Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 7,251 til 7,300 av 37,090

#	Notater	Linket til
7251	Født 1758???	Buan, Agnes Johnsdtr. (I10028)
7252	Født 1818 i 1900-tellingen	Pedersdtr., Jertine (I85700)
7253	Født 1820 ifølge Erling Hellandsjø.	Helland, Maria Andersdtr. (I24720)
7254	Født 1851 ?	Kuvik, Jakob Isaksen Holden f (I16673)
7255	Født 1851 ?	Kastvik, Johan Martin Hansen (I123360)
7256	Født 1854 ??	Karlsdtr., Sofie Karoline (I123361)
7257	Født 1855 ?	Larsen, Lina Rønning f (I168072)
7258	Født 1858?	Høines, Johan Johannesen (I166974)
7259	Født 1868 på Frosta (ft1900)	Grinde, Kasper Jonasen (I43205)
7260	Født 1873 SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, 568/L0805: Ministerialbok nr. 568A12 /1, 1869-1884, s. 40SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, 568/L0805: Ministerialbok nr. 568A12 /1, 1869-1884, s. 40 [%E2%80%A6] Permanent bilde-ID kb20070309660044 Brukslenke for sidevisning https://media.digitalarkivet.no/kb20070309660044 Permanent bildelenke http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070309660044.jpg	Dyrset, Randi Teoline Sivertsdtr. Hasselø f (I36930)
7261	Født 1877 ??	Berntsdtr., Gusta Mathilde (I149226)
7262	Født 1879 ?	Forsner, Olav Abrahamsen (I46713)
7263	Født 25. september 1855, fødested Bergen, død 23. oktober 1949, dødssted Bergen. Forretningsmann og politiker. Foreldre: Kjøpmann Joachim Ehrenreich Lehmkuhl (1822 - 1905) og Juliane Sophie Hammer (1819 - 93). Gift 17.10.1886 med Magdalene Marie Michelsen (20.1.1865 - 2.5.1924), datter av kjøpmann, banksjef og børskommissær Jacob Michelsen (1821 - 1902) og Caroline Kjerschow (1827 - 1902). Brorsønn av Herman Lehmkuhl (1819 - 75); sønnedatters sønn av Christopher Johannes Hammer (1759 - 1823); svoger til Joachim Grieg (1849 - 1932) og Christian Michelsen (1857 - 1925); far til Joakim Lehmkuhl (1895 - 1984). Kristofer Lehmkuhl var i nesten 70 år en aktiv samfunnsborger og en dyktig forretningsmann i Bergen. Han hadde en sjelden arbeidsevne og stor arbeidslyst, og han fikk løst mange oppgaver som fikk varig verdi for hans hjemby og for landet. Hans virke vitner om en målrettet mann som la stor vekt på kjensgjerninger, kunnskaper og på anvendelig utdannelse for ungdommen. Han tok raske avgjørelser, men viste også seig utholdenhet i saker han kjempet for. Etter examen artium 1873 og anneneksamen året etter gikk han inn i farens sildefirma I. E. Lehmkuhl. 1883 ble han tatt opp som medeier. Allerede året etter kom han med i ledelsen av Selskabet for de norske Fiskeriers Fremme. Som selskapets preses 1891 - 1903 arbeidet han for å gjøre selskapet landsomfattende og ble en av fiskeribransjens fremste talsmenn. Han fikk gjennomført en rekke viktige saker, fiskeristatistikken var en av disse. Denne virksomheten førte ham også inn i arbeidet med norsk deltakelse i verdensutstillingene i Barcelona 1888, Paris 1889 og Chicago 1893. Lehmkuhl var formann og den drivende kraft bak Landsutstillingen i Bergen 1898 og formann i komiteen som reiste et permanent utstillingsbygg i Bergen (ferdig 1896), i dag Vestlandske Kunstindustrimuseum. Til utstillingen i Paris skrev han boken Les Pêcheries de la Norvège. Han fikk Selskabet for de norske Fiskeriers Fremmes gullmedalje 1904. Lehmkuhl representerte Høire i bystyret i Bergen 18931904; han var medlem av formannskapet 18971901 og varaordfører 1901. Han la vekt på en nøktern kommunaløkonomi og stod sentralt i arbeidet med flere store saker, bl.a. byens elektrisitetsforsyning. Takket være ham ble byens nye sykehus lokalisert til Haukeland, der det fantes utvidelsesmuligheter. 1902 etterfulgte han sin svigerfar Jacob Michelsen som børskommissær i Bergen, et verv han hadde til 1912. 1903 ble Lehmkuhl innvalgt på Stortinget fra Bergen på Samlingspartiets liste. Han hørte hjemme i den liberal-konservative tradisjon i norsk politikk og forfektet et fritt, men samfunnsansvarlig næringsliv. Han var en skarp, ofte krass debattant med liten sans for byråkrati og for Stortingets hang til detaljstyring. Hans innlegg i Stortinget var korte og saklige med vekt på fakta. I forspillet til unionsoppløsningen 1905 hadde han en sentral rolle i de underhåndsforhandlinger som brakte Høire over på den såkalte aksjonslinjen. 11. mars 1905 ble han utnevnt til statsråd og sjef for Arbeidsdepartementet i svogeren Christian Michelsens regjering. Som statsråd arbeidet Lehmkuhl sterkt for bedre kommunikasjoner, noe han så som avgjørende for landets fremtid. I hans statsrådstid ble utnyttelsen av norske vannkraft et dominerende sakskompleks. Her kom han opp i sin største, mest langvarige og bitreste strid som politiker: reguleringen av vannstanden i Mjøsa. Lehmkuhls departement hadde gitt tillatelse til bygging av en dam i Glomma, noe som vakte kraftig motstand. Det var med nød og neppe han unngikk å bli felt ved avstemningen september 1906. Lehmkuhls korte rikspolitiske karriere var preget av stor handlekraft og en betydelig parlamentarisk dyktighet. Han stilte ikke til gjenvalg ved stortingsvalget 1906, og september 1907 gikk han ut av regjeringen. Det var etter hjemkomsten til Bergen, vel 52 år gammel, at han gjennomførte sine to virkelige livsverk: moderniseringen av Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) og opprettelsen av Norges Handelshøyskole. Lehmkuhl ble direksjonsformann i BDS 1908 og administrerende direktør 1912. Han gikk straks til en stor utvidelse av flåten, fra fem til 38 skip på få år, og initierte oversjøiske samseilinger. Ubåtkrigen 191618 kostet rederiet 17 skip. Fraktratene ble imidlertid høye og gav gode regnskapsresultater, noe som også gav seg utslag i Lehmkuhls tantième. For hele beløpet opprettet han Kristofer Lehmkuhls fond til fremme av norsk næringsliv. Lehmkuhl satt som sjef for BDS frem til 1937 og loste rederiet gjennom de vanskelige tidene. Han la vekt på høy kvalitet i nye skip, gjennomførte en omfattende internasjonalisering og la for dagen stor sans for rederiets public relations, ikke minst i turistmarkedet. 1934 tok han BDS inn i et nytt satsingsområde, da rederiet gikk inn som Fred. Olsen & Co.s partner i Det norske Luftfartsselskap og ble en av pionerbedriftene i norsk kommersiell luftfart. Kristofer Lehmkuhl var medlem av Norges Rederforbunds sentralstyre 191834. I samme periode ledet han arbeidet i Rederforbundets sjømannsfond, og han ble utnevnt til æresmedlem i forbundet. Lehmkuhl var sentral ved opprettelsen av Bergens Handelsgymnasium (1904) og tok opp arbeidet for en handelshøyskole i Norge. Foreningen for opprettelsen av Norges Handelshøyskole i Bergen ble stiftet 1916; Lehmkuhl var formann fra starten til 1946. Allerede før foreningen ble dannet, hadde han samlet inn 300 000 kroner til formålet. Han arbeidet med stedig utholdenhet for at institusjonen skulle etableres, men selv hans energi kunne ikke overvinne økonomiske nedgangstider og nøling fra det offentlige. Først 1936 ble høyskolen en realitet, lokalisert i noen villaer i Bergens sentrum, rett ved Lehmkuhls privatbolig. Han ønsket at skolen skulle få permanent plass i et område der den kunne ekspandere og arbeidet for dette til sine siste år. Han kan med all rett betegnes som høyskolens far. Utdannelse av sjøfolk var en annen av Lehmkuhls hjertesaker. 1921 sørget han for kjøpet av en tysk tremaster, som ble overdratt Bergens Rederiforening som skoleskip. Det fikk navnet Statsraad Lehmkuhl. Kort etter Christian Michelsens død 1925 tok Lehmkuhl et initiativ som førte til at statsministerens bolig, Gamlehaugen, ble Vestlandets kongebolig. Han var også med i kretsen som fikk reist Christian Michelsen-monumentet i Bergen 1938. Edvard Griegs Fond og Bergens Handelsforenings hus var andre tiltak han var med på å realisere. Kristofer Lehmkuhl ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1894 og fikk kommandørkorset av 2. klasse 1899, av 1. klasse 1907 og endelig storkorset 1935. Han var også innehaver av 7. juni-medaljen og Kroningsmedaljen i gull, kommandør av Dannebrogordenen og en rekke andre utenlandske ordener. (geni.com )	Lehmkuhl, Kristoffer Didrik (I142989)
7264	Født 26.01.1778, København Død 09.11.1847, Vang i Hedemark Far Henrik Christian Borchgrevink f.10.10.1732 d.04.11.1807 Mor Barbara Lemvigh f.12.12.1754 d.29.02.1788 Ektefeller/partnere og barn 1. Laurentze Olsen f.16.04.1790 d.1859 Gift 18.04.1827, Vang i Hedemark Barn 1. Henrik Christian Borchgrevink f.14.09.1822 d.24.02.1893 2. Arnold Fredrik Borchgrevink f.08.04.1830 d.11.08.1910 3. Barbara Borchgrevink f.02.05.1832 d.02.05.1832 4. Barbara Ingeborg Magdalena Petra Ottilie Borchgrevink f.18.10.1833 d.19.08.1893 Notater C7. Leonhard Christian Borchgrevink. Født 26. januar 1788 i København. Død 9. november 1847 i Vang på Hedmark. Offiser i Akershusiske Dragonregiment hvorfra han tok avskjed som rittmester. Gårdeier på Toten 1816-1834. Hans sønn Henrik Christian Borchgrevink oppgis av Hedmark Slektshistoriske Forening å være født på Holset gård i Vang, så Holset var trolig hans gård. Gift i Vang 18. april 1827 med Laurentze Olsen, døpt 16. april 1790 i Akershus slottskirke, død 1859, datter av Anders Olsen og Ingeborg Marie Nilsdatter. (geni.com)	Borchgrevink, Leonhard Christian (I148061)
7265	Født 31. juli 1812 på Toten. Død 24. november 1884 i Christiania. Cand. jur. i 1836, kopist i Finansdepartementet og fullmektig her i 1847. Han tok avskjed da Hypothekbanken ble opprettet og fra 1. januar 1852 var han bankens kasserer. I 1873 ble han medlem av og senere formann i Pensionsindretningen i Christiania. Gift 1) 10. mai 1844 med Henriette Louise Krogh, født 13. juli 1821, død 3. januar 1850, datter av generaladjutant Johan Bernt Krogh og Maria Meincke. Gift 2) 29. september 1852 med Hanna Sophie Schmidt, født 1. juni 1820 i Kristiansand, død 27. desember 1857, datter av statsråd Olav Mikael Schmidt og Sophie Magdalene Carité Sommerfeldt. Gift 3) 20. mai 1859 med Ida Camilla Schmidt, søster av hans annen hustru, født 6. mai 1829, død 23. oktober 1861. Gift 4) 13. februar 1864 med Annie Egeberg, enke efter brukseier Carsten Tank Egeberg, født 19. august 1832 i Surrey, England, datter av Samuel Ridley og Elizabeth Ranson. --- Fotnote *1: Hans hus står ennu, idag Parkveien 29, En hvit trebygning ved hjørnet av parkveien og Wergelandsveien, litt bakenfor og til venstre for Bertel O. Steens bygning "Mysosten". FT 1865: Huusfader g Casserer i Hypothekbanken: Christiania: Store Parkvei (geni.com)	Borchgrevink, Henrik Christian (I159685)
7266	Født 31.01 1699 i København.Underkonduktør ved den norske fortifikasjonsetat fra 5.01 1720 og som sådan virket han ved flere av våre festningsanlegg under utbedringsarbeider.Overkonduktør i fra 1729.Ble kalt til København og derfra til Island på kartleggingsarbeid.Kom tilbake derfra i 1735.Virket som ingeniørkaptein til 1738 og ble det året sendt til kartleggingsarbeid i Syd-Norge og fra 1744 til 1749 kartla han Nord Norge og bodde på Bodøyhalvøya.Han hadde nå majors rang.Han døde i Kristiansand 1765.På hans gravmæle i Kristiansand Domkirke står det "Thomas Harwich von Knoff".Gift 1.gang med Christine Marie Normen.Gift 2.gang med Ulricha Eimhus. (geni.com)	Knoff, Thomas Hans Henrich (I132148)
7267	Født 9. desember 1905 i Kristiansund. Arkitekt NTH 1929. Praktiserande arkitekt i Kristiansund, deretter Osl og atter i Kristiansund. Navigasjonsskolen på St. Hanshaugen 1964. Kunstforeningens Hus (saman med Theodor Volcmar) 1971(?) Dalavegen 25 Atlanten vidaregåande skole 1967.	Witzøe, Sverre (I83912)
7268	Født Bø	Boe, Edward Olsen (I53873)
7269	Født Dale i Norge ?	Aase, Lawrence K. (I81415)
7270	Født Gjølme ? Hadde Breviknesset i 1865.	Brevik, Johan Johnsen (I3165)
7271	Født Grøtan og oppfostret på Oddan. Far: Ole Larsen	Oddan, Ole Olsen Furuhaug f (I16933)
7272	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Sporild, Kjell Aksel (I146427)
7273	Født Jens Othelius Berdahl	Berdahl, Jens "James" Othelius (I195179)
7274	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Moltubakk-Johnsen, Håkon (I165871)
7275	Født Ole Iver Johansen Landrø	Landrø, Oliver Johnson (I55126)
7276	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Olsen, Andreas Sporild (I146429)
7277	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Schjetne, Bendik Waclawczyk (I79785)
7278	Født i 1808??	Hoston, Lars Olsen (I11679)
7279	Født i 1823 ?	Berteusdtr., Maren (I21538)
7280	Født i Bø i Telemark 24. august 1824, sønn av oberstløytnant Johan Mathias Rye (1793-1860) og Christiane Elisabeth Sparre (født Gasmann). Gift med Thale Cathrine Rye, datter av byskriver Johan Henrik Rye (1787-1868) og Jacobine (Bina) Ulrica Alstrup (1784-1851). Død i Kristiania (Oslo) 6. februar 1905. Gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Kristiania. Niels Mathias Rye var embetsmann og politiker. Niels Rye vokste opp i Bø og tok examen artium i 1841. I 1846 tok han juridisk embetseksamen i Christiania, og ble året etter kopist i Indredepartementets postavdeling. I 1857 ble han fullmektig samme sted, før han samme år ble byråsjef i generalpostdireksjonen. I 1860 kom han til Marine- og postdepartementets revisjonskontor, der han ble ekspedisjonssekretær (ekspedisjonssjef) i 1863. I 1869 ble Rye amtmann i Søndre Bergenhus (Hordaland), i 1877 amtmann i Bratsberg (Telemark) og i 1880 stiftsamtmann i Kristiania. Rye var andrerepresentant til Stortinget for Bergen i årene 1877-1879, og var i 1877 formann i en regjeringsoppnevnt skolekommisjon. Mot slutten av Christian Selmers ministerium ble Rye sent i mars 1884 konstituert som statsråd og sjef for Indredepartementet. Selmer og flere av statsrådene var da allerede gått av på grunn av riksrettsdommene mot dem i saken om statsrådenes adgang til Stortinget, og Ole Andreas Bachke var konstituert statsminister. Da Bachke forlot regjeringen 29. mars, falt det i Ryes lodd å være konstituert regjeringssjef inntil Schweigaard/Løvenskiold-ministeriet innledet sin korte regjeringstid 3. april 1884. Dette ministeriet ble så etterfulgt av Johan Sverdrups venstreregjering 26. juni samme år. Rye var stiftsamtmann i Kristiania til han i en alder av 80 år tok avskjed i januar 1905. Han døde kort tid etter. Kilder: Norsk Biografisk Leksikon Nasjonalbiblioteket Statsarkivet i Oslo	Rye, Niels Mathias (I125525)
7281	Født i Canada ?	Arntsen, Alfred Melvin (I74598)
7282	Født i Drammen, norsk arkitekt; sønn av C. O. E. Arbo. Gjennom sin utdannelse i Stockholm og påfølgende praksisår hos L. Wahlman ble han sterkt påvirket av eldre svensk arkitektur, men distanserte seg, i likhet med de fleste i sin generasjon, fra den historiserende tradisjon da funksjonalismen fikk sitt gjennombrudd i 1930-årene. I tillegg til en betydelig privatboligproduksjon, tegnet Arbo også offentlige bygg og større boliganlegg, skoler og forretningsgårder, de fleste i og omkring Drammen. Blant hans mest kjente verker kan nevnes Drammens Frimurerlosje (1925). Engasjerte seg i bevaringsarbeid og var en betydelig formgiver av møbler. (www.snl.no)	Arbo, Christian Fredrik (I103215)
7283	Født i Gausdal, norsk forfatter. Fra 1890 virket han som litteratur- og teaterkritiker, først i Verdens Gang, deretter i Norske Intelligenz-Seddeler. Allerede 1888 hadde han fått sine første fortellinger trykt i Nyt Tidsskrift; det begynte med den lille humoresken Hvordan Vorherre fik Høet til Amund Bergemellom. 1891 kom hans første bok Fortællinger, fulgt av Fra Svipop til Venaasen (1892), En Vinternat og andre Fortællinger (1896), Seminaristen og andre Fortællinger (1901), Farvel Fantdal (1912), og Jokarene i Skarvangen. Fra fjeldbygden i ældre dage (1923). Aanrud skrev også meget gode barnebøker: Storkarer (1896), Smaafæ (1906), En odelsbonde og andre fortællinger for barn (1917) og særlig de stemningsfulle Sidsel Sidsærk (1903) og Sølve Solfeng (1910). Aanruds fortellinger er preget av humor og fortellerglede, og han regnes som en av grunnleggerne av hjemstavnsdiktningen i Norge. Til det fineste hos ham hører hans naturskildringer. Også som dramatiker markerte han seg, med de komiske folkelivsskildringene Storken (1895) og Høit til Hest (1901), og med komedien Hanen (1906), som har en lun og vittig brodd mot teologene. Teatersjef i Bergen 18991900, litterær konsulent ved Nationaltheatret 191123, kunstnerlønn fra 1923. Utgaver: Samlede fortællinger (2 bd., 1905), Samlede verker (6 bd., 191415), Fortællinger for barn (2 bd., 1917), et utvalg Fortellinger (1963). (www.snl.no)	Aanrud, Hans (I105815)
7284	Født i Gjerpen 25 November 1811. Student fra Skiens skole 1830, cand jur 1835. Stiftsfuldmægtig i 8 1/2 år, underretssakfører i 1846. 1840 var han medlem av Harmonien. Var 1839-1841 Redaktør i Adresseavisen. Var derpå Sagfører i Fredrikshald før han ble Sorenskriver, fogd og byfogd Hammerfest i 1848. Assessor i Trondhjems stiftsoverrett 1855, Justitiarius i samme rett 1859. Sorenskriver i Strinden og Selbu 1862-1889. Er en meget anseet og duelig Embedsmand, stadig Repræsentant i kommunebestyrelsen. Ridder av 1ste klasse St. Olavsorden, R.S.N.O. Døde i Trondhjem 22 Oktober 1895, 4de suppleant til Stortinget fra Trondhjem og Levnager 1868-69. (www.geni.com)	Schaanning, Folkman Freck (I131796)
7285	Født i Goldberg 05.11.1841. Datter av Ludwig Gustav Kleffel. (1807-85), "Forfatter af photographiske Lærebøger" og Emilie Fredenhagen (1816-95), g. (i 1864) m. fotograf H. H. Abel. 28.april 1864 "aabnede de uden ringeste capital photographisk Atelier og Handel med photographiske Articler" i Hoppes Gaard ved Torvet i Christiania. I 1865 var adressen også Østre Gade No. 18. I 1872 flyttet firmaet til Prindsens Gade 11, og i midten av 1880-årene til Carl Johans Gade 45. H. H. Abel viet seg etterhvert for arbeidet med kjemikalier, kunsthandel og fotografiske artikler, mens Louise A. drev atelieret. Hun startet også kunstforlag og produserte bl. a. gode norske julekort for å utkonkurrere de dårlige utenlandske. Dette ble utskilt fra bedriften i 1911 med Louis Abel som direktør, eksisterte fremdeles i 1977. Atelieret ble i 1890 solgt til Sine Kraft fra Ålesund. som hadde arbeidet der (siden 1882). Hun drev det med firmabetegnelsen:"L. Abel & Co., Indehaver Sine Kraft". Fotograffirmaet har brukt mange signaturer på sine bilder fra starten av:"Abel & Larsen", "H. Abel", "Abel & Co.", "L. Abel & Co.", "Louise Abel & Co.", "Louise Abel & Comp.". Bronsemedaljer Christiania 1883 og Scheweningen 1892. Mention honorable Drammen 1873 og Wien 1878. (geni.com)	Kleffel, Louise Doris Sophie Pauline Abel f (I190524)
7286	Født i Hardanger ??	Fredriksen, Andfin (I144214)
7287	Født i Hemne ifølge FT 1865, men det er mange skader på kirkeboken som gjør det vanskelig å finne.	Stordal, Ane Iversdtr. Slørdal f (I16991)
7288	Født i Hemne, Sør-Trøndelag. Lærte å fotografere av en eldre bror (Niels?) og nedsatte seg i Veblungsnes ca. 1880 (1873?). Var onkel av Johannes Sponland, som gikk i lære hos ham ca. 1900. De har sannsynligvis også en tid vært i kompaniskap, for det finnes bilder signert med "Sødahl & Sponland, Veblungsnes". Firmaet ble overtatt av Halvor S. i 1921, og av hans sønn Einar Johan i 1955. Lars Sødahl hadde en enorm samling av glassplater og fotografier. Mesteparten ble bombet under krigen. Preus Fotomuseum	Sødahl, Lars Nilsen (I18943)
7289	Født i Hemne, død i Trondheim. Sønn av fotograf Niels S. I lære hos broren Olaf fra meget tidlig alder, arbeidet hos ham hele tiden, bortsett fra en vinter i Christiania hos Gustav Borgen. Startet firma sammen med broren i Trondheim i 1910, "Olaf Sødahl & Co." i Nordre gate. Firmaet ble fortsatt av Olaf etter Johns død i 1929, og deretter av to av Olafs barn etter hans død i 1937. Han var en av stifterne av Nordenfjeldske Fotografers Forening, viseformann i 2 år og formann i 4 år. Sanger, frimurer, ivrig innenfor avholdsarbeidet og Bondeungdomslaget. Preus Fotomuseum	Sødahl, John Nilsen (I31987)
7290	Født i Hemne, død i Trondhjem. Sønn av fotograf Niels S. Begynte allerede i 7-8 årsalderen å hjelpe til hos faren. Fortsatte forretningen etter hans død i 1889. Gikk så i lære en tid hos Lars S. på Veblungsnes. Startet 18 år gammel, i 1893, forretning i Stjørdal sammen med broren Nils under firmanavnet "Brødrene Sødahl". Nils reiste til Amerika i 1900, og Olaf fortsatte alene. Startet så i 1910 sammen med broren John, forretning i Nordre gate 1 i Trondhjem, "Olaf Sødahl & Co." med filialer i Stjørdal og Hemne. Flyttet i 1927 til Nordre gate 3. John døde i 1929. Datteren Jartru og sønnen Karl fortsatte firmaet etter farens død i 1937. Han var en av stifterne av Nordenfjeldske Fotografers Forening, viseformann i 5 1/2 år, også oldermann. Frimurer og aktiv innen Bondeungdomslaget. Preus Fotomuseum Olaf Sødahl & Co. - Fotograf, Nordre gate 3, etablert 1910 av Olaf Sødahl. Startet i 1910 sammen med broren John Sødahl, forretning i Nordre gate 1 i Trondhjem, "Olaf Sødahl & Co." med filialer i Stjørdal og Hemne. Flyttet i 1927 til Nordre gate 3. ( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Olaf_S%C3%B8dahl_%26_Co. )	Sødahl, Olaf Nilsen (I31072)
7291	Født i Hemne. Sønn av fotograf Olaf S. Overtok etter farens død i 1937 sammen med søsteren Jartru det firmaet han hadde startet i Nordre gate i 1910 sammen med broren John, "Olaf Sødahl & Co.", og som han hadde fortsatt alene etter Johns død i 1929. Preus Fotomuseum	Sødahl, Karl Olafsen (I35650)
7292	Født i Jämtland, Sverige. Forsethslektens stamfar	Jamte, Jon Svenson (I102849)
7293	Født i Kristiansund ? Se FT 1865	Bogø, Anders Svendsen (I162008)
7294	Født i Lensvik. Bosted Aa Snillfjord i 1870.	Åsmul, Nils Olsen Stølan f (I140)
7295	Født i Lygra , Berås	Wergeland, Lasse Olsson (I97916)
7296	Født i Meldal, men foreldra flyttet til Lian på Hemnskogen. Var husmannsfolk til 1875 da de kjøpte gården av Lars Vaslag.	Lian, Knut Hansen Fossdal f (I1349)
7297	Født i Nord-Fron	Dalseg, Randi Halvorsdtr. Schei f (I28218)
7298	Født i Nordre Land i Vestre Oplands amt (Oppland fylke) 17. januar 1856, sønn av sakfører og lensmann Erik Bratlie (1814-1890) og Bolette Sofie Meinich (1821-1870). Ugift. Død i Oslo 15. september 1939. Gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Etter eksamen ved Den Militære Høiskole i 1880, fortsatte Jens Bratlie på Universitetet i Kristiania (Oslo) og ble cand. jur i 1885. Han arbeidet som advokatfullmektig 1886-1889, og var så ekspedisjonssekretær (ekspedisjonssjef) i Forsvarsdepartementet fram til 1893. Han ble generalkrigskommissær i 1898 og dessuten generaladvokat for hæren i 1906, fra 1911 med generalmajors grad. Bratlies bakgrunn var et solid grunnlag for hans embetskarriere, men gjorde at han samtidig sto utenfor det miljøet i Kristiania som hadde dominert politikken i de dramatiske 1880-årene. En rekrutteringskrise i det konservative miljøet åpnet veien inn til politikken for yngre embetsmenn, blant dem Bratlie. Høire var i 1890-årene delt i synet på unionen med Sverige. Mens kretsen rundt Emil Stang sto for en korrekt, men kjølig holdning til unionen, la kong Oscar IIs venn Yngvar Nielsen vekt på det positive ved unionen. Det samme gjorde Jens Bratlie, som sto på god fot med kronprins Gustaf. Kontakten mellom kronprinsen og Bratlie var knyttet via deres felles venn Thomas Fearnley, hoffjegermester og skipsreder. Spesielt når det gjaldt forsvarspolitikken var Fearnley og Bratlie blant dem som så unionen som en styrke for Norge. Det mente ikke Bratlies politiske konkurrent og offiserskollega, oberst og venstre-forsvarminister 1900-1903 Georg Stang. Diskusjonen dem imellom hadde pågått siden de gikk sammen på Krigsskolen, og handlet grunnleggende sett om hva man burde bruke et norsk forsvar til. Mens Bratlie og den unionsvennlige delen av Høire ønsket en mobil felthær som kunne forsvare den skandinaviske halvøy sammen med svenske styrker, ville Stang og Venstre forsvare Norge militært mot svensk angrep. Mens Stang døde allerede i 1907, lyktes det Bratlie som stortingsmann å sette sitt stempel på hærordningen av 1909. Der ble det lagt vekt på en størst mulig mobilisert felthær. Forsvarpolitikk var i det hele tatt en hovedsak for Bratlie i hans år som stortingsmann og statsminister. Det var da Wollert Konow (S.B.) i februar 1912 måtte gå av som direkte følge av en nynorskvennlig ytring i Bondeungdomslaget, at Bratlie overtok som statsminister uten egentlig å stå på samme strenge riksmålslinje som hovedstads-Høire representerte. Bratlie var konservativ med forankring i bondesamfunnet, og selv om han deltok i aksjonen mot Konow, viste han sin mykere linje ved å velge nynorskmannen Edvard A. Liljedahl som kirke- og undervisningsminister. Lettere enn andre i Høire klarte Bratlie å samarbeide med pietistiske strømninger fra Vestlandet. Bratlies arbeid for bred borgerlig samling led nederlag allerede ved valget i 1912, der Venstre fikk flertall. Da Stortinget kom sammen på nyåret 1913, søkte Bratlies regjering avskjed og overlot makten til Gunnar Knudsens andre regjering. Under første verdenskrig arbeidet Bratlie aktivt for å sikre kornforsyningen. Han ble gjenvalgt til Stortinget 1916-1918. Deretter fortsatte han i embetet som generalkrigskommissær fram til 1929. Bratlie fortsatte som formann i Høires sentralstyre fram til 1919, men var ikke foreslått til gjenvalg i 1918. I 1925 deltok han i dannelsen av Fedrelandslaget, og var styremedlem i lagets mest aktive periode. Bratlie var hele sitt liv preget av den bondekonservatismen han var vokst opp med. Kilder: Norsk Biografisk Leksikon Store Norske Leksikon	Bratlie, Jens Kristian Meinich (I126277)
7299	Født i Norge	Nelson, Louis (I159506)
7300	Født i Norge	Nelson, Mary Smith Evans (I159507)

Notater

Linket til

7251

Født 1758???

Buan, Agnes Johnsdtr. (I10028)

7252

Født 1818 i 1900-tellingen

Pedersdtr., Jertine (I85700)

7253

Født 1820 ifølge Erling Hellandsjø.

Helland, Maria Andersdtr. (I24720)

7254

Født 1851 ?

Kuvik, Jakob Isaksen Holden f (I16673)

7255

Født 1851 ?

Kastvik, Johan Martin Hansen (I123360)

7256

Født 1854 ??

Karlsdtr., Sofie Karoline (I123361)

7257

Født 1855 ?

Larsen, Lina Rønning f (I168072)

7258

Født 1858?

Høines, Johan Johannesen (I166974)

7259

Født 1868 på Frosta (ft1900)

Grinde, Kasper Jonasen (I43205)

7260

Født 1873 SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, 568/L0805: Ministerialbok nr. 568A12 /1, 1869-1884, s. 40SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, 568/L0805: Ministerialbok nr. 568A12 /1, 1869-1884, s. 40 [%E2%80%A6] Permanent bilde-ID kb20070309660044 Brukslenke for sidevisning https://media.digitalarkivet.no/kb20070309660044 Permanent bildelenke http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070309660044.jpg

Dyrset, Randi Teoline Sivertsdtr. Hasselø f (I36930)

7261

Født 1877 ??

Berntsdtr., Gusta Mathilde (I149226)

7262

Født 1879 ?

Forsner, Olav Abrahamsen (I46713)

7263

Født 25. september 1855, fødested Bergen, død 23. oktober 1949, dødssted Bergen. Forretningsmann og politiker. Foreldre: Kjøpmann Joachim Ehrenreich Lehmkuhl (1822 - 1905) og Juliane Sophie Hammer (1819 - 93). Gift 17.10.1886 med Magdalene Marie Michelsen (20.1.1865 - 2.5.1924), datter av kjøpmann, banksjef og børskommissær Jacob Michelsen (1821 - 1902) og Caroline Kjerschow (1827 - 1902). Brorsønn av Herman Lehmkuhl (1819 - 75); sønnedatters sønn av Christopher Johannes Hammer (1759 - 1823); svoger til Joachim Grieg (1849 - 1932) og Christian Michelsen (1857 - 1925); far til Joakim Lehmkuhl (1895 - 1984).

Kristofer Lehmkuhl var i nesten 70 år en aktiv samfunnsborger og en dyktig forretningsmann i Bergen. Han hadde en sjelden arbeidsevne og stor arbeidslyst, og han fikk løst mange oppgaver som fikk varig verdi for hans hjemby og for landet. Hans virke vitner om en målrettet mann som la stor vekt på kjensgjerninger, kunnskaper og på anvendelig utdannelse for ungdommen. Han tok raske avgjørelser, men viste også seig utholdenhet i saker han kjempet for.

Etter examen artium 1873 og anneneksamen året etter gikk han inn i farens sildefirma I. E. Lehmkuhl. 1883 ble han tatt opp som medeier. Allerede året etter kom han med i ledelsen av Selskabet for de norske Fiskeriers Fremme. Som selskapets preses 1891 - 1903 arbeidet han for å gjøre selskapet landsomfattende og ble en av fiskeribransjens fremste talsmenn. Han fikk gjennomført en rekke viktige saker, fiskeristatistikken var en av disse. Denne virksomheten førte ham også inn i arbeidet med norsk deltakelse i verdensutstillingene i Barcelona 1888, Paris 1889 og Chicago 1893. Lehmkuhl var formann og den drivende kraft bak Landsutstillingen i Bergen 1898 og formann i komiteen som reiste et permanent utstillingsbygg i Bergen (ferdig 1896), i dag Vestlandske Kunstindustrimuseum. Til utstillingen i Paris skrev han boken Les Pêcheries de la Norvège. Han fikk Selskabet for de norske Fiskeriers Fremmes gullmedalje 1904.

Lehmkuhl representerte Høire i bystyret i Bergen 18931904; han var medlem av formannskapet 18971901 og varaordfører 1901. Han la vekt på en nøktern kommunaløkonomi og stod sentralt i arbeidet med flere store saker, bl.a. byens elektrisitetsforsyning. Takket være ham ble byens nye sykehus lokalisert til Haukeland, der det fantes utvidelsesmuligheter. 1902 etterfulgte han sin svigerfar Jacob Michelsen som børskommissær i Bergen, et verv han hadde til 1912.

1903 ble Lehmkuhl innvalgt på Stortinget fra Bergen på Samlingspartiets liste. Han hørte hjemme i den liberal-konservative tradisjon i norsk politikk og forfektet et fritt, men samfunnsansvarlig næringsliv. Han var en skarp, ofte krass debattant med liten sans for byråkrati og for Stortingets hang til detaljstyring. Hans innlegg i Stortinget var korte og saklige med vekt på fakta. I forspillet til unionsoppløsningen 1905 hadde han en sentral rolle i de underhåndsforhandlinger som brakte Høire over på den såkalte aksjonslinjen. 11. mars 1905 ble han utnevnt til statsråd og sjef for Arbeidsdepartementet i svogeren Christian Michelsens regjering.

Som statsråd arbeidet Lehmkuhl sterkt for bedre kommunikasjoner, noe han så som avgjørende for landets fremtid. I hans statsrådstid ble utnyttelsen av norske vannkraft et dominerende sakskompleks. Her kom han opp i sin største, mest langvarige og bitreste strid som politiker: reguleringen av vannstanden i Mjøsa. Lehmkuhls departement hadde gitt tillatelse til bygging av en dam i Glomma, noe som vakte kraftig motstand. Det var med nød og neppe han unngikk å bli felt ved avstemningen september 1906.

Lehmkuhls korte rikspolitiske karriere var preget av stor handlekraft og en betydelig parlamentarisk dyktighet. Han stilte ikke til gjenvalg ved stortingsvalget 1906, og september 1907 gikk han ut av regjeringen. Det var etter hjemkomsten til Bergen, vel 52 år gammel, at han gjennomførte sine to virkelige livsverk: moderniseringen av Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) og opprettelsen av Norges Handelshøyskole.

Lehmkuhl ble direksjonsformann i BDS 1908 og administrerende direktør 1912. Han gikk straks til en stor utvidelse av flåten, fra fem til 38 skip på få år, og initierte oversjøiske samseilinger. Ubåtkrigen 191618 kostet rederiet 17 skip. Fraktratene ble imidlertid høye og gav gode regnskapsresultater, noe som også gav seg utslag i Lehmkuhls tantième. For hele beløpet opprettet han Kristofer Lehmkuhls fond til fremme av norsk næringsliv.

Lehmkuhl satt som sjef for BDS frem til 1937 og loste rederiet gjennom de vanskelige tidene. Han la vekt på høy kvalitet i nye skip, gjennomførte en omfattende internasjonalisering og la for dagen stor sans for rederiets public relations, ikke minst i turistmarkedet. 1934 tok han BDS inn i et nytt satsingsområde, da rederiet gikk inn som Fred. Olsen & Co.s partner i Det norske Luftfartsselskap og ble en av pionerbedriftene i norsk kommersiell luftfart.

Kristofer Lehmkuhl var medlem av Norges Rederforbunds sentralstyre 191834. I samme periode ledet han arbeidet i Rederforbundets sjømannsfond, og han ble utnevnt til æresmedlem i forbundet.

Lehmkuhl var sentral ved opprettelsen av Bergens Handelsgymnasium (1904) og tok opp arbeidet for en handelshøyskole i Norge. Foreningen for opprettelsen av Norges Handelshøyskole i Bergen ble stiftet 1916; Lehmkuhl var formann fra starten til 1946. Allerede før foreningen ble dannet, hadde han samlet inn 300 000 kroner til formålet. Han arbeidet med stedig utholdenhet for at institusjonen skulle etableres, men selv hans energi kunne ikke overvinne økonomiske nedgangstider og nøling fra det offentlige. Først 1936 ble høyskolen en realitet, lokalisert i noen villaer i Bergens sentrum, rett ved Lehmkuhls privatbolig. Han ønsket at skolen skulle få permanent plass i et område der den kunne ekspandere og arbeidet for dette til sine siste år. Han kan med all rett betegnes som høyskolens far.

Utdannelse av sjøfolk var en annen av Lehmkuhls hjertesaker. 1921 sørget han for kjøpet av en tysk tremaster, som ble overdratt Bergens Rederiforening som skoleskip. Det fikk navnet Statsraad Lehmkuhl.

Kort etter Christian Michelsens død 1925 tok Lehmkuhl et initiativ som førte til at statsministerens bolig, Gamlehaugen, ble Vestlandets kongebolig. Han var også med i kretsen som fikk reist Christian Michelsen-monumentet i Bergen 1938. Edvard Griegs Fond og Bergens Handelsforenings hus var andre tiltak han var med på å realisere.

Kristofer Lehmkuhl ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1894 og fikk kommandørkorset av 2. klasse 1899, av 1. klasse 1907 og endelig storkorset 1935. Han var også innehaver av 7. juni-medaljen og Kroningsmedaljen i gull, kommandør av Dannebrogordenen og en rekke andre utenlandske ordener.

(geni.com )

Lehmkuhl, Kristoffer Didrik (I142989)

7264

Født 26.01.1778, København Død 09.11.1847, Vang i Hedemark Far Henrik Christian Borchgrevink f.10.10.1732 d.04.11.1807 Mor Barbara Lemvigh f.12.12.1754 d.29.02.1788

Ektefeller/partnere og barn 1. Laurentze Olsen f.16.04.1790 d.1859 Gift 18.04.1827, Vang i Hedemark Barn 1. Henrik Christian Borchgrevink f.14.09.1822 d.24.02.1893 2. Arnold Fredrik Borchgrevink f.08.04.1830 d.11.08.1910 3. Barbara Borchgrevink f.02.05.1832 d.02.05.1832 4. Barbara Ingeborg Magdalena Petra Ottilie Borchgrevink f.18.10.1833 d.19.08.1893

Notater C7. Leonhard Christian Borchgrevink. Født 26. januar 1788 i København. Død 9. november 1847 i Vang på Hedmark. Offiser i Akershusiske Dragonregiment hvorfra han tok avskjed som rittmester. Gårdeier på Toten 1816-1834. Hans sønn Henrik Christian Borchgrevink oppgis av Hedmark Slektshistoriske Forening å være født på Holset gård i Vang, så Holset var trolig hans gård.

Gift i Vang 18. april 1827 med Laurentze Olsen, døpt 16. april 1790 i Akershus slottskirke, død 1859, datter av Anders Olsen og Ingeborg Marie Nilsdatter.

(geni.com)

Borchgrevink, Leonhard Christian (I148061)

7265

Født 31. juli 1812 på Toten. Død 24. november 1884 i Christiania. Cand. jur. i 1836, kopist i Finansdepartementet og fullmektig her i 1847. Han tok avskjed da Hypothekbanken ble opprettet og fra 1. januar 1852 var han bankens kasserer. I 1873 ble han medlem av og senere formann i Pensionsindretningen i Christiania. Gift 1) 10. mai 1844 med Henriette Louise Krogh, født 13. juli 1821, død 3. januar 1850, datter av generaladjutant Johan Bernt Krogh og Maria Meincke. Gift 2) 29. september 1852 med Hanna Sophie Schmidt, født 1. juni 1820 i Kristiansand, død 27. desember 1857, datter av statsråd Olav Mikael Schmidt og Sophie Magdalene Carité Sommerfeldt. Gift 3) 20. mai 1859 med Ida Camilla Schmidt, søster av hans annen hustru, født 6. mai 1829, død 23. oktober 1861. Gift 4) 13. februar 1864 med Annie Egeberg, enke efter brukseier Carsten Tank Egeberg, født 19. august 1832 i Surrey, England, datter av Samuel Ridley og Elizabeth Ranson. --- Fotnote *1: Hans hus står ennu, idag Parkveien 29, En hvit trebygning ved hjørnet av parkveien og Wergelandsveien, litt bakenfor og til venstre for Bertel O. Steens bygning "Mysosten".

FT 1865: Huusfader g Casserer i Hypothekbanken: Christiania: Store Parkvei

(geni.com)

Borchgrevink, Henrik Christian (I159685)

7266

Født 31.01 1699 i København.Underkonduktør ved den norske fortifikasjonsetat fra 5.01 1720 og som sådan virket han ved flere av våre festningsanlegg under utbedringsarbeider.Overkonduktør i fra 1729.Ble kalt til København og derfra til Island på kartleggingsarbeid.Kom tilbake derfra i 1735.Virket som ingeniørkaptein til 1738 og ble det året sendt til kartleggingsarbeid i Syd-Norge og fra 1744 til 1749 kartla han Nord Norge og bodde på Bodøyhalvøya.Han hadde nå majors rang.Han døde i Kristiansand 1765.På hans gravmæle i Kristiansand Domkirke står det "Thomas Harwich von Knoff".Gift 1.gang med Christine Marie Normen.Gift 2.gang med Ulricha Eimhus.

(geni.com)

Knoff, Thomas Hans Henrich (I132148)

7267

Født 9. desember 1905 i Kristiansund. Arkitekt NTH 1929. Praktiserande arkitekt i Kristiansund,
deretter Osl og atter i Kristiansund.

Navigasjonsskolen på St. Hanshaugen 1964.
Kunstforeningens Hus (saman med Theodor Volcmar) 1971(?)
Dalavegen 25 Atlanten vidaregåande skole 1967.

Witzøe, Sverre (I83912)

7268

Født Bø

Boe, Edward Olsen (I53873)

7269

Født Dale i Norge ?

Aase, Lawrence K. (I81415)

7270

Født Gjølme ?

Hadde Breviknesset i 1865.

Brevik, Johan Johnsen (I3165)

7271

Født Grøtan og oppfostret på Oddan.
Far: Ole Larsen

Oddan, Ole Olsen Furuhaug f (I16933)

7272

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Sporild, Kjell Aksel (I146427)

7273

Født Jens Othelius Berdahl

Berdahl, Jens "James" Othelius (I195179)

7274

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Moltubakk-Johnsen, Håkon (I165871)

7275

Født Ole Iver Johansen Landrø

Landrø, Oliver Johnson (I55126)

7276

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Olsen, Andreas Sporild (I146429)

7277

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Schjetne, Bendik Waclawczyk (I79785)

7278

Født i 1808??

Hoston, Lars Olsen (I11679)

7279

Født i 1823 ?

Berteusdtr., Maren (I21538)

7280

Født i Bø i Telemark 24. august 1824, sønn av oberstløytnant Johan Mathias Rye (1793-1860) og Christiane Elisabeth Sparre (født Gasmann).
Gift med Thale Cathrine Rye, datter av byskriver Johan Henrik Rye (1787-1868) og Jacobine (Bina) Ulrica Alstrup (1784-1851).
Død i Kristiania (Oslo) 6. februar 1905. Gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Kristiania.

Niels Mathias Rye var embetsmann og politiker.

Niels Rye vokste opp i Bø og tok examen artium i 1841. I 1846 tok han juridisk embetseksamen i Christiania, og ble året etter kopist i Indredepartementets postavdeling. I 1857 ble han fullmektig samme sted, før han samme år ble byråsjef i generalpostdireksjonen. I 1860 kom han til Marine- og postdepartementets revisjonskontor, der han ble ekspedisjonssekretær (ekspedisjonssjef) i 1863.

I 1869 ble Rye amtmann i Søndre Bergenhus (Hordaland), i 1877 amtmann i Bratsberg (Telemark) og i 1880 stiftsamtmann i Kristiania.

Rye var andrerepresentant til Stortinget for Bergen i årene 1877-1879, og var i 1877 formann i en regjeringsoppnevnt skolekommisjon.

Mot slutten av Christian Selmers ministerium ble Rye sent i mars 1884 konstituert som statsråd og sjef for Indredepartementet. Selmer og flere av statsrådene var da allerede gått av på grunn av riksrettsdommene mot dem i saken om statsrådenes adgang til Stortinget, og Ole Andreas Bachke var konstituert statsminister. Da Bachke forlot regjeringen 29. mars, falt det i Ryes lodd å være konstituert regjeringssjef inntil Schweigaard/Løvenskiold-ministeriet innledet sin korte regjeringstid 3. april 1884. Dette ministeriet ble så etterfulgt av Johan Sverdrups venstreregjering 26. juni samme år.

Rye var stiftsamtmann i Kristiania til han i en alder av 80 år tok avskjed i januar 1905. Han døde kort tid etter.

Kilder:
Norsk Biografisk Leksikon
Nasjonalbiblioteket
Statsarkivet i Oslo

Rye, Niels Mathias (I125525)

7281

Født i Canada ?

Arntsen, Alfred Melvin (I74598)

7282

Født i Drammen, norsk arkitekt; sønn av C. O. E. Arbo. Gjennom sin utdannelse i Stockholm og påfølgende praksisår hos L. Wahlman ble han sterkt påvirket av eldre svensk arkitektur, men distanserte seg, i likhet med de fleste i sin generasjon, fra den historiserende tradisjon da funksjonalismen fikk sitt gjennombrudd i 1930-årene. I tillegg til en betydelig privatboligproduksjon, tegnet Arbo også offentlige bygg og større boliganlegg, skoler og forretningsgårder, de fleste i og omkring Drammen. Blant hans mest kjente verker kan nevnes Drammens Frimurerlosje (1925). Engasjerte seg i bevaringsarbeid og var en betydelig formgiver av møbler.

(www.snl.no)

Arbo, Christian Fredrik (I103215)

7283

Født i Gausdal, norsk forfatter. Fra 1890 virket han som litteratur- og teaterkritiker, først i Verdens Gang, deretter i Norske Intelligenz-Seddeler. Allerede 1888 hadde han fått sine første fortellinger trykt i Nyt Tidsskrift; det begynte med den lille humoresken Hvordan Vorherre fik Høet til Amund Bergemellom. 1891 kom hans første bok Fortællinger, fulgt av Fra Svipop til Venaasen (1892), En Vinternat og andre Fortællinger (1896), Seminaristen og andre Fortællinger (1901), Farvel Fantdal (1912), og Jokarene i Skarvangen. Fra fjeldbygden i ældre dage (1923). Aanrud skrev også meget gode barnebøker: Storkarer (1896), Smaafæ (1906), En odelsbonde og andre fortællinger for barn (1917) og særlig de stemningsfulle Sidsel Sidsærk (1903) og Sølve Solfeng (1910).

Aanruds fortellinger er preget av humor og fortellerglede, og han regnes som en av grunnleggerne av hjemstavnsdiktningen i Norge. Til det fineste hos ham hører hans naturskildringer. Også som dramatiker markerte han seg, med de komiske folkelivsskildringene Storken (1895) og Høit til Hest (1901), og med komedien Hanen (1906), som har en lun og vittig brodd mot teologene. Teatersjef i Bergen 18991900, litterær konsulent ved Nationaltheatret 191123, kunstnerlønn fra 1923. Utgaver: Samlede fortællinger (2 bd., 1905), Samlede verker (6 bd., 191415), Fortællinger for barn (2 bd., 1917), et utvalg Fortellinger (1963).

(www.snl.no)

Aanrud, Hans (I105815)

7284

Født i Gjerpen 25 November 1811. Student fra Skiens skole 1830, cand jur 1835. Stiftsfuldmægtig i 8 1/2 år, underretssakfører i 1846. 1840 var han medlem av Harmonien. Var 1839-1841 Redaktør i Adresseavisen. Var derpå Sagfører i Fredrikshald før han ble Sorenskriver, fogd og byfogd Hammerfest i 1848. Assessor i Trondhjems stiftsoverrett 1855, Justitiarius i samme rett 1859. Sorenskriver i Strinden og Selbu 1862-1889. Er en meget anseet og duelig Embedsmand, stadig Repræsentant i kommunebestyrelsen. Ridder av 1ste klasse St. Olavsorden, R.S.N.O. Døde i Trondhjem 22 Oktober 1895, 4de suppleant til Stortinget fra Trondhjem og Levnager 1868-69.

(www.geni.com)

Schaanning, Folkman Freck (I131796)

7285

Født i Goldberg 05.11.1841. Datter av Ludwig Gustav Kleffel. (1807-85), "Forfatter af photographiske Lærebøger" og Emilie Fredenhagen (1816-95), g. (i 1864) m. fotograf H. H. Abel. 28.april 1864 "aabnede de uden ringeste capital photographisk Atelier og Handel med photographiske Articler" i Hoppes Gaard ved Torvet i Christiania. I 1865 var adressen også Østre Gade No. 18. I 1872 flyttet firmaet til Prindsens Gade 11, og i midten av 1880-årene til Carl Johans Gade 45. H. H. Abel viet seg etterhvert for arbeidet med kjemikalier, kunsthandel og fotografiske artikler, mens Louise A. drev atelieret. Hun startet også kunstforlag og produserte bl. a. gode norske julekort for å utkonkurrere de dårlige utenlandske. Dette ble utskilt fra bedriften i 1911 med Louis Abel som direktør, eksisterte fremdeles i 1977. Atelieret ble i 1890 solgt til Sine Kraft fra Ålesund. som hadde arbeidet der (siden 1882). Hun drev det med firmabetegnelsen:"L. Abel & Co., Indehaver Sine Kraft". Fotograffirmaet har brukt mange signaturer på sine bilder fra starten av:"Abel & Larsen", "H. Abel", "Abel & Co.", "L. Abel & Co.", "Louise Abel & Co.", "Louise Abel & Comp.". Bronsemedaljer Christiania 1883 og Scheweningen 1892. Mention honorable Drammen 1873 og Wien 1878.

(geni.com)

Kleffel, Louise Doris Sophie Pauline Abel f (I190524)

7286

Født i Hardanger ??

Fredriksen, Andfin (I144214)

7287

Født i Hemne ifølge FT 1865, men det er mange skader på kirkeboken som gjør det vanskelig å finne.

Stordal, Ane Iversdtr. Slørdal f (I16991)

7288

Født i Hemne, Sør-Trøndelag. Lærte å fotografere av en eldre bror (Niels?) og nedsatte seg i Veblungsnes ca. 1880 (1873?). Var onkel av Johannes Sponland, som gikk i lære hos ham ca. 1900. De har sannsynligvis også en tid vært i kompaniskap, for det finnes bilder signert med "Sødahl & Sponland, Veblungsnes". Firmaet ble overtatt av Halvor S. i 1921, og av hans sønn Einar Johan i 1955. Lars Sødahl hadde en enorm samling av glassplater og fotografier. Mesteparten ble bombet under krigen.
Preus Fotomuseum

Sødahl, Lars Nilsen (I18943)

7289

Født i Hemne, død i Trondheim. Sønn av fotograf Niels S. I lære hos broren Olaf fra meget tidlig alder, arbeidet hos ham hele tiden, bortsett fra en vinter i Christiania hos Gustav Borgen. Startet firma sammen med broren i Trondheim i 1910, "Olaf Sødahl & Co." i Nordre gate. Firmaet ble fortsatt av Olaf etter Johns død i 1929, og deretter av to av Olafs barn etter hans død i 1937. Han var en av stifterne av Nordenfjeldske Fotografers Forening, viseformann i 2 år og formann i 4 år. Sanger, frimurer, ivrig innenfor avholdsarbeidet og Bondeungdomslaget.
Preus Fotomuseum

Sødahl, John Nilsen (I31987)

7290

Født i Hemne, død i Trondhjem. Sønn av fotograf Niels S. Begynte allerede i 7-8 årsalderen å hjelpe til hos faren. Fortsatte forretningen etter hans død i 1889. Gikk så i lære en tid hos Lars S. på Veblungsnes. Startet 18 år gammel, i 1893, forretning i Stjørdal sammen med broren Nils under firmanavnet "Brødrene Sødahl". Nils reiste til Amerika i 1900, og Olaf fortsatte alene. Startet så i 1910 sammen med broren John, forretning i Nordre gate 1 i Trondhjem, "Olaf Sødahl & Co." med filialer i Stjørdal og Hemne. Flyttet i 1927 til Nordre gate 3. John døde i 1929. Datteren Jartru og sønnen Karl fortsatte firmaet etter farens død i 1937. Han var en av stifterne av Nordenfjeldske Fotografers Forening, viseformann i 5 1/2 år, også oldermann. Frimurer og aktiv innen Bondeungdomslaget.
Preus Fotomuseum

Olaf Sødahl & Co. - Fotograf, Nordre gate 3, etablert 1910 av Olaf Sødahl.
Startet i 1910 sammen med broren John Sødahl, forretning i Nordre gate 1 i Trondhjem, "Olaf Sødahl & Co." med filialer i Stjørdal og Hemne. Flyttet i 1927 til Nordre gate 3.
( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Olaf_S%C3%B8dahl_%26_Co. )

Sødahl, Olaf Nilsen (I31072)

7291

Født i Hemne. Sønn av fotograf Olaf S. Overtok etter farens død i 1937 sammen med søsteren Jartru det firmaet han hadde startet i Nordre gate i 1910 sammen med broren John, "Olaf Sødahl & Co.", og som han hadde fortsatt alene etter Johns død i 1929.
Preus Fotomuseum

Sødahl, Karl Olafsen (I35650)

7292

Født i Jämtland, Sverige. Forsethslektens stamfar

Jamte, Jon Svenson (I102849)

7293

Født i Kristiansund ? Se FT 1865

Bogø, Anders Svendsen (I162008)

7294

Født i Lensvik. Bosted Aa Snillfjord i 1870.

Åsmul, Nils Olsen Stølan f (I140)

7295

Født i Lygra , Berås

Wergeland, Lasse Olsson (I97916)

7296

Født i Meldal, men foreldra flyttet til Lian på Hemnskogen.
Var husmannsfolk til 1875 da de kjøpte gården av Lars Vaslag.

Lian, Knut Hansen Fossdal f (I1349)

7297

Født i Nord-Fron

Dalseg, Randi Halvorsdtr. Schei f (I28218)

7298

Født i Nordre Land i Vestre Oplands amt (Oppland fylke) 17. januar 1856, sønn av sakfører og lensmann Erik Bratlie (1814-1890) og Bolette Sofie Meinich (1821-1870).
Ugift.
Død i Oslo 15. september 1939. Gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Etter eksamen ved Den Militære Høiskole i 1880, fortsatte Jens Bratlie på Universitetet i Kristiania (Oslo) og ble cand. jur i 1885. Han arbeidet som advokatfullmektig 1886-1889, og var så ekspedisjonssekretær (ekspedisjonssjef) i Forsvarsdepartementet fram til 1893. Han ble generalkrigskommissær i 1898 og dessuten generaladvokat for hæren i 1906, fra 1911 med generalmajors grad.

Bratlies bakgrunn var et solid grunnlag for hans embetskarriere, men gjorde at han samtidig sto utenfor det miljøet i Kristiania som hadde dominert politikken i de dramatiske 1880-årene. En rekrutteringskrise i det konservative miljøet åpnet veien inn til politikken for yngre embetsmenn, blant dem Bratlie.

Høire var i 1890-årene delt i synet på unionen med Sverige. Mens kretsen rundt Emil Stang sto for en korrekt, men kjølig holdning til unionen, la kong Oscar IIs venn Yngvar Nielsen vekt på det positive ved unionen. Det samme gjorde Jens Bratlie, som sto på god fot med kronprins Gustaf. Kontakten mellom kronprinsen og Bratlie var knyttet via deres felles venn Thomas Fearnley, hoffjegermester og skipsreder. Spesielt når det gjaldt forsvarspolitikken var Fearnley og Bratlie blant dem som så unionen som en styrke for Norge.

Det mente ikke Bratlies politiske konkurrent og offiserskollega, oberst og venstre-forsvarminister 1900-1903 Georg Stang. Diskusjonen dem imellom hadde pågått siden de gikk sammen på Krigsskolen, og handlet grunnleggende sett om hva man burde bruke et norsk forsvar til. Mens Bratlie og den unionsvennlige delen av Høire ønsket en mobil felthær som kunne forsvare den skandinaviske halvøy sammen med svenske styrker, ville Stang og Venstre forsvare Norge militært mot svensk angrep.

Mens Stang døde allerede i 1907, lyktes det Bratlie som stortingsmann å sette sitt stempel på hærordningen av 1909. Der ble det lagt vekt på en størst mulig mobilisert felthær. Forsvarpolitikk var i det hele tatt en hovedsak for Bratlie i hans år som stortingsmann og statsminister.

Det var da Wollert Konow (S.B.) i februar 1912 måtte gå av som direkte følge av en nynorskvennlig ytring i Bondeungdomslaget, at Bratlie overtok som statsminister uten egentlig å stå på samme strenge riksmålslinje som hovedstads-Høire representerte. Bratlie var konservativ med forankring i bondesamfunnet, og selv om han deltok i aksjonen mot Konow, viste han sin mykere linje ved å velge nynorskmannen Edvard A. Liljedahl som kirke- og undervisningsminister. Lettere enn andre i Høire klarte Bratlie å samarbeide med pietistiske strømninger fra Vestlandet.

Bratlies arbeid for bred borgerlig samling led nederlag allerede ved valget i 1912, der Venstre fikk flertall. Da Stortinget kom sammen på nyåret 1913, søkte Bratlies regjering avskjed og overlot makten til Gunnar Knudsens andre regjering. Under første verdenskrig arbeidet Bratlie aktivt for å sikre kornforsyningen. Han ble gjenvalgt til Stortinget 1916-1918. Deretter fortsatte han i embetet som generalkrigskommissær fram til 1929.

Bratlie fortsatte som formann i Høires sentralstyre fram til 1919, men var ikke foreslått til gjenvalg i 1918. I 1925 deltok han i dannelsen av Fedrelandslaget, og var styremedlem i lagets mest aktive periode. Bratlie var hele sitt liv preget av den bondekonservatismen han var vokst opp med.

Kilder:
Norsk Biografisk Leksikon
Store Norske Leksikon

Bratlie, Jens Kristian Meinich (I126277)

7299

Født i Norge

Nelson, Louis (I159506)

7300

Født i Norge

Nelson, Mary Smith Evans (I159507)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster