertrude Jung of Isabel, South Dakota October 13, 1936 ~ October 1, 2024 Gertrude (Volden) Jung passed away on October 1, 2024, at The Meadows in Ashland, NE after a long battle with dementia. Memorial Services will be held on November 9, 2024 at 11:00 am at the Community Center in Isabel, SD with Reverend Jim Schmelling officiating. Gert's family is asking that anyone who has one of her quilts please bring it with you to the service as a demonstration of the number of people blessed by her over the years. Inurnment at Black Hills National Cemetery, near Sturgis, will take place at a later date. Gertrude Christine Volden was born on October 13, 1936, in Dupree, SD to Christ and Agnes (Drageset) Volden. She joined her brother, Edwin, in the family. The family of four lived in Four Bear, Red Scaffold, and Whitlock Crossing in a handmade mobile home as Christ worked as a carpenter on the Old Cheyenne Agency Reservation building schools, hospitals, and homes. In 1940, the family moved back to the Isabel area to the Old Malice place for a short time before moving to the Griffin homestead which they called home for three years. Eventually, Agnes and the children settled down in Christ's original homestead while he traveled around the country working as a traveling carpenter. As a young girl, Gert went to the Bloom School in the Gopher/Glad Valley area of Ziebach County through eighth grade. Her family moved to Isabel in 1950 when she first began attending Isabel High School. After graduating in 1954, she attended 10 weeks of college at Northern State College in Aberdeen, which qualified her to teach school which became her lifelong passion. She worked as a schoolteacher at the Grondahl School in Ziebach County for one year. In 1954, while attending high school, she met Phillip Jung at school functions in Isabel, SD and quickly fell in love. The couple married on June 14, 1955, at the Our Savior Lutheran Church parsonage in Timber Lake, SD, and made their home on Phillip's family farm, where they raised six children while farming and ranching. When their son M was just two years old, Gertrude worked as a schoolteacher for a year at Pleasant View School in Corson County (1957-58), located three miles northwest of their farm. As a dedicated farm wife, she took on numerous responsibilities, including raising bum lambs, calves, pigs, and chickens, all of which were essential for feeding and clothing the family. At times, she cared for over one hundred bum lambs, and every spring, she welcomed four hundred chickens to the farm. Each July, neighbors came together to butcher chickens, stock freezers, and share meals, with Gertrude also selling eggs year-round. In May 2000, Gertrude and Phillip moved to Isabel to live with Agnes Volden. After relocating, Gertrude worked at the Isabel Cafe and occasionally assisted with cooking at the Senior Center. She also cleaned at Northwest Area Schools and the Isabel Day Care for several years. Gertrude was an active member of Peace Lutheran Church in Isabel, where she served as an officer in the Ladies' Aid and taught Sunday School for many years. Her dedication earned her recognition from the Northwestern Lutheran Academy in Mobridge, SD, for over 17 years of service as a Sunday School teacher and various leadership roles in the Ladies' Aid. Additionally, Gertrude was a longstanding member of the Corson County Extension Club, Liberty Belles, for 25 years, during which she held positions as President and Treasurer. She enriched her skills by taking classes in sewing, tailoring, and cooking through the Extension office and served on the Election Board for many years. Gertrude's hobbies included sewing and cooking. She was most memorably known for her cinnamon rolls, hamburger buns, donuts, and more. She also showcased her sewing skills by making, altering, and repairing clothing as well as assembling quilts, and is well known for her jean quilts, which she gifted for high school graduations and weddings. She was particularly proud of the Soldier quilts she made and donated. Gertrude loved spending time with her family. As her dementia advanced and she needed assistance, she lived with family for four years before moving to The Meadows in Ashland, NE, in January 2020, where she remained until God welcomed her into Heaven. Gertrude's unwavering commitment to her family, community, and faith left a lasting impact on all who knew her. Gert is survived by her six children: M. (L) Jung; R. Zierolf; S. (K) Noffke; C (C) Custer; L. (L) Jung; J. (G) Jung; 14 grandchildren and 13 great grandchildren. She is also survived by her siblings: E. Volden; C. (K) Carpenter; V. (E) Olsen. Six Sisters-in-Law: J. Jung; A. Marquis; B. Jung; E. Hall; A. (M) Wallstrom; and P. Pexa. Gert was preceded in death by her husband, Phillip; her parents, Christ and Agnes Volden; her sister, Helen Anderson; her sons-in-law: David Butler, LeRoy Custer and Skip Zierolf; and her grandson, Matthew Butler. Memorial contributions will be distributed to local Early Childhood Centers in the area and to Peace Lutheran Church in Isabel, South Dakota. | Volden, Gertrude Christine Jung f (I175476)
|
Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.
