Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 2,801 til 2,850 av 36,881

#	Notater	Linket til
2801	Egil Magne Sødal (født 26. august 1927 i Hemne, død 11. desember 2010 i Trondheim) ble ansatt som avdelingssjef i Trøndermeieriet på nyåret 1959 med hovedansvar iskrem. Ved etableringen av A/L Iskrem som felles opplegg for Midt-Norge i 1964, ble han disponent for dette selskapet. Fra 1977 til 1990 var han direktør. Sommeren 1992 ble Egil Sødal pensjonist etter å ha vært ansatt siden 1. januar 1991 i det etablerte selskapet Norsk Iskrem BA. Egil Sødal ble gravlagt fra Ranheim kirke 21. desember 2010. ( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Egil_S%C3%B8dal )	Sødal, Egil Magnar (I37214)
2802	Ei lita historie om han da han skulle skifte over til Mjønes som etternavn. På den tiden var "Mjønes" såkalt beskyttet navn. Så Fridtjof måtte reise rundt i hele landet å samle underskrift fra alle som hette Mjønes. Måtte være litt av en jobb å finne alla på den tiden, før dataens tid.	Hansen, Fridtjof Kristian Mjønes f (I40027)
2803	Eide et sagbruk i Vennesla samt gården Vigeland. ( Opprinnelig var hele Vigeland EN gård, på østsiden av Otra, og grenset mot Kvarstein i sør og Vennesla i nord. På 1600-tallet ble gården delt i to parter: Øvre og Nedre Vigeland. Husene på Nedre Vigeland lå der hvor hovedgården er i dag. Husene til Øvre Vigeland lå på Høgevollane (sør for Bakhei). Øvre Vigeland ble etter hvert oppstykket, men ikke Nedre Vigeland. I tillegg hadde gården fosserettighetene til Vigelandsfossen og retten til laksefisket. Omkring 1780 hadde gården 265 mål dyrket jord og ca. 3000 mål skog østover mot Ålefjær. Vigelandsfossen som kraftkilde ga mulighet for sagbruk og mølleindustri. I 1639 var Jørgen Clausen eier av Nedre Vigeland. I 1776 var eieren Peder Mørch, forretningsmann fra Kristiansand. Han utvidet og moderniserte sagbruket på Vigeland.Han anla også Vigeland Jernverk i 1792.)	Mylting, Jørgen Clausen (I180588)
2804	Eideboka B2. Side 134:Christen Johansen Mechlenborg overtok garden etter foreldra I 1664. I regnskapet for Korstad Kirke er det innført at han betalte 10 Rdr. i bøksel dette året. Se mere om denne slekten i Mørkvigs Hefte: Mechlenburg - Patriscerslægt Gennem 500 År. https://slaegtsbibliotek.dk/931147.pdf	Mechlenborg, Christen Johansen (I194835)
2805	Eideboka Bind 7, Side 256	Helt, Ole Fredriksen (I195033)
2806	Eidet i 1801??	Leirvågan, Elen Jacobsdtr. Merkesnes f (I1330)
2807	Eidsdal i 1901.	Eidsdal, Gjertine Thorvaldsdtr. (I34718)
2808	Eidsli i 1875.	Sporildnes, Randi Nielsdtr. (I3477)
2809	Eidsvoll ?	Gjerstadli, Berit Rasmusdtr. (I27119)
2810	Eier av Dikemark jernverk i tiden 1790-1804 (verkseier?) (Artikkel i Asker og Bærum Historielags tidsskrift nr. 9, 1967 om jernverket). (Det er sagt at det var der familien mistet mye av sine penger. Jernverket gikk alltid dårlig.) -------------------- Wilhelm August ble født i Lier. Han ble døpt 17. juli 1745, og må antagelig være født i begynnelsen av juli. Kirkeboken opplyser om dåpen til Sorenskriver Mons. (Monsieur) Thamses barn Wilhelm August.- Wilhelm August giftet seg 9. desember 1785 med Maria Antonia Schou. Wilhelm August hadde tittel Kancelliråd og eide 1790 - 1804 gården Dikemark i Asker. Han var også eier av Dikemark Jernverk, og ikke minst gården Stoppen. Der bodde familien ved folketellingen i 1801. Gården har spilt en stor rolle i livet både til Wilhelm August og hans far Daniel Mathias. Det finnes mye materiale om gården og dens mange eiere opp gjennom århundrene. Folketellingen for 1801, viser familien på Stoppen med alle dens medlemmer og tjenestefolk. Familien Thams må ha vært viktige personer i Drammens-området. (geni.com)	Thams, Wilhelm August (I133826)
2811	Eier av Eidsvoll Værk 1930 til 1946	Mathiesen, Jørgen Arthur (I97047)
2812	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Mathiesen, Haaken Eric (I97051)
2813	Eier av Roaldstad., Storbonde. Eier Roalstad (Vrålstad). Bot for drap i 1511, Bonde på Vrålstad, Drangedal (?)	Vrålstad, Halvard Torbjørnsen Roalstad f (I136771)
2814	Eier av Ullern gård.	Løvenskiold, Herman Severin (I95814)
2815	Eier av diverse gårder og lensmann i Drangedal, i 1640 åra., Bonde, nevnt som lensmann 1640, Lensmann, Storbonde og lensmann	Vrålstad, Torbjørn Jørgensøn (I136765)
2816	Eier av gården Gjervan i Verdal	Lyng, Ole Petter Rasmussen (I96184)
2817	Eier av innerparten av Hafsmo i 1764, og fram til 1809. Sannsynligvis en av "Holsteinkaran" fra Hemne. Ref Årbok for Fosen 1989 s.53. I oktober 1791 kjøpte han 12 mark (3 kg) tobakk fra lensmann Lars Isaksen Moe.	Hafsmo, Povel Larsen (I939)
2818	Eier og driver av Froøyene med fiskeværet Halten og bl.a Sauøya i Frøya. Der var bl.a poståpnerier samt dampskipsruter til Trondheim og Kristiansund. Tobias U. Borthen overtok i slutten av 1850-årene eiendommen Froan, som han kjøpte av sin mor. Det gamle fiskeværet Halten fulgte også med i salget. På dette senere så landskjente fiskevær fantes der dengang bare et par små fiskeboder (rorbuer). Borthen utvidet været og oppførte en rekke fiskeboder så der kunne skaffes plass for over 500 mann. Han anla et større handelsetablissement med salteri og trandamperi, som var et av de største og mest moderne i landet. I det hele gjorde Tob. U. Borthen seg særdeles fortjent av fiskerienes utvikling i det værharde kystdistrikt. Senere bosatte han seg i Trondheim. Borthen var en av byens mest kjente menn til tross for at han aldri deltok i det offentlige liv. Han var derimot meget benyttet innen den merkantile verden og var således medlem av juryen ved utstillingen i London i 1883, ved utstillingen i Trondheim i 1887, og ved utstillingen i Stockholm i 1897. Videre var han medlem av utstillingskomiteen ved den skandinaviske Fiskeriutstilling i Trondheim i 1908. Tobias Borthen minnes fremdeles i vår tid blant beboerne på Froøyene, hvor hans navn nærmest er blitt legendarisk. Likeledes holdes fru Ninas navn og oppofrende gjerning i ære og minnes som Froøenes gode fe. (Frøyaboka)	Borthen, Tobias Ulrich (I148979)
2819	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Nelson, Eileen Brown (I186471)
2820	Eileen C. Gourley, 75, was born Oct. 12, 1938 in Longview to John G. and Jean Snekvik. She met the Lord Nov. 16, 2013, hand-in-hand with her best friend in life and husband or 56 years, David. She was born and raised with her family in Longview, and graduated from R. A. Long High School in 1956. Eileen began her 26-year career at Longview Fibre delivering mail with her little red wagon, which "the guys" hid from her multiple times. She made many lasting friendships and good memorials at Fibre before retiring in 1993 as a supervisor. Eileen and Dave traveled to Arizona for 15 winters, but enjoyed returning at Longview each spring. Eileen loved life. The best of times were family gatherings with her traditional recipes and games around the dinner table. Her favorite pastime was laying bingo with friends. Eileen leaves behind two brothers, Gary (Karen) Snekvik of Phoenix and Bill (Helen) Snekvik of Sherman, Texas, three sons; three grandchildren; and a great-grandson. A private family service was held. Cremation has taken place under the direction of Steele Chapel at Longview Memorial Park & Crematory.	Gourley, Eileen Christine Snekvik (I174411)
2821	Eileen Nokleby, of Montevideo, died on Wednesday, April 7, 2021 at Luther Haven Nursing Home at the age of 90. A celebration of life service will be held on August 21, 2021. Eileen Ardyce Anderson was born fourteen minutes after her twin sister, Idell, to Oliver and Ellen Anderson on October 2, 1930. She was raised on a farm in Rosewood township. In 1948, she graduated from Montevideo High School and started as a cub reporter at the Montevideo American. After a miscommunication about their blind date (she didn't know Arnie was coming), Eileen found her match and married Arnold Nokleby in 1950 and had been married 70 years. Together they raised six kids on the family farm in Mandt Township. Eileen was very active in Jevnaker Lutheran Church, Homemaker's Club, Sons of Norway, Flying Geese Quilt Club and card club. She was an excellent baker and avid quilter. As a strong supporter of her kids' activities, Eileen was a leader in 4-H and Luther League. As the kids grew, she worked at the Montevideo Hospital. She volunteered at Luther Haven, Hospice and several Habitat for Humanity projects locally and in the Southern US. In addition to raising her own family, she always had an open door for her extended family of nieces, nephews, neighbors and friends. There was rarely a quiet day the coffee pot was always on and baked goods were available (when her kids didn't swipe them). She was a true friend. Eileen and Arnie enjoyed traveling and adventures. They traveled extensively through the US, Canada, Europe and Asia. Proud of their Norwegian heritage, they shared their love and experiences by leading several tours to Norway and fostered close connections with their Norwegian relatives. They enjoyed visiting National and State Parks, serving as camp hosts at several Minnesota State Parks.	Nokleby, Eileen Ardyce Anderson (I197544)
2822	Eilert Waldemar Preben Ramm (født 4. mai 1769 i Furnes, død 15. mars 1837 i Vang i Hedmark) var en norsk offiser. Han var en av Det Søndenfjeldske Dragonregimentets to representanter på riksforsamlingen på Eidsvoll. Han tilhørte selvstendighetspartiet. Ramm ble med i der sjællandske lette dragonregimentet i 1787. I 1790 ble han sekondløytnant i Oplandske Dragonregiment. Han steg i gradene, og ble senere premierløytnant og rittmester i 1808. Da bla han også sjef for den Vangske skvadron. I 1818 ble han overført til Kavaleribrigaden, og sju år senere ble han major. Han sluttet i militæret i 1829. Ramm er oldefar til kunstneren Gabriel Kielland. (Wikipedia)	Ramm, Eilert Valdemar Preben (I102171)
2823	Eiliv Sødahl ble utdannet M.ing. NTH 1955. Vit. ass. Inst. for maskintekn. fabr.drift og verktøymask. NTH 1955- 58, stipendiat sst. 1958-60, Kongsberg Våpenfabr. fra 1961. Eiliv Sødahl ble ansatt i SINTEF i 1943 og var viseadministrerende direktør da han gikk av med pensjon i 1990. https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Eiliv_S%C3%B8dahl https://www.aftenposten.no/personalia/i/xzgG/nekrolog-eiliv-inge-soedahl	Sødahl, Eiliv Inge (I168830)
2824	Ein båtbyggar er omtala tidleg på 1700-talet. I ei rettssak frå 1712 er det fortalt om Assar Å i Snillfjorden at han bygde ein stor båt med 8 årer og elles seksæringar og færingar. Det var nok fleire enn han som bygde båtar i Hemne, men vi har ikkje namnet på andre. (Hemneboka I/2 side 106)	Krokstad, Adser Danielsen Aae f (I71520)
2825	Ein måtte ikkje flytte eller halde bryllaup på ein fredag. Det følgde inga lykke med «fredagsbrur». Og ein måtte slett ikkje flytte eller gifte seg i adventa, for i adventa skal det vera stilt. Ho Guri fortel om dette: «Da eg var gift i 1905, skulle eg flytte til Orkdalen i adventa. Da kom ho Gammel-Marit Dalo eins ærend på Lian og bad meg ikkje å flytte på denne tid. «Æ vil dæ berre vel», sa ho. «Kjære de, hør på me. Æ ha sett mang' så ha fløtta, og de ha alder følgt løkk' me adventfløttinga.» Same dagen vart det slikt fælt uver, og det varte i mange dagar. Så vi kom ikkje over fjellet før i januar. Så ho fekk viljen sin, ho Marit.	Sødal, Guri Larsdtr. Lomundal f (I19079)
2826	Einar Henry Gerhardsen (født 10. mai 1897 i Asker som Einar Henry Olsen, død 19. september 1987) var en norsk politiker som representerte Arbeiderpartiet. Han var Norges statsminister fra 1945 til 1951, fra 1955 til 1963 og fra 1963 til 1965. I Norge er Gerhardsen kjent under kallenavnet «landsfaderen», og han er omtalt som en av hovedarkitektene bak den norske velferdsstaten som vokste frem etter andre verdenskrig. Einar Gerhardsen var født i Asker, som sønn av rodemester Gerhard Olsen (18671949) og husmor Emma Hansen (18721949). Han var gift med Werna (pikenavn: Christie) og de hadde sønnene Truls Gerhardsen og Rune Gerhardsen samt datteren Torgunn Lieungh. Torgunns datter Anne Lieungh er gift med redaktør Harald Stanghelle. Einar Gerhardsen var farfar til Marte Gerhardsen og Mina Gerhardsen, svigerfar til Tove Strand og bror til Rolf Gerhardsen. Allerede som tiåring fikk han sin første smak på arbeidslivet. Da begynte han som visergutt. Deretter begynte han i Kristianias veivesen i 1915. Han avtjente militærtjeneste riktignok under store personlige kvaler ved Høytorp fort i 1918. I 1919 ble han formann i Veivesenets arbeiderforening og året etter i Kristianias Arbeidersamfunn. Fra 1919 til 1923 var han sentralstyremedlem i Norges Kommunistiske Ungdomsforbund. I 1923 fulgte flertallet i NKU med NKP etter splittelsen i Arbeiderpartiet, og Gerhardsen var med mindretallet som valgte å starte en ny ungdomsorganisasjon til Arbeiderpartiet med navnet Venstrekommunistisk Ungdomsfylking forløperen for Arbeidernes ungdomsfylking, Gerhardsen hadde en periode som nestformann og en som formann i ungdomsfylkingen. I denne perioden var han også sekretær i Norsk kommuneforbund i ett år. Einar Gerhardsen tok straks til å virke som formann i Arbeiderpartiet etter frigjøringen. På landsstyremøtet i slutten av mai ble han også formelt valgt som ny partiformann etter Oscar Torp som hadde holdt seg i London sammen med resten av regjeringen under andre verdenskrig. Torp ble valgt som vanlig sentralstyremedlem. Gerhardsen tok etter kort tid også over som ordfører i Oslo. I kraft av dette vervet fikk han ansvaret for å ønske Kong Haakon tilbake til hovedstaden 7. juni 1945. Som formann i landets største parti fikk Gerhardsen i oppdrag å lede samarbeidsutvalget mellom de politiske partiene etter andre verdenskrig. Samarbeidsutvalget fikk blant annet i oppgave å gå gjennom fellesprogrammet som skulle danne grunnlag for samarbeidet mellom de politiske partiene i gjenoppbyggingen av Norge. Det var opprinnelig hjemmefrontleder, høyesterettsjustitijarius og Venstre-politiker Paal Berg som 14. juni 1945 fikk i oppdrag av Kongen å danne en samlingsregjering, blant annet fordi Gerhardsen fikk Arbeiderpartiets sentralstyre og stortingsgruppe til å støtte Berg. Men de borgerlige partiene, også Bergs eget parti Venstre, var skeptiske til ham. Spesielt motstanden fra stortingspresident og Høyres viktigste politiker, Carl Joachim Hambro, fikk Berg til å gi opp å danne regjering. Innen Arbeiderpartiet var det enkelte krefter som ønsket at Johan Nygaardsvold skulle fortsette som statsminister, men Nygaardsvold sa nei, delvis på grunn av motstand fra eget parti. Da Arbeiderpartiets gruppeformann Fredrik Monsen ble innkalt til Kongen, pekte denne videre på Gerhardsen. Også Gerhardsen møtte motstand fra Hambro, som blant annet var skeptisk til at Oscar Torp og Trygve Lie fra Nygaardsvolds regjering skulle inn i samlingsregjeringen. Men da det viste seg at Hambro ikke hadde støtte i sitt eget parti, ble Torp og Lie godtatt. 25. juni tiltrådte samlingsregjeringen. (Wikipedia)	Gerhardsen, Einar (I125730)
2827	Einar Island (24.1.1917 i Strinda - 25.1.1999 i Hemne) var sønn av Johan Island (1882-1962) og Margit Bergljot Bekkevold(1891-1973). Gift med Jenny Lena Sæther (25.12.1928-2.12.2008). Barn: Jan Egil Island (12.12.1961-2010). Einar Island arbeidet på Strinden Teglverk. Han var sjåfør ved teglverket. Hans far Johan Island arbeidet også på verket. Familien bodde på Søndre Reitgjerdet. ( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Einar_Island )	Island, Johan (I162216)
2828	Einar Orten (født 22. februar 1915, død 11. september 2000)[1] var opprinnelig fra Sandøy kommune i Ytre Romsdal. Han var utdannet agronom og offiser. Les mere på: https://no.wikipedia.org/wiki/Einar_Orten	Orten, Einar (I168231)
2829	Einar Rosvoll f. 1923. Han vaks opp hos Johanne og Jakob Rosvoll i Leirmyra. Han gifta seg med ei Oddlaug som var frå Bergen, og så reiste dei til Australia og vart buande der. Dei fekk 2 born: Erik og Ella, Ella vart skote ned og drept på ein tur ute på landet i Australia. Einar er også død no, så det er berre Oddlaug og sonen Erik igjen der av familien.	Rosvoll, Einar (I175065)
2830	Einar elev ved Trondhjems tekniske læreanstalt i 1891	Selmer, Einar Thams (I182923)
2831	Einar var rask med å melde seg på et kurs i radio og elktro-teknikk om våren 1945. Ingeniøren (fra Thamshavn Verk) Einar Holt var instruktør på kurset. Den 8 mai 1945 fikk han spørsmål fra Anders Todal om å begynne som radio-reparatør i Todalbutikken. Radioapperatene skulle leveres tilbake til eierne etter fem års beslag. Einar begynte med en gang og det var nok å gjøre, så broren Sverre ble også spurt om å begynne som ekspeditør. Einar ble innkalt i millitære og Luftforsvaret hadde bruk for ham på Sola. Han ble utdannet telegrafist m/sersjants grad. Han ble mannskap i 333 Sq. og gjorde tjeneste på Catalina sjøfly. Ca i 1955 søkte han jobben som telegrafist / metrolg ved Store Norske, Ny Ålesund på Spitsbergen. Det var han som sendte det berømte telegrammet om gruveulykken på Ny Ålesund i 1963. Han sendte telegrammet om gruveulykken straks etterpå at det var skjedd. Datoen var den 5. november 1962 (derfor var det en markering av 50-års minne om ulykken nå i høst). Regjeringskrisen tårnet seg opp 9 måneder etterpå. I august 1963 måtte Gerhardsen's regjering gå av og John Lyng dannet en borgerlig regjering som ikke varte noe særlig lenge. http://no.wikipedia.org/wiki/Kings_Bay-ulykken . I November 1958 var han heime for å stifte familie. Ca i 1966 kom de hjem til fastlandet og overtok kolonialbutikken etter svigerforeldrene på Surna. Butikken er nedlagt for lenge siden nå, huset ble bygd om til gjestgiveri, og for fire år siden kjøpte de nabohuset og solgte gjestgiveriet.	Hammer, Odd Einar (I76291)
2832	Eivind Astrup (født 17. september 1871 i Christiania, død 27. desember 1895 ved Hjerkinn) var en norsk oppdagelsesreisende og forfatter. Astrup deltok i to av Robert Pearys ekspedisjoner til Grønland. På den første var han med Peary og kartla Nord-Grønland, på den andre kartla han Melville Bay på nordvestkysten av Grønland. I sin tid fikk Astrup en oppmerksomhet i Norge på linje med den som ellers bare ble Fridtjof Nansen og Roald Amundsen til del. Han ble tildelt St. Olavs Orden i en alder av 21 år og er per 2014 den yngste som har fått utmerkelsen. Bakgrunn I 1889 tok Eivind Astrup handelseksamen i Kristiania og reiste deretter til Philadelphia for videre studier. Den eventyrlystne unggutten drømte om å foreta oppdagelsesreiser i Afrika, men etter at han så en avisartikkel som fortalte at Robert Peary planla en ekspedisjon til Nordgrønland, tok han kontakt og fikk plass på ekspedisjonen.[5] 1891 - 1892 Under ekspedisjonen i 1891 - 1892 stiftet Astrup bekjentskap med etah-inuittene, og av dem lærte han mye om overlevelsesteknikker i et ekstremt miljø. Astrup ledsaget Peary på sledeturen fra vinterkvarteret i Inglefield Gulf og over Nordvest-Grønlands innlandsis til Navy Cliff ved Independence-fjorden. De tilbakela mer enn 2 000 km, fire ganger så langt som Fridtjof Nansen på den berømte turen over langt sørligere deler av Grønland fire år tidligere. Peary og Astrup kartla de hittil ukjente nordvestlige områdene av Grønland og kunne som de første fastslå at Grønland er ei øy. Turen var for knapt rasjonert, men en vellykket moskusjakt reddet dem. Tilbake i Norge ble Astrup møtt med stor heder og oppmerksomhet. I 1892 fikk han St. Olavs Orden, han var da bare 21 år gammel og er fremdeles den yngste som har fått utmerkelsen.[4] Astrup skrev en rekke avisartikler og essays og holdt godt besøkte foredrag mange steder på Østlandet. Nansen ble Norges første polarhelt etter å ha krysset Grønlandsisen i 1889, nå var Astrup blitt den andre.[6] 1893 - 1894 På ekspedisjonen i 1893 - 1894 ble Astrup syk og deltok ikke på Pearys ferd over innlandsisen, som ellers ble en fiasko på grunn av sykdom, forfrysninger og dårlig vær. I april 1894 foretok Astrup og vennen Kolotengva i stedet en sledetur for å kartlegge nordsiden av Melville Bay, og dette ble det eneste synlige resultatet av Pearys andre ekspedisjon. Svekket av sykdommen avbrøt Astrup ekspedisjonen og vendte tilbake til Norge også denne gangen ble han mottatt som en helt. Royal Geographical Society i London hedret Astrup ved å tildele ham årets Murchison Award for kartleggingen av Melvillebukta.[7] Blandt nordpolens naboer Astrups bok Blandt nordpolens naboer, som forelå i begynnelsen av desember 1895, omhandler både ekspedisjonene og skildrer de lokale inuittene. Boka fikk strålende anmeldelser og ble svært populær. Den ble gjenutgitt i 1896, 1950, 1990 og 2004 og kom på engelsk i 1898 og tysk i 1905.[8] Astrup var en utmerket skribent, og siden han til forskjell fra Nansen og Amundsen kunne skildre et folk uten mye tidligere kontakt med europeere, gir boka et interessant innblikk i inuittenes tradisjonelle teknologi, levesett og livsanskuelse. Sykdom og død «Slædereisendes ankomst til en vinterkoloni. Ung moder i forgrunden», illustrasjon fra Blandt nordpolens naboer Astrup skrev i sin bok at han under den andre ekspedisjonen ble svært syk av bedervet pemmikan: «Under vort ophold ved depotet blev jeg, i lighed med hvad der allerede den foregaaende høst under slædearbeidet paa indlandsisen var hændt mig, paavirket af vor ikke meget tidsmæssige pemmican paa en saa uheldig maade, at jeg ikke fandt det raadeligt at deltage i reisen.»[9] Roald Amundsen noterte i sin dagbok at Frederick Cook hadde fortalt ham at Astrup kunne ha pådratt seg syfilis på Grønland. Cooks opplysninger kom imidlertid via flere ledd og var holdt i en vag form. Siden etah-inuittene hadde hatt relativt lite kontakt med hvite mennesker før Peary kom, er det lite trolig at de var smittet av sykdommen. Ifølge Amundsen var Astrups utkårede Kolotengvas kone, Tongvingva, men ekteparet ser ut til å ha vært friske og fikk mange barn sammen, så den mest sannsynlige forklaringen er at Astrup fikk tyfoidfeber av den bedervede pemmikanen.[10] Astrup gikk med planer om ekspedisjoner både til Arktis og Antarktis han var for eksempel en av de første som foreslo ballongferder over Nordpolen men sykdommen hindret ham i å realisere planene, noe han tok svært tungt. Det er også trukket fram en rekke andre årsaker til at livssituasjonen hans var blitt vanskelig.[11] Julen 1895 reiste Astrup til Hjerkinn, og 27. desember gikk han alene ut på en skitur over Dovre, angivelig for å møte noen venner ved Atna. Da han ikke gav livstegn fra seg, ble det organisert leteaksjon og 21. januar 1896 ble han funnet død fire kilometer fra Hjerkinn. Liket ble ikke obdusert og mye taler for at dødsårsaken ble forsøkt hemmeligholdt, men avisene Politiken, Dagens Nyheter og Svenska Dagbladet skrev åpent at alt talte for selvmord og ikke et fall mot en stein som var den offisielle forklaringen. Terrenget han ble funnet i er for lett til at et fall er sannsynlig, det var mye blod på ansikt, klær og snøen rundt, og lensmannen som tok en titt på liket under transporten skrev om et mistenkelig hull på venstre side av hodet. Bygdefolk som var til stede da han ble funnet mente å ha sett at en revolver bli plukket opp, pakket inn og gitt Astrups bror, som ble bedt om å gjemme gjenstanden.[12] Det er vanskelig å se noen annen forklaring enn selvmord. Nyheten om dødsfallet førte nærmest til landesorg i Norge, og en stor folkemengde fulgte med da Eivind Astrup ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Kristiania den 27. januar 1896. Betydning Astrup bidro til å utvikle teknikkene for utforsking av polare strøkene ved at han fraktet utstyr på hundesleder og selv gikk på ski. Skiløping hadde han lært under oppveksten og trekkhundkjøring lærte han av inuittene, for dem var skigåing ukjent. Roald Amundsen holdt Astrup som det største idealet innen utforskningen av polområdene[13] og forsto at Astrup og Pearys måte å ta seg fram i polare strøk var overlegen. Slik sett kan vi si at Eivind Astrup var med på å skape forutsetningen for at Amundsen ble først på Sydpolen. Astrup fikk tilsendt fem grønlandshunder som han innkvarterte på Brannskjæret ytterst i Frognerkilen[14] og ble den første som kjørte med trekkhunder i Norge.[15] Ettermæle Nansen erobret den udiskutable førsteplassen som Norges polarhelt straks han kom tilbake fra Fram-ekspedisjonen i 1896, og det ble tydelig at Astrup hadde fungert som en vikar i Nansen fravær.[8] Likevel ble Astrup aldri helt glemt, det er reist flere minnesmerker til hans ære og en rekke geografiske steder bærer hans navn. En stor minnebauta ble reist ved Holmenkollen 15. august 1896, men ble i 1990 flyttet til Frognerseteren for å gi den en mer framtredende plass . I lokalmiljøet ved Hjerkinn holdes minnet om Astrup og hans tragiske endelikt levende, og bygdefolk reiste i 1896 eller 1897 en minnestøtte over ham på stedet der han ble funnet. Støtten veltet etterhvert, men lokale krefter gjenreiste den i september 2009. Den 4. august 1909 ble det avduket en minneplate over Astrup på Nord-Grønland. Den dansk-inuittiske grønlandsfareren Knud Rasmussen holdt tale under avdukingen og framhevet det gode minnet inuittene hadde om Astrup. I august 2010 ble det reist et minnesmerke ved Knud Rasmussens hus i Qaanaaq. På Grønland finnes Astrups Kystland og Astrups Ø, begge i Melville Bay. Videre Astrup Fjord i Indepencence Bay og Astrup Bræ. I Oslo finnes Eivind Astrups gate og i Bergen Eivind Astrups vei. Astrup gav sleden sin som avskjedsgave til Kolotengva, men etter Astrups død ville han ikke bruke den mer og byttet slede med Ludvig Mylius-Erichsen. Senere gav Mylius-Erichsen sleden til Etnografisk Museum, der den nå oppbevares. Sleden Astrup fikk bygget for trening av sine importerte grønlandshunder oppbevares på skimuseet i Holmenkollen. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Eivind_Astrup_(1871%E2%80%931895) ) »For berømmelig videnskabelig Opdagelsesreise« blev Astrup, 21 Aar gammel, hædret med Olafsordenens Ridderkors, og er den yngste, ikke fyrstelige, der har naaet denne Udmærkelse«. Paa et fritliggende Punkt i Holmenskoven er reisl en 23 Fod høi Granitblok, hvorpaa er indhugget: »Landsmænd reiste Eivind Astrup denne Bautasten«.	Astrup, Eivind (I180665)
2833	Eivind Groven (født 8. oktober 1901 i Lårdal, nå Tokke kommune, død i Oslo 8. februar 1977) var komponist, musikkforsker, folkemusikksamler og spelemann. Groven er blitt karakterisert som en av de mest mangfoldige, særpregede og betydelige musikkpersonligheter i Norge på 1900-tallet. Han var først og fremst komponist, men også musikkforsker, folkemusikksamler og utgiver, oppfinner av Det reinstemte orgelet, radiopioner og spelemann på hardingfele og seljefløyte. Det er mange norske komponister som har vært inspirert av norsk folkemusikk, men Eivind Groven er den eneste som mestret både hardingfela og symfoniorkesteret. Som spelemann, slåttekilde og slåttekomponist var han legendarisk, og han banet nye veier innen norsk komposisjon ved å utnytte tonale, klanglige, rytmiske og formelle elementer fra folkemusikken i kunstmusikk på en organisk måte som mer og mer viser seg å ha gjennomslagskraft. Han skapte store verk for kor, solister og orkester, en klaverkonsert, symfonier, symfoniske dikt, verk for hardingfele og orkester og kortere instrumentalverk. Han skrev også for hardingfele og kor, og for kor a capella og en lang rekke sanger. Og han arrangerte folketoner. Hans arrangement av Om kvelden til en folketone fra Hornindal, som han nedtegnet etter Alfred Maurstad, er blitt folkeeie. Hans best kjente komposisjon er ouverturen Hjalarljod, som ble skrevet til og premiert ved en konkurranse i anledning Oslos 900-årsjubileum i 1950. Han var også mannen bak NRKs folkekjære signaler pausesignalet og kjenningssignalet. Kjenningssignalet er hovedtema i hans Første symfoni med undertittel Innover viddene. Eivind Groven ble tildelt statens komponistgasje i 1940, like før okkupasjonen. (geni.com)	Groven, Eivind Olavsson (I134114)
2834	Eivind Stenersen Blehr (født 20. januar 1881, død 27. juli 1957) var NS-politiker, fylkesmann i Oslo/Akershus fra 1. september 1941 til 14. februar 1942 og fra 1. juli 1944 til frigjøringen, handels- og forsyningsminister i Quislings regjering fra 1. februar 1942, og næringsminister fra 1. mai 1943 til 12. juni 1944. Han ble dømt til 20 års tvangsarbeid i 1946. Blehr var sønn av statsminister Otto Blehr og kvinnesaksforkjemper Randi Blehr. Han var utdannet jurist og ansatt i Utenriksdepartementet fra 1905 og hadde viktige folkerettslige oppdrag i tiden både før og etter første verdenskrig. Han kjøpte Nesøya hovedgård og Gyssestad i 1916 og bygde en trebro over Hestsundet til Nesøya. Blehr meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1941. Hans orientering gikk først og fremst i retning av å forsvare norske næringsinteresser. Samtidig var han motstander av parlamentarismen som hans far hadde vært med på å innføre, og han aksepterte fullt ut et autoritært styre som en overordnet politisk ramme i Norge. Som minister gjorde Blehr det klart at han ønsket et selvstendig Norge under Quislings ledelse, og han motsatte seg gang på gang krav fra okkupasjonsmakten av økonomisk art. Det var i stor grad hans fortjeneste at norske kirkeklokker ikke ble utlevert til tyskerne. Denne nasjonalistiske holdningen gjorde at han ble en torn i øyet på Reichskommissar Josef Terboven, og han ble også motarbeidet av krefter i NS-ledelsen. Sommeren 1944 ble han presset ut av regjeringen. Etter at han hadde sonet sin landssviksdom, engasjerte han seg, som en av de sentrale eks-medlemmer av NS, i Forbundet for sosial oppreisning. Blehr-Backe-avtalen ble inngått i Berlin i slutten av mars 1942 mellom næringsminister Eivind Blehr og den tyske ernæringsminister og statssekretær Herbert Backe. Avtalen sikret Norge innførsel av næringsmidler fra Tyskland for resten av okkupasjonen. Norge var nærmest helt henvist til Tyskland som leverandør av livsmidler. Under sitt første offisielle besøk hos Hitler 13. februar 1942 overrakte Quisling et promemoria om Norges forsyningsvanskeligheter. En melding om at 25 000 tonn korn fra Hamburg ikke ville bli ekspedert, utløste Blehrs improviserte flytur til Berlin. Avtalen sikret leveranser av fett og korn, og ble siden påberopt overfor tyskerne. Importoverskuddet fra Tyskland hadde stadig økt, og fra 1942 av var det tysk politikk å kun levere mot tilsvarende ytelser fra Norge. Like fullt fortsatte saldoen å vokse i Blehrs embetstid til 789 mill. Reichsmark i tysk favør våren 1944. Importoverskuddet innebar en nettogevinst for Norge, idet summen ikke ble tilbakebetalt. Lagmannsretten krediterte i 1946 Blehr for hans virksomhet på dette felt, som også ble muliggjort ved hjelp av provianteringsdirektør Nikolai Schei og holdningen til Reichskommissariatets ernæringssjef Karl Blankenagel. Etter endt soning av sin landssvikdom gikk Blehr over i eiendoms- og bank-virksomhet i Oslo-området, og var som grunneier spesielt engasjert i utbyggingen av Nesøya på slutten av 1950-tallet. Han engasjerte seg i Forbundet for sosial oppreisning, som var en interesseorganisasjon for tidligere NS-folk. Han ledet den såkalte Svenskeutredningen på vegne av foreningen.[1] Han ble begravd på Vestre Gravlund i Oslo 9. august 1959. (Wikipedia)	Blehr, Eivind (I146269)
2835	Ekra, Hendset: Isak Torgeirsen Engdal og Nils Greisson Gjestad kjøpte denne parten av Hendset, kalt Ekra, av Bushmann i 1845. I 1849 overtok Isak hele parten med kår til Nils og kona Maria.	Engdal, Isaach Torgersen (I170992)
2836	Ekspedisjonssekretær, senere borgermester i Trondheim, Politiker / Stortingsrepresentant, Borgermester i Trondheim	Bonnevie, Honoratus (I133954)
2837	Ektemannen døde tidlig, men hun klarte å forsørge barna ved å drive handelsvirksomhet fra Tollbugata i Christiania. Hun eksporterte blant annet ansjos til Tyskland. Hun fikk også gitt sønnene utdannelse. [https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Carl_Peter_Parelius_Essendrop]	Søeborg, Martha Marie (I194527)
2838	Elaine Therese Hermundslie 86, ended her journey and went home to the Lord on March 25, 2008. Elaine was a graduate of the University of Minnesota with a degree in Dental Hygiene. She "wore many hats" as wife, mother and grandmother and leaves many wonderful memories behind for those who knew and loved her. Preceded in death by husband Palmer Joseph Hermundslie, co-founder of Medtronic Inc.; son Jon Alan and parents, Gertrude and Harold Olson.	Hermundslie, Elaine Therese Olson (I87594)
2839	Elaine Connie Todahl, 78, died unexpectedly Thursday, January 12, 2017 at her home in Eleva, WI. Connie was born January 18, 1938 to Harry and Levina (Austin) Klopp in Mondovi, Wisconsin. Connie married her high school sweetheart, Robert Bob Todahl, on October 26, 1957 at Fort Snelling Chapel in Minneapolis, MN. Connie and Bob traveled the world as a military family and had four children along the way. In 1973 they moved permanently to Eleva, Wisconsin. Connie worked at various positions in Eau Claire, including Memorex, 3M, and the University of Wisconsin-Eau Claire, where she made many friends. Connie was a member of the Eleva Lutheran Church. She was a fiercely devout mother, grandmother and great-grandmother and took great pride in her family. She was also a die-hard Badger and Packer fan. Connie is survived by her daughters, Tamara Brantner of Eleva, Kim (Charlie) Brantner of Racine, Cari Taylor (Erin) of Glendale; son, Robert (Dawn) Todahl Jr. of Eleva. She is also survived by her grandsons; Christopher (Katie) Emerson of Minneapolis, Dillon (Alex) Todahl of Eau Claire, and Gabriel Todahl of Colby; Jake Kirk of Eleva; granddaughters, Stacy (Donny) Johnstone of Racine, Kristy (Laith) Gilbertson of La Crosse and Becky (Jamie) Hartley of Racine; Mackenzie King of Glendale, Reese Parish of Glendale. Also 10 great grandchildren. She is preceded in death by her husband, Bob; her grandson, Michael Emerson; her parents, and siblings, Betty Steiner, Joan Peterson. A Memorial Service will be held on Monday, January 16, 2017 at 11:00 a.m. at the Eleva Lutheran Church, Reverend Bob Castro will be officiating. A Visitation will be held for one hour prior to services at the church starting at 10:00 a.m. till the time of service. The family has requested that those attending the visitation and/?or funeral to wear Packer and/?or Badger apparel to honor Connies fandom. In lieu of flowers, memorials may be given to the Shriners Hospital in Minneapolis or to a charity of your choice. You may leave your online condolences with the family on our webpage at http://www.kjentvet-smithfuneralhome.com. ( https://www.findagrave.com/memorial/175330867/elaine-todahl )	Todahl, Elaine 'Connie' Klopp (I193184)
2840	Elbjørg ??? Er ikke nevt ved dåp.	Spjøtvold, Anne Elbjørg Ellingsdtr. Hollakleiv f (I242)
2841	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Vågan, Eldar (I19975)
2842	Eldon D. Cheney, 68, Manhattan, died May 22, 2000 at his residence after an extended illness. He was born July 22, 1931 in Minneapolis, Minn., the son of Guy A. and Melvie S. (Witsoe) Cheney. He had lived in Clay Center until 1981 when he moved to Manhattan. In 1952 he was married to Doris Kensing, and to this union were born four children. They later divorced. Mr. Cheney owned Cheney Construction and had been a prominent builder of many buildings in the area, including the current construction of the Riley County Law Enforcement Center. He was a member of the First Lutheran Church in Manhattan, Masonic Lodge, Shriners, Tin Lizzies, American Legion, Elks and the Clay Center Country Club. Survivors include four children; one brother, Gerald Cheney, Mountain Grove, Mo.; five grandchildren; and his special friend, Norma Eckhoff of Manhattan. He was preceded in death by his parents; one brother, Ronald Cheney; and one sister, Maxine Lawrence. - - The Manhattan Mercury (Kansas),Wednesday, May 24, 2000	Cheney, Eldon D. (I204872)
2843	Eleanor Garberg Tronvold, age 88, died Friday morning, September 5, 2003 at Mankato Lutheran Home. Funeral services will be held 10:30 a.m. Monday at Bethlehem Lutheran Church with Rev. Paul Meierding officiating. Burial will be in Mount Olivet Cemetery in Mankato. Visitation will be one hour prior to services at the church on Monday. Memorials are preferred to an organization of the donor's choice. Mankato Mortuary in charge of arrangements. Eleanor was born August 8, 1915 in Rapidan Township, Blue Earth County to Louis and Anna (Garberg) Tronvold. She attended Indian Lake Country School and graduated from Rapidan High School and Mankato Teachers College. She worked and helped on the farm and had sold Avon for many years. She was a member of Bethlehem Lutheran Church, where she had been confirmed and active with the LCW. She was also a member of Sons of Norway, Norsklaget, and the Sunshine Club. She enjoyed gardening and reading and translating Norwegian. Survivors include a sister, Helen Tronvold of Mankato; cousins, Eldbjorg Foss, Knut Tronvold, Otto and Anna Tronvoll all of Norway. She was preceded in death by her parents.	Tronvold, Eleanor Garberg (I27251)
2844	Eleanor J. Whelan, age 91, of Mondovi died Friday, March 4, 2005, at the American Lutheran Home, Mondovi, surrounded by her family after a long illness. Eleanor was born on October 25, 1913, in Madison, Wis., to Albert and Ida (Hendrickson) Tandvig. She graduated from Madison General Hospital School of Nursing in 1935 and worked as a registered nurse in hospitals and clinics in Madison and Mondovi from 1939 until 1978. She married John V. Whelan on June 12, 1937. They moved to Mondovi in 1939 where John practiced law. John preceded her in death on August 2, 1988. Eleanor was a member of Central Lutheran Church. She is survived by her children, Judith (Rod) Nelson, of Mazomanie, Wis., David (Amy) Whelan of Menomonie, Wis., and Jane (Richard) Van Someren of River Falls Wis. She is also survived by seven grandchildren; and eight great-grandchildren; other relatives and friends. Eleanor was preceded in death by her husband John; her parents; her brother, Oscar Tandvig; and her sisters, Mildred Miller and Dorothy Granger. A memorial service will take place at Central Lutheran Church, Mondovi, at 11 a.m. on Monday, March 7, with Pastor James Tallman officiating. Friends may call on the family at the church one hour prior to the service and at the luncheon gathering following the service. A private burial service will be held at Oak Park Cemetery in Mondovi.	Whelan, Eleanor J Tandvig (I194016)
2845	Elen Catrina ?	Johnsdtr., Catherina (I31138)
2846	Elen Iversd 24 aar tjenestepige på Mjønes i 1865.??????????	Hollastølan, Elen Iversdtr. (I3718)
2847	Elen Kjørsvik, f. Dalum. Ektemannen Hans var fra Brattset på Ertvågøya i Aure. Han ble eksaminert (dimitert) fra Klæbu Seminar den 7. juli 1865. Et par år senere kom han til Kirkvågen på Averøya som lærer. Ellen og Hans ble gift i 1860. De første årene bodde de trolig i Hemne. Deres første datter ble født der. Den 31. des 1871 fikk hans skjøte på Langmyra i Kirkvågen på Averøy for 350 spd. I 1888 kjøpte de Klokkargården i Kjørsvik i Kvernes da den ble solgt på auksjon, og flyttet dit. De fikk tilslaget for 4460 kr. Deres datter Johanna ble senere gift med sønn av tidligere eier, Ole Jonsen Lie.	Dalum, Elen Andersdtr. Kjørsvik f (I26361)
2848	Elen Nielsd ved forlovelse ?? Også Elen ved giftermål	Fjelnseth, Eli Andersdtr. (I20269)
2849	Elen emigrerte til Amerika i mai 1880. Hun reiste sammen med sin yngre bror Anton til Trondheim, videre med det engelske dampskipet Tasso til Hull i England. Derifra var det vanlig å reise med tog tvers over England til Liverpool, der det gikk båter vidre til Amerika. Destinasjon var Clencoe i Minnesota. (Snorre Rygg)	Fætten, Elen Arntsdtr. Skogrand f (I9355)
2850	Elen og Harald hadde ingen egne barn, men fostret opp Solveig Selvnes som var datter av Elens søster.	Sivertsvik, Elen (I79747)

Notater

Linket til

2801

Egil Magne Sødal (født 26. august 1927 i Hemne, død 11. desember 2010 i Trondheim) ble ansatt som avdelingssjef i Trøndermeieriet på nyåret 1959 med hovedansvar iskrem. Ved etableringen av A/L Iskrem som felles opplegg for Midt-Norge i 1964, ble han disponent for dette selskapet. Fra 1977 til 1990 var han direktør.

Sommeren 1992 ble Egil Sødal pensjonist etter å ha vært ansatt siden 1. januar 1991 i det etablerte selskapet Norsk Iskrem BA.

Egil Sødal ble gravlagt fra Ranheim kirke 21. desember 2010.

( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Egil_S%C3%B8dal )

Sødal, Egil Magnar (I37214)

2802

Ei lita historie om han da han skulle skifte over til
Mjønes som etternavn. På den tiden var "Mjønes" såkalt beskyttet navn. Så Fridtjof måtte reise
rundt i hele landet å samle underskrift fra alle som hette Mjønes. Måtte
være litt av en jobb å finne alla på den tiden, før dataens tid.

Hansen, Fridtjof Kristian Mjønes f (I40027)

2803

Eide et sagbruk i Vennesla samt gården Vigeland.

( Opprinnelig var hele Vigeland EN gård, på østsiden av Otra, og grenset mot Kvarstein i sør og Vennesla i nord. På 1600-tallet ble gården delt i to parter: Øvre og Nedre Vigeland. Husene på Nedre Vigeland lå der hvor hovedgården er i dag. Husene til Øvre Vigeland lå på Høgevollane (sør for Bakhei). Øvre Vigeland ble etter hvert oppstykket, men ikke Nedre Vigeland. I tillegg hadde gården fosserettighetene til Vigelandsfossen og retten til laksefisket. Omkring 1780 hadde gården 265 mål dyrket jord og ca. 3000 mål skog østover mot Ålefjær. Vigelandsfossen som kraftkilde ga mulighet for sagbruk og mølleindustri. I 1639 var Jørgen Clausen eier av Nedre Vigeland. I 1776 var eieren Peder Mørch, forretningsmann fra Kristiansand. Han utvidet og moderniserte sagbruket på Vigeland.Han anla også Vigeland Jernverk i 1792.)

Mylting, Jørgen Clausen (I180588)

2804

Eideboka B2. Side 134:Christen Johansen Mechlenborg overtok garden etter foreldra I 1664. I regnskapet
for Korstad Kirke er det innført at han betalte 10 Rdr. i bøksel dette året.
Se mere om denne slekten i Mørkvigs Hefte:
Mechlenburg - Patriscerslægt Gennem 500 År.

https://slaegtsbibliotek.dk/931147.pdf

Mechlenborg, Christen Johansen (I194835)

2805

Eideboka Bind 7, Side 256

Helt, Ole Fredriksen (I195033)

2806

Eidet i 1801??

Leirvågan, Elen Jacobsdtr. Merkesnes f (I1330)

2807

Eidsdal i 1901.

Eidsdal, Gjertine Thorvaldsdtr. (I34718)

2808

Eidsli i 1875.

Sporildnes, Randi Nielsdtr. (I3477)

2809

Eidsvoll ?

Gjerstadli, Berit Rasmusdtr. (I27119)

2810

Eier av Dikemark jernverk i tiden 1790-1804 (verkseier?) (Artikkel i Asker og Bærum Historielags tidsskrift nr. 9, 1967 om jernverket). (Det er sagt at det var der familien mistet mye av sine penger. Jernverket gikk alltid dårlig.) -------------------- Wilhelm August ble født i Lier. Han ble døpt 17. juli 1745, og må antagelig være født i begynnelsen av juli. Kirkeboken opplyser om dåpen til Sorenskriver Mons. (Monsieur) Thamses barn Wilhelm August.- Wilhelm August giftet seg 9. desember 1785 med Maria Antonia Schou. Wilhelm August hadde tittel Kancelliråd og eide 1790 - 1804 gården Dikemark i Asker. Han var også eier av Dikemark Jernverk, og ikke minst gården Stoppen. Der bodde familien ved folketellingen i 1801. Gården har spilt en stor rolle i livet både til Wilhelm August og

hans far Daniel Mathias. Det finnes mye materiale om gården og dens mange eiere opp gjennom århundrene. Folketellingen for 1801, viser familien på Stoppen med alle dens medlemmer og tjenestefolk. Familien Thams må ha vært viktige personer i Drammens-området.

(geni.com)

Thams, Wilhelm August (I133826)

2811

Eier av Eidsvoll Værk 1930 til 1946

Mathiesen, Jørgen Arthur (I97047)

2812

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Mathiesen, Haaken Eric (I97051)

2813

Eier av Roaldstad., Storbonde. Eier Roalstad (Vrålstad). Bot for drap i 1511, Bonde på Vrålstad, Drangedal (?)

Vrålstad, Halvard Torbjørnsen Roalstad f (I136771)

2814

Eier av Ullern gård.

Løvenskiold, Herman Severin (I95814)

2815

Eier av diverse gårder og lensmann i Drangedal, i 1640 åra., Bonde, nevnt som lensmann 1640, Lensmann, Storbonde og lensmann

Vrålstad, Torbjørn Jørgensøn (I136765)

2816

Eier av gården Gjervan i Verdal

Lyng, Ole Petter Rasmussen (I96184)

2817

Eier av innerparten av Hafsmo i 1764, og fram til 1809.
Sannsynligvis en av "Holsteinkaran" fra Hemne. Ref Årbok for Fosen 1989 s.53.
I oktober 1791 kjøpte han 12 mark (3 kg) tobakk fra lensmann Lars Isaksen Moe.

Hafsmo, Povel Larsen (I939)

2818

Eier og driver av Froøyene med fiskeværet Halten og bl.a Sauøya i Frøya. Der var bl.a poståpnerier samt dampskipsruter til Trondheim og Kristiansund.
Tobias U. Borthen overtok i slutten av 1850-årene eiendommen Froan, som han kjøpte av sin mor. Det gamle fiskeværet Halten fulgte også med i salget. På dette senere så landskjente fiskevær fantes der dengang bare et par små fiskeboder (rorbuer). Borthen utvidet været og oppførte en rekke fiskeboder så der kunne skaffes plass for over 500 mann. Han anla et større handelsetablissement med salteri og trandamperi, som var et av de største og mest moderne i landet.

I det hele gjorde Tob. U. Borthen seg særdeles fortjent av fiskerienes utvikling i det værharde kystdistrikt. Senere bosatte han seg i Trondheim. Borthen var en av byens mest kjente menn til tross for at han aldri deltok i det offentlige liv. Han var derimot meget benyttet innen den merkantile verden og var således medlem av juryen ved utstillingen i London i 1883, ved utstillingen i Trondheim i 1887, og ved utstillingen i Stockholm i 1897. Videre var han medlem av utstillingskomiteen ved den skandinaviske Fiskeriutstilling i Trondheim i 1908.

Tobias Borthen minnes fremdeles i vår tid blant beboerne på Froøyene, hvor hans navn nærmest er blitt legendarisk. Likeledes holdes fru Ninas navn og oppofrende gjerning i ære og minnes som Froøenes gode fe.

(Frøyaboka)

Borthen, Tobias Ulrich (I148979)

2819

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Nelson, Eileen Brown (I186471)

2820

Eileen C. Gourley, 75, was born Oct. 12, 1938 in Longview to John G. and Jean Snekvik. She met the Lord Nov. 16, 2013, hand-in-hand with her best friend in life and husband or 56 years, David.
She was born and raised with her family in Longview, and graduated from R. A. Long High School in 1956.
Eileen began her 26-year career at Longview Fibre delivering mail with her little red wagon, which "the guys" hid from her multiple times. She made many lasting friendships and good memorials at Fibre before retiring in 1993 as a supervisor.
Eileen and Dave traveled to Arizona for 15 winters, but enjoyed returning at Longview each spring. Eileen loved life. The best of times were family gatherings with her traditional recipes and games around the dinner table. Her favorite pastime was laying bingo with friends.
Eileen leaves behind two brothers, Gary (Karen) Snekvik of Phoenix and Bill (Helen) Snekvik of Sherman, Texas, three sons; three grandchildren; and a great-grandson.
A private family service was held.
Cremation has taken place under the direction of Steele Chapel at Longview Memorial Park & Crematory.

Gourley, Eileen Christine Snekvik (I174411)

2821

Eileen Nokleby, of Montevideo, died on Wednesday, April 7, 2021 at Luther Haven Nursing Home at the age of 90.

A celebration of life service will be held on August 21, 2021.

Eileen Ardyce Anderson was born fourteen minutes after her twin sister, Idell, to Oliver and Ellen Anderson on October 2, 1930. She was raised on a farm in Rosewood township. In 1948, she graduated from Montevideo High School and started as a cub reporter at the Montevideo American. After a miscommunication about their blind date (she didn't know Arnie was coming), Eileen found her match and married Arnold Nokleby in 1950 and had been married 70 years. Together they raised six kids on the family farm in Mandt Township.

Eileen was very active in Jevnaker Lutheran Church, Homemaker's Club, Sons of Norway, Flying Geese Quilt Club and card club. She was an excellent baker and avid quilter. As a strong supporter of her kids' activities, Eileen was a leader in 4-H and Luther League. As the kids grew, she worked at the Montevideo Hospital. She volunteered at Luther Haven, Hospice and several Habitat for Humanity projects locally and in the Southern US. In addition to raising her own family, she always had an open door for her extended family of nieces, nephews, neighbors and friends. There was rarely a quiet day the coffee pot was always on and baked goods were available (when her kids didn't swipe them). She was a true friend.

Eileen and Arnie enjoyed traveling and adventures. They traveled extensively through the US, Canada, Europe and Asia. Proud of their Norwegian heritage, they shared their love and experiences by leading several tours to Norway and fostered close connections with their Norwegian relatives. They enjoyed visiting National and State Parks, serving as camp hosts at several Minnesota State Parks.

Nokleby, Eileen Ardyce Anderson (I197544)

2822

Eilert Waldemar Preben Ramm (født 4. mai 1769 i Furnes, død 15. mars 1837 i Vang i Hedmark) var en norsk offiser. Han var en av Det Søndenfjeldske Dragonregimentets to representanter på riksforsamlingen på Eidsvoll. Han tilhørte selvstendighetspartiet.
Ramm ble med i der sjællandske lette dragonregimentet i 1787. I 1790 ble han sekondløytnant i Oplandske Dragonregiment. Han steg i gradene, og ble senere premierløytnant og rittmester i 1808. Da bla han også sjef for den Vangske skvadron. I 1818 ble han overført til Kavaleribrigaden, og sju år senere ble han major. Han sluttet i militæret i 1829.
Ramm er oldefar til kunstneren Gabriel Kielland.

(Wikipedia)

Ramm, Eilert Valdemar Preben (I102171)

2823

Eiliv Sødahl ble utdannet M.ing. NTH 1955. Vit. ass. Inst. for maskintekn. fabr.drift og verktøymask. NTH 1955- 58, stipendiat sst. 1958-60, Kongsberg Våpenfabr. fra 1961.

Eiliv Sødahl ble ansatt i SINTEF i 1943 og var viseadministrerende direktør da han gikk av med pensjon i 1990.

https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Eiliv_S%C3%B8dahl

https://www.aftenposten.no/personalia/i/xzgG/nekrolog-eiliv-inge-soedahl

Sødahl, Eiliv Inge (I168830)

2824

Ein båtbyggar er omtala tidleg på 1700-talet. I ei rettssak frå 1712 er det fortalt om Assar Å i Snillfjorden at han bygde ein stor båt med 8 årer og elles seksæringar og færingar. Det var nok fleire enn han som bygde båtar i Hemne, men vi har ikkje namnet på andre.
(Hemneboka I/2 side 106)

Krokstad, Adser Danielsen Aae f (I71520)

2825

Ein måtte ikkje flytte eller halde bryllaup på ein fredag. Det følgde inga lykke med «fredagsbrur». Og ein måtte slett ikkje flytte eller gifte seg i adventa, for i adventa skal det vera stilt. Ho Guri fortel om dette: «Da eg var gift i 1905, skulle eg flytte til Orkdalen i adventa. Da kom ho Gammel-Marit Dalo eins ærend på Lian og bad meg ikkje å flytte på denne tid. «Æ vil dæ berre vel», sa ho. «Kjære de, hør på me. Æ ha sett mang' så ha fløtta, og de ha alder følgt løkk' me adventfløttinga.» Same dagen vart det slikt fælt uver, og det varte i mange dagar. Så vi kom ikkje over fjellet før i januar. Så ho fekk viljen sin, ho Marit.

Sødal, Guri Larsdtr. Lomundal f (I19079)

2826

Einar Henry Gerhardsen (født 10. mai 1897 i Asker som Einar Henry Olsen, død 19. september 1987) var en norsk politiker som representerte Arbeiderpartiet. Han var Norges statsminister fra 1945 til 1951, fra 1955 til 1963 og fra 1963 til 1965. I Norge er Gerhardsen kjent under kallenavnet «landsfaderen», og han er omtalt som en av hovedarkitektene bak den norske velferdsstaten som vokste frem etter andre verdenskrig.
Einar Gerhardsen var født i Asker, som sønn av rodemester Gerhard Olsen (18671949) og husmor Emma Hansen (18721949). Han var gift med Werna (pikenavn: Christie) og de hadde sønnene Truls Gerhardsen og Rune Gerhardsen samt datteren Torgunn Lieungh. Torgunns datter Anne Lieungh er gift med redaktør Harald Stanghelle. Einar Gerhardsen var farfar til Marte Gerhardsen og Mina Gerhardsen, svigerfar til Tove Strand og bror til Rolf Gerhardsen.
Allerede som tiåring fikk han sin første smak på arbeidslivet. Da begynte han som visergutt. Deretter begynte han i Kristianias veivesen i 1915. Han avtjente militærtjeneste riktignok under store personlige kvaler ved Høytorp fort i 1918. I 1919 ble han formann i Veivesenets arbeiderforening og året etter i Kristianias Arbeidersamfunn. Fra 1919 til 1923 var han sentralstyremedlem i Norges Kommunistiske Ungdomsforbund. I 1923 fulgte flertallet i NKU med NKP etter splittelsen i Arbeiderpartiet, og Gerhardsen var med mindretallet som valgte å starte en ny ungdomsorganisasjon til Arbeiderpartiet med navnet Venstrekommunistisk Ungdomsfylking forløperen for Arbeidernes ungdomsfylking, Gerhardsen hadde en periode som nestformann og en som formann i ungdomsfylkingen. I denne perioden var han også sekretær i Norsk kommuneforbund i ett år.
Einar Gerhardsen tok straks til å virke som formann i Arbeiderpartiet etter frigjøringen. På landsstyremøtet i slutten av mai ble han også formelt valgt som ny partiformann etter Oscar Torp som hadde holdt seg i London sammen med resten av regjeringen under andre verdenskrig. Torp ble valgt som vanlig sentralstyremedlem. Gerhardsen tok etter kort tid også over som ordfører i Oslo. I kraft av dette vervet fikk han ansvaret for å ønske Kong Haakon tilbake til hovedstaden 7. juni 1945.
Som formann i landets største parti fikk Gerhardsen i oppdrag å lede samarbeidsutvalget mellom de politiske partiene etter andre verdenskrig. Samarbeidsutvalget fikk blant annet i oppgave å gå gjennom fellesprogrammet som skulle danne grunnlag for samarbeidet mellom de politiske partiene i gjenoppbyggingen av Norge.
Det var opprinnelig hjemmefrontleder, høyesterettsjustitijarius og Venstre-politiker Paal Berg som 14. juni 1945 fikk i oppdrag av Kongen å danne en samlingsregjering, blant annet fordi Gerhardsen fikk Arbeiderpartiets sentralstyre og stortingsgruppe til å støtte Berg. Men de borgerlige partiene, også Bergs eget parti Venstre, var skeptiske til ham. Spesielt motstanden fra stortingspresident og Høyres viktigste politiker, Carl Joachim Hambro, fikk Berg til å gi opp å danne regjering.
Innen Arbeiderpartiet var det enkelte krefter som ønsket at Johan Nygaardsvold skulle fortsette som statsminister, men Nygaardsvold sa nei, delvis på grunn av motstand fra eget parti. Da Arbeiderpartiets gruppeformann Fredrik Monsen ble innkalt til Kongen, pekte denne videre på Gerhardsen. Også Gerhardsen møtte motstand fra Hambro, som blant annet var skeptisk til at Oscar Torp og Trygve Lie fra Nygaardsvolds regjering skulle inn i samlingsregjeringen. Men da det viste seg at Hambro ikke hadde støtte i sitt eget parti, ble Torp og Lie godtatt. 25. juni tiltrådte samlingsregjeringen.

(Wikipedia)

Gerhardsen, Einar (I125730)

2827

Einar Island (24.1.1917 i Strinda - 25.1.1999 i Hemne) var sønn av Johan Island (1882-1962) og Margit Bergljot Bekkevold(1891-1973). Gift med Jenny Lena Sæther (25.12.1928-2.12.2008). Barn: Jan Egil Island (12.12.1961-2010).
Einar Island arbeidet på Strinden Teglverk. Han var sjåfør ved teglverket. Hans far Johan Island arbeidet også på verket. Familien bodde på Søndre Reitgjerdet.

( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Einar_Island )

Island, Johan (I162216)

2828

Einar Orten (født 22. februar 1915, død 11. september 2000)[1] var opprinnelig fra Sandøy kommune i Ytre Romsdal. Han var utdannet agronom og offiser.

Les mere på: https://no.wikipedia.org/wiki/Einar_Orten

Orten, Einar (I168231)

2829

Einar Rosvoll f. 1923. Han vaks opp hos Johanne og Jakob Rosvoll i Leirmyra. Han gifta seg med ei Oddlaug som var frå Bergen, og så reiste dei til Australia og vart buande der. Dei fekk 2 born: Erik og Ella, Ella vart skote ned og drept på ein tur ute på landet i Australia. Einar er også død no, så det er berre Oddlaug og sonen Erik igjen der av familien.

Rosvoll, Einar (I175065)

2830

Einar elev ved Trondhjems tekniske læreanstalt i 1891

Selmer, Einar Thams (I182923)

2831

Einar var rask med å melde seg på et kurs i radio og elktro-teknikk om våren 1945.
Ingeniøren (fra Thamshavn Verk) Einar Holt var instruktør på kurset.
Den 8 mai 1945 fikk han spørsmål fra Anders Todal om å begynne som radio-reparatør i Todalbutikken. Radioapperatene skulle leveres tilbake til eierne etter fem års beslag. Einar begynte med en gang og det var nok å gjøre, så broren Sverre ble også spurt om å begynne som ekspeditør.
Einar ble innkalt i millitære og Luftforsvaret hadde bruk for ham på Sola.
Han ble utdannet telegrafist m/sersjants grad. Han ble mannskap i 333 Sq. og gjorde tjeneste på Catalina sjøfly. Ca i 1955 søkte han jobben som telegrafist / metrolg ved Store Norske, Ny Ålesund på Spitsbergen. Det var han som sendte det berømte telegrammet om gruveulykken på Ny Ålesund i 1963. Han sendte telegrammet om gruveulykken straks etterpå at det var skjedd. Datoen var den 5. november 1962 (derfor var det en markering av 50-års minne om ulykken nå i høst).
Regjeringskrisen tårnet seg opp 9 måneder etterpå. I august 1963 måtte Gerhardsen's regjering gå av og John Lyng dannet en borgerlig regjering som ikke varte noe særlig lenge.
http://no.wikipedia.org/wiki/Kings_Bay-ulykken .
I November 1958 var han heime for å stifte familie.
Ca i 1966 kom de hjem til fastlandet og overtok kolonialbutikken etter svigerforeldrene på Surna. Butikken er nedlagt for lenge siden nå, huset ble bygd om til gjestgiveri, og for fire år siden kjøpte de nabohuset og solgte gjestgiveriet.

Hammer, Odd Einar (I76291)

2832

Eivind Astrup (født 17. september 1871 i Christiania, død 27. desember 1895 ved Hjerkinn) var en norsk oppdagelsesreisende og forfatter.

Astrup deltok i to av Robert Pearys ekspedisjoner til Grønland. På den første var han med Peary og kartla Nord-Grønland, på den andre kartla han Melville Bay på nordvestkysten av Grønland.

I sin tid fikk Astrup en oppmerksomhet i Norge på linje med den som ellers bare ble Fridtjof Nansen og Roald Amundsen til del. Han ble tildelt St. Olavs Orden i en alder av 21 år og er per 2014 den yngste som har fått utmerkelsen.

Bakgrunn

I 1889 tok Eivind Astrup handelseksamen i Kristiania og reiste deretter til Philadelphia for videre studier. Den eventyrlystne unggutten drømte om å foreta oppdagelsesreiser i Afrika, men etter at han så en avisartikkel som fortalte at Robert Peary planla en ekspedisjon til Nordgrønland, tok han kontakt og fikk plass på ekspedisjonen.[5]

1891 - 1892
Under ekspedisjonen i 1891 - 1892 stiftet Astrup bekjentskap med etah-inuittene, og av dem lærte han mye om overlevelsesteknikker i et ekstremt miljø.

Astrup ledsaget Peary på sledeturen fra vinterkvarteret i Inglefield Gulf og over Nordvest-Grønlands innlandsis til Navy Cliff ved Independence-fjorden. De tilbakela mer enn 2 000 km, fire ganger så langt som Fridtjof Nansen på den berømte turen over langt sørligere deler av Grønland fire år tidligere. Peary og Astrup kartla de hittil ukjente nordvestlige områdene av Grønland og kunne som de første fastslå at Grønland er ei øy. Turen var for knapt rasjonert, men en vellykket moskusjakt reddet dem.

Tilbake i Norge ble Astrup møtt med stor heder og oppmerksomhet. I 1892 fikk han St. Olavs Orden, han var da bare 21 år gammel og er fremdeles den yngste som har fått utmerkelsen.[4] Astrup skrev en rekke avisartikler og essays og holdt godt besøkte foredrag mange steder på Østlandet. Nansen ble Norges første polarhelt etter å ha krysset Grønlandsisen i 1889, nå var Astrup blitt den andre.[6]

1893 - 1894
På ekspedisjonen i 1893 - 1894 ble Astrup syk og deltok ikke på Pearys ferd over innlandsisen, som ellers ble en fiasko på grunn av sykdom, forfrysninger og dårlig vær. I april 1894 foretok Astrup og vennen Kolotengva i stedet en sledetur for å kartlegge nordsiden av Melville Bay, og dette ble det eneste synlige resultatet av Pearys andre ekspedisjon. Svekket av sykdommen avbrøt Astrup ekspedisjonen og vendte tilbake til Norge også denne gangen ble han mottatt som en helt. Royal Geographical Society i London hedret Astrup ved å tildele ham årets Murchison Award for kartleggingen av Melvillebukta.[7]

Blandt nordpolens naboer
Astrups bok Blandt nordpolens naboer, som forelå i begynnelsen av desember 1895, omhandler både ekspedisjonene og skildrer de lokale inuittene. Boka fikk strålende anmeldelser og ble svært populær. Den ble gjenutgitt i 1896, 1950, 1990 og 2004 og kom på engelsk i 1898 og tysk i 1905.[8] Astrup var en utmerket skribent, og siden han til forskjell fra Nansen og Amundsen kunne skildre et folk uten mye tidligere kontakt med europeere, gir boka et interessant innblikk i inuittenes tradisjonelle teknologi, levesett og livsanskuelse.

Sykdom og død

«Slædereisendes ankomst til en vinterkoloni. Ung moder i forgrunden», illustrasjon fra Blandt nordpolens naboer
Astrup skrev i sin bok at han under den andre ekspedisjonen ble svært syk av bedervet pemmikan: «Under vort ophold ved depotet blev jeg, i lighed med hvad der allerede den foregaaende høst under slædearbeidet paa indlandsisen var hændt mig, paavirket af vor ikke meget tidsmæssige pemmican paa en saa uheldig maade, at jeg ikke fandt det raadeligt at deltage i reisen.»[9] Roald Amundsen noterte i sin dagbok at Frederick Cook hadde fortalt ham at Astrup kunne ha pådratt seg syfilis på Grønland. Cooks opplysninger kom imidlertid via flere ledd og var holdt i en vag form. Siden etah-inuittene hadde hatt relativt lite kontakt med hvite mennesker før Peary kom, er det lite trolig at de var smittet av sykdommen. Ifølge Amundsen var Astrups utkårede Kolotengvas kone, Tongvingva, men ekteparet ser ut til å ha vært friske og fikk mange barn sammen, så den mest sannsynlige forklaringen er at Astrup fikk tyfoidfeber av den bedervede pemmikanen.[10]

Astrup gikk med planer om ekspedisjoner både til Arktis og Antarktis han var for eksempel en av de første som foreslo ballongferder over Nordpolen men sykdommen hindret ham i å realisere planene, noe han tok svært tungt. Det er også trukket fram en rekke andre årsaker til at livssituasjonen hans var blitt vanskelig.[11]

Julen 1895 reiste Astrup til Hjerkinn, og 27. desember gikk han alene ut på en skitur over Dovre, angivelig for å møte noen venner ved Atna. Da han ikke gav livstegn fra seg, ble det organisert leteaksjon og 21. januar 1896 ble han funnet død fire kilometer fra Hjerkinn. Liket ble ikke obdusert og mye taler for at dødsårsaken ble forsøkt hemmeligholdt, men avisene Politiken, Dagens Nyheter og Svenska Dagbladet skrev åpent at alt talte for selvmord og ikke et fall mot en stein som var den offisielle forklaringen. Terrenget han ble funnet i er for lett til at et fall er sannsynlig, det var mye blod på ansikt, klær og snøen rundt, og lensmannen som tok en titt på liket under transporten skrev om et mistenkelig hull på venstre side av hodet. Bygdefolk som var til stede da han ble funnet mente å ha sett at en revolver bli plukket opp, pakket inn og gitt Astrups bror, som ble bedt om å gjemme gjenstanden.[12] Det er vanskelig å se noen annen forklaring enn selvmord.

Nyheten om dødsfallet førte nærmest til landesorg i Norge, og en stor folkemengde fulgte med da Eivind Astrup ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Kristiania den 27. januar 1896.

Betydning
Astrup bidro til å utvikle teknikkene for utforsking av polare strøkene ved at han fraktet utstyr på hundesleder og selv gikk på ski. Skiløping hadde han lært under oppveksten og trekkhundkjøring lærte han av inuittene, for dem var skigåing ukjent. Roald Amundsen holdt Astrup som det største idealet innen utforskningen av polområdene[13] og forsto at Astrup og Pearys måte å ta seg fram i polare strøk var overlegen. Slik sett kan vi si at Eivind Astrup var med på å skape forutsetningen for at Amundsen ble først på Sydpolen.

Astrup fikk tilsendt fem grønlandshunder som han innkvarterte på Brannskjæret ytterst i Frognerkilen[14] og ble den første som kjørte med trekkhunder i Norge.[15]

Ettermæle
Nansen erobret den udiskutable førsteplassen som Norges polarhelt straks han kom tilbake fra Fram-ekspedisjonen i 1896, og det ble tydelig at Astrup hadde fungert som en vikar i Nansen fravær.[8] Likevel ble Astrup aldri helt glemt, det er reist flere minnesmerker til hans ære og en rekke geografiske steder bærer hans navn.

En stor minnebauta ble reist ved Holmenkollen 15. august 1896, men ble i 1990 flyttet til Frognerseteren for å gi den en mer framtredende plass .

I lokalmiljøet ved Hjerkinn holdes minnet om Astrup og hans tragiske endelikt levende, og bygdefolk reiste i 1896 eller 1897 en minnestøtte over ham på stedet der han ble funnet. Støtten veltet etterhvert, men lokale krefter gjenreiste den i september 2009.

Den 4. august 1909 ble det avduket en minneplate over Astrup på Nord-Grønland. Den dansk-inuittiske grønlandsfareren Knud Rasmussen holdt tale under avdukingen og framhevet det gode minnet inuittene hadde om Astrup. I august 2010 ble det reist et minnesmerke ved Knud Rasmussens hus i Qaanaaq.

På Grønland finnes Astrups Kystland og Astrups Ø, begge i Melville Bay. Videre Astrup Fjord i Indepencence Bay og Astrup Bræ. I Oslo finnes Eivind Astrups gate og i Bergen Eivind Astrups vei.

Astrup gav sleden sin som avskjedsgave til Kolotengva, men etter Astrups død ville han ikke bruke den mer og byttet slede med Ludvig Mylius-Erichsen. Senere gav Mylius-Erichsen sleden til Etnografisk Museum, der den nå oppbevares. Sleden Astrup fikk bygget for trening av sine importerte grønlandshunder oppbevares på skimuseet i Holmenkollen.

( https://no.wikipedia.org/wiki/Eivind_Astrup_(1871%E2%80%931895) )

»For berømmelig videnskabelig Opdagelsesreise« blev Astrup, 21 Aar gammel, hædret med Olafsordenens Ridderkors, og er den yngste, ikke fyrstelige, der har naaet denne Udmærkelse«. Paa et fritliggende Punkt i Holmenskoven er reisl en 23 Fod høi Granitblok, hvorpaa er indhugget: »Landsmænd reiste Eivind Astrup denne Bautasten«.

Astrup, Eivind (I180665)

2833

Eivind Groven (født 8. oktober 1901 i Lårdal, nå Tokke kommune, død i Oslo 8. februar 1977) var komponist, musikkforsker, folkemusikksamler og spelemann.

Groven er blitt karakterisert som en av de mest mangfoldige, særpregede og betydelige musikkpersonligheter i Norge på 1900-tallet. Han var først og fremst komponist, men også musikkforsker, folkemusikksamler og utgiver, oppfinner av Det reinstemte orgelet, radiopioner og spelemann på hardingfele og seljefløyte. Det er mange norske komponister som har vært inspirert av norsk folkemusikk, men Eivind Groven er den eneste som mestret både hardingfela og symfoniorkesteret. Som spelemann, slåttekilde og slåttekomponist var han legendarisk, og han banet nye veier innen norsk komposisjon ved å utnytte tonale, klanglige, rytmiske og formelle elementer fra folkemusikken i kunstmusikk på en organisk måte som mer og mer viser seg å ha gjennomslagskraft. Han skapte store verk for kor, solister og orkester, en klaverkonsert, symfonier, symfoniske dikt, verk for hardingfele og orkester og kortere instrumentalverk. Han skrev også for hardingfele og kor, og for kor a capella og en lang rekke sanger. Og han arrangerte folketoner. Hans arrangement av Om kvelden til en folketone fra Hornindal, som han nedtegnet etter Alfred Maurstad, er blitt folkeeie.

Hans best kjente komposisjon er ouverturen Hjalarljod, som ble skrevet til og premiert ved en konkurranse i anledning Oslos 900-årsjubileum i 1950. Han var også mannen bak NRKs folkekjære signaler pausesignalet og kjenningssignalet. Kjenningssignalet er hovedtema i hans Første symfoni med undertittel Innover viddene. Eivind Groven ble tildelt statens komponistgasje i 1940, like før okkupasjonen.

(geni.com)

Groven, Eivind Olavsson (I134114)

2834

Eivind Stenersen Blehr (født 20. januar 1881, død 27. juli 1957) var NS-politiker, fylkesmann i Oslo/Akershus fra 1. september 1941 til 14. februar 1942 og fra 1. juli 1944 til frigjøringen, handels- og forsyningsminister i Quislings regjering fra 1. februar 1942, og næringsminister fra 1. mai 1943 til 12. juni 1944. Han ble dømt til 20 års tvangsarbeid i 1946.
Blehr var sønn av statsminister Otto Blehr og kvinnesaksforkjemper Randi Blehr. Han var utdannet jurist og ansatt i Utenriksdepartementet fra 1905 og hadde viktige folkerettslige oppdrag i tiden både før og etter første verdenskrig. Han kjøpte Nesøya hovedgård og Gyssestad i 1916 og bygde en trebro over Hestsundet til Nesøya.

Blehr meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1941. Hans orientering gikk først og fremst i retning av å forsvare norske næringsinteresser. Samtidig var han motstander av parlamentarismen som hans far hadde vært med på å innføre, og han aksepterte fullt ut et autoritært styre som en overordnet politisk ramme i Norge.

Som minister gjorde Blehr det klart at han ønsket et selvstendig Norge under Quislings ledelse, og han motsatte seg gang på gang krav fra okkupasjonsmakten av økonomisk art. Det var i stor grad hans fortjeneste at norske kirkeklokker ikke ble utlevert til tyskerne. Denne nasjonalistiske holdningen gjorde at han ble en torn i øyet på Reichskommissar Josef Terboven, og han ble også motarbeidet av krefter i NS-ledelsen. Sommeren 1944 ble han presset ut av regjeringen. Etter at han hadde sonet sin landssviksdom, engasjerte han seg, som en av de sentrale eks-medlemmer av NS, i Forbundet for sosial oppreisning.
Blehr-Backe-avtalen ble inngått i Berlin i slutten av mars 1942 mellom næringsminister Eivind Blehr og den tyske ernæringsminister og statssekretær Herbert Backe. Avtalen sikret Norge innførsel av næringsmidler fra Tyskland for resten av okkupasjonen. Norge var nærmest helt henvist til Tyskland som leverandør av livsmidler. Under sitt første offisielle besøk hos Hitler 13. februar 1942 overrakte Quisling et promemoria om Norges forsyningsvanskeligheter. En melding om at 25 000 tonn korn fra Hamburg ikke ville bli ekspedert, utløste Blehrs improviserte flytur til Berlin. Avtalen sikret leveranser av fett og korn, og ble siden påberopt overfor tyskerne. Importoverskuddet fra Tyskland hadde stadig økt, og fra 1942 av var det tysk politikk å kun levere mot tilsvarende ytelser fra Norge. Like fullt fortsatte saldoen å vokse i Blehrs embetstid til 789 mill. Reichsmark i tysk favør våren 1944. Importoverskuddet innebar en nettogevinst for Norge, idet summen ikke ble tilbakebetalt.

Lagmannsretten krediterte i 1946 Blehr for hans virksomhet på dette felt, som også ble muliggjort ved hjelp av provianteringsdirektør Nikolai Schei og holdningen til Reichskommissariatets ernæringssjef Karl Blankenagel.
Etter endt soning av sin landssvikdom gikk Blehr over i eiendoms- og bank-virksomhet i Oslo-området, og var som grunneier spesielt engasjert i utbyggingen av Nesøya på slutten av 1950-tallet. Han engasjerte seg i Forbundet for sosial oppreisning, som var en interesseorganisasjon for tidligere NS-folk. Han ledet den såkalte Svenskeutredningen på vegne av foreningen.[1] Han ble begravd på Vestre Gravlund i Oslo 9. august 1959.

(Wikipedia)

Blehr, Eivind (I146269)

2835

Ekra, Hendset:
Isak Torgeirsen Engdal og Nils Greisson Gjestad kjøpte denne parten av Hendset, kalt Ekra, av Bushmann i 1845.
I 1849 overtok Isak hele parten med kår til Nils og kona Maria.

Engdal, Isaach Torgersen (I170992)

2836

Ekspedisjonssekretær, senere borgermester i Trondheim, Politiker / Stortingsrepresentant, Borgermester i Trondheim

Bonnevie, Honoratus (I133954)

2837

Ektemannen døde tidlig, men hun klarte å forsørge barna ved å drive handelsvirksomhet fra Tollbugata i Christiania. Hun eksporterte blant annet ansjos til Tyskland. Hun fikk også gitt sønnene utdannelse.

[https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Carl_Peter_Parelius_Essendrop]

Søeborg, Martha Marie (I194527)

2838

Elaine Therese Hermundslie 86, ended her journey and went home to the Lord on March 25, 2008.

Elaine was a graduate of the University of Minnesota with a degree in Dental Hygiene. She "wore many hats" as wife, mother and grandmother and leaves many wonderful memories behind for those who knew and loved her.

Preceded in death by husband Palmer Joseph Hermundslie, co-founder of Medtronic Inc.; son Jon Alan and parents, Gertrude and Harold Olson.

Hermundslie, Elaine Therese Olson (I87594)

2839

Elaine Connie Todahl, 78, died unexpectedly Thursday, January 12, 2017 at her home in Eleva, WI. Connie was born January 18, 1938 to Harry and Levina (Austin) Klopp in Mondovi, Wisconsin.

Connie married her high school sweetheart, Robert Bob Todahl, on October 26, 1957 at Fort Snelling Chapel in Minneapolis, MN. Connie and Bob traveled the world as a military family and had four children along the way. In 1973 they moved permanently to Eleva, Wisconsin. Connie worked at various positions in Eau Claire, including Memorex, 3M, and the University of Wisconsin-Eau Claire, where she made many friends.

Connie was a member of the Eleva Lutheran Church. She was a fiercely devout mother, grandmother and great-grandmother and took great pride in her family. She was also a die-hard Badger and Packer fan.

Connie is survived by her daughters, Tamara Brantner of Eleva, Kim (Charlie) Brantner of Racine, Cari Taylor (Erin) of Glendale; son, Robert (Dawn) Todahl Jr. of Eleva. She is also survived by her grandsons; Christopher (Katie) Emerson of Minneapolis, Dillon (Alex) Todahl of Eau Claire, and Gabriel Todahl of Colby; Jake Kirk of Eleva; granddaughters, Stacy (Donny) Johnstone of Racine, Kristy (Laith) Gilbertson of La Crosse and Becky (Jamie) Hartley of Racine; Mackenzie King of Glendale, Reese Parish of Glendale. Also 10 great grandchildren.

She is preceded in death by her husband, Bob; her grandson, Michael Emerson; her parents, and siblings, Betty Steiner, Joan Peterson.

A Memorial Service will be held on Monday, January 16, 2017 at 11:00 a.m. at the Eleva Lutheran Church, Reverend Bob Castro will be officiating.

A Visitation will be held for one hour prior to services at the church starting at 10:00 a.m. till the time of service.

The family has requested that those attending the visitation and/?or funeral to wear Packer and/?or Badger apparel to honor Connies fandom. In lieu of flowers, memorials may be given to the Shriners Hospital in Minneapolis or to a charity of your choice.

You may leave your online condolences with the family on our webpage at http://www.kjentvet-smithfuneralhome.com.

( https://www.findagrave.com/memorial/175330867/elaine-todahl )

Todahl, Elaine 'Connie' Klopp (I193184)

2840

Elbjørg ??? Er ikke nevt ved dåp.

Spjøtvold, Anne Elbjørg Ellingsdtr. Hollakleiv f (I242)

2841

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Vågan, Eldar (I19975)

2842

Eldon D. Cheney, 68, Manhattan, died May 22, 2000 at his residence after an extended illness.
He was born July 22, 1931 in Minneapolis, Minn., the son of Guy A. and Melvie S. (Witsoe) Cheney. He had lived in Clay Center until 1981 when he moved to Manhattan.
In 1952 he was married to Doris Kensing, and to this union were born four children. They later divorced.
Mr. Cheney owned Cheney Construction and had been a prominent builder of many buildings in the area, including the current construction of the Riley County Law Enforcement Center.
He was a member of the First Lutheran Church in Manhattan, Masonic Lodge, Shriners, Tin Lizzies, American Legion, Elks and the Clay Center Country Club.
Survivors include four children; one brother, Gerald Cheney, Mountain Grove, Mo.; five grandchildren; and his special friend, Norma Eckhoff of Manhattan.
He was preceded in death by his parents; one brother, Ronald Cheney; and one sister, Maxine Lawrence.
- - The Manhattan Mercury (Kansas),Wednesday, May 24, 2000

Cheney, Eldon D. (I204872)

2843

Eleanor Garberg Tronvold, age 88, died Friday morning, September 5, 2003 at Mankato Lutheran Home.

Funeral services will be held 10:30 a.m. Monday at Bethlehem Lutheran Church with Rev. Paul Meierding officiating. Burial will be in Mount Olivet Cemetery in Mankato. Visitation will be one hour prior to services at the church on Monday. Memorials are preferred to an organization of the donor's choice. Mankato Mortuary in charge of arrangements.

Eleanor was born August 8, 1915 in Rapidan Township, Blue Earth County to Louis and Anna (Garberg) Tronvold. She attended Indian Lake Country School and graduated from Rapidan High School and Mankato Teachers College. She worked and helped on the farm and had sold Avon for many years.

She was a member of Bethlehem Lutheran Church, where she had been confirmed and active with the LCW. She was also a member of Sons of Norway, Norsklaget, and the Sunshine Club. She enjoyed gardening and reading and translating Norwegian.

Survivors include a sister, Helen Tronvold of Mankato; cousins, Eldbjorg Foss, Knut Tronvold, Otto and Anna Tronvoll all of Norway. She was preceded in death by her parents.

Tronvold, Eleanor Garberg (I27251)

2844

Eleanor J. Whelan, age 91, of Mondovi died Friday, March 4, 2005, at the American Lutheran Home, Mondovi, surrounded by her family after a long illness.

Eleanor was born on October 25, 1913, in Madison, Wis., to Albert and Ida (Hendrickson) Tandvig. She graduated from Madison General Hospital School of Nursing in 1935 and worked as a registered nurse in hospitals and clinics in Madison and Mondovi from 1939 until 1978.

She married John V. Whelan on June 12, 1937. They moved to Mondovi in 1939 where John practiced law. John preceded her in death on August 2, 1988.

Eleanor was a member of Central Lutheran Church.

She is survived by her children, Judith (Rod) Nelson, of Mazomanie, Wis., David (Amy) Whelan of Menomonie, Wis., and Jane (Richard) Van Someren of River Falls Wis. She is also survived by seven grandchildren; and eight great-grandchildren; other relatives and friends.

Eleanor was preceded in death by her husband John; her parents; her brother, Oscar Tandvig; and her sisters, Mildred Miller and Dorothy Granger.

A memorial service will take place at Central Lutheran Church, Mondovi, at 11 a.m. on Monday, March 7, with Pastor James Tallman officiating. Friends may call on the family at the church one hour prior to the service and at the luncheon gathering following the service. A private burial service will be held at Oak Park Cemetery in Mondovi.

Whelan, Eleanor J Tandvig (I194016)

2845

Elen Catrina ?

Johnsdtr., Catherina (I31138)

2846

Elen Iversd 24 aar tjenestepige på Mjønes i 1865.??????????

Hollastølan, Elen Iversdtr. (I3718)

2847

Elen Kjørsvik, f. Dalum. Ektemannen Hans var fra Brattset på Ertvågøya i Aure. Han ble eksaminert (dimitert) fra Klæbu Seminar den 7. juli 1865. Et par år senere kom han til Kirkvågen på Averøya som lærer. Ellen og Hans ble gift i 1860. De første årene bodde de trolig i Hemne. Deres første datter ble født der. Den 31. des 1871 fikk hans skjøte på Langmyra i Kirkvågen på Averøy for 350 spd. I 1888 kjøpte de Klokkargården i Kjørsvik i Kvernes da den ble solgt på auksjon, og flyttet dit. De fikk tilslaget for 4460 kr. Deres datter Johanna ble senere gift med sønn av tidligere eier, Ole Jonsen Lie.

Dalum, Elen Andersdtr. Kjørsvik f (I26361)

2848

Elen Nielsd ved forlovelse ??
Også Elen ved giftermål

Fjelnseth, Eli Andersdtr. (I20269)

2849

Elen emigrerte til Amerika i mai 1880. Hun reiste sammen med sin yngre bror Anton til Trondheim, videre med det engelske
dampskipet Tasso til Hull i England. Derifra var det vanlig å reise med tog tvers over England til Liverpool, der det gikk båter vidre til
Amerika. Destinasjon var Clencoe i Minnesota.
(Snorre Rygg)

Fætten, Elen Arntsdtr. Skogrand f (I9355)

2850

Elen og Harald hadde ingen egne barn, men fostret opp Solveig Selvnes som var datter av Elens søster.

Sivertsvik, Elen (I79747)

Melding fra Webmaster

Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.

Notater

Hurtigkoblinger

Ta kontakt

Melding fra Webmaster