Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 601 til 650 av 36,832

#	Notater	Linket til
601	Anders Svendsen Wutudal Oslo politikammer, Kriminalavdelingen, Forbryteralbum I, nr. 10: Forbryteralbum, 1906-1910, nr. 9549-12043 Se: https://www.digitalarkivet.no/db10101604120261	Vuttudal, Anders Svendsen (I3140)
602	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Talleraas, Anders (I116075)
603	Anders ble vanligvis kalt for «han Stor-Anders». Han tjente en tid på gården Holte, og tok senere familienavn etter gården. Rundt 1890 reiste han til Helgeland for å besøke sin eldre halvbror Sivert. Der traff han ei jente som han ble gift med og bosatte seg på Tomma. Han overtok en husmannsplass utskilt fra svigerfarens gård «Nergård» på Forsland, Tomma, Nesna NO.	Holte, Anders Pedersen (I25607)
604	Anders boede paa Alstahaug i Skogn, og var Kirkeværge over alle Kirker i Jndherret. Med hans Hustrue Gunild avlehde han (Hr Roald på Ytterøen, Henric i Størdalen, en Dotter som havde Hr Kield på Inderøen, en anden Dotter som havde en Prest i Bur hvis Søn var Hr Søfren i Bur).1 Anders Alstahaug blev anden gang givt med en rig Bonde-Dotter. Hendes Børn bleve Bønder. Han havde over alt 24 Børn, hvoraf mange døde førend de til mandlig Alder. En Søn med den sidste kone var Thore Qvistad.1 Da sokneprest Erlandsen skreiv det kjende verket sitt om «Den Nordenfjeldske Geistlighed», hadde han tilgjenge til nokre kjelder som seinare har komi bort. Han visste at dei to brørne Hr. Roald Andersen og Hr. Henrik Andersen var søner av bonden på Alstahaug, og den siste kallar han for «Anders Eriksen Alstahaug, Kirkeskriver i Indherred». Der er ingen grunn til å tvile på denne opplysninga. I 1574 da lensherren Ludvig Munk styrde Trondhjems Len med hard hand, let han arrestere nokre bønder i Gauldalen, fordi de hadde klaga på han til kongen. Dei ottast for straffa og sette seg til motverje. Dermed hadde dei gjort opprør, og lensherren ville ha dei dømt til døden. Han kalla saman ein lagrett i Trondheim i juli 1574. Domstolen var samansett av seks bønder, ein frå kvart av dei gamle trøndske småfylka nærast attmed byen, men vi kjenner ikkje namnet på fleire enn to av domsmennene: Anders på Alshaug i Skogn og Oluf på Vist i Verdalen. Domen vart slik som lensherren ønskte. Gauldalsbøndene vart dømde til døden og avretta. Men så, i 1578, vart det sett ein Herredag i Trondheim, og da kom enkjene etter dei avretta bøndene fram med sin anke. Dei bad om at det måtte bli reist tiltale mot Anders på Alshaug og Oluf på Vist og dei andre forneme mennene som hadde seti i domstolen. Saka kom opp 15. september og vart avgjort same dagen. Herredagen kom til det resultat at domen over Gauldalsbøndene var urettvis, og om Anders på Alstahaug og dei andre domsmennene heiter det at «da har de ikke tydet eller forstaaet loven eller retterbødene som det sig burde». Korkje lensherren eller domsmennene vart dømde til noka straff, ikkje eingong ei skadebot. I alle høve er det ikkje nemnt noko om det i domboka. Men i eit samtidig politisk skriftstykke som har titelen «Den Norske So», (ca. 1584) blir det sagt at dei fekk si straff. Domsmennene måtte syne dei avretta bøndene den æra å føre lika deira til vigd jord. Forteljinga lyder slik: !!! SE NILS HALLAN: SKOGNS HISTORIE IVa !!!4	Alstadhaug, Anders Eriksen (I129602)
605	Anders havede efter Pr. S. Frost's attest af 30.05.1842 sat paa Tugthus for Tyveri.	Brun, Anders Andersen (I76834)
606	Anders kjøpte Øvre Sæterdal, Hellandsjøen av skjøte 24/5-1927, og solgte den av skjøte 20/5-1929 til sin bror Lars	Valås, Anders Hansen (I32288)
607	Anders og Iver Støen	Familie: Lars Andersen Støen / Beret Olsdtr. Støen f Singstad (F12199)
608	Anders overtok Fætten etter moren i 1880. Bygde nytt hus på Fætten ca 1874 sammen med brødrene. Skadet kneet under tømmerhogst, og fikk stiv fot. Drev mye med fiskeri. (Snorre Rygg)	Åstum, Anders Arntsen Fætten f (I9349)
609	Anders skal være den første i Resellgrenda som sette poteter. Som en god venn av prosten Parelius, fikk han settepoteter av han. Senere ble de bitre uvenner, men det hadde ingen ting med potet å gjøre.	Ulberget, Anders Jonsen Resellgjerdet f (I159443)
610	Anders var født og oppvokst på Haugen på Byneset, men flyttet etter hvert til Høstad. Etter at han og Randi ble gift, bosatte de seg på hennes hjemgård, Frøset på Byneset.Kan ha vært gift en gang tidligere. (K. T. )	Haugen, Anders Knutsen (I149149)
611	Anders var gift mann.	Familie: Anders Eriksen / Elen Ingebrigtsdtr. Rapet (F16684)
612	Andre kona til Johan Jensen.	Hafsmo, Eli Paulsdtr. Hafsmo f (I1891)
613	Andre kona til Ola Toreson var Guri og var f. 1849. Foreldra hennar var Lars Betten og Mari Eivindsdotter, Denne Mari var f. 1820 og var dotter til Eivind Jonson frå Oppigard i Settemsdalen og Gurå Sivertsdotter Bæverfjord, seinare husmannskone i Blomøytrøa på Mogstad i Surnadal. Ola og Gurå hadde ikkje born ihop, men Gurå hadde to born før ho var gift. Dei døde visstnok i ung alder. Ola døde 1934, men Gurå levde heilt til 1955 og vart 105 år og 4 månader. Ho var frisk og arbeidsfør til det siste.	Settemsdal, Gurå Larsdtr. Grøtan f (I44956)
614	Andre kona til Peder.	Berg, Berit Olsdtr. Volden f (I3236)
615	Andre oppl.: Døde av feber. Første norske misjonærgrav på Vest Madagaskar. Begravet først ved misjonærenes første bosted like ved stranden, Betania ved Morondava. Da stedet senere skulle bli skyllet vekk av havet, [ble graven] flyttet til kirkegården på Betel, Morondava." På gravsteinen står: "Jesosy nitiany mare, koa ie na maty, fa velo aminy Jesosy ie". Oversettelse: "Hun elsket Jesus, så selv om hun er død lever hun med Jesus". På gravsteinen er fornavnene skrevet "Anna Elisabeth"."	Figved, Anne Elisabeth Røstvig f (I81285)
616	Andre steder i landsdelen førte avviklinga av gjestgivermonopolet i 1868 til etableringer av mange nye handelssteder. Hos oss gikk det ikke slik. Her var det de gamle gjestgivere på Karlsøy, Kvitnes og Helgøy som voks i betydning fra 1870-åra, og inntok ei heilt dominerende stilling i lokalhandelen ved århundreskiftet. På Karlsøy overtok Adolf M. Helberg handelsstedet i 1867. Han kjøpte stedet for 3600 spesiedaler, noe samtida vurderte som en høg pris, selv om det fulgte med noe inventar og en eiendom på Vannstua (Kjeggelen). Adolf Helberg var sønn av en bokbinder i Tromsø, og hadde vært handelsbetjent på Hamnnes noen år. I 1902 overtok sønnen Carsten, som omtrent samtidig etablerte en filial på Skorøy. Hit flytta han forretninga i 1918, og dreiv til 1927, da han flytta til Afrika. På Kvitnes kom skifte i eierforholdet i 1879, da gamle Hans Figenschou døde, og sønnene Jeremias og Søren overtok sammen. Jeremias døde i 1906, og deretter dreiv Søren stedet aleine til 1920. Den siste forretningsmann på Kvitnes var nevøen Hans Figenschou fra Lyngseidet, som avvikla stedet i 1929. På Helgøy kjøpte Hans Figenschou handelsstedet i 1861 for 1100 spesiedaler, og overtok drifta året etter. Hans kom fra Hessfjord, der fedrene hadde sittet som fiskerbønder etpar generasjoner. Oldefaren var jekteskipper Peder Figenschou i Nord-Grunnfjord. Hans dreiv en beskjeden handel til 1870, da sønnene Lars og Christian overtok firmaet som Brødrene Figenschou. I 1881 overtok Christian aleine, og dreiv handelsstedet fram til 1921. Da overtok sønnen Ivan, som dreiv til 1928. Fra 1892 etablerte Chr. Figenschou filialer i Mikkelvik og Torsvåg, og fra 1901 fiskebruk i Nord-Fugløy. Torsvåg blei ca 1910 overtatt av sønnen Dmitri, og Nord-Fugløy av svigersønnen Bjarne Bottolfsen i 1923. Mikkelvik blei nedlagt ca 1923. Både på Karlsøy og Helgøy ser det ut til at det for en stor del var personlige forhold som lå bak utviklinga. Både Chr. Figenschou og Adolf Helberg var en ny type handelsmenn, meir innretta på ekspansjon og moderne kapitalisme. Også på Kvitnes kom noe oppsving under de nye ledere fra ca 1880, men her meir som ei videreføring av de gamle patriarkalske forhold fra privilegietida. Bak framvoksteren av disse handelsherrene eller Nessekongene lå forøvrig endel forutsetninger, som virka sammen i tida 1870-1910, og skapte det vi kan kalle den klassiske Nessekongeperiode . Dette omfatta ikke bare de 3 store handelsmenn hos oss, men heile den nordlige del av Troms fylke. Utgangspunktet var den monopolsituasjon som var skapt gjennom statens privilegiepolitikk. Selv om systemet var opphevd fra 1868, førte det ikke til særlige endringer lokalt. Dette har sammenheng med kredittforholda. Det krevdes som før kapital til utrustning i fisket, til kjøp av båt og hus. Med oppløsning av godseiersystemet fra 1845 aukte kapitalbehovet dramatisk. Dette kapitalbehovet var det lenge bare handelsmennene som kunne skaffe, og det blei gjort ved å koble kreditten til omsetning. Lenge kom mesteparten av handelskapitalen fra kjøpmennene i Tromsø, men fra 1870-80-åra ser det ut til at de lokale handelsmenn begynte å bli istand til å tilfredsstille det lokale kapitalbehovet. Dermed kunne de også overta den handelen som var knytt til kreditten. I dette bildet synes overgangen fra det gamle godssystem og til en meir spekulasjonsbetont godsforvaltning å ha vært vesentlig. Det gjorde de nye selveiere eller de nye leilendinger meir avhengig av handelskapitalen, og knytta dem derved langt sterkere til handelsmennene enn før. Kanskje kan vi si at oppløsninga av godssystemet var ei av forutsetningene for utviklinga av Nessekongene . Det betydde at nye handelsmenn som forsøkte å etablere seg, vanligvis uten noen særlig kapital i ryggen, ikke hadde mulighet for å true Nessekongenes faktiske monopol på omsetning og kreditt. Hva var det da som gjorde at de 3 gamle gjestgivere klarte å utvikle kapital nok til å overta så mye av lokalhandelen fra Tromsø-kjøpmennene? Trulig var utbygginga av det lokale og det nasjonale transportnett ei viktig forklaring. Fra 1865 kom det i stand godsruter mellom Sør-Norge og Nord-Norge, og fra 1867 kom det lokale dampskipsselskap i gang. Dermed var de lokale handelsmenn ikke lenger prisgitt kjøpmennene i Tromsø for kjøp og salg. Fra ca 1880 blei direktehandelen på Bergen gjenopptatt, etter å ha ligget nede i vel 60 år. Dette gav utvilsomt aukt mulighet for fortjeneste. Dessuten var dette en heilårshandel.Det gjorde at handelsmennene ikke lenger trengte å sitte med store varelager, og de fikk avgårde fiskevarene straks de var produsert. Det skjedde også ei utbygging av post og telegraf, som generelt gav tilgang på bedre informasjon om markedssituasjonen i Bergen og utlandet for tørrfisk, tran og rogn. Dette satte handelsmennene bedre istand til gjøre forretninger. Forøvrig har utviklinga av russehandelen hatt betydning, ved sia av generelt oppsving i fisket og stigende folkemengde, med aukende handelsvolum som følge. Fortsatt blei det lokale fisket drevet med små båter og enkel teknologi, som gav liten anledning til salg av fangsten borte. Det skjedde dessuten overgang fra tørrfiskkjøp til kjøp av råfisk med egenproduksjon på handelsstedene. Dette gav større muligheter for fortjeneste, ved at inntektene av selve produksjonen tilfalt handelsmennene. Råfisklaget gjorde samtidig fiskerne i heimesognet enda meir avhengig av den lokale handelsmann. Også utbygginga av det lokale selvstyret og de muligheter for utøvelse av politisk makt dette innbydde til, må ha vært av betydning, i alle fall indirekte. På annen måte kan det knapt forklares at Helberg og Chr. Figenschou så lenge monopoliserte de viktigste lokalpolitiske posisjoner i hver sin kommune, på samme måte som i Nord-Troms ellers. Med aukt kapital kom muligheter for å bygge ut handelsanlegga, bl.a. med store brygger eller pakkhus til fiskeproduksjonen, tranbrenneri og tørrfiskhjeller. Det gav også muligheter for å etablere filialer. Kapitalen kunne også settes inn i jord, noe som både gav renteavkastning og større samhandel. På mange måter kan vi betrakte Nessekongeveldet som et eget økonomisk og sosialt system, der også mye av den politiske makt var inkorporert, og der kommuneinstitusjonen var av underordna betydning. Især var dette iøynefallende i Helgøy, med fullt geografisk sammenfall mellom kommunen og Nessekongesystemet . Når da samme person satt på toppen av begge system, måtte det være vanskelig å holde systema fra hverandre. Både i Helgøy og Karlsøy satt handelsmennene også i andre viktige posisjoner enn som ordførere. I Helgøy forskotterte Chr. Figenschou private midler til kirka og prestestua, i Karlsøy stilte Helberg private lån til rådighet for kommunen. I mangt kan vi si at det kommunale fellesskap var innordna i Nessekongesystemet . (Fra Bygdebok for Karlsøy) http://www.karlsoy.com/bygdebok/periode10_del17.html http://www.karlsoy.com/	Helberg, Adolf Martin (I102289)
617	Andrea Kirstine Ingeborg Caspara von Racknitz[1] (født Møller 10. august 1819 i Christiania, død 8. august 1872 i Baden-Baden, Tyskland),[2][3] også kjent som Kaspara Møller og som Kaspara de Chateauneuf, var legatstifter. Hun ble døpt den 2. september som datter av Ulrik Wilhelm Møller og Bente Regine Mathea Kauffeldt. I sitt ekteskap av 1846 var Kaspara Møller gift med arkitekt Alexis de Chateauneuf. Som enke fra 1853 giftet Kaspara de Chateauneuf seg omkring 1866 med tysk friherre Otto von Racknitz, og ble dermed tysk friherrinne; på norsk ble hun omtalt som baronesse. Gjennom sitt testament etablerte Caspara von Racknitz to legater. https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Caspara_von_Racknitz	Møller, Andrea Kirstine Ingeborg Kaspara (I172168)
618	Andreas Aagaard Kiønig (født 19. august 1771, død 1. mars 1856) var dommer og en av Eidsvollsmennene. Han ble født på Opaker i Grue, og var sønn av fogden Jens Bendix Kiønig og hustru Ingeborg Dorothea Aagaard. En aldre bror, Christian Kiønig, var sogneprest i Onsøy i Østfold. I 1787 ble han student, og i 1790 cand.jur. med laud. I 1793 ble han ansatt som kopist ved Danske Kancelli i København. Kiønig vendte etterhvert tilbake til Norge, og i 1798 ble han sorenskriver i Østerdalen og titulær kansellisekretær. I 1814 ble han utnevnt til assessor ved Høyesterett, og i 1835 ble han fungerende høyesterettsjustitiarius. Kiønig fikk i 1837 avskjed i nåde, og flyttet til Opsal søndre i Elverum. Han døde på denne gården, og ble gravlagt på Elverum kirkegård. Det ble der reist et minnesmerke i granitt, som ikke er bevart. Kiønig ble aldri gift. (lokalhistorie.no)	Kiønig, Andreas Aagaard (I99334)
619	Andreas Bredal Wessel (født 11. desember 1900 i Kristiania, død 29. februar 1988 i Bærum) var ingeniør og gardbruker. Han var sønn av ingeniør Henrik Lysholm Wessel (1861 - 1935) og hans tyske kone Frieda f. Goebel (1868 - 1959). Han tok eksamen artium på reallinja ved Aars og Voss skole i 1918, og gikk ut fra maskinlinja ved Norges Tekniske Høgskole i 1923. Fra 1924 til 1927 var han i USA, og vel hjemme jobbet han kortere tid i Christian Wisbech AS. I 1928 ble han gift med Nanna With. De fikk tre sønner den eldste oppkalt etter ham og en datter mellom 1929 og 1942. I 1929 startet han firmaet With og Wessel AS med Bror With. Firmaet var en bilforretning, og solgte også andre maskiner og produserte «patenterte artikler». Han dreiv firmaet hele livet, i tillegg til å drive gården Nordre Tanum i Bærum. Den tredje sønnen hans Henrik ble disponent i firmaet. Gården skal ha vært blant de to første (den andre var Østerås) som dretta opp hunderasen labrador. Wessel var nestleder i Automobilgrossistenes landsforening og i forretningslivet representantskapsmedlem i Bjølsen Valsemølle og Den norske remfabrikk. Da han nærmet seg pensjonsalder uttalte han om samfunnsforhold: «La ikke velferdssamfunnet Norge gripe for sterkt om seg. De sosiale ytelser kan vokse oss over hodet og bli en fare for land og folk». Wessel døde i 1988 og er gravlagt på Tanum kirkegård. Han ble 87 år og 2 måneder, mens kona Nanna døde i 1989 i en alder av 87 år og 3 måneder. lokalhistoriewiki.no/index.php/Andreas_Bredal_Wessel_(1900%E2%80%931988)	Wessel, Andreas Bredal (I150752)
620	Andreas Christian Møller (18. februar 1796 i Trondheim, død 24. desember 1874) var en norsk tredreier og døvelærer som grunnla den første skolen for døve i Norge. Andreas Møller regnes derfor som «døveundervisningens far». Møller kompetansesenter, som er ledende produsent av tegnspråkmateriell i Norge, bærer hans navn. Andreas ble født i Trondheim 18. februar 1796 som det tredje av de åtte barna til skomakermester Johannes Møller og hans kone Ingeborg. Andreas ble døv 2 år gammel, og fikk mangelfull skolegang i oppveksten, som en konsekvens av sitt handikap. Nærmeste skole for døve var i København, Det kongelige Døvstummeinstitut i København. Det ble det undervist etter den franske metoden med tegnspråk og skrift, det var gjennom tegnspråket at elevene skulle lære seg dansk. Ved hjelp av økonomisk støtte fra fattigvesenet i Trondheim kunne Andreas begynne på denne skolen i 1810 i en alder av 14 år. Han utmerket seg i flere fag, og ble satt i arbeid som Lærer og Repitør for ældste Klasse af Elever av skolens forstander, det den norskfødte legen og professoren Peter Atke Castberg. I perioden 1815-1817 opphold Andreas Chr. Møller seg for det meste hjemme i Trondheim, der han underviste døve elever hjemme i foreldrenes hus. Da det i 1817 ble en ledig stilling ved skolen i københanv ble det sendt bud etter Andreas, og han ble oppfordret til å søke stillingen, som han også fikk. I perioden 1817-1822 arbeidet han som lærer ved skolen i København. Castberg kom til å få stor betydning for opprettelsen av døveskolen i Trondheim. Han oppfordret norske myndigheter til å opprette en døveskole med Andreas Møller som lærer. Han tilbød seg også å gi råd og veiledning. Forslaget ble godt mottatt og ble videresendt Kirkedepartementet fra Biskopen i Trondheim. Ved kongelig resolusjon 1. november 1824 ble den første døveskolen i Norge, og første spesialskole, opprettet, da under navnet Throndhjems Døvstummeinstitut, og kom i drift våren 1825. Skolen var i mange år en familiebedrift. Andreas Christian Møller som lærer, faren Johannes Møller som økonom og Andreas' bror Petter Christian Møller som annenlærer, og etterhvert var det flere andre familiemedlemmer som kom til å arbeid ved skolen. Til å begynne med holdt skolen til i Waisenhuset i nærheten av Domkirken. Møller underviste etter den franske metod med fokus på tegnspråket. Dette vedvarte frem til slutten av 1830-tallet. Da ble det et skrifte ved skolen og Andreas Christian Møllers far og bror ble avskjediget grunnet usømmelig adferd mot noen elever ved skolen. I tillegg til dette ble det en pedagogisk endring der skolen gikk bort fra den franske metoden til fordel for den tyske, som hadde et langt større fokus på tale og munnavlesning. Til tross for denne endringen ble Møller ved skolen frem til 1855. Dagens døveskolen i Trondheim ligger i Heimdal, og bærer navnet A.C. Møller skole og er en del av Møller kompetansesenter. Andreas giftet seg med Birgitte Marie i Nidarosdomen den 26. april 1826 og fikk ni barn. Andreas døde av alderdomssvakhet og bronkitt den 24. desember 1874. (Wikipedia)	Møller, Andreas Christian (I141601)
621	Andreas Erlandsen (5. oktober 180212. august 1860) var ein norsk prest og personalhistorikar frå Trondheim. Erlandsen var fødd utanfor ekteskap, og vart adoptert av ein kjøpmann i Trondheim. Han gjekk eit år på vaisenhuset, og byrja i 1812 på realskulen. To år etter tok han til på Trondheim katedralskole. I 1823 vart han dimittert frå katedralskulen og reiste til Universitetet i Kristiania, der han i 1824 tok andreeksamen og i 1826 vart cand.theol. Etter nokre nokre månader som privatlærar og lærar ved garnisonsskulen i Trondheim, fekk Erlandsen i desember 1826 stillinga som residerande kapellan til Stod i Nord-Trøndelag. Han var så sokneprest 1830-37 i Åfjord. Frå 1837 hadde han same stilling i Sparbu i Nord-Trøndelag, heilt til han døydde av eit hjarteattakk i 1860. I 1834 fekk Erlandsen ta over eldre oppteikningar om presteskapet i det nordafjelske Noreg. Det gjaldt to oversikter, den ein samlinga frå 1780-åra var etter prost Tønder på Sunnmøre, medan den andre var samla over ein førtiårs-periode fram til 1830 av prost Bull på Nordmøre. For andre delar av stiftet samla Erlandsen sjølv inn mykje tilfang. I tida frå 1844 til 1855 gav han så ut ei samling hefte «Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Trondhjems Stift», eit verk på til saman 518 sider. I 1857 kom han også med 209 sider «Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift». ( https://nn.wikipedia.org/wiki/Andreas_Erlandsen )	Erlandsen, Andreas (I123755)
622	Andreas Frederiksen var født på Røros, sønn av Frederik Jochumsen(Rørås). Etter kirkeboken for Rørås 1829, 27 mai, er døpenavnet Anders. Han reiste nordover, helt til Hammerfest og kom senere til Ibestad til handelsmannen Berg, og så til Melbu etter Coldevins død. Der ble han bestyrer av enkefru Coldevins eiendommer i 1863. Andreas Frederiksen ble gift med Coldevins yngste datter Hilda(Gunhilda Marcusine) (geni.com)	Sandkjernan, Anders Frederiksen (I142002)
623	Andreas Fredriksen hadde gården til 1851, da han skjøtet den til sin sønn Ole Andreassen for 140 spd. og kår. (E.Ø.)	Ysland, Andreas Fredriksen (I51919)
624	Andreas Mørch blev født paa s. Veum 5te sept. 1808 og opdraget der. Han døde i Fredriksstad Forstad 4de novbr. 1880 og blev begravet paa nye Glemminge kirkegaard. Det var paatænkt, at han skulde bli sjøofficer, men det maatte opgis, da han mistet den ytre del av sin høire pekefinger i en hakkelsmaskine. Straks efter sin konfirmation i 1824 gik han til koffardis, var styrmand i 1830 og skibsfører i 1833. Senere blev han skibsreder, men førte dog skib til et aars tid før sin død. I mange aar førte han en liten brig "Carl Johan", som hans far i slutningen av 1830 aarene hadde kjøpt i Sverige. Han interesserte sig blot for sit skibsrederi, men ikke for politik. En kort tid var han brandmajor i Fredriksstad Forstad. Han blev 1ste jan. 1836 gift i gamle Glemminge kirke med sin kusine Johanne ("Hanna") Margrethe Bochlum, f. i Drøbak 4de aug. 1815, d. i Fredriksstad Forstad 13de jui 1904 og begravet den 17de s. m. paa nye Glemminge kirkegaard ved siden av sin egtefælle. Hun var datter av skibsfører i Drøbak Wilhelm Bochlum f. 1778, d. 20de jan. 1822 og hustru Marthe Gierdrum f. paa Aas ved Drøbak 25de juni 1789, d. i Fredriksstad hos sin datter og svigersøn 14de aug. 1873. - Som nygifte bodde de et aars tid hos hans forældre paa s. Veum. Derfra flyttet de til Trosvigstranden i Forstaden og herfra i 1844 til eget hus - "Gamlegaarden" - som han kjøpte av sin bror Jacob. De hadde 12 barn, det siste dødfødt i 1856. https://slekt1.com/familien-morch-fra-melsomvik-og-smaalenene-1923/	Mørch, Andreas (I180956)
625	Andreas Olaus Myhre (6.6.1830 i Stjørdal- 19.9.1878) var sønn av Truls Andersen Myhre (f. 1800) og Ane Margrethe Johansdatter (f.1802). Gift 1871 med Cecilie Ingbertine Debes (2.1.1852 - 9.7.1931), datter av vaktmester ved Trondhjem Tukthus, Christen Debes og hustru Ingerbertine Marie. Barn: Louise Andrea Myhre (8.1.1877 - 1946 i Oslo), Dagmar Myhre Lykke (1.3.1878- 15.12.1950). Andreas Myhre kom til Trondhjem hvor han fikk ansettelse som tjener ved hotel d`Angleterre. Han ble utdannet i hotellfaget og i 1869 fikk han kjøpt Schult-gården i Dronningens gate 5, på hjørnet av Apotekerveita. Den to-etasjers trebygningen som ble reist etter den store bybrannen i 1708, ble bolig for biskop Johan Gunnerus etter at han kom til Trondhjem i 1758. Den senere eier, tollkasserer Schult, var meget musikkinteressert og var en av de drivende krefter innen byens musikalske selskap. Cecilie Claussen I 1877 møter han sammen med arkitekt Jacob Digre bygningsmyndighetene og la fram planene om et større bygg for Britannia Hotel på tomtens vestre del. Men Andreas Myhre skulle aldri få sine planer om storhotell realisert, da han dør året etter bare 48 år gammel. Det ble konen Cecilie som kom til å føre planen videre. Hun giftet seg med den 28 år gamle kjøpmann Peter Albert Claussen i 1882. ( https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Andreas_Olaus_Myhre )	Myhre, Andreas Olaus (I131963)
626	Andreas Roaldsen Alstadhaug Andreas (Anders) ble oppkalt etter sin farfar, mannlige faddere var: Hr. Olaus i Beitstaden, Hr. Peter i Skogn, farbror Henrik på Alstadhaug og farbror Ottar på Alstadhaug. Anders Roaldssøn Aaboe (Strinda Bygdebok II, s.96): "Når Erlandsen kaller ham Blik, er dette neppe riktig. Det er muligens en sammenblanding med fru Lucies familienavn Blix. Etter ei ætteliste hos Schöning må han slektsnavn ha vært Aaboe". Født 9 mar. 160912, døbt 30 mar. 1609 12. Død 11 sep. 1662, Gården Høyset i Støren 13. Han kom inn på katedralskolen i stiftsstaden [Trondhjem] og ble immatrikulert i København 6. juni 1624. Året etter vendte han tilbake til den gamle skolen sin som hører, og hadde denne stillingen fra 13. oktober 1625 til han ble ordinert til kapellan i Støren 27. juni 1627. Imidlertid ble ikke oppholdet der av lang varighet heller. Alt etter et par års forløp fratrådte han og ettermannen Anders Ellefsen tok over. Anders Roaldsen kom da til Strinda, etter det Schøning og en matrikelbok for Dalenes prosti vet å melde. Her var han til han ble sokneprest i Oppdal i 1634. Om dette kallet ble det en bitter strid mellom bøndene som ønsket Anders Roaldsen og prosten som hadde misbrukt bøndenes signeter og framstilt Anders Ellefsen som menighetens kandidat. De to søkerne var svogre, og det gjorde vel ikke saka bedre. Det ble den rettelig kalte som gikk av med seieren. Det var i formannens og svigerfarens begravelse 5. mai 1633 Anders Roaldsen ble kalt. Etter en lang og virksom dag i Oppdal døde han plutselig på heimvei fra byen på garden Høyset i Støren 11. september 1662. Blev 1624 Student, 13 Octbr. 1625 Hører ved Throndhjems Skole, 27 Juni 1627 resid. Capellan til Støren, og 1634 Sognepræst til Opdal. Den 12 Octbr. 1636 fik han kongl. Bevilling paa at nyde St. Antonii Præbende, ligesom hans Formand [Erik Lauritssen Blix], hvilket paany blev confirmeret den 24 Aug. 1648. Døde 11 Sept. 1662, 56 Aar gl. Paa den nordre Side af Hovedkirkens Chor hænger en Tavle med Gravskrift over Hr. Anders Roaldsen, og ved Siden deraf en anden Tavle, paa hvilken han og hans Kone findes aftegnede med deres 5 Sønner og 5 Døttre, foruden 1 Datter, som forestilles liggende død. (See Bings Norges Beskr. S. 512 og Blochs Reiseiagttagelser S. 10). Stamfader for Opdalernes Slægt.14 Han var student i 1624, prest i Oppdal fra 1634. Ble 23. oktober 1625 hører ved Trondheim skole, residerende kapellan til Støren den 27. juni 1627. Barna kalte seg Opdahl.	Blich, Anders Roaldsen (I102711)
627	Andreas Rogert (18. november 1754 - 10. juni 1833) var ein norsk justitiarius og medlem av riksforsamlinga på Eidsvoll. Rogert var fødd i Trondheim og vart cand. jur. i København i 1779. Same året vart han auditør på Vardøhus, sorenskrivar i Sunnfjord frå 1793. År 1797 vart han assessor i Trondheims stiftsoverrett, justitiarius for denne i perioden 1805-27. Rogert var i 1814 dei eine av Trondheims to utsendingar til riksforsamlinga. Han var visepresident for forsamlinga den første veka, 10.-18. april. Rogert, som var medlem av konstitusjonskomiteen og reglementskomiteen, slutta seg til sjølvstendepartiet. Han engasjerte seg i saker med nasjonal symbolverdi, mellom anna var han talsmann for den gamle, norske tronfylgjelova. Saman med Georg Sverdrup fekk han gjennomslag for ei forskrift om kongekroning i Trondheim. 17. mai var han med i deputasjonen som møtte kongen. Elles var han lite aktiv i forsamlinga, noko som kanskje kan forklarast med ring helse. Jacob Aall skreiv om Rogert (sitat frå Dansk biografisk leksikon): «Om R.s Kundskaber kunde ingen Tvivl være; men hans Sygelighed hemmede hans Virksomhed. Denne alvorlige og stille Mand, der var mer Olding formedelst Svaghed end af Alder, tog liden Del i Komiteens Forhandlinger som i Rigsforsamlingens i det hele. Fædrelandets politiske Farer forøgede hans melankolske Stemning, hvilken han dog sjælden og kun i Vennekreds lagde for Dagen i enkelte Ulykkesspaadomme. Kun da Talen var om Kongens Kroning, kom han noget i Aande og ivrede for, at den skulde ske i Throndhjem, hvilken Bestemmelse i Grundloven ogsaa skyldes ham.» Rogert deltok ikkje i politikken etter riksforsamlinga. Nokre år var han med i styret for vitskapsselskapet i Trondheim. Han døde i heimbyen og vart gravlagd på kyrkjegarden ved domkyrkja. Henrik Rogert var bror hans. (Wikipedia)	Rogert, Andreas (I99555)
628	Andreas/Anders Pedersen Tollund https://dis-danmark.dk/bibliotek/900408.pdf Han fik 19. Aug. 1717 Bevilling som Procurator, sees at have fungeret som Byfoged i Christiania og kaldes derfor ogsaa i 1783 »forlængst afdøde Byfoged Andreas Tollund«. https://www.eikaberg.org/web_documents/hefte_lokalhistorie_5_c.pdf 1718 Nicolay Ring Sorenskriver i Aker, kunngjorde 16. mai 1718 efter foregående publisering, ble det avholdt auksjon på Hellerud beliggende i Aker Herred. Procurator Monsieur Leuchstørs begjærte på sønnen Monsieur Povel Halsteensens vegne, på gården Hellerud, de Salige (døde) folkene Christian Møller og hans hustru Catharina Holst Sterboe (dødsbo). Det gjaldt Hellerud gård med skyld et halvt skippund tunge, med byksel, samt husbygninger og husmannsplasser, samt åker og eng, skog og mark, fiskevann4 og fegang, lotter og lunder fra fjell til fjære, som har vært der fra gammel tid intet var unntatt. Det ble bud og overbud på Hellerud gård til en sum av 650 Riksdaler, som var Monsieur Anders Tollunds Bud, og som ingen etter flere opprop overbød, og han fikk tilslaget. Nicolay Ring, sorenskriver i Aker, har med sin hustrus samtykke solgt fra seg, sin hustru og arvinger, til Seigneur Anders Jensen, klokker i Aker Menighet, min eiende og tilhørende gård beliggende i Gammelbyen5 nest opp til Maren Sal. Ole Ulvens iboende hus ved broen, samme gård Monsieur Anders Pedersen Tollund tidligere har vært eiet og overført til mig ved skjøde, og som Anders Jensen har betalt hjemles denne gård til han, hans Hustrue og arvinger, Opsloe den 27. februar 1720.	Tollund, Andreas Pedersen (I198674)
629	Andrew J. Martinis, MD passed away peacefully on October 24, 2014, surrounded by his family. Born November 4, 1925, in Everett, Washington to Paul Andrew Martinis and Pearl Cecelia Marincovich Martinis. Predeceased by his parents and his five siblings. Survived by his wife Magna Mjones, children Dale and Berrie (Cliff), and grandchildren Della, Dillon and Daniel. Served in the South Pacific on the destroyer USS Laffey during World War II. Practiced as a vascular surgeon at Swedish Medical Center in Seattle. In lieu of flowers, remembrances to Edmonds Food Bank, 425-778-5833. Funeral service Tuesday, November 4th at 11:00a.m. at Beck's Funeral Home in Downtown Edmonds. from The Seattle Times, Sunday, Nov. 2nd 2014 Note: Martinis served aboard the USS Laffey at the Battle of Okinawa in 1945. He was awarded the Bronze Star for heroism. ( findagrave.com )	Martinis, Andrew John (I39209)
630	Andrew Sannes, Hubert Humphrey's grandfather on his mother's side, had been a sea captain in Norway. He was born Guttom Andreas Sandnæs in 1847, on the farm Sandnæs in Tveit, just off the Norwegian port town Kristiansand, he came as younger son unlikely to inherit a tidy little valley farm, where his family had lived for generations. So when he was fifteen he went to sea, first as a cabin boy, then as chef helps, then as deksgutt on sailing ships at that time yet was used for much of Norway's trade with the world. At the time he married Abel Tomine Larsen, daughter on a farm in the same small fjorddal, he had become the master of his own ship and had sailed as far as to Cuba to bring back a cargo of sugar. On an even longer journey he had with him bride and infant daughter Anna, they sailed to China and back. But sailing vessel could no longer compete with steamers, and Captain Sandnæs had therefore looked for an opportunity to try something else. In the year drew thousands of Europeans to try a new life in America. The new world beckoned to the hardy seaman. Spring 1884. (wikitree.com)	Sannes, Guttorm Andreas (Andrew) (I156949)
631	Andrew Wold	Volden, Anders Knutsen (I8516)
632	Ane Persd ved forlovelse ?	Nesset, Ane Stensdtr. (I3864)
633	Ane Persd ved giftermål ?	Andersdtr., Anne (I21588)
634	Ane Torgersd ved forlovelse ?	Rasmusdtr., Ane (I68419)
635	Ane hadde to barn som emigrerte til USA.	Vike, Ane Larsdtr. (I51037)
636	Ane og Lars var barnløse og i 1838 selger Lars Monsen Hestes ut gården i to bruk. Den ene delen til Nils Pedersen for 300 spd. og kår til seg og Ane Maria, den andre til Kristen Inbebrigtsen. I 1872 kom begge disse partene sammen igjen, kjøpt av Johan Nilsen Hestnes I165199 og er i dag bruksnr. 1 på Hestnes, kjent som Negarden. For mere om dette se Gardtales i Valsøyfjord av Anders Todal, side 170 https://www.nb.no/nbsok/nb/dbdb977708bd543a3facb836f0c1fd90?lang=no#0	Roksvåg, Ane Maria Johannesdtr. Drejer Hestnes f (I109703)
637	Ane?	Vuttudal, Kari Nilsdtr. Selnes f (I8418)
638	Anført i kirkebok at han kjørte seg i hjel under tømmerkjøring i Sverige.	Jønsberg, Martinius Engebregtson (I147014)
639	Anført i kirkeboken: Mannen antaglig død i Danmark.	Delphin, Dorothea Jacobea Lohr f (I75585)
640	Angeline M. Schultz of McHenry Angeline M. Schultz, 85, died Tuesday, Sept. 2, 2008, at Alden Terrace Healthcare Center in McHenry. Visitation and service were private for family. She was born Sept. 1, 1923, in Spencer, Iowa, to Angell O. and Kristen M. (Wadsegar) Olson. Angeline lived in Des Plaines for many years while growing up and also raised her family there. She was employed as a secretary for the Kieffer-Noble printing company in Chicago. Angeline also resided at McHenry Villa for 15 years. She enjoyed fishing, boating, playing the piano and was an avid reader. Survivors include a son, Edwin Jr. (Linda) Schultz of Fox Lake and a great-granddaughter, Chloe Rubina of Crystal Lake. She was preceded in death by her husband, Edwin H. Schultz Sr.; a grandson, Kelle R. Schultz; and her parents. (findagrave.com)	Olsen, Angeline Schultz f (I25086)
641	Ankom 9/6-1917	Bergstrøm, Gustav Adolf (I166106)
642	Ankom Boston 13/05-1909.	Søvasli, Lars Larsen (I38079)
643	Ankom Boston 14 Juli 1910	Jakobsen, Gabriel (I32893)
644	Ankom Boston 5.mai 1911	Bjerkan, John Olsen (I32315)
645	Ankom Canada 7. mai 1909	(Bakken), Johan Johnsen Backe (I32094)
646	Ankom Ellis Island 11/12-1907 med skipet SS Hellig Olav http://www.norwayheritage.com/p_ship.asp?sh=helol	Midtlyng, Henriette Mathilde (I131179)
647	Ankom Ellis Island 14 feb 1922. Bosatt i Snohohish, Washington og i Alaska.	Kalland, Anders Iversen (I53264)
648	Ankom Ellis Island i New York 19/5-1909	Selnes, Johan Edvard Johansen (I18119)
649	Ankom NY 14/12-1912	Nicolaisen, Kaja Amelia (I122959)
650	Ankom NY 2/6-1890	Aune, Johan Henrik Ingebrigtsen (I102587)

Notater

Linket til

601

Anders Svendsen Wutudal
Oslo politikammer, Kriminalavdelingen, Forbryteralbum I, nr. 10: Forbryteralbum, 1906-1910, nr. 9549-12043

Se: https://www.digitalarkivet.no/db10101604120261

Vuttudal, Anders Svendsen (I3140)

602

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Talleraas, Anders (I116075)

603

Anders ble vanligvis kalt for «han Stor-Anders». Han tjente en tid på gården Holte, og tok senere familienavn etter gården.
Rundt 1890 reiste han til Helgeland for å besøke sin eldre halvbror Sivert. Der traff han ei jente som han ble gift med og
bosatte seg på Tomma. Han overtok en husmannsplass utskilt fra svigerfarens gård «Nergård» på Forsland, Tomma, Nesna NO.

Holte, Anders Pedersen (I25607)

604

Anders boede paa Alstahaug i Skogn, og var Kirkeværge over alle Kirker i Jndherret. Med hans Hustrue Gunild avlehde han (Hr Roald på Ytterøen, Henric i Størdalen, en Dotter som havde Hr Kield på Inderøen, en anden Dotter som havde en Prest i Bur hvis Søn var Hr Søfren i Bur).1
Anders Alstahaug blev anden gang givt med en rig Bonde-Dotter. Hendes Børn bleve Bønder. Han havde over alt 24 Børn, hvoraf mange døde førend de til mandlig Alder. En Søn med den sidste kone var Thore Qvistad.1
Da sokneprest Erlandsen skreiv det kjende verket sitt om «Den Nordenfjeldske Geistlighed», hadde han tilgjenge til nokre kjelder som seinare har komi bort. Han visste at dei to brørne Hr. Roald Andersen og Hr. Henrik Andersen var søner av bonden på Alstahaug, og den siste kallar han for «Anders Eriksen Alstahaug, Kirkeskriver i Indherred». Der er ingen grunn til å tvile på denne opplysninga. I 1574 da lensherren Ludvig Munk styrde Trondhjems Len med hard hand, let han arrestere nokre bønder i Gauldalen, fordi de hadde klaga på han til kongen. Dei ottast for straffa og sette seg til motverje. Dermed hadde dei gjort opprør, og lensherren ville ha dei dømt til døden. Han kalla saman ein lagrett i Trondheim i juli 1574. Domstolen var samansett av seks bønder, ein frå kvart av dei gamle trøndske småfylka nærast attmed byen, men vi kjenner ikkje namnet på fleire enn to av domsmennene: Anders på Alshaug i Skogn og Oluf på Vist i Verdalen. Domen vart slik som lensherren ønskte. Gauldalsbøndene vart dømde til døden og avretta. Men så, i 1578, vart det sett ein Herredag i Trondheim, og da kom enkjene etter dei avretta bøndene fram med sin anke. Dei bad om at det måtte bli reist tiltale mot Anders på Alshaug og Oluf på Vist og dei andre forneme mennene som hadde seti i domstolen. Saka kom opp 15. september og vart avgjort same dagen. Herredagen kom til det resultat at domen over Gauldalsbøndene var urettvis, og om Anders på Alstahaug og dei andre domsmennene heiter det at «da har de ikke tydet eller forstaaet loven eller retterbødene som det sig burde». Korkje lensherren eller domsmennene vart dømde til noka straff, ikkje eingong ei skadebot. I alle høve er det ikkje nemnt noko om det i domboka. Men i eit samtidig politisk skriftstykke som har titelen «Den Norske So», (ca. 1584) blir det sagt at dei fekk si straff. Domsmennene måtte syne dei avretta bøndene den æra å føre lika deira til vigd jord. Forteljinga lyder slik: !!! SE NILS HALLAN: SKOGNS HISTORIE IVa !!!4

Alstadhaug, Anders Eriksen (I129602)

605

Anders havede efter Pr. S. Frost's attest af 30.05.1842 sat paa Tugthus for Tyveri.

Brun, Anders Andersen (I76834)

606

Anders kjøpte Øvre Sæterdal, Hellandsjøen av skjøte 24/5-1927, og solgte den av skjøte 20/5-1929 til sin bror Lars

Valås, Anders Hansen (I32288)

607

Anders og Iver Støen

Familie: Lars Andersen Støen / Beret Olsdtr. Støen f Singstad (F12199)

608

Anders overtok Fætten etter moren i 1880. Bygde nytt hus på Fætten ca 1874 sammen med brødrene. Skadet kneet under tømmerhogst, og fikk stiv fot. Drev mye med fiskeri.
(Snorre Rygg)

Åstum, Anders Arntsen Fætten f (I9349)

609

Anders skal være den første i Resellgrenda som sette poteter. Som en god venn av prosten Parelius, fikk han settepoteter av han.
Senere ble de bitre uvenner, men det hadde ingen ting med potet å gjøre.

Ulberget, Anders Jonsen Resellgjerdet f (I159443)

610

Anders var født og oppvokst på Haugen på Byneset, men flyttet etter hvert til Høstad. Etter at han og Randi ble gift, bosatte de seg på hennes hjemgård, Frøset på Byneset.Kan ha vært gift en gang tidligere.

(K. T. )

Haugen, Anders Knutsen (I149149)

611

Anders var gift mann.

Familie: Anders Eriksen / Elen Ingebrigtsdtr. Rapet (F16684)

612

Andre kona til Johan Jensen.

Hafsmo, Eli Paulsdtr. Hafsmo f (I1891)

613

Andre kona til Ola Toreson var Guri og var f. 1849. Foreldra hennar var Lars Betten og Mari Eivindsdotter, Denne Mari var f. 1820 og var dotter til Eivind Jonson frå Oppigard i Settemsdalen og Gurå Sivertsdotter Bæverfjord, seinare husmannskone i Blomøytrøa på Mogstad i Surnadal.
Ola og Gurå hadde ikkje born ihop, men Gurå hadde to born før ho var gift. Dei døde visstnok i ung alder. Ola døde 1934, men Gurå levde heilt til 1955 og vart 105 år og 4 månader. Ho var frisk og arbeidsfør til det siste.

Settemsdal, Gurå Larsdtr. Grøtan f (I44956)

614

Andre kona til Peder.

Berg, Berit Olsdtr. Volden f (I3236)

615

Andre oppl.: Døde av feber. Første norske misjonærgrav på Vest Madagaskar. Begravet først ved misjonærenes første bosted like ved stranden, Betania ved Morondava. Da stedet senere skulle bli skyllet vekk av havet, [ble graven] flyttet til kirkegården på Betel, Morondava."
På gravsteinen står: "Jesosy nitiany mare, koa ie na maty, fa velo aminy Jesosy ie". Oversettelse: "Hun elsket Jesus, så selv om hun er død lever hun med Jesus". På gravsteinen er fornavnene skrevet "Anna Elisabeth"."

Figved, Anne Elisabeth Røstvig f (I81285)

616

Andre steder i landsdelen førte avviklinga av gjestgivermonopolet i 1868 til etableringer av mange nye handelssteder. Hos oss gikk det ikke slik. Her var det de gamle gjestgivere på Karlsøy, Kvitnes og Helgøy som voks i betydning fra 1870-åra, og inntok ei heilt dominerende stilling i lokalhandelen ved århundreskiftet.

På Karlsøy overtok Adolf M. Helberg handelsstedet i 1867. Han kjøpte stedet for 3600 spesiedaler, noe samtida vurderte som en høg pris, selv om det fulgte med noe inventar og en eiendom på Vannstua (Kjeggelen). Adolf Helberg var sønn av en bokbinder i Tromsø, og hadde vært handelsbetjent på Hamnnes noen år. I 1902 overtok sønnen Carsten, som omtrent samtidig etablerte en filial på Skorøy. Hit flytta han forretninga i 1918, og dreiv til 1927, da han flytta til Afrika.

På Kvitnes kom skifte i eierforholdet i 1879, da gamle Hans Figenschou døde, og sønnene Jeremias og Søren overtok sammen. Jeremias døde i 1906, og deretter dreiv Søren stedet aleine til 1920. Den siste forretningsmann på Kvitnes var nevøen Hans Figenschou fra Lyngseidet, som avvikla stedet i 1929.

På Helgøy kjøpte Hans Figenschou handelsstedet i 1861 for 1100 spesiedaler, og overtok drifta året etter. Hans kom fra Hessfjord, der fedrene hadde sittet som fiskerbønder etpar generasjoner. Oldefaren var jekteskipper Peder Figenschou i Nord-Grunnfjord. Hans dreiv en beskjeden handel til 1870, da sønnene Lars og Christian overtok firmaet som Brødrene Figenschou. I 1881 overtok Christian aleine, og dreiv handelsstedet fram til 1921. Da overtok sønnen Ivan, som dreiv til 1928.

Fra 1892 etablerte Chr. Figenschou filialer i Mikkelvik og Torsvåg, og fra 1901 fiskebruk i Nord-Fugløy. Torsvåg blei ca 1910 overtatt av sønnen Dmitri, og Nord-Fugløy av svigersønnen Bjarne Bottolfsen i 1923. Mikkelvik blei nedlagt ca 1923.

Både på Karlsøy og Helgøy ser det ut til at det for en stor del var personlige forhold som lå bak utviklinga. Både Chr. Figenschou og Adolf Helberg var en ny type handelsmenn, meir innretta på ekspansjon og moderne kapitalisme. Også på Kvitnes kom noe oppsving under de nye ledere fra ca 1880, men her meir som ei videreføring av de gamle patriarkalske forhold fra privilegietida.

Bak framvoksteren av disse handelsherrene eller Nessekongene lå forøvrig endel forutsetninger, som virka sammen i tida 1870-1910, og skapte det vi kan kalle den klassiske Nessekongeperiode . Dette omfatta ikke bare de 3 store handelsmenn hos oss, men heile den nordlige del av Troms fylke.

Utgangspunktet var den monopolsituasjon som var skapt gjennom statens privilegiepolitikk. Selv om systemet var opphevd fra 1868, førte det ikke til særlige endringer lokalt. Dette har sammenheng med kredittforholda.

Det krevdes som før kapital til utrustning i fisket, til kjøp av båt og hus. Med oppløsning av godseiersystemet fra 1845 aukte kapitalbehovet dramatisk. Dette kapitalbehovet var det lenge bare handelsmennene som kunne skaffe, og det blei gjort ved å koble kreditten til omsetning. Lenge kom mesteparten av handelskapitalen fra kjøpmennene i Tromsø, men fra 1870-80-åra ser det ut til at de lokale handelsmenn begynte å bli istand til å tilfredsstille det lokale kapitalbehovet. Dermed kunne de også overta den handelen som var knytt til kreditten.

I dette bildet synes overgangen fra det gamle godssystem og til en meir spekulasjonsbetont godsforvaltning å ha vært vesentlig. Det gjorde de nye selveiere eller de nye leilendinger meir avhengig av handelskapitalen, og knytta dem derved langt sterkere til handelsmennene enn før. Kanskje kan vi si at oppløsninga av godssystemet var ei av forutsetningene for utviklinga av Nessekongene .

Det betydde at nye handelsmenn som forsøkte å etablere seg, vanligvis uten noen særlig kapital i ryggen, ikke hadde mulighet for å true Nessekongenes faktiske monopol på omsetning og kreditt.

Hva var det da som gjorde at de 3 gamle gjestgivere klarte å utvikle kapital nok til å overta så mye av lokalhandelen fra Tromsø-kjøpmennene?

Trulig var utbygginga av det lokale og det nasjonale transportnett ei viktig forklaring. Fra 1865 kom det i stand godsruter mellom Sør-Norge og Nord-Norge, og fra 1867 kom det lokale dampskipsselskap i gang. Dermed var de lokale handelsmenn ikke lenger prisgitt kjøpmennene i Tromsø for kjøp og salg. Fra ca 1880 blei direktehandelen på Bergen gjenopptatt, etter å ha ligget nede i vel 60 år. Dette gav utvilsomt aukt mulighet for fortjeneste. Dessuten var dette en heilårshandel.Det gjorde at handelsmennene ikke lenger trengte å sitte med store varelager, og de fikk avgårde fiskevarene straks de var produsert.

Det skjedde også ei utbygging av post og telegraf, som generelt gav tilgang på bedre informasjon om markedssituasjonen i Bergen og utlandet for tørrfisk, tran og rogn. Dette satte handelsmennene bedre istand til gjøre forretninger.

Forøvrig har utviklinga av russehandelen hatt betydning, ved sia av generelt oppsving i fisket og stigende folkemengde, med aukende handelsvolum som følge.

Fortsatt blei det lokale fisket drevet med små båter og enkel teknologi, som gav liten anledning til salg av fangsten borte. Det skjedde dessuten overgang fra tørrfiskkjøp til kjøp av råfisk med egenproduksjon på handelsstedene. Dette gav større muligheter for fortjeneste, ved at inntektene av selve produksjonen tilfalt handelsmennene. Råfisklaget gjorde samtidig fiskerne i heimesognet enda meir avhengig av den lokale handelsmann.

Også utbygginga av det lokale selvstyret og de muligheter for utøvelse av politisk makt dette innbydde til, må ha vært av betydning, i alle fall indirekte. På annen måte kan det knapt forklares at Helberg og Chr. Figenschou så lenge monopoliserte de viktigste lokalpolitiske posisjoner i hver sin kommune, på samme måte som i Nord-Troms ellers.

Med aukt kapital kom muligheter for å bygge ut handelsanlegga, bl.a. med store brygger eller pakkhus til fiskeproduksjonen, tranbrenneri og tørrfiskhjeller. Det gav også muligheter for å etablere filialer. Kapitalen kunne også settes inn i jord, noe som både gav renteavkastning og større samhandel.

På mange måter kan vi betrakte Nessekongeveldet som et eget økonomisk og sosialt system, der også mye av den politiske makt var inkorporert, og der kommuneinstitusjonen var av underordna betydning. Især var dette iøynefallende i Helgøy, med fullt geografisk sammenfall mellom kommunen og Nessekongesystemet . Når da samme person satt på toppen av begge system, måtte det være vanskelig å holde systema fra hverandre. Både i Helgøy og Karlsøy satt handelsmennene også i andre viktige posisjoner enn som ordførere. I Helgøy forskotterte Chr.
Figenschou private midler til kirka og prestestua, i Karlsøy stilte Helberg private lån til rådighet for kommunen. I mangt kan vi si at det kommunale fellesskap var innordna i Nessekongesystemet .

(Fra Bygdebok for Karlsøy) http://www.karlsoy.com/bygdebok/periode10_del17.html

http://www.karlsoy.com/

Helberg, Adolf Martin (I102289)

617

Andrea Kirstine Ingeborg Caspara von Racknitz[1] (født Møller 10. august 1819 i Christiania, død 8. august 1872 i Baden-Baden, Tyskland),[2][3] også kjent som Kaspara Møller og som Kaspara de Chateauneuf, var legatstifter. Hun ble døpt den 2. september som datter av Ulrik Wilhelm Møller og Bente Regine Mathea Kauffeldt. I sitt ekteskap av 1846 var Kaspara Møller gift med arkitekt Alexis de Chateauneuf. Som enke fra 1853 giftet Kaspara de Chateauneuf seg omkring 1866 med tysk friherre Otto von Racknitz, og ble dermed tysk friherrinne; på norsk ble hun omtalt som baronesse. Gjennom sitt testament etablerte Caspara von Racknitz to legater.

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Caspara_von_Racknitz

Møller, Andrea Kirstine Ingeborg Kaspara (I172168)

618

Andreas Aagaard Kiønig (født 19. august 1771, død 1. mars 1856) var dommer og en av Eidsvollsmennene.
Han ble født på Opaker i Grue, og var sønn av fogden Jens Bendix Kiønig og hustru Ingeborg Dorothea Aagaard. En aldre bror, Christian Kiønig, var sogneprest i Onsøy i Østfold.
I 1787 ble han student, og i 1790 cand.jur. med laud. I 1793 ble han ansatt som kopist ved Danske Kancelli i København. Kiønig vendte etterhvert tilbake til Norge, og i 1798 ble han sorenskriver i Østerdalen og titulær kansellisekretær.
I 1814 ble han utnevnt til assessor ved Høyesterett, og i 1835 ble han fungerende høyesterettsjustitiarius.
Kiønig fikk i 1837 avskjed i nåde, og flyttet til Opsal søndre i Elverum. Han døde på denne gården, og ble gravlagt på Elverum kirkegård. Det ble der reist et minnesmerke i granitt, som ikke er bevart. Kiønig ble aldri gift.

(lokalhistorie.no)

Kiønig, Andreas Aagaard (I99334)

619

Andreas Bredal Wessel (født 11. desember 1900 i Kristiania, død 29. februar 1988 i Bærum) var ingeniør og gardbruker.

Han var sønn av ingeniør Henrik Lysholm Wessel (1861 - 1935) og hans tyske kone Frieda f. Goebel (1868 - 1959).

Han tok eksamen artium på reallinja ved Aars og Voss skole i 1918, og gikk ut fra maskinlinja ved Norges Tekniske Høgskole i 1923. Fra 1924 til 1927 var han i USA, og vel hjemme jobbet han kortere tid i Christian Wisbech AS.

I 1928 ble han gift med Nanna With. De fikk tre sønner den eldste oppkalt etter ham og en datter mellom 1929 og 1942. I 1929 startet han firmaet With og Wessel AS med Bror With. Firmaet var en bilforretning, og solgte også andre maskiner og produserte «patenterte artikler». Han dreiv firmaet hele livet, i tillegg til å drive gården Nordre Tanum i Bærum. Den tredje sønnen hans Henrik ble disponent i firmaet. Gården skal ha vært blant de to første (den andre var Østerås) som dretta opp hunderasen labrador.

Wessel var nestleder i Automobilgrossistenes landsforening og i forretningslivet representantskapsmedlem i Bjølsen Valsemølle og Den norske remfabrikk. Da han nærmet seg pensjonsalder uttalte han om samfunnsforhold: «La ikke velferdssamfunnet Norge gripe for sterkt om seg. De sosiale ytelser kan vokse oss over hodet og bli en fare for land og folk».

Wessel døde i 1988 og er gravlagt på Tanum kirkegård. Han ble 87 år og 2 måneder, mens kona Nanna døde i 1989 i en alder av 87 år og 3 måneder.

lokalhistoriewiki.no/index.php/Andreas_Bredal_Wessel_(1900%E2%80%931988)

Wessel, Andreas Bredal (I150752)

620

Andreas Christian Møller (18. februar 1796 i Trondheim, død 24. desember 1874) var en norsk tredreier og døvelærer som grunnla den første skolen for døve i Norge. Andreas Møller regnes derfor som «døveundervisningens far». Møller kompetansesenter, som er ledende produsent av tegnspråkmateriell i Norge, bærer hans navn.
Andreas ble født i Trondheim 18. februar 1796 som det tredje av de åtte barna til skomakermester Johannes Møller og hans kone Ingeborg. Andreas ble døv 2 år gammel, og fikk mangelfull skolegang i oppveksten, som en konsekvens av sitt handikap. Nærmeste skole for døve var i København, Det kongelige Døvstummeinstitut i København. Det ble det undervist etter den franske metoden med tegnspråk og skrift, det var gjennom tegnspråket at elevene skulle lære seg dansk. Ved hjelp av økonomisk støtte fra fattigvesenet i Trondheim kunne Andreas begynne på denne skolen i 1810 i en alder av 14 år. Han utmerket seg i flere fag, og ble satt i arbeid som Lærer og Repitør for ældste Klasse af Elever av skolens forstander, det den norskfødte legen og professoren Peter Atke Castberg. I perioden 1815-1817 opphold Andreas Chr. Møller seg for det meste hjemme i Trondheim, der han underviste døve elever hjemme i foreldrenes hus. Da det i 1817 ble en ledig stilling ved skolen i københanv ble det sendt bud etter Andreas, og han ble oppfordret til å søke stillingen, som han også fikk. I perioden 1817-1822 arbeidet han som lærer ved skolen i København. Castberg kom til å få stor betydning for opprettelsen av døveskolen i Trondheim. Han oppfordret norske myndigheter til å opprette en døveskole med Andreas Møller som lærer. Han tilbød seg også å gi råd og veiledning. Forslaget ble godt mottatt og ble videresendt Kirkedepartementet fra Biskopen i Trondheim. Ved kongelig resolusjon 1. november 1824 ble den første døveskolen i Norge, og første spesialskole, opprettet, da under navnet Throndhjems Døvstummeinstitut, og kom i drift våren 1825. Skolen var i mange år en familiebedrift. Andreas Christian Møller som lærer, faren Johannes Møller som økonom og Andreas' bror Petter Christian Møller som annenlærer, og etterhvert var det flere andre familiemedlemmer som kom til å arbeid ved skolen.

Til å begynne med holdt skolen til i Waisenhuset i nærheten av Domkirken. Møller underviste etter den franske metod med fokus på tegnspråket. Dette vedvarte frem til slutten av 1830-tallet. Da ble det et skrifte ved skolen og Andreas Christian Møllers far og bror ble avskjediget grunnet usømmelig adferd mot noen elever ved skolen. I tillegg til dette ble det en pedagogisk endring der skolen gikk bort fra den franske metoden til fordel for den tyske, som hadde et langt større fokus på tale og munnavlesning. Til tross for denne endringen ble Møller ved skolen frem til 1855. Dagens døveskolen i Trondheim ligger i Heimdal, og bærer navnet A.C. Møller skole og er en del av Møller kompetansesenter.

Andreas giftet seg med Birgitte Marie i Nidarosdomen den 26. april 1826 og fikk ni barn. Andreas døde av alderdomssvakhet og bronkitt den 24. desember 1874.

(Wikipedia)

Møller, Andreas Christian (I141601)

621

Andreas Erlandsen (5. oktober 180212. august 1860) var ein norsk prest og personalhistorikar frå Trondheim.

Erlandsen var fødd utanfor ekteskap, og vart adoptert av ein kjøpmann i Trondheim. Han gjekk eit år på vaisenhuset, og byrja i 1812 på realskulen. To år etter tok han til på Trondheim katedralskole. I 1823 vart han dimittert frå katedralskulen og reiste til Universitetet i Kristiania, der han i 1824 tok andreeksamen og i 1826 vart cand.theol.

Etter nokre nokre månader som privatlærar og lærar ved garnisonsskulen i Trondheim, fekk Erlandsen i desember 1826 stillinga som residerande kapellan til Stod i Nord-Trøndelag. Han var så sokneprest 1830-37 i Åfjord. Frå 1837 hadde han same stilling i Sparbu i Nord-Trøndelag, heilt til han døydde av eit hjarteattakk i 1860.

I 1834 fekk Erlandsen ta over eldre oppteikningar om presteskapet i det nordafjelske Noreg. Det gjaldt to oversikter, den ein samlinga frå 1780-åra var etter prost Tønder på Sunnmøre, medan den andre var samla over ein førtiårs-periode fram til 1830 av prost Bull på Nordmøre. For andre delar av stiftet samla Erlandsen sjølv inn mykje tilfang. I tida frå 1844 til 1855 gav han så ut ei samling hefte «Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Trondhjems Stift», eit verk på til saman 518 sider. I 1857 kom han også med 209 sider «Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift».

( https://nn.wikipedia.org/wiki/Andreas_Erlandsen )

Erlandsen, Andreas (I123755)

622

Andreas Frederiksen var født på Røros, sønn av Frederik Jochumsen(Rørås). Etter kirkeboken for Rørås 1829, 27 mai, er døpenavnet Anders. Han reiste nordover, helt til Hammerfest og kom senere til Ibestad til handelsmannen Berg, og så til Melbu etter Coldevins død. Der ble han bestyrer av enkefru Coldevins eiendommer i 1863. Andreas Frederiksen ble gift med Coldevins yngste datter Hilda(Gunhilda Marcusine)

(geni.com)

Sandkjernan, Anders Frederiksen (I142002)

623

Andreas Fredriksen hadde gården til 1851, da han skjøtet den til sin sønn Ole Andreassen for 140 spd. og kår.

(E.Ø.)

Ysland, Andreas Fredriksen (I51919)

624

Andreas Mørch blev født paa s. Veum 5te sept. 1808 og opdraget der. Han døde i Fredriksstad Forstad 4de novbr. 1880 og blev begravet paa nye Glemminge kirkegaard. Det var paatænkt, at han skulde bli sjøofficer, men det maatte opgis, da han mistet den ytre del av sin høire pekefinger i en hakkelsmaskine. Straks efter sin konfirmation i 1824 gik han til koffardis, var styrmand i 1830 og skibsfører i 1833. Senere blev han skibsreder, men førte dog skib til et aars tid før sin død. I mange aar førte han en liten brig "Carl Johan", som hans far i slutningen av 1830 aarene hadde kjøpt i Sverige. Han interesserte sig blot for sit skibsrederi, men ikke for politik. En kort tid var han brandmajor i Fredriksstad Forstad. Han blev 1ste jan. 1836 gift i gamle Glemminge kirke med sin kusine Johanne ("Hanna") Margrethe Bochlum, f. i Drøbak 4de aug. 1815, d. i Fredriksstad Forstad 13de jui 1904 og begravet den 17de s. m. paa nye Glemminge kirkegaard ved siden av sin egtefælle. Hun var datter av skibsfører i Drøbak Wilhelm Bochlum f. 1778, d. 20de jan. 1822 og hustru Marthe Gierdrum f. paa Aas ved Drøbak 25de juni 1789, d. i Fredriksstad hos sin datter og svigersøn 14de aug. 1873. - Som nygifte bodde de et aars tid hos hans forældre paa s. Veum. Derfra flyttet de til Trosvigstranden i Forstaden og herfra i 1844 til eget hus - "Gamlegaarden" - som han kjøpte av sin bror Jacob. De hadde 12 barn, det siste dødfødt i 1856.

https://slekt1.com/familien-morch-fra-melsomvik-og-smaalenene-1923/

Mørch, Andreas (I180956)

625

Andreas Olaus Myhre (6.6.1830 i Stjørdal- 19.9.1878) var sønn av Truls Andersen Myhre (f. 1800) og Ane Margrethe Johansdatter (f.1802). Gift 1871 med Cecilie Ingbertine Debes (2.1.1852 - 9.7.1931), datter av vaktmester ved Trondhjem Tukthus, Christen Debes og hustru Ingerbertine Marie. Barn: Louise Andrea Myhre (8.1.1877 - 1946 i Oslo), Dagmar Myhre Lykke (1.3.1878- 15.12.1950).

Andreas Myhre kom til Trondhjem hvor han fikk ansettelse som tjener ved hotel d`Angleterre. Han ble utdannet i hotellfaget og i 1869 fikk han kjøpt Schult-gården i Dronningens gate 5, på hjørnet av Apotekerveita. Den to-etasjers trebygningen som ble reist etter den store bybrannen i 1708, ble bolig for biskop Johan Gunnerus etter at han kom til Trondhjem i 1758. Den senere eier, tollkasserer Schult, var meget musikkinteressert og var en av de drivende krefter innen byens musikalske selskap.

Cecilie Claussen
I 1877 møter han sammen med arkitekt Jacob Digre bygningsmyndighetene og la fram planene om et større bygg for Britannia Hotel på tomtens vestre del. Men Andreas Myhre skulle aldri få sine planer om storhotell realisert, da han dør året etter bare 48 år gammel. Det ble konen Cecilie som kom til å føre planen videre. Hun giftet seg med den 28 år gamle kjøpmann Peter Albert Claussen i 1882.

( https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Andreas_Olaus_Myhre )

Myhre, Andreas Olaus (I131963)

626

Andreas Roaldsen Alstadhaug
Andreas (Anders) ble oppkalt etter sin farfar, mannlige faddere var: Hr. Olaus i Beitstaden, Hr. Peter i Skogn, farbror Henrik på Alstadhaug og farbror Ottar på Alstadhaug.

Anders Roaldssøn Aaboe (Strinda Bygdebok II, s.96): "Når Erlandsen kaller ham Blik, er dette neppe riktig. Det er muligens en sammenblanding med fru Lucies familienavn Blix. Etter ei ætteliste hos Schöning må han slektsnavn ha vært Aaboe".

Født 9 mar. 160912, døbt 30 mar. 1609 12. Død 11 sep. 1662, Gården Høyset i Støren 13.

Han kom inn på katedralskolen i stiftsstaden [Trondhjem] og ble immatrikulert i København 6. juni 1624. Året etter vendte han tilbake til den gamle skolen sin som hører, og hadde denne stillingen fra 13. oktober 1625 til han ble ordinert til kapellan i Støren 27. juni 1627. Imidlertid ble ikke oppholdet der av lang varighet heller. Alt etter et par års forløp fratrådte han og ettermannen Anders Ellefsen tok over. Anders Roaldsen kom da til Strinda, etter det Schøning og en matrikelbok for Dalenes prosti vet å melde. Her var han til han ble sokneprest i Oppdal i 1634. Om dette kallet ble det en bitter strid mellom bøndene som ønsket Anders Roaldsen og prosten som hadde misbrukt bøndenes signeter og framstilt Anders Ellefsen som menighetens kandidat. De to søkerne var svogre, og det gjorde vel ikke saka bedre. Det ble den rettelig kalte som gikk av med seieren. Det var i formannens og svigerfarens begravelse 5. mai 1633 Anders Roaldsen ble kalt. Etter en lang og virksom dag i Oppdal døde han plutselig på heimvei fra byen på garden Høyset i Støren 11. september 1662.
Blev 1624 Student, 13 Octbr. 1625 Hører ved Throndhjems Skole, 27 Juni 1627 resid. Capellan til Støren, og 1634 Sognepræst til Opdal. Den 12 Octbr. 1636 fik han kongl. Bevilling paa at nyde St. Antonii Præbende, ligesom hans Formand [Erik Lauritssen Blix], hvilket paany blev confirmeret den 24 Aug. 1648. Døde 11 Sept. 1662, 56 Aar gl. Paa den nordre Side af Hovedkirkens Chor hænger en Tavle med Gravskrift over Hr. Anders Roaldsen, og ved Siden deraf en anden Tavle, paa hvilken han og hans Kone findes aftegnede med deres 5 Sønner og 5 Døttre, foruden 1 Datter, som forestilles liggende død. (See Bings Norges Beskr. S. 512 og Blochs Reiseiagttagelser S. 10). Stamfader for Opdalernes Slægt.14
Han var student i 1624, prest i Oppdal fra 1634. Ble 23. oktober 1625 hører ved Trondheim skole, residerende kapellan til Støren den 27. juni 1627. Barna kalte seg Opdahl.

Blich, Anders Roaldsen (I102711)

627

Andreas Rogert (18. november 1754 - 10. juni 1833) var ein norsk justitiarius og medlem av riksforsamlinga på Eidsvoll.
Rogert var fødd i Trondheim og vart cand. jur. i København i 1779. Same året vart han auditør på Vardøhus, sorenskrivar i Sunnfjord frå 1793. År 1797 vart han assessor i Trondheims stiftsoverrett, justitiarius for denne i perioden 1805-27.
Rogert var i 1814 dei eine av Trondheims to utsendingar til riksforsamlinga. Han var visepresident for forsamlinga den første veka, 10.-18. april. Rogert, som var medlem av konstitusjonskomiteen og reglementskomiteen, slutta seg til sjølvstendepartiet. Han engasjerte seg i saker med nasjonal symbolverdi, mellom anna var han talsmann for den gamle, norske tronfylgjelova. Saman med Georg Sverdrup fekk han gjennomslag for ei forskrift om kongekroning i Trondheim. 17. mai var han med i deputasjonen som møtte kongen. Elles var han lite aktiv i forsamlinga, noko som kanskje kan forklarast med ring helse.
Jacob Aall skreiv om Rogert (sitat frå Dansk biografisk leksikon):
«Om R.s Kundskaber kunde ingen Tvivl være; men hans Sygelighed hemmede hans Virksomhed. Denne alvorlige og stille Mand, der var mer Olding formedelst Svaghed end af Alder, tog liden Del i Komiteens Forhandlinger som i Rigsforsamlingens i det hele. Fædrelandets politiske Farer forøgede hans melankolske Stemning, hvilken han dog sjælden og kun i Vennekreds lagde for Dagen i enkelte Ulykkesspaadomme. Kun da Talen var om Kongens Kroning, kom han noget i Aande og ivrede for, at den skulde ske i Throndhjem, hvilken Bestemmelse i Grundloven ogsaa skyldes ham.»
Rogert deltok ikkje i politikken etter riksforsamlinga. Nokre år var han med i styret for vitskapsselskapet i Trondheim.
Han døde i heimbyen og vart gravlagd på kyrkjegarden ved domkyrkja. Henrik Rogert var bror hans.

(Wikipedia)

Rogert, Andreas (I99555)

628

Andreas/Anders Pedersen Tollund
https://dis-danmark.dk/bibliotek/900408.pdf

Han fik 19. Aug. 1717 Bevilling som Procurator, sees at have fungeret som Byfoged i Christiania og kaldes derfor ogsaa i 1783 »forlængst afdøde Byfoged Andreas Tollund«.

https://www.eikaberg.org/web_documents/hefte_lokalhistorie_5_c.pdf

1718 Nicolay Ring Sorenskriver i Aker, kunngjorde 16. mai 1718 efter foregående publisering, ble det avholdt auksjon på Hellerud beliggende i Aker Herred. Procurator Monsieur Leuchstørs begjærte på sønnen Monsieur Povel Halsteensens vegne, på gården Hellerud, de Salige (døde) folkene Christian Møller og hans hustru Catharina Holst Sterboe (dødsbo). Det gjaldt Hellerud gård med skyld et halvt skippund tunge, med byksel, samt husbygninger og husmannsplasser, samt åker og eng, skog og mark, fiskevann4 og fegang, lotter og lunder fra fjell til fjære, som har vært der fra gammel tid intet var unntatt. Det ble bud og overbud på Hellerud gård til en sum av 650 Riksdaler, som var Monsieur Anders Tollunds Bud, og som ingen etter flere opprop overbød, og han fikk tilslaget.

Nicolay Ring, sorenskriver i Aker, har med sin hustrus samtykke solgt fra seg, sin hustru og arvinger, til Seigneur Anders Jensen, klokker i Aker Menighet, min eiende og tilhørende gård beliggende i Gammelbyen5 nest opp til Maren Sal. Ole Ulvens iboende hus ved broen, samme gård Monsieur Anders Pedersen Tollund tidligere har vært eiet og overført til mig ved skjøde, og som Anders Jensen har betalt hjemles denne gård til han, hans Hustrue og arvinger, Opsloe den 27. februar 1720.

Tollund, Andreas Pedersen (I198674)

629

Andrew J. Martinis, MD passed away peacefully on October 24, 2014, surrounded by his family.

Born November 4, 1925, in Everett, Washington to Paul Andrew Martinis and Pearl Cecelia Marincovich Martinis. Predeceased by his parents and his five siblings. Survived by his wife Magna Mjones, children Dale and Berrie (Cliff), and grandchildren Della, Dillon and Daniel.

Served in the South Pacific on the destroyer USS Laffey during World War II.

Practiced as a vascular surgeon at Swedish Medical Center in Seattle.

In lieu of flowers, remembrances to Edmonds Food Bank, 425-778-5833.

Funeral service Tuesday, November 4th at 11:00a.m. at Beck's Funeral Home in Downtown Edmonds.

from The Seattle Times, Sunday, Nov. 2nd 2014

Note: Martinis served aboard the USS Laffey at the Battle of Okinawa in 1945. He was awarded the Bronze Star for heroism.

( findagrave.com )

Martinis, Andrew John (I39209)

630

Andrew Sannes, Hubert Humphrey's grandfather on his mother's side, had been a sea captain in Norway. He was born Guttom Andreas Sandnæs in 1847, on the farm Sandnæs in Tveit, just off the Norwegian port town Kristiansand, he came as younger son unlikely to inherit a tidy little valley farm, where his family had lived for generations. So when he was fifteen he went to sea, first as a cabin boy, then as chef helps, then as deksgutt on sailing ships at that time yet was used for much of Norway's trade with the world. At the time he married Abel Tomine Larsen, daughter on a farm in the same small fjorddal, he had become the master of his own ship and had sailed as far as to Cuba to bring back a cargo of sugar. On an even longer journey he had with him bride and infant daughter Anna, they sailed to China and back. But sailing vessel could no longer compete with steamers, and Captain Sandnæs had therefore looked for an opportunity to try something else. In the year drew thousands of Europeans to try a new life in America. The new world beckoned to the hardy seaman. Spring 1884.

(wikitree.com)

Sannes, Guttorm Andreas (Andrew) (I156949)

631

Andrew Wold

Volden, Anders Knutsen (I8516)

632

Ane Persd ved forlovelse ?

Nesset, Ane Stensdtr. (I3864)

633

Ane Persd ved giftermål ?

Andersdtr., Anne (I21588)

634

Ane Torgersd ved forlovelse ?

Rasmusdtr., Ane (I68419)

635

Ane hadde to barn som emigrerte til USA.

Vike, Ane Larsdtr. (I51037)

636

Ane og Lars var barnløse og i 1838 selger Lars Monsen Hestes ut gården i to bruk.
Den ene delen til Nils Pedersen for 300 spd. og kår til seg og Ane Maria, den andre til Kristen Inbebrigtsen.
I 1872 kom begge disse partene sammen igjen, kjøpt av Johan Nilsen Hestnes I165199 og er i dag bruksnr. 1 på Hestnes, kjent som Negarden.
For mere om dette se Gardtales i Valsøyfjord av Anders Todal, side 170

https://www.nb.no/nbsok/nb/dbdb977708bd543a3facb836f0c1fd90?lang=no#0

Roksvåg, Ane Maria Johannesdtr. Drejer Hestnes f (I109703)

637

Ane?

Vuttudal, Kari Nilsdtr. Selnes f (I8418)

638

Anført i kirkebok at han kjørte seg i hjel under tømmerkjøring i Sverige.

Jønsberg, Martinius Engebregtson (I147014)

639

Anført i kirkeboken: Mannen antaglig død i Danmark.

Delphin, Dorothea Jacobea Lohr f (I75585)

640

Angeline M. Schultz of McHenry Angeline M. Schultz, 85, died Tuesday, Sept. 2, 2008, at Alden Terrace Healthcare Center in McHenry. Visitation and service were private for family. She was born Sept. 1, 1923, in Spencer, Iowa, to Angell O. and Kristen M. (Wadsegar) Olson. Angeline lived in Des Plaines for many years while growing up and also raised her family there. She was employed as a secretary for the Kieffer-Noble printing company in Chicago. Angeline also resided at McHenry Villa for 15 years. She enjoyed fishing, boating, playing the piano and was an avid reader. Survivors include a son, Edwin Jr. (Linda) Schultz of Fox Lake and a great-granddaughter, Chloe Rubina of Crystal Lake. She was preceded in death by her husband, Edwin H. Schultz Sr.; a grandson, Kelle R. Schultz; and her parents.

(findagrave.com)

Olsen, Angeline Schultz f (I25086)

641

Ankom 9/6-1917

Bergstrøm, Gustav Adolf (I166106)

642

Ankom Boston 13/05-1909.

Søvasli, Lars Larsen (I38079)

643

Ankom Boston 14 Juli 1910

Jakobsen, Gabriel (I32893)

644

Ankom Boston 5.mai 1911