Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 551 til 600 av 36,836

#	Notater	Linket til
551	Alida Hansdt Ranem, f. Kjørsvik og Ole bodde en tid i Kristiansund, men flyttet senere til Oslo.	Kjørsvik, Alida Hansdtr. Ranem f (I54404)
552	Alkoholforgifting.	Lossius, Ludvig Odin (I176715)
553	Allan Line	Nilsen, Anton Tønder (I80180)
554	Alle disse tre brødrene druknet på Melandsbukta da de var på heimtur fra fiske. (E.Ø.)	Meland, Johan Martin Arntsen (I60623)
555	Alle disse tre brødrene druknet på Melandsbukta da de var på heimtur fra fiske. (E.Ø.)	Meland, Ole Arntsen (I60624)
556	Alle disse tre brødrene druknet på Melandsbukta da de var på heimtur fra fiske. (E.Ø.)	Meland, Ole Kristian Olsen (I100938)
557	Alle i byen visste hvem Rudolf Neslund var og at han solgte kondomer. Det var jo flaut å be om slike hos frisøren ) et som ikke nevnes l Lamogutt var at han også solgte ferdigutfylte tippekuponger. en gang måtte tippekupongen fylles ut i tre eksemplarer og noen var villige til å lippe jobben mot å betale litt ekstra - manuelt ferdigutfylt av Rudolf. et som selvfølgelig ikke nevnes er at det gikk gjetord i byen om at Rudolf var ekstremt ? velutrustet « - målt i antall femører - og at han tok betalt for å vise frem, sa ryktet. ror til Rudolf - Arne Laubert Neslund - ligger inne på hemneslekt. an gikk under kallenavnet Lagampen.Hvis jeg husker riktig skal han en gang ha jobbet å anlegg sammen med min far. jelpepest Per Kne er også nevnt i historien ( ligger inne på hemneslekt som Per Langhammer - in tremenning.) ( Terje Wangberg )	Neslund, Rudolf (I86543)
558	Allen S. Thronson May 24, 1926 - April 22, 2024 Allen S. Thronson, 97, Ada, MN., passed away peacefully, on Monday, April 22, 2024, at Benedictine Care Community, in Ada. Allen was born May 24, 1926, in Strand Township, near Gary, MN. He was the second of four children, born to Carl Alfred and Sophie (Ellingson) Thronson. Allen attended rural schools and graduated from Gary High School, Gary, MN., Class of 1944. Allen met Shirley, the love of his life, while working on her family's farm. They married on December 21, 1952, and raised five children in Ada, MN., where he started working at Ada Grain Company, later known as Con Agra, in 1954, and retired as Assistant Manager, in 1991. As a long-time active member of Grace Lutheran Church, in Ada, he served as an usher and head usher for many years, along with other church functions, and was active in the local Cursillio organization at Grace Lutheran, as well. Allen was a member of the Ada Rod and Gun Club, involved with the Boy Scouts of America, Ada Jaycees, and bowling league. He was very active in the community in many other ways, and enjoyed socializing with relatives and friends in his spare time. He was a devoted, caring, family man, who loved his family. He worked many part time jobs while employed at Ada Grain, and following retirement, include working for Burton and Neil Rockstad and other local farmers, numerous local businesses doing snow removal in the winter, Meals on Wheels, Fredrikson-Ganje-Funeral Home, transporting people to medical appointments, and lending a helping hand to many people. Allen also enjoyed carpentry work and helped when he could with various building projects. People would often come to Allen, seeking help in dealing with issues they were having, appreciating the advice he would give. Allen is reunited in heaven with Shirley; their son, Kelly; his parents; siblings: Ordale, Eunice, and Marilyn; grandparents; and several aunts and uncles. Allen is survived by his children: Bruce Thronson, The Villages, Lady Lake, FL., Bryan Thronson, Ada, MN., Lori Tuhey, Thief River Falls, MN., and Dawn (Dale) Moore, Detroit Lakes, MN.; grandchildren: Tony Kappes, DeAnn Hobbs, Jerod Kappes, Britney (Trevor) Haugh, Bryce Thronson, Amanda (Eric) Turner, and Justin (Carlie) Moore; and eight great-grandchildren. Memorials are preferred to Hospice of the Red River Valley, Grace Lutheran Church, Ada, Benedictine Care Community, Ada, and St. Jude Hospital. Funeral Service: 11:00 AM, Friday, May 3, 2024, at Grace Lutheran Church, Ada, MN. Visitation: 5:00 PM to 7:00 PM, Thursday, May 2, 2024, at Fredrikson-Ganje Funeral Home, Ada, MN. Interment: Ada Municipal Cemetery, Ada, MN. Source: Obituary & photo @ Fredrikson-Ganje Funeral Homes ~ Erikson-Vik-Ganje Funeral Home	Thronson, Allen Sherman (I203438)
559	Also known as Kristoffer Olsen, he took his surname from the Snekvik Farm in Norway when he immigrated to the US. He and his wife Gjertrude Ingebrigtsen Olsen had five children: Oline (Lena), Johan Edevard (John), Marit (Minnie), Marie (Mary), and Gjertine (Jennie). They came to the U.S. in 1900, and settled in Duluth on July 17, 1900.	Aaføret, Christoffer Olsen Snekvik f (I17070)
560	Although his gravestone is inscribed with a birthdate of February 28, according to church records, Albert was actually born on the Sirum farm in Selbu on 22 February and christened 15 April with the name Ingebrigt Olsen. He was the son of Ole Ingebrigtsen, but his father was killed in a logging accident in 1862 when Albert was about 13 years old. Albert's mother immigrated with Albert and two of his siblings in 1867, settling in Minnesota near other family members who had come in prior years. In America, Albert chose to change his name to Albert O. Serum. Albert married Anne Rustvold in Hendrum in Norman County, Minnesota in November 1877 and they had nine children.	Serum, Albert Olsen (I81001)
561	Alvin J. Bruvold, 85, of Mondovi, passed away Friday September 12, 2003, at the American Lutheran Home in Mondovi. He was born on June 22, 1918, in the Town of Naples, Buffalo County, Wis., to Albert and Emma (Johnson) Bruvold. He married Elma Quale on Nov. 9, 1940, in Nashua, Iowa. He served in the U.S. Navy in World War II from 1942-1945. He was stationed in the South Pacific. Alvin was employed at Land O Lakes in Mondovi. He moved to California in 1953 and was employed at Douglas Aircraft Co. He returned to Mondovi in 1963 and owned and operated Bruvolds Furniture Mart until his retirement in 1978. He was a member of Central Lutheran Church, the Mondovi American Legion Post 154 and the Knights of Pythias. He enjoyed fishing, gardening and making strawberry pies. He is survived by two daughters, Carol (Darnell) Goldsmith of Prescott, Ariz. and Deb Schutz of Fort Wayne, Ind.; three grandchildren, Kelly, Cindy and Shannon; one great grandson, Jared; three sisters, Agnes Kent of Mondovi, Wis., Dolores Bloss of Buffalo City, Wis., and Marjorie (Ray) Christianson of Mondovi, Wis.; one sister-in-law, Margaret Bruvold of Cudahy, Wis.; and one brother in-law, Howard Whipps of Mondovi, Wis. He was preceded in death by his parents, one brother, Elmer Bruvold, and one sister Ruth Whipps. Services will be held on Wednesday Sept. 17, 2003, at 1 p.m. at Central Lutheran Church in Mondovi, Wis., with Rev. James Tallman officiating. Burial will be at the Trinity Lutheran Cemetery of Norden, rural Mondovi. Military rites will be conducted at the grave by the Mondovi American Legion. Friends may call on Tuesday from 4 to 8 p.m. and on Wednesday from 9 to 11 a.m. at the Kjentvet-Smith Funeral Home in Mondovi or on Wednesday for one hour before the service at the church.	Bruvold, Alvin Jesse (I167769)
562	Amaldus Clarin Nielsen (født 1838, død 1932) var en norsk maler. Han ble født i Mandal i Vest-Agder. Studerte ved kunstakademiet i København fra 1854 til 1856, og studerte to ganger under Hans Gude, første gang ved kunstakademiet i Düsseldorf fra 1857 - 1858, og ti år senere i Karlsruhe. Som maler var han av de første som oppsøkte motivene på stedet og laget studier i det fri. Disse studiene beholdt han hjemme, og brukte dem til utgangspunkt for de større og fullførte verkene. Mange mener at studiene i kraft av å være ferske, hadde mere kraft. Dessuten foregrep han impresjonismen om ikke i ånd, så i hvertfall hva metode angår. Maleri og tegningssamlingen hans fra 1856 til 1932, ble i 1933 donert til Oslo by av Nielsens familie. Samlingen bestod av nesten 300 malerier og 100 tegninger. Mandal museum har også en del av hans bilder. Bergen kunstmuseum har ett bilde i sin permanente utstilling. Amaldus Nielsens plass (Vestkanttorvet) på Frogner i Oslo, som ligger et par hundre meter fra Bernerløkken i Majorstuveien, malerens hjem fra 1870-årene, ble oppkalt etter ham i 1934. (Wikipedia)	Nielsen, Amaldus Clarin (I132984)
563	Amalie Skram, født i Bergen, norsk forfatter. Gift med skipskaptein B. U. A. Müller 1864, separert 1878, ekteskapet oppløst 1882. Gift med den danske dikter Erik Skram 1884, separasjon 1900. I 1887 offentliggjorde hun sin første artikkel (om J. P. Jacobsen) og skrev i de nærmeste årene begeistret om samtidens norske og danske diktning, foruten noen mindre, skjønnlitterære arbeider og skuespillet At lege med Ilden, som ble refusert av teatrene i Bergen og Kristiania 1877, og trolig tilintetgjort av forfatteren selv. Hennes første bok var ekteskapsromanen Constance Ring (1885), med en nærgående skildring av et ulykkelig ekteskap. Den kom til å spille en stor rolle i tidens heftige moral- og ekteskapsdebatt, og tar for første gang i norsk diktning omsvøpsløst opp problemet omkring kvinnelig frigiditet. 1887 kom de to første bindene av romansyklusen Hellemyrsfolket, Sjur Gabriel og To venner. De to siste bindene, S. G. Myre og Avkom, utkom 1890 og 1898. Hellemyrsfolket er et av naturalismens hovedverker i norsk litteratur, en vestlandsk slektsroman som belyser arv- og miljøbestemte forutsetninger for en rekke mislykte livsskjebner. Romanen Lucie (1888, også dramatisert) og skuespillet Agnete (1893) skildrer kvinner som i tragiske livssituasjoner sviktes av de menn de elsker. I 1890 kom Børnefortællinger, skrevet for voksne, og 1891 fortellingen Fru Inés, som på ny tar opp problemet kvinnen som «ikke kan elske». Den ypperlige romanen Forraadt (1892) gir en rystende skildring av en ung pikes ekteskap med en eldre, erfaren mann. (snl.no)	Alver, Bertha Amalie Skram f (I119342)
564	Ambrose Spoonland, age 73, Park River, died Friday, March 21, 1997, in St. Ansgar's Health Center Hospital, Park River, ND. Ambrose Leroy Spoonland was born October 2, 1923, the son of Oscar and Thea (Dahl) Spoonland, in Park River, ND. He graduated from Walsh County Agricultural School, Park River, in 1942. He was a farmer in Walsh County. He married Ilah Akre July 20, 1952, in Moorhead, MN. They continued to farm in Walsh County and raise their family. He retired in 1982. He had been a resident of the Good Samaritan Center, Park River, for the past 7 months. He is survived by his wife, Ilah Spoonland; sons: Ross (Tracy) Spoonland, Pisek, ND and Paul (Phyllis) Spoonland, Cincinnati, OH; daughters: Joan (Rod) Schanilec, Minto, ND, and Beth Spoonland, Minneapolis, MN; eight grandchildren; and sisters: Doris Librande, Farmington, NM, and Joyce Spilde, Karlstad, MN. He was preceded in death by his parents. Services: Tuesday, March 25, 1997, in Our Saviour's Lutheran Church, Park River, ND. Burial: Memorial Park Cemetery, Park River, ND.	Spoonland, Ambrose Leroy (I207196)
565	American educational missionary with the Lutheran United Mission. Daughter of John Iverson Grøseth and Johanna Grøseth. Attended Vermilion University, South Dakota (1880-1), Augustana College in Canton, South Dakota 1892-93. Came to China in 1901. Died of arterial sclerosis in Tenghsien, Honan. .................. Misjonær i Kina. Var på besøk i Hemne 1925. Var med i konfirmasjonen til Erik K Øien.	Groseth, Ida Christina Johnsdtr. (I2531)
566	Amerika i 1925	Thun, Leif Valdemar (I72035)
567	Amtmann, senere stortingspresident og statsråd	Vogt, Nils (I109890)
568	An American movie and television director, producer, writer and actor. ~ American Movie and Television Director, Producer and Writer, husband of actress Celeste Holm 1938-1939 and father of the noted american Sociologist and Philosopher Ted Nelson. He began is career in Broadway in 1934. Director and Producer 1940-1970 he is best remembered for his films: "Duello at Diablo" (1966), "Charly" (1968), "Soldier Blue" (1970). Academy Award- winning for "Lilies of the Field" (1963) and Emmy Award-winning for TV series "Playhouse 90" (1956) for episode "Requiem for a Heavyweight"as best direction. Ralph died at the age of 71 years in 1987.	Nelson, James Ralph (I199168)
569	Ancestry	Kilde (S1673)
570	Ancestry Tree: https://www.ancestry.com/family-tree/person/tree/105966/person/-2122988153/facts?_phsrc=Ngq1689&_phstart=successSource Nels Peterson Hegstad 18601954 (?) BIRTH 14 DEC 1860 Trondheim, Sor-Trondelag, Norway DEATH 7 SEP 1954 Tacoma, Pierce, Washington, USA Parents: Petter Olsen 18241913 Marin Johannesdatter 18171906 Spouse: Marie Larsdatter 18641922	Hegstad, Nils Petersen (I10833)
571	Ancestry mener han døde 1843 på/ved Sardinia, Italia	Rønne, Albert Joakim Hansen (I107089)
572	Anders Andersen Dalum døde ung.	Dalum, Anders Andersen (I27352)
573	Anders Andersson Todal, (12.11.1884 i Aure Nordmøre - 5.3.1963 i Trondheim), skolemann og arkivmann, var sønn av gårdbruker Anders Jakobsen Todal og Karen Andersdotter Todal (faster til skoledirektor Anders Todal[1] . Gift der 22.5.1915 med Anna Sofie Ottosdatter Hove, f. i Åsen anneks til Frosta 8.11 1886, datter av maler Otto Ottesen Hove og Ingeborg Andersdatter Vassli. Anders Todal gjennomgikk 1903-066 underofficersskolen i Trondheim. Derefter var han en kort tid lensmannsfullmektig, og 1911 - 10 assistent vcd stiftsarkivet ( Statsarkivet) i Trondheim. Men så gikk han inn for skolegjerningen. Han tok eksamen ved Volda lærerskole 1912,var 1912- 13 framhaldsskolelærer i Lom , 1913- 20 lærer ved Nordmøre folkehøiskole i Surnadal, 1920-22 framhaldskolelærer i Sunndal. 1922-23 var han elev av Noregs Lærarhøgskole 1923 blev han overlærer ved Tromsø lærerskole, 1925 ved Nesna lærerskole; 1929-32 fungerte han som bestyrer av Nordmøre folkehøiskole, og fra 1932 var han overlærer ved Volda lærerskole, inntil han 9.3.1934 blev utnevnt til statsarkivar i Trondheim. Som statsarkivar gjorde Todal en ypperlig innsats. Under okkupasjonen fikk han et spesialopdrag innen Arkivverket, idet riksarkivar Steinnes 5.2.1944 innkalte han til, med midlertidig permisjon fra sitt embede, å lede "Arkivkontoret i Kongens gruve" på Kongsberg. hvor de evakuerte arkivsaker blev opbevart - og henyttet. De nazistiske myndigheter misforstod beordringen og trodde at embedet var blitt ledig; alt 10.2 utnevnte "ministerpresidenten" en nazistisk arkivassitent til statsarkivar i Trondheim. Todal tok dette med ro og blev på Kongsberg til krigen var slutt; efter frigjøringen vendte han tilbake til sitt embede, som han innehadde til han falt for aldersgrensen i 1954. Anders Todal var styremedlem i Noregs Mållag 1936-38. I flere år var han navnekonsulent for Strinda kommune. ( https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Anders_Todal ) ................................................................................ Anders (Andersson) Todal (fødd 12. november 1884 i Aure, død 5. mars 1963 i Trondheim) var skolemann, underoffiser, arkivmann og lokalhistorikar, statsarkivar i Trondheim 1934-1954. Han var ein markant representant for den sterke Venstre-tradisjonen innan norsk lokalhistorie og kulturarbeid generelt. (http://www.lokalhistoriewiki.no/)	Todal, Anders Andersen (I71118)
574	Anders Arnson Todal (født 18. mars 1883 i Otnes i Halsa, død 6. mars 1956) var en norsk skolemann, gårdbruker og politiker (V). Han var elev ved ulike lærerkurs i norsk, pedagogikk og gymnastikk, elev ved Nordmøre amtsskule 1900 - 1901 og elev ved Levanger lærerskole 1901 - 1904. Han var lærer i Åsen 1905 - 1933 og ved Skogn folkehøgskole 1915 - 1916. Han var klokker i Åsen kirke fra 1918 og kjøpte gården Vatn i Åsen fra svigerfaren i 1930. Todal var konstituert skoledirektør i Nidaros bispedømme 1933 - 1942 og 1945 - 1953. Han var styremedlem i Norges Lærerlag 1917 - 1933, styremedlem i Noregs Ungdomslag 1917 - 1921 og formann i Noregs Mållag 1932 - 1936. Han var medlem av Åsen herredsstyre 1910 - 1945, herav varaordfører 1913 - 1919 samt ordfører 1919 - 1922 og 1925 - 1931. Han var formann i Nord-Trøndelag Venstrelag 1931 - 1945. Todal var innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag 1931 - 1933 og var da medlem av Stortingets kirke- og skolekomité. Under andre verdenskrig ble Todal arrestert 9. oktober 1942 og satt fengslet på Misjonshotellet i Trondheim frem til 13. oktober, i Lofjorden i Åsen frem til 11. november, på Vollan 12.-19. november og på Falstad 20. november 1942 - 22. februar 1943. Todal ble i 1954 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Todal )	Todal, Anders Arntsen (I157870)
575	Anders Bakkmyr overtok og drev familiegården Bakkmyra til han døde. Ingeborg og Anders var barnløs. Gården overdro han til sin dattersønn, Bjørn Sagdahl, før han døde.	Bakkmyr, Anders Edvart (I54408)
576	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Breivik, Anders Behring (I152239)
577	Anders Eriksen Kvernes var født ca. 1576 i Ragunda i Jämtland. Ifølge boken 'Skanke Ätten' av Roger de Robelin (Røros 1995) skal foreldrene til Anders Eriksen være prest (kyrkoherde) Erik Joensson og en datter av Faxnälden-bonden Mogens Joensson. Robelin vet ikke navnet på Anders sin mor, og kaller henne derfor for NN? Mogensdtr. med begrunnelse i patronymika (Mogensdatter) og jordinnehav. Dette er et svakt kildegrunnlag. I artikkelen 'Faxnälden - slekten, en Blix-slekt' (Evald Rygh i NST XVIII) har det ikke blitt ført opp noen datter som var gift med Erik Joensson. Arne I. Hoem skrev i Årsskrift for Nordmøre Historielag 1980 om 'Prost Anders Eriksens forfedre' bl.a.: 'Under krigen bodde Erik Jonsson på gården Lien som ligger mere øst i Ragunda. I tienderegisteret av 1566 står hustru Sigrith og Christopher, men i 1568 er dette forandret til herr Erik og Christopher. Det er naturlig å tro at Sigrith og Christopher er søsken og at Anders Olsson i Krokvaag er nok en bror. De er muligens barn til Oluff Krokvaag som er nevnt i jordeboken for 1546. Ved landsvikoppgjøret i 1613 eide Anders Olsson 2 tønner i Lien. Han var også vidne ved arvepakten i brevet av 8/2 1604 som Avset nevner. [samme tidsskrift, 1979] : Sigrith må ha vært gift med Erik Jonsson og vielsen har funnet sted ca. 1565'.Men Hoem skriver også, vedrørende Anders Eriksens bror Mogens:'I tiendemanntallet for 1608-1609 skriver han seg 'herr Moens Blix'. Harald Ormbostad skriver følgende om Anders Eriksen Kvernes sin far i et innlegg på soc.genealogy.nordic 1996/08/31:'Erik Jonsson var prest (kyrkoherde) i Rågunda sokn lengst aust i Jemtland i Sverige. Han blir nemnd der som prest alt føre Sjuårskrigen, men vart avsett av svenskane da dei besette Jemtland i 1564, til tross for at han var av svensk ætt. Etter krigen vart han gjeninnsett av danskane, og var prest der til 1592 da han ifølge Hernösands Stifts Herdaminne vart etterfulgt av sonen Mogens. I tiendemanntalet for Jemtland 160809 skriv han seg for Moens Blix.'Men hvem var så Anders Eriksen Kvernes sin mor ? Var det NN Mogensdtr. ev. Sigrith Mogensdtr., eller er man her på feil spor ?	Kvernes, Anders Eriksen (I197220)
578	Anders Eriksen Lysgaard (døpt 15. august 1756 på Tretten i Øyer, død 24. mai 1827 på Biri var en norsk bonde, lensmann og eidsvollsmann. Foreldrene var lensmann Erik Johannesen Jevne og Ingeborg Iversdatter Bøe. Han var den yngste av sju barn. Faren kjøpte gården Jevne i Øyer som han hadde bygslet. Anders Lysgaard kom til Biri i 1786 og ble ansatt som lensmann etter Jørgen Jørgensen Honne. Lysgaard hadde da vært underlensmann på Ringsaker fra 1782 til 1786. Hans virksomhet på Biri kan i stor grad knyttes til navnet Anker. Lysgaard hadde før sin tid som underlensmann på Ringsaker arbeidet som tømmermerker og bestyrer for skogsdriften til Bernt Anker i Solørtraktene. Dette forholdet fortsatte også under Lysgaards tid som proprietær på Svennes. Anders Lysgaard giftet seg i 1786 med Ingeborg Larsdatter Svennes (1771-1858) fra Biri og overtok storgården Svennes. De hadde ingen barn, men tok til seg en pleiesønn. Han het Anders Thomassen Jørstad (1814-1890), kom fra Gausdal og var Ingeborgs søskenbarn. Anders Jørstad tok senere navnet Anders Lysgaard d.y. (han var også døpt Anders Lysgaard). Han overtok Svennes i 1840 og var også stortingsmann. Lysgaard var en meget driftig mann. Blant annet nedla han mye arbeid i å forbedre veiene i bygda, og satte i gang bygging av ei ny bru over elva Vismunda. For sin innsats på dette området ble han i 1812 utnevnt til Dannebrogsmann. Han var også en foregangsmann innenfor jordbruksdrift og dyrehold. På gården ble det dyrket korn, poteter, roer og kløver. På Riksforsamlingen på Eidsvoll var Anders Lysgaard (d.e.) utsending fra Christians Amt, og han sluttet seg til selvstendighetspartiet. Han var mest kjent for å føre en svært radikal politikk. Lysgaard var den eneste bonderepresentant som møtte med et skriftlig forslag til grunnlov, og andre lovforslag. I en av paragrafene skrev han blant annet: «Da Brændeviin for Landmanden, og den arbeidende Klasse, i dette kolde Klimat, ikke kan undværes, og samme kan tilvirkes langt lættere af eget, endog af Indkjøbt Korn, end at tilforhandle sig Brændeviin af Udlændinger, for Opskruede Priser, saa bør endhver Landmand af egne eller Landets Produkter have Friehed til at brænde eller tilvirke det i hans Huusholdning behøvende Brændeviin, saameget mere, som herved vindes en væsentlig Nytte og Fordeel i Huusholdningen, ved at bruge affaldet til Khreaturene, der paa denne Maade Anvendt, kan sættes i Forhold til Korn eller Meel, og saaledes haves det behøvende Brændeviin ved egen Tilvirkning langt lættere end at kjøbes. I henseende Ulovligt Kroehold og utilladelig Brændeviins-Salg, bør Politiet have Opsigt.» Lysgaard var også medlem av det første overordentlige Storting høsten 1814. Gården Svennes er i dag godt bevart fra Lysgaards tid. (wikipedia )	Lysgaard, Anders (I4837)
579	Anders Evensen omkom ved et snøskred i Grønningsskaret 29.03.1853.	Størdal, Anders Evensen (I28426)
580	Anders Grut var fødd 19.6. 1890 på Grut i Meldalen (foreldre: bonde Anders Olsen Grut f. 4.5. 1859 og Oline Andersdtr. f. Sundset f. 19.4. 1863). Han gjekk folkehøgskule og landbruksskule, lensmannsbetjent i Meldal i 6 år til 1916. Betjent hos fylkesmannen i Troms i 2 år til 1919, lensmann i Børsa -og Børseskogn fra 13.9. 1918, gift i Bodø i 1918 med Mathilde Aleksandersdtr. Reinfjord, fødd i Vik, Helgeland, f .19.3.1893 (foreldre: bonde Aleksander Johansen Reinfjord, f . 3.3. 1850 og Pauline Knudsen f . 29. 6.1850). (orkdal.bygdeleksikon.no)	Grut, Anders Andersen (I16236)
581	Anders H. Engdal (1915-1946). Var med i ei gruppe i Trøndelag som dreiv med illegale oppdrag mot tyskarane. Han vart arrestert i 1943, og utsett for brutal tortur på Misjonshotellet i Tr.heim (hovudkvarter for Gestapo i Trøndelag). Engdal døydde av skadane han fekk etter torturen. ( http://kulturminneatlas.avinet.no/object/dbarticle_preview.aspx?id=592 ) http://www.hemneslekt.net/vaare_falne.php	Engdal, Anders (I96463)
582	Anders Hanssen døde i 1771 og enken Marit Jensdatter ble 26.11.1772 gift med Ole Olsen Bjørnstad, født 1743, død 25.03.1811. Han flyttet da til Auset.	Auset, Anders Hansen (I59587)
583	Anders Isaksen Skjølberg	Sholberg, Anders Isaksen (I187482)
584	Anders Jacobsen Kvernes ble immatrikulert ved universitetet København 30/7 1679.	Kvernes, Anders Jakobsen (I197240)
585	Anders Jensen Koch af Nibe i Jylland, ægteskabs bevilling i forbudne led. F 4 G A W at Wi, efter allerunderdanigste ansøgning og begiering, allernådigst hawe bewilget og tilladt, så og hermed bewilge og tillade, at Anders Jensen Koch af Nibe i Vort land Nørre Jylland og Maren Urbansdatter afg Powel Kweidemand? Weidemand? må udj ægteskab sammenkomme, uanset at hand og hendes forrige mand bemte afg Powel Weidemand ware sødskende børn, dog skal de først på behørige stæder bewisligt giøre, at de hwer andre ej nærmere, end som her owen er meldet, udi slegt eller swogerskab pårører, så og noget efter deris midler og leilighed, samt Biskoppens billig sigelse til næste Hospital udgiwe, såfremt de denne Voris allernådigste bewilling agter at nyde, Forbydendis etc. Hafnia den 19 december 1710. http://www.kkermit.dk/jyske-reg-01.htm	Koch, Anders Jensen (I200442)
586	Anders Knutsen hadde gården til omkring 1875, da han solgte den til Dordi Larsdatter Selbekk (Hamn). Anders Knutsen flyttet da med sin familie til Presthus i Buvika. Se Buvikboka, bind 1 side 330.	Bjørnstad, Anders Knutsen (I60781)
587	Anders Larssen Tangvik overtok plassen etter sine svigerforeldre. Han bodde der med sin familie til 1891 da han flyttet ned til Åsmul.	Tangvik, Anders Larsen (I11902)
588	Anders Larssen hadde gården til sin død og i 1837 ble det utstedt hjemmelsbrev til datteren Hellena Andersdatter på denne eiendom for takst 150 spd. (E.Ø.)	Solem, Anders Larsen Bekkedal f (I94649)
589	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Lenes, Anders (I102137)
590	Anders Michael Heiberg, Anders Andreas Michael Heiberg, født 1767, død 1815, født i Bergen, norsk jurist og eidsvollsmann, sønn av C. Heiberg (17371801). 1810 byfogd og byskriver i Fredrikstad. I 1814 representerte han Fredrikstad i riksforsamlingen på Eidsvoll, hvor han nærmest sluttet seg til selvstendighetspartiet. (www.snl.no)	Heiberg, Andreas Michael (I98631)
591	Anders Mørch blev sjømand og var skibsfører fra Drøbak i 1800. Naar han sluttet at fare vites ikke sikkert, men det maa ha været efter 1807, eftersom hans skib det aar blev kapret av engelskmændene, og han selv sat i "prissonen" i London. Han blev dog snart frilandt. Hosstaaende portræt av ham er fotografert efter et litet maleri paa elfenben, der vistnok blev udført under hans fangenskab i England. Han bodde i Drøbak fra ca. 1800 til 1803, i Frederiksstad Forstad fra 1803 til ca. 1807 og senere paa s. Veum i Glemminge. I Forstaden kjøpte han i 1807 sin bror Lars's i 1790 nybyggede hus, matr. no. 21 i Nygaardsgaten, men solgte igjen eigendommen i 1816 til en skibsfører Nils Kloed, da han samme aar hadde kjøpt gaarden s. Veum, hvor han tidligere blot hadde bodd tilleie. Huset i Nygaardsgaten solgte Kloed i 1827 til Anders Mørchs ældste søn Jakob, der igjen i 1844 avhændet det til sin bror Andreas. I 1897 overgik det til Fredriksstads kommune og i 1916 delvis til Fredriksstad Privatbank. Senere er hovedhuset nedrevet og flyttet til Hankøsundet. Efter at ha sluttet paa sjøen blev Anders Mørch skibsreder og gaardbruker m.m. Blandt andet var han ogsaa medeier i en vindmølle, der stod paa Apenesfjeldets høieste top ikke langt fra gaarden "Lykkeberg" i Fredriksstad Forstad. Den nedbrændte i 1853 og blev ikke gjenopført. Han blev 24de jan. 1800 gift i Drøbak med Catharine Elisabeth Gierdrum f. i Drøbak 1779, d. i Sarpsborg 31te mai 1848 og datter av klokker til Aas og Drøbak Jacob Alexandersøn Gierdrum f. i Kristiania 29de aug. 1732, d. i Drøbak 9de decbr. 1815 og hustru Johanne Magrethe Jaspersen f. paa i Aas i 1751, d. paa s. Veum 13de mai 1835. https://slekt1.com/familien-morch-fra-melsomvik-og-smaalenene-1923/	Mørch, Anders Knudsen (I181004)
592	Anders Olsen Balstad emigrated 1903 _ Passenger List: CELTIC, BALSTAD, Anders 38, Marit 35, Johanna 4, Ottar 2, LERNES, Ole 58. s/o Ole Erikson Balstad & Ragnhild Pedersdtr. Svinaas of Selbu, Norway ( https://www.findagrave.com/memorial/57525931/anders-o-balstad )	Sandvig, Anders Olsen Balstad f (I127501)
593	Anders Olsen født 21/7-1850 i Rindal av foreldre Ole Alfson Mo og Randi Knudsdatter	Løftamo, Anders Olsen (I77925)
594	Anders Olsen hadde gården til 1928, da han solgte den og Stertaunet og noe av bruksnummer 11 til sin sønn Alfred Anderssen for kr. 1.800 og kår. (E.Ø.)	Bonvik, Anders Olsen (I63300)
595	Anders Olsen hadde gården til sin død 25.09.1843. På skifte etter ham i 1847 ble gården utlagt til hans sønn Ole Anderssen for 250 spd.	Bjørnstad, Anders Olsen (I60767)
596	Anders Olsen har i 1874 makeskiftet gården med Johannes Rasmussen Aamos gård Å og Auset i Hemne og flyttet dit.	Øyangen, Anders Olsen Aamo f (I19009)
597	Anders Pedersen Dalum og Johanna flyttet til "Sygarden" i Årvåg i 1860. De fikk kår der som ble pålagt begge halvdeler av bruket. Etter at Johanna døde i 1863 bodde Anders hos sønnen Erik. (Etter Gardtales i Stemshaug, 1963, s. 146)	Dalum, Anders Pedersen (I25686)
598	Anders Rambech, Anders Olsson Rambech, født 2. september 1767, fødested Kvikne (no Tynset), Hedmark, død 14. september 1836, dødssted Meldal, Sør-Trøndelag. Eidsvollsmann og stortingsmann. Foreldre: Husmann og pliktsfut ved Kvikne kopparverk Ole Olsen Graneng og småbrukar Marit Knutsdotter Bubakken. Gift 1) 10.10.1800 med Frederikke Dorothea Krog (1774 (døpt 25.5.) - 12.9.1801), dotter til sorenskrivar Nicolai Christian Krog (1741 - 1818) og Anne Johanne Kierulf (1752 - 1831); 2) 2.2.1803 med Johanne Drejer Nissen (30.8.1783 - 15.11.1863), dotter til rådmann Martinus Lind Nissen (1744 - 95) og Maren Laumann Krog (1752 - 87). Anders Rambech var husmannsguten som vart sorenskrivar, eidsvollsmann, stortingsmann og odelstingspresident. Presten Anders Rambech i Kvikne tok seg tidleg av den gåverike husmannsguten Anders Graneng og sette han i kontorarbeid hos sorenskrivar Krog i Orkdal. Presten let også guten ta etternamnet hans, da han sjølv var barnlaus. Sorenskrivaren las juss med Anders, slik at han 1793 kunne avlegge juridisk embetseksamen i København. Same år vart han fullmektig hos sin seinare verfar, og han vart sorenskrivar etter han 1800. Rambech vart vald til Riksforsamlinga på Eidsvoll 1814 frå Søndre Trondhjems Amt og kjende seg mest heime i sjølvstendepartiet. Henrik Wergeland karakteriserte Rambech som "en sindig, men dog varmtfølende Patriot". Rambech stemte mot Falsens forslag om ein lovkommisjon og røysta å oppløyse forsamlinga når den hadde vedteke Grunnlova og vald konge. Han heldt seg elles i kulissane, men tok ordet 17. mai med eit kraftig innlegg for å velje kongen akkurat den dagen. Rambech vart vald til Stortinget 1815. Han vart sekretær, da han gjekk for å vere ein både nøyaktig og sakleg politikar. 1818 vart han derfor også vald til president i Odelstinget. Minst like ærefullt var det å bli utnemnd i kroningsdeputasjonen til kong Karl Johans kroning i Trondheim same år. Rambech vart berre varamann til Stortinget 1821, men møtte fast 1824. Den tida møttest Stortinget berre kvart tredje år. No vart han så vel president som visepresident i Odelstinget. 1827 var han fast president i Odelstinget. Han vart også vald som stortingsmann 1830, men sa frå seg valet. Då bøndene heldt det store inntoget på Stortinget 1833, vart han berre varamann. Som odelstingspresident var Rambech med på å planleggje det parlamentariske arbeidet. Han var ein verdig og effektiv president og påverka den nasjonale politikken under makttida til den norske embetsstanden mellom 1814 og 1833. Han var fleire gonger fast medlem av valkomiteen, samt leiar og medlem av mange andre stortingskomitear. Rambech var dermed ein av dei leiande i "embetsmannsopposisjonen", men heldt likevel på å vere så uavhengig som mogleg. Han meinte at han også burde representere bønder og bergverksfolk. Då det ikkje lykkast å vedta lover om pengevesen og verneplikt på regelrett vis 1816, foreslo han og fekk vedteke at Stortinget skulle vedta lovene med enkelt fleirtal. Det var eigentleg mot Grunnlova, men den lure Rambech leverte ei sylskarp juridisk grunngjeving for vedtaket. Begge vedtaka tente embetsstanden. 1818 fekk han også forsamlinga med seg i eit bitande, ironisk innlegg mot stortingsmann Sebbelows vidløftige finansplanar. Rambech var ein ivrig nasjonalist i flaggsaka og gjekk sterkt inn for at Stortinget alltid skulle hevde makta si overfor regjeringa. 1818 foreslo han både lova mot norsk adel og lova om sagbruksvesenet. 1824 gjekk han også inn for å endre vallova og vernepliktslova. Men Rambech ønska aldri å ramme regjeringa på mindre saker og med heilt unødvendige konfrontasjonar. 1818 hindra han derfor riksrettssak mot statsråd Diriks - og mot statsråd Collett 1827. Anders Rambech la alltid vegen innom det kjære Kvikne og barndomsheimen når han reiste til og frå Stortinget. Han vart ein avhalden mann i alle samfunnsklasser og hadde knapt nok ein einaste uven. Han hjelpte fattigfolk i fødebygda si da kopargruvene der vart stengde for godt 1812. Den eventyrlege lagnaden hans frå husmannsgut til odelstingspresident vekte sjølvsagt oppsikt og inspirerte mange andre bondegutar. Det var absolutt vel fortent at Anders Rambech 1818 fekk eit flott gullur av kong Karl Johan "som tegn på Erkjentlighed og Venskab". (www.snl.no)	Rambech, Anders Olsen (I97538)
599	Anders Sandvig (født 11. mai 1862 i Bud, død 11. februar 1950 på Lillehammer) var tannlege og museumsgrunnlegger. Han samla gårdsbygninger og antikviteter, og grunnla De Sandvigske Samlinger i 1887, bare 25 år gammel. I 1904 ble samlingen gjort tilgjengelig for publikum på Maihaugen i Lillehammer. Sandvig var selv direktør for museet fram til 1946. Han var sønn av fiskerbonden Sjur Sandvig og Maren Knudsdotter Hustad. Han vokste opp i Hustad i dagens Fræna kommune, som fram til 1918 tilhørte Bud kommune. Det viste seg at han var lite sjøsterk, så det å følge i farens fotspor som fiskerbonde gikk ikke. Han kom i stedet i lære hos en gullsmed i Kristiansund. En av oppgavene gullsmedene hadde på den tida var å utføre gullarbeidet for tannleger. Dette var blant oppgavene lærlinger raskt kunne settes til, og Sandvig kom dermed i kontakt med tannlegeyrket. Han gikk over til tannlegelære hos tannlege Olsen i Kristiansund, og fikk etterhvert mulighet til å ta det siste året med utdanning i Kristiania. I 1883 hadde han en kort tid praksis på Gjøvik, for så å reise til Berlin for å videreutdanne seg hos hofftannlege R. Telschow. Under oppholdet i Tyskland ble det konstatert at han hadde tuberkulose, og Sandvig vendte tilbake til Kristiania. Han kom til hektene igjen, og i 1885 flytta han til Lillehammer og åpna tannlegepraksis der. Selv om ettertida husker ham best for hans museumsvirke, satte han også spor etter seg som tannlege. Han utvikla nemlig ei presse for produksjon av aluminiumsgebiss, en oppfinnelse som riktignok falt ut av bruk nokså raskt. Som eneste tannlege i Gudbrandsdalen var han nødt til å reise rundt en del. Det var under disse turene han fikk øynene opp for norsk bondekultur og begynte å samle. Formålet hans var å sikre at levninger etter bondekulturen ikke kom i hendene på kommersielle oppkjøpere og utenlandske museer. Han daterte selv grunnleggelsen av samlinga til 1887. Det begynte med mindre gjenstander og møbler, men etterhvert begynte han også å kjøpe bygninger. Den første av dem var Lykrestua, ei ramloftstue fra Skjåk. Bygningene ble flytta til den store hagen han hadde like ved Lillehammer stasjon. Ved århundreskiftet hadde samlinga vokst til seks bygninger og et betydelig antall gjenstander. I 1889 gifta han seg med Anna Georgine Uchermann (1868 - 1950). Paret bodde ved folketellinga 1910 i Jernbanegaten 218. De hadde da fem barn boende hjemme. Et problem med samlinga var den store brannfaren, noe som var spesielt ille på grunn av beliggenheten rett ved jernbanen. Han tilbød derfor samlinga til Lillehammer kommune i 1900. I 1902, etter en nokså oppheta debatt, kjøpte Selskapet for Lillehammer Byes Vel samlinga, og fikk den flytta til Maihaugen like ovafor byen. Museet åpna som nevnt i 1904 med Sandvig som direktør. Sandvig hadde store ambisjoner for samlinga. I 1904 kjøpte han den store gården Bjørnstad i Vågå, og flytta hele gårdstunet med 21 bygninger til Maihaugen. Det ble åpna i 1913. Han kjøpte så inn den noe mindre gården Øygarden i Skjåk, hvor det var nitten bygninger. Denne ble åpna på museet i 1927, samtidig som Lillehammer markerte hundre år som kjøpstad. I mellomtida hadde han også fått tak i Garmo stavkirke, som hadde blitt revet og solgt på auksjon i 1880. Sandvig spora opp bygningsdelene, og kunne innvie den som museumskirke i 1921. I 1920-åra var han store prosjekt innsamling av redskaper fra forskjellige håndverk. Den gamle verksteder åpna som permanent utstilling på Maihaugen i 1927. I 1937 kom ei setergrend med flere tun. I tillegg ble det anskaffa en rekke enkelthus for å vise forskjellige hustyper. På tross av det høye aktivitetsnivået på museet klarte Sandvig å drive tannlegepraksisen ved siden av. I åra 1905 til 1916 drev han også Stibolt bokhandel på Lillehammer. Som museumsdirektør engasjerte han seg også ut over sin egen samling. Han var sentral i striden rundt distriktsmuseenes posisjon i forhold til den nasjonale museene, og var med på arbeidet som førte til etableringa av Norske Museers Landsforbund i 1918. Han regnes som grunnlegger av Oppland avdeling av Fortidsminneforeningen, og han var med på å stifte Gudbrandsdal historielag. Sandvig var også medlem av flere sakkyndigutvalg og -komitéer, blant annet for Eidsvollbygningen og Akershus slott. Han ga også ut flere bøker, se nedenfor. Sandvig bidro til å markere den norske kulturarven internasjonalt gjennom bidrag til utstillinger i Glasgow og Rouen i 1911. Han samarbeida med Hans Aall på Norsk Folkemuseum om utsending av en foredragsholder til USA i 1913, og han tok initiativ til at norske museer skulle gi gjenstander til det norskamerikanske museet i Decorah i Iowa. I 1894 gikk han inn i Frimurerordenen, og ble tatt opp i St. Johanneslogen Kolbein til den opgaaende Sol i Lillehammer. Denne losjen hadde blitt grunnlagt tre år tidligere. Anders Sandvig ble æret med flere ordener. Han ble i 1900 ridder av St. Olavs Orden, og i 1907 kommandør av samme. Han var også kommandør av den svenske Vasaorden og den islandske Falkorden, ridder av den fransk Æreslegionen og mottager av den franske Officier de 'Instruction Publique. Den utmerkelsen han selv framheva mest var Borgerdådsmedaljen i gull, som han mottok i 1929. Han ble samme år utnevnt til æresborger av Lillehammer, med en medfølgende æreslønn. I 1946, da han gikk av som museumsdirektør, fikk han Anders Sandvigs gate på Lillehammer oppkalt etter seg. Også i Molde har han fått en vei oppkalt etter seg, Anders Sandvigs veg. Han var da han gikk av 84 år gammel, hadde bestyrt samlinga i 59 år og vært museumsdirektør i 42 år. Han hadde gjennom sitt virke ikke bare oppnådd offentlig anerkjennelse, men også blitt svært populær i brede lag av folket og plassert Maihaugen som et av Nordens fremste friluftsmuseer, som har blitt brukt som mal for en rekke andre slike samlinger senere. Sandvig døde i 1950, og ble gravlagt på Maihaugen. (Wikipedia)	Sandvig, Anders Sjursen (I39004)
600	Anders Sigurd Lange (født 5. september 1904 i Aker i Akershus, død 18. oktober 1974) var en norsk organisasjonsmann, journalist og politiker. Han grunnla Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep (ALP) forløperen til Fremskrittspartiet. Lange ble valgt inn på Stortinget som den tiende representanten fra Oslo i perioden 19731977 for ALP, der han var medlem av administrasjonskomiteen og formann i ALPs gruppestyre fram til sin død et år etter. Politisk sett stod Lange forholdsvis langt til høyre, og i sine ynge dager var han tillitsmann i Fedrelandslaget. Han begynte å markere seg politisk på 1950-tallet, først via Hundeavisen og diverse folkemøter, og senere gjennom dannelsen av partiet ALP. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Lange )	Lange, Anders Sigurd (I158121)

Notater

Linket til

551

Alida Hansdt Ranem, f. Kjørsvik og Ole bodde en tid i Kristiansund, men flyttet senere til Oslo.

Kjørsvik, Alida Hansdtr. Ranem f (I54404)

552

Alkoholforgifting.

Lossius, Ludvig Odin (I176715)

553

Allan Line

Nilsen, Anton Tønder (I80180)

554

Alle disse tre brødrene druknet på Melandsbukta da de var på heimtur fra fiske.

(E.Ø.)

Meland, Johan Martin Arntsen (I60623)

555

Alle disse tre brødrene druknet på Melandsbukta da de var på heimtur fra fiske.

(E.Ø.)

Meland, Ole Arntsen (I60624)

556

Alle disse tre brødrene druknet på Melandsbukta da de var på heimtur fra fiske.

(E.Ø.)

Meland, Ole Kristian Olsen (I100938)

557

Alle i byen visste hvem Rudolf Neslund var og at han solgte kondomer.
Det var jo flaut å be om slike hos frisøren )
et som ikke nevnes l Lamogutt var at han også solgte ferdigutfylte tippekuponger.
en gang måtte tippekupongen fylles ut i tre eksemplarer og noen var villige til å
lippe jobben mot å betale litt ekstra - manuelt ferdigutfylt av Rudolf.
et som selvfølgelig ikke nevnes er at det gikk gjetord i byen om at Rudolf var ekstremt
? velutrustet « - målt i antall femører - og at han tok betalt for å vise frem, sa ryktet.
ror til Rudolf - Arne Laubert Neslund - ligger inne på hemneslekt.
an gikk under kallenavnet Lagampen.Hvis jeg husker riktig skal han en gang ha jobbet
å anlegg sammen med min far.
jelpepest Per Kne er også nevnt i historien ( ligger inne på hemneslekt som Per Langhammer -
in tremenning.)

( Terje Wangberg )

Neslund, Rudolf (I86543)

558

Allen S. Thronson

May 24, 1926 - April 22, 2024

Allen S. Thronson, 97, Ada, MN., passed away peacefully, on Monday, April 22, 2024, at Benedictine Care Community, in Ada.

Allen was born May 24, 1926, in Strand Township, near Gary, MN. He was the second of four children, born to Carl Alfred and Sophie (Ellingson) Thronson. Allen attended rural schools and graduated from Gary High School, Gary, MN., Class of 1944.

Allen met Shirley, the love of his life, while working on her family's farm. They married on December 21, 1952, and raised five children in Ada, MN., where he started working at Ada Grain Company, later known as Con Agra, in 1954, and retired as Assistant Manager, in 1991.

As a long-time active member of Grace Lutheran Church, in Ada, he served as an usher and head usher for many years, along with other church functions, and was active in the local Cursillio organization at Grace Lutheran, as well.

Allen was a member of the Ada Rod and Gun Club, involved with the Boy Scouts of America, Ada Jaycees, and bowling league. He was very active in the community in many other ways, and enjoyed socializing with relatives and friends in his spare time.

He was a devoted, caring, family man, who loved his family. He worked many part time jobs while employed at Ada Grain, and following retirement, include working for Burton and Neil Rockstad and other local farmers, numerous local businesses doing snow removal in the winter, Meals on Wheels, Fredrikson-Ganje-Funeral Home, transporting people to medical appointments, and lending a helping hand to many people. Allen also enjoyed carpentry work and helped when he could with various building projects. People would often come to Allen, seeking help in dealing with issues they were having, appreciating the advice he would give.

Allen is reunited in heaven with Shirley; their son, Kelly; his parents; siblings: Ordale, Eunice, and Marilyn; grandparents; and several aunts and uncles.

Allen is survived by his children: Bruce Thronson, The Villages, Lady Lake, FL., Bryan Thronson, Ada, MN., Lori Tuhey, Thief River Falls, MN., and Dawn (Dale) Moore, Detroit Lakes, MN.; grandchildren: Tony Kappes, DeAnn Hobbs, Jerod Kappes, Britney (Trevor) Haugh, Bryce Thronson, Amanda (Eric) Turner, and Justin (Carlie) Moore; and eight great-grandchildren.

Memorials are preferred to Hospice of the Red River Valley, Grace Lutheran Church, Ada, Benedictine Care Community, Ada, and St. Jude Hospital.

Funeral Service: 11:00 AM, Friday, May 3, 2024, at Grace Lutheran Church, Ada, MN.

Visitation: 5:00 PM to 7:00 PM, Thursday, May 2, 2024, at Fredrikson-Ganje Funeral Home, Ada, MN.

Interment: Ada Municipal Cemetery, Ada, MN.

Source: Obituary & photo @ Fredrikson-Ganje Funeral Homes ~ Erikson-Vik-Ganje Funeral Home

Thronson, Allen Sherman (I203438)

559

Also known as Kristoffer Olsen, he took his surname from the Snekvik Farm in Norway when he immigrated to the US. He and his wife Gjertrude Ingebrigtsen Olsen had five children: Oline (Lena), Johan Edevard (John), Marit (Minnie), Marie (Mary), and Gjertine (Jennie). They came to the U.S. in 1900, and settled in Duluth on July 17, 1900.

Aaføret, Christoffer Olsen Snekvik f (I17070)

560

Although his gravestone is inscribed with a birthdate of February 28, according to church records, Albert was actually born on the Sirum farm in Selbu on 22 February and christened 15 April with the name Ingebrigt Olsen. He was the son of Ole Ingebrigtsen, but his father was killed in a logging accident in 1862 when Albert was about 13 years old. Albert's mother immigrated with Albert and two of his siblings in 1867, settling in Minnesota near other family members who had come in prior years. In America, Albert chose to change his name to Albert O. Serum.

Albert married Anne Rustvold in Hendrum in Norman County, Minnesota in November 1877 and they had nine children.

Serum, Albert Olsen (I81001)

561

Alvin J. Bruvold, 85, of Mondovi, passed away Friday September 12, 2003, at the American Lutheran Home in Mondovi.

He was born on June 22, 1918, in the Town of Naples, Buffalo County, Wis., to Albert and Emma (Johnson) Bruvold. He married Elma Quale on Nov. 9, 1940, in Nashua, Iowa. He served in the U.S. Navy in World War II from 1942-1945. He was stationed in the South Pacific. Alvin was employed at Land O Lakes in Mondovi. He moved to California in 1953 and was employed at Douglas Aircraft Co. He returned to Mondovi in 1963 and owned and operated Bruvolds Furniture Mart until his retirement in 1978. He was a member of Central Lutheran Church, the Mondovi American Legion Post 154 and the Knights of Pythias. He enjoyed fishing, gardening and making strawberry pies.

He is survived by two daughters, Carol (Darnell) Goldsmith of Prescott, Ariz. and Deb Schutz of Fort Wayne, Ind.; three grandchildren, Kelly, Cindy and Shannon; one great grandson, Jared; three sisters, Agnes Kent of Mondovi, Wis., Dolores Bloss of Buffalo City, Wis., and Marjorie (Ray) Christianson of Mondovi, Wis.; one sister-in-law, Margaret Bruvold of Cudahy, Wis.; and one brother in-law, Howard Whipps of Mondovi, Wis. He was preceded in death by his parents, one brother, Elmer Bruvold, and one sister Ruth Whipps.

Services will be held on Wednesday Sept. 17, 2003, at 1 p.m. at Central Lutheran Church in Mondovi, Wis., with Rev. James Tallman officiating. Burial will be at the Trinity Lutheran Cemetery of Norden, rural Mondovi. Military rites will be conducted at the grave by the Mondovi American Legion. Friends may call on Tuesday from 4 to 8 p.m. and on Wednesday from 9 to 11 a.m. at the Kjentvet-Smith Funeral Home in Mondovi or on Wednesday for one hour before the service at the church.

Bruvold, Alvin Jesse (I167769)

562

Amaldus Clarin Nielsen (født 1838, død 1932) var en norsk maler.

Han ble født i Mandal i Vest-Agder. Studerte ved kunstakademiet i København fra 1854 til 1856, og studerte to ganger under Hans Gude, første gang ved kunstakademiet i Düsseldorf fra 1857 - 1858, og ti år senere i Karlsruhe.

Som maler var han av de første som oppsøkte motivene på stedet og laget studier i det fri. Disse studiene beholdt han hjemme, og brukte dem til utgangspunkt for de større og fullførte verkene. Mange mener at studiene i kraft av å være ferske, hadde mere kraft. Dessuten foregrep han impresjonismen om ikke i ånd, så i hvertfall hva metode angår.

Maleri og tegningssamlingen hans fra 1856 til 1932, ble i 1933 donert til Oslo by av Nielsens familie. Samlingen bestod av nesten 300 malerier og 100 tegninger.

Mandal museum har også en del av hans bilder. Bergen kunstmuseum har ett bilde i sin permanente utstilling.

Amaldus Nielsens plass (Vestkanttorvet) på Frogner i Oslo, som ligger et par hundre meter fra Bernerløkken i Majorstuveien, malerens hjem fra 1870-årene, ble oppkalt etter ham i 1934.

(Wikipedia)

Nielsen, Amaldus Clarin (I132984)

563

Amalie Skram, født i Bergen, norsk forfatter. Gift med skipskaptein B. U. A. Müller 1864, separert 1878, ekteskapet oppløst 1882. Gift med den danske dikter Erik Skram 1884, separasjon 1900. I 1887 offentliggjorde hun sin første artikkel (om J. P. Jacobsen) og skrev i de nærmeste årene begeistret om samtidens norske og danske diktning, foruten noen mindre, skjønnlitterære arbeider og skuespillet At lege med Ilden, som ble refusert av teatrene i Bergen og Kristiania 1877, og trolig tilintetgjort av forfatteren selv. Hennes første bok var ekteskapsromanen Constance Ring (1885), med en nærgående skildring av et ulykkelig ekteskap. Den kom til å spille en stor rolle i tidens heftige moral- og ekteskapsdebatt, og tar for første gang i norsk diktning omsvøpsløst opp problemet omkring kvinnelig frigiditet.

1887 kom de to første bindene av romansyklusen Hellemyrsfolket, Sjur Gabriel og To venner. De to siste bindene, S. G. Myre og Avkom, utkom 1890 og 1898. Hellemyrsfolket er et av naturalismens hovedverker i norsk litteratur, en vestlandsk slektsroman som belyser arv- og miljøbestemte forutsetninger for en rekke mislykte livsskjebner. Romanen Lucie (1888, også dramatisert) og skuespillet Agnete (1893) skildrer kvinner som i tragiske livssituasjoner sviktes av de menn de elsker. I 1890 kom Børnefortællinger, skrevet for voksne, og 1891 fortellingen Fru Inés, som på ny tar opp problemet kvinnen som «ikke kan elske». Den ypperlige romanen Forraadt (1892) gir en rystende skildring av en ung pikes ekteskap med en eldre, erfaren mann.

(snl.no)

Alver, Bertha Amalie Skram f (I119342)

564

Ambrose Spoonland, age 73, Park River, died Friday, March 21, 1997, in St. Ansgar's Health Center Hospital, Park River, ND.

Ambrose Leroy Spoonland was born October 2, 1923, the son of Oscar and Thea (Dahl) Spoonland, in Park River, ND. He graduated from Walsh County Agricultural School, Park River, in 1942. He was a farmer in Walsh County. He married Ilah Akre July 20, 1952, in Moorhead, MN. They continued to farm in Walsh County and raise their family. He retired in 1982. He had been a resident of the Good Samaritan Center, Park River, for the past 7 months.

He is survived by his wife, Ilah Spoonland; sons: Ross (Tracy) Spoonland, Pisek, ND and Paul (Phyllis) Spoonland, Cincinnati, OH; daughters: Joan (Rod) Schanilec, Minto, ND, and Beth Spoonland, Minneapolis, MN; eight grandchildren; and sisters: Doris Librande, Farmington, NM, and Joyce Spilde, Karlstad, MN.

He was preceded in death by his parents.

Services: Tuesday, March 25, 1997, in Our Saviour's Lutheran Church, Park River, ND.
Burial: Memorial Park Cemetery, Park River, ND.

Spoonland, Ambrose Leroy (I207196)

565

American educational missionary with the Lutheran United Mission.

Daughter of John Iverson Grøseth and Johanna Grøseth.

Attended Vermilion University, South Dakota (1880-1), Augustana College in Canton, South Dakota 1892-93.

Came to China in 1901.

Died of arterial sclerosis in Tenghsien, Honan.
..................

Misjonær i Kina.
Var på besøk i Hemne 1925. Var med i konfirmasjonen til Erik K Øien.

Groseth, Ida Christina Johnsdtr. (I2531)

566

Amerika i 1925

Thun, Leif Valdemar (I72035)

567

Amtmann, senere stortingspresident og statsråd

Vogt, Nils (I109890)

568

An American movie and television director, producer, writer and actor.
~
American Movie and Television Director, Producer and Writer, husband of actress Celeste Holm 1938-1939 and father of the noted american Sociologist and Philosopher Ted Nelson. He began is career in Broadway in 1934. Director and Producer 1940-1970 he is best remembered for his films: "Duello at Diablo" (1966), "Charly" (1968), "Soldier Blue" (1970). Academy Award- winning for "Lilies of the Field" (1963) and Emmy Award-winning for TV series "Playhouse 90" (1956) for episode "Requiem for a Heavyweight"as best direction. Ralph died at the age of 71 years in 1987.

Nelson, James Ralph (I199168)

569

Ancestry

Kilde (S1673)

570

Ancestry Tree:
https://www.ancestry.com/family-tree/person/tree/105966/person/-2122988153/facts?_phsrc=Ngq1689&_phstart=successSource

Nels Peterson Hegstad
18601954 (?)
BIRTH 14 DEC 1860 Trondheim, Sor-Trondelag, Norway
DEATH 7 SEP 1954 Tacoma, Pierce, Washington, USA

Parents:
Petter Olsen
18241913

Marin Johannesdatter
18171906

Spouse:
Marie Larsdatter
18641922

Hegstad, Nils Petersen (I10833)

571

Ancestry mener han døde 1843 på/ved Sardinia, Italia

Rønne, Albert Joakim Hansen (I107089)

572

Anders Andersen Dalum døde ung.

Dalum, Anders Andersen (I27352)

573

Anders Andersson Todal, (12.11.1884 i Aure Nordmøre - 5.3.1963 i Trondheim), skolemann og arkivmann, var sønn av gårdbruker Anders Jakobsen Todal og Karen Andersdotter Todal (faster til skoledirektor Anders Todal[1] . Gift der
22.5.1915 med Anna Sofie Ottosdatter Hove, f. i Åsen anneks til Frosta 8.11 1886, datter av maler Otto Ottesen Hove og Ingeborg Andersdatter Vassli.

Anders Todal gjennomgikk 1903-066 underofficersskolen i Trondheim. Derefter var han en kort tid lensmannsfullmektig, og 1911 - 10 assistent vcd stiftsarkivet ( Statsarkivet) i Trondheim. Men så gikk han inn for skolegjerningen. Han tok eksamen ved Volda lærerskole 1912,var 1912- 13 framhaldsskolelærer i Lom , 1913- 20 lærer ved Nordmøre folkehøiskole i Surnadal, 1920-22 framhaldskolelærer i Sunndal. 1922-23 var han elev av Noregs Lærarhøgskole 1923 blev han overlærer ved Tromsø lærerskole, 1925 ved Nesna lærerskole; 1929-32 fungerte han som bestyrer av Nordmøre folkehøiskole, og fra 1932 var han overlærer ved Volda lærerskole, inntil han 9.3.1934 blev utnevnt til statsarkivar i Trondheim.

Som statsarkivar gjorde Todal en ypperlig innsats. Under okkupasjonen fikk han et spesialopdrag innen Arkivverket, idet riksarkivar Steinnes 5.2.1944 innkalte han til, med midlertidig permisjon fra sitt embede, å lede "Arkivkontoret i Kongens gruve" på Kongsberg. hvor de evakuerte arkivsaker blev opbevart - og henyttet. De nazistiske myndigheter misforstod beordringen og trodde at embedet var blitt ledig; alt 10.2 utnevnte "ministerpresidenten" en nazistisk arkivassitent til statsarkivar i Trondheim. Todal tok dette med ro og blev på Kongsberg til krigen var slutt; efter frigjøringen vendte han tilbake til sitt embede, som han innehadde til han falt for aldersgrensen i 1954.

Anders Todal var styremedlem i Noregs Mållag 1936-38. I flere år var han navnekonsulent for Strinda kommune.

( https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Anders_Todal )

................................................................................
Anders (Andersson) Todal (fødd 12. november 1884 i Aure, død 5. mars 1963 i Trondheim) var skolemann, underoffiser, arkivmann og lokalhistorikar, statsarkivar i Trondheim 1934-1954. Han var ein markant representant for den sterke Venstre-tradisjonen innan norsk lokalhistorie og kulturarbeid generelt.

(http://www.lokalhistoriewiki.no/)

Todal, Anders Andersen (I71118)

574

Anders Arnson Todal (født 18. mars 1883 i Otnes i Halsa, død 6. mars 1956) var en norsk skolemann, gårdbruker og politiker (V).
Han var elev ved ulike lærerkurs i norsk, pedagogikk og gymnastikk, elev ved Nordmøre amtsskule 1900 - 1901 og elev ved Levanger lærerskole 1901 - 1904. Han var lærer i Åsen 1905 - 1933 og ved Skogn folkehøgskole 1915 - 1916. Han var klokker i Åsen kirke fra 1918 og kjøpte gården Vatn i Åsen fra svigerfaren i 1930. Todal var konstituert skoledirektør i Nidaros bispedømme 1933 - 1942 og 1945 - 1953. Han var styremedlem i Norges Lærerlag 1917 - 1933, styremedlem i Noregs Ungdomslag 1917 - 1921 og formann i Noregs Mållag 1932 - 1936.
Han var medlem av Åsen herredsstyre 1910 - 1945, herav varaordfører 1913 - 1919 samt ordfører 1919 - 1922 og 1925 - 1931. Han var formann i Nord-Trøndelag Venstrelag 1931 - 1945. Todal var innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag 1931 - 1933 og var da medlem av Stortingets kirke- og skolekomité.
Under andre verdenskrig ble Todal arrestert 9. oktober 1942 og satt fengslet på Misjonshotellet i Trondheim frem til 13. oktober, i Lofjorden i Åsen frem til 11. november, på Vollan 12.-19. november og på Falstad 20. november 1942 - 22. februar 1943.
Todal ble i 1954 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.

( https://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Todal )

Todal, Anders Arntsen (I157870)

575

Anders Bakkmyr overtok og drev familiegården Bakkmyra til han døde. Ingeborg og Anders var barnløs. Gården overdro han til sin dattersønn, Bjørn Sagdahl, før han døde.

Bakkmyr, Anders Edvart (I54408)

576

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Breivik, Anders Behring (I152239)

577

Anders Eriksen Kvernes var født ca. 1576 i Ragunda i Jämtland. Ifølge boken 'Skanke Ätten' av Roger de Robelin (Røros 1995) skal foreldrene til Anders Eriksen være prest (kyrkoherde) Erik Joensson og en datter av Faxnälden-bonden Mogens Joensson. Robelin vet ikke navnet på Anders sin mor, og kaller henne derfor for NN? Mogensdtr. med begrunnelse i patronymika (Mogensdatter) og jordinnehav. Dette er et svakt kildegrunnlag.

I artikkelen 'Faxnälden - slekten, en Blix-slekt' (Evald Rygh i NST XVIII) har det ikke blitt ført opp noen datter som var gift med Erik Joensson.

Arne I. Hoem skrev i Årsskrift for Nordmøre Historielag 1980 om 'Prost Anders Eriksens forfedre' bl.a.: 'Under krigen bodde Erik Jonsson på gården Lien som ligger mere øst i Ragunda. I tienderegisteret av 1566 står hustru Sigrith og Christopher, men i 1568 er dette forandret til herr Erik og Christopher. Det er naturlig å tro at Sigrith og Christopher er søsken og at Anders Olsson i Krokvaag er nok en bror. De er muligens barn til Oluff Krokvaag som er nevnt i jordeboken for 1546. Ved landsvikoppgjøret i 1613 eide Anders Olsson 2 tønner i Lien. Han var også vidne ved arvepakten i brevet av 8/2 1604 som Avset nevner. [samme tidsskrift, 1979] : Sigrith må ha vært gift med Erik Jonsson og vielsen har funnet sted ca. 1565'.Men Hoem skriver også, vedrørende Anders Eriksens bror Mogens:'I tiendemanntallet for 1608-1609 skriver han seg 'herr Moens Blix'.

Harald Ormbostad skriver følgende om Anders Eriksen Kvernes sin far i et innlegg på soc.genealogy.nordic 1996/08/31:'Erik Jonsson var prest (kyrkoherde) i Rågunda sokn lengst aust i Jemtland i Sverige. Han blir nemnd der som prest alt føre Sjuårskrigen, men vart avsett av svenskane da dei besette Jemtland i 1564, til tross for at han var av svensk ætt. Etter krigen vart han gjeninnsett av danskane, og var prest der til 1592 da han ifølge Hernösands Stifts Herdaminne vart etterfulgt av sonen Mogens. I tiendemanntalet for Jemtland 160809 skriv han seg for Moens Blix.'Men hvem var så Anders Eriksen Kvernes sin mor ? Var det NN Mogensdtr. ev. Sigrith Mogensdtr., eller er man her på feil spor ?

Kvernes, Anders Eriksen (I197220)

578

Anders Eriksen Lysgaard (døpt 15. august 1756 på Tretten i Øyer, død 24. mai 1827 på Biri var en norsk bonde, lensmann og eidsvollsmann. Foreldrene var lensmann Erik Johannesen Jevne og Ingeborg Iversdatter Bøe. Han var den yngste av sju barn. Faren kjøpte gården Jevne i Øyer som han hadde bygslet.
Anders Lysgaard kom til Biri i 1786 og ble ansatt som lensmann etter Jørgen Jørgensen Honne. Lysgaard hadde da vært underlensmann på Ringsaker fra 1782 til 1786. Hans virksomhet på Biri kan i stor grad knyttes til navnet Anker. Lysgaard hadde før sin tid som underlensmann på Ringsaker arbeidet som tømmermerker og bestyrer for skogsdriften til Bernt Anker i Solørtraktene. Dette forholdet fortsatte også under Lysgaards tid som proprietær på Svennes.

Anders Lysgaard giftet seg i 1786 med Ingeborg Larsdatter Svennes (1771-1858) fra Biri og overtok storgården Svennes. De hadde ingen barn, men tok til seg en pleiesønn. Han het Anders Thomassen Jørstad (1814-1890), kom fra Gausdal og var Ingeborgs søskenbarn. Anders Jørstad tok senere navnet Anders Lysgaard d.y. (han var også døpt Anders Lysgaard). Han overtok Svennes i 1840 og var også stortingsmann.

Lysgaard var en meget driftig mann. Blant annet nedla han mye arbeid i å forbedre veiene i bygda, og satte i gang bygging av ei ny bru over elva Vismunda. For sin innsats på dette området ble han i 1812 utnevnt til Dannebrogsmann. Han var også en foregangsmann innenfor jordbruksdrift og dyrehold. På gården ble det dyrket korn, poteter, roer og kløver.

På Riksforsamlingen på Eidsvoll var Anders Lysgaard (d.e.) utsending fra Christians Amt, og han sluttet seg til selvstendighetspartiet. Han var mest kjent for å føre en svært radikal politikk.

Lysgaard var den eneste bonderepresentant som møtte med et skriftlig forslag til grunnlov, og andre lovforslag. I en av paragrafene skrev han blant annet: «Da Brændeviin for Landmanden, og den arbeidende Klasse, i dette kolde Klimat, ikke kan undværes, og samme kan tilvirkes langt lættere af eget, endog af Indkjøbt Korn, end at tilforhandle sig Brændeviin af Udlændinger, for Opskruede Priser, saa bør endhver Landmand af egne eller Landets Produkter have Friehed til at brænde eller tilvirke det i hans Huusholdning behøvende Brændeviin, saameget mere, som herved vindes en væsentlig Nytte og Fordeel i Huusholdningen, ved at bruge affaldet til Khreaturene, der paa denne Maade Anvendt, kan sættes i Forhold til Korn eller Meel, og saaledes haves det behøvende Brændeviin ved egen Tilvirkning langt lættere end at kjøbes. I henseende Ulovligt Kroehold og utilladelig Brændeviins-Salg, bør Politiet have Opsigt.»

Lysgaard var også medlem av det første overordentlige Storting høsten 1814.

Gården Svennes er i dag godt bevart fra Lysgaards tid.

(wikipedia )

Lysgaard, Anders (I4837)

579

Anders Evensen omkom ved et snøskred i Grønningsskaret 29.03.1853.

Størdal, Anders Evensen (I28426)

580

Anders Grut var fødd 19.6. 1890 på Grut i Meldalen (foreldre: bonde Anders Olsen Grut f. 4.5. 1859 og Oline Andersdtr. f. Sundset f. 19.4. 1863). Han gjekk folkehøgskule og landbruksskule, lensmannsbetjent i Meldal i 6 år til 1916. Betjent hos fylkesmannen i Troms i 2 år til 1919, lensmann i Børsa -og Børseskogn fra 13.9. 1918, gift i Bodø i 1918 med Mathilde Aleksandersdtr. Reinfjord, fødd i Vik, Helgeland, f .19.3.1893 (foreldre: bonde Aleksander Johansen Reinfjord, f . 3.3. 1850 og Pauline Knudsen f . 29. 6.1850).

(orkdal.bygdeleksikon.no)

Grut, Anders Andersen (I16236)

581

Anders H. Engdal (1915-1946). Var med i ei gruppe i Trøndelag som dreiv med illegale oppdrag mot tyskarane. Han vart arrestert i 1943, og utsett for brutal tortur på Misjonshotellet i Tr.heim (hovudkvarter for Gestapo i Trøndelag). Engdal døydde av skadane han fekk etter torturen.

( http://kulturminneatlas.avinet.no/object/dbarticle_preview.aspx?id=592 )

http://www.hemneslekt.net/vaare_falne.php

Engdal, Anders (I96463)

582

Anders Hanssen døde i 1771 og enken Marit Jensdatter ble 26.11.1772 gift med Ole Olsen Bjørnstad, født 1743, død 25.03.1811. Han flyttet da til Auset.

Auset, Anders Hansen (I59587)

583

Anders Isaksen Skjølberg

Sholberg, Anders Isaksen (I187482)

584

Anders Jacobsen Kvernes ble immatrikulert ved universitetet København 30/7 1679.

Kvernes, Anders Jakobsen (I197240)

585

Anders Jensen Koch af Nibe i Jylland, ægteskabs bevilling i forbudne led. F 4 G A W at Wi, efter allerunderdanigste ansøgning og begiering, allernådigst hawe bewilget og tilladt, så og hermed bewilge og tillade, at Anders Jensen Koch af Nibe i Vort land Nørre Jylland og Maren Urbansdatter afg Powel Kweidemand? Weidemand? må udj ægteskab sammenkomme, uanset at hand og hendes forrige mand bemte afg Powel Weidemand ware sødskende børn, dog skal de først på behørige stæder bewisligt giøre, at de hwer andre ej nærmere, end som her owen er meldet, udi slegt eller swogerskab pårører, så og noget efter deris midler og leilighed, samt Biskoppens billig sigelse til næste Hospital udgiwe, såfremt de denne Voris allernådigste bewilling agter at nyde, Forbydendis etc. Hafnia den 19 december 1710.

http://www.kkermit.dk/jyske-reg-01.htm

Koch, Anders Jensen (I200442)

586

Anders Knutsen hadde gården til omkring 1875, da han solgte den til Dordi Larsdatter Selbekk (Hamn).
Anders Knutsen flyttet da med sin familie til Presthus i Buvika. Se Buvikboka, bind 1 side 330.

Bjørnstad, Anders Knutsen (I60781)

587

Anders Larssen Tangvik overtok plassen etter sine svigerforeldre. Han bodde der med sin familie til 1891 da han flyttet ned til Åsmul.

Tangvik, Anders Larsen (I11902)

588

Anders Larssen hadde gården til sin død og i 1837 ble det utstedt hjemmelsbrev til datteren Hellena Andersdatter på denne eiendom for takst 150 spd.

(E.Ø.)

Solem, Anders Larsen Bekkedal f (I94649)

589

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Lenes, Anders (I102137)

590

Anders Michael Heiberg, Anders Andreas Michael Heiberg, født 1767, død 1815, født i Bergen, norsk jurist og eidsvollsmann, sønn av C. Heiberg (17371801). 1810 byfogd og byskriver i Fredrikstad. I 1814 representerte han Fredrikstad i riksforsamlingen på Eidsvoll, hvor han nærmest sluttet seg til selvstendighetspartiet.

(www.snl.no)

Heiberg, Andreas Michael (I98631)

591

Anders Mørch blev sjømand og var skibsfører fra Drøbak i 1800. Naar han sluttet at fare vites ikke sikkert, men det maa ha været efter 1807, eftersom hans skib det aar blev kapret av engelskmændene, og han selv sat i "prissonen" i London. Han blev dog snart frilandt. Hosstaaende portræt av ham er fotografert efter et litet maleri paa elfenben, der vistnok blev udført under hans fangenskab i England.

Han bodde i Drøbak fra ca. 1800 til 1803, i Frederiksstad Forstad fra 1803 til ca. 1807 og senere paa s. Veum i Glemminge. I Forstaden kjøpte han i 1807 sin bror Lars's i 1790 nybyggede hus, matr. no. 21 i Nygaardsgaten, men solgte igjen eigendommen i 1816 til en skibsfører Nils Kloed, da han samme aar hadde kjøpt gaarden s. Veum, hvor han tidligere blot hadde bodd tilleie. Huset i Nygaardsgaten solgte Kloed i 1827 til Anders Mørchs ældste søn Jakob, der igjen i 1844 avhændet det til sin bror Andreas. I 1897 overgik det til Fredriksstads kommune og i 1916 delvis til Fredriksstad Privatbank. Senere er hovedhuset nedrevet og flyttet til Hankøsundet.

Efter at ha sluttet paa sjøen blev Anders Mørch skibsreder og gaardbruker m.m. Blandt andet var han ogsaa medeier i en vindmølle, der stod paa Apenesfjeldets høieste top ikke langt fra gaarden "Lykkeberg" i Fredriksstad Forstad. Den nedbrændte i 1853 og blev ikke gjenopført.

Han blev 24de jan. 1800 gift i Drøbak med Catharine Elisabeth Gierdrum f. i Drøbak 1779, d. i Sarpsborg 31te mai 1848 og datter av klokker til Aas og Drøbak Jacob Alexandersøn Gierdrum f. i Kristiania 29de aug. 1732, d. i Drøbak 9de decbr. 1815 og hustru Johanne Magrethe Jaspersen f. paa i Aas i 1751, d. paa s. Veum 13de mai 1835.

https://slekt1.com/familien-morch-fra-melsomvik-og-smaalenene-1923/

Mørch, Anders Knudsen (I181004)

592

Anders Olsen Balstad
emigrated 1903 _ Passenger List: CELTIC, BALSTAD, Anders 38, Marit 35, Johanna 4, Ottar 2, LERNES, Ole 58.
s/o Ole Erikson Balstad & Ragnhild Pedersdtr. Svinaas of Selbu, Norway

( https://www.findagrave.com/memorial/57525931/anders-o-balstad )

Sandvig, Anders Olsen Balstad f (I127501)

593

Anders Olsen født 21/7-1850 i Rindal av foreldre Ole Alfson Mo og Randi Knudsdatter

Løftamo, Anders Olsen (I77925)

594

Anders Olsen hadde gården til 1928, da han solgte den og Stertaunet og noe av bruksnummer 11 til sin sønn Alfred Anderssen for kr. 1.800 og kår.

(E.Ø.)

Bonvik, Anders Olsen (I63300)

595

Anders Olsen hadde gården til sin død 25.09.1843. På skifte etter ham i 1847 ble gården utlagt til hans sønn Ole Anderssen for 250 spd.

Bjørnstad, Anders Olsen (I60767)

596

Anders Olsen har i 1874 makeskiftet gården med Johannes Rasmussen Aamos gård Å og Auset i Hemne og flyttet dit.

Øyangen, Anders Olsen Aamo f (I19009)

597

Anders Pedersen Dalum og Johanna flyttet til "Sygarden" i Årvåg i 1860. De fikk kår der som ble pålagt begge halvdeler av bruket. Etter at Johanna døde i 1863 bodde Anders hos sønnen Erik.
(Etter Gardtales i Stemshaug, 1963, s. 146)

Dalum, Anders Pedersen (I25686)

598

Anders Rambech, Anders Olsson Rambech, født 2. september 1767, fødested Kvikne (no Tynset), Hedmark, død 14. september 1836, dødssted Meldal, Sør-Trøndelag. Eidsvollsmann og stortingsmann. Foreldre: Husmann og pliktsfut ved Kvikne kopparverk Ole Olsen Graneng og småbrukar Marit Knutsdotter Bubakken. Gift 1) 10.10.1800 med Frederikke Dorothea Krog (1774 (døpt 25.5.) - 12.9.1801), dotter til sorenskrivar Nicolai Christian Krog (1741 - 1818) og Anne Johanne Kierulf (1752 - 1831); 2) 2.2.1803 med Johanne Drejer Nissen (30.8.1783 - 15.11.1863), dotter til rådmann Martinus Lind Nissen (1744 - 95) og Maren Laumann Krog (1752 - 87).

Anders Rambech var husmannsguten som vart sorenskrivar, eidsvollsmann, stortingsmann og odelstingspresident.

Presten Anders Rambech i Kvikne tok seg tidleg av den gåverike husmannsguten Anders Graneng og sette han i kontorarbeid hos sorenskrivar Krog i Orkdal. Presten let også guten ta etternamnet hans, da han sjølv var barnlaus. Sorenskrivaren las juss med Anders, slik at han 1793 kunne avlegge juridisk embetseksamen i København. Same år vart han fullmektig hos sin seinare verfar, og han vart sorenskrivar etter han 1800.

Rambech vart vald til Riksforsamlinga på Eidsvoll 1814 frå Søndre Trondhjems Amt og kjende seg mest heime i sjølvstendepartiet. Henrik Wergeland karakteriserte Rambech som "en sindig, men dog varmtfølende Patriot". Rambech stemte mot Falsens forslag om ein lovkommisjon og røysta å oppløyse forsamlinga når den hadde vedteke Grunnlova og vald konge. Han heldt seg elles i kulissane, men tok ordet 17. mai med eit kraftig innlegg for å velje kongen akkurat den dagen.

Rambech vart vald til Stortinget 1815. Han vart sekretær, da han gjekk for å vere ein både nøyaktig og sakleg politikar. 1818 vart han derfor også vald til president i Odelstinget. Minst like ærefullt var det å bli utnemnd i kroningsdeputasjonen til kong Karl Johans kroning i Trondheim same år.

Rambech vart berre varamann til Stortinget 1821, men møtte fast 1824. Den tida møttest Stortinget berre kvart tredje år. No vart han så vel president som visepresident i Odelstinget. 1827 var han fast president i Odelstinget. Han vart også vald som stortingsmann 1830, men sa frå seg valet. Då bøndene heldt det store inntoget på Stortinget 1833, vart han berre varamann.

Som odelstingspresident var Rambech med på å planleggje det parlamentariske arbeidet. Han var ein verdig og effektiv president og påverka den nasjonale politikken under makttida til den norske embetsstanden mellom 1814 og 1833. Han var fleire gonger fast medlem av valkomiteen, samt leiar og medlem av mange andre stortingskomitear.

Rambech var dermed ein av dei leiande i "embetsmannsopposisjonen", men heldt likevel på å vere så uavhengig som mogleg. Han meinte at han også burde representere bønder og bergverksfolk. Då det ikkje lykkast å vedta lover om pengevesen og verneplikt på regelrett vis 1816, foreslo han og fekk vedteke at Stortinget skulle vedta lovene med enkelt fleirtal. Det var eigentleg mot Grunnlova, men den lure Rambech leverte ei sylskarp juridisk grunngjeving for vedtaket. Begge vedtaka tente embetsstanden. 1818 fekk han også forsamlinga med seg i eit bitande, ironisk innlegg mot stortingsmann Sebbelows vidløftige finansplanar.

Rambech var ein ivrig nasjonalist i flaggsaka og gjekk sterkt inn for at Stortinget alltid skulle hevde makta si overfor regjeringa. 1818 foreslo han både lova mot norsk adel og lova om sagbruksvesenet. 1824 gjekk han også inn for å endre vallova og vernepliktslova. Men Rambech ønska aldri å ramme regjeringa på mindre saker og med heilt unødvendige konfrontasjonar. 1818 hindra han derfor riksrettssak mot statsråd Diriks - og mot statsråd Collett 1827.

Anders Rambech la alltid vegen innom det kjære Kvikne og barndomsheimen når han reiste til og frå Stortinget. Han vart ein avhalden mann i alle samfunnsklasser og hadde knapt nok ein einaste uven. Han hjelpte fattigfolk i fødebygda si da kopargruvene der vart stengde for godt 1812.

Den eventyrlege lagnaden hans frå husmannsgut til odelstingspresident vekte sjølvsagt oppsikt og inspirerte mange andre bondegutar. Det var absolutt vel fortent at Anders Rambech 1818 fekk eit flott gullur av kong Karl Johan "som tegn på Erkjentlighed og Venskab".

(www.snl.no)

Rambech, Anders Olsen (I97538)

599

Anders Sandvig (født 11. mai 1862 i Bud, død 11. februar 1950 på Lillehammer) var tannlege og museumsgrunnlegger. Han samla gårdsbygninger og antikviteter, og grunnla De Sandvigske Samlinger i 1887, bare 25 år gammel. I 1904 ble samlingen gjort tilgjengelig for publikum på Maihaugen i Lillehammer. Sandvig var selv direktør for museet fram til 1946.

Han var sønn av fiskerbonden Sjur Sandvig og Maren Knudsdotter Hustad. Han vokste opp i Hustad i dagens Fræna kommune, som fram til 1918 tilhørte Bud kommune. Det viste seg at han var lite sjøsterk, så det å følge i farens fotspor som fiskerbonde gikk ikke. Han kom i stedet i lære hos en gullsmed i Kristiansund. En av oppgavene gullsmedene hadde på den tida var å utføre gullarbeidet for tannleger. Dette var blant oppgavene lærlinger raskt kunne settes til, og Sandvig kom dermed i kontakt med tannlegeyrket. Han gikk over til tannlegelære hos tannlege Olsen i Kristiansund, og fikk etterhvert mulighet til å ta det siste året med utdanning i Kristiania. I 1883 hadde han en kort tid praksis på Gjøvik, for så å reise til Berlin for å videreutdanne seg hos hofftannlege R. Telschow. Under oppholdet i Tyskland ble det konstatert at han hadde tuberkulose, og Sandvig vendte tilbake til Kristiania. Han kom til hektene igjen, og i 1885 flytta han til Lillehammer og åpna tannlegepraksis der. Selv om ettertida husker ham best for hans museumsvirke, satte han også spor etter seg som tannlege. Han utvikla nemlig ei presse for produksjon av aluminiumsgebiss, en oppfinnelse som riktignok falt ut av bruk nokså raskt.

Som eneste tannlege i Gudbrandsdalen var han nødt til å reise rundt en del. Det var under disse turene han fikk øynene opp for norsk bondekultur og begynte å samle. Formålet hans var å sikre at levninger etter bondekulturen ikke kom i hendene på kommersielle oppkjøpere og utenlandske museer. Han daterte selv grunnleggelsen av samlinga til 1887. Det begynte med mindre gjenstander og møbler, men etterhvert begynte han også å kjøpe bygninger. Den første av dem var Lykrestua, ei ramloftstue fra Skjåk. Bygningene ble flytta til den store hagen han hadde like ved Lillehammer stasjon. Ved århundreskiftet hadde samlinga vokst til seks bygninger og et betydelig antall gjenstander.

I 1889 gifta han seg med Anna Georgine Uchermann (1868 - 1950). Paret bodde ved folketellinga 1910 i Jernbanegaten 218. De hadde da fem barn boende hjemme.

Et problem med samlinga var den store brannfaren, noe som var spesielt ille på grunn av beliggenheten rett ved jernbanen. Han tilbød derfor samlinga til Lillehammer kommune i 1900. I 1902, etter en nokså oppheta debatt, kjøpte Selskapet for Lillehammer Byes Vel samlinga, og fikk den flytta til Maihaugen like ovafor byen. Museet åpna som nevnt i 1904 med Sandvig som direktør. Sandvig hadde store ambisjoner for samlinga. I 1904 kjøpte han den store gården Bjørnstad i Vågå, og flytta hele gårdstunet med 21 bygninger til Maihaugen. Det ble åpna i 1913. Han kjøpte så inn den noe mindre gården Øygarden i Skjåk, hvor det var nitten bygninger. Denne ble åpna på museet i 1927, samtidig som Lillehammer markerte hundre år som kjøpstad. I mellomtida hadde han også fått tak i Garmo stavkirke, som hadde blitt revet og solgt på auksjon i 1880. Sandvig spora opp bygningsdelene, og kunne innvie den som museumskirke i 1921.

I 1920-åra var han store prosjekt innsamling av redskaper fra forskjellige håndverk. Den gamle verksteder åpna som permanent utstilling på Maihaugen i 1927. I 1937 kom ei setergrend med flere tun. I tillegg ble det anskaffa en rekke enkelthus for å vise forskjellige hustyper.
På tross av det høye aktivitetsnivået på museet klarte Sandvig å drive tannlegepraksisen ved siden av. I åra 1905 til 1916 drev han også Stibolt bokhandel på Lillehammer. Som museumsdirektør engasjerte han seg også ut over sin egen samling. Han var sentral i striden rundt distriktsmuseenes posisjon i forhold til den nasjonale museene, og var med på arbeidet som førte til etableringa av Norske Museers Landsforbund i 1918. Han regnes som grunnlegger av Oppland avdeling av Fortidsminneforeningen, og han var med på å stifte Gudbrandsdal historielag. Sandvig var også medlem av flere sakkyndigutvalg og -komitéer, blant annet for Eidsvollbygningen og Akershus slott. Han ga også ut flere bøker, se nedenfor.

Sandvig bidro til å markere den norske kulturarven internasjonalt gjennom bidrag til utstillinger i Glasgow og Rouen i 1911. Han samarbeida med Hans Aall på Norsk Folkemuseum om utsending av en foredragsholder til USA i 1913, og han tok initiativ til at norske museer skulle gi gjenstander til det norskamerikanske museet i Decorah i Iowa.

I 1894 gikk han inn i Frimurerordenen, og ble tatt opp i St. Johanneslogen Kolbein til den opgaaende Sol i Lillehammer. Denne losjen hadde blitt grunnlagt tre år tidligere.

Anders Sandvig ble æret med flere ordener. Han ble i 1900 ridder av St. Olavs Orden, og i 1907 kommandør av samme. Han var også kommandør av den svenske Vasaorden og den islandske Falkorden, ridder av den fransk Æreslegionen og mottager av den franske Officier de 'Instruction Publique. Den utmerkelsen han selv framheva mest var Borgerdådsmedaljen i gull, som han mottok i 1929. Han ble samme år utnevnt til æresborger av Lillehammer, med en medfølgende æreslønn. I 1946, da han gikk av som museumsdirektør, fikk han Anders Sandvigs gate på Lillehammer oppkalt etter seg. Også i Molde har han fått en vei oppkalt etter seg, Anders Sandvigs veg. Han var da han gikk av 84 år gammel, hadde bestyrt samlinga i 59 år og vært museumsdirektør i 42 år. Han hadde gjennom sitt virke ikke bare oppnådd offentlig anerkjennelse, men også blitt svært populær i brede lag av folket og plassert Maihaugen som et av Nordens fremste friluftsmuseer, som har blitt brukt som mal for en rekke andre slike samlinger senere.

Sandvig døde i 1950, og ble gravlagt på Maihaugen.

(Wikipedia)

Sandvig, Anders Sjursen (I39004)

600

Anders Sigurd Lange (født 5. september 1904 i Aker i Akershus, død 18. oktober 1974) var en norsk organisasjonsmann, journalist og politiker. Han grunnla Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep (ALP) forløperen til Fremskrittspartiet. Lange ble valgt inn på Stortinget som den tiende representanten fra Oslo i perioden 19731977 for ALP, der han var medlem av administrasjonskomiteen og formann i ALPs gruppestyre fram til sin død et år etter. Politisk sett stod Lange forholdsvis langt til høyre, og i sine ynge dager var han tillitsmann i Fedrelandslaget. Han begynte å markere seg politisk på 1950-tallet, først via Hundeavisen og diverse folkemøter, og senere gjennom dannelsen av partiet ALP.

( https://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Lange )

Lange, Anders Sigurd (I158121)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster