Folk med tilknytning til Hemne.
Treff 1,551 til 1,600 av 36,836
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1551 | Clifford Leroy Ness, 92, of Bemidji, died on Friday, Nov. 3, 2006, at Clearwater County Memorial Hospital in Bagley. A funeral will be held at 10 a.m. on Wednesday at Trinity Free Lutheran Church in Pony Lake with Rev. William Goodman officiating... Written By: Pioneer staff reports | Nov 7th 2006 - 12am. Clifford Leroy Ness, 92, of Bemidji, died on Friday, Nov. 3, 2006, at Clearwater County Memorial Hospital in Bagley. A funeral will be held at 10 a.m. on Wednesday at Trinity Free Lutheran Church in Pony Lake with Rev. William Goodman officiating. A visitation will be held from 5-8 p.m. today at the Olson-Schwartz Funeral Home of Bemidji, and will continue one hour prior to the service on Wednesday at the church. Burial will be in Trinity Free Lutheran Cemetery near the church. ( https://www.bemidjipioneer.com/news/212969-clifford-leroy-ness-92 ) | Ness, Clifford Leroy (I102946)
|
| 1552 | Clifford Lund, 80, a Williston resident, formerly of Stady and Minot, passed away Thursday evening, Oct. 14, 2010, at the Bethel Lutheran Home in Williston. His funeral will be celebrated Wednesday, 1 p.m. at Lutheran Brethren Church in Williston. Rev. Sandra Anderson will officiate and interment will follow in Grenora Cemetery. Clifford Leonard Lund was born March 24th, 1930 to Martin and Rachel (Haugen) Lund. He was born and raised on the family farm in Stady, North Dakota. After graduating High School he attended the Minot Teachers College. Cliff enlisted into the U.S. Navy for a one year enlistment and served on the USS Diphda AKA-59. After becoming Honorably Discharged from the active force, placed on reserves, he became an elementary school teacher for two years. He was later recalled back into active duty, assigned as a radio operator on the USS Jason ARH-1 during the Korean conflict. Upon his discharge he was awarded the National Defense Service Medal, United Nation Service Medal and the Korea Service Ribbon (1 Star). Upon his return from the Navy, Clifford returned to Minot State College to continue his studies towards his Bachelor's degree in business administration. In 1962, Clifford met and married the love of his life, Gloria Rieniets Dymoke, and took on her son Mark "Todd" as his own. Clifford and Gloria were blessed with four more children. They resided in Minot, ND and raised the children together until early 1974 when the marriage was ended. Clifford spent his life looking after his kids and making a life for them. Clifford worked for Westland Oil and then became an independent insurance salesman until he had a stroke in 1990. Following the stroke Clifford resided with his children and then moved into the Kensington. In 2007 due to failing health, he moved to Bethel Lutheran Home. Clifford spent his life enjoying family and friends. It was hard to find Clifford not telling a story about the good old days and enjoying a laugh over a cup of coffee. His stroke in 1990 took away his ability to speak. Nothing was more frustrating for him than his inability to visit with friends or family. Clifford is survived by his daughter, Kari (Lund) Borseth and husband Pete of Williston; sons, Brett of Williston, Scott and wife Alisa of Sierra Vista, Ariz., and Jon and wife Sarah of Dickinson; fourteen grandchildren, Mark, Chantell, Erica, Drew, Dylan, Maggie, Hannah, Emily, Heather, Braden, Noah, Evan, Jace, and Aden; three great grandchildren, Braedon, Ashlynn, and Landon; sisters, Edna "Mickey" (James) Larsen of Geraldine, Mont., and Gladys Barrington of Fort Mohave, Ariz.; one brother, Lloyd of Richland, Wash.; and numerous nieces and nephews. He was preceded in death by his son, Mark "Todd", his parents, brothers Edwin, Arthur, Herbert and Arnold, sisters Marion Haugen and an infant sister. Friends may visit www.eversonfh.com to share remembrances of Clifford. Friends may also call at the Everson Funeral Home Tuesday from 9 a.m. until 7 p.m., Wednesday from 9 until 11 a.m., and at the church for the hour preceding the funeral. The Everson Funeral Home of Williston is caring for the family. ( http://www.willistonherald.com/obituaries/clifford-lund/article_1dc97a12-39b4-5570-a76e-8247245b6871.html ) | Lund, Clifford Leonard (I157171)
|
| 1553 | Clifford Skogrand, 73, of Montevideo died January 22, 1993 at the Veteran's Administration Medical Center in Minneapolis. Funeral services will be held Tuesday, January 26, 1993 at St. Paul Lutheran Church at 1:30 p.m. Rev. Roger Rekstad will officiate and interment will be at Sunset Memorial Cemetery. Visitation will be held at the Anderson Funeral Home Monday afternoon and evening with a prayer service at 7:00 p.m. There will also be visitation at the church for one hour before services on Tuesday. Clifford Eugene Skogrand was born September 7, 1919 in Chippewa County, MN the son of Peder and Alma (Gulden) Skogrand. He attended school and grew to adulthood in Chippewa County. Clifford was baptized and confirmed at Immanuel Lutheran Church. He entered the Army November 7, 1941 and was discharged July 6, 1945. He was united in marriage with Arlene Mischke February 24, 1946 at St. Paul's Lutheran Church. They made their home in Montevideo and Clifford worked for 45 years for Farmer's Union as a bulk driver and later as the assistant manager. He was a member of the American Legion, VFW, and was a past commander of the VFW. He is survived by his wife, Arlene; one daughter Jeanne Peterson and her husband Terence of Litchfield, MN; three sons: Ronnie and his wife Sherryl of Apple Valley, MN, William of Boise, ID, and Daniel and his wife Connie of Boise, ID; ten grandchildren: Terri and Jeff Grove, Natalie, Jessica, Stephan, and Hannah Peterson, Joan, Jammie, Dawn, and Ali Skogrand; three sisters: Elvera Raffleson of Montevideo, MN, Vivian Larson and her husband Orice of Montevideo, MN, and Delores Cornelius and her husband Donald of Eden Prairie, MN; and three brothers: Pauly and his wife Leona of Montevideo, MN, Donald and his wife Pat of Montevideo, MN, and Marlow and his wife Mildred of Montevideo, MN. Preceding him in death were his parents and one brother Arvid. --andersonfuneralmontevideo.com (findagrave.com ) | Skogrand, Clifford Eugene (I74592)
|
| 1554 | Colban er en norsk slekt, opprinnelig fra Storbritannia. Slekten innvandret til Norge med James Colban, som var høker i Trondheim i første halvdel av 1700-tallet. Les mer her: https://snl.no/Colban | Colban, James (I185204)
|
| 1555 | Colbjørn Torstensen Arneberg ble i 1659 kapellan i Sørum, og fra 1662 var han sogneprest og lærer samme sted. Han tilbragte hele sitt liv som prest, ialt 62 år, i Sørum. Han etablerte seg også som en stor jordeier i distriktet, med blant annet Sørum gård, der han hadde sin prestebolig. Mye av inventaret i Sørum kirke er gaver fra Colbjørn Torstensen Arnebergs barn. Colbjørn Torstensen Arneberg er begravet ved Sørum kirke, og på hans grav finnes dette gravskriftet: Under denne iern Plade hviler de iordische levninger af den welærværdige og wellærde nu salige mand Her Colbjøren Tostensen Fordum Sognepræst til Sørum præstegiæld Udi Nedre Rommeriges provstiie Hvis liv Begyndte af en god og ærlig herkomst Den 24 augusti aar 1628 Endtes efter en Christelig Fræmdragelse Den 20 october aar 1720 Efterat han havde oplevet I en opbyggelig præste stand 62 aar I en fornøielig ægtestand 59 aar Med de ærdyderige hustruer Den første Johanna Jacobsdatter Kraft i 12 aar Og efter de aars enchemands sæde Catharina Kieldsdatter Stub i 47 aar Sine graae haar Førde han til graven i sin høie alders 93 aar Sine børn og børnebørn Saa han med glæde i et velsignet tal av 67 Med hvilche og alle Guds børn Han haaber at samles I de troendes glædelige Opstandelse Kilder Hans Marius Trøseid - Hof bygdebok, bd. 3, Åsnes kommune 1995 Blaker og Sørum historielag Sørum-speilet Dansk biografisk leksikon CapLex Gravskrift, Sørum kirkegård ( geni.com ) | Arneberg, Colbjørn Torstensen (I156023)
|
| 1556 | Colorado Pfc 1571 Base Unit AAF World War II | Karo, Alf (I173275)
|
| 1557 | Confirmation Notes: Ved konfirmasjon er oppholdssted oppgitt til Thevik, nu Whalen(Valen) | Eide, Maren Halvorsdtr. Todal f (I69965)
|
| 1558 | Conrad Langaard grunnla tobakksfabrikken som ble landskjent i fire generasjoner under merkenavnet Langaard. Han var en pioner i industrialismens første fase, da tobakksspinning ble omdannet fra håndverk til industri. Som 14-åring ville han dra til sjøs, liksom sin far, farfar og oldefar, for utdanning kom ikke på tale. Men foreldrene sendte ham i stedet til Christiania, der han kom i handelslære. Han var først seks år hos firma Mentz Ramm og deretter like mange år hos sin eldre bror Nils Christian Langaard, som allerede drev bondehandel i hovedstaden. Conrad Langaard interesserte seg spesielt for tobakk. Den gang ble ikke bare råtobakk, men også ferdigvare for det meste innført. Bondehandelen gav ham erfaring om sortiment og behandling av tobakksblader til ulike anvendelser. Han så også at tobakk var blitt forbruksvare med tilhørende stabil etterspørsel. Når så mange av hans generasjons forretningsmenn ble rike, må man ved siden av personlige egenskaper erindre enkelte trekk i tiden. I 1850-årene oppstod det industrielle vekstsamfunn. Kjøpekraft og dermed etterspørsel ekspanderte fordi fabrikkdrift i sammenligning med håndverk var en mer produktiv fremstillingsform. Tidens urbanisering medførte også vekst i lokale markeder for standard konsumvarer. Gitt at maskiner og dampkraft kunne kjøpes, åpnet det seg mulighet til å erstatte utenlandske tobakksvarer med innenlandske varer, fremstilt etter industrielle metoder til konkurrerende priser. Perspektiver av denne art ble bestemmende for hans forretningskarriere. (www.snl.no) | Langaard, Conrad (I119327)
|
| 1559 | Copulered i Kirken Hans Aars og Margrethe Klæboe ibm som eer hinanden i 3de led beslægtet, efter Kongelig tiladelse af 16 8br: 1744 - De 2de reiste til Wallersunds Hospital efter Biskopens .........., sendes med næste post." | Familie: Hans Joen Aars / Margrethe Christensdtr. Klæboe (F30724)
|
| 1560 | Cora Alfrieda Crossman, 93, passed away peacefully in the early morning hours of July 15, 2015, in Lynden, WA. Born in Great Falls, MT on May 23, 1922, to Joseph and Mathilda Stordahl, she graduated from Fort Shaw High School, MT, where she played girls' basketball. She married Lawrence Johns and they had 4 children. While living in Helena, MT with her children, Cora worked for the State of Montana; met and married Grant Crossman and as she would say, "lived the good life." Cora and Grant retired in Salem, OR, where they resided until Grant's death in 2007. Cora then moved to Bellingham, WA, to be near her family. For the past 8 years she was lovingly cared for by her Granddaughter. She had a compassionate and accepting heart for everyone she met, a beautiful smile, and sported a wonderful sense of humor. She loved children and was an avid doll collector and crafter. Cora was preceeded in death by her parents, husbands Lawrence & Grant, daughter, Sally, three infant grandchildren, her brothers, Maynard and Bill and sisters, Helen, Ruth and Ollie. She is survived by three children, 15 grandchildren, 33 great grandchildren and 2 great-great grandchildren: a sister and numerous special nieces and nephews. Complete obituary published in Bellingham Herald on Aug. 2, 2015 | Crossman, Cora Alfrieda Stordahl (I200754)
|
| 1561 | Cora Sandel, Pseud. For Sara Cecilie Margareta Gørvell Fabricius, født 20. desember 1880, fødested Kristiania, død 3. april 1974, dødssted Uppsala, Sverige. Forfatter og maler. Foreldre: Kommandørkaptein og hydrograf Jens Schow Fabricius (1839 - 1910) og Anna Margareta (Marga) Greger (1858 - 1903). Gift 1913 i Paris med skulptør Anders Jönsson (30.12.1883 - 5.12.1965), sønn av arrendator Jöns Olsson (død 1902) og Marna Persdotter (død 1932), ekteskapet oppløst 1927. Sønnesønns datter av Jens Schow Fabricius (1758 - 1841; se NBL1, bd. 4). Cora Sandel virket både som forfatter og som maler. Hun skrev romaner, noveller og fortellinger, og i årene 1906 - 21 gikk hun på malerskoler i Paris og hadde et maleropphold i Firenze 191314. Hun var også sporadisk Paris-korrespondent for Morgenbladet 1908 - 10. Sara Fabricius ble født inn i en borgerlig Kristianiafamilie og hadde både på mors- og farssiden aner bakover til den ressurssterke og livlige Molde-baserte Gørvell/Jervell-familien og på Fabricius-siden til flere generasjoner marineoffiserer, bl.a. oldefaren Jens Schow Fabricius, som tok initiativet til den såkalte "broderkjeden" under Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. 1893 flyttet familien til Tromsø, der faren var utnevnt til innrulleringssjef, krigskommissær, overlos og sjef for den lokale avdelingen av distriktssjøtroppene. Etter kommunal pikeskole og middelskoleeksamen i Tromsø drog hun 1897 til Kristiania. Der fulgte hun undervisningen ved Harriet Backers malerskole for kvinner i to omganger. Selv om hun fikk attest for "godt Kunstner Talent" av Harriet Backer, fikk hun ikke noe stipend, og økonomien tvang henne tilbake til Tromsø. Moren døde 1903, og først 1906 kunne Sara Fabricius dra til Paris for å utdanne seg som maler. De neste 15 årene oppholdt hun seg i skandinaviske kunstnerkretser i Paris og i Bretagne. Hun studerte under bl.a. Christian Krohg, Lucien Simon og André Lhote og malte en rekke bilder som er bevart for ettertiden, men stilte aldri ut. I Paris hadde Sara Fabricius giftet seg med en svensk billedhugger, og 1921 vendte hun tilbake til Skandinavia, til Stockholm. Resten av livet bodde hun i lånte og leide leiligheter der og i Uppsala, også etter at ekteskapet var oppløst. 1936 - 39 oppholdt hun seg ved Vikersund Bad i Buskerud. Sara Fabricius debuterte som forfatter med novellen Rosina i Social-Demokratens lørdagsbilag 29. juli 1922. Novellen var undertegnet Cora Sandel, et pseudonym hun skulle komme til å beholde resten av livet. Novellen Amors veie i tidsskriftet Mot Dag samme høst fikk Harald Grieg i Gyldendal til å "nesten" love at forlaget ville utgi en roman som var skrevet av den kvinnen som skjulte seg bak pseudonymet. De neste tre årene fikk hun flere tekster på trykk, bl.a. novellen Nr. 31, som vant en konkurranse i tidsskriftet Arena 1922, ekteskapsnovellene Lykken og Skred og prosatekstene Alberte og Elvegaten. 1925 sendte hun " via sin venninne, kjemikeren Ellen Gleditsch " et nesten ferdig manuskript til Gyldendal Norsk Forlag. Året etter kom det ut som debutromanen Alberte og Jakob. Boken ble en suksess, solgt i 9000 eksemplarer den første høsten. Forfatteren lånte trekk fra sin ungdoms Tromsø, men døpte om gater og steder og befolket byen med sine egne, oppdiktede figurer. I denne nordnorske småbyen lar hun sorenskriverdatteren Alberte Selmer vokse opp og lengte bort. Romanen gir et nitid portrett av embetsstanden, ikke minst av dens normer, fattigfornemhet og de trange oppvekstvilkårene for en som ikke lar seg innpasse. Cora Sandel måtte i alle år forsvare seg mot dem som mente at romanen var selvbiografisk og en ren utlevering av hennes egne forhold. Hun innrømmet imidlertid at det gikk "en innvevd tråd" fra eget liv i det hun skrev. 1927 kom novellesamlingen En blå sofa, som til forleggerens overraskelse " han ville at hun skulle skrive romaner " solgte 5000 eksemplarer på en høstsesong. Sigurd Hoel roste bl.a. novellen Sommer for dens "saftige skildring av det erotiske virvar i kvinnehjertene". 1931 fulgte romanen Alberte og friheten. Også her bygde hun på en tidsperiode og et miljø hun kjente selv: kunstnermiljøet i Paris i tiden like før den første verdenskrig. Alberte lever i det internasjonale malermiljøet, men hun maler ikke selv. Hun skriver heller ikke, men hun samler notater i en koffert. Venninnen Liesel er viktig. Gjennom hele romanen er hun til stede som en søster, en malersøster, og et sted mellom Liesels og Albertes fiktive livserfaringer ligger antakelig forfatterens egne. Mot slutten av romanen er Alberte gravid, mens Liesel har gjennomgått en dramatisk abort. Novellesamlingene Carmen og Maja og Mange takk, doktor bekreftet Cora Sandels posisjon som en viktig mellomkrigsforfatter. Hun ble rost for sine lystelige folkelivsskildringer og for de dyptborende utforskingene ikke minst av kvinnesinnene. Novellen Flukten fra Amerika ble dramatisert for fjernsyn og vist i NRK 1991. 1930-årene var både økonomisk og sosialt et vanskelig tiår for Cora Sandel, som på grunn av en rettslig strid om foreldreretten til sønnen hadde satt seg i stor gjeld. Ikke før etter den annen verdenskrig kom hun ut av denne situasjonen. Novellene gav lave inntekter, men hun hadde ikke ro eller råd til å samle seg om større litterære arbeider. 1939 vant hun Arbeidermagasinets konkurranse om den beste kjærlighetsnovellen med Nina. Samme år kom den tredje og siste boken om Alberte, Bare Alberte. Albertes sønn, Småen, er blitt 7 år gammel, og familien vender tilbake fra Bretagne til Paris etter verdenskrigen. Forholdet til mannen er gått i stå, men familievennen, den franske forfatteren Pierre, har oppmuntret henne til å satse på å skrive selv. Etter hjemkomsten til Norge forlater hun mann og barn hos svigerforeldrene i Vestfold, for å dra inn til byen med manuskriptet sitt for kanskje å kunne bli forfatter. Kristian Elster roste det fullførte portrettet av Alberte som "et av de store kvinneportrettene i vår litteratur [...] i allverdens litteratur". Det såre, men sterke kvinneopprøret og frigjøringsmotivet ble lagt merke til, samt hennes evne til å skildre psyke og miljø sannferdig. I ettertid er kanskje moderniteten ved romanene vel så påfallende. Alle tre er holdt i presens, de er satt sammen av scener, og flyten i fortellingen ivaretas gjennom disse mosaikkaktige, sammensatte tidsbeskrivelsene. På tross av perfeksjonismen i skildring av sted og miljø er det Albertes bevissthet som er romanenes mest sentrale sted. Som forfatter har Cora Sandel hentet vel så mye fra den franske litterære tradisjonen (Proust, Gide) som fra den norske litterære, psykologiske realismen. Etter krigen ble Kranes konditori hennes litterære comeback og største salgssuksess. Her vendte hun tilbake til den nordnorske småbyen. I denne formmessig ukonvensjonelle romanen, med undertittelen "Interiør med figurer", utleverte hun igjen småbyens bornerthet og sladderaktighet. Katinka Stordal, som setter seg på byens konditori og drikker med rallaren Stivhatten i stedet for å sy ferdig kjolene til byjubileet, er en slags kunstner, hun også, og hennes opprør er både et kvinneopprør og et slags kunstneropprør, som Albertes. Kritikerne var samstemte: "Cora Sandels geni [...] fint temmede humor" (Johan Borgen), "selv en humorist må bøie sig for din kunst" (Ragnvald Blix) og "i linje med de stora, norska dramatikerna, eller hellre den stora norska dramatikern" (Gunnar Ekelöf). Kranes konditori ble oppført 1946 på Det Norske Teatret med Helge Krogs mellomakt. Den selvbiografiske Dyr jeg har kjent kom også i fredsåret. Gjennom de lavmælte dyrefortellingene om hestene, kattene, papegøyen Papen og andre skimtes forflytningene og smertepunktene i livet hennes. Og boken rommer en tidligere mer skjult sans for det pussige, det milde og vemodige uttrykket. Cora Sandel var av dem som tidlig hadde sett at den tyske fremgangen i 1930-årene kunne bli en trussel. De tre novellene i Figurer på mørk bunn fra 1949 har krigen som et felles bakteppe, og novellen Den stillferdige gjesten, en førkrigsscene på et pensjonat, nærmer seg en enakter og er formelt i slekt med Kranes konditori. Cora Sandel fikk norsk diktergasje fra 1941, fra 1950 fikk hun Gyldendals årlige æreslønn, og 1951 ble Samlede verker 1- 6 gitt ut. 1952 offentliggjorde hun et dramatisk fragment i VG, og 1958 kom den siste boken, Kjøp ikke Dondi, også den tett opp mot det scenisk-dramatiske. Her er en følsom, mannlig forfatter med skrivesperre satt opp mot en kvinnelig hysteriker, den beregnende Dondi. Boken gjorde ikke samme lykke i Norge som de tidligere, men den kom høyt opp i en stor internasjonal konkurranse, der den ble nummer to etter en roman av italienske Elsa Morante. Den ble innlemmet i Samlede verker som bind 7, dramatisert av Carl Frederik Prytz og oppført på Det Norske Teatret 1958. Flere av hennes verker er dramatisert og vist i fjernsynet. Novellen Nina ble filmatisert 1957 under tittelen Høysommer. Cora Sandel ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1957. Cora Sandels forfatterskap er et av de sentrale norske på 1900-tallet, ikke bare på grunn av de tydelige tematiske formuleringene av kvinnelig opprør, tett knyttet til kvinners kropp og til kvinners erfaringer. Hun makter som få andre i romanens form å skildre på troverdige måter hvor omstendelig forandringer skjer og hvor lang tid forandringer tar. I tillegg kommer hennes særegne, sobre og presise prosastil, der ikke minst opplevelsen av tid er fremstilt på en for norsk litteratur original måte. (www.snl.no) | Fabricius, Sara Cecilie Margareta Gørvell (I95907)
|
| 1562 | Corporal i US Marine Corps in Vietnam. | Hansen, Trygg John (I187017)
|
| 1563 | Corporal ved det Hevniske compagnie. I forliksprotokollen fra 1800 finn vi Korporal Jakob Andersen Nesset innstemna til kommisjonen for gjeld til handelsmannen Daniel Strøm. Men han fikk da en minnelig ordning og greide gjelda si. (Hemneboka I s. 225) Det er nærliggende å tro at dette er sammem person. 1766: Konfirmert, Jacob Andersen Mercesnesse. | Merkesnes, Jacob Andersen (I519)
|
| 1564 | Cree-indianer | Leaf, Catherine L Green (I201914)
|
| 1565 | Cremated, Specifically: Cremated and ashes were spread at sea. | Vick, Daniel Roy (I175982)
|
| 1566 | Cunard-linjens skip Salmo | Venes, Peter Julius Pedersen (I184250)
|
| 1567 | D. var utdannet translatør, men virket i yngre år også som journalist og var en tid medarbeider i Kristiania-bladet "Dagen". Etter å ha forlatt journalistikken slo han inn på den kunstneriske løpebane og oppnådde en viss popularitet med sine skildringer av vestlandsk og nordnorsk natur. Det meste av hans ganske omfattende produksjon ble solgt til Tyskland. I dag huskes han fortrinnsvis for sine sammenstøt med Edvard Munch i Åsgårdstrand rundt århundreskiftet. (nkl.snl.no) | von Ditten, Johannes (I151954)
|
| 1568 | D/S FIGGA ¤ 8. November 1927: ¤ Forlot København med skrapjern for Porsgrunn. ¤ Passerte om kvelden Helsingør og forsvant deretter med hele besetningen, 9 mann. ¤ Verken fartøy eller besetning ble funnet. ¤ Fire av mannskapet var fra Kristiansund, nemlig skipper Fritjof Michelsen, maskinsjef Edvard N. Larsen, båtsmann Ole Gjerde, matros Albert Vågen. De øvrige var fra andre steder i landet. Alle ble erklært omkommet julen 1927. Link: https://www.naeringshistorie.no/alle-artikler/138-d-s-figga-av-kristiansund | Gjerde, Ole Dreyer Pedersen (I189646)
|
| 1569 | D/S Nidelven | Strømsvik, Ole Nilsen (I65707)
|
| 1570 | DAHL Søren, fhv. prost. Nordstrand pr. Oslo, f. 6. jan. 1856 i Grue, sønn av sogneprest Jens D. (1824 - 1904) og Henriette Ulrikke Rolsdorph (1835 - 1920). Gift 1882 Karen Rustad, f. 8. april 1858. dtr. av godseier Gunerius R. (1824 - 90) og Berthe Bothner (1829 - 1907). St. 1873, cand. theol. 1879, stiftskap. Tromsø 1881, sogneprest Velfjord 1886, Hemne 1898, Hå 1906, tredjeprest Trefoldighet Oslo 1915, sogneprest Nordstrand 1916 - 17, prost Jæren 1911, Asker 1921. Ordf. Velfjord 1890 - 96, forlikskomm. og komm, hverv i de bygder hvor han virket. (runeberg.org) | Dahl, Søren (I34651)
|
| 1571 | DEATH FROM PTOMAINE POISON The halibut boat Vivian arrived in port last Friday morning with Kristian Jacobsen, a member of her crew and part owner, suffering from ptomaine poisoning. He was taken to the Petersburg hospital in a dying condition, and passed away within half an hour. Burial took place Sunday afternoon. The funeral service, conducted by Rev. Malkestad of St. of N. hall, was largely attended. Kristian Edward Jacobsen was born in Hevnskjel,, Norway, twenty-six years ago. He had no immediate relatives in this country, but his untimely death is mourned by many friends at Astoria, his home port, and friends made during his stay in Alaska. DØD AV MAT-FORGIFTNING Hvittingbåten Vivian ankom havnen sist fredag morgen med Kristian Jacobsen, et medlem av besetningen og delvis eier, som led av ptomaine forgiftning. Han ble brakt til sykehuset i Petersburg i en døende tilstand, og døde innen en halv time. Begravelsen fant sted søndag ettermiddag. Begravelsesseremonien, ledet av Rev. Malkestad fra St. of N. hall, var i stor grad besøkt. Kristian Edward Jacobsen ble født i Hevnskjel, Norge, for seksogtyve år siden. Han hadde ingen nære slektninger i dette landet, men hans tidlige død blir sørget over av mange venner i Astoria, hans hjemhavn, og venner han fikk under oppholdet sitt i Alaska. | Hevnskjel, Kristian Edvard Jakobsen (I15576)
|
| 1572 | DEATH: obituary - Mrs. Johansen Dies After Long Illness Mrs. Matilda Johansen, 79, passed away at Blackfoot, October 24, 1950. She was born January 31, 1871 in Canada and is survived by two sons, Bert of Minidoka and Ed of Acequia, and a daughter, Mrs. Isabel Hardy of Acequia, 22 grandchildren and 15 great grandchildren. She was preceded in death by her husband, John M. Johansen and one daughter, Mrs. Mabel Warner. Mrs. Johansen came to Acequia 1n 1911 from St. Paul Nebraska, living there until a few years ago. The services will be held Friday at 2 p.m. at the Goodman mortuary. | Kerr, Mathilda Johansen f (I27660)
|
| 1573 | DHARKINS a pacbell.net | Kilde (S1354)
|
| 1574 | DULUTH BOY DIES AT TWO HARBORS Gilbert Nicholson, aged 19 years, a graduate of the Duluth High school of the class of 1910, died at Two Harbors yesterday morning at 9:30 from ptomaine poisoning. Gilbert was the son of Martin Nicholson, 1219 East Sixth street, who is an old resident of this city. The boy went to Two Harbors to visit relatives, and ate some tomatoes Thursday night, which it is believed caused his death. Word was sent to his father here yesterday morning that he was not expected to live an hour. By means of a tug, Mr. Nicholson was made all possible speed to his son's bedside. The body will be brought here today, after which funeral arrangements will be made. Duluth_News-Tribune_1911-12-25 --------------------------------------------------------------- MILITARY FUNERAL FOR GILBERT NICKELSON The body of Gilbert Nickelson, 19 years old, who died at Two Harbors Saturday of ptomaine poisoning, was brought to Duluth yesterday and taken to the home of his parents, 1219 East Sixth street from which place the fineral will be held Wednesday afternoon. Interment will be at Park Hill cemetery. Rev. Mr. Sternberg will conduct the services which will be attended by the members of Co. E., M. N. G., of which the deceased was a member. The pallbearers will be noncommissioned officers from the same company. Duluth_News-Tribune_1911-12-26 | Nickelson, Gilbert (I174395)
|
| 1575 | DYRNES, Ingar, fabrikkeier (Ingar Dyrnes Skofabr., Kyrksæterøra), f. 30. aug. 1882 i Edøy. Handelsutd., selvst. forr.m. s. 1909. Medl. dir. Hevne Sparebk., Kyrksæterøra, medl. forst.sk. Fosens Aktie D/S-selsk., Tr.-heim, forlikskomm. 4% år, medl. Hemne herredsstyre og form.sk. 3 år. Eneinnh. ovenn. firma. Særint.: Samler gamle ting. (runeberg.org) | Dyrnes, Hans Ingar (I35601)
|
| 1576 | Da Amund døde arvet Beret Vilvangen. | Familie: Amund Ingebrigtsen Vilvang / Beret Ingebrigtsdtr. Vilvang f Aae (F1717)
|
| 1577 | Da Anders Johansen giftet seg med Synnøve ble bruket splittet i det som i dag er kjent som Innistua og Myra(først Oppistua) i Engdal. Synnøve Helgesdtr. Engdal and Anders Johansen. | Johansen, Anders (I172370)
|
| 1578 | Da Jens døde var ble hus og jord verdsatt til 1600 kr. På auksjon ble bruket solgt for 1725 kr til Lars Larsen Lian. | Røstvig, Jens Jakobsen (I15053)
|
| 1579 | Da Johan Jakob flyttet til Norge gikk han fra Kalix i Sverige og til Hammerfest. Da han kom inn i Norge byttet han etternavn fra Wester til Rønbeck. | Rønbeck, Johan Jakob Eliasson (I159858)
|
| 1580 | Da Kristian ble døpt, er dette innført i kirkeboken: Han har for ?????? ?????? 14(?)/10 97 fralagt sig Paterniteten. Men moderen fastholder i skr. af 6.12.97 at han er Faderen. Et par ord mangler. https://media.digitalarkivet.no/view/6549/127 | Pedersen, Peter (I163473)
|
| 1581 | Da Martha Magdalene ble døpt i Selbu, sto det at hun het Martha og kom fra Hevne... | Pedersdtr., Maria (I19123)
|
| 1582 | Da Niels døde, giftet Kanutte seg på nytt og flyttet etterhvert til Blindheim på Vigra. | Lauken, Kanutte Knutsdtr. Aakre f (I110613)
|
| 1583 | Da ektemannen Per reiste tilbake til Voss, ble ikke Inger med. Hun ble boende hos sin eldste datter Ingebjørg på Emmenes i Ankenes hvor hun døde i 1857; 8 år etter at hun reiste nordover. | Jernes, Ingeri Olsdtr. (I146718)
|
| 1584 | Da hans morbroder efter faa aars forløb døde, blev Einar Richter hans eftermand og fik kort tid efter tilel af justitsraad. Han fik stor anseelse og havde sin konges (Fredrik VI) fulde tilfredshed for bestyrelsen af de med stod i forbindelse. Han paa Dragsholms gods, saa paa kjøbte han det smukke sted kongelige godser og hvad som der boede først i Vindekilde paa Fyn Adlersborg paa Sjælland. Endelig Liselund ved Slagelse, hvor han siden boede. Han elskede sit fødeland og sin slægt, var to gange paa besøg i Norge og stod stadig i brevveksling med sine brødre, navnlig med Jørgen, der var ham nærmest i aar og fra barne alderen havde de fleste fælles minder om deres friske liv i skog og mark. Einar havde spilt paa horn, og Jørgen paa lur, in strumenter de havde behandlet med stor virtuositet. De var enige om, at saadan konsert, som de havde opført, aldrig vilde blive givet i Sundalsskoven. Deri tog de vist ikke feil. Kongen (Christian VIII) såtte stor pris paa hans dygtighed og indsigt paa de mange vanskelige omraader og gav ham titel af etatsraad. Hans altformeget arbeide under krigen 18481849, da llere af hans folk blev udkommanderet, tog hans kræfter, saa han 3 aar efter krigens slutning tog sin afsked. Han flyttede da til Kjobenhavn, hvor han døde 3% 1854. | Richter, Einar (I110984)
|
| 1585 | Da hun ble gift var som far oppført Einer Einersen Hovdetrø, og han hadde en datter som het Marit født 1830, men hun døde i 1853 ?? | Hovde, Marit Fredriksdtr. (I27933)
|
| 1586 | Da hun døde er fødested oppgitt til Eide i Hevne | Eide, Mille Pedersdtr. Bak f (I27863)
|
| 1587 | Da kalles han Nils Olsen Vollan. | Engdal, Nils Olsen (I139922)
|
| 1588 | Da kommunene i landet endret sin oppbygging fra 1837 fortsatte han i sin tidligere jobb, men nå med tittelen formannskapssekretær. I Drammens første bystyre 1837 møtte han som representant for Strømsø ved siden av å være jurist i Drammens første yrkessammenslutning, Drammensvassdragets Fellesfløtningsforening i 1830 og -40 årene. Da Norges Bank i 1837 opprettet Drammensavdeling var han suppleant (varamann) til administrasjonen, og da Drammens Kredittkasse ble konstituert i 1849 ble P.A. Midelfart valgt som representantskapets ordfører, viseordfører var for øvrig Erik Børresen (se egen artikkel) Midelfart var også en tid rundt 1840 interessent i Solberg Spinderi. (www.historieboka.no) | Midelfart, Peter Albert (I95135)
|
| 1589 | Da mannen døde, flyttet Johanna inn i Sagør-huset mens Mattias Sagør overtok gården. | Åstum, Johanna Knudsdtr. Merkesnes f (I9661)
|
| 1590 | Daardi Tronsd. 10 år. Fosterbarn på Aunet i 1801. | Aae, Daardie Tronsdtr. (I2979)
|
| 1591 | Dagarbeider i "Oppstua" i 1875. Liasjø da han døde i 1919. | Klungervik, Sivert Jensen Stolpnes f (I2753)
|
| 1592 | Dagny Juel var en original og dristig forfatter, sentral i bohemkretsen og med betydning for både Edvard Munch og August Strindberg. Hun var en myteomspunnet kvinne i kunstnermiljøene i både Berlin og Paris, Kraków og Warszawa. 1901 ble hun skutt i Tbilisi, 34 år gammel. Dagny Juel vokste opp i Kongsvinger, i den idylliske trehusbebyggelsen nedenfor festningen, i et kondisjonert miljø. 7 år gammel begynte hun på Anna Stangs pikeskole, og etter konfirmasjonen gikk hun to år på skole i Tyskland. Så fulgte flere års musikkstudier, først i Kristiania hos pianisten Erika Nissen fra Kongsvinger, fra 1892 i Berlin. Hun kom snart inn i kretsen av toneangivende kunstnere som Sigbjørn Obstfelder og Edvard Munch. 1893 giftet hun seg i Berlin med den polske forfatteren Stanislav Przybyszewski og bodde der til 1898, deretter i Frankrike, Spania og Polen. De fikk to barn sammen. Les mere på: https://nbl.snl.no/Dagny_Juel https://kvinnemuseet.no/dagny-juel https://no.wikipedia.org/wiki/Dagny_Juel https://www.allkunne.no/framside/biografiar/j/dagny-juel/93/87629/ | Juel, Dagny (I170567)
|
| 1593 | Dagny Juel var en original og dristig forfatter, sentral i bohemkretsen og med betydning for både Edvard Munch og August Strindberg. Hun var en myteomspunnet kvinne i kunstnermiljøene i både Berlin og Paris, Kraków og Warszawa. 1901 ble hun skutt i Tbilisi, 34 år gammel. Dagny Juel vokste opp i Kongsvinger, i den idylliske trehusbebyggelsen nedenfor festningen, i et kondisjonert miljø. 7 år gammel begynte hun på Anna Stangs pikeskole, og etter konfirmasjonen gikk hun to år på skole i Tyskland. Så fulgte flere års musikkstudier, først i Kristiania hos pianisten Erika Nissen fra Kongsvinger, fra 1892 i Berlin. Hun kom snart inn i kretsen av toneangivende kunstnere som Sigbjørn Obstfelder og Edvard Munch. 1893 giftet hun seg i Berlin med den polske forfatteren Stanislav Przybyszewski og bodde der til 1898, deretter i Frankrike, Spania og Polen. De fikk to barn sammen. Les mere her: ( https://nbl.snl.no/Dagny_Juel ) | Przybyszewski, Stanislav (I170568)
|
| 1594 | Dale Erickson, May 12, 1932-Dec. 5, 2023; Fort Collins, Colo. A Celebration of Life will be held at 10am on Friday, August 9, 2024, at Bethany Lutheran Church, Minot, ND. Following the service, there will be a coffee and donuts fellowship hour in the basement of the church, after which his ashes will be buried at the Velva Cemetery. You can read Dale's full obituary here, www.minotdailynews.com/obituaries/2023/12/dale-erickson/ Published by The Minot Daily News, August 3, 2024. Dale Erickson May 12, 1932-Dec. 5, 2023, Fort Collins, Colo. Dale Vincent Erickson, 91, of Fort Collins, Colorado, passed away December 5, 2023 in his home. On May 12, 1932, Dale came into the world on the kitchen table of the family farm in Otis Township, near Ruso, ND where he spent his youth. He was an outstanding scholar being number one in his class throughout elementary school. He liked to point out that there was only one student in his grade and a mere twenty students in the entire school, to which he rode to and from on horseback. Eager to get into business, at age nine he partnered with his friend, Bobby Hochsprung, and they ran a horse and wagon on a threshing crew, sleeping in hay mows at night. He would eventually turn that early income into a small herd of cattle and those cattle into his future business, an Insurance Agency in Minot, North Dakota. After high school he was drafted into the US Army and was a Sergeant in A Company of the 17th Infantry during the Korean War earning several awards including the Bronze Star for extraordinary bravery under fire in both battles for Porkchop Hill. The war did have its lighter moments and Dale's favorite was when he found himself wearing an Easter Bonnet onstage with the actress Piper Laurie. Later in life he would have the opportunity to participate in an Honor Flight to Washington, DC and also receive an additional Medal of Gratitude from the Korean Government due to his service. At the age of 85 he still fit into his uniform and looked like a million bucks while doing so. Honorably discharged from the Army, he enrolled at the University of North Dakota, where he received a BS in Business Administration while working for Sam Silverman selling men's suits. He would later use the BS to great advantage. Family life soon followed when he married Donna Luedke at Bethany Lutheran Church in Minot where he was a long time member. Dale was a terrific dancer and spent a lot of time on the dance floor during his lifelong membership in the Elks Lodge, where he served as an Exalted Ruler. He was a member of the Minot Country Club and enjoyed playing golf with friends and family, as well as playing cards in the clubhouse afterwards. Rumor has it they occasionally enjoyed a friendly wager on the games. In 1989 Dale moved to Fort Collins, Colorado where he opened Corporate Identity Advertising, a promotions business, continuing to enjoy work until recently. Throughout his life family was his focus, and he was very proud of the special relationships he developed with his children, nieces and nephews (you know who you are Ape Lincoln), grand-children, and great-grandchildren over the years. He enjoyed the game of backgammon and particularly loved sending people to the "pengweeen islands" regardless of their age. Recently Dale was looking back on his life and commented "upon reflection, I'm pretty sure I'd make all the same mistakes again." Dale is survived by his sister Grace Thompson, Minot, ND, sister-in-law Doris Erickson, Washington, children Dana (Ron) Goodman, Grand Forks, ND, Denise (Ed) Andrews, Loveland, CO, David (Ann Seehof) Erickson, Puerto Rico, Deanna (Steph) Erickson, Aurora, CO; eleven grandchildren Brian (Chilly) Goodman, Michael (Sam) Sadler, Erick (Chloe) Andrews, Ryan Andrews, Max Erickson, Madison Erickson, Hunter Erickson, Haley Erickson, Josie Erickson, Abby Erickson, and Izzy Erickson; and six great-grandchildren Lilly Goodman, Bingo Goodman, Gigi Goodman, Noah Sadler, Oscar Sadler, and Hazel Andrews. He was preceded in death by his parents, Leonard and Hilda Erickson, brother Floyd Erickson, sister Lucille McBride, brother-in-law Bob McBride, brother-in-law Denny Thompson, nephew Terry Riba and daughter Linda Erickson. His friends are invited to join the Family for Cocktails and Memories on Wednesday, December 27 from 5:00pm to 7:00pm in the Bar at the Fort Collins Elks Lodge. A memorial in North Dakota is planned for late summer. Dale was a great guy who touched the hearts of many people. We will miss his hugs, jokes, infectious laugh, and endless stream of one-liners. We love you Dale! God Bless. Published by The Minot Daily News, December 12, 2023. | Erickson, Dale Vincent (I202433)
|
| 1595 | Dale Russell Johansen-66, of Boise, Idaho passed away May 11, 2017 at the University of Utah Medical Center, from an extended illness. Dale was born Nov. 9, 1950 in Pocatello, Idaho to Wallace R. and Florence (Mastin) Johansen. He was their only child. Dale attended Lewis & Clark Elementary, Alameda Jr. High and graduated in 1970 from Pocatello Senior High School. He left for Denver, Colorado right after High School to attend Denver Automotive & Diesel College. He graduated in June 1971. He married Linda M. Skinner June 1971, 2 children came of this union. They later divorced in 1986. They remained friends. Dale served in the United States Army, during the Vietnam Era and beyond. 1972-1987. Dale was an Automotive Mechanic by trade. Dale, Linda and children had the adventure of living in Germany, during 2 tours of duty. 1975-1978 and 1980-1983. They were also stationed at Ft. Carson, Colo. 1972-1975 and Ft. Leonard Wood, Missouri 1983-1986. Dale enjoyed fishing, hunting, camping, NASCAR Races and building car models. For the last 3 yrs. Dale attended the Mountain View Church of the Brethren, Boise, Idaho. He was recently Baptized on April 30, 2017. He enjoyed attending Church Services on Sundays and Bible study on Wednesday evenings. Dale is survived by a son, Steven (Annetta Neal) Johansen, a daughter, Kimberly (Phillip) Hughes. Former wife Linda Baisch, 9 grandchildren and 3 great grandchildren. Dale has 2 adopted children, from a second marriage, that ended in divorce. Dale was preceded in death by his parents, his grandmother, who he adored, Imaretta F. (Matthews) Mastin Reynolds. Numerous Aunts, Uncles and cousins. He has been cremated, no services as per his wishes. | Johansen, Dale Russell (I203546)
|
| 1596 | Dalsand 2 | Østmo, Olga Marie Pettersen f (I76025)
|
| 1597 | Daly Sitka Sentinel Thu, Nov 16, 1950: Ketchikan: Alfred Opsal, 46, local resident for serveral years, died last Friday at the local hospital followng a months illness. | Opsal, Johan Alfred Olsen (I34901)
|
| 1598 | Dameskredder Bugen. Ugift bodde i lag med søsteren Signe. | Eriksen, Einar (I51539)
|
| 1599 | Dampskibet Domino | Lihaug, Nils Johnsen (I27939)
|
| 1600 | Damskipspike på Erling Jarl | Aarseth, Olga Marie Sandvik f (I36273)
|
Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.
