Folk med tilknytning til Hemne.
Treff 451 til 500 av 36,836
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 451 | Aage Christophersen Holck slo seg ned som handelsborger I Kristiansund I 1689. (I følge Kristiansunds Historie) | Holck, Aage Christophersen (I141974)
|
| 452 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Kvalbein, Aage (I161882)
|
| 453 | Aage Niels Bohr (født 19. juni 1922 i København, død 8. september 2009 samme sted) var en dansk fysiker og nobelprisvinner. Han var sønn av nobelprisvinneren Niels Bohr. Aage Bohr, Ben R. Mottelson og James Rainwater ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1975 for «oppdagelsen av forbindelsen mellom kollektive bevegelser og partikkelbevegelser i atomkjerner, samt den derpå baserte utviklingen av teorien for atomkjernens struktur». Aage Bohr vokste opp i et foreldrehjem som var omgitt av dyktige fysikere; som Wolfgang Pauli og Werner Heisenberg, som begge arbeidet med hans far ved Instituttet for teoretisk fysikk ved Københavns Universitet. Bohr påbegynte studier i fysikk ved Københavns Universitet i 1940, kort etter den tyske okkupasjon av Danmark. Han har selv oppgitt at valg av emne var inspirert av det internasjonale miljøet av fysikere som fantes rundt hans far under hans oppvekst i København. I oktober 1943 flyttet han, og resten av Bohr-familien, til Sverige for å unngå pågripelse fra det nazistiske okkupasjonsregimet. En tid senere fulgte han sin far til England, og i løpet av denne tiden arbeidet han som farens sekretær og assistent mens de begge var tilknyttet Manhattanprosjektet. I august 1945 kunne han returnere til Danmark og gjenoppta sine studier. Han avla magistereksamen i 1946.[2] I 1954 tok han en doktorgrad med avhandlingen Rotational States of Atomic Nuclei, og i 1956 ble han professor ved Københavns Universitet. I perioden 196370 var han direktør for Niels Bohr-instituttet og fra 1975 var han direktør for NORDITA.[3] Forskningen til Bohr omhandlet hovedsakelig atomkjernenes struktur. Bohr var representant for Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab og flere lærte akademier utenfor Danmark, deriblant Kungliga Vetenskapsakademien i Sverige. Han var æresdoktor ved universitetene i Manchester, Oslo, Heidelberg, Trondheim[3] og Uppsala.[4] Han har i tillegg til Nobelprisen mottatt en rekke andre utmerkelser: I 1960 Dannie-Heineman-prisen, i 1970 Ørsted-medaljen og i 1976 Ole-Römer-medaljen. Den 14. mai 1969 ble han sammen med fem andre gitt Atoms for Peace Award. I 1978 ble han medlem av Det pavelige vitenskapsakademi.[5] I 1981 ble han medlem av Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina. Aage Bohr døde 8. september 2009. (Wikipedia) | Bohr, Aage Niels (I145544)
|
| 454 | Aane og Dordi overtrok Oppistua på Vollan i 1904, men de var barnløse og solgte garden til Ingvald P. Engdal | Engdal, Aane Hansen (I98386)
|
| 455 | Aanon Gunerius Knudsen (født 19. september 1848 i Arendal, død 1. desember 1928 i Skien) var en norsk politiker, skipsreder, ingeniør og industribygger. Han er kanskje mest kjent som Norges statsminister i to perioder. Han ble født på Saltrød gård, Østre Moland ved Arendal, tok artium i 1866 og ble cand. philos. i 1867. Han var i 1869 ferdig med ingeniørutdanning ved Chalmerska Institutet i Göteborg. Han bygget senere på utdannelsen i Kristiania og Sunderland. I 1872 overdro faren Christen Knudsen sitt rederi og skipsbyggeri til sønnene Jørgen og Gunnar. Verdiene ble delt i 1889, hvoretter Gunnar Knudsen drev sitt skipsrederi alene. Han utvidet med fabrikkdrift fra 1887, gjennom det fortsatt eksisterende Aktieselskapet Borgestad ASA. Etter å ha giftet seg med Sofie Cappelen overtok Knudsen i 1882 den store Borgestad gård ved Skien, som Sofie var enearving til. Gården drives fortsatt av deres etterkommere som bor der, men gården eies nå av en stiftelse. I 1885 begynte Laugstol Bruks elektrisitetsverk i Skien å levere strøm til abonnenter. Den senere statsminister Gunnar Knudsen var initiativtaker til vårt første elektrisitetsverk. Som elektrisitetsverk regnes bedrifter som ikke bare produserer strøm til eget bruk, men som selger elektrisitet til abonnenter. Laugstol Bruk var et vannkraftverk som utnyttet høydeforskjellen mellom Hjellevannet og Bryggevannet i Skien. Formålet med elektrisitetsverket var i utgangspunktet å skaffe bedre og mindre brannfarlig lys i bedriften. I 1891 ble Knudsen valgt inn på Stortinget for partiet Venstre, som han senere ble parlamentarisk leder for i 1908 og partileder for (1909 - 1927). Han ble utnevnt til statsråd i Johannes Steens andre regjering fra 24. desember 1901 med virke ved statsrådsavdelingen i Stockholm. Han fortsatte på denne posten da Otto Blehr året etter overtok som statsminister. I 1903 vendte han hjem og overtok ledelsen av Landbruksdepartementet og Finansdepartementet fram til regjeringen gikk av i oktober. Knudsen var også finansminister i Michelsenregjeringen, men gikk ut av denne i oktober 1905 på grunn av uenigheter rundt kongevalget. Deretter var han formann i Norsk Landmandsforbund, (det senere Bondelaget 1905 - 1906). Han var statsminister i Gunnar Knudsens første regjering (1908 - 1910) og Gunnar Knudsens andre regjering (1913 - 1920). Som statsminister foreslo han blant annet at staten skulle kjøpe inn fosser. Han var sentral i debatten om Konsesjonslovene, og ved opprettelsen av Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. Knudsen ønsket ikke å motta ordener. Under sin første periode som statsminister var han likevel kansler for St. Olavs orden, da dette embetet på denne tiden automatisk ble besatt av statsministeren. Knudsen var innehaver av 7. juni-medaljen. (Wikipedia) | Knudsen, Gunnar (I103806)
|
| 456 | Aarfiorvigen ? | Nielsen, Arn (I68575)
|
| 457 | Aarlivold ? | Tronvold, Iver Olsen (I164739)
|
| 458 | Aaslekta sier 1839, men kirkeboka 1835. | Holden, Ingebrigt Knutsen Aae f (I2935)
|
| 459 | Aass bryggeri (P. Ltz Aass AS) Historie: Bryggeriet ble grunnlagt i 1834 som Ole Pehrsons ølbryggeri og mineralvannfabrikk. Etter å ha hatt flere eiere, ble bedriften i 1866, etter den store bybrannen, overtatt av Poul Lauritz Aass (1836-1904). I 1866 strakte eiendommen seg fra Drammenselva helt opp til nåværende Flors gate, et større område enn bryggeriet disponerer i dag. Da grunnleggeren døde i 1904 overtok sønnen Jens Landmark Aass som merkantil- og teknisk direktør, og siden har bedriften vært i Aass-familiens eie. Pr. 2014 er femte generasjon Aass i ledelsen for bedriften ved Christian August K. Aass, sønn av Terje Aass (f. 1942), som var leder i over 30 år. Siden Schous bryggeri i Oslo ble nedlagt i 1981, har Aass bryggeri markedsført seg som landets eldste. Schous bryggeri regnet 1821 som sitt grunnleggingsår, Aass regner 1834. Schous benyttet grunnleggingsåret for et eldre, eksisterende bryggeri som sitt utgangspunkt, i likhet med Aass. ( https://www.aass.no/test/ ) | Aass, Poul Lauritz (I167333)
|
| 460 | Aasta Hansteen var blant de aller første kvinner i Norge som utdannt seg til billedkunstner, og hun ble den første kvinne i landet som livnærte seg som profesjonell malerinne. At hun valgte kunsten som yrke, hadde flere grunner. For det første var kunst, og særlig malerkunst, et av de få yrker som kunne aksepteres for kvinner på denne tiden. Aasta viste anlegg og interesse for tegning og maling fra barndommen av, og var så heldig å ha en far som var sterk tilhenger av at kvinner skulle få utdannelse og yrke. Norske kunstnere måtte på denne tiden til utlandet for å utdanne seg, men de kvinnelige kunstnerne hadde normalt ikke tilgang til samme skoler og akademier som menn. De var henvist til privatundervisning hos mannlige kunstnere. Christoper Hansteen ga økonomisk støtte til at Aasta kunne studere først i København, der hun fikk tegneundervisning av flere lærere. Den fremste var Johan Gørbitz, byens ledende portrettmaler, og Aasta ble hans elev i 1843. Under Gørbitz' veiledning malte hun sitt første bilde - interessant nok av seg selv som kunstner - i 1844.Sommeren 1849 reiste hun til Düsseldorf, var der i tre år og lærte fin penselføring. Senere kom hun til Paris og i 1855 var hun representert ved Verdensutstillingen. Hun slo seg ned i Kristiania, og var i flere år en ledende portrettmalerinne. Et portrett hun malte av sin far, ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet. Etter hvert fikk hunså mange bestillinger - privat, men også fra Kunstforeningen - at det ga seg utslag i nervøse problemer. Aasta Hansteen la etter en tid malerpenselen på hylla, og gikk igjennnom år med store vanskeligheter. Hun tok kunstneryrket fram igjen da hun i 1880-årene emigrerte til USA. Se: https://no.wikipedia.org/wiki/Aasta_Hansteen | Hansteen, Aasta (I152903)
|
| 461 | Aasta Mo Prøsch (21.10.1931 i Frol- 20.5.2018) var datter av skolestyrer Per J. Mo og Olga Margrete Mo. Gift med Birger Prøsch (16.1.1923- 15.2.2017). Barn: Marit, Helge. Åsta Prøsch vokste opp på Amtskolen på Moholt i Strinda der hennes far var bestyrer, og har skrevet om dette i artikkelen Arbeidsskolen på Moholt 1934-50 . Åsta Prøsch var elev ved Strinda videregående skole, og begynte som lærer ved Åsvang skole i 1953. Hun har vært en kjent friidrettsutøver og pådriver for idrett i skolen, se Åsvang jentelag 1957. Åsta Prøsch er mangeårig medlem av Strinda historielag. ( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=%C3%85sta_Pr%C3%B8sch ) | Moe, Aasta Prøsch f (I20070)
|
| 462 | Aastrand konfirmert 1854 | Skorildrydningen, Ane Andersdtr. Aastum f (I9659)
|
| 463 | Abel "den fjerde" Sønnen Abel Christoffer Ellingsen overtok farens forretninger etter Georgs død i 1921. Året etter ble Risøyrenna åpnet og hurtigruta fikk faste anløp på Ellingsen-kaia. I 1925 bygde Abel det nye Bakeriet. Tidlig på 30-tallet stiftet han selskapet Ellingsen Leiegårder A/S, som i 1938 fikk bygd "Boligen", senere kalt Odd Fellow-gården og det nye Posthuset (1953) (hvor Turist-infoen holder til i dag). Abel solgte i 1932 butikken og engros-virksomheten til sine tidligere kompanjonger Christoffersen og Bjørneberg, som drev videre i Compani-gården som leietakere til 1961. Abel beholdt agenturet for Statens Mellager og utvidet dampskipsekspedisjonen. Han etablerte Sortland Kjøleanlegg A/S i 1934 og Nøstebua A/S i 1939. Abel var styreformann i en rekke bedrifter og organisasjoner, og var sentral i etableringen av Vesterålen Interkommunale Kommunikasjonskomite og A/L Langøya Biltrafikk i 1936, samt Vesterålens Kraftlag i 1939. Han var medlem av formannskapet i perioden 1935-1937. Først på 1950-tallet ble kaia utvidet og Ellingsen-brygga (dagens "Blåbrygga") ble bygget. I 1955 ble Ellingsens Reisebyrå etablert. Abel døde i 1973 og sønnen Georg overtok som disponent og styreformann i de ulike familieselskapene. Utover på 1980- og 90-tallet ble eiendom, mellageret, skipsekspedisjonen og reisebyråvirksomheten de mest sentrale virksomhetene, samt engasjementet i Nordtrafikk, hvor han fortsatt er styreformann. ( http://www.skibsgaarden.no/show.asp?page=goxpage00000015.html ) | Ellingsen, Abel Christopher Benkestok (I141154)
|
| 464 | About Anna Margrethe Irgens Brun Historien om "Anna med barnet" finnes mange steder, bl.a. her: http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=117739 og på: https://www.nrk.no/mr/xl/historia-om-_anna-med-barnet_-lever-vidare-i-heroy_-men-kan-den-vere-sann_-1.16749326 Dagbladet 29. juni 2017: Gravide Anna ble gravlagt. Så skal man ha hørt lyder fra graven Johan Christoffer Brun var overtollbetjent i Herøy, og budde ute i Voldsund. Der låg embetsgarden. Han var gift med Anna Margrethe Irgens Holst. Anna hadde bore fram 7 born, men berre 4 av dei var i live då ho skulle føde sitt åttande. I jula 1840 gjekk ho høggravid. Då tida nærma seg ut i januar, vart ho sjuk. Under fødselen gjekk det gale. Anna døde før barnet vart fødd, i ein alder av vel 41 år. Dette var den 23.januar 1841. Prost Hans Conrad Thoresen i Stokksund, var ikkje tilstades desse dagane. Johan Christoffer Brun måtte ordne med gravlegginga i lag med kyrkjeverje. Anna vart gravlagd kyndelsmyss, den 2/2 1841. Jordfestinga skulle haldast seinare, når presten held neste gudstjeneste. I det høve vart det sett eit jarnrør gjennom jorda, ned på kisteloket. Då kunne jordpåkastinga skje gjennom røret. Den gamle handelsmannen på Herøy, Jakob Olsen, var tilstades under gravlegginga. Han var blant dei kondisjonerte i nærområde, og var ven av familia Brun. Olsen budde inne på Klungsøyr og hadde rodd til kyrkjestaden med båten sin. Etter sermonien vitja han handelsmann Lorange, som då dreiv handelsstaden på Herøy. Her vart han verande ei stund før han skulle ta til på heimvegen. Det var ein liten time å ro innatt i Tjervågane, so han måtte kome seg av garde før det vart mørkt. Det hadde vore ein trist dag og mange tankar gjekk nok gjennom hovudet til Olsen. Han tok seg tid til ein liten tur opp om grava til Anna, før han gjekk i båten. På vegen bort høyrde han nokre merkelege lydar, som om nokon skreik. Det kunne verke som det kom frå jarnrøret som stod ned på kisteloket. Jakob Olsen fekk tak i folk borte i tunet, og dei byrja straks å grave oppatt grava. Andre fossrodde ut gjennom Straumen til Voldsund, for å få tak i Johan Christoffer Brun. Kista vart opna, men det var for seint. Anna var død, og ho hadde forløyst eit lite barn som også var livlaust. Seinare på kvelden kom Johan til Herøy, og det vart bestemt å grave att grava. Til minne om Anna og barnet som vart fødd i kista, sette Johan opp ein jarnkross. På krossen står det berre "Anna med Barnet - 2.2.1841". I tillegg er der ein illustrasjon av ei aume som utviklar seg til ein sumarfugl, og eit tre som spirer opp frå rota av krossen. Same året flyttar Johan og borna til den nye garden i Røyra, som han og Anna hadde kjempa om å flytte til i fleire år. Johan Christoffer Brun, gifta seg på nytt i 1845, med Agnete Tomine Wrenstad. Dei fekk 6 born i lag, som vaks opp. Johan døde i 1865 og vart gravlagd i same grava som Anna og Barnet. Siste kona, Agnete, er ikkje gravlagd her. Eit knapt år etter fødde Jakob Olsen si dotter, Severine, eit barn som vart kalla opp etter Anna. Ho vart døypt Anna Margrethe Irgens, fødd 11.12.1841. Ein son etter Severine, Tollef Christian, gifte seg med Rebekka Heloise Fredrikke Brun i 1864. Ho var dotter til Johan og Anna. Det hadde vore nære band mellom familiene Brun og Olsen. | Holst, Anne Margrethe Irgens (I109208)
|
| 465 | About Anne Martha Thoresdatter Tiller Ane Martha ble født før foreldrene giftet seg. Ved Anne Marthas dåp står følgende som faddere : Elisabeth Eriksdatter, Ingeborg Anne Eriksdatter,Johanne Skanke, Jon Schønberg, Ole Namdal, Ole Brekan. Hennes mor var fra Havdal i Melhus. Hennes eldste brors datter ble gift med Ole Henriksen Tiller, mens hennes brors eldste sønn ble gift med Siri Toresdatter Tiller. Det er derfor nærliggende å tro at Ane Marthas far var fra samme familie. Det står i Melhusboka bind 3 under Havdal,at moren ble gift med Tore Tiller i Trondheim. Konfirmert 3.10.1824 i Vår Frue Kirke. FT 1865 Trondheim: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038310014972 FT 1875 Trondheim: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052359016442 FT 1885 Trondheim: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053300015589 FT 1891 Trondheim: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053073023740 | Tiller, Anne Martha Thoresdtr. (I170955)
|
| 466 | About Augustinus Gabrielsen Røg http://www.nose.dk/Norge/roeg.html#7 Født omkring 1635. Død 1710, Prestegården, Trondenes. Stilling: Vicepastor til Trondenes Student 1661, tok theol. attestas med non contemn. 10. mar. 1663, blev 1670 ordinert [i T.hjem] til kapellan i Kvæfjord og herfra kaldet av bispen 28. april 1693 og bestallet 10. mar. 1694, til vicepastor til Trondenes efter sal. hr. Anders Nielsen Schjelderup. Han døde her i 1710 og fallitskifte holdtes 4. aug. s. a. Deponerte 1661 fra Frederiksborg skole »Augustinus Gabrielis«. Røg var en tilårskommen mann da han overtok embetet i Trondenes, og kort etter 1700 ble han så skrøpelig at en personalkapellan, Hans Boræus, måtte bestyre kallet. I 1707 tok han avskjed og ble bevilget en liten pensjon av embetets innkomster. Da han døde 1710, var han så fattig at boet ikke dekket kreditorenes krav. Bl.a. ble boet pålagt 80 rdlr. i åbot på prestegården. Skifte 4 aug. 1710, Trondenes, Trondenes sogn.: protokoll 1697-1761, legg 39. (Kilde: http://www.nose.dk/Norge/roeg.html Gerd Fjellstad: Fra Adel til Bumenn - Nordlandsslekter, s.86: "De nordlandske Røger stammer fra Augustinus Gabrielsen Røg, f.1635, d.1710. Han er sønn til Ingeborg Augustinusdatter Joensen og Gabriel Olsen Røg. Augustinus Gabrielsen Røg var visepastor i Kvæfjord, og gift med Margrethe Anfindsdatter Holck, d.1705. Margrethe var datter til presten i Kvæfjord, Anfind Sivertsen (Sigurdsen) Holck. ". Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XX * Hefte 3, s.226: "Gabriel Olsens sønn Augustinus, må åpenbart være herr Augustinus Gabrielsen Røg, f.ca.1635, død 1710 som visepastor til Trondenes. Han blev student 1661 fra Fredriksborg skole, hvorfra atskillige trøndere blev dimittert, men kaldtes da bare Augustinus Gabrielis. Om hans hustru og barn kan vises til Finne-Grønn l.c., hvortil bare skal føyes at sønnen, herr Gabriel Røg døde palmesøndag 1703, bosatt som kapellan på Stuenes i Ofoten fra 1698, blev gift med prinsipalens datter, Trine Madsdatter Humble, se også P.H.T. 5 - I, side 273 og N.S.T. XVI side 296 note 39. Han hadde tre døtre, Anne Margrethe, f. 19/6 1700, Lene Cathrine, døpt 4. Trin. 1701 og Gabrielchen, døpt dom. exaud, 1703 (posthum). I kirkeboken ved begravelsen kalles herr Gabriel, Røgov, hvilket vel er en forkortelse av latiniseringen Røgovius. Hans søster kalles som fadder ved det vanlige slektsnavnet, Røg.". Født omkring 1635. Død 1710, Prestegården, Trondenes. Søn af Gabriel Olsen og I.A.D (Ingeborg Augustinusdatter). Stilling: Vicepastor til Trondenes.Student 1661, tok theol. attestas med non contemn. 10. mar. 1663, blev 1670 ordinert [i Trondhjem] til kapellan i Kvæfjord og herfra kaldet av bispen 28. april 1693 og bestallet 10. mar. 1694, til vicepastor til Trondenes efter sal. hr. Anders Nielsen Schjelderup. Han døde her i 1710 og fallitskifte holdtes 4. aug. s. a.33 Deponerte 1661 fra Frederiksborg skole. Augustinus Gabrielsen Røg var en tilårskommen mann da han overtok embetet i Trondenes, og kort etter 1700 ble han så skrøpelig at en personalkapellan, Hans Boræus, måtte bestyre kallet. I 1707 tok han avskjed og ble bevilget en liten pensjon av embetets innkomster. Da han døde 1710, var han så fattig at boet ikke dekket kreditorenes krav. Bl.a. ble boet pålagt 80 rdlr. i åbot på prestegården. "Folk og slekt i gamle Trondenes" (fam. 3354, Prestegården) har ført opp bare 2 døtre til Augustinus: Maren, gift 1711 med Nils Andersssen Schjelderup - og Kirsten, gift med Rasmus Anderssen Schjelderup. Det kan tyde på at de øvrige barn ikke var født i hans embedstid i Trondenes.1, legg 39. | Røgh, Augustinus Gabrielsen (I70930)
|
| 467 | About Eggert Stockfleth Eggert Stockfleth Eggert was a wealthy skipper and merchant in Haderslev, Denmark. The town of Haderslevs archive was lost in the Great Fire of 1627, so there is very little to study from the old archives. A tax record for Stockfleth, 13.12 in 1607 shows a tax of 8 shillings Lubecker (Money from Lübeck was often used around various Hanse trading nations.) for his Eiendom property in Haderslev as well as another property in the same city in which he lived. The estates were in the neighbourhood of the monastery, in that time probably a better street but now it is only a small alley. It's believed he was a Lieutenant Colonel in Holstein but this has until now not been proven and seems somewhat doubtful. Besides Eggert Stockfleth have a person of the same genus name around 1607 lived in Haderslev, as in Easter P. AW Knudsen and J. Rehm kautionerer for a loan of 100 Lubeck Mark at Kommunitetet in Haderslev for Heinrich Stockfleth. At the beginning of the 17th Century there was a large number of people emigrating to Norway from Haderslev and from Jutland, especially when the 30 years war broke out in the Jutland Peninsula. The immigrants settled in Christiania (Oslo) and especially in Bragernæs (Drammen) by 1627. Most of the Garman, Stockfleth and Mecklenburg families that emigrated to Norway from Haderslev, occupied leading positions in Drammen including Eggert Stockfleth, who records show living there in 1629. He was probably familiar with Drammen due to his shipping business as the local customs accounts show Danish goods of flour, malt, bacon, grains were received, 27th June 1622, from Eggert Stockfleth of Haderslev. (geni.com) | Stockfleth, Eggert (I161148)
|
| 468 | About Elen Andersdatter Blix Twin (?) sister Kirsten Andersdatter blich Opdal. born 1637 married Peder Menten d.y. Darre1684, died 1704 http://www.nermo.org/slekt/d0011/g0000023.html#I4652 1637 - Feb 1704 * OCCUPATION: Salmedikter * BIRTH: 1637, Oppdal * BAPTISM: Else ? * DEATH: Feb 1704, København Jesus, styr du mine tanker, Jesus, la meg leve så At hvor jeg i verden vanker, Et Guds barn jeg være må! At hver stund jeg ånde drager Gud til ære, meg til gavn, Og så dør når ham behager, I det søte Jesu navn. Vi vet i dag en god del om Elen Andersdatter Opdal Bernhoft. Lars Aanestad har skrevet om henne i Norsk Sang og Musikk (1962) og hun er også nevnt i Lundes sang- og salmeleksikon (1997). Salmen er kommentert både hos H. Blom Svendsen (1935) og hos Harald Steene Dehlin (1960). Elen Opdal Bernhoft ble født i Oppdal i Sør-Trøndelag i 1637 og døde i København i 1704. Hennes far var Anders Roaldsen Blich som var født 1609. Han kom fra Ytterøy i Levanger. Moren het Lucie Eriksdatter Blix, født i Oppdal i 1610. Elen Andersdatter Opdal ble gift i Oppdal i 1660 med presten Hans Andersson Bernhoft, født i 1634. De fikk to sønner sammen, Anders (født 1663) og Hans (født 1665). Begge sønnene ble prester og salmeforfattere. Vi siterer salmen på bokmål etter Sangboken (1983): Jesus, styr du mine tanker, Jesus, la meg leve så at hvor jeg i verden vanker, et Guds barn jeg være må! La meg leve mine dager deg til ære, meg til gavn, og så dø når deg behager, I ditt kjære frelser navn. Elen Andersdatter Opdal omtales som en kvinne med stor forstand og lærdom. Hun var opptatt med litterære sysler og har i tillegg til å ha skrevet salmen, også arbeidet som oversetter. Elen A. O. Bernhoft er kjent for å ha oversatt Johannes Brinchs traktat om Jesu 100 navn: Skat over al Skat, den dyre og trofaste Jesu Skat (Kbh. 1703). Som kvinne var hun et driftig menneske. Det var hun som reiste til København for å ordne med det praktiske og foretningsmessige ved sønnenes diktutgivelser. Og det var også moren som dro til København i 1695 etter at sønnen Anders døde i 1695. Han hadde vært sogneprest i Oppdal etter faren og moren håpte nå at hennes andre sønn, Hans, skulle overta embetet. Men en annen fikk stillingen og det skulle gå fem år i København før sønnen endelig fikk et nytt kall 1701. Elen Andersdatter Opdal Bernhoft klarte å få utgitt begge sønnenes skrifter i København. Anders Bernhoft hadde skrevet verket Christi Pines og Døds Historie, mens Hans Bernhoft hadde forfattet salmesamlingen Et Guds Barns Fornøyelse. Selv kom hun til å bo i København til hun døde i 1704. Hennes mann døde allerede i 1689. Elen Opdal Bernhoft er avbildet i Oppdal kirke. (geni.com) | Opdal, Ellen Andersdtr. Bernhoft f (I102710)
|
| 469 | About Elliot Bulloch Roosevelt, Sr. Birth: Feb. 28, 1860 Death: Aug. 14, 1894 Brother of US Pres. Theodore Roosevelt. Father of Eleanor Roosevelt. Father of First Lady Anna Eleanor Roosevelt and the brother of the Late United States President Theodore Roosevelt. He was very competitive with his older brother Teddy, and often succeeded Teddy and was thought to be the most promising of the Roosevelt children. He gained a drinking problem that resulted into alcoholism. No matter his decease, Eleanor loved her father deeply and would only comment on his positive attributes in life. He was also planked with depression and tried to commit suicide by jumping out of a window. He survived the jump but died later from a convulsion resulting from the fall. | Roosevelt, Elliott Bulloch (I197518)
|
| 470 | About Fredrikke Elisabeth Mensdtr Sandvik Røros kirkeboka 1817-1828 viser at Fredericha Elisabeth var datter av "reisende fra Gudbrandsdalen" I anmerkningsrubrikken står " Attest til Lessøe af 4 sep 1838 hvor barnet nu skal opholde seg hos forældrene. (geni.com) | Sandvik, Fredrikke Elisabeth Mensdtr. (I6071)
|
| 471 | About Gidsken Sophia Pedersdatter Pristroph Født 1717 1747 Brur Gidschen Pristroph Vigde i Inderøy prestegjeld 1741-1764 År Vigd 61 1747 12.09.1747 Rolle Stilling Førenamn Etternamn 121 Brudgom Velædle og Velbyrdige Leutenant Wentzel Aussig 122 Brur Gidschen Pristroph Peder Danielsen Pristroph døde i 1764 og ble gravlagt under koret i gamle Sakshaug kirke. Lærer Braa har fortalt at da gammelkirka skulle restaureres, var han med og skulle ta opp de som lå begravet inne i kirka. Han hadde sett Pristroph også. Pristrophs kone, Madame Anna Withe Pristroph døde i 1775, 83 år gammel. Deres barn var: 1. Gisken P. Pristroph, f . 1720, gift 1747 med major Wentzel Aussig, som bodde pi Hustad og Bjørka. Hun døde i 1786. Major Aussig var sjef for Inderøske kompani av 1. Trondhjemske Infanteriregiment, men tok avskjed i 1767. En søster av ham var gift med gullsmed og brandmajor i Trondheim, Søren Welsing. Major Aussig arvet sin rike svoger og overtok en stor arv. Av den grunn tok han avskjed. Han kjøpte Bjørka av løytnant Westerwalts barn for 2500 Riksdaler, og han eide også vestre Hustad. Aussig døde på Bjørka i 1773 av blodsotten. Han var sønn av oberstløytnant Wentzel Aussig som døde på Bragstad i 1745 og hans hustru Anna R. Hagen. Gisken og Wentzel Aussig hadde en datter, Anne Margrethe Aussig, f. 1748, d. 1799, g. 1779 med kaptein Lorentz Nicolai Brun, f . ll45 på Støre i Skogn, d. 1786 på Hustad. (Lorentz var bror til Paul som satte barn pd Anne Petronella Roth) Deres datter var Pauline Bruun, f. 1781 som ble gift med Nils Jonson Rostad. Deres bide romantiske og tragiske historie er omtalt av Andr. Ystad i "Greiner av militrærætta Brun i Innherad" i Nord Trgndelag Historielags årbok 1962. 2. Daniel P. Pristroph,f.1722, oberstløytnant ved Trondhjems dragonregiment, døde på Nossum i Skogn i 1804. Han var gift med Johanna Leth, datter av magister Peder Leth, som var sogneprest på Ytterøy. Daniel og Johanna hadde 3 sonner som alle var offiserer og 3 døtre . 3. Sebastian P. Pristroph,f . 1723, sogneprest i Edøy. Han ble gift i 1759 med Anna Hedevig Grüner. døde i 1788. 4. Inger Margrethe P. Pristroph, født 1729, gift 1755 med løytnant Anton Ernst Roth. Hun døde på Stor-Ingål i 1770. De hadde ett barn, datteren Anne Petronella, f. 1756. Se egen omtale. Peder Danielsen Pristroph hadde en søster, Dorothea Danielsdatter Pristroph, f. i Nærøy 1682. Hun var gift med Petter Johan Muus, sogneprest i Snåsa fra 1732, da han etterfulgte sin far, den meget kjente Niels Muus. Dorothea døde i 28. nov. 1731, etterlot seg mange barn, bl.a. sønnen Paul som ogsl etterfulgte sin far som sogneprest i Snåsa. Gravlagt i Muusernes gravkappel i Snåsa. (Alfred Muus. Daniel Pristrop, lnger Margrthe Pristroph's farfar var prest i Næerøy i Namdalen. Mikal Andersøn Pristroph, Inger Margrethe Pristrophs oldefar på farsiden. (O.J. Høyem: Nes eller Bynes. En bygdebeskrivelse. Side 220.) (geni.com) | Pristroph, Gidsken Sophia Pedersdtr. (I139030)
|
| 472 | About Gottfried Klemm - Ifølge brev i Bergverkets arkiv fra 1743: "muligvis født i Marienburg, Sachsen 1685". - Studerede bergverksvidenskap i Freiberg (grevskabet Meissen), Sachsen inntil 1708. Attest 1 - "Actum Freyberg am 12 Augusti Ao. 1707 (sign) Augustus Beyer, pt. Marckscheider" Attest 2 - " So geschehen in Freyberg am 13 Maji 1708 (sign) Johann Schmieder" - Fra Freiberg kom han med den kursaksiske bergråd Christopher Dietrich Witzthum von Eckstedet til Kongsberg ifølge kontrakt av 11/4 1711, som markscheider, hyttemester og obereinfahrer. - Ansattes 27/3 1714 som medlem av bergsamtsretten. - Iflg. Kgl. fororedning av 23/6 1718 angav jan 5/8 1719 innberetning om en avholdt forretning over "Skovene og Strømmene i Circumferentsen" - verdifult dokument i vår skogshistorie. - Var 1720 medlem av kommisjonen for å undersøke Årdals verks drift. - Gottfried, forrige markskeider og revisor; overeinfahrer og markskeider ved Kongsberg sølvverk 21 apr 1721. - Udnevntes 26 jan 1729 til assessor i Oberbergamtsretten og bergmester. - Overeinfahrer ved Kongsberg sølvverk; tillike bergmester s.steds 26 jan 1729. - Overbergamts-assessor og bergmester ved Kongsberg sølvverk 22 dec 1732 | Klemm, Gottfried (I145905)
|
| 473 | About Harald Vollan Grieg Harald Grieg, Harald Vollan Grieg, født 3. august 1894, fødested Bergen, død 6. oktober 1972, dødssted Oslo. Forlagsmann. Foreldre: Skolebestyrer Peter Lexau Grieg (1864-1924) og Helga Vollan (1869-1946). Gift 1) 15.5.1923 med Sigrid Gran f. Staalesen (4.7.1896-15.8.1968), datter av grosserer Steffen Severin Staalesen (1869-1925) og Kristine Odland (1870-1944), ekteskapet oppløst desember 1960; 2) 23.12.1960 med Solveig Beda Christophersen f. Fredriksen (1918-84; se Solveig Christov). Dattersønn av Ole Vollan (1837-1907); bror av Nordahl Grieg (1902-43); fetter av Harald Ulrik Sverdrup (1888-1957), Mimi Sverdrup Lunden (1894-1955) og Leif Sverdrup (1898-1976). Harald Grieg skapte Gyldendal Norsk Forlag og gjorde det til en suksess. Han gav nytt liv til klassiske diktere, som hadde måttet utgi sine bøker i Danmark for å leve av sin diktning, og han førte både de gamle og mange nye forfattere hjem til Norge. I mange år var han en ledende skikkelse i norsk bokbransje. Grieg ble født i Bergen og vokste opp der. Hans far var en kultivert lærer, mens moren var den praktiske i familien. Han ble tidlig opptatt av bøker, og i skoletiden leste han store mengder norsk og internasjonal litteratur. I gymnassamfunnet holdt han foredrag, ble snart formann og senere teatersjef. Etter examen artium ved Bergens katedralskole 1912 reiste han til Kristiania for å studere filologi. Litteratur opptok ham mest, men han tok historie som hovedfag, med hovedoppgave om pressen i Bergen på 1700-tallet, og ble cand.philol. 1917. I studietiden sendte han teaterbrev og -anmeldelser til Morgenavisen i Bergen og ble avisens korrespondent i Kristiania. Dermed kom han i kontakt med Tidens Tegn, hvor han stadig fikk nye oppgaver. Sommeren 1917 ble han fast ansatt, og avisarbeidet gav ham mangesidig erfaring. Bl.a. var han korrespondent i Finland under borgerkrigen 1918. Etter hvert ble litteratur et sentralt område. Våren 1920 fikk han tilbud om å gå inn i ledelsen i den norske avdelingen av Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag. Francis Bull var allerede medlem av forlagets direksjon. Grieg ønsket en prøvetid og ble ansatt mars 1921. I februar 1922, da avdelingen ble skilt ut som et eget aksjeselskap, ble han direktør sammen med danske Chr. Kønig. Det selvstendige Gyldendal Norsk Forlag ble opprettet 1925, med Grieg som administrerende direktør. Fra 1928 ble han enedirektør. Han gikk av 1970, og virket som arbeidende styreformann 1970-72. Mange ledende norske forfattere hadde utgitt sine bøker på dansk Gyldendal, og forlaget opprettet en filial i Kristiania 1904. I Norge ble det etter hvert reist sterke krav om at denne litteraturen måtte komme på et norsk forlag. Forslag om at filialen skulle bli overtatt av Aschehoug, under William Nygaards ledelse, var flere ganger fremme, men ble aldri en realitet. Forholdet mellom Gyldendal og norsk bokbransje var i flere perioder svært spent. 1924 sa det danske forlaget seg villig til å selge filialen. Mange regnet det som håpløst å skaffe nok norsk kapital, men Grieg satset med alle mulige midler. På årets siste dag, da fristen gikk ut, var aksjekapitalen sikret. Det var en stor begivenhet at norske forfattere var kommet hjem til Norge. Nye, lovende forfattere kom til, og Gyldendal Norsk Forlag kunne allerede det første året presentere en solid liste på 82 bøker. En rekke store jubileumsutgaver i årene som fulgte, gav både prestisje og gode inntekter. 1928 var det hundre år siden Ibsen ble født, 1932 kunne Bjørnson feires, og 1933 Jonas Lie. Bjørnsons Samlede verker ble solgt i 70 000 sett i løpet av et år. 1928 kom Norges nationallitteratur i 12 bind, med et salg på 20 000. Ved starten hadde forlaget en restgjeld til Danmark på en snau million kroner, den skulle betales i løpet av 20 år. Beløpet ble nedbetalt på seks år. Norsk og utenlandsk skjønnlitteratur var forlagets sterkeste side, men virksomheten økte stadig. I desember 1937 startet utgivelsen av Alle Kvinners Blad, som gav solid støtte til skjønnlitteraturen. Med lave priser kunne det bli imponerende salg både på bokverk og enkeltbøker, men forlaget vek heller ikke tilbake for bøker som vanskelig kunne komme i store opplag, fra epokegjørende romanoversettelser i Den gule serie til senere års kresne serier for noveller og dramatikk. Bokserier spilte lenge en viktig rolle for Gyldendal. De omfattet både norsk og utenlandsk skjønnlitteratur, og etter hvert også faglitteratur og oppslagsverk. Mange kom som subskripsjoner i 12 bind, da kunne forlaget skape blest hver eneste måned i et helt år. Skolebøker kom til, og Gyldendal stod snart sentralt da den nye generasjon av billigbøker vokste frem i 1960-årene. Det var Grieg som kjempet frem et norsk Gyldendal, og det var han som stod i spissen da det utviklet seg til et ledende forlag i Norge, og senere til et helt konsern. Fra sitt etter hvert meget romslige kontor fulgte han all virksomhet, fra manuskript eller første kontakt med forfattere til en fengende markedsføring. Han stod som midtpunkt i en omfattende samfunnskontakt, briljerte på pressekonferanser og ledet en storstilt selskapelighet. Han var en patriarkalsk leder, i den grad ett med forlaget at hans ånd levde videre også etter at han var gått bort. Han var energisk og effektiv, viljesterk og ubønnhørlig, og stilte store krav både til seg selv og andre. Han hadde både økonomisk teft og litterær forståelse, og gjorde Thomas Carlyles ord om et forlag som en kombinasjon av børs og katedral til sine. Selv leste han mengder med manuskripter, og tok personlig standpunkt til dem. Hans sterke stilling i forlaget skaffet ham uvanlig gode økonomiske forhold. Han kombinerte fantasi og fornuft, forsiktighet og vågemot. Han motarbeidet fagorganisering, og reduserte suverent alle lønninger med 10 prosent i april 1940, da han var redd for at krigen ville lamme boksalget. Men han betalte pengene tilbake da høsten kom, og det fremdeles ble solgt bøker. Midt i sin selvsikkerhet kunne han være sårbar, forfengelig og svak for ros. Men han roste også selv. Mange så på ham med beundring, noen med ærefrykt. Grieg ønsket et forlag der forfatterne følte seg hjemme. Han var deres støtte og venn. Han fulgte Knut Hamsun både som forfatter og i mer private og personlige saker, helt til krigen skapte en dramatisk endring. Han utgav Paa gjengrodde stier (1949), men ved Hamsuns begravelse var ikke Grieg ønsket. Han støttet sine radikale forfattere, ikke minst dem som 1931 ble angrepet for å skrive umoralske bøker. Forlagets romankonkurranse dette året, der Sigurd Christiansen og Sigurd Hoel var vinnere, ble omtalt som en konkurranse i litterært svineri. Både Grieg og Francis Bull stod sammen med Agnar Mykle ved straffesaken om utgivelsen av Mykles roman Sangen om den røde rubin 1957-58. Grieg var formann i Den norske Forleggerforening 1936-60, og ble æresmedlem 1960. Han var formann i Nationaltheatrets styre 1939-62, formann i Foreningen Norden 1939-50, ordfører i foreningens råd 1958-62 og formann i Fondet for svensk-norsk samarbeid 1948-64. Ved Nationaltheatret fikk Grieg ikke bare dyrke en av sine store interesser, men også utfolde seg som administrator og selskapsmann. Det var også som styreformann der han ble arrestert 26. juni 1941, etter at en del av staben hadde fått spilleforbud av tyskerne, og de øvrige valgte å gå til streik. Han ble avsatt fra sin stilling i Gyldendal og fratatt alle sine verv. Han ble satt fri, men snart fengslet igjen, og satt først i Møllergt. 19, der han i hemmelighet begynte å skrive sine erindringer, og så på Grini, der han fikk arbeide i bokbinderiet. Han ble løslatt 17. september 1942, og oppholdt seg senere på sitt feriested i Portør (der han tidligere hadde tatt med sine konsulenter, Sigurd Hoel og Nils Lie, til kalde morgenbad og effektiv vurdering av aktuelle manuskripter) til forlaget igjen stod klar til å ta imot ham. Selv fra Grini tok Grieg del i ledelsen av forlaget. 1968 måtte han senke sitt høye aktivitetsnivå etter sitt første hjerteinfarkt, men han var med i sitt forlag like til det siste. Grieg var kommandør av St. Olavs Orden (1962), kommandør av den svenske Nordstjärneorden, kommandør av Finlands Vita Ros' orden og av den danske Dannebrogordenen, og han var tildelt Finsk frihetskors. Han utgav en rekke bøker med utgangspunkt i sitt virke. Sentralt står En forleggers erindringer. | Grieg, Harald Vollan (I101032)
|
| 474 | About Hilda Roosevelt Hilda Roosevelt (18811965) was a Parisian opera singer, she is buried in the cemetery Montmartre (23rd division) with her husband Paul Arosa. http://query.nytimes.com/gst/abstract.html?res=9C04E3DB1F38E533A257... | Roosevelt, Paulina Anna Hilda Arosa f (I197442)
|
| 475 | About Ingeborg Louise Kloed Ihlen https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/112996 | Kloed, Ingeborg Louise Kloed Ihlen f (I200344)
|
| 476 | About Jacob von der Lippe Notater om personen Jacob von der Lippe fra Bremen tog Borgerskab i Bergen 17 jan. 1655. Hans Navn nævnes i Anledning Branden 1702. Jfr. »Norske Magasin« Il, 420). d. 1702. Han efterlod sig, ifølge Skifte af 25 og 27 Novbr. og 1 Decbr. 1702, Rdlr. 3512-5-4. Ifølge samme Skifte »tilstodes Danqvart Danckersen formedelst hans Møie med at redde den sal. Mand fra Ilden og logere ham i nogle Uger 50 Rdlr. Sal. Hindrich von der Lippes Enke tilstod es for Umagen med den sal. Mand og hans Gods at salvere ved Ildebranden og siden 100 Rdlr.« g. Gjertrud Hermansdatter Sennechen. (Hermen Sennechen fra Mecklenburg tog Borgerskab i Bergen 1618). Ifølge Gavebrev af 3 April 1674 havde de dengang 5 Børn, 1. Henrich von der Lippe. (Se nedenfor). 2. Dirich von der Lippe, d. før 1683. 3. Herman von der Lippe, d. før 25 Novbr. 1702. 4. Weinche von der Lippe, g. Joachim von der Lippe. (Omhandles senere). 5. Heilche von der Lippe, d. . . . ., bgr. 20 Juli i Nykirken 1702 (geni.com) | Lippe, Jacob von der (I201212)
|
| 477 | About Jeanne de Crequi dit la Roché 1a. JOHANNA - også Jeanne. Det er ikke funnet dåpsprotokoll for henne i Nederland. Olaf Jæger omtaler 1917 [197] denne grenen som de Créqui dit la Roche-Jægerslegten. Det er ukjent når Johanna ble født, men tre forfattere [198] oppgir ca 1650, som virker troverdig. Gift før 1679 [199] med sogneprest til Helleland 1655-91 Christian Claussøn Jæger, som ble student 1643 og døde som honorær pastor i 1696;[200] sønn av sogneprest til Tårnby på Amager Claus Hansen Jæger og Maria Jensdatter. I 1702 bodde Johanna på Heskestad, og 1706 var hun fadder for barnebarnet Christian i Stavanger - se 3aba. Hun hadde inntekt av enkesetet på Heskestad fra 1696 til hun døde. Hun ble gravlagt 24. jan. 1734. [201] To barn: Johanna de Créqui dit la Roche http://www.winnem.com/siec/nsiec11_1.htm http://www.winnem.com/flipbook/deCrequi/ (geni.com) | Roché, Jeanne de Crequi dit la (I167249)
|
| 478 | About Jens Christian Berg Jurist og historiker. Foreldre: Stiftamtskriver, senere zahlkasserer Niels Jensen Berg (173898) og Marie Margrethe Flor (17441817). Gift 1) 15.6.1803 med Hedevig Marie Elisabeth Wessel (død 18.4.1816), datter av premierløytnant, senere major Joachim Wessel (173991) og Susanna Maria Vagel (17481820); 2) 25.11.1817 med Juliane Marie Haxthausen (17841847), datter av general Friderich Gottschalck von Haxthausen (17501825) og Catharina von Oldenburg (17651843), ekteskapet oppløst 1825. Jens Christian Berg var jurist, men det er først og fremst som historiker han har satt spor etter seg. Hans forsøk på å vurdere Norges historie ut fra et norsk synspunkt samt hans negative holdning til dansketiden var i lang tid skoledannende blant norske historikere. Etter barneår i Trondheim vokste Berg opp i Christiania og ble student 1792. En tid var han ansatt ved Det Kongelige Bibliotek, men kom hjem fra København uten embetseksamen da faren døde. Han satset på en lærerpost ved katedralskolen, men ble etter en vikarperiode vraket til fordel for Georg Sverdrup. 1800 begynte han å studere jus mens han livnærte seg som volontør i Rentekammeret. Gjennom sin onkel, en tidligere amtsforvalter i Jarlsberg grevskap, ble han 1803 kalt til embetet som sorenbirkeskriver i Søndre Jarlsberg. I løpet av kort tid tok han dansk juridisk eksamen, giftet seg og bosatte seg på Gulli i Sem. I hans stilling var det logisk å følge Wedels linje i 1814, og siden forble han en av grevens nære venner. På det overordentlige storting 1814 representerte han Jarlsberg, satt i Lagtinget og deltok i sluttredigeringen av 4. november-grunnloven. Regjeringen utnevnte ham til justitiarius i Akershus stiftsoverrett, og han flyttet til Christiania. En tid fungerte han som ekstraordinær assessor i Høyesterett og dømte i riksrettssaken mot general Haxthausen. Denne ble senere hans svigerfar, men det nye ekteskapet var ulykkelig og endte i skilsmisse. Politisk inntok Berg et prosvensk og regjeringslojalt standpunkt og viste ingen sympati for bøndenes ønsker. Men han fremstod som en dyktig embetsmann. Som norsk utsending i oppgjørssaken med Danmark 181617 fikk han ikke utrettet stort, men han gjorde mer av seg i ulike kommisjoner, bl.a. i arbeidet med den nye kriminalloven fra 1828 og kommisjonen til undersøkelse av Torvslaget. Fra 1817 satt han i direksjonen for låne- og diskontoinnretningen i Christiania, siden i direksjonen for Norges Banks avdeling samme sted. Han satt i Christiania bystyre 183746. Et fall på glattisen i en av byens gater i romjulen 1843 gjorde ham ufør, og han måtte ta avskjed fra både embete og offentlige verv. Med god pensjon levde han stille med sine studier til sin død 1852. Alt som ung utmerket Berg seg med historisk innsamlingsarbeid. Han opparbeidet selv et stort privatarkiv og bibliotek, skrev tidlig i norske og danske tidsskrifter og var en tid kasserer i Topographisk Selskab for Norge. 1812 ble han medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Som historiker viet han særlig dansketiden oppmerksomhet og dømte gjerne ut fra juridiske resonnementer. 1803 fikk han trykt enevoldsarveregjeringsakten for Norge fra 1661 for første gang. Men forfatterskapet kom ikke til full utfoldelse før i ukeavisen Budstikken 182126. Han bidrog også med historisk materiale til Krafts topografisk-statistiske beskrivelse 182025. Historisk Underretning om Landværnet, hans største arbeid, utkom 1830. Berg var også hovedmannen bak seks tykke bind av Samlinger til det norske Folks Sprog og Historie. Berg var ridder av Nordstjärneorden fra 1816 og ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1847. Gjennombruddet for norsk historieforskning etter 1840 førte nok til en undervurdering av hans innsats, hvor savnet av egentlig kildekritikk er markant. Han behersket heller ikke nok norrønt språk til å forske i oldtidskilder. På to områder har imidlertid Berg etterlatt seg en betydelig intellektuell arv. Det gjelder utgivelsen av statsrettslige dokumenter han bidrog selv med historiske noter og anmerkninger til sønnens reskriptsamlinger. Og det gjelder hans ensidig negative holdning til dansketiden, noe som allerede samtidens danske historikere la merke til og kritiserte Christian Molbech kalte hans skrivemåte raa og lidenskabelig. Likevel ble dette en varig intellektuell hovedstrømning i Norge også utenfor historiefaget. Her var Berg en av pionerene, på godt og vondt. ( geni.com ) | Berg, Jens Christian (I169763)
|
| 479 | About Johanna Grieg Johanne Katharine Grieg Cederblad (født 2. januar 1901 i Bergen, død 1. desember 1979 i Uppsala) var en norsk barnebokforfatter og foredragsholder. Fra 1933 var hun bosatt i Sverige hvor hun engasjerte seg sterkt i folkeopplysningen, og i arbeid for eldre og pasienter på psykiatriske sykehus. Hun var datter av Peter Lexau Grieg og Helga Grieg (f. Vollan), og søster av Ingeborg, Nordahl og Harald Grieg. Hun var utdannet lærer, og jobbet med undervisning i Bergen i årene 1924-1933, blant annet på Solhaug skole. I 1933 flyttet hun til Uppsala i Sverige. Under krigen gjorde hun en stor innsats for norske flyktninger, og i 1946 ble hun tildelt Haakon VIIs Frihetskors for dette arbeidet. Hun var en populær foredragsholder i både Sverige og Norge. I mange år reiste hun rundt i Sverige og holdt foredrag om norsk litteratur, musikk og kultur. På midten av 1950-tallet flyttet hun til Stockholm hvor hun ble studieleder for pasienter ved psykiatriske sykehus. Her gjorde hun en pionerinnsats, bl.a. med feriereiser til Italia for pasienter som hadde tilbragt mange år på psykiatriske sykehus. De siste årene av sitt liv ble hun et talerør for eldre på institusjon. Hun har vært foredragsholder på kurs i regi av det svenske kommuneforbundet og på kurs hos Norsk gerontologisk institutt. Grieg var også teateranmelder fra Stockholm for Bergens Tidende, og hun skrev en rekke noveller og artikler til tidsskrifter i Sverige og Norge. http://data.eidsvollsmenn.no/tng/familygroup.php?familyID=F11750&tr... | Grieg, Johanne Katharine Cederblad f (I197318)
|
| 480 | About Joseph Andersen (Bielke), af Gyllarp i Skåne Notater forseglede 1459 i Bollerup et af Anders Esbernsen Pæp udstedt skøde, fik o. 1460 af Axel Aagesen Thott en gård i Solbjerg (Vemmenhøg H.) i pant, levede endnu 1477 (Josep Anderfz), da han medbeseglede et af Corfitz Rønnow udstedt gældsbrev; kaldes i en slægtsbog »tyske Jesper Bielke i Halmstad« (Hammerstad). | Gyllarp, Joseph Andersen Bielke af (I197407)
|
| 481 | About Karen Ihlen Foreldreløs som syvåring. Bodde hos eldre kusine i Bodø (hvis mann var apoteker). Telegrafistinne i Kabelvaa hvor hun traff sin mann (Folketelling 1900). | Erlandsen, Karen Ihlen f (I200342)
|
| 482 | About Karen Pedersdatter Friis, af Landvig There seems to be some confusion. Some sources say that Karen Friis was married to Laurids Nielsen Krabbe. Others say she was the wife of Laurids Eriksen Krabbe. Because of the confusion and uncertainty, I changed her name back to unknown. Hopefully, we can all work to resolve this issue. Sincerely, Larry Justad N. Krabbe / Karen Friis: Hun er ikke Karen Friis! B.Brox: Har ikke funnet noen kilder som viser noe navn på henne, bortsett fra Tonya som mener hun heter Karen Friis http://tawnybrown.tribalpages.com/tribe/browse?userid=tawnybrown&vi... Danmarks Adels Aarbog opererer imidlertid med en Laurids Eriksen Krabbe som er gift med en Karen Friis af Landvig, men kan overhodet ikke se at det kan være samme person. http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I30324&tree=2 | NN (I160316)
|
| 483 | About Lucien Henri Napoleon Guillou en intervju med tidningen Land 2009 uttalade han sig om sin bakgrund: "Jag är resultatet av mötet mellan en rå-nazistisk norsk släkt och en fransk släkt som slogs i de fria franska styrkorna. Det blev en mycket spännande konfrontation." Hur mycket sanning ligger i detta? Morfadern, byggmästaren Oscar Botolfsen var en hårdför man. I Saltsjöbaden talades rentav om "Bot-Olle", som han kallades, som elak. Men någon nazism finns det inga belägg för. Nils Hafnor, verksam i hembygdsföreningen i norska Hoböl, vars mor arbetade på Botolfsens gård Vestre Braathe, säger sig finna det högst otroligt att någon i släkten på gården närde nazistsympatier. Och hur är det med de franska frihetskämparna? I Jan Guillous ofta förmedlade berättelse lämnade hans farfar Lucien demonstrativt sin tjänst som sekreterare på Frankrikes ambassad i Stockholm under andra världskrigets början. Det var en beslutsam protest mot Tysklands ockupation. Därefter skulle Lucien Guillou med sonen Charles ha öppnat de fria franska styrkornas kontor i Stockholm. I Guillous historiebeskrivning förde detta kontor under krigets första år en marginaliserad tillvaro i förhållande till den officiella franska ambassaden. Men från 1943 ska nationaldagens firande på kontoret enligt Jan Guillou ha växt till att ha varit lika stort som ambassadens, för att därefter ha långt fler besökare.(*) Efter krigsslutets triumf ska Lucien ha befordrats till ambassadör, och sedan fortsatt sin karriär i Helsingfors och på Nya Zeeland. Jag gör lite efterforskningar i Frankrike och lyckas fiska fram den franska födelseattesten för Jan Guillous farfar, och följer därefter spåren vidare via dokumentationen i Stockholms stadsarkiv. Lucien Henri Napoleon Guillous födelseattest uppger att han föddes i Brest i Bretagne, Frankrikes västligaste del. Till Stockholm kom han runt 1920 för att bli sekreterare på Frankrikes ambassad. Han gifte sig med den svenska lärarinnan Amalia Sandberg. De bodde först på Tyskbagargatan på Östermalm i Stockholm och fick i april 1922 sonen Charles. Enligt de franska diplomatiska arkiven i Nantes befordrades Lucien Guillou 1929 till huvudsekreterare på ambassadens handelsavdelning. Men efter krigsslutet 1945 blev Lucien Guillou faktiskt inte ambassadör i Helsingfors, utan tjänade där som handelsattaché, och fyra år senare tillträdde han en liknande tjänst (med högre grad) i Wellington, Nya Zeeland. Två år därefter gjorde han en förflyttning till en tjänst i Sydney, Australien. 1953 fick han sitt sista uppdrag då han i Sofia, Bulgarien, blev chef för handelsutbytet mellan Frankrike och Bulgarien/Rumänien. Enligt dokumentationen på franska ambassaden i Nya Zeeland gifte han om sig med en yngre kvinna vid namn Elisa Terttu Elonen, som han 1949 fick en dotter med. Jan Guillous biologiska farmor, madame Guillou, eller "Ami", stannade dock på Östermalm där hon bodde kvar i en stor våning på Narvavägen 18 och undervisade i klassisk musik. Hon hyrde ut tre av rummen, och när jag lyckas spåra upp en av de unga flickor som var inneboende där 1949 beskriver hon madame Guillou som "en ganska besk dam", noga med att upprätthålla diplomatfamiljens lyster. Lucien Guillou, som ibland kom på besök i Stockholm, gav ett varmare intryck, och beskrivs som en "charmant herre". Lucien gjorde alltså en oklanderlig diplomatkarriär, dock inte som ambassadör. Hur är det då med Jan Guillous uppgift om att Lucien Guillou startade och ledde de fria franska styrkornas representation i Sverige? Jag frågar Jan Guillou var uppgifterna om faderns och farfaderns motståndskamp kommer ifrån? Från min far. Det där är saker jag själv har velat ta ta reda på mer om på senare tid, men min far var själv i England under krigsåren, medan min farfar arbetade för Fria Franska styrkorna i deras lokal på Karlavägen i Stockholm. Men diplomatarkiven i Nantes visar också att Lucien Guillou till skillnad från i Jan Guillous historier faktiskt arbetade vidare på ambassaden i Stockholm under andra världskriget, och det trots Tysklands samtidiga ockupation av Frankrike. Han utsågs rentav till handelsattaché på beskickningen så sent som i juni 1944. Och det finns faktiskt inte ett enda spår av någon organiserad representantation för franska motståndsrörelsen i Sverige under andra världskriget. Sylvain Cornil, representant för dokumentationsarkivet France-Libre, har ingen notering om någon FFL-kommitté (Comité de la France Libre) vare sig i Le Journal officiel de la France Combattante från augusti 1942 eller i utrikesministeriets arkiv i Paris, där de listas. Vad mer är, i det franska registret över enskilda medlemmar i motståndskampen (Francais libres) upptas 60 000 namn, dock varken någon Lucien eller Charles Guillou. Jan Guillous far Charles föddes och växte upp i Sverige och hade alltså en svensk mor. Efter andra världskriget flyttade han med sin far Lucien till Finland, där han hade olika jobb, på ett importföretag, på Air France, på bank, och på 60-talet sju års arbete för flygbolaget KLM. Efter en tids arbetslöshet fick han anställning som chaufför på ett kemikaliebolag. Jan Guillous far lärde sig aldrig finska och hade svag förankring på arbetsmarknaden. Däremot var han språkligt begåvad, och jobbade länge extra som journalist, bland annat som sportkorrespondent för franska L´Equipe och som sportskribent för finlandssvenska Hufvudstadsbladet. På tidningen minns man honom som en prydlig herre, belevad och pålitlig, med boxning, brottning och tyngdlyftning som huvudintressen. Charles Guillou fick ytterligare flera barn, vilka liksom fadern fortfarande bor i Finland. Paul Frigyes, 51, är journalist verksam i press och radio där han främst granskat journalistik och medier. ( geni.com ) | Guillou, Lucien Henri Napoleon (I167084)
|
| 484 | About Marte Olufsdatter Darre 06.09.1594 Hr. Laugesen, Thomassen sogneprest til Toten ble gift gift 8/9 1594 på Hallingstad på Toten med Margrethe Olsdtr., datter av rådmann i Oslo Ole Reersen og Gunhild Mogensdtr. (Notat fra enkelte av kartotekkortene i Norsk slektshistorisk forenings "prestearkiv") NPHT III side 207, JNV s. 68: bryllup på Hallingstad 6. sep. 1594, NRR III 173, 700 ( bind XI fra Romerike historielag). Se "Arvesølvet": http://www.nb.no/nbsok/nb/325f224be4c400bf859638e1e5e8c31b?index=8#33 NST 35/4 (1996): Per Reidar Bjørnerud Christiansen - Dyre Sevaldssons Ætt og litt om Hove- og Østby-ættene, s. 387-435 (geni.com) | Reersen, Marthe Olufsdtr. (I97204)
|
| 485 | About Niels Anderssen Schjelderup Niels Andersen Schjelderup overtok ved morens død den jordepart hun ennå satt med på Tovik i Trondenes, og bygslet samtidig en ledig halvvågsleie i nedre Sandstrand. Da så Rosenfeldt flyttet, overtok han også resten av Tovik og frasa seg jorda på Sandstrand. Niels drev stort gårdsbruk i Tovik og deltok i fiske, men drev aldri jektebruk, slik som det har vært antatt i en del opptegnelser om Schjelderupslekten. Tollefsmessedagen (23. december) 1723 brente kornladen, «alle hans Fæhuuse» og høyladene med korn og høyavling ned til grunnen. I et bønneskriv til kongen dat. 11. juli 1724, for å oppnå skatte- og landskyldsfrihet for noe år, forteller Niels selv hvordan han mente brannen var oppstått: « - - - nogle finner som samme dag varhos mig, og komb til mig noget beskiencket, og Een i blandt dem kaldet Ørelaus-Olle, gjorde sig meget u-nøttig og paa det siste udformede mig af mit eget Huus fordi ieg iche hafde Brendevin at lade dem faa saa meget som de vilde, saa ieg var der over nødsaget at gaa ud af min Stue at hindre hans Overlast, og derover maatte give ham nogle Slag og drive ham med hans Cammerater fra min Gaard. Mens da ieg formenede mig at være fri og i Roelighed, viste ieg iche af før med at min Kornlade stod i lys Lue och var anstuchen paa dend indre side, som ingen af os i Gaarden kunde see - - - ». Han opplyste videre at bare tømmer til å bygge husene opp på nytt ville komme på minst 20 rdlr.Niels oppnådde skattefrihet i 2 år, men kom ingen veg med sine anklager mot «Ørelaus-Olle», eller Ole Johnsen, en svensk reinlapp som holdt til i Mærraskaret i Grovfjorden. På høsttinget for Astafjord 1726 ble Ole frikjent for ildspåsettelse. I 1726 avsto Niels «godvillig» halve gården, eller den parten som senere ble kalt indre Tovik, til Iver Andersen, mens han beholdt den andre part (ytre Tovik). Skifte Niels Andersen Schjelderup Aar 1805, den 2 de May da det almindelige Sommer Sage og Skatteting for Fuschevogs Tinglaug fremholdtes paa Gaarden Harstad, blev af mig Procurator Steenstrup, paa hr. Sorenschriver Hammers vegne, efter Amtets Konstitution til at slutte de fra hans Embetstid efter ladte usluttede Skifter i Senjen og Tromsøe fogderie, i overværelse af de 2de Skifte og Vitterligheds Vidner nemliig Christian Musæus og Lorentz Schanke, samt i følge foregaaende Bekiendtsgiørelse af 26 de Februari sidstleden, er Skifte Ret sadt og fremhalden i Stervboet efter afdøde Niels Andersen Schielderup, samt hans forhen afdøde hustrue, hvis Navn ikke vides af gaarden Tovigen i Fuschevogs tinglaug, att til Rigtighed for dette Boets Credi og Debitered, samt paafølgende lovlig Skifte og Deeling, imellem de afdødes udi lovligt Ægteskab tilsammen avlede Børn og Arvinger efter Boets nærmere forefindende Beskaffenhed. Det i de Trondhiemske Avisers den 13 de May 1802, udstædde Proclama saavelsom de her i Tinglauget, om nærværende Skiftets tilbestemte foretagelse udstædde Bekiendtgiørelse, blev Acten tiltagen, er af Lensmand Mathias Ursins 2 de Mænd, paa hr. Sorenskriver Hammers vegne, den 13 de May 1802 her i Boet afhalden Registreringer og vurderings Forretning saalydende: Skifteforvalteren anmærkede dernæst: At Aarsagen hvorfor dette Skifte først her i dag bliver foretaget i steden for den 29. f.m. efter Bestemmelse, er fordi, at han ei før formedelst stormende Veir og mangel av Skyds var hit fremkommet. Her i Skifte Retten var ingen nærværende som havde noget ved Skiftet at erindre, hvorefter blev eragted: Nærværende Skifte i den Stand det .... forefindes bliver herved ..taget til Slutning og udlodning som skal skee snarest muligt. Dend 26 de October næstefter blev forestaaend Skifte atter foretaget af mig Procurator Steenstrup, paa min Boepæl ....sat gaarden Sandnæs beliggende i Tromsøe Sogn og Tromsøe Fogderie. Hvorda: Skifteforvalteren foretog slutning og til den ende ...... samle Boets Indtægt som ..... ved at giennemgaae ere af Lensmand Mathias Ursin paa hr. Sorenskriver Hammers Vegne og i hans Embeds lovlige frafald den 23de Juli 1802 afholdne Auctions Forretning, som findes Skifte Acten indhæftet, hvoraf sse: at Boets registrerede Ejendele ere best...., paa lovlig Maade til Bortsælgelse og deraf: a) bortsolgt og efter fradrag af .... er indbragt, som af Lensmand M. Ursin et tilsvare, til 148-2-9. b) som forbleven usolgt 1 Brøstfældig Gryde vurderet for 1-3-0. Summa Indtægt 149-5-9. Derimod bestaar Boets Gield ute følgende Fordringer: 1. Kiøbmand hr. Johan D. Stahlbom, fordrer efter Reg. af 10 de Sptbr 1801, 102-6-0 2. hr. Cornelius Mørk fordrer efter Reg. dat in Juli 1802, 1-5-0 3. Jacob Carlsen Liind fordrer efter Reg: d. 3 November 1802, 26-1-6 4. Abraham Isaachsen, fordrer 13-0-0 5. Datteren Anna Margrethe fordrer for indestaaende Moder Arv for i Boet 2-4-4 6. Sønnen Jørgen Nielsen, død efter Faderen, fordrer ligeledes for Moder Arv 18-5-12 4/5 7. Datteren Elisabeth Nielsdatter død efter Faderen, ligeledes; for indestaaende Moder Arv 9-2-0 8. Sønnen Anders Nielsen fordrer Løn for hans Kone Ingeborg Israelsdatter som haver tient den afdøde 5-0-0 9. Datteren Fridrika eller Petrika, fordrer for indestaaende Moder Arv 5-2-0 Videre findes ved Boet 2 de Regninger, begge daterede 14de May 1803 og begge underskrevet Jon Andersen Roldnæs, efter den eene af disse fordres: for Bekka Niels Datters Begravelse 3 Rdl, og efter den anden fordres - saavidt skiønnes, hos Anders Nielsen Schielderup Tovigen 6 Rigsdaler: men som derhos ikke kan indsees i hvad forbindelse Regning ...... paalydende Personer skulde staae(?) til nærværende Døds Boe, fornemmelig da den afdøde ikke engang efter Registrereings Forretningen som Grundvold(?) for Skiftets Behandling, findes at have efterladt sig nogen Datter, af det Navn Bekka, som dog anmelderen Jon Andersen, benævner som sin søster, ey heller nogen Søn som har ....... ....... forudsættes af det Navn Jon Andersen, saa kan disse Fordringer, formedelst sammes utydelige Anmeldelse og Beskaffenhed ikke blive at antages i dette Boe til udgift. 1. Kiøbmand J. D. Stahlbom fordrer 102.6 nyder 76.0 2. Cornelius Mørk fordrer 1.80 nyder 1.36 3. Jacob Carlsen Liind fordrer 26.22 nyder 19.42 4. Abraham Israelsen fordrer 13.0 nyder 9.66 5. Dat. Anna Margrethe fordrer 2.68 nyder 2.1 6. Sønnen Jørgen Nielsen fordrer 18.92 4/5 nyder 14.48 7. " Anders Nielsen fordrer 5.0 nyder 3.70 8. Dat. Fridrika eller Petrika fordrer 5.32 nyder 3.94 9. " Elisabeth Niels Datter fordrer 9.32 nyder 6.89 Hvilket ballanserer med de uprioriterede Kreditorers fordringer og den derfore haldne Betal: Fordrer 184.44 nyder allene 137.67 1. Skifteforvalteren 10.2.14 2. Lensmand M: Ursin 0.5.8 3. Vurderings Mænderne hver 40/ 0.5.0 4. Kiøbm Cornelius Mørk 1.2.4 5. Dto J. D. Stahlbom 1.2.4 6. Hr. J. C. Liind 19.2.15 7. Abraham Isaachsen 9.4.2 8. Dat. Anna Margrethe 2.0.1 9. Sønnen Anders Nielsen 3.4.6 10. Datteren Petrika eller Fridrika for 5.2. nyder pro qvota 3-5-14 11. Datteren Elisabeth Nielsdatter for 9-2 ligesaa 6-5-9. For enhvers tilkommende gives herved(?) udlæg i Boets Auctions Penge, hos Lensmand Mathias Ursin for alle med 135-2-9. 12. Sønnen Jørgen Nielsen for 18-5-12, pro qvota 14-3. Udlagt er resten af Boets Auctions Penge, med 13de, b er usolgt 1 Brøstfældig Gryde for 1-3, giør 14de 3 forestaaende Udlægge ballancerere med Boets ganske Indtægt og ........, den Summa 149 rd 5-9. Saaledes er da dette Skifte lovlig sluttet og tilendebragt, hvis riktige Behandling, lodning og .... samt Indførsel ...... efter under min Haand og ...... Signatur Steenstrup Gårdbruker Født på Prestegården, Trondenes. Døde i Tovik, Skånland. | Schjelderup, Niels Andersen (I133388)
|
| 486 | About Niels Pedersen Lem Kgl. Majestets foged og tolder i Laurvig - skulle være "en Adelsmand fra Skaane" (N.Mag.II, s. 616). Helt sikkert vet vi bare at han var fogd på Brunla i 1615 og -17 (i 1608 og -21 nevnes andre fogder). Iflg jordeboken fra 1632 eide han helt eller delvis over 300 gårder med en samlet landsskyld på 180 løp smør, 109 huder, 209 våger fisk, 43 tønner korn, 12 daler 3 ort i penger, 7 tønner laks, 10 spekelakser, 2 slaktenaut, 2 får og 5 bukkeskinn, svarende til landsskyld på 766 riksdaler. Nils Pederssøn (Lem) bodde en tid på Yttersøen i Hedrum og siden på Huseby i Tjølling. Han fungerte i fra 1615 som fogd i Brunla len. Det er i bygdeboklitteraturen bl.a. hevdet at han var oldefar til Ludvig Holberg og at han var en sønn av Peder Lem i Bergen. Bygdebøker for Hedrum og Tjølling er utgitt og du finner referanser via BIBSYS. Når det gjelder mulig adelsgods, så er det kjent at Nils Pederssøn overtok mye jordegods fra Claus Brockenhuus. For et nærmere studie av dette anbefales doktoravhandlingen til Tor Weidling: 'Adelsøkonomi i Norge fra reformasjonstiden og fram mot 1660', Oslo 1996. Kilde Are S. Gustavsen (geni.com) | Lem, Niels Pedersøn (I99276)
|
| 487 | About Nils Ihlen Studentene fra 1894 : biografiske oplysninger samlet til 50-års jubileet 1944. III Nils, født 27. oktober 1906, cand. jur. juni 1930 og siden 1931 overrettssakfører i Oslo, gift 8. oktober 1932 med Ingeborg Louise Kloed, født i Oslo 29. april 1909 av foreldre operasanger Wilhelm Capelle Kloed (1855 1929) 0g hustru Wally, f. Andorsen (f. 1889). Deres barn, født 1 Oslo, er: Marianne Kristine Ihlen, født 18. mai 1935, og Nils Johan Henrik Thlen, født 1. juli 1941. Begravet som Nils Ihlen på Vestre gravlund ( geni.com ) | Ihlen, Nils (I200343)
|
| 488 | About Sophia Magdalena Borchgrevink Notater Fotnote: Hun skal ha plantet alléen på Skaugum http://no.wikipedia.org/wiki/Skaugum http://barn.kongehuset.kunder.ravn.no/artikkel.html?tid=81556&sek=81352 . Ifølge Bera Borchgrevink (1891-1982), som i sin ungdom lærte husholdning av hennes datter Anne Cathrine Larsen (f 1851). | Borchgrevink, Sophia Magdalena (I177313)
|
| 489 | Abraham Tønnessen (1819-68) var dampskipslos, og flyttet i 1850-årene til Ålesund med kona Thomine og de tre barna som til da var født. Huset tok han også med seg. Thomine Reinertsdtr (1820-1909) var Abrahams kone nummer to. Da hun i 1848 flyttet inn hos Abraham Tønnessen som nygift, behøvde hun ikke flytte langt. Et par hundre meter langs brygga er alt som skiller Thomines barndomshjem (matr. 22) og huset hvor hennes avdøde kusine Amalia (1821-1847) - Jonas Jonassens datter - hadde bodd sammen med Abraham (1819-68) som hans første kone. Dette var også Amalia's barndomshjem. Hun døde i barselseng - barnet døde også tidlig. Året etter giftet Abraham og Thomine seg med hverandre. Mens de bodde i Loshavn fikk de tre barn. Senere fikk de også to barn til, den yngste het Ambrosia og ble landets første kvinnelige profesjonelle billedhugger. Han begynte etterhvert å føre damskip. I 1857 var han fører av hjulbåten "Sundmør", som trafikerte sunnmørekysten med utgangspunkt i Ålesund, og familien flyttet dit. Thomines niese Oline Christiana var bosatt hos dem i Ålesund; vi finner henne i folketellingen fra Ålesund i 1865 som '"husjomfru" i Abraham og Thomines hjem. Hun var datteren til Thomines søster Oline, som ble enke da Oline Christiana var svært ung. Et par år før han flyttet til Ålesund - med huset - kjøpte Abraham tomta som huset stod på av tomteeier Huseby. Det var i 1856, og prisen var 50 sp. Han var altså blant Loshavns få grunneiere. Dette var samtidig med at Abrahams fetter, som også het Abraham Tønnessen (1829-1900), sikret seg nabotomta fra Huseby. Han hadde overtatt sin svigerfar Ellert Jansens store hus. Ellerts hus Abraham solgte tomta for 150 sp - som inkluderte både brygge og husets kjeller - noen få år etter at huset ble demontert. (geni.com) | Tønnesen, Abraham (I71059)
|
| 490 | According to his Washington State death certificate, Elmer was the son of Austin Lee and Mary Ann Berg, both immigrants from Norway. He was a salesman and auto driver. His wife was named Lillian. In his WWI Draft Registration Card, Elmer lived in Kent. He worked as a teamster for King Co., Washington. The card was dated 9/12/18. His name was given as "Elmer Orvin Lee". Obit: Kent Advertiser-Journal, Nov. 26, 1931, p-1 "FATAL ACCIDENT TAKES ONE OF KENT'S POPULAR CITIZENS What proved to be one of Kent's most tragic accidents occurred last Saturday night when Elmer Lee, one of the city's well known citizens, who resided on Railroad Ave north of Meeker St., was hurled from the side of his wife and son by a speeding truck on the Des Moines highway. Mr. Lee, with his wife and son, and Mr. and Mrs. Clarence Rooks of this city, had stopped along the highway to fix a flat tire, when the headlights of an approaching truck bore down on him. He stepped against the side of his machine but the truck knocked him down fatally injured, and kept speeding ahead. Mr. Lee was rushed to the Owen Taylor hospital of Auburn where he died Sunday afternoon, never regaining consciousness. Deputy sheriffs, highway patrolmen and the police are making an extensive search for the truck which struck him. It was described as a one ton truck, green in color with a closed body. The truck passed through Kent at a high speed and turned south. Elmer Orville Lee was a well known and highly esteemed by his friends, of which he has a large circle. He lived in Kent for 28 years and until recently was employed by the Red Rock Creamery. Mr. Lee was born in Volga, So. Dakota on April 18, 1885. He is survived by his wife Lillian, and a sixteen year old son, Alvin, besides his parents, Mr. and Mrs. Austin Lee of Kent, three brothers, Arthur and Norris of Portland, and Clarence of Kent, two sisters, Mrs. Mabel Campbell of Seattle and Mrs. Emma Massey of Kent. Funeral services were held in the Chittenden Funeral Home on Tuesday and were largely attended and the floral tributes were many. The Rev. A. N. Eggen conducted the rites and interment was in the Kent cemetery." | Lee, Elmer Orville (I179733)
|
| 491 | According to the Minnesota, US, Birth Index 1900-1934, Imogene was born "Dorothy Imogene Birklid." Her birth name is used on the US, Social Security Applications and Claims Index, 1936-2007. She later used her middle name as her first name. She had multiple sclerosis for 24 years. More Information: https://www.wikitree.com/wiki/Birklid-3 https://www.wikitree.com/wiki/Olson-5884 | Lee, Dorothy Imogene Birklid (I115298)
|
| 492 | Actor. Born Robert Addy, he majored in economics at the UCLA, when he became involved with the campus dramatic club and began his career appearing in summer stock during his summer breaks at Martha's Vineyard. In 1935, he began his professional career as an actor on the Broadway stage, appearing in leading roles in the original stage productions of "Panic," "How Beautiful with Shoes," "King Richard II," "Hamlet," "Romeo and Juliet," "Summer Night," "Antigone," "Twelfth Night," "Another Part of the Forest," "Candida," "The Leading Lady," "Galileo," "The Traitor," "King Lear," "The Enchanted," "The First Gentleman," and "The Strong Are Lonely." In 1950, he began a career in film and television beginning with a guest appearance on "The Chevrolet Tele-Theatre" and for the next 40 years, he went on to succeed as a prominent character actor in over 80 features; He appeared in such motion pictures as "The First Legion" (1951), "Kiss Me Deadly" (1955), "The Big Knife" (1955), "The Garment Jungle" (1957), "What Ever Happened to Baby Jane?" (1962), "4 for Texas" (1963), "Seconds" (1966), He may be best remembered for his portrayal of Sherriff Luke Standish in the cult classic "Hush...Hush...Sweet Charlotte" (1964). The Grissom Gang" (1971), "Network" (1976), "A Modern Affair" (1995), "Before and After" (1996), and "Harvest of Fire" (1996). With the advent of television, he appeared as a guest star on such series as "Out There," "The Ford Theatre Hour," "Hallmark Hall of Fame," "Broadway Television Theatre," "The Doctor," "Suspense," "Studio One in Hollywood," "Hawaiian Eye," "The United States Steel Hour," "Armstrong Circle Theatre," "Slattery's People," "The Outer Limits," "Profiles in Courage," "The Fugitive," "I Spy," "Perry Mason," "12 O'Clock High," "Insight," "The F.B.I.," "Ironside," "Medical Center," "The Adams Chronicles," "The Rockford Files," "Ryan's Hope," "American Playhouse," "Loving," and "In The Heat of the Night." He served in the United States Army during World War II. He was married to Academy Award winning actress Celeste Holm from 1966 until his death. Upon his retirement in 1996, he spent the final years of his life devoted to religious and charitable causes while dividing time between his two homes in Manhattan, New York, and Danbury, Connecticut. Bio by: Lowell Thurgood | Addy, Wesley (I199171)
|
| 493 | Actress. Born in New York City, her mother was a portrait artist and her father was a businessman from Norway. She studied acting at the University of Chicago. Her stage debut occurred in 1936. She became a fixture in Broadway plays in the late 1930s, appearing in such classics as "The Women" and "Oklahoma!" In 1946, 20th Century-Fox Studios signed her to a contract. Her first film for the studio was "Three Little Girls in Blue." Her third film for the studio, "Gentleman's Agreement," garnered Holm an Academy Award for Best Supporting Actress in 1947. Through the late 1940s and early 1950s, she appeared in such classics as "The Snake Pit" (1948) opposite Olivia de Havilland, "Come to the Stable" (1949) opposite Loretta Young and "All About Eve" (1950) opposite Bette Davis and Anne Baxter. For the latter two films, Holm received Academy Award nominations for Best Supporting Actress. Preferring to work on the stage, she left Hollywood. She returned only twice for two musicals for Metro-Goldwyn-Mayer (MGM), "The Tender Trap" in 1955 and "High Society" in 1956. In the 1950s, she appeared in her own television series "Honestly Celeste." Over the next few decades, she appeared on several television programs and mini-series including "Archie Bunker's Place" and the role of First Lady Florence Harding in "Back Stairs at the White House" in 1979. In 1987, she took a brief role as Ted Danson's mother in the hit comedy "Three Men and a Baby." She was a regular player on the Soap Opera "Loving" and appeared as the family matriarch Hattie Green on the series "Promised Land," from 1996-1999. Her later years were plagued by scandal. Following the death of her fourth husband, Wesley Addy, she married a man more than forty years her junior in 2004. Her husband and Holm's two sons from previous relationships fought over the care and estate of the retired actress. In 2002, she began to show signs of dementia and, after years of failing health, Celeste Holm died at age 95. She had the distinction of being the last living Best Supporting Actress winner from the 1940s, and the last adult Oscar winner after Olivia de Havilland and Joan Fontaine from that decade. Bio by: The Perplexed Historian https://no.wikipedia.org/wiki/Celeste_Holm | Holm, Celeste (I199167)
|
| 494 | Adam Gottlob Oehlenschläger (født 14. november 1779, død 20. januar 1850[1]) var en dansk lyriker og skuespillforfatter. Oehlenschläger har blant andre skrevet Danmarks folkelige nasjonalsang, Der er et yndigt land og Guldhornene. Det siste regnes som selve programdiktet for nordisk romantikk, inspirert av samtaler med dikterfilosofen og mineralogen Henrik Steffens. Oehlenschläger forsøkte seg i årene 1797 - 1799 som skuespiller, men uten hell. Han fortsatte sin skolelesning, og fikk i 1800 adgangseksamen til Københavns Universitet, hvor han begynte på jusstudiet. Han giftet seg med Christiane Heger, søster av Kamma Rahbek, i 1810[2]. Han er gravlagt på Frederiksberg Ældre Kirkegård. I Oehlenschlägers forfatterskap er det to hovedverk: Aladdin, eller Den forunderlige Lampe, som er en del av dobbeltbindet Poetiske Skrifter III, og Digte 1803. Det best kjente diktet fra sistnevnte er Guldhornene. Dette diktet om funnet av gullhornene og tyveriet er skrevet i et versemål som etterligner de gamle skaldeversene man kjente fra Island. Om tilblivelsen av diktet finnes en av de best kjente anekdoter i den danske litteraturhistorien: Oehlenschläger og Steffens gikk seg en tur en sommerdag. Det endte med å bli en 16 timer lang samtale, som inspirerte Oehlenschläger til å skrive Guldhornene. Da han viste Steffens diktet, utbrøt han: «Ei, min Bedste! [...] De er jo virkelig en Digter!».[4] Diktet viser tydelig den lengselen etter tidligere tider som hele diktsamlingen bærer preg av. Inspirasjonen fra Steffens sees også i Aladdin. Historien om den unge gategutten som ender som sultan, er en arketypisk romantisk historie. Emnet er fra 1001-natts eventyr, de arabiske folkeeventyrene, og viser på samme måte som Digte 1803 Oehlenschlägers forkjærlighet for folkeviser, en søken tilbake til folkesjelen. I sitt stykke bruker Oehlenschläger Aladdin til å illustrere Steffens' genitanke. Geniet er en person, som er født til storhet, han er med Steffens' ord «det eviges åbenbaring i det endelige». Han er en person som når ut over sin tid, og geniets uttrykte bilde er Aladdin. I hele stykket dumper lykken ned i turbanen hans uten at han trenger å gjøre noe særlig for det. Hans motstander Noureddin, trollmannen, som har studert og arbeidet seg til sin posisjon kan ikke oppnå Aladdins gaver. Han forsøker å stjele dem, men kjemper forgjeves. Oehlenschlägers selvbiografi utkom første gang i 1830-1831 under tittelen Oehlenschlägers Levnet, fortalt af ham selv. Men dikteren hadde i denne førsteutgaven fortiet mange hendelser eller beskåret dem sterkt. Etter dikterens død sørget sønnen hans for at det i 1850-1851 kom ut en vesentlig større utgave i fire bind under tittelen Erindringer. Dette er et av Den danske gullalders beste prosaverk og gir et enestående bilde av Romantikkens tidlige gjennombrudd og den tallrike vennekretsen rundt dikteren. Man skal imidlertid ta høyde for at det hist og her er er tydelige avtrykk av forfatterens synspunkter i noen av personskildringene, bl.a. i skildringen av den eldre Henrik Steffens og Jens Baggesen etter bruddet med dem. Men som et selvopplevd historisk tidsbilde av Den danske Gullalder er verket en utmerket innføring. I de senere år fikk Oehlensclägers verker ofte blandet mottakelse i pressen. Kun få fikk overveiende positive anmeldelser og resten, for det meste sørgespill, fikk dempet kritikk. Fremdeles var aktelsen for Oehlenschläger i dansk åndsliv stor og først etter hans død tok samtiden en kursendring i forholdet til ham, bl.a. anført av Johan Ludvig Heiberg som lenge hadde snakket for en fornyelse av litteraturen. Oehlenschläger har også skrevet den danske nasjonalsangen: Der er et yndigt land. Oehlenschläger sto selv for utgivelsen av opptil flere utgaver av sine samlede verker i sin levetid. Men han rettet stadig i sine dikt og særlig i ungdomsdiktene, slik at de i disse utgavene mistet noe av sin ungdommelige friskhet. Men etter Oehlenschlägers død sto F.L. Liebenberg for en samlet utgave som minutiøst gjenga de opprinnelige utgaver og kommenterte senere rettelser. Den danske grenen av deres familie døde ut, men blant norske etterkommere er skuespilleren Kari Simonsen og høyesterettsadvokat Gustav Heiberg Simonsen. (Wikipedia) | Oehlenschläger, Adam Gottlob (I114880)
|
| 495 | Adeline (Lystad) Higgins (Died April 24, 2013) HIGGINS, Adeline P. (Lystad) Wife of Richard M. Higgins Mother of Cynthia (Robert) Denig, Kathleen (Paul) Karpik, Terence, Michael and the late Patrick (Geraldine) and Robert (Mary) Higgins. Grandmother of 15 grandchildren and 12 great-grandchildren. Sister of John (Fran) Lystad, Marge (William) Flynn and Harry (Betty) Lystad. A Mass of Christian Burial was held at St. Teresa's Church. Interment in Holy Cross Cemetery, Lackawanna, NY | Higgins, Adeline P. Lystad (I172871)
|
| 496 | Adlad 1648 20/6, introd. 1650 på svenska riddarhuset under n:r 458 och i Finland 1818 under n:r 37. Fortlefver i Finland. Upphöjd i friherrligt stånd 1731 5/7 introd. i Sverige 1746 under n:r 213 och i Finland 1818 under n:r 13. Friherrliga ätten Armfelt fortlefver i Sverige. Trenne grenar hafva i Finland erhållit greflig värdighet och där blifvit immatrikulerade 1818 under n:r 4 bland grefliga ätter. (geni.com) | Armfelt, Erik Larsson (I147489)
|
| 497 | Adlet Werenskiold | Werenskiold, Jens Wernersen (I105534)
|
| 498 | Administrerende direktør i "Kirksater Vertriebsgesellschaft mbH". Selskapet oppløst 7/9-1996. ( https://www.companyhouse.de/Kirksaeter-Vertriebsgesellschaft-mbH-Duesseldorf ) | Kirksaeter, Sigi (Sigrid) (I183593)
|
| 499 | Adolf Müller var født i Tyskland og kom til Trondheim og arbeidet ved Brittania Hotell. Han var kelner her i 1910. På midten av 1930 årene anla han sin egen hotellvirksomhet Müllers Hotell som i 1947 fikk navnet Astoria Hotell og Restaurant A/S. Hans sønn Alf Hugo Müller skulle ta dette videre og ble en stor hotellgründer. I 1950 tok han over ledelsen av farens virksomhet. I 1957 ble Alf Müller ansatt som administrerende direktør ved det nye trondheimshotellet Prinsen, men han gikk av i 1960 for å ta seg av sine egne hoteller Astoria i Trondheim og de to utenbys bedriftene han hadde kjøpt, Nor Turisthotell på Oppdal og Meråker Hotell. Allerede i 1957 hadde han grunnlagt kjeden Müllerhotell, og den ble etter hvert utvidet med bl.a. Grand Hotell på Sunndalsøra, Bårdshaug Herregård i Orkanger og hoteller på Tynset, Ørskogfjellet og Geilo m.fl. 18 virksomheter var det på det meste. Investeringene økte på men det gjorde også rentenivået i disse finanskriseårene og i 1990 falt det hele sammen. Det var den største konkursen i næringen her i landet. Men det hele startet i det små her i byen og virksomheten varte i over 50 år. ( facebook ) https://strindahistorielag.no/wiki/index.php/Hugo_M%C3%BCller | Müller, Adolf (I142821)
|
| 500 | Adolph Tidemand (født 14. august 1814 i Mandal, død 8. august 1876 i Christiania) var en norsk maler. Flere av hans verk regnes for å være blant de mest kjente fra norsk nasjonalromantikk på 1840- og 1850-tallet. I særklasse står «Brudeferden i Hardanger» (1848) som han laget sammen med Hans Fredrik Gude. Verdt å nevne er også Haugianerne (1852). Adolph Tidemand vokste opp i Mandal som sønn av tollinspektør og stortingsrepresentant Christen Tidemand og Johanne Henriette Haste, født i København. Han fikk privat tegneundervisning i hjembyen, og hans talent ble oppmuntret. På grunn av familietilknytningen valgte han bort den vanligste utdanningsveien på Tegneskolen i Christiania, og studerte i København i årene 1832-37. Etter først å ha blitt avvist på Det kongelige danske kunstakademi og opptatt på en privat tegneskole, var han elev ved akademiet fra 1833. Både i 1835 og 1836 fikk han utmerkelser ved akademiets utstillinger. Fra 1837-1841 fortsatte han studiene ved kunstakademiet i Düsseldorf, som på den tiden hadde stor tilstrømning fra flere land. Her malte han Hjemvendte fiskere ved den sjællandske kyst (1838) som på Fearnley og andres initiativ ble innkjøpt av kunstforeningen i Christiania. Maleriet Gustav Vasa taler til dalalmuen i Mora kirke (1841), ble solgt til en tysk kunstforening, og vakte begeistring da det noen tid senere ble stilt ut i Christiania. Høsten 1841 gjennomførte han en studiereise til Italia sammen med broren Emil. Fra reisen kjennes blant annet bildet Napolitansk fisker (1842). Han foretok flere studiereiser i Norge i perioden 1842-45; til Østerdalen, Gudbrandsdalen, Sogn, Hardanger og Telemark. Flere kjente bilder skriver seg fra disse reisene: Eventyrfortellersken (1844), Søndagskveld i en hardangersk røkstue (1843), Gudstjeneste i en norsk landsens kirke (1845). Han giftet seg i 1845 med barndomsvenninnen Claudine Marie Bergitte Jæger (1817-1887). Paret bosatte seg i Düsseldorf i 1845. Fra den første tiden her skriver seg Haugianerne (1848 og senere). I 1848 hadde Tidemand og den 11 år yngre Hans Gude fått bestilling fra Christiania Theater om tablåer. Brudeferd i Hardanger er et slikt, og det ble urframført våren 1849 til tekst av Andreas Munch og musikk av Halvdan Kjerulf. 1850-årene ble gode arbeidsår for Tidemand, med mange bestillinger og flere korte studiereiser. Utgangspunktet var fremdeles Düsseldorf. Motivene var preget av nasjonalromantikken, med sentimentale og dramatiske motiv. 1860- og 70-årene ble preget av nye strømninger i kunsten, men også av æresbevisninger. Han stilte ut i æreskategorien på Verdensutstillingen i Paris 1867, ble i 1869 honorær professor ved akademiet i Düsseldorf. Da sønnen Adolph jr. døde i 1874, 28 år gammel, gikk det sterkt inn på foreldrene, og Adolph Tidemand selv døde i Christiania i 1876. Nevøen Adolph Claudius Tidemand var også kunstmaler, utdannet i Düsseldorf som sin onkel, og hadde en signatur som kunne endres. Bilder av denne, mer ukjente nevøen er på begynnelsen av 1900-tallet solgt for å være malt av den eldre Adolph Tidemand. (Wikipedia) | Tidemand, Adolph (I103001)
|
Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.
