Folk med tilknytning til Hemne.
Treff 36,851 til 36,900 av 36,926
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 36851 | viggoas a hotmail | Kilde (S1624)
|
| 36852 | viseborgermester, rådmann og notarius publicus i Kristiania fra 1734. Han var vikar for lagmannen i Christiania i 1740. Fra 1743 til 1767 var han amtmann over Smålenene amt. | Fleischer, Balthazar Sechmann (I97512)
|
| 36853 | vistnok den Henneke K., som 1323 beseglede den holstenske adels forbund og 1342 i Lübeckernes klager kaldes Vorgeten Sone", ejede samme år Brockdorff og Beidenfleth, vel den Johannes K., som 1318 med sin broder Iven og Johannes Leueselle for deres frænde Lyder Krummediges sjæl gav renter af dennes søns, deres "fætter" Eggert Krummediges gods i Stelnow og Growel til Itzehoe Kloster, nævnes 1351 sammen med Iven Engel Krummedige. Død eft. 1351. | Krummedige, Grote Johan Ivensson (I181630)
|
| 36854 | vskorild a online.no | Kilde (S940)
|
| 36855 | wenkeso a yahoo.no | Kilde (S1421)
|
| 36856 | widar.soroe a tele2.no | Kilde (S974)
|
| 36857 | wigdis.wollan a nktv.no | Kilde (S933)
|
| 36858 | wik_82_len a hotmail.com | Kilde (S1190)
|
| 36859 | winddancer a msn.com | Kilde (S705)
|
| 36860 | winddancer8 a msn.com | Kilde (S221)
|
| 36861 | witsoe_g a msn.com | Kilde (S1608)
|
| 36862 | wm a aktiva-revisjon.no | Kilde (S1341)
|
| 36863 | www.borgos.nndata.no/ | Kilde (S531)
|
| 36864 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Finserås, Bente Elisabeth (I186669)
|
| 36865 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Hodges, Frederick Mansfield (I10395)
|
| 36866 | www.fylkesfoto.no | Kilde (S447)
|
| 36867 | www.haarsager.org/slekt/ | Kilde (S74)
|
| 36868 | www.hognes.net | Kilde (S81)
|
| 36869 | www.iam.no | Kilde (S1494)
|
| 36870 | www.jangaard.com | Kilde (S1347)
|
| 36871 | www.minnehallen.no | Kilde (S312)
|
| 36872 | www.norhemian.com/romundstadvalley3shortversion.doc | Romundstad, Even Jonsen (I92445)
|
| 36873 | www.norhemian.com/romundstadvalley3shortversion.doc | Romundstad, Ole Jonsen (I92448)
|
| 36874 | www.norwayheritage.com | Kilde (S1217)
|
| 36875 | www.ofstad.info | Kilde (S84)
|
| 36876 | www.oi.no | Kilde (S388)
|
| 36877 | www.setsaas.net | Kilde (S230)
|
| 36878 | www.skansegata.com | Kilde (S444)
|
| 36879 | www.snl.no | Kilde (S508)
|
| 36880 | www.troms-slekt.com | Kilde (S472)
|
| 36881 | www.tronder.org | Kilde (S251)
|
| 36882 | www.warholm.nu/Konungar | Kilde (S497)
|
| 36883 | www.worldvitalrecords.com | Kilde (S174)
|
| 36884 | yvjohans a online | Kilde (S1567)
|
| 36885 | ~ Nina Snekvik Obituary ~ Former local resident Nina Victoria Snekvik, 96, passed away July 6, 2009, at her home in East Wenatchee. She was born July 15, 1912, in Siren, Wis., to August and Augusta (Anderson) Olson. Anna was raised in Siren and graduated from Siren High School and Central Washington State College in Ellensburg. In 1934 she moved to the local area, and later to Othello, Wash., and Sumner, Wash. Nina married Clarence Snekvik. He preceded her in death in 2000. Mrs. Snekvik owned NW Blinds in Longview during the 1940's and taught school in Longview for more than 20 years, retiring in 1974. While in Othello she helped with the farm work (milking cows) and helped build homes. She also loved gardening. She is survived by her daughter, Klarine Jensen of Longview; her sons, Don Snekvik of Palouse, Wash., Dan Snekvik of Wenatchee and Dean Snekvik of Sumner; nine grandchildren; 22 great-grandchildren; and several nieces and nephews. In addition to her husband, Clarence, she was preceded by her siblings and a great-granddaughter. A memorial service will be held at 1 p.m. Monday at Steele Chapel. Inurnment will follow at Longview Memorial Park. Published in The Daily News on 7/9/2009 | Snekvik, Nina Victoria Olson (I174404)
|
| 36886 | Butikkjomfru hos "Brændevinshandler" Peter Elias Udnæss i Fjordgade 47/49, Trondheim i 1875. Var ei stund "trise" (kvinne som arbeider i byssa) på D/S Kristiansund. Pike på Møllerup hotell i Kristiansund ca. 1878. Landhandlerske på Hellandsjøen fra 1887. K.T. | Lambine, Marie Magdalene Olsdtr. (I37852)
|
| 36887 | VA's Nationwide Gravesite Locator Name: KLINGER, ROBERT T JR Rank & Branch: PFC US ARMY War Period: VIETNAM Date of Birth: 09/01/1949 Date of Death: 01/13/2022 Buried At: SECTION C SITE 312 Cemetery: NORTHERN WISCONSIN VETERANS MEMORIAL CEMETERY | Klinger, Robert Thomas Jr (I203856)
|
| 36888 | «..1 tylde øl och et glas brendeVin..» Etter alt å døma var det kontinuerleg gjestgjevardrift i Salhus utover 1500- og på 1600-talet. Sal av øl og brennevin gav truleg mest inntekter. I 1706 heiter det at udi Salhuus tappis undertiden 1 tynde øl och et glas brendeViin for de Reisende. Sakførar Johan Simon Cramer sikra seg i 1749 privilegium frå stiftbefalingsmannen over Bergen stift til å stå for gjestgjevardrift i Salhus. I løpet av nokre år fekk han sett opp nye bygningar og gjort naudsynte utbetringar. Ei forordning frå 1757 påbaud kongeleg løyve til gjestgjevardrift, noko Cramer sikra seg året etter. Han fekk tilby mat, drikke og overnatting. Øl kunne bryggjast på staden, men framstilling av brennevin var strengt forbode. Drifta måtte ikkje føra til noget Fylderie og Tidsspilde for Bonden eller Andre. Etter at Cramer døydde i 1766 blei gjestgjevarstaden auksjonert bort. Forutan det store gjestgjevarhuset fanst drengestove, ein mura kjellar, eit hønsehus, to eldhus, smie, fjøs med låve, kalvehus, smaleflor og tre utløer. Nede ved sjøen stod eit stort bygningskompleks med sjøbuer og bustader over, samt eit naust. Buene vart truleg brukte til sildesalting. ( https://digitaltmuseum.no/011085442811/gjestgjevariet-i-salhus ) | Cramer, Johan Simon (I169638)
|
| 36889 | «De som falt» av Eirik Veum / 2009: Legions-Rottenführer i Den Norske Legion (side 139): Kaare Størseth *30 september 1921 på Orkanger Han døde på det tyske feltlasarettet i Krasnoje Selo, Russland den 26 09 1942 Gravlagt på krigskirkegården til 2.SS-Infanteribrigade ved St. Petersburg | Størseth, Kaare (I136037)
|
| 36890 | «Død efter Barselseng» | Petersen, Petra Katharina Schulerud f (I147512)
|
| 36891 | «Eidsvold» og søsterskipet «Norge» lå ved havn i Narvik da Tyskland angrep Norge 9. april 1940. Skipet hadde akkurat lettet anker da det ble møtt av tyske krigsskip som angrep Norge i det tyskerne kalte Operasjon Weserübung. En tysk forhandler ba om at skipet ble overlatt til tyskerne da han sa at de var kommet som venner. Etter å ha rådført seg med skipssjefen på «Norge» gjorde kommandørkaptein Odd Isaachsen Willoch skipet klar til kamp. Imidlertid ble forberedelsen til dette observert av tyskerne, og «Eidsvold» ble truffet av tre torpedoer fra det tyske skipet «Wilhelm Heidkamp» før hun selv rakk å åpne ild. «Eidsvold» med 175 mann gikk ned, bare seks av dem overlevde. Dette var innledningen til slaget om Narvik. Det meste av restene av «Eidsvold» ble hevet på 1960-tallet. Ankeret står utenfor Nordland Røde Kors krigsminnemuseum i Narvik, og skipsklokka er på Karljohansvern i Horten (Wikipedia) | Willoch, Odd Isaachsen (I128510)
|
| 36892 | «FORTEGNELSE over hvad Ingebrigt Sødahl bekom i skaalegave den 18de April 1832.» For alle ektepar som gav, er berre mannen nemnt, liksom berre brudgommen. Øvst på lista står «Brudgommen Fader» og «Brudens Fader», som begge gav 10 spesidaler. Bror til brura gav 3 Spd., elles skifta det mellom l og 2 Spd., somme med l til 3 ort i tillegg til l daler. For dei nærskylde, foreldra og brørne, er lista summert op til 34 Spd. Så kjem onklar, søskenborn og tremenningar, heile rekkja nedover, i alt 68 namn. Med kvinnfolk og ungar må det vel ha vore 150 menneske eller meir i bryllaupet. På gavelista er og nokre som er «Intet skyld» med brudeparet, mell. a. «Fourer Kristian Moe», den einaste som har tittel til namnet. I alt vart det i dette bryllaupet gjeve i skåla 106 Spd. 3 ort og 5 sk. Det var nok ein bra sum den gongen. (HENRIK SØDAL "I GAMMELTIDA") | Sødal, Ingebrigt Larsen (I16722)
|
| 36893 | «Lars Erichsen Engdals kv Maria bar barnet, Margrete Torbergsdtr. Vollan gik hos. Fadd. Ole Olsen Sæter, Lars Johannesen Høyset og Joen Nilsen Engdal» | Engdal, Gullich Knudsen (I24165)
|
| 36894 | «Lorents Knudsen Schanke begraven den 14 Oct gammel 56 aar». 5 -------------------- «D. 12 April blev Lorentz Knudsen Schancke og Maritte Johannisdatter trolovede. Caverende Jens Pedersen Schanke, Peder Kuraasen. D. 15 Maji bleve de Copulerede». Lorentz var først arbeider i gruven og deretter røstvender i 33 år. Han var så vedpakker ved hytten (Statsarkivet i Trondheim, Rkob.v, 8.8.1., resolutioner ---, 11.09.1766). Lorentz falt ved hytten og ble sengeliggende. Han døde i 1764 kun 56 år gammel. -------------------- DIS-slektsforum, om slekta, se ganske langt ned: http://forum.arkivverket.no/topic/163433-78092-carl-johansen-kiempe-og-fru-ingeborg-i-trondheim/ (geni.com) | Schancke, Lorentz Knutsen (I142059)
|
| 36895 | «medfødt svaghet» | Øyum, Anne Einarsdtr. (I201437)
|
| 36896 | ¶Hentet fra Årbok For Namdalen 1971 s.153-159: Johan August Buchholdt var til å begynne med handelslærer i dengang den danske by Flensburg, i dag en nord-tysk by like ved den nåværende grense mellom Tyskland og Danmark. Man kan undre seg over hva som får en mann til reise til Norge i 1809. Norge var den gang under engelsk blokade hvor hungersnød og armod var virkeligheten. Svaret kan være kongelig kaper brev (sjørøveri) Vil forsøge finne spor i det danske kaper register for perioden eller om noen kan hjelpe meg sjekke dette i Trondheim hvor det også ligger er kaper register. (det man søker er enten skipper Mathias Helmer Lundgren Lundgren eller ogå Johan August). De første år i Norge bodde Johan August i Bodø som den gang var "kaper stasjon" og jeg mistenker Johan August gjorde sin lykke som sjørøver med tilatelse fra danske kongen til å kapre engelske skip på vei til og fra Murmansk (tror dette kaper brev var udstedt til skipper Mathias Helmer Lundgreen) Men som kjent var det en urolig tid. Fra 1793 til 1815 raste Napoleonskrigene så å si i de fleste av Europas land. Og unge menn var jo i en særlig utsatt stilling i og med at de med eller mot sin vilje kunne bli innrullert som soldater i hæren. Tanken på dette med soldatlivet huet nok ikke Johan August noe særlig, eventyrlysten spilte vel også en Viss rolle,ung som han var, og i slutten av året 1809 rystet han, bokstavelig talt, fedrelandets støv av føttene. Sammen med skipper Mathias Helmer Lundgren reiste han like godt til Norge - til Trondheim. Denne selvsamme skipper Lundgren startet senere det kjente trondheimsfirma som etter hans død og i senere år gikk under navnet Lundgrens enke. Johan August Buchholdt ble i første omgang utliggerborger ved Hundholmen Faktori ved Bodø. I årene 1802-1803 ble nemlig Trondhjemske Handels-og Fiskerietablissement opprettet på det gamle borgerleieHundholmen. Faktoriet drev særlig med kjøp av fisk og tilvirkning av fiskevarer for eksport til utlandet. Men for å kunne selge finere varer,bl.a. brennevin, måtte han i den tid følge bypriviligene være borger av kjøpstaden, dvs. Trondheim for det nordenfjeldske Norge. Og slike borgerleier måtte helst ligge i nærheten av sjøen Handelsbrevet til slike utliggerborgere, eller borgere av Trondheim som de også ble kalt, måtte utstedes av Trondheims magistrat og var noe kostbarere enn den kongelige bevilling som landkremmere kunne få mot en årlig avgift på ca. 3 riksdaler. I 1812 var Buchholdt en kortere tur i Trondheim. Og 15.mars 1814 kjøpte han så handelssentret Risvær på Namdalskysten og flyttet dit. Året etter , den 9.juni 1815 , giftet han seg med Birgithe Christine Sofie. Hun var født i 1791 og datter av kjøpmann Matz Jenssen i Trondheim. Etter 11 år solgte han handelsstedet Risvær og kjøpte Værum gård i Kolvereid, dit han og familien kom den 25.september 1825. Han var en tid ordförer i Kolvereid. Johan August Buchholdt Født: 28. mar 1792 - Haderslev, Sønderjylland, Danmark Død: 22. mai 1864 - By, Skogn, Nord-Trøndelag, Norge Foreldre: Helmer Buchholz, Anna Marie Buchholz (født Monclair) Kone: Birgithe Christine Sophie Matzdatter Jenssen | Buchholz, Johan August (I173160)
|
| 36897 | Åge var bare 13 år da faren døde, men så snart han ble voksen, overtok han Smørholmen, og her ble han værende hele sitt liv. | Knag, Åge Hansen (I194895)
|
| 36898 | Ålesunderen var en internasjonal kapasitet innen værvarsling og forsker ved McMurdo-basen i Antarktis i 1967/68. Johannessen vokste opp i Ålesund, i Parkgata 2, og hadde ett av de aller beste eksamensresultatene som er oppnådd ved Latinskolen da han gikk ut derfra i 1936. Han utdannet seg som meteorolog ved Universitetet i Oslo, rømte til Sverige på ski etter krigsutbruddet i 1940 og underviste norske flyktninger i matematikk inntil han kom seg til England, der han sluttet seg til det norske flyvåpenet. Han ble etter hvert en viktig medarbeider i den britiske meteorologi-tjenesten og var også med i det teamet av meteorologer som bestemte datoen for D-dagen, invasjonen i Frankrike i 1944. I England møtte han også Phoebe Frith som han giftet seg med i 1945. Ekteparet dro til Norge med sin datter i 1946, og Johannessen jobbet som meteorolog i det norske flyvåpenet til 1951. Da emigrerte familien til USA etter invitasjon fra den amerikanske regjeringa. Han jobbet som meteorologi-rådgiver for US Air Force Base i Maryland og fikk i 1959 en Rockefeller-utmerkelse for avanserte studier ved universitetet i Chicago. Johannessen var forsker ved McMurdo-basen i Antarktis i 1967/68. The Johannessen Nunataks i Antarktis er oppkalt etter han. Senere ble han ansatt i US Weather Bureau og sjef for den nordøstre regionen i selskapet, med base i New York. Senere ble han visedirektør i The National Weather Service ved hovedkvarteret i Silver Spring, Maryland. Der tjenestegjorde han til han gikk av med pensjon i 1981. Han og fru Phoebe hadde fire barn, to døtre og to sønner, og fikk etter hvert også 12 barnebarn og ett oldebarn. Kilder: Artikkel og minneord fra Sunnmørsposten ( https://polarhistorie.no/personer/karl_reidar_johannessen.html ) ( https://polarhistorie.no/filearchive/karlreidarjohannessensmp.pdf ) | Johannessen, Karl Reidar (I178480)
|
| 36899 | Åpnet i 1881 butikk i Sundet og drev den til 1917. I 1900 kjøpte han Ø.Tynsåk og i 1906 for 16000 kr solgte han gården til sønnen Ivar Alexander Hanssen Brandt. I 1926 ble hovedbygningen flyttet fra Tynsåk til Sundet og bygd på. Bygget slik det står i dag består av hovedbygget fra gullverket men påbygd flere etasjer.Dagens 1 etasje er fortsatt 2 etasje fra hovedbygget på verket... Han overdrog 1 i 1949 butikken til sønnen Hans Henrik Brandt. Han begynte butikk i gamle Sundt-gården i Sundet, deretter i Stefferud gården. Samtidig kjørte han varer til Gladbakk og butikken der.Han bygde til slutt Brandte gården i Sundet som Anniken nå eier. Han døde hos sin datter på Frilset, Anne Marie. Han ble blind på sine gamle dager,Han haltet pga polio som liten"Han fekk polio som 12 åring, og låg til han var 16 år.Han lånte bøker og leste,da han var 16 år drog han til Oslo og tok eksamen ved Seminaret(Lærerskolen).Han var omgangslærer noen år" Han kjøpte også gården Tønsaker(mellom Skovsette og gymnaset) som sønnen Jacob Hermann fikk, han bodde også der en kort periode.Han var kjent for å være kvikk av seg, og i butikken i Sundt-gården vardet en luke i gulvet bak disken, hvor det ble oppbevart varer. "ett øyeblikk sa Brandt, han faldt i kjelleren" Han hadde også Gløabakk som Ivar Aleksander fikk. Hans femte barn Maren Catrineble gift med dyrlege Laache og bodde i Laache toppen. Se Eidsvoll BB s.516 bind I | Brandt, Hans Christian (I97365)
|
| 36900 | Årbok for Fosen | Kilde (S707)
|
Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.
