Folk med tilknytning til Hemne.
Treff 1,851 til 1,900 av 37,893
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1851 | Dreng på Selnes i 1815 | Veen, Knud Nilsen (I61124)
|
| 1852 | Dreng på Ørland i 1910 | Vuttudal, Kristian Ingvald Svendsen f (I2641)
|
| 1853 | Drept | Saltensee, Iver Tokesen (I181628)
|
| 1854 | Drept av lynet | Alstad, James (I151504)
|
| 1855 | Drept av mora. | Rasmussen, Hallvard (I154155)
|
| 1856 | Drept av mora. | Rasmusdtr., Bereth (I154156)
|
| 1857 | Drept av sin arbeidsgiver | Ibenfeldt, Alfred Marius (I72675)
|
| 1858 | Drept i et bakholdsangrep med øks utført av utplassert gårdsdreng fra Reitgjerdet asyl. | Spjøtvold, Nils Olsen (I180978)
|
| 1859 | Drev "Heftyekjelleren" i mange år. | Trygstad, Nellie Karlsen (I48943)
|
| 1860 | Drev Egg-gjerdet 1790-1820. | Larsson, Hans (I10171)
|
| 1861 | Drev Nesjø fra 21/10-1704. Flyttet ca 1720 til Hellem. (Bygdebok for Frosta, Åsen III og IV) | Hellem, Anders Jonsen (I83293)
|
| 1862 | Drev Sundsby fra 1640 til 1650 | Sundsby, Gjøa (I75261)
|
| 1863 | Drev bakeri i Bryggesporen , nå Kong Oscars gate nr 1. 1753-1778.8. mai 1753 overtok Hans Kleinow Martens den gamle bakergården i Bryggesporden midt i hjertet av Bergen. Det var hans far, Detleff Martens, som kjøpte denne bakergården til sønnen. Detleff kom til Bergen i 1721, fra byen Meldorf helt nord i Tyskland. Allerede tre år senere, bare 25 år gammel, tok han borgerbrev som mesterbaker i Bergen og startet sitt eget bakeri i Dreggen ved Mariakirken. Det er den originale bakerovnen fra dette bakeriet som står i Gamle Bergen Museum i dag. Detleff var en nøysom og dyktig baker og satt flere år som oldermann i det mektige bakerlauget. Detleff la også tilside såpass med penger at han den 8. mai 1753 kunne kjøpe bakergården i Bryggesporden til sin sønn. Det er altså denne dato bedriften regner som etableringsdato av selskapet som skulle gå i arv i generasjoner Martens-bakere i Bergen. Vetrlidsalmenningen 1 har, både i middelalder og i nyere tid, vært en av Bergens mest sentrale eiendommer, beliggende ved Bryggesporen, på hjørnet mellom Vetrlidsalmenningen og Kong Oscars gate, rett overfor Fiskertorget. Over 300 års bakerhistorie er knyttet til Vetrlidsalmenningen 1. Dokumenter fra 1665 viser at det allerede da la en bakergård på eiendommen. Bakermester Hans Gewert drev bakeriet frem til 1739. Eiendommen ble så overtatt av Jochum Jansen Morchmann, som fikk bakerprivilegiet i 1744. Fra 1753 var bakergården i firmaet Ditlef Martens A/S sitt eie, da Detleff Martens kjøpte bakergården til sin sønn Hans Kleinow Martens. Vetrlidsalmenningen 1 lå innen området som ble totalskadet i bybrannen i 1702. 1700-tallets bakergård, to trebygninger i to etasjer, må ha vært oppført etter brannen i 1702. I 1778 ble bakerboligen atskilt fra bakeriet og flyttet til naboeiendommen, Kong Oscars gate 2, som brant i 1980. I 1868 ble de to trebygningene på Vetrlidsalmenningen slått sammen. Eiendommen ble utvidet med Vetrlidsalmenningen 5 i 1883, og i 1885 ble bakergården ombygd og utvidet slik vi ser den i dag. Fasaden ble tegnet av stadskonduktør Conrad Fredrik von der Lippe, samme arkitekt som tegnet Kjøttbasaren og tasken på Hanseatiske museum. Den nygotiske teglfasaden er typisk for Hannover-skolen, der von der Lippe studerte i 1850-årene. På folkemunne ble bygningen hetende "Martensen sitt Brüsselteppe" eller "Wienersjallet til Ditleffen", på grunn av fasadens mange vinduer med fargestrålende glassruter. Bakeriet flyttet i 1913 til den store bakerfabrikken i Rosenkrantzgaten 3, men det har vært utsalg for bakervarer her helt frem til i dag. Vetrlidsalmenningen er således en bygningen med en enestående historieformidlende verdi. Vetrlidsalmenningen 1 og tasken til Hanseatiske museum danner to viktige "flankebygg" til Kjøttbasaren og utgjør et umistelig og viktig del av Bergen sentrums bybilde. Stadskonduktør Conrad Fredrik von der Lippe tegnet fasadene til tasken, Kjøttbasaren og bakergården, og samlet utgjør disse tre bygningen et karakteristisk og umistelig trekk i Bergens bybilde (geni.com) http://www.bakehuset.no/bakerier/martens/ | Martens, Hans Klejnow (I141017)
|
| 1864 | Drev et Gjestgiveri på Mausund | Skarpnes, Anna Emilie Chistiansdtr. Holmen f (I137942)
|
| 1865 | Drev forretning i Trondheim til 1887, da han emigrerte under etternavnet Udnæs. Etterlot seg kone og flere barn. | Utnes, Petter Elias Paulsen (I63200)
|
| 1866 | Drev handelsleiet Risøyhavn i Vesterålen | Grønbech, Isach Hansen (I119260)
|
| 1867 | Drev melkeutsalg i Kristiansund i 1910 | Moe, Marit Johnsdtr. Stolsmo f (I31228)
|
| 1868 | Drev også med rosemaling | Brekken, Niels Olsen (I20290)
|
| 1869 | Drev Æleshaugen fra 1837. | Brustol, Hans Larsen (I10111)
|
| 1870 | Dro til Amerika før Solveig ble født | Mork, Sverre Alfred (I46655)
|
| 1871 | Dro til Trondheim og bygde opp en ganske stor bødtkerfabrikk (200 tønner om dagen), og giftet seg med Margrethe og fikk 4 sønner. | Fjelnseth, Nils Halvorsen (I30082)
|
| 1872 | Dro til USA 9 år gammel sammen med sin mor og søster Anna. Arbeidet for maten på en farm i Sør-Dakota en tid. I 1914 flyttet han med sin mor til Seattle, der broren John allerede hadde fått tak i et hus. | Sagdahl, Arne Olsen (I9783)
|
| 1873 | Dronning Maud ble født i London 26. november 1869. Hun var engelsk prinsesse, datter av de senere Kong Edvard VII og Dronning Alexandra av Storbritannia. Hennes fulle navn var Maud Charlotte Mary Victoria. Gjennom besøk hos slektninger i Danmark, ble hun kjent med sin fetter, daværende prins Carl. De giftet seg i Buckingham Palace i London 22. juli 1896 og bosatte seg i København. De fikk en sønn Alexander i 1903. Dronning Mauds status som britisk prinsesse var en medvirkende faktor da Stortinget tilbød Prins Carl den norske tronen i 1905. Prinsen takket ja, og den britiske prinsessen ble Norges første Dronning etter oppløsningen av unionen med Sverige. Kongefamilien ankom Norge 25. november 1905, og Dronning Maud ble kronet i Nidarosdomen sammen med Kong Haakon 22. juni 1906. Som dronning fikk hun naturligvis mange representasjonsoppgaver. Ved disse anledningene var hun ofte svært velkledd, og dronningens personlige og elegante klesstil har vært gjenstand for flere utstillinger i senere år. Selv om Dronning Maud ikke var veldig synlig i offentligheten, påtok hun seg en rekke sosiale og kulturelle oppgaver. Hun drev omfattende velgjørenhet i det stille, og sto bak opprettelsen av Dronning Mauds hjelpefond i 1914. Fondet skulle være til hjelp for dem som ble særlig vanskelig stilt som følge av verdenskrigen. Dronningen var på mange måter en privat person, og kunne framstå som sky i offentlige sammenhenger. Privat var hun imidlertid en munter og varm person. Hun engasjerte seg i Kronprins Olavs oppdragelse, og ivret for at han skulle bli en norsk gutt, men selv snakket hun aldri særlig godt norsk. Hun hadde stor sans for friluftsliv. Hun likte både å ri, spasere med sine hunder og etter en innføring fra Fridtjof Nansen gå på ski. Hun var også glad i å danse, og var en ivrig amatørfotograf. Dronning Maud beholdt en sterk tilknytning til Storbritannia livet ut, og oppholdt seg i England en periode hvert år. Men nettopp Dronningens og dermed den norske kongefamiliens bånd til Storbritannia skulle få uvurderlig betydning under 2. verdenskrig. Bisettelse Dronning Maud døde 20. november 1938 under et opphold i London. Hun er gravlagt i Det Kongelige Mausoleum på Akershus slott. ( http://www.kongehuset.no ) | Irland, Maud Charlotte Mary Victoria av Storbritannia og (I105473)
|
| 1874 | Drowning accident. | Winje, Louis Peter (I45188)
|
| 1875 | Drukna | Staveli, Johan Larsen (I119691)
|
| 1876 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Rottem, Johan Martin (I41933)
|
| 1877 | Drukna i Snillfjorden. | Klungervik, Jan Arvid (I8610)
|
| 1878 | Drukna i Storvatnet i 1851, året etter at han overtok garden. Han var på vei til Trondheim for å besøke kjæresten som lå på sykehus der. | Slørdal, John Gabrielsen (I8681)
|
| 1879 | Drukna på Snillfjorden. https://www.nb.no/items/36e5a6ac8f7b6a5d8f68b17e452cd2cd?page=1&searchText=%22H%C3%A5kon%20Hafsmo%22 | Hafsmo, Haakon Kristiansen (I1818)
|
| 1880 | Drukna ved Alstadhaug. | Rottem, Caspar Olsen (I15699)
|
| 1881 | Drukna. | Sørvåg, Ole Martin Olsen (I15850)
|
| 1882 | Drukna. | Stolpnes, Johan Laurits Jakobsen Sørvåg f (I15858)
|
| 1883 | Drukna. | Båtvik, Ole Pedersen (I15982)
|
| 1884 | Drukna. | Flesvik, Gunnar Oddvar Larsen (I16189)
|
| 1885 | Drukna. | Lindgård, Benjamin Jakobsen (I11867)
|
| 1886 | Drukna. | Lindgård, Anne Marta Johansdtr. (I11880)
|
| 1887 | Drukna. | Brustol, Kristian Helmersen (I13337)
|
| 1888 | Drukna. | Brustol, Gunnar Asbjørn Helmersen (I14313)
|
| 1889 | Drukna. | Meland, Gabriel Johansen (I12956)
|
| 1890 | Druknede i isen paa Sundevandet. | Rottem, Ole Olsen (I15690)
|
| 1891 | Druknede paa en Reise til Levanger. | Bøe, Erich Mensen (I188582)
|
| 1892 | Drukner i elva ved Eidsliplass | Vollan, Elen Ingebrigtsdtr. (I28289)
|
| 1893 | Druknet | Hofset, Ole Arntsen (I25714)
|
| 1894 | Druknet | Kverndal, Johan Martin Johansen (I9440)
|
| 1895 | Druknet | Størdal, Ole Evensen (I63572)
|
| 1896 | Druknet | Søraunet, Ine Pauline Korneliusdtr. (I63680)
|
| 1897 | Druknet | Høisetløkken, Lars Clemensen (I73569)
|
| 1898 | Druknet | Selbekk, Johan Petter Larsen (I62653)
|
| 1899 | Druknet | Selbekk, Johan Bernt Sivertsen (I62676)
|
| 1900 | Druknet | Maridal, Torsten Andersen (I55162)
|
Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.
