Folk med tilknytning til Hemne.
Treff 1,701 til 1,750 av 36,836
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1701 | Deltok i den første Tysklandsbrigaden i 1947. Overtok A. Todal's Sportsforretning etter at A. Todal døde. | Hammer, Sverre (I76292)
|
| 1702 | Delvis bekreftet av Jim Ellingson jelling14@aol.com i Sør-Trøndelag onsdag 27/3-2002. | Ellingson, Lisbeth Hansdtr. Kirksæter (I20755)
|
| 1703 | Den 10 februar 1923 reiser Kristan og Stina fra Liverpool til Halifax med 4 barn til Halifax og videre til Seattle med Curnards Ausonia . Ausonia: https://en.wikipedia.org/wiki/RMS_Ausonia | Saltrønes, Kristian Arne Iversen (I174013)
|
| 1704 | Den 12. desember 1944 omkom 11 mennesker i Dalegaten overfor Sterkoder Mekaniske Verksted. Et engelsk fly skulle antagelig droppe en eller flere bomber over Sterkoder, men traff ulykkeligvis husene ovenfor og raserte flere hus. Dette var et sjokk for byen og dens innbyggere og var den største menneskelige tragedien i Kristiansund. Ni av de omkomne - seks voksne og tre barn - hadde en felles begravelse fra Nordlandet kirke. Disse var: Turid Kvistnes (6 år), Knut Kvistnes (7 år), Eli Olsen (7 år), Jenny Kristensen (43 år), Edit Johanne Elgenes (27 år), Gyda Marie Garshol (51 år), Hjalmar Pedersen (54 år), Ida Hammerås (55 år) og Emma Morkestrand (59 år). I tillegg omkom også Birgith Othilde Søvold (44 år) og Gudrun Tøsse fra Eide. Det sies at ingen begravelse i Kristiansund har hatt større deltagelse. Kirka var fullsatt og gravfølget gikk med hestevogner og lastebiler som ble brukt til å frakte kistene til gravstedet. ( http://www.gjenreisningsbyen.no/artikler/nordlandet-kirke ) | Pedersen, Hjalmar Ferdinand (I98312)
|
| 1705 | Den 12. mars 1766 var det utstedt auksjonsskjøte til Sevald Olsen og Nils Olsen på det halve av gården Tøndel og det halve av laksevorpen for 250 rdl. De delte gården mellom seg, og Sevald Olsen ble eier av den part som siden ble bruksnummer 4. | Tøndel, Sevald Olsen (I53224)
|
| 1706 | Den 13 oktober 1923 drar Fredrik fra Liverpool med Athenia til Quebec. | Ness, Fredrick "Fredrik" Theodor (I174019)
|
| 1707 | Den 21 februar 1741 ble det holdt skifte på Wovaslien, Orkdal, etter Jørgen Joenssen imellom igjenlevende barn, Anders Jørgensen, Nils Jørgensen, Aren Jørgensen, Kiersten Jørgensdatter, Kari Jørgensdatter og Berit Jørgensdatter | Våvassli, Jørgen Joensen (I14031)
|
| 1708 | Den 25. januar 1692 fikk Maria Olsdatter Meng et uekte barn med stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve. Sønnen Wilhelm Gyldenløve ble senere erklært ekte, og adlet under navnet Ulrichsdal. Ble senere general og kommandant i Fredrikstad, døde 1765. Ble gift ca 1695 med Johan Fredrik Tuchsen. Barn: Elisabeth Maria og Frederik Wilhelm. Kilder: -Slegten MICHELET (side 120-121). -Kirkeboken for Nykirken i Bergen, 3. september 1730. -Middelalderfamilier fra Flensburg og Nordfriesland... Bind 1 side 518, bind 2 side 67. -Die Familie von Manteuffel (side 90). -Personalhistorisk Tidsskrift 2.rekke 4.bind (side 50). -Haldensia. -Skifteprotokoll: 6/5 - 1741, folio 147b, no 65b http://genealogy.munthe.net/database/g0004781.html#I46965 | Meng, Maren Olsdtr. (I142697)
|
| 1709 | Den 27 Mars 1954 lastet de opp Catalinaflyet med postsekker på Skattøra i Tromsø. De startet om natta den 28. på turen til Bjørnøya, Svalbard og Hopen. På returen fløy de lavt over Bjørnøya og hadde radiokontakt med stasjonen der. Plutselig ble radioen taus og ingen hørte noe mere fra flyet. Luftkontrollen i Tromsø utløste ettersøk da flyet ikke kom tilbake til forventet tidspunkt. Det gikk ut to mann fra stasjonen på Bjørnøya for å leite. De fant flyvraket i brann ca 5 km sør for stasjonen. En mann var slengt ut og hadde overlevd, kapteinen og de sju andre var omkommet. Det ble jo stor oppstandelse og sorg i hele landet. http://www.mil.no/luft/start/article.jhtml?articleID=84443 | Høien, Tor Arvid (I76446)
|
| 1710 | Den 28 mars i 1882 ble fiskerne ute på Hustadvika overrasket av en uventet storm. 15 fiskere fra Kornstad og Kjøl omkom. På Kjøl var det Aslak fra Oppigarden og Knut Olaus Sivertsen fra Innergarden som ble borte på sjøen. Historien er godt dekket i Jonny Lyngstad sin historie Eide-minne 2008 side 21. https://www.nb.no/items/399a04f708452b1ab58443410602c5d2?page=0&searchText=eide-minne%202008 | Kjøl, Aslak Pedersen (I135155)
|
| 1711 | Den 3. oktober i 1903 skulle Torstein Anderson Maridal (04.09.1861-03.10.1903) og Kristoffer Hansen Seternes (1853-03.10.1903) skysse Martinus Eliasen Vingsternes (17.11. 1857-08.05. 1935) til lege på Aure. Dei la ut frå Sagvågen med Kristoffer sin båt, ein nordlandsbåt, seksring med råsegl. Turen til Aure gjekk bra, men på heimturen gjekk det gale. I området vest for Helvikholmane - utfor Marøya kollsegla dei og Torstein og Kristoffer drukna. Kristoffer kom bort, men Torstein vart funnen og blei begravd i Aure 10.10. 1903. Martinus (pasienten) berga seg på kolvet og vart redda. Martinus døde den 8. mai 1935. Torstein etterlet seg kone og 7 born. Kristoffer etterlet seg kone og sonen Hans som då var 1 1/2 år gamal. (Aalesunds Museum) | Sæternes, Kristofer Hansen (I111102)
|
| 1712 | Den 3. oktober i 1903 skulle Torstein Anderson Maridal (04.09.1861-03.10.1903) og Kristoffer Hansen Seternes (1853-03.10.1903) skysse Martinus Eliasen Vingsternes (17.11. 1857-08.05. 1935) til lege på Aure. Dei la ut frå Sagvågen med Kristoffer sin båt, ein nordlandsbåt, seksring med råsegl. Turen til Aure gjekk bra, men på heimturen gjekk det gale. I området vest for Helvikholmane - utfor Marøya kollsegla dei og Torstein og Kristoffer drukna. Kristoffer kom bort, men Torstein vart funnen og blei begravd i Aure 10.10. 1903. Martinus (pasienten) berga seg på kolvet og vart redda. Martinus døde den 8. mai 1935. Torstein etterlet seg kone og 7 born. Kristoffer etterlet seg kone og sonen Hans som då var 1 1/2 år gamal. (Aalesunds Museum) | Maridal, Torsten Andersen (I55162)
|
| 1713 | Den 4/7 1754 ble det holdt tingsvitne på Hitra i anledning av at han var død på kysten av Guinea med sal.kaptein Toftes skib. Den 3/7 1761 ble det skiftet etter ham. Det anførtes da at han var død som styrmann på de oversjøiske reiser. Boets aktiva utgjorde 51 Rdl. Og passiva 93 Rdl.10 | Parelius, Jørgen (I70176)
|
| 1714 | Den 4de martij, de fremviste kongl bevilning at copuleres i huuset | Knoff, Hans Christian (I22007)
|
| 1715 | Den 7.april 1959 omkom Roald som var jagerflypilot under innflyging til Bodø da han plutselig gikk tom for drivstoff. | Haarberg, Roald (I165454)
|
| 1716 | Den eldste av brødrene var Gabriel Clausen Parelius. Han var født i 1668. Ved folketellingen i 1701 bodde han i Mausund på Sula, som borger. Han var da gift med Maren Andersdatter Bierch (eller Bjerk). Hun var enke etter Jens Pedersen Koch, som døde i 1697 som eier av Sula fiskevær, et av de eldste og største i Sør-Trøndelag. Det hadde tidligere vært eid av Anders Nielsen Riber. Nå kom det altså i Gabriel Clausen Pareliuss eie. Hustruens sønn fra første ekteskap, Peder Jensen Koch, var 6 år i 1701 og levde da hos sin mor og stefar. http://www.kystmuseet.no/lokalhistorie/artikler-lokalhistorie/item/106-slekten-parelius-og-handelsstedet-hopsj%C3%B8 | Parelius, Gabriel Clausen (I49912)
|
| 1717 | Den eneste norske statsminister som har tatt sitt eget liv. | Richter, Ole Jørgensen (I93178)
|
| 1718 | Den første fotograf Sponland i Ålesund heitte Johannes Sponland og var fødd 27. april 1881 i Hemne i Sør-Trøndelag. Frå 1898 gjekk han i lære hos fotograf Lars Sødahl på Veblungsnes i Romsdalen. I 1907 overtok han eit fotoatelier i Ålesund, og han, og seinare etterkommarane hans, har drive fotoforretning fram til dei siste åra. (Sponland-namnet er framleis på butikken, men ingen av familien driv der.) Johannes Sponland døydde i 1962. Ein stor del av biletarkivet etter Sponland er teke vare på, og det er planar om å få ei nett-tilgjengeleg utgåve i sving. Førebels må det brukast hos oss. for Ålesund bibliotek Knut Slinning Bjørdal ------------------------------------- SPONL AND, J(ohannes), fotograf (p. f., Løvenvoldgt. 2, Ålesund), f. 27. april 1881 i Hemne. Fotogr. atelier Ålesund s. 1907, åpnet butikk amatørart. 1929. F. t. form. Møre og Rauma krets N. Fotogr.s Landsforen. Særint.: Musikk. (runeberg.org) | Sponland, Johannes Olsen (I29578)
|
| 1719 | Den første kvinnelige leder av Sosialistisk Studentlag i Bergen. Studerte ved Kunst- og håndverksskolen, deretter ett år i lære i Paris. Flyttet til Oslo 1950 for å drive med dukketeater for AOF. Flyttet til Asker 1959. Innvalgt i Asker kommunestyre. Hadde flere utstillinger som maler. | Holm, Axeliane (Jane) Christine Zetlitz Kielland (I97464)
|
| 1720 | Den første kvinnelige ordfører i Orkdal. | Sørli, Ingrid Sandvik f (I14518)
|
| 1721 | Den første utdanna seminaristen (læreren) i Hemne. | Røstvig, Jakob Steffensen (I15124)
|
| 1722 | Den i samtiden legendariske 'Røykenpresten'. | Holst, Christan (I125496)
|
| 1723 | Den mest kjente spellemannen på Hitra. | Lossius, Kristoffer Mortensen (I58413)
|
| 1724 | Den neste gårdmann ble eier av gården Straum,- John Hansen Dombu . Han var f. 1751, og kona hans var Anne Lars-datter Vold fra Rennebu, f. 1755. De hadde ihvertfall to barn da de kom til Straum: Hans, f. 1784 og Mali, f. 1792. John Hansens foreldre var Hans Johnsen Muan, f. 1720, og hustru Gunhild Pedersdatter Snoen. Kjøpet av eiendommen var et tungt løft for John Hansen. Skjøtet var datert 11. mars 1794, og dagen etter solgte han fra parten Øverdal og i Straum sag til Sivert og Jakob Olsen Gravdal fra Vinje. I 1800 solgte han også ene gårdparten til Sivert Jakobsen Dombu. Dette var løpenr. 113, Nordigården. Dermed satt John Hansen som en gjeldfri mann på sin vakre gård, løpenr. 112, som han i 1807 overdrog til sønnen Hans John-sen Strøm. Han ble gift med Dordi Arntsdatter Holstad, Meldal, f. 1791. | Dombu, John Hansen (I70831)
|
| 1725 | Den nye greven var typisk for sin tid. På den ene siden vel orientert om tidens mekaniske eksperimenter, på den annen side en ustoppelig libertiner. «Ieg fast som en Ugle ibland Krager er besat af Kreditorer!» skrev den nye oberinspektøren Frederik Ludvig Fabricius. Han overtok stillingen etter faren omtrent samtidig som Christian Conrad Danneskiold-Laurvig ble greve i 1762. I 1764 bortførte han en ung skuespillerinne fra hennes hjem i København. Dette førte til at han ble forvist fra den danske hovedstaden, og han bodde deretter i Larvik frem til 1766. I 1766 vendte han tilbake til København, men allerede i 1771 kom han igjen til Larvik. Der oppholdt han seg frem til sin bortgang i 1783. Det meste av tiden bodde han på gården Roligheten i Hedrum sammen med Ingeborg Ackeleye, som tidligere hadde vært gift med Herman Løvenskiold til Fossum. Greven ble umyndiggjort Grevens pengeforbruk rammet grevskapet og gjelden økte raskt, det samme gjorde korrupsjonen og underslagene blant de grevelige betjenter. I 1771 ble greven umyndiggjort og grevskapet satt under administrasjon. En kommisjon ble oppnevnt i Kristiania som fra da av skulle styre grevskapets finanser. Greven på sin side ble sittende igjen med et bidrag på 5.000 riksdaler i året. Innenfor amtsordningen var Larvik grevskap Norges minste administrasjonsdistrikt på amtsnivå. I 1769 hadde det 10.570 innbyggere en fjerdedel av gjennomsnittet for amtene i Norge. Få amt hadde så mange tjenestemenn med øvrighetsstatus. Innbyggerne i grevskapet sto ansikt til ansikt med maktpersoner langt oftere enn folk i de fleste andre strøk av landet. Men greven i egen person hadde de færreste sett. Han tilhørte det danske imperiets absolutte elite; fjern, men tydelig når det kom til å hevde sine rettigheter og synliggjøre rangen i arkitektur, kunst, symboler og ritualer. Løfter som aldri kunne innfris Plutselig var greven midt blant dem. De henvendte seg med bønner og klager, og greven holdt gode miner til slett spill og ga løfter som aldri kunne innfris. Han fortsatte i sin gamle rolle med å motta klagebrev og bønner med mine til slett spill. De kunne aldri bli innfridd. Folk hadde vanskelig for å fatte at greven ikke hadde samme enerådende som før. Blant byens finere borgere og embetsmenn ble han en husvenn. I 1779 skrev han at presten og frue har «gjort oss den fornøyelse og spist et smørbrød og lovet å komme til oss med det snareste på middag». Christian Conrad var den siste grev Danneskiold-Laurvig og varslet en ny tid for grevskapet og det opplyste eneveldet som gikk inn i sin siste fase. Han ble en skyteskive for gryende misnøye og fikk ettermæle som «den onde greve». ( https://vestfoldmuseene.no/utforsk/christian-conrad-danneskiold-laurvig-1723-1783/ ) | Danneskiold-Laurvig, Christian Conrad (I180744)
|
| 1726 | Den siste katolske og den første lutherske presten i Skogn var Sigurd Pederssøn. Enda var det latin som var skiftmålet, så namnet hans vart jamt skrivi Siguardus Petri. I bygda har dei vel aldri kalla han for anna enn Hr. Sjurd. Han var av adeleg ætt og venteleg fødd på Myklebust i Davik i Nordfjord, hovudbølet åt ætta. Faren må ha døydd kring 1521, men det vart ikkje haldi noko skifte etter honom den gongen. Sjurd, som venteleg har studert i utlandet ei tid, fekk likevel utbetalt 60 lodd sølv frå buet. Resten fekk søstrene hans sitte med. Nævnes som sogneprest til Skogn 1535. (Se Bang's Geistlighed s. 320). Hr. Sjurd er nemnt første gongen i 1536 da han forærte erkebiskopen ein okse. Så er han nemnt i ei liste over kannikane frå 1540. Like eins i 1555, 1556 og 1558. 9. januar 1548 stemna han dei to søstrene sine til å møte på lagtinget i Trondheim. På reisa til byen har han venteleg natta over hos presten i Stjørdalen, for i lensrekneskapen frå 1548 heiter det at , - eit lite kapell på Ådalen i Forbygda. På lagtinget krevde han eit lovleg skifte med søstrene sine. I 27 år hadde dei seti med alt det godset som faren let etter seg, og presten hadde ikkje fått nokon annan arv etter foreldra sine enn 60 lodd sølv. No vart dei samde om ei deling. Hr. Sjurd fekk på sin part hovudbølet Myklebust i Nordfjord og dertil ein gard i Bjørnør. I skiftet 9. jan. 1548 (D.N. XI 674) fik han Myklebust i Eid 4 spand og Hosen i Bjørnør 2 spand 1 øre. Hr. Sjurd levde enda i jula i 1570, da han er nemnt siste gongen. Stort lenger har han vel snautt vori i tenesta. Han levde ennå i jula 1570, da han meddelte en bonde sakramentet, som etter å ha drukket seg til vanvidd, hugg av seg hånden. Kort etter må han ha avgått ved døden. Hr. Sjurd ville forære Alstahaug kirke en alterkalk av sølv, og hadde vel lagt penge til side for det. Men så døde han, og det var sønnen Hr. Mikkel som måtte "syte" for kalken. Dette er uttrykt i innskriften som lyder slik: memorem recti qvo munere promit, / Discedens vivus dogmata viva dedit. / At fabricare fecit succedens rite Michael / Qvæ sibi servandi cura parentis erat.> Oversatt: over til den nye trua og forkynte dei levande sanningane, men hans rettelege etterfølgjar Mikkel sytte for å få kalken fullført, ei teneste han såg seg pliktig å gjere far sin.> Kalken bærer endvidere merket :C:S:H. - Det er antydet at dette kanskje står for gullsmeden, men er nok initialene til en annen sønn, Christopher Sigurdssøn Holck, som også var prest i Skogn. (geni.com) | Holck, Sigurd Pedersen (I134071)
|
| 1727 | Den siste norske Rikshovmester | Gyldenløve, Nils Henriksen (I106334)
|
| 1728 | Den siste ordføreren i Strinda. http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ordf%C3%B8rere_i_Strinda | Dahle, Johan Jakobsen (I99941)
|
| 1729 | Den særlig velstående Ole Petter Hansen, f 1789 d 1859, bodde i Skogshamn på Dyrøya. Han ble gift med Else Marie Heitmann fra Straumsnes på ytre Senja, f 1798 d 1877. Ole Petter satt i to perioder på stortinget. Blant annet sammen med bondeføreren Ole Jakob Ueland, og var med på gjennomføringen av loven om det kommunale selvstyre som ble vedtatt i 1837. Var også medlem av næringskomiteen. Ole Petter og Else Maries eldste sønn Daniel Heitmann slo seg ned med handel i Laukvika på Nord senja. De er begge gravlagt ved vakre Dyrøy kirke på Dyrøya. Vedlagt følger bilde av Else Marie. (geni.com) | Hansen, Ole Petter (I141662)
|
| 1730 | Den yngste i søskenflokken. Meget begavet, ide- og initiativrik person. Tok artium på reallinjen ved Handelsgymnasiet i Trondheim. Etter dette var han en kort tid lærer på Vågøya, Bogøya og Sørburøya. Engasjerte seg senere i handelsnæringen med vidstrakte agenturer som omfattet både Trøndelag og Nordnorge. I 1976 startet han konsulentfirmaet Miljøtjeneste i Oslo Etter en del år vendte han tilbake til Frøya, hvor han ble leder av firmaet Nordanett som leverte produkter og tjenester til fiskerinæringen og havbruksnæringen. Han var dessuten politisk engasjert (Høyre) og medlem av kommunestyret. (Bestefars Historie) http://ikthandlingsplan.wikispaces.com/Min+bestefars+historie?f=print | Witzøe, Arvid (I75096)
|
| 1731 | Denne Haldor skulle etter tradisjonen være en svær skytter og det er fortalt at han fikk Kongens sølvmedalje, fordi han i en trefning skjøt ned 6 svensker. (Kilde Halsaboka 2) | Sponås, Haldor Larsen Aasbø f (I198250)
|
| 1732 | Denne eiendom var uten bebyggelse da den ble utlagt fra bruksnummer 10. Ole og Elen satte seg opp en stue inne ved Bergflaten, men under stormen i 1894 blåste den ned. I 1895-96 satte de opp husene på Leiringen på de sted hvor de nå står. Ole Johnsen hadde gården til 1914 da han solgte den til sin sønn Johan Petter for kr. 2.000 og kår. I handelen var også innbefattet en parsell i Skildbreia og en skogteig i Øyangen. | Singstad, Ole Johnsen (I18125)
|
| 1733 | Denne familien er ikke nevnt i FT 1875 for Hemne. | Gumdal, Iver Rasmussen (I30640)
|
| 1734 | Denne gamle norske adelsslægt førte i sit våben to sammenslyngede blå orme i sølv-felt og på hjelmen en halv oprejst blå orm mellem to af sølv og blåt delte vesselhorn. Den hosstående våbenafbildning er udført med den yngre Erik Orms sigil 1561 til forbillede. Slægten synes uddød ved år 1600. | Hakonsen, Orm (I178915)
|
| 1735 | Deponert og immatrikulert ved Universitetet i København fra Trondhjems skole (katedralskolen) i 1680 som «Thomas Suenonius» (sannsynligvis ble utdannelsens oppstart utsatt som en følge av Den skånske krig 1675-1679). Han var Famulus (en student eller yngre universitetslærer som går en eldre professor til hånde) på det kongelige bibliotek. Han tok Teologisk eksamen med laudabilis, «rosverdig», og dro så tilbake til sin fødeby, Trondhjem. Her øvde han seg på å tale og predike i byens kirker og på Munkholmen, hvor han kom nærmere bekjentskap med Griffenfeld, som gjennom lærerike samtaler og nyttige tips bidro til hans personlige utvikling og interesse for vitenskap. | Scheen, Thomas Svendsen (I183363)
|
| 1736 | Der tjente han seg opp ei lita formue slik at han hadde penger å kjøpe seg en gard hjemme i Norge. Han kjøpte da garden Ljaamo oppi Fandremmen først på tredvetallet. (B.M.H.) | Solstad, Johan Andersson (I150909)
|
| 1737 | Descendants of Johan Johansen Kirksæter Witsø | Kilde (S706)
|
| 1738 | Description: Family name was changed to Peterson in America. | Peterson, Palmer Ole "Pop" (I66352)
|
| 1739 | Desse to fekk skøyte på "Ivastua", heimgarden til Ane, same året. | Familie: Lars Johnsen Torset f Ertvåg / Ane Ivarsdtr. Torset (F72551)
|
| 1740 | Det Holdes Skifte Etter Jacob 11.06.1695 | Mechlenborg, Jacob Johansen (I194833)
|
| 1741 | Det ble holdt skifte 20/7-1759 på Vattengård etter Gjertrud Andersdatter. Arvingene var enkemannen Ole Johansen og barna Anders Larsen (27) og Anne Larsdatter (20) fra hennes ekteskap nr. 2. (Verge for Anne Larsdatter var slektningen Anders Andersen Sterten) AMKS | Sjølie, Gjertrud Andersdtr. (I73231)
|
| 1742 | Det ble holdt skifte den 10. jul 1683 på Baardset i Aure | Halstensdtr., Kari (I81563)
|
| 1743 | Det ble holdt skifte den 21. jan 1744 på Stokke i Valsøyfjord / Halsa | Otnes, Iver Estensen (I55543)
|
| 1744 | Det ble holdt skifte etter Beret den 20. feb 1715 på Dalen | Gjerde, Beret Barougsd (I81566)
|
| 1745 | Det eneste en har funnet om Hans Hansen Knag er at han i 1757 hadde et barn med sin tremenning Ingeborg Jacobsdtr. Mechlenborg. | Knag, Hans Hansen (I194897)
|
| 1746 | Det eneste vik kjenner om Jacob Nielsen er et notat av Gerhard Schønning i «De Aaboers Slegte-register» hvor han sier at Jacob ble Postmester på Kongsberg. | Nielsen, Jacob (I206066)
|
| 1747 | Det er en Jens Jonsen Lærness som blir konfirmert i 1816...... | Svarthaug, Jens Jonsen Sørvik f (I4202)
|
| 1748 | Det er motstridende meninger om D/S Dronning Maud var korrekt merket som hospitalskip, Omgjort til "hospitalskip". Før avgang fra Sørreisa til Gratangen, ble det over brodekket trukket 4 mørke presenninger påmalt Røde kors. På formasten og på flaggstengene forut og akterut ble det heist røde korsflagg. Det var det hele. Det er ingen indikasjoner på at skipet var innrapportert til Røde Kors sentralt (som underretter de krigførende parter) som hospitalskip, og derved komme inn under beskyttelse av Genferkonvensjonens bestemmelser. En slik melding skal gis i god tid, minst 2 uker, før og meldes til de krigførende parter. En matros om bord i "Dronning Maud" fortalte til Harstad Tidene 29. juli 1989, at under innlastingen i Sørreisa kl. 1100, observerte de et tysk fly i stor høyde over området. Transporten endte i en forferdelig tragedie som følge av de grove tabber fra ledelsen. I Gratangen ble "Dronning Maud" angrepet av to tyske fly. det kostet 19 personer livet, herav 4 kvinner. Det førte til grusomme lidelser for de drepte og mange sårede. Det ble et skrikende savn, og nød for de enker, barn, mødre og fedre som mistet sine kjære og forsørgere på en så unødig og brutal måte. Skipet var tidligere rekvirert av Marinen for troppetransport. Etter krigen har Forsvaret uriktig uttalt at "Dronning Maud" ble omgjort til hospitalskip. Dette tiltross for at så vel Generaladvokaten for Forsvaret, og kommandørkaptein Siem, som hadde ansvaret for transporten, skriftlig har bekreftet at så ikke var tilfelle. 19 mennesker mistet livet i dette tragiske angrepet. (astrup.krigshistorie.net/Krigen-i-Gratangen) https://minnehallen.no/?diploma=6566 http://www.warsailors.com/homefleet/shipsd.html#dronningmaud Kilde: GtiO II, side 530, Gjølmesve 257, feste nr 10. | Svee, Ellen Elisabeth (I78872)
|
| 1749 | Det er nevnt en Ida Knutsd i Hemneboka III side 80, som er født 1862 - sannsynligvis skrivefeil for 1872. | Hevnskjel, Ida Knutsdtr. (I15306)
|
| 1750 | Det er omtrent 50% som mener han ble født 1786, resten 1789 ???? | Krause, Georg Frederik (I169013)
|
Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.
