Folk med tilknytning til Hemne.
Treff 3,101 til 3,150 av 36,926
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 3101 | Enkemann i 1865 | Olsen, Roland (I161843)
|
| 3102 | Enkemann i 1875 | Aas, Anton Christian Guldmundsen (I64889)
|
| 3103 | Enkemann i 1887 | Harmoen, Petter Estensen (I32329)
|
| 3104 | Enkemann i 1900. | Rosmæl, Peder Iversen (I34685)
|
| 3105 | Enkemann i 1907. | Heggem, Ole Olsen (I34957)
|
| 3106 | Enkemann i FT 1910 | Mæle, Ole Andersen Lesund (I167189)
|
| 3107 | Enkemann i Trondheim i 1910 | Brustol, Johan Hansen (I16760)
|
| 3108 | Enkemann i Trondheim i 1925 | Sunde, Ingebrigt Pedersen (I16792)
|
| 3109 | Enkemann i Trondheim i 1925 | Aamo, Ole Hansen (I2198)
|
| 3110 | Enkemann og Arbeidsmann i Tana rundt 1875. | Vinje, Lars Olsen (I26241)
|
| 3111 | Enkemann og gårdsarbeider i 1903 | Vårhus, Peder Pedersen (I94322)
|
| 3112 | Enkemann på Grøtnes i 1801, skolemester | Strand, Hans Isaksen (I13006)
|
| 3113 | Enkemann på Leinstrand i 1910. | Fagerli, Johan Johannesen (I142411)
|
| 3114 | Enkemann på Rotnes i 1875 | Johansen, Johannes (I30311)
|
| 3115 | Enkemann på Taftøy i 1883 | Iversen, Anders (I31815)
|
| 3116 | Enkemann på Taftøy i 1887. Far: Ole Johansen Opøyen. | Ledal, John Olsen (I32194)
|
| 3117 | Enkemann. Far: Ole Larsen Ødegård | Ness, Jakob Olsen (I30451)
|
| 3118 | Enken Johanna Johnsdatter drev den da til 1877, da hun solgte den til sin sønn Jens Olsen Singstad for takst av kr. 1.300 og kår. Dertil en part i Skildbreia for kr. 200. | Indergård, Johanna Johnsdtr. (I13198)
|
| 3119 | Enken Siri drev bruket til Carl Olsen i ca. 15 år etter hans død dvs. ca. 1645 før hun overførte det til sønnen Hans Carlsen. Han drev bruket bare en liten stund før det ble overtatt av Ole Hansen Strandå, svogeren. | Carlsdtr., Siri (I136645)
|
| 3120 | Enlistment Date:16 Jun 1945 Enlistment State:Washington Enlistment City: Fort Lewis Branch Code: No branch assignment Term of Enlistment:Enlistment for the duration of the War or other emergency, plus six months, subject to the discretion of the President or otherwise according to law ( ancestry.com ) | Storset, Edgar Arthur (I117048)
|
| 3121 | Envold De Falsen, el. Enevold De Falsen, født 17. oktober 1755, fødested København, død 16. november 1808, dødssted Christiania (selvmord ved drukning), begr. på Gamle Aker kirkegård. Juridisk embetsmann og forfatter. Foreldre: Protokollsekretær, senere overhoffrettsjustitiarius Christian Magnus de Falsen (1719 - 99) og Else Thestrup (1729 - 99). Gift 22.11.1781 med Anna Henrike Petronelle Mathiesen (16.11.1762 - 18.3.1825), datter av lagmann, kanselliråd Jørgen Mathiesen (1725 - 64) og Karen Haagensdatter Nielsen (1735 - 66). Far til Christian Magnus Falsen (1782 - 1830) og Carl Valentin Falsen (1787 - 1852). Envold de Falsen var en fremragende embetsmann og berømt i sin samtid som en begavet teatermann og en betydelig dikter og skuespiller. Sin plass i Norges historie skapte han seg imidlertid som patriot og statsmann, en forbereder av frigjøringsverket i 1814. Falsen må ha vært et fremmelig barn. Han ble dimittert til universitetet med utmerkelse allerede 10 år gammel, studerte deretter jus og ble cand.jur. i en alder av 16 år. Fra 1772 var han kopist i Danske kanselli, en stilling som også gav ham rik anledning til å dyrke sin altoppslukende teaterinteresse. Hans første skuespill, Salvini og Adelson " om en mann i sine lidenskapers vold, ble forkastet for oppførelse på Det Kgl. Teater, men røpet talent " og selvinnsikt. Et flagrant kjærlighetsforhold han hadde til en ung enke gjorde at faren, som på denne tid var justitiarius i overhoffretten i Christiania, fikk sønnen bort fra København ved å utvirke en utnevnelse for ham til assessor i samme rett 1777. I Christiania kom Falsen inn i byens gryende teaterliv, og sammen med Bernt Anker og andre stod han som innbyder til dannelsen av et fast dramatisk selskap. Til åpningsforestillingen skrev han prologen og deltok som skuespiller. 1781 giftet han seg med en av de medvirkende damer, og ble derved ytterligere knyttet til byens borgerskap. Han forsynte teaterselskapet med en rekke oversettelser, og skrev selv en original farse, De snorrige Fættere, som selskapet oppførte. Som embetsmann hadde Falsen gjort seg fordelaktig bemerket, og 1786 ble han oppnevnt som medlem av kommisjonen som skulle granske Lofthus-reisningen. Bøndenes klager over embetsmenns misligheter og byborgernes næringsprivilegier møtte forståelse hos Falsen. Han var selv tilhenger av næringsfrihet, og ble også snart klar over at klagene mot enkelte embetsmenn var berettiget. Ved sitt engasjement, og ikke minst evnen til å gi skriftlig uttrykk for det, fikk han stor innflytelse på kommisjonens rapport, som førte til avsettelse av enkelte embetsmenn, og på lengre sikt også til et nytt sportelreglement og frigivelse av kornhandelen på Norge. (www.snl.no) | de Falsen, Enevold (I96057)
|
| 3122 | Er allerede amerikansk statsborger. Har vært på 2-3 måneders besøk på Hitra. | Ulvog, Knut Gabrielsen (I62351)
|
| 3123 | Er det her snakk om en skrivefeil i kirkeboka ? Kan det være Amund og Marit ? | Klungervik, Amund (I24364)
|
| 3124 | Er dette mor til Ragna Volden født 7/1-1925 ? | Solhusløkk, Johanna (I27424)
|
| 3125 | Er han en dublikat ? | Hofset, Christopher Olsen (I23479)
|
| 3126 | Er hos moren i Aure i 1865, går "Paa Størens høiere Skole" Anders Størseth var født i Hevne (Hemne i Sør-Trøndelag) i 1845 og døde i Beiarn 1919. han hadde allerede vært lærer i bygden fra 1867, da han ble kirkesanger i 1887, så han var en i bygden kjent og avholdt mann. Han giftet seg med Anne Moritsdatter, Selfors (Nordland) i 1870, f. 1844, d. 1942, nær 98 år gammel. Størseth bortforpaktet klokkergården og bodde på Selfors i Beiarn. Han var en dyktig mann, interessert i sin gjerning både som lærer og som kirkesanger. Han var også en meget benyttet mann innen kommunen og hadde en rekke tillitsverv. Han var således ordfører, forlikskommisær, og i hele 28 år i overformynderiet (1880-1909). Dessuten var han benyttet som takstmann for kommunen m.m. Han var den drivende kraft i arbeidet for å skaffe ny messehagl. (Den er fra 1870). Han tok avskjed 1.januar 1918, men virket i stillingen til den nye kirkesanger tiltrådte. 2.Pinsedag 1918, etter Gudstjenesten, overraktes kirkesanger Størseth i kordøren Borgerdådsmedaljen for lang og trofast virke, samt en del sølvgjenstander fra menigheten som påskjønnelse for den måten han hadde skjøttet sin kirkesangerstilling på. Anders Størseth ble etterfulgt som lærer og kirkesanger av sin Svigersønn Ole Martin Eiring. Kilde: Beiarn Soknekalls historie (1949) av Erling Vegusdal Eriksen | Størseth, Anders Ingebrigtsen (I27462)
|
| 3127 | Er kanskje samme som 27461? | Lenesbugt, Johannes Ingebrigtsen (I28437)
|
| 3128 | Er også tolket som Hans Torgersen.. | Jørgensen, Hans Jakob (I13409)
|
| 3129 | Er oppført med Christopher Andersen og Gjertrud Hendriksd Hofset som foreldre. | Hofset, Magnild Sivertsdtr. (I26590)
|
| 3130 | Er oppført som datter i ft 1900 | Jakobsen, Mille (I25321)
|
| 3131 | Er ved dom av 4/2-1909 fritatt for å være far til Inga Mathilde. | Aastad, Anders Larsen (I28379)
|
| 3132 | Eric J. Witsoe, 51, of Napoleon, Oh passed away Tuesday, November 3, 2015 at Henry Ford Hospital, Detroit, Michigan He was born in Anchorage, Alaska on April 28, 1964. Eric was the son of Dorothy (Koller-Witsoe) Berner and Roger Berner Sr. of Defiance and Donald A. Witsoe of Anchorage, Alaska. Eric was employed at the Campbell Soup Co. A member of AMVETS Post 1991 and the Eagles. He loved playing and watching hockey, loved music and enjoyed and attended many concerts. He liked watching football and was a Buffalo Bills and Michigan fan. He is survived by his parents Dorothy Berner and Roger Berner Sr. of Defiance, father Donald Witsoe, a daughter Danielle Witsoe of Defiance. Eric will also be missed by his brothers and sisters; Roger (Max) Berner Jr. of Sarasota, FL, Carl Berner of Lockport, NY, Angela Campisano of Sarasota, FL, Kert (Dana) Berner of Lockport, NY, Gerald (Kimberly) Berner of Burt, NY, Ted (Candi) Berner of Defiance, Chuck (Denise) Berner of Defiance, Elizabeth (Jerry) Rauber of Defiance. Grandchildren: Brayden Feeney and Chloe Boroff, aunts, uncles, nieces, nephews and many cousins. Services will be at the Lawson-Roessner Funeral Home 1753 S. Clinton St. Defiance, Oh. at 11:00 a.m. on Saturday, November 7th, with Deacon Jeff Mayer officiating. | Witsoe, Eric J. (I183904)
|
| 3133 | Eric and Thor are twins. | Skarsvog, Thor (I61714)
|
| 3134 | Eric and Thor are twins. | Skarsvog, Eric (I61715)
|
| 3135 | Erich Christian Dahl (1814-1882) Erich Christian - som i hjembyen kjennes best ved sine velklingende initialer - ble nærmest født inn i forretningslivet. Hans far var en velstående handelsborger, som imidlertid døde da E.C. var 7 år. Kjøpmannshuset ble drevet videre av mora, og etter hvert med sønnen som medhjelper. I 1837 hadde han avansert til prokurist, og han fikk nå avgjørende innflytelse på firmaets kurs. E.C. Dahl slo seg stort opp gjennom import av korn og eksport av sild. Men det er først fra 1856 at grunnlaget for hans legende for alvor blir lagt. Da startet han opp med bryggerivirksomhet, som gjennom overlegen forretningsdyktighet gjorde innehaveren til en meget formuende mann. E.C. Dahl var en rundhåndet personlighet. Dette nøt hjembyen godt av. Han var en gavmild mesén for flere foretak, og særlig lå teatersaken hans hjerte nært. Dahl døde ugift, men det er ingen hemmelighet at han var kvinnekjær. Det blir derfor sett på som logisk at hans større testamentariske gave til Trondheim var øremerket for en stiftelse for barselkvinner og spedbarnpleie. Den velkjente "Stiftelsen" i Sverres gate ble åpnet i 1908. På 1980- og 90-tallet har stiftelsen skiftet karakter, og yter nå støtte i tilknytning til forskjellige typer funksjonshemminger. Den vakre jugendstilbygningen på Kalvskinnet benyttes i dag bl.a. av Trøndelag Kunstnersenter. (www.trondheim.com) | Dahl, Erich Christian (I113301)
|
| 3136 | Erick P. Alstad, one of the substantial and successful merchants of Milan, was born at Hevne, in Trondhjem, Norway, on January 13, 1866, the son of Peter Skogrand and Lena Alstad, who were also born in Hevne, where they were educated, grew up and were married. It was there that their children were born and there the parents lived up to the time of their deaths. Peter Skogrand was a farmer and a landowner, and was considered successful. In his youth he was a sailor and saw much of life on the water. After his retirement from the life of the sailor, he lived on the Alstad farm until his death in January 1881. After the death of his wife, Lena Alstad, in June 1866, he married Christine Skogrand, who later died. Peter Skogrand and Lena Alstad were the parents of two children, Amelia, the wife of Louis Satterlee, of Big Bend Township, and Erick P. Alstad, the subject of this sketch. Erick P. Alstad received his education in the public schools of Norway and lived until he was seventeen years of age. In 1883 he decided to come to America. Landing at the port of New York on May 31, he came at once to Minnesota and located at Montevideo, where he worked as a farm hand for three or four years, most of his time being spent in Big Bend Township, where he worked for Gabriel Skogrand, an uncle. He later gave up farm work and engaged as a carpenter, at which he remained for six years. He then came to Hagen and rented a flourmill, which he operated and managed for three years. He later purchased a one-fourth interest in the property and in 1914, he came into possession of a one-half interest. A partnership was later established, with A. J. Torgelson, under the name of Alstad & Torgelson. This firm in time purchased the building and stock of merchandise of Mr. Earslie, and has continued to operate the business. They have since added farm implements, hardware and automobiles. They carry a stock of about eight thousand dollars, and are doing a successful business. The firm is a stockholder in the Milan Telephone Company and Mr. Alstad owns stock in the Electric Short Line. He is also interested in farming and owns two hundred and forty acres of good land in Big Bend Township, where he does general farming and stock raising. On June 4, 1893, Erick P. Alstad was united in marriage to Kari Thorsland, a native of Waseca County, and the daughter of Ole Thorsland, who was a homesteader in West Banks Township, Swift County. To Mr. and Mrs. Alstad have been born the following children: Lena Christena, Theresa, Olga, who died in infancy, and Olaf Peter Anton. The family are active members of the Lutheran church and are active in all church work. Politically, Mr. Alstad is a Republican and has taken an active interest in local affairs. His effort has ever been for the growth and advancement of the community. He has served his township as supervisor, and in many ways assisted in all civic matters that have had to do with the betterment of the township. Source: History of Chippewa and Lac Qui Parle Counties Minnesota, L. R. Mayer and O. G. Dale, Volume II, Illustrated; B. F. Bowen & Co. Inc. (1916) transcribed by Genealogy Trails Transcription Team Vicki Bryan (http://genealogytrails.com/minn/chippewa/bios.html) | Alstad, Erik Eriksen (I24487)
|
| 3137 | Erik Andersen Bakkmyr, f. Dalum ble født på Dalum i Hemne. I 1860 kjøpte halvparten av "Sygarden" i Årvåg av sin svoger Ola Jonson og flyttet dit. Han var først gift med Karen Fævelen. Hun døde i barselsseng med Eriks første barn, som også døde. Erik giftet seg på nytt med Marit Ellingsdotter. Han solgte i 1866 gården i Årvåg til Ola Hermundson Mæle for 500 spesidaler. I 1875 kjøpte Erik den tidligere plassen under Nedre-Bakk, Myra av Sivert Sivertsson Bakk. Til parsellen tihørte engslettet "Stakkmyra", setervoll på "Indre Aunet", og med rett til å setre også på "Langlia" og bygge en setervoll der. Bakkmyra, som gården senere ble hetende, var da en liten plass, med stort sett bare markaslott. Alikevel hadde plass-folket som før bodde der i 1865 en husdyrflokk på 3 storfe, 12 sauer og 8 geiter. De sådde 2 tn. havre og like mye pototer. Disse talla ligger over gjennomsnittt for husmannsbruk i Aure prestegjeld på den tida. Men Marit og Erik var flittige folk, og fikk snart lagt store deler under plogen. De hadde snart 3 kyr på båsen, og 8 sauer. Dette var etter manges mening en bra besetning. (Etter Gardtales i Stemshaug, 1963, s. 115 og s. 146, 147 og 148) | Dalum, Erik Andersen Bakkmyr f (I26006)
|
| 3138 | Erik E Sagen f 1826: Ellev Ingebrigtsen Holden døde 1877, 41 år ??? | Meslo, Ellev Ingebrigtsen Holden f (I434)
|
| 3139 | Erik E. Sagens Analer | Kilde (S20)
|
| 3140 | Erik Einarsen døde 14.05.1838 og enken Anne Olsdatter har i 1847 skjøtet denne eiendom til sønnen Ole Eriksen for 500 spd. og kår. (E.Ø.) | Størdal, Erik Einarsen (I63604)
|
| 3141 | Erik Estensen Stølen hadde etternavnet "Titteren" da han giftet seg på Frøya i 1765 med Marit Larsdatter Klubben f. ca. 1735. De ble bosatt på Lilleneset på Smøla etter å ha bodd på Nesset på Frøya i noen år. De hadde flere barn og etterslekt etter seg på Smøla. Erik døde i 1815 på Lilleneset, Marit døde samme året. Se også Smøla bygdebok bind 7, s. 632 der denne familien er omtalt. | Stølen, Erich Estensen (I45895)
|
| 3142 | Erik Gjems-Onstad var sønn av overrettssakfører, departementssekretær Olaf Andreas Gjems-Onstad og hustru Ågot Urbye. Gift første gang i 1949. Ekteskapet ble oppløst i 1973. Gift for andre gang i 1974. Gjems-Onstad var i 1937 et halvt år til sjøs som dekksgutt. Han tok i 1940 artium, latinlinjen ved Oslo Katedralskole. Han døde på Bærum sykehus den 18. november 2011 etter et kortere sykeleie. Han ble 89 år gammel. Han var i frem til sin død bosatt på Hvalstad i Asker. I 1940 var Gjems-Onstad gymnasiast i Oslo, og 9. april ble han vekket av tyske fly. Han syklet fra Hvalstad til Katedralskolen i Oslo, der alle var i villrede om situasjonen. Nede i sentrum så han norske kadetter skyte mot tyske fly og det første tyske kompaniet marsjere ned Karl Johan med norsk ridende politi som eskorte. Gjems-Onstad hevdet at han er gutten med sykkelen på det kjente fotoet fra Karl Johan der tyskerne marsjerer forbi.[7] Gunnar Sønsteby har fått den offisielle æren av å være gutten med sykkelen, men Sønsteby var ifølge Gjems-Onstad ikke nede i sentrum på dette tidspunktet. Seinere på dagen dro Gjems-Onstad til Fornebu, der et tysk troppetransportfly styrtet like ved ham. Han forsøkte forgjeves å redde noen av de overlevende, og ble tatt inn på flyplassen og avhørt av tyskerne. Den neste kontakten var med en norsk offiser som ville vite hva han hadde sett, og bad han forsøke å komme inn på Fornebu igjen. Men da han skulle gi rapport om sitt andre besøk på flyplassen 9. april, var offiseren vekk. Gjems-Onstad forsøkte å komme med i kampene i april 1940, men ble avvist fordi han var for ung og ikke hadde militær utdannelse. Men allerede sommeren 1940 kom han med i illegalt arbeid, og i februar 1941 reiste han til Sverige. Etter et fengselsopphold i Sverige kom han høsten 1941 til England. I Storbritannia ble han med i britiske Special Forces, Norwegian Independent Company, 1941-45 (senere kalt Kompani Linge). Han ble sersjant i 1943, fenrik i 1944. Gjems-Onstad ble beordret til Trondheim som radiotelegrafist for organisasjonen LARK. LARK foresto organiseringen av hjemmestyrkene i Trøndelag. Han ble ettervert leder av LARK og dermed sjef for Milorg i Trøndelag. I begynnelsen av 1944 fikk han også i oppgave å starte DURHAM, en organisasjon som svært få har hatt kjennskap til både under og etter krigen. DURHAM var kodeordet for den psykologiske krigføringen mot tyske soldater som ble ført fram til mars 1945. Han ledet flere sprengningsaksjoner mot jernbanen vinteren 1945, og ved frigjøringen i 1945 var han på oppdrag i Troms. I Storbritannia ble han med i britiske Special Forces, Norwegian Independent Company, 1941-45 (senere kalt Kompani Linge). Han ble sersjant i 1943, fenrik i 1944. Gjems-Onstad ble beordret til Trondheim som radiotelegrafist for organisasjonen LARK. LARK foresto organiseringen av hjemmestyrkene i Trøndelag. Han ble ettervert leder av LARK og dermed sjef for Milorg i Trøndelag. I begynnelsen av 1944 fikk han også i oppgave å starte DURHAM, en organisasjon som svært få har hatt kjennskap til både under og etter krigen. DURHAM var kodeordet for den psykologiske krigføringen mot tyske soldater som ble ført fram til mars 1945. Han ledet flere sprengningsaksjoner mot jernbanen vinteren 1945, og ved frigjøringen i 1945 var han på oppdrag i Troms. Gjems-Onstad tok juridisk embetseksamen våren 1948, og var dommerfullmektig i Drammen 1948-49 og Lier, Røyken og Hurum 1949, advokatpraksis i Oslo fra 1949, høyesterettsadvokat 1959, juridisk konsulent Den Norske Creditbank 1951-68, direktør A/S Vaterland 1965-72. Han var formann i Norges Cykleforbund 1959-65, med i Norges Idrettsforbunds styre 1965-67, formann i Norges Gangforbund fra 1966-72, og initiativtaker til Styrkeprøven Trondheim Oslo. Gjems-Onstad representerte Høyre i Oslo skolestyre 1960-64, var medstifter og viseformann i Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep 1973-76, stortingsrepresentant 1973-77 og parlamentarisk leder for ALP 1975-76, medlem i Norges Banks representantskap 1975-77. Erik Gjems-Onstad ble innvalgt på Stortinget for Anders Langes Parti (ALP) fra Akershus i 1973 som partiformann Anders Langes daværende «nestkommanderende». Han ble imidlertid ekskludert fra partiet i 1976 da han anbefalte velgerne å stemme på Høyre ved stortingsvalget i 1977 fordi ALP likevel ville få for liten oppslutning. (Wikipedia) | Gjems-Onstad, Erik Ørn (I129118)
|
| 3143 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Hoftun, Erik (I51339)
|
| 3144 | Erik Ingebrigtsen døde i 1813 og enken Beret Arntsdatter overtok gården. Hans sønn Ingebrigt Eriksen fikk utlagt av gården 4 ¾ marklag i arv. Han solgte sin arvepart i 1822 til Iver Iversen for 270 spd. Iver Iversen giftet seg med enken Beret Arntsdatter, og etter hans død tilfalt også denne gårdpart henne. I 1829 har Beret Arntsdatter m. fl. utstedt skjøte til Johan og Lars Eriksen på 23 ½ ml. i denne gård for 420 spd. og kår. De delte gården mellom seg. I 1845 har de solgt 5 marklag av gården til sin bror Arnt Eriksen (Skogan). | Tøndel, Erik Ingebrigtsen (I51974)
|
| 3145 | Erik Ivarson fikk bygsel på garden av Inger Magrete, enke etter magister Sebastian With, den 26/6-1723. Auksjonsskjøte på hele garden 16/11-1757. | Haltvik, Erik Ivarsen (I3881)
|
| 3146 | Erik Iversen Hollasæter og Olaf Johnsen Bjerkan er forlovere. | Hollasæther, Guro Eriksdtr. Fagervoll f (I3399)
|
| 3147 | Erik Jakobsen Schiøtt Skipnes f ca 1682(manntall 1701) overtar Skipnes etter faren i 1808, dør på Skipnes i 1715. Mor og søsken tar arv. | Schiøtt, Erik Jakobson (I187749)
|
| 3148 | Erik Jonsson (Ericus Jonae), kyrkoherde i Ragunda 1570-1592, undertecknade för år 1571 tiondelängderna och intygade att på grund av missväxt fogden Peder Larsson efterlåtit allmogen igenlösa kyrktionden. En av hans församlingsbor Christopher i Lien, Ragunda, fick år 1570 böta 24 mk för att han lade herr Erik ett oäres styckie till. Jämte andra landskapets kyrkoherde utfärdade han 3 maj 1591 fullmakt för de tre prästmän, som å samtligas vägnar skulle hylla kung Christian IV vid herredagen i Oslo 8 juni samma år. I en skrivelse, undertecknade Ericus Jonae, indignus pastor Raffuundensis 29 mars 1592, beträffande rågången mellan Jämtland och Hälsingland, lägger han skiljedomarne på hjärtat, att Hälsingarna må få sin rätt ograverad. Att döma av språket såväl som på grund av sina svenska sympatier visade han sig vara svenskfödd. Trondheimska reformatsen år 1589 inföll under hans tid. Han köpte halva västra gården i Näset för 14 dlr av Nils i Åsen, men sålde den till Sven Nilsson i Ede, Fors socken. (Härnösands stifts herdaminne, L. Bygdén) Erik Jonsson nämns som präst i Ragunda redan 1564, då han måste erlägga böter för otrohet, antagligen någon förrädisk handling mot svenskarna vid deras erövring av Jämtland februari 1564. Troligen blev han avsatt, men bodde kvar som jordbrukare i byn Lien, Ragunda, till 1571, då han blev kyrkoherde. Ägde Gisselgård i Ragunda. (Bertil Hasselberg, festskrift till Carl J.E. Hasselberg) NN Mogensdatter, gift med Erik Joensson i hans andra gifte, (Erik var gift första gången med Barbro NN, död 1592). (Skanke ätten, Roger de Robelin) Erik Jonssons barn hade år 1613 arvejord i Österåsen, Fors; en översättning från källan ger följande: Per Jonsson, levde 1613; hade svurit svenskarna trohetsed; 1 ½ tunnor kunde sås av Per och var förbrutet till kungen; det andra tillkom hans syskon och släkt och de om de halva tredje tunnor (2 ½ tunnor ) att följas som det bäst kunde; 4 tunnor kunde sås på gården; andelarna för Herr Eriks barn i Ragunda och Jon Nilssons barn, som var Herr Olof Joenie i Thrumbsen (vicepastor Olav Jonsson i Tromsö, Norge) om tillsammans 1 ½ tunnor och 1 fjärding blev befriade; andelen för Erik Jonsson i Kagaard om 1 tunna och ½ fjärding blev befriad; andelarna för Per Jonsson och Nils Jonsson om tillsammans 1 tunna och ½ fjärding var förbrutna och fick arrenderas för 1 ½ mark och 3 ½ skilling. (Räfsten med jämtarna, sid 139) (Jämten 1962/22, Ravund 1998/19, Härnösands stifts herdaminne, suppl. av Bertil Hasselberg, 1964 och Jemtland och Norge/199, prof. Edv. Bull, 1927). Bild: Gustav Vasas bibel 1541, då den var översatt till svenska. | Jonsson, Erik (I197222)
|
| 3149 | Erik Olsen Stamnestrø benekter farskapet. | Otternes, Elen Knutsdtr. Belsvik f (I32921)
|
| 3150 | Erik Olsen Stamnestrø benekter farskapet. | Otternes, Erik Eriksen (I32922)
|
Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.
