Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 7,051 til 7,100 av 37,115

#	Notater	Linket til
7051	Forlovet seg med Anders Haukvik i Seattle og returnerte i 1914.	Engdal, Elisabet Larsdtr. Haukvik f (I29985)
7052	Former Corvallis resident Eileen A. McKay, 82, of Mi-Wuk Village, Calif., passed away Dec. 3, 2013, at 82. She was born on May 21, 1931, in Bassano, Alberta, Canada, to Selmer and Tillie Ellingson, who had emigrated from Hals-ted, Minn., in the 1920s. Eileen immigrated to the United States and spent most of her young life in Albany. She married; the couple had two daughters, Marsha and Sharon, and moved to Corvallis when the girls were young. Eileen worked as an accountant for the School of Oceanography at Oregon State University in Corvallis for most of her working life, retiring in 1993. She was an active member of the Business and Professional Women's Club for many years, was an avid reader and enjoyed her friends from book club. Eileen enjoyed being a grandmother to her five grandchildren, and traveled many times to Washington and California to visit them. She had them visit her in Corvallis during their summer vacations. Her grandkids used to call it "going to Camp Grandma." In 2001, Eileen moved to Mi-Wuk Village to be near family, and her only regret was leaving behind lifelong friends in Corvallis whom she knew from Martin Street, Bunco, book club and FriendRaisers at OSU. Eileen was preceded in death by her parents, Selmer and Tillie Ellingson; her brother, Steven Ellingson; and her sister, Millie Mitchell. She is survived by her daughter, Marsha Mc-Kay, and her children, Ellen Luce-McKay and Jeffrey Luce-McKay. She also is survived by her daughter and son-in-law, Sharon McKay Kelley and W. Patrick Kelley Sr., and their children, Elizabeth Kathyn Kelley, William Patrick Kelley Jr. and Michael Kibbee Kelley. Her children and grandchildren all are of Mi-Wuk Village. No services are planned, per her instructions ( findagrave.com )	McKay, Eileen A Ellingson (I176093)
7053	Fornavn utydelig.	Olsdtr., Nikoline (I26374)
7054	Forpaktet en gard på Strinda. Drev med travhester.	Sporild, Anders Pedersen (I38879)
7055	Forretningskvinne. Foreldre: Kjøpmann og kammerråd Hilmar Meincke (171071) og Catharina Mølmann (172048). Gift 15.3.1763 med kjøpmann og hoffagent Broder Brodersen Lysholm (4.11.173422.5.1772; se NBL1, bd. 8), sønn av kjøpmann Nicolay Hansen Lysholm (16971739) og Maria Brodersen (171039). Søsterdatter av Hans Ulrich Mølmann (171578); søster av Henrik Meincke (17461827); svigerinne til Nicolai Frederik Krogh (17321801); tante (mors søster) til Hilmar Krohg (17761851) og Broder Lysholm Krohg (17771861); svigermor til Carsten Gerhard Bang (17561826; se NBL1, bd. 1); farfars mor til Anthon Bang (180970). Catharina Meincke Lysholm var en aktiv og fremtredende forretningskvinne, og hun er et godt eksempel på en driftig enke som kunne drive store forretninger på egen hånd. Catharina Meincke var født inn i en velstående trondhjemsk kjøpmannsfamilie. Både hennes mor og far stammet fra Westfalen, og slekten hadde innvandret til Norge fra Flensburg i Slesvig. De mange familiene fra Flensburg var i slekt med hverandre og utgjorde på 1700-tallet et dominerende element innenfor det trondhjemske handelspatrisiat. Også Catharina Lysholms mann hadde innvandret til Trondheim fra Flensburg og løst borgerskap i byen 1761. Hans bror var da godt etablert i Norge. Lysholm drev sin bedrift godt, og han omtales som en av Trondheims mest betydningsfulle kjøpmenn. Da Catharina Lysholm ble enke, viste hun seg som en dyktig forretningskvinne. Hun arvet store formuer etter far og mann og fortsatte mannens forretning sammen med fullmektigen, Hans Carl Knudtzon. Knudtzon ble 1777 opptatt som kompanjong i firmaet, som da var kjent som Fru Agentinde Lysholm & Co. Senere var også Catharina Lysholms svigersønn, kommerseråd, konsul Johan Braack kompanjong. Fru Lysholm trakk seg ut av forretningen 1790 og konsul Braack 1797. Knudtzon ble deretter eneinnehaver. Firmaet drev foruten kjøpmannshandel også skipsrederi, reperbane og forleggervirksomhet (dvs. at man leverte innsatsvarer til produksjon og fikk ferdigvarer tilbake), spesielt ved Selbu kobberverk. Det har vært antatt at selve kobberverket ikke gav noe større overskudd, men da det var forleggerne som skaffet proviant og krutt til verket, antas det at denne handelen var så lønnsom at den var en av hovedgrunnene til de trondhjemske patrisiernes investeringer i bergverk. Catharina Lysholm var også medstifter (1779) av og medeier i Trondhjems Skibsværft på Bakklandet, hvor mange av hennes egne skip ble bygd. Hennes mangslungne forretninger gjorde henne til en rik kvinne, og hun var en sentral skikkelse i Trondheims selskapsliv. Hennes betydelige sosiale posisjon gav seg blant annet uttrykk ved at det ble saluttert privat når hun ankom byen. Fru Lysholm var ærgjerrig på familiens vegne, og hun ønsket å gjøre sin svigersønn, generalmajor Bang, til stiftamtmann, noe hun ikke lyktes med. Hun var også filantropisk innstilt og utviste stort sosialt ansvar. Catharina Lysholm bodde i en stor bygård i Kjøpmannsgata 40 i Trondheim, som hun hadde arvet etter sin far. Her oppførte hun en ny og velutstyrt hovedbygning. Dessuten eide hun en lystgård (det senere Marienberg) på Steinberget, hvor hun omkring 1770 oppførte nye bygninger. Hennes mann eide fra 1770 lystgården Ferstad på Byåsen, som fru Lysholm 1783 overdrog til svigersønnen, generalmajor Bang. Catharina Lysholm kjøpte 1772 gården Havstein, hvor hun oppførte nye, herskapelige hus og anla en stor park. Her oppholdt hun seg ofte, og gården var et senter i Trondheims selskapsliv. Hun kjøpte en rekke naboeiendommer, og merkesteiner med hennes elegant svungne initialer finnes fortsatt på eiendommen. Etter henne arvet generalmajor Bang gården. En vei på Ferstad i Trondheim ble 1948 oppkalt etter henne. (snl.no)	Lysholm, Catharina Meincke (I120576)
7056	Forretningsmann i USA (The New York Submarine Contracting Company)	Sandberg, Finn (I156475)
7057	Forretningsmann. Foreldre: Grosserer, konsul Thorleif Schjelderup (1822 - 83) og Frederikke Marie Caspary (1832 - 97). Gift 25.4.1885 i Kristiania med Inga Johanne Berven (20.1.1861 - 1947), datter av grosserer Andreas Ferdinand Brun Berven (1831 - 1902) og Maren Therese Lyng (f. 1837). Far til Ferdinand Schjelderup (1886 - 1955; se NBL1, bd. 12) og Gunnar SCHJELDERUP (1895 - 1972); farfar til Thorleif SCHJELDERUP (1920 -); svoger til Bredo MORGENSTIERNE (1851 - 1930). Thorleif Schjelderup var en av de rikeste og mest innflytelsesrike norske forretningsmenn ved inngangen til 1900-tallet. Han var med på å bygge opp store næringsvirksomheter som fikk langsiktig betydning. Schjelderup vokste opp i Christiania og tok examen artium 1877. Deretter studerte han jus ved universitetet og ble cand.jur. 1882. Etter halvannet års utenlandsopphold med språkstudier og merkantil praksis gikk han 1884 inn i firmaet Ludwigsen & Schjelderup, som var startet av hans far og onkel 1846. Etter hvert ble han eneeier av selskapet, og han bygde det opp til å bli et av landets største i korn- og melbransjen. Gjennom dette selskapet begynte han også å utøve sin innflytelse i næringslivet for øvrig. En av de forretningene han arvet, dreide seg om eierandeler i Christiania Spigerverk. Mens faren og onkelen hadde vært med på å grunnlegge selskapet 1853, spilte Schjelderup selv en mer tilbaketrukket eierrolle. Sannsynligvis søkte han etter hvert å legge grunnlaget for karrieren til sin yngste sønn Gunnar, som utdannet seg som ingeniør og som fra 1926 overtok som toppsjef i Spigerverket. I de økonomisk vanskelige 1920-årene spilte Thorleif Schjelderup likevel en viktig finansiell rolle i et Spigerverk som var i krise, og han bidrog dermed til å gi selskapet og sønnen stabile arbeidsbetingelser. Schjelderups kanskje største investering dreide seg om oppbyggingen av det store finske treforedlingskonsernet Enso-Gutzeit. Det var mens han var dets dominerende aksjonær at dette selskapet som var startet av nordmenn i Kotka i Finland 1872 (se Hans GUTZEIT) ble bygd opp til å bli et stort, vertikalt integrert selskap med store skogeiendommer. Gutzeit & Co., som lenge var selskapets navn, finansierte seg til dels i Norge, blant annet over Oslo Børs. Hovedeieren Schjelderup stod sentralt i norsk næringsliv og hadde kontakter til alle ledende investorer. Gutzeit & Co. var også den viktige porten for norske investorer inn til de store russiske skoger og det voksende russiske avispapirmarkedet etter 1910, en utvikling som brått skulle stoppe opp gjennom den russiske revolusjon 1917. For sin innsats for finsk næringsliv ble Schjelderup utnevnt til ridder av Finlands Vita Ros orden. Aksjemajoriteten i Gutzeit & Co. ble kjøpt av den finske stat 1919, som ledd i den omfattende nasjonaliseringsprosessen i kjølvannet av Finlands løsrivelse fra Russland. Selskapet ble 1998 slått sammen med det svenske skogs- og bergverkskonsernet Stora, og heter nå Stora Enso. (www.snl.no)	Schjelderup, Thorleif Fredrik (I105722)
7058	Forrige kone, Toline, døde 5/1-1896	Valumstuen, Henrik Hansen Sørli f (I201259)
7059	Forskelige datum i ulike kilder	Christensen, Birgitte Marie Hegge f (I46899)
7060	Forskjellige "etternavn". 1901 : Lervik 1909 : Stokke 1910 : Fiske	Stokke, Torsten Andersen Fiske f (I184852)
7061	Forstander paa de Angelske Stiftelser.	Midelfart, Johannes Unger (I95144)
7062	Forstkandidat ved Norges Landbrukshøgskole i 1928 Tømmermåler hos Sør-Trøndelag Tømmermåling perioden 1928 - 1932 Forstkandidat ved grøtan Sagbruk i Varghiet i Bjugn perioden 1932 - 1936 Egen virksomhet hovedsakelig i Orkdal 1936 til sin død i 1998 Etablerte eget sagbruk i 1936 Overtok Hov gård i 1937. Var med og planla Orkla Skogindustri (sponplatefabrikken), O T I (Orkla Trekonstruksjon og Treimpregnering AS, Orkla Motorsailer AS og ikke å forglemme hans interesse for å bevare laksestammen i Orkla. Var formann i Nedre Orkla Elveeierlag hvor han også ble æresmedlem. På 1950 tallet planla Johan Richter er stort forretningsbygg på tomta hvor det lå et gartneri. Johan Richter var fremfor alt en skogens mann og skogdrift har stått han nær. Johan Richter sa ofte -Du skal plante et tre, du skal gjøre en gjerning som lever når du går i kne- (http://www.orkanger.info/industri/grunder_Johan_Richter.php)	Richter, Johan Kristofer Fredrik Karl (I11788)
7063	Forulykket i utenriksfart.	Fjærli, Jorunn (I203597)
7064	Forulykket på Linesøy. Montør i Televerket / Trommeslager i flere band.	Skjevik, Tore (I62441)
7065	Forulykket på Svalbard.	Stølan, Trygve Kristofer Trondsen (I45513)
7066	Forulykket på sjøen under Finnmarksfisket.	Høvik, Johan Bernhard Urbanusen (I26113)
7067	Forulykket ved en sprengningsulykke.	Aasgaard, Johan Rikard Kristensen (I154826)
7068	Foruten at han var snekker, var han også fiolinmaker. Vant gullmedalje på verdensutstillingen i Trondheim for fiolinene sine. Han var også musiker i symfoniorkesteret. https://www.nb.no/items/a162353eb285b6723defbb55c73ed8c4?page=9&searchText=%22Anton%20Johan%20Owesen%22 https://www.nb.no/items/7e3ee561f83edc8184c3d657d6cf1086?page=3&searchText=%22Anton%20Ovesen%22	Owesen, Anton Johan (I129060)
7069	Forvalter over Tøndel godset i Hemne, Fogd på Helgeland i 1618, Fogd i Romsdal (1621) (geni.com)	Falch, Peter Jacobsen (I79889)
7070	Fosen Skifteprotokoll 1751, bok 9, folio 46, Sagmestervigen i Hemne 14 juni 1751	Sagmestervik, Lars Størkersen (I76225)
7071	Foshaugen i 1865, Slurdalshaug i 1875.	Olsen, Lars (I28103)
7072	Fosna	Mühlenphort, Fredrik (I97020)
7073	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Amundsen, Maya (I201997)
7074	Fosterbarn i Bakkestranden i Trondheim 1865. Der bor også hennes far.	Krokstad, Julie Sophie Johansdtr. Anderson f (I62466)
7075	Fosterbarn i Børsa i 1865. Enkemann før 1906	Ingdal, Ole Jensen Stamnes f (I16987)
7076	Fosterbarn på Rosmo i Børsa i 1865	Rosmo, Beret Larsdtr. Esp f (I51311)
7077	Fosterbarn på gården Sæter i 1875	Martinusdtr., Karen Nikoline (I75005)
7078	Fosterdatter til Ole og Nikoline Olsen på Svenestrand på Helgøy i 1900. FT1910: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036964000271	Henriksen, Johanna Marie (I106084)
7079	Fosterdatter hos Ole Pedersen Strømø på Frøya i 1910	Kirksæterøren, Petra Birgitte Kristiansen (I34519)
7080	Fosterdatter på Rottem	Rottem, Beret Larsdtr. (I25843)
7081	Fosterdatter på Væge i 1900.	Hageskal, Ragnhild Fredrikke A Bergdal f (I2234)
7082	Fosterdreng i Snekviknesset i 1865.	Snekvik, Paul Johnsen (I25511)
7083	Fosterdreng på Aune i 1865.	Hegstadsæter, Amund Paulsen Sæther f (I1695)
7084	Fosterfar til Beret Mortinusd (ID 2984)	Johnsen, John (I55526)
7085	Fostersønn av Niels Arntsen Solem i Kristiansund i 1875, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052326004728	Dahl, Carl Mathias (I190158)
7086	Fostersønn på Flægstadmarken i 1865	Wangberg, Johan Johannesen (I115824)
7087	Fostersønn til Anders Andersen Aae	Hollahagen, Esten Olsen Bjørkøyli f (I25675)
7088	Fostersønn til Ole og Nikoline Olsen på Svenestrand på Helgøy i 1900. FT1910: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036964000271	Henriksen, Ole Mikal Lindberg (I106083)
7089	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Selnæs, Ivar (I165446)
7090	Foto: http://www.lundinger.info/lundinger.info/Galleri_-_album/Sider/Gamle_portrett.html#32	Jacobsen, Jens Edvard (I158452)
7091	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Brun, Johan Mangelsen (I148096)
7092	Fotograferte bl.a. militære. Soldatbilder datert 1887 er kjent. Forretningen ble ved hans død fortsatt av sønnen Olaf. Preus Fotomuseum	Sødal, Nils Nilsen (I18946)
7093	Fra "Familien Conradi i Norge" Kristiania 192, S.M.Brydes Bogtrykkeri: ---absenterte seg 25. april 1716 da han hadde såret kapt. Rolfs hårdt i høyre arm" Rolf døde senere av skaden fra duellen.	Conradi, Friedrich Gottfried (I100676)
7094	Fra 1842 tellinga Eilert Sundt (Funnet på internett) Per Hesteskjærer, (også kjent som FarkePeer.) Han er omtrent 70 år gammel når hans følge blir påtruffet i Trondheim stift. Han er gift med Kari med kjæften, og de har barna: Fredrik Peersen /Næseløs Fredrik, Anders Peersen, Peer Peersen, Magnus Peersen, Alexander Peersen, Johannes Peersen og Marie Peersdatter. Sundt i 1865: Kari med kjæften. Har reist med Carl Fredrik Hartman. Hun har datteren Ingeborg i Kvinesdal. Kari reiste siden med Per Hesteskjærer og bor med han på plassen Nystuen på Namdalseid. Om Carl Fredrik Hartman skrives det: han er bror til Laurentse Hartman, en halvbror heter Palm. Han kom fra Sverige og har reist med Kari med kjæften og de har barna Christian og Fredrik/Neseløs Fredrik. Barn: Karis barn med Carl Fredrik Hartman 1. Fredrik Carlsen Hartman/Neseløs Fredrik 2. Christian Carlsen Hartman, reiser med Lovise Glad usikkert hvem er faren: 3. Ingeborg i Kvinesdal, g.m. Christian Rasmussen (Sundt 1865) Kari og Peder (Peer) sine barn (kilder: Kirkebok og Nina Berg på DigitalarkivetsDebatt: 1. Anne Marie, f. 1809 i Vang. I Eilert Sundts telling i 1842-30 -35 år og streifer om med hennes foreldre. Hun var gift med Henrik Nilsen Stølan. 2. Johannes Pedersen, f. 1811 i Vardal. 3. Johannes Pedersen, f. 1816 i Fron, død i Øksnes i 1876, gift 1.gang med Katrine Jacobsdatter, død i 1869 i Øksnes i Nordland. Gift 2.gang med Henrikke Magdalene Henriksdatter f. 1844 i Stadsbygd (søskenbarn). Eilert Sundt skriver i 1842, "streifer om i Nordlandene". 4. Anders Pedersen Holand, f. 1817 i Jevnaker. Eilert Sundt tellinga i 1842: Han er i 1845 omtrent 30 år og treffes da i Trondheim i følge med sine foreldre, Peer Hesteskjærer og Kari med Kjæften. Han lever sammen med Johanne. I 1865 skriver Sundt under Beitstaden: Anders Pedersen 40 år og brordatteren Nikoline, 30 år, siger seg bosatt paa Helgeland og er plassert sammen med 4 barn i klassen "saadanne som nok have Hus æller Hjem, men Endda streife en større eller mindre del af aaret." 5. Peder Pedersen, f. 1820 i Elverum, død 1858 på Holstadplass, Nystu. 6. Magnus Pedersen, f. 1822 på Kvikne, død 27 år gammel. Gift med Anne Marie Larsdatter. 7. Alexander Pedersen, f. ca. 1825, gift med Fredrikke Fredriksdatter på Namdalseid i 1849. Fredrikke f. i Gausdal, 20 år, far: Fredrik Carlsen. Alexander er 23 år og født på Land. Alexander døde ca. 1860. Fredrikke fikk da barn og reiste med Carl Martin Hansen, husmand, ho kalla husmandsenke. Fredrikke budde da på Tinglumsplass på Namdalseid. 8. Johannes Pedersen, f. 1827 i Holtålen, konf. 1849 på Namdalseid, død 1853 Nystu på Namdalseid. (geni.com)	Nystuen, Peder Johannesen (I140417)
7095	Fra 1842 tellinga Eilert Sundt (Funnet på internett) Per Hesteskjærer, (også kjent som FarkePeer.) Han er omtrent 70 år gammel når hans følge blir påtruffet i Trondheim stift. Han er gift med Kari med kjæften, og de har barna: Fredrik Peersen /Næseløs Fredrik, Anders Peersen, Peer Peersen, Magnus Peersen, Alexander Peersen, Johannes Peersen og Marie Peersdatter. Sundt i 1865: Kari med kjæften. Har reist med Carl Fredrik Hartman. Hun har datteren Ingeborg i Kvinesdal. Kari reiste siden med Per Hesteskjærer og bor med han på plassen Nystuen på Namdalseid. Om Carl Fredrik Hartman skrives det: han er bror til Laurentse Hartman, en halvbror heter Palm. Han kom fra Sverige og har reist med Kari med kjæften og de har barna Christian og Fredrik/Neseløs Fredrik. Barn: Karis barn med Carl Fredrik Hartman 1. Fredrik Carlsen Hartman/Neseløs Fredrik 2. Christian Carlsen Hartman, reiser med Lovise Glad usikkert hvem er faren: 3. Ingeborg i Kvinesdal, g.m. Christian Rasmussen (Sundt 1865) Kari og Peder (Peer) sine barn (kilder: Kirkebok og Nina Berg på DigitalarkivetsDebatt: 1. Anne Marie, f. 1809 i Vang. I Eilert Sundts telling i 1842-30 -35 år og streifer om med hennes foreldre. Hun var gift med Henrik Nilsen Stølan. 2. Johannes Pedersen, f. 1811 i Vardal. 3. Johannes Pedersen, f. 1816 i Fron, død i Øksnes i 1876, gift 1.gang med Katrine Jacobsdatter, død i 1869 i Øksnes i Nordland. Gift 2.gang med Henrikke Magdalene Henriksdatter f. 1844 i Stadsbygd (søskenbarn). Eilert Sundt skriver i 1842, streifer om i Nordlandene. 4. Anders Pedersen Holand, f. 1817 i Jevnaker. Eilert Sundt tellinga i 1842: Han er i 1845 omtrent 30 år og treffes da i Trondheim i følge med sine foreldre, Peer Hesteskjærer og Kari med Kjæften. Han lever sammen med Johanne. I 1865 skriver Sundt under Beitstaden: Anders Pedersen 40 år og brordatteren Nikoline, 30 år, siger seg bosatt paa Helgeland og er plassert sammen med 4 barn i klassen saadanne som nok have Hus æller Hjem, men Endda streife en større eller mindre del af aaret. 5. Peder Pedersen, f. 1820 i Elverum, død 1858 på Holstadplass, Nystu. 6. Magnus Pedersen, f. 1822 på Kvikne, død 27 år gammel. Gift med Anne Marie Larsdatter. 7. Alexander Pedersen, f. ca. 1825, gift med Fredrikke Fredriksdatter på Namdalseid i 1849. Fredrikke f. i Gausdal, 20 år, far: Fredrik Carlsen. Alexander er 23 år og født på Land. Alexander døde ca. 1860. Fredrikke fikk da barn og reiste med Carl Martin Hansen, husmand, ho kalla husmandsenke. Fredrikke budde da på Tinglumsplass på Namdalseid. 8. Johannes Pedersen, f. 1827 i Holtålen, konf. 1849 på Namdalseid, død 1853 Nystu på Namdalseid. (geni.com)	Andersdtr., Kari (I140418)
7096	Fra Aftenposten 13 septenber 1971: Fra Afenposten 50 år Skogsinspektør Arne Scheistrøen. Disenvelen 7, Oslo, fyller idag 50 år. Scheistrøen er født og oppvokst i Namsos. Efter eksamen ved Norges landbrukshøyskole i 1950 ble han ansatt ved Institutt for Skogtaksajon ved høyskolen. I 1952 reiste han til Canada og var i tre år tilknyttet Forest Service i Britisk Columbia. Han ble ansatt som konsulent i Landbruksdepartementet i 1955, cg han hadde permisjon fra denne stilling i tiden 1958--61, da han arbeldet med forskningsprosjekter vedrørende skogvirkets salgs-og foredlingsverdi ved Institutt for Skogøkonomi, NLH. Stillingen som skoginspektor for privatskogbruket tiltrådte Scheistrøen i 1969, med skogøkonomi, virkesammensetning og tømmermåling som viktige arbeidsområder. Han er også norsk representant I ECE, Timmer Committee, og han har deltatt! en rekke internasjonale konferanser om skogbruk og skogindustri. https://forvaltningsdatabasen.sikt.no/data/utvalg/person/6066	Scheistrøen, Arne (I191031)
7097	Fra Botsfengslet: Se: https://www.digitalarkivet.no/db10101604050044	Vollan, Ole Johnsen Berg f (I31151)
7098	Fra Calgary Herald 26.11.1984 under Deaths: ENGDAL - November 23. 1984, Lars, aged 87 years, of the Brentwood Nursing Home, Calgary. He is survived by a niece and a nephew in Norway. Lars was employed as a carpenter for many years in the construction of grain elevators and was a long time member of the Sons of Norway Lodge in Calgary. Funeral Services will be held from the CALGARY CREMATORIUM CHAPEL.(Inside Queens Park Cemetery) 31 Ave. and 4 St. N.W., Tuesday, November 27, 1984 at 3:30 p.m. with Reverend Eric Pedersen officiating. Interment to follow in Queens Park Cemetery. Arrangements entrusted to CALGARY CREMATORIUM and FUNERAL SERVICES.	Engdal, Lars Torbergsen (I98448)
7099	Fra Drammen Byleksikon: Hammer, Christofer Paul (2.3.1718 4.9.1793) Publisert: 01.01.2004 \| Forfatter: Per Otto Borgen Det selvstendige Skoger prestegjelds første sogneprest 1752-68. Født i Eidsfoss, s. av forvalter på Eidsfos Værk Hans Knudsen Ullern. Etter teologisk embetseksamen i København ble han av grev Wedel kallet til kateket i Hof, og fikk derved adgang til å assistere sin far som ønsket at han skulle bli bergverksmann. H. ble imidlertid i 1743 kapellan hos sin svigerfar, sognepresten til Sande og Skoger, og overtok dennes embete 1752. Eide gården Store Haneval. Sogneprest i Sande fra 1768, prost i Nordjarlsberg fra 1776. Førte en «husbesøgelsesbog» med personlige bemerkninger om menighetens medlemmer, som kunne bli omtalt som bl.a. kranglevorne ektefeller, mindre edruelige menn og uskikkelige barn. Evt. bedring i slike forhold ble også nøye ført til protokolls. En energisk og rettsskaffen mann, men med et heftig og fyrrig gemytt som kunne gi seg utslag i urimeligheter, i sin ungdom kjent under navnet «Sorte-Hammer». Hans sønn, sogneprest Hans Daniel Hammer i Sande (1748-1812) er i ettertiden best kjent som «den brune mann» som sies å gå igjen i Sande prestegård fordi han en gang skulle ha drevet en konfirmant i døden.	Hammer, Christofer Paul (I198678)
7100	Fra Düsseldorf reiste K. til Argentina hvor han 1906 - 10 virket både som arkitektassistent og selvstendig arkitekt i Buenos Aires. Det følgende år arbeidet han i Cordoba. I 1911 bosatte han seg i Kristiania og var ansatt som bygningsinspektør ved NSB til 1918, da han fikk en tilsvarende stilling i Kristiania kommune. I 1928 ble han bygningssjef i Oslo, en stilling han hadde til 1945, bortsett fra en tid under krigen. ( https://nkl.snl.no/Adalbert_Stuber_Kielland )	Kielland, Adalbert Stuber (I165551)

Notater

Linket til

7051

Forlovet seg med Anders Haukvik i Seattle og returnerte i 1914.

Engdal, Elisabet Larsdtr. Haukvik f (I29985)

7052

Former Corvallis resident Eileen A. McKay, 82, of Mi-Wuk Village, Calif., passed away Dec. 3, 2013, at 82.

She was born on May 21, 1931, in Bassano, Alberta, Canada, to Selmer and Tillie Ellingson, who had emigrated from Hals-ted, Minn., in the 1920s.

Eileen immigrated to the United States and spent most of her young life in Albany. She married; the couple had two daughters, Marsha and Sharon, and moved to Corvallis when the girls were young.

Eileen worked as an accountant for the School of Oceanography at Oregon State University in Corvallis for most of her working life, retiring in 1993. She was an active member of the Business and Professional Women's Club for many years, was an avid reader and enjoyed her friends from book club.

Eileen enjoyed being a grandmother to her five grandchildren, and traveled many times to Washington and California to visit them. She had them visit her in Corvallis during their summer vacations. Her grandkids used to call it "going to Camp Grandma."

In 2001, Eileen moved to Mi-Wuk Village to be near family, and her only regret was leaving behind lifelong friends in Corvallis whom she knew from Martin Street, Bunco, book club and FriendRaisers at OSU.

Eileen was preceded in death by her parents, Selmer and Tillie Ellingson; her brother, Steven Ellingson; and her sister, Millie Mitchell. She is survived by her daughter, Marsha Mc-Kay, and her children, Ellen Luce-McKay and Jeffrey Luce-McKay. She also is survived by her daughter and son-in-law, Sharon McKay Kelley and W. Patrick Kelley Sr., and their children, Elizabeth Kathyn Kelley, William Patrick Kelley Jr. and Michael Kibbee Kelley. Her children and grandchildren all are of Mi-Wuk Village.

No services are planned, per her instructions

( findagrave.com )

McKay, Eileen A Ellingson (I176093)

7053

Fornavn utydelig.

Olsdtr., Nikoline (I26374)

7054

Forpaktet en gard på Strinda.
Drev med travhester.

Sporild, Anders Pedersen (I38879)

7055

Forretningskvinne. Foreldre: Kjøpmann og kammerråd Hilmar Meincke (171071) og Catharina Mølmann (172048). Gift 15.3.1763 med kjøpmann og hoffagent Broder Brodersen Lysholm (4.11.173422.5.1772; se NBL1, bd. 8), sønn av kjøpmann Nicolay Hansen Lysholm (16971739) og Maria Brodersen (171039). Søsterdatter av Hans Ulrich Mølmann (171578); søster av Henrik Meincke (17461827); svigerinne til Nicolai Frederik Krogh (17321801); tante (mors søster) til Hilmar Krohg (17761851) og Broder Lysholm Krohg (17771861); svigermor til Carsten Gerhard Bang (17561826; se NBL1, bd. 1); farfars mor til Anthon Bang (180970).

Catharina Meincke Lysholm var en aktiv og fremtredende forretningskvinne, og hun er et godt eksempel på en driftig enke som kunne drive store forretninger på egen hånd.

Catharina Meincke var født inn i en velstående trondhjemsk kjøpmannsfamilie. Både hennes mor og far stammet fra Westfalen, og slekten hadde innvandret til Norge fra Flensburg i Slesvig. De mange familiene fra Flensburg var i slekt med hverandre og utgjorde på 1700-tallet et dominerende element innenfor det trondhjemske handelspatrisiat. Også Catharina Lysholms mann hadde innvandret til Trondheim fra Flensburg og løst borgerskap i byen 1761. Hans bror var da godt etablert i Norge. Lysholm drev sin bedrift godt, og han omtales som en av Trondheims mest betydningsfulle kjøpmenn.

Da Catharina Lysholm ble enke, viste hun seg som en dyktig forretningskvinne. Hun arvet store formuer etter far og mann og fortsatte mannens forretning sammen med fullmektigen, Hans Carl Knudtzon. Knudtzon ble 1777 opptatt som kompanjong i firmaet, som da var kjent som Fru Agentinde Lysholm & Co. Senere var også Catharina Lysholms svigersønn, kommerseråd, konsul Johan Braack kompanjong. Fru Lysholm trakk seg ut av forretningen 1790 og konsul Braack 1797. Knudtzon ble deretter eneinnehaver.

Firmaet drev foruten kjøpmannshandel også skipsrederi, reperbane og forleggervirksomhet (dvs. at man leverte innsatsvarer til produksjon og fikk ferdigvarer tilbake), spesielt ved Selbu kobberverk. Det har vært antatt at selve kobberverket ikke gav noe større overskudd, men da det var forleggerne som skaffet proviant og krutt til verket, antas det at denne handelen var så lønnsom at den var en av hovedgrunnene til de trondhjemske patrisiernes investeringer i bergverk.

Catharina Lysholm var også medstifter (1779) av og medeier i Trondhjems Skibsværft på Bakklandet, hvor mange av hennes egne skip ble bygd. Hennes mangslungne forretninger gjorde henne til en rik kvinne, og hun var en sentral skikkelse i Trondheims selskapsliv. Hennes betydelige sosiale posisjon gav seg blant annet uttrykk ved at det ble saluttert privat når hun ankom byen. Fru Lysholm var ærgjerrig på familiens vegne, og hun ønsket å gjøre sin svigersønn, generalmajor Bang, til stiftamtmann, noe hun ikke lyktes med. Hun var også filantropisk innstilt og utviste stort sosialt ansvar.

Catharina Lysholm bodde i en stor bygård i Kjøpmannsgata 40 i Trondheim, som hun hadde arvet etter sin far. Her oppførte hun en ny og velutstyrt hovedbygning. Dessuten eide hun en lystgård (det senere Marienberg) på Steinberget, hvor hun omkring 1770 oppførte nye bygninger. Hennes mann eide fra 1770 lystgården Ferstad på Byåsen, som fru Lysholm 1783 overdrog til svigersønnen, generalmajor Bang.

Catharina Lysholm kjøpte 1772 gården Havstein, hvor hun oppførte nye, herskapelige hus og anla en stor park. Her oppholdt hun seg ofte, og gården var et senter i Trondheims selskapsliv. Hun kjøpte en rekke naboeiendommer, og merkesteiner med hennes elegant svungne initialer finnes fortsatt på eiendommen. Etter henne arvet generalmajor Bang gården. En vei på Ferstad i Trondheim ble 1948 oppkalt etter henne.

(snl.no)

Lysholm, Catharina Meincke (I120576)

7056

Forretningsmann i USA (The New York Submarine Contracting Company)

Sandberg, Finn (I156475)

7057

Forretningsmann. Foreldre: Grosserer, konsul Thorleif Schjelderup (1822 - 83) og Frederikke Marie Caspary (1832 - 97). Gift 25.4.1885 i Kristiania med Inga Johanne Berven (20.1.1861 - 1947), datter av grosserer Andreas Ferdinand Brun Berven (1831 - 1902) og Maren Therese Lyng (f. 1837). Far til Ferdinand Schjelderup (1886 - 1955; se NBL1, bd. 12) og Gunnar SCHJELDERUP (1895 - 1972); farfar til Thorleif SCHJELDERUP (1920 -); svoger til Bredo MORGENSTIERNE (1851 - 1930).

Thorleif Schjelderup var en av de rikeste og mest innflytelsesrike norske forretningsmenn ved inngangen til 1900-tallet. Han var med på å bygge opp store næringsvirksomheter som fikk langsiktig betydning.

Schjelderup vokste opp i Christiania og tok examen artium 1877. Deretter studerte han jus ved universitetet og ble cand.jur. 1882. Etter halvannet års utenlandsopphold med språkstudier og merkantil praksis gikk han 1884 inn i firmaet Ludwigsen & Schjelderup, som var startet av hans far og onkel 1846. Etter hvert ble han eneeier av selskapet, og han bygde det opp til å bli et av landets største i korn- og melbransjen. Gjennom dette selskapet begynte han også å utøve sin innflytelse i næringslivet for øvrig.

En av de forretningene han arvet, dreide seg om eierandeler i Christiania Spigerverk. Mens faren og onkelen hadde vært med på å grunnlegge selskapet 1853, spilte Schjelderup selv en mer tilbaketrukket eierrolle. Sannsynligvis søkte han etter hvert å legge grunnlaget for karrieren til sin yngste sønn Gunnar, som utdannet seg som ingeniør og som fra 1926 overtok som toppsjef i Spigerverket. I de økonomisk vanskelige 1920-årene spilte Thorleif Schjelderup likevel en viktig finansiell rolle i et Spigerverk som var i krise, og han bidrog dermed til å gi selskapet og sønnen stabile arbeidsbetingelser.

Schjelderups kanskje største investering dreide seg om oppbyggingen av det store finske treforedlingskonsernet Enso-Gutzeit. Det var mens han var dets dominerende aksjonær at dette selskapet som var startet av nordmenn i Kotka i Finland 1872 (se Hans GUTZEIT) ble bygd opp til å bli et stort, vertikalt integrert selskap med store skogeiendommer. Gutzeit & Co., som lenge var selskapets navn, finansierte seg til dels i Norge, blant annet over Oslo Børs. Hovedeieren Schjelderup stod sentralt i norsk næringsliv og hadde kontakter til alle ledende investorer. Gutzeit & Co. var også den viktige porten for norske investorer inn til de store russiske skoger og det voksende russiske avispapirmarkedet etter 1910, en utvikling som brått skulle stoppe opp gjennom den russiske revolusjon 1917. For sin innsats for finsk næringsliv ble Schjelderup utnevnt til ridder av Finlands Vita Ros orden. Aksjemajoriteten i Gutzeit & Co. ble kjøpt av den finske stat 1919, som ledd i den omfattende nasjonaliseringsprosessen i kjølvannet av Finlands løsrivelse fra Russland. Selskapet ble 1998 slått sammen med det svenske skogs- og bergverkskonsernet Stora, og heter nå Stora Enso.

(www.snl.no)

Schjelderup, Thorleif Fredrik (I105722)

7058

Forrige kone, Toline, døde 5/1-1896

Valumstuen, Henrik Hansen Sørli f (I201259)

7059

Forskelige datum i ulike kilder

Christensen, Birgitte Marie Hegge f (I46899)

7060

Forskjellige "etternavn".
1901 : Lervik
1909 : Stokke
1910 : Fiske

Stokke, Torsten Andersen Fiske f (I184852)

7061

Forstander paa de Angelske Stiftelser.

Midelfart, Johannes Unger (I95144)

7062

Forstkandidat ved Norges Landbrukshøgskole i 1928
Tømmermåler hos Sør-Trøndelag Tømmermåling perioden 1928 - 1932
Forstkandidat ved grøtan Sagbruk i Varghiet i Bjugn perioden 1932 - 1936
Egen virksomhet hovedsakelig i Orkdal 1936 til sin død i 1998
Etablerte eget sagbruk i 1936
Overtok Hov gård i 1937.
Var med og planla Orkla Skogindustri (sponplatefabrikken), O T I (Orkla Trekonstruksjon og Treimpregnering AS, Orkla Motorsailer AS og ikke å forglemme hans interesse for å bevare laksestammen i Orkla. Var formann i Nedre Orkla Elveeierlag hvor han også ble æresmedlem.
På 1950 tallet planla Johan Richter er stort forretningsbygg på tomta hvor det lå et gartneri.
Johan Richter var fremfor alt en skogens mann og skogdrift har stått han nær.

Johan Richter sa ofte

-Du skal plante et tre,
du skal gjøre en gjerning
som lever når du går i kne-

(http://www.orkanger.info/industri/grunder_Johan_Richter.php)

Richter, Johan Kristofer Fredrik Karl (I11788)

7063

Forulykket i utenriksfart.

Fjærli, Jorunn (I203597)

7064

Forulykket på Linesøy. Montør i Televerket / Trommeslager i flere band.

Skjevik, Tore (I62441)

7065

Forulykket på Svalbard.

Stølan, Trygve Kristofer Trondsen (I45513)

7066

Forulykket på sjøen under Finnmarksfisket.

Høvik, Johan Bernhard Urbanusen (I26113)

7067

Forulykket ved en sprengningsulykke.

Aasgaard, Johan Rikard Kristensen (I154826)

7068

Foruten at han var snekker, var han også fiolinmaker. Vant gullmedalje på verdensutstillingen i Trondheim for fiolinene sine. Han var også musiker i symfoniorkesteret.

https://www.nb.no/items/a162353eb285b6723defbb55c73ed8c4?page=9&searchText=%22Anton%20Johan%20Owesen%22

https://www.nb.no/items/7e3ee561f83edc8184c3d657d6cf1086?page=3&searchText=%22Anton%20Ovesen%22

Owesen, Anton Johan (I129060)

7069

Forvalter over Tøndel godset i Hemne, Fogd på Helgeland i 1618, Fogd i Romsdal (1621)

(geni.com)

Falch, Peter Jacobsen (I79889)

7070

Fosen Skifteprotokoll 1751, bok 9, folio 46, Sagmestervigen i Hemne 14 juni 1751

Sagmestervik, Lars Størkersen (I76225)

7071

Foshaugen i 1865, Slurdalshaug i 1875.

Olsen, Lars (I28103)

7072

Fosna

Mühlenphort, Fredrik (I97020)

7073

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Amundsen, Maya (I201997)

7074

Fosterbarn i Bakkestranden i Trondheim 1865.
Der bor også hennes far.

Krokstad, Julie Sophie Johansdtr. Anderson f (I62466)

7075

Fosterbarn i Børsa i 1865.
Enkemann før 1906

Ingdal, Ole Jensen Stamnes f (I16987)

7076

Fosterbarn på Rosmo i Børsa i 1865

Rosmo, Beret Larsdtr. Esp f (I51311)

7077

Fosterbarn på gården Sæter i 1875

Martinusdtr., Karen Nikoline (I75005)

7078

Fosterdatter til Ole og Nikoline Olsen på Svenestrand på Helgøy i 1900.

FT1910:
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036964000271

Henriksen, Johanna Marie (I106084)

7079

Fosterdatter hos Ole Pedersen Strømø på Frøya i 1910

Kirksæterøren, Petra Birgitte Kristiansen (I34519)

7080

Fosterdatter på Rottem

Rottem, Beret Larsdtr. (I25843)

7081

Fosterdatter på Væge i 1900.

Hageskal, Ragnhild Fredrikke A Bergdal f (I2234)

7082

Fosterdreng i Snekviknesset i 1865.

Snekvik, Paul Johnsen (I25511)

7083

Fosterdreng på Aune i 1865.

Hegstadsæter, Amund Paulsen Sæther f (I1695)

7084

Fosterfar til Beret Mortinusd (ID 2984)

Johnsen, John (I55526)

7085

Fostersønn av Niels Arntsen Solem i Kristiansund i 1875,

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052326004728

Dahl, Carl Mathias (I190158)

7086

Fostersønn på Flægstadmarken i 1865

Wangberg, Johan Johannesen (I115824)

7087

Fostersønn til Anders Andersen Aae

Hollahagen, Esten Olsen Bjørkøyli f (I25675)

7088

Fostersønn til Ole og Nikoline Olsen på Svenestrand på Helgøy i 1900.

FT1910:
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036964000271

Henriksen, Ole Mikal Lindberg (I106083)

7089

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Selnæs, Ivar (I165446)

7090

Foto:
http://www.lundinger.info/lundinger.info/Galleri_-_album/Sider/Gamle_portrett.html#32

Jacobsen, Jens Edvard (I158452)

7091

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Brun, Johan Mangelsen (I148096)

7092

Fotograferte bl.a. militære. Soldatbilder datert 1887 er kjent. Forretningen ble ved hans død fortsatt av sønnen Olaf.
Preus Fotomuseum

Sødal, Nils Nilsen (I18946)

7093

Fra "Familien Conradi i Norge" Kristiania 192, S.M.Brydes Bogtrykkeri:

---absenterte seg 25. april 1716 da han hadde såret kapt. Rolfs hårdt i høyre arm"
Rolf døde senere av skaden fra duellen.

Conradi, Friedrich Gottfried (I100676)

7094

Fra 1842 tellinga Eilert Sundt (Funnet på internett) Per Hesteskjærer, (også kjent som FarkePeer.) Han er omtrent 70 år gammel når hans følge blir påtruffet i Trondheim stift. Han er gift med Kari med kjæften, og de har barna: Fredrik Peersen /Næseløs Fredrik, Anders Peersen, Peer Peersen, Magnus Peersen, Alexander Peersen, Johannes Peersen og Marie Peersdatter.

Sundt i 1865: Kari med kjæften. Har reist med Carl Fredrik Hartman. Hun har datteren Ingeborg i Kvinesdal. Kari reiste siden med Per Hesteskjærer og bor med han på plassen Nystuen på Namdalseid. Om Carl Fredrik Hartman skrives det: han er bror til Laurentse Hartman, en halvbror heter Palm. Han kom fra Sverige og har reist med Kari med kjæften og de har barna Christian og Fredrik/Neseløs Fredrik. Barn: Karis barn med Carl Fredrik Hartman 1. Fredrik Carlsen Hartman/Neseløs Fredrik 2. Christian Carlsen Hartman, reiser med Lovise Glad usikkert hvem er faren: 3. Ingeborg i Kvinesdal, g.m. Christian Rasmussen (Sundt 1865)

Kari og Peder (Peer) sine barn (kilder: Kirkebok og Nina Berg på DigitalarkivetsDebatt: 1. Anne Marie, f. 1809 i Vang. I Eilert Sundts telling i 1842-30 -35 år og streifer om med hennes foreldre. Hun var gift med Henrik Nilsen Stølan. 2. Johannes Pedersen, f. 1811 i Vardal. 3. Johannes Pedersen, f. 1816 i Fron, død i Øksnes i 1876, gift 1.gang med Katrine Jacobsdatter, død i 1869 i Øksnes i Nordland. Gift 2.gang med Henrikke Magdalene Henriksdatter f. 1844 i Stadsbygd (søskenbarn). Eilert Sundt skriver i 1842, "streifer om i Nordlandene". 4. Anders Pedersen Holand, f. 1817 i Jevnaker. Eilert Sundt tellinga i 1842: Han er i 1845 omtrent 30 år og treffes da i Trondheim i følge med sine foreldre, Peer Hesteskjærer og Kari med Kjæften. Han lever sammen med Johanne. I 1865 skriver Sundt under Beitstaden: Anders Pedersen 40 år og brordatteren Nikoline, 30 år, siger seg bosatt paa Helgeland og er plassert sammen med 4 barn i klassen "saadanne som nok have Hus æller Hjem, men Endda streife en større eller mindre del af aaret." 5. Peder Pedersen, f. 1820 i Elverum, død 1858 på Holstadplass, Nystu. 6. Magnus Pedersen, f. 1822 på Kvikne, død 27 år gammel. Gift med Anne Marie Larsdatter. 7. Alexander Pedersen, f. ca. 1825, gift med Fredrikke Fredriksdatter på Namdalseid i 1849. Fredrikke f. i Gausdal, 20 år, far: Fredrik Carlsen. Alexander er 23 år og født på Land. Alexander døde ca. 1860. Fredrikke fikk da barn og reiste med Carl Martin Hansen, husmand, ho kalla husmandsenke. Fredrikke budde da på Tinglumsplass på Namdalseid. 8. Johannes Pedersen, f. 1827 i Holtålen, konf. 1849 på Namdalseid, død 1853 Nystu på Namdalseid.

(geni.com)

Nystuen, Peder Johannesen (I140417)

7095

Fra 1842 tellinga Eilert Sundt (Funnet på internett) Per Hesteskjærer, (også kjent som FarkePeer.) Han er omtrent 70 år gammel når hans følge blir påtruffet i Trondheim stift. Han er gift med Kari med kjæften, og de har barna: Fredrik Peersen /Næseløs Fredrik, Anders Peersen, Peer Peersen, Magnus Peersen, Alexander Peersen, Johannes Peersen og Marie Peersdatter.

Sundt i 1865: Kari med kjæften. Har reist med Carl Fredrik Hartman. Hun har datteren Ingeborg i Kvinesdal. Kari reiste siden med Per Hesteskjærer og bor med han på plassen Nystuen på Namdalseid. Om Carl Fredrik Hartman skrives det: han er bror til Laurentse Hartman, en halvbror heter Palm. Han kom fra Sverige og har reist med Kari med kjæften og de har barna Christian og Fredrik/Neseløs Fredrik. Barn: Karis barn med Carl Fredrik Hartman 1. Fredrik Carlsen Hartman/Neseløs Fredrik 2. Christian Carlsen Hartman, reiser med Lovise Glad usikkert hvem er faren: 3. Ingeborg i Kvinesdal, g.m. Christian Rasmussen (Sundt 1865)

Kari og Peder (Peer) sine barn (kilder: Kirkebok og Nina Berg på DigitalarkivetsDebatt: 1. Anne Marie, f. 1809 i Vang. I Eilert Sundts telling i 1842-30 -35 år og streifer om med hennes foreldre. Hun var gift med Henrik Nilsen Stølan. 2. Johannes Pedersen, f. 1811 i Vardal. 3. Johannes Pedersen, f. 1816 i Fron, død i Øksnes i 1876, gift 1.gang med Katrine Jacobsdatter, død i 1869 i Øksnes i Nordland. Gift 2.gang med Henrikke Magdalene Henriksdatter f. 1844 i Stadsbygd (søskenbarn). Eilert Sundt skriver i 1842, streifer om i Nordlandene. 4. Anders Pedersen Holand, f. 1817 i Jevnaker. Eilert Sundt tellinga i 1842: Han er i 1845 omtrent 30 år og treffes da i Trondheim i følge med sine foreldre, Peer Hesteskjærer og Kari med Kjæften. Han lever sammen med Johanne. I 1865 skriver Sundt under Beitstaden: Anders Pedersen 40 år og brordatteren Nikoline, 30 år, siger seg bosatt paa Helgeland og er plassert sammen med 4 barn i klassen saadanne som nok have Hus æller Hjem, men Endda streife en større eller mindre del af aaret. 5. Peder Pedersen, f. 1820 i Elverum, død 1858 på Holstadplass, Nystu. 6. Magnus Pedersen, f. 1822 på Kvikne, død 27 år gammel. Gift med Anne Marie Larsdatter. 7. Alexander Pedersen, f. ca. 1825, gift med Fredrikke Fredriksdatter på Namdalseid i 1849. Fredrikke f. i Gausdal, 20 år, far: Fredrik Carlsen. Alexander er 23 år og født på Land. Alexander døde ca. 1860. Fredrikke fikk da barn og reiste med Carl Martin Hansen, husmand, ho kalla husmandsenke. Fredrikke budde da på Tinglumsplass på Namdalseid. 8. Johannes Pedersen, f. 1827 i Holtålen, konf. 1849 på Namdalseid, død 1853 Nystu på Namdalseid.

(geni.com)

Andersdtr., Kari (I140418)

7096

Fra Aftenposten 13 septenber 1971:
Fra Afenposten 50 år
Skogsinspektør Arne Scheistrøen. Disenvelen 7, Oslo, fyller idag 50 år.
Scheistrøen er født og oppvokst i Namsos. Efter eksamen ved Norges landbrukshøyskole i
1950 ble han ansatt ved Institutt for Skogtaksajon ved høyskolen.
I 1952 reiste han til Canada og var i tre år tilknyttet Forest Service i Britisk Columbia. Han
ble ansatt som konsulent i Landbruksdepartementet i 1955, cg han hadde permisjon fra
denne stilling i tiden 1958--61, da han arbeldet med forskningsprosjekter vedrørende
skogvirkets salgs-og foredlingsverdi ved Institutt for Skogøkonomi, NLH.
Stillingen som skoginspektor for privatskogbruket tiltrådte Scheistrøen i 1969, med
skogøkonomi, virkesammensetning og tømmermåling som viktige arbeidsområder.
Han er også norsk representant I ECE, Timmer Committee, og han har deltatt! en rekke
internasjonale konferanser om skogbruk og skogindustri.

https://forvaltningsdatabasen.sikt.no/data/utvalg/person/6066

Scheistrøen, Arne (I191031)

7097

Fra Botsfengslet:
Se: https://www.digitalarkivet.no/db10101604050044

Vollan, Ole Johnsen Berg f (I31151)

7098

Fra Calgary Herald 26.11.1984 under Deaths:

ENGDAL - November 23. 1984, Lars, aged 87 years, of the Brentwood Nursing Home, Calgary. He is survived by a niece and a nephew in Norway.
Lars was employed as a carpenter for many years in the construction of grain elevators and was a long time member of the Sons of Norway Lodge in Calgary. Funeral Services will be held from the CALGARY CREMATORIUM CHAPEL.(Inside Queens Park Cemetery) 31 Ave. and 4 St. N.W., Tuesday, November 27, 1984 at 3:30 p.m. with Reverend Eric Pedersen officiating. Interment to follow in Queens Park Cemetery.
Arrangements entrusted to CALGARY CREMATORIUM and FUNERAL SERVICES.

Engdal, Lars Torbergsen (I98448)

7099

Fra Drammen Byleksikon:
Hammer, Christofer Paul (2.3.1718 4.9.1793)
Publisert: 01.01.2004 | Forfatter: Per Otto Borgen
Det selvstendige Skoger prestegjelds første sogneprest 1752-68. Født i Eidsfoss, s. av forvalter på Eidsfos Værk Hans Knudsen Ullern. Etter teologisk embetseksamen i København ble han av grev Wedel kallet til kateket i Hof, og fikk derved adgang til å assistere sin far som ønsket at han skulle bli bergverksmann. H. ble imidlertid i 1743 kapellan hos sin svigerfar, sognepresten til Sande og Skoger, og overtok dennes embete 1752. Eide gården Store Haneval. Sogneprest i Sande fra 1768, prost i Nordjarlsberg fra 1776. Førte en «husbesøgelsesbog» med personlige bemerkninger om menighetens medlemmer, som kunne bli omtalt som bl.a. kranglevorne ektefeller, mindre edruelige menn og uskikkelige barn. Evt. bedring i slike forhold ble også nøye ført til protokolls. En energisk og rettsskaffen mann, men med et heftig og fyrrig gemytt som kunne gi seg utslag i urimeligheter, i sin ungdom kjent under navnet «Sorte-Hammer». Hans sønn, sogneprest Hans Daniel Hammer i Sande (1748-1812) er i ettertiden best kjent som «den brune mann» som sies å gå igjen i Sande prestegård fordi han en gang skulle ha drevet en konfirmant i døden.

Hammer, Christofer Paul (I198678)

7100

Fra Düsseldorf reiste K. til Argentina hvor han 1906 - 10 virket både som arkitektassistent og selvstendig arkitekt i Buenos Aires. Det følgende år arbeidet han i Cordoba. I 1911 bosatte han seg i Kristiania og var ansatt som bygningsinspektør ved NSB til 1918, da han fikk en tilsvarende stilling i Kristiania kommune. I 1928 ble han bygningssjef i Oslo, en stilling han hadde til 1945, bortsett fra en tid under krigen.

( https://nkl.snl.no/Adalbert_Stuber_Kielland )

Kielland, Adalbert Stuber (I165551)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster