Folk med tilknytning til Hemne.
Treff 1,501 til 1,550 av 36,881
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1501 | Christian Børs (født 1745, død) var en bergensk sjømann som i 1769 ble tatt til fange av algirske sjørøvere. Han ble solgt som slave og endte opp på slottet i Algier, hvor han fort steg i gradene. Etter 2 år, 7 mnd og 12 dager i fangenskap, ble han kjøpt fri ved innsamlede midler og returnerte til Bergen. Her ble han gift med Karen Teting, fikk en sønn i 1788 og kalte ham opp etter seg. Bergen Museum har tatt vare på den drakten Christian Børs brukte når han serverte kaffe på slottet. (Wikipedia) Se også: http://www.bsj.uib.no/sjofartshistorie/1600-til-1800-tallet%20PIRATER%20OG%20KRISTNE%20SLAVER%20tekst.htm | Børs, Christian C (I119071)
|
| 1502 | Christian Frederiksen var en av pionerene i utbyggingen av industri i Nord-Norge på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Han drev handelsstedet Melbu opp til å bli et viktig næringslivssentrum i Vesterålen og spilte en viktig rolle i moderniseringen av den nordnorske fiskeflåten og fiskeforedlingsindustrien. https://nbl.snl.no/Christian_Frederiksen https://www.vesteraalen.info/hadsel_historie_christian_frederiksen.htm https://www.museumnord.no/vare-museer/melbo-hovedgard/ https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Christian_Frederiksen | Frederiksen, Fredrik Christian (I142009)
|
| 1503 | Christian Frost; f. 22 Mars 1651, d. 19. August 1702, kjøpmann i Trondhjem. Gift 17. Januar 1688 med Margrethe Angell (1672 - 1763). Christian Frost var en av de aller største skipsrederne i Trondhjem på slutten av 1600-tallet. Blant de andre store skipsredere var Lorentz Angell, Henrik Hornemann og Lauritz Holst. Hans kone Margrethe var søster til Albert Lorentzen Angell og Thomas Angells tante. Margrethe og Christian Frost var blant de største partisipantene i Røros kobberverk; og begge var engasjert i kobberverkets styre. Christian Frost førte en stor og omfattende kjøpmannshandel, som ble videreført av Margrethe som enke. Hun ble sentral for partisipantskapet (dvs. aksjonærene; den overordnede ledelse) for Røros kobberverk i 1720-årene; møtene ble holdt i hennes hus i Trondhjem og hun holdt både protokoller og skrivemateriale. Flere av barna hennes var også involvert i driften av Røros verk. Kilde: Bull, Ida: Thomas Angell - kapitalisten som ble hjembyens velgjører (Thomas Angells Stiftelser 1992) | Frost, Christian Lorentzen (I47247)
|
| 1504 | Christian Gerhard Ameln Sundt (C. Sundt) (født 1. juli 1816 i Bergen, død 26. februar 1901 i Bergen) var en norsk forretningsmann, skipsreder og filantrop. Arnljot Strømme Svendsen beskriver ham i Norsk biografisk leksikon som «Bergens fremste selvgjorte rikmann, mangfoldige samfunnsstøtte, utrettelige velgjører og ukronede overhode» gjennom siste halvdel av 1800-tallet.[1] Han bygget opp en stor formue som handelsmann, og begynte etterhvert som privatbankier og investerte store deler av formuen i skipsfarten. Bl.a. var han en av eierne av Det Bergenske Dampskibsselskab og direktør i den første Amerikalinjen (1871). Han donerte store beløp til sosiale, kulturelle og vitenskapelige formål. C. Sundts gate på Strandsiden i Bergen er oppkalt etter ham (1903). Han var kommandør 1. klasse av St. Olavs Orden (1901), ridder av Dannebrogordenen og av Nordstjerneordenen. Departementet innstilte ham i 1901 til Borgerdådsmedaljen i gull, som første bergenser, men han døde før saken nådde statsråd. Christian Sundt var tremenning til Eilert Sundt og morfar til Christian Smit. (Wikipedia) | Sundt, Christian Gerhard Ameln (I119294)
|
| 1505 | Christian Hersleb Horneman, født 10. desember 1781, fødested Trondheim, Sør-Trøndelag, død 22. juni 1860, dødssted Trondheim. Jurist og politiker. Foreldre: Justisråd, grosserer og godseier Henrik Horneman (1738 - 1807) og Abel Margrethe Hersleb (1747 - 1813). Gift i København 12.10.1810 med sin kusine Fredrikke Horneman (29.9.1787 - 28.11.1852), datter av generalmajor Johan (John) Thomas Horneman (1740 - 1825) og Sofie Amalie Krog Collin (1765 - 1840). Dattersønns sønnesønn av Henrik Horneman (1644 - 1716; se NBL1, bd. 6); far til Jacob Hersleb Horneman (1819 - 86; se sst.). Christian Hersleb Hornemann var utsending til Riksforsamlingen på Eidsvoll, hvor han sluttet seg til selvstendighetspartiet. Han var stortingsmann i flere perioder og preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Horneman ble student 1798, cand.jur. 1801 og var en tid konstituert auditør ved Kongens regiment i Helsingør og ved Kronborg festning og fra 1806 auditør ved 2. Jyske infanteriregiment. 1810 ble han byfogd i Kragerø og dessuten byskriver, veier, måler og vraker samme sted. 181555 var han assessor i Stiftsoverretten i Trondheim. 1814 representerte Horneman Kragerø i Riksforsamlingen på Eidsvoll. I et brev til sønnen datert 4. juli 1846 skrev han at han hadde følt at han hadde spilt en ubetydelig rolle på Eidsvoll, og at han ergret seg over at eidsvollsmannen Jacob Aall i sine erindringer hadde gitt uttrykk for at han regnet Horneman til "svenskepartiet". At dette ikke var riktig, understøttes av at Horneman ved alle avgjørende avstemninger stemte sammen med "det norske parti". Han talte sjelden i forsamlingen, men grep ordet for å støtte forslaget om at adelskap skulle opphøre i Norge når de dalevende adelsmenn døde, et forslag som ble vedtatt i lovs form 1821. Men han foreslo også, til den grunnlovsparagrafen som forbød varige innskrenkinger i næringsfriheten, et tillegg om å erklære eiendomsretten hellig. Dessuten hevdet han at fordelingen av lovgivende, utøvende og dømmende makt ikke måtte kunne endres uten folkets og kongens felles samtykke. Straks etter riksforsamlingen arbeidet kong Christian Frederik med å etablere en norsk høyesterett og tilbød Horneman en plass i den, men Horneman avslo. Han ble utnevnt til overrettsassessor i Trondheim, hvor han ble til sin død. Han innehadde en rekke offentlige verv. 1816 ble han medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og var preses der 1833 - 38. Han var medlem og snart formann i representantskapet i Norges Bank fra grunnleggelsen 1816 til 1822, deretter medlem av direksjonen til 1848, og han var direktør i byens sparebank fra opprettelsen 1823. Han satt i mange år i Trondheims formannskap.1835 ble han utnevnt til ridder av den svenske Nordstjärneorden. | Hornemann, Christian Hersleb (I94997)
|
| 1506 | Christian Homann Schweigaard (født 14. oktober 1838 i Christiania, død 24. mars 1899) var en norsk høyesterettsadvokat og politiker (H). Han var statsminister i det såkalte Aprilministeriet i 1884. Schweigaard bekledte en rekke sentrale verv, blant annet som Høyres formann 18891891 og 18931896 samt parlamentarisk leder 18891891 og 18941895, og var Emil Stangs nære venn og uunnværlige partner i ledelsen av Høyres politikk og organisasjonsbygging i 1880- og 1890-årene.[1] Schweigaard beskrives hverken som en kampens mann eller noen lederskikkelse, men med sin begavelse og evne til å lytte og utjevne motsetninger ble han en tillitsskaper og samlende figur i et parti som hadde tapt i mange saker. Schweigaard ble født i Christiania i 1838, som sønn av Anton Martin Schweigaard og Caroline Magnine Homan. Han var dermed nevø av Peder Jacob Homan og Henrik Homan. Han ble gift den 23. mai 1867 med Thea Meyer, datter av Thorvald Meyer, og ble svoger til Axel Heiberg, svigerfar til Fredrik Stang samt morfar til Erling Christophersen og Christian Schweigaard Stang. Han tok examen artium i 1855 som preseterist, og studerte deretter rettsvitenskap og ble cand.jur. i 1860. Han var fullmektig i onkelen Peder Jacob Homans advokatforretning, studerte deretter ett år i London og Paris, og ble overrettssakfører i 1863. I 1864 ble han høyesterettsadvokat og opparbeidet raskt en stor og velrenommert advokatforretning. Ved siden av dette og politikken innehadde Schweigaard en rekke offentlige verv, blant annet som direksjonsmedlem i Hovedbanen, medlem av den kongelige kommisjon om utvidelse av Christiania i 1873, samt medlem av den parlamentariske skattekommisjon i 1877. (Wikipedia) | Schweigaard, Christian Homan (I100644)
|
| 1507 | Christian IV var sønn av Frederik II og Sofie av Mecklenburg. Han var bare 11 år da faren døde, og de første årene av regjeringstiden hans ble derfor landet styrt av en formynderregjering. Han ble erklært myndig i 1596 og kronet til konge samme året. Christian hadde fått en grundig utdannelse, han behersket flere språk og hadde innsikt i matematikk, historie og musikk. Christian overtok en stat som var Nordens desidert sterkeste, en stat som nærmest omringet Sverige og behersket Østersjøen. Helt fra begynnelsen av regjeringstiden utfoldet han seg på mange områder. Christians energi ga seg særlig utslag i forholdet til Norge, og han betraktet Norge som de store muligheters land. Han besøkte landet vårt 30 ganger, og det er flere besøk enn alle de andre dansk-norske kongene foretok til sammen. Han grunnla åtte byer, blant dem fire norske: Kongsberg, Røros, Christiania og Kristiansand. Kongen hadde store forhåpninger når det gjaldt bergverksdriften i Norge, og her nedla han et stort arbeid. Deltagelsen i 30-årskrigen (1625-29) og hans meglerrolle i tyske forhold etter 1631 brakte mye rot i de statlige finansene. I tillegg kom krigen mot Sverige (1643-45) som endte med at Norge ved freden i Brømsebro mistet Jemtland og Herjedalen. Alt dette førte til at Sverige nå overtok den ledende stillingen i Norden. Til tross for at Christian IVs styre var preget av en enorm vitalitet og virketrang, etterlot han en stat som var territorielt redusert, politisk og militært svekket og med en økonomi som var ødelagt av okkupasjon, produksjons- og avsetningskrise. Christian IV døde i København i 1648, og sønnen Frederik III ble tronfølger. | Norge, Christian IV av Danmark og (I110937)
|
| 1508 | Christian IX, (født 8. april 1818 på Gottorp slott i Schleswig, død 29. januar 1906) var Danmarks konge 1863 - 1906. Han ble kalt «Europas svigerfar» fordi hele fire av hans sønner og døtre ble gifta inn i en rekke framtredende europeiske konge- og fyrstehus. Christian var sønn av Wilhelm av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg og Luise Caroline av Hessen-Kassel. Etter farens tidlige død flyttet Christian til København. Det danske kongeparet Frederik VI og Marie Sofie Frederikke hadde ingen sønner som levde til voksen alder og tok seg derfor av ham. Dronningen var hans tante og kongen tilhørte samme slekt som ham, selv om slektskapet gikk langt tilbake. Christians eldste bror, hertug Carl av Glücksborg, ble i 1838 gift med kongeparets yngste datter, prinsesse Vilhelmine. (Wikipedia) | von Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, Christian IX (I111205)
|
| 1509 | Christian Julius Schou (født 13. desember 1792 i Christiania, død 15. september 1874 samme sted) var eier av Schous Bryggeri. Han var far til Halvor Schou, som etablerte Hjula Væverier. Hans far var overtollbetjent, Didrik Hansen Schou (1744 - 95). Faren døde da Christian Julius bare var tre år. Dermed ble moren, Anna Ludovica Wittrog, (1762 - 1839) sittende i trange økonomiske kår. En velhavende slektning av henne, kjøpmann Nicolay Bøgh, tok imidlertid sønnen til seg og sørget for både skolegang og handelsutdannelse. Christian Julius viste særskilte evner for forretninger, og fikk i 1822 handelsborgerskap i Christiania. Samme år ble han gift med Birgitte Halvordine Ramm (1796 - 1877), som var datter av en generalmajor. Hun ble født på Vinger, men vokste opp i Vestre Aker. Schou overtok en såkalt bondehandel på Grønland, like ved Vaterlands bro. Etter at de i 1834 kjøpte Sinsen gård av Staten og drev den opp til mønsterbruk, var han også igang med meieri, eddikfabrikk, brennevinsbrenneri og vattfabrikk. Senere overtok Schou sin svigerfars eiendom Lakkegården i Lakkegaten 58. I 1837 kjøpte han Jørgen Youngs bryggeri i Fjerdingen. Bryggeriet fikk navn etter ham selv, og ble etterhvert utvidet og flyttet. Etter mye strev lyktes det Schou i 1843, som den første i Norden, å skaffe en bayersk gjærkultur, som gjorde det mulig for ham å fremstille undergjæret øl. Dette drikket var mer holdbart enn overgjæret øl, og var en viktig forutsetning for frakt og salg. For å oppmuntre til tekniske ferdigheter opprettet Schou i 1872 et lagat på 40 000 kroner «til Udbredelse af tekniske Kundskaber», hvor rentene skulle tilfalle Christiania tekniske Skole. Samme år ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden. Eldstesønnen, Halvor Arntzen Schou (1823 - 1879), var den som først overtok og drev bryggeriet videre. Schous Bryggeri ble solgt ut av familien 1898, og var landets eldste bryggeri i kontinuerlig drift da det etter fusjon med Frydenlunds bryggeri ble nedlagt i 1981. Fabrikkgründeren har også gitt navn til Christian Schous vei, og til Schous plass. (Wikipedia) | Schou, Christian Julius (I124650)
|
| 1510 | Christian Klyver på Brødreskift byttet gården Utnes med gården Brødreskift av sin stesønn Steffen Kjellsen Brødreskift. Han bodde på gården Helset i Stadsbygd og solgte gården Utnes i 1772 til Ole Olsen for 90 rdl. Ole Olsen var leilending på gården omkring 1740 og hans kone het Maren. | Olsen, Ole (I96189)
|
| 1511 | Christian Krohg (født 13. august 1852 i Vestre Aker, død 16. oktober 1925 i Oslo) var en norsk maler, forfatter og journalist. Christian Krohg var sønn av jurist og kongelig fullmektig Georg Anton Krohg (1817 - 73) og sønnesønn av statsråd Chr. Krohg (1777 - 1828). Christian ble morløs som 9-åring og valgte å følge farens ønske om å studere jus, selv om han egentlig ønsket å bli maler. Christian fulgte undervisning på Tegneskolen parallelt med jusstudiene. Faren døde i 1873, og da Christian i 1874 hadde avlagt sin juseksamen, reiste han sammen med Eilif Peterssen til Die Grossherzoglich Badische Kunst-Schule i Karlsruhe, hvor han hadde Hans Gude og Karl Gussow som lærere. Etter et år der fortsatte han høsten 1875 sine studier ved akademiet i Berlin, hvor Gussow hadde overtatt et professorat. I Berlin møtte han blant andre Max Klinger og Georg Brandes, som ga avgjørende impulser for Krohgs utvikling som naturalist. Hans offentlige debut kom i 1876 med bildet Et farvel. Sommeren 1879 reiste han første gang til Skagen, hvor han snart ble en av de sentrale i gruppen kjent som Skagenmalerne. Han besøkte siden Skagen 1882 - 84 og 1888. Krohg arbeidet i Paris 1881 - 1882, og møtte der impresjonistene, som Monet. Han omholdt seg senere i Paris 1901 - 1909, hvor han fra 1902 underviste ved Académie Colarossi. Han var professor og direktør ved Statens kunstakademi (1909 - 25). Han deltok aktivt i kunstnernes organisasjonsarbeid. Han var med og etablerte Kunstnernes Hus, og han var formann i Bildende Kunstneres Styre 1907 - 1925. Han giftet seg i 1888 med Oda Krohg (1860 - 1935); de fikk sønnen Per Krohg (1889 - 1965) og datteren Nana. | Krohg, Christian (I103342)
|
| 1512 | Christian Krohg (født 15. januar 1777 i Gjerdrum, død 10. november 1828 i Christiania) var en norsk politiker, bror- og svigersønn til Nicolai Frederik Krohg, sønn til Georg Anton Krohg, far til Georg Anton Krohg. Han tok juridisk embetseksamen ved Københavns Universitet 1797. Han ble 1800 ansatt som adjunkt ved dette universitetet. I 1803 ble ha utnevnt til ekstraordinær juridisk professor, og beholdt dette embetet ett år før han ble assessor ved Stiftsoverretten i Trondheim. 1814 ble han utnevnt til professor i lovkyndighet ved Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo), men tiltrådte aldri dette embetet. Han møtte som representant for Søndre Trondhjems Amt på det første (overordentlige) Storting. I november 1814 ble han utnevnt som medlem av den nye regjeringen som medlem av statsrådavdelingen i Stockholm. Den stillingen hadde han inntil han etter eget ønske trådte ut med virkning fra 1. januar 1819. Av Riksforsamlingen på Eidsvoll ble han valgt til medlem av komitéen som skulle utarbeide forslag til ny "almindelig civil og criminel lovbog", i samsvar med grunnlovens §94. Da han trådte ut av regjeringen i 1819 overtok han alene ansvaret for å utarbeide et slikt lovforslag.[1] Arbeidet trakk i langdrag og lovforslaget ble flere ganger utsatt. Dette førte til at tilliten til Krohg ble mindre. I 1828, etter at en tidsfrist satt av justisdepartementet ikke ble overholdt, fremmet regjeringen forslag om å nedsette en ny komisjon, uten Krohg som deltaker. Forslaget ble oppfattet som en stor ydmykelse og Krohg tok i 1828 sitt eget liv.[2] En ny kriminallov ble først vedtat i Stortinget i 1842 og en samlet sivil lovbok ble aldri vedtatt. Han møtte som representant for Søndre Trondhjem Amt på alle Storting 1821-1828. En periode var han også stortingspresident. Han var leder for konstitusjonskomitéen og førte i pennen innstillingen som gjorde Stortinget i stand til å forkaste unionskongens, dvs. Karl Johans, grunnlovsforslag i 1824. Innstillingen er datert 17. mai dette året. På grunn av denne innsatsen ble Krohg en helt for mange. Han døde under ulykkelige omstendigheter i 1828. Det kom da snart inn forslag om å reise et monument over ham. Forslaget fikk støtte bl.a. av Henrik Wergeland. Det ble reist en minnestøtte over ham ved Nybrua i Oslo (Krohgstøtten). Det ble avduket 17. mai 1833. Henrik Wergeland holdt tale før avdukingen, og støtten var i flere år et midtpunkt i nasjonaldagsfeiringen i byen. Krohg er gravlagt på Vår Frelsers gravlund. Han var farfar til sin navnebror maleren og forfatteren Christian Krohg. (Wikipedia) | Krohg, Christian (I103339)
|
| 1513 | Christian Lous Lange (født 17. september 1869 i Stavanger, død 11. desember 1938) var en norsk fredspolitiker. Lange ble cand. mag. i 1893. I de påfølgende årene var han dels på lengre studiereiser for å lære seg språk, dels arbeidet han som lærer i Oslo. Mellom 1900 og 1910 var han sekretær ved Nobelinstituttet og Nobelkomiteen i Oslo og stiftelsens bibliotekar og forretningsfører. Han var medlem av Nobelkomiteen fra 1. januar 1934 og frem til han døde. Fra 1909 var han generalsekretær ved Den interparlamentariske union, først i Bern, deretter i Brussel og til slutt i Genève. Dette embetet beholdt han helt til 1933, og det var også dette embetet som gjorde at han ble tildelt Nobels fredspris i 1921. Han er spesiell som mottaker av Nobels Fredspris idet hele hans virke i mange år dreide seg nettopp om fred, og vilkår for fredelige løsninger. I 1919 ble han kreert til æresdoktor ved Det Kgl. Frederiks Universitet på grunnlag av sitt verk Histoire de l'internationalisme. Han var far til utenriksminister Halvard Lange og stortingsrepresentant Carl Viggo Manthey Lange, samt etterkommer av Christian C.A. Lange, riksarkivar og av betydning for tilgang til norsk middelalderlitteratur. (Wikipedia) | Lange, Christian Lous (I133969)
|
| 1514 | Christian Magnus Falsen, De Falsen, født 14. september 1782, fødested Oslo (nå Gamlebyen) ved Christiania, død 13. januar 1830, dødssted Christiania. Embetsmann og politiker. Foreldre: Overhoffrettsassessor, senere stiftsoverrettsjustitiarius Envold de Falsen (1755 - 1808) og Anna Henrike Petronelle Mathiesen (1762 - 1825). Gift 1) 30.1.1804 i Christiania med Anna Birgitta Munch (1787 (døpt 23.7.) - 24.11.1810), datter av sorenskriver, justisråd Bartholomeus Fædder Munch (1746 - 87) og Anna Hammer Cudrio (1752 - 96); 2) 6.4.1811 i Drøbak med Elisabeth Severine Stoltenberg f. Bøckman (14.8.1782 - 1.12.1848; hun gift 1) med kjøpmann Brede Plade Stoltenberg, 1762 - 1808), datter av skipsfører Lars Bøckman og hustru Marthe (1745 - 1820). Bror av Carl Valentin Falsen (1787 - 1852); far til Elisabeth ("Lise") Christiane Falsen (1820 - 76; se NBL1, bd. 4); farfar til Christian Magnus Falsen (1845 - 90; se sst.) og Conrad Falsen (1847 - 98; se sst.). Christian Magnus Falsen var i samtiden sterkt omstridt som embetsmann og politiker. Selvstendighetsmennene i Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814 omtalte han som "den herlige Falsen", og ettertidens selvstendighetsmenn blant historikerne har gitt ham ærestittelen "Grunnlovens far". Unionsmennene på Eidsvoll, som f.eks. Jacob Aall, har skildret ham med dystre farger: "Ubehageligt var hans Væsen, haard og stødende hans Tale, mørk og barsk hans Mine i Forsamlingen." Mens Falsen på Eidsvoll ble beundret av selvstendighetspartiet, har ettertidens historikere " bl.a. Halvdan Koht " satt et stort spørsmålstegn ved hans politikk i årene etter 1814: "Og endda hundrede aar etter hans død sitter det som et sviende spørsmaal i vor historie: Var han en forræder? Eller blev det gjort ham blodig uret? Var det trods alt en indre sammenhæng i de tilsynelatende motsigelser? Eller skiftet han virkelig idealer?" Christian Magnus Falsen var norsk og ville være norsk. Faren hadde gjort seg til nordmann, og moren var virkelig norsk. Sine barndomsinntrykk fikk Christian Magnus fra Christiania og fra Nordland. Men sine ungdomsår levde han i København, dit han som 9-åring flyttet med faren. Her gikk han først på Borgerdydskolen og fra 1795 på Schouboes Institut, og ble student med utmerkelse 1798. Deretter studerte han jus ved universitetet og ble cand.jur. 1802. Etter to år som prøveprokurator ved Akershus stiftsoverrett (hvor faren var justitiarius) var Falsen 1804 - 07 virkelig prokurator samme sted. 1807 fikk han bestalling som høyesterettsadvokat, men etter bare få måneder i København flyttet han tilbake til Norge, hvor han var blitt konstituert som generalauditør ved Overadmiralitetsretten, en nyopprettet prisedomstol. Året etter ble han utnevnt til sorenskriver i Follo, og ble der til han etter de begivenhetsrike månedene våren 1814 fikk embetet som amtmann i Nordre Bergenhus (med bosted i Bergen). Under sitt korte opphold i København sommeren og høsten 1807 opplevde Falsen det britiske overfallet på byen, og han gjorde seg bemerket som kaptein ved studentkorpset. Men han skyndte seg snart tilbake til Norge, og da grev Herman Wedel Jarlsberg etter utbruddet av krigen med Sverige våren 1808 organiserte Bærums frivillige Jægerkorps, fikk Falsen kommandoen over korpset og rykket i felten. Men tjenesten varte ikke mer enn fjorten dager, idet han ble utnevnt til sorenskriver i Follo. 10. januar 1815 hadde Falsen ferdig et politisk programskrift med tittelen Norges Odelsret. Han erklærte her odelsretten for "den norske Friheds sande Palladium" og hevdet at den "ifølge sin Natur" måtte "være Adels- og Pengearistokraterne imod". Han satte seg som mål å gjenreise odelsretten slik den hadde vært før forordningen av 5. april 1811. Han ville arbeide for et samfunn av selvstendige småbønder, og han krevde tryggere kår for leilendingene. Han hevdet også at det stred "mod Principet" at embetsmenn hadde fått stemmerett, men han anså det for nødvendig for å ha en opplyst klasse blant de styrende. Derimot fant han det var "under enhver Omstændighed urigtigt" at borgere uten gård og grunn hadde stemmerett. Fra 1819 av la Falsen ned et stort arbeid på historiske undersøkelser og syslet særlig med en fremstilling av den gamle norske historie. Høsten 1821 gav han ut en innledning, en historisk norgesgeografi med en skildring av det gamle norske samfunn, og 1823 - 24 utkom hans Norges Historie under Kong Harald Haarfager og hans mandlige Descendenter i fire bind. På Stortinget 1821 fremsatte Falsen også to andre kontroversielle forslag, som klart markerte hans nye syn. Det første forslaget gjaldt spørsmålet om avskaffelse av adelen. Falsen fremsatte nå en gjentakelse av de to lovforslagene av 1816 og 1818 som kongen hadde nektet å sanksjonere. Men da saken kom opp i Stortinget, sluttet Falsen seg til dem som ville ha saken utsatt til neste storting, under henvisning til de farer fra utlandet som Karl Johan nå skremte med. Falsen led her nederlag, og loven ble drevet gjennom. I begynnelsen av 1825 overtok han stiftamtmannsembetet i Bergen etter Christie, og som Christie klaget han over den store arbeidsmengden. Det er også hevet over tvil at alle angrep han var blitt utsatt for, hadde satt sitt preg på hans nervøse sinn. I mai 1828 flyttet Falsen tilbake til Christiania, da han tiltrådte embetet som justitiarius i Høyesterett. Han hadde meldt seg til dette embetet fordi Stortinget i 1827 hadde nektet ham den kontorgodtgjørelse som kongen hadde bevilget ham, og han ble utnevnt mot regjeringens innstilling. Men arbeidet som justitiarius ble ikke langvarig, idet han alt i juni måned fikk et slagtilfelle i retten, og senere møtte han ikke der. I november samme år ble han oppnevnt som medlem av den nye kriminallovkommisjonen, og han arbeidet flittig med de spørsmål som han ble forelagt. Men sommeren 1829 ble han så syk at han måtte tenke på å ta avskjed. Men før han fikk sendt sin avskjedsansøkning, døde han, bare 47 år gammel. (www.snl.no) | Falsen, Christian Magnus (I96058)
|
| 1515 | Christian Nicolaison Astrup, fødd i Grue 11. november 1844, død i Jølster 21. april 1920, var prest i Jølster frå 1883 til 1916. Han var son til sorenskrivar Nicolai Astrup (1817-1881) og Anne Johanne, f. Døderlein. Han vart gift 8. oktober 1879 i Trondhjem domkyrkje med Petra Constanse, fødd Lodz, fødd i Bergen 1860, død 1930. Dei hadde 14 born, men tre nådde ikkje vaksen alder. Christian Astrup var prest i Sunnfjord heile livet; 1872-1876 personellkapellan i Kinn, 1876-1883 sokneprest i Bremanger og 1883-1916 sokneprest i Jølster. Christian Astrup døydde 18. april 1920 og vart under stor deltaking gravlagd i Ålhus 26. april. Kyrkja var overfylt. Sokneprest Liljedahl i Jølster heldt gravtalen. Deretter var det tale av soknepresten i Gloppen og soknepresten i Førde som la ned krans frå sokneprestane i Sunnfjord. Svigersonen, sokneprest Bastiansen, Hvaler, heldt ein gripande tale og omtala Astrup si grunnfaste tru på Bibelen, på Gud og hans kjærleik og på Jesus Kristus som frelsar. Det vart lagt ned mange kransar på båra. Abraham Honnnes, Førde, la ned krans frå fellesforeiningane for indremisjonen og heidningemisjonen i Sunnfjord. Astrup hadde vore formann i begge desse foreiningane. Ålhus Ungdomslag hadde pynta vakkert i kyrkja, og under høgtida song eit kor av medlemmer i ungdomslaget to salmar. "Velsignet være Astrups minde!" avslutta signaturen "X" stykket sitt om gravferda iNordre Bergenhus Amtstidende. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030748125?page=1003 | Astrup, Christian (I94880)
|
| 1516 | Christian Radich, født i Halden, norsk forretningsmann, medeier i trelastfirmaet Thurmann & Radich i Oslo. Skoleskipet Christian Radich (ferdig 1937) ble delvis finansiert ved midler fra et legat opprettet ved testamentarisk gave fra Radich til et seilende skoleskip for hovedstaden Simeon Christian Radich, f. 15/8 1822, d.29/9 1889. Han er nå gravlagt sammen med sin hustru Anne Susanne Fredrikke Elise Brandt ved Frogn gravlund, slekten Brandts private gravsted, under Froen Hovedgård.. Sønn av Johan Wilhelm Radich, oberstløytnant og kammerherre, f. 3/7 1791 i Moss, d.i Fredrikshald, g.m. Catharine Jørgensen (Wesseltoft) f. 16/6 1788 i Skien, d. 12/4 1867 i Fredrikshald. (geni.com) https://no.wikipedia.org/wiki/SS_%C2%ABChristian_Radich%C2%BB | Radich, Simeon Christian Wilhelm (I151813)
|
| 1517 | Christian Richter var en begavet mann. Han skaffet seg en god grunnutdannelse og ble byggmester. Senere skulle han reise flere kirkebygg, blant annet Skatval kirke i Stjørdal. Han bygde også tårnet til Mære kirke i Sparbu. Samtidig som han var en praktisk mann, drev han også med åndelige sysler. Han var salmedikter og fikk mot slutten av livet produksjonen sin trykt og utgitt i bokform. Han ble kjent med Anna på gården Lorvik i Sparbu. De giftet seg i i 1739, og bodde først i Trondheim, inntil de kjøpte Nordfjæren gård på Frosta. Senere i 1746, kjøpte de gården Sundalen på Åsen, som den gangen var en del av Frosta. Der fikk Kristian bygd et sagbruk, og drev så med tømmerhogst og fordeling av tømmer. Sundalen gård skulle forbli i Richter-familiens eie i flere århundrer fremover. Kilde: "Ole Richter - statsministeren som valgte revolveren", 2011, Karl Over-Rein (geni.com) | Richter, Christian Olsen (I22407)
|
| 1518 | Christian Skredsvig, født i Modum, norsk maler. Elev ved Eckersbergs malerskole 1869 - 70, av Wilhelm Kyhn i København 1870 - 74, derpå et år i Paris og 1875 - 78 i München, der han utdannet seg som dyremaler; fra 1879 i Paris med besøk i Italia 1881, Spania 1882 og Korsika 1883. I Paris tilegnet han seg den franske salongrealisme og vakte oppmerksomhet med Snøkjøring ved Seinen (1880), Ferme à Venoix (1881), som vant gullmedalje på Salongen, Oktobermorgen ved Grez (188182, Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo), og endelig Ballade (1881 og 1885), der hans lyrisk-romantiske gemytt først kommer til uttrykk. Fra 1885 var han bosatt på sin hustrus gård Fleskum i Bærum og samlet der sine kamerater i den såkalte «Fleskum-kolonien», hvor et nasjonalt stemningsmaleri ble skapt på naturalismens grunn. Selv malte Skredsvig her hovedverker som Sankthanskveld (1885) og fremfor alt Seljefløyten (1889, deponert Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet). På Fleskum malte han også den store religiøse komposisjonen Menneskens søn (1891, Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet), der Kristus er plassert i et samtidsmiljø etter forbilde av Fritz von Uhde. I 1894 flyttet han til Hagan i Eggedal, som ble hans hjem resten av livet. Her slapp han sin fantasi løs i Valdrisvisa (189596, replikk fra 1896 i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet; utgitt som minneskrift 1924), samtidig som han fordypet seg i middelalderromantikk (Ola Velland, 1896, Middelalder, 1903, Fritsø) og malte symbolske komposisjoner som Et dikt om døden (1901) i Frogner kirke, Oslo. Malerisk viser hans senere arbeider tiltagende svekkelse; som forfatter gjorde han derimot lykke med de impresjonistisk livfulle, selvbiografiske romanene Møllerens søn (1912) og Evens hjemkomst (1916), minnebøkene Dage og nætter blandt kunstnere (1908) og Det gamle skilderi (1921), samt en rekke gode folkelivsskildringer. Hans hjem Hagan i Eggedal er i dag museum. Både huset og interiørene fremtrer stort sett i samme stand som da Skredsvig levde her. På veggene henger hans egne og kunstnervennenes malerier og tegninger. (snl.no) | Skredsvig, Christian (I115867)
|
| 1519 | Christian Steen Wick | Steen, Kristian Berg (I70755)
|
| 1520 | Christian Thaulow (født 25. mars 1864 i Trondhjem, død 12. september 1930) var en norsk kjøpmann og politiker (H). Han hadde studentereksamen fra Trondhjems Katedralskole fra 1883 og juridisk embedseksamen fra 1887. Da faren, Hans Henrik Thaulow, døde i 1889, ble familiebedriften Chr. Thaulow & Søn A/S, et handelshus grunnlagt i 1831, overtatt av Christian Thaulows mor, Ulrikke Eleonore Steffens Thaulow, dog under bestyring av Christian Thaulow. I 1898 døde moren, og Thaulow var bedriftens eneeier frem til sin død i 1930. Han var fra 1890 gift med Julie Augusta Wefring, søster av legen Karl Wilhelm Wefring. Blant hans tallrike verv kan nevnes styremedlem i Trondhjems Historiske Forening fra 1897, formann i Trondhjems Handelsforening i 1898, 1903 - 1904 og 1909 1911, medlem av tilsynskommisjonen for Meråkerbanen fra 1905, medlem av Norges Banks representantskap fra 1908 og styreformann ved Trondhjems Handelsgymnasium. Thaulow var medlem av Trondhjem bystyre 1897 - 1922, herav ordfører 1905 1907, og 3. vararepresentant til Stortinget fra Trondhjem og Levanger 1903 - 1906. Thaulow var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, ridder av 2. klasse av den prøyssiske Kroneordenen og innehaver av Kroningsmedaljen 1906 av 1. klasse. ( geni.com ) | Thaulow, Christian (I152529)
|
| 1521 | Christian V (født 15. april 1646, død 25. august 1699) var eneveldig konge av Danmark og Norge 16701699, og tilhørte huset Oldenburg. Christian ble født som eldste sønn av kong Frederik III og dronning Sophie Amalie på Duborg slott i Flensburg. I 1655 ble han hyllet som tronfølger bare 9 år gammel. Først som 18-åring fikk han sete i statsrådet, imidlertid uten større innflytelse kongen var jo eneveldig. Ved Frederik IIIs død i 1670 trådte Kongeloven fra 1665 for første gang i kraft og den 24-årige arvekongen Christian V kunne bestige tronen som Danmark-Norges andre enevoldskonge. Ettersom han hadde arvet tronen, skulle han ikke krones, men ble i stedet salvet. Det skjedde i Frederiksborg slottskirke. Christian giftet seg med Charlotte Amalie i 1667. Fire år senere installerte han sin 16-årige elskerinne, den offisielle maitressen Sophie Amalie Moth i umiddelbar nærhet av Københavns slott. Dronningen fødte kongen syv barn og maitressen fem, som han offentligt vedkjente seg. Som takk ble Sophie Amalie utnevnt til grevinne av Samsø, som rikskansleren hadde mistet etter å ha blitt styrtet. (Wikipedia) | Norge, Christian V av Danmark og (I111184)
|
| 1522 | Christian Worm Sommerschild Hirsch (født 8. oktober 1831 i Stjørdal, død 2. mai 1904 i Trondhjem) var en norsk jurist, bankmann og politiker (H). Han hadde examen artium fra Trondhjem Katedralskole fra 1849 og var cand.jur. fra Det Kongelige Frederiks Universitet fra 1853. Hirsch var kopist i Finansdepartementet fra 1853, senere overrettssakfører i Trondhjem, assessor sammesteds fra 1880-årene, banksjef i Den Nordenfjeldske Kreditbank 1868 - 1888 og direktør i Norges Bank 1888 - 1893. Hirsch var medlem av Norges Banks representantskap 1869 - 1888 (formann i tolv år) og styremedlem i Trondhjems brannforsikringsselskap fra 1888. Hirsch medlem Trondhjem bystyre fra 1866, herav ordfører 1872 - 1873 og 1879 1882. Han var innvalgt på Stortinget fra Trondhjem og Levanger krets i periodene 1874 - 1876, 1880 - 1882 og 1889 - 1891. Han var sønn av oberstløytnant Robertus Hirsch, svigersønn av biskop Hans Jørgen Darre, svoger av ingeniør og brukseier Lauritz Jenssen og onkel til ingeniørene Worm Darre-Jenssen, Hans Jørgen Darre-Jenssen og Lauritz J. Dorenfeldt. (Wikipedia) | Hirsch, Christian Worm Sommerschield (I111222)
|
| 1523 | Christian Zetlitz Bretteville (født 17. november 1800 i Stavanger, død 24. februar 1871) var en norsk politiker, offiser og embetsmann. Han var stortingsrepresentant 1848-50, borgermester i Christiania i 1841 og statsråd og sjef for Indredepartementet i flere perioder fra 1854 til 1871. Han var konstituert statsminister i Stockholm fra 16. desember 1858 til juni 1859 og igjen i 1861. Han var major i hæren. Bretteville mottok storkors av St. Olavs Orden i 1863. Han tilhørte den franske normanniske adelsslekten le Nordmand de Bretteville, og var sønn av Charles Eugene le Normand de Bretteville og Mette Christina Zetlitz. Brettevilles gate i Oslo er oppkalt etter ham. Han er begravet, sammen med andre medlemmer av Bretteville-familien, på Vår Frelsers gravlund. (Wikipedia) | Bretteville, Christian Zetlitz (I125561)
|
| 1524 | Christianssands Bryggeri ble påbegynt i 1856 av konsul Ole Jacob Mørch. I 1859 måtte han selge dette, sammen med resten av sine foretak som følge av trange tider etter Krimkrigen. Bryggeriet ble da solgt til konsul Jørgen Christiansen for 22.000 specidaler, og han fullførte byggingen og satte i gang produksjon høsten 1859. Byens folkemengde var da ca 11.000 mennesker. Det viste seg straks at bryggeriet ble en utmerket forretning. Og familien Christiansen i fem generasjoner drev bryggeriet frem til 1964, da aksjene ble solgt til Tou Bryggeri i Stavanger. CB har etter dette hatt flere eiere, investorgruppen Sørlandsvekst, det svenske bryggeriet Spendrups, og siden våren 1999 Hansa Borg Bryggerier ASA. Alle CBs produkter brygges på kildevann fra Christian IVs kilde. Kilden ble funnet i 1932, en svært tørr sommer, hvor bryggeriets rørlegger gikk rundt med ønskekvisten. På 32 meters dyp fant han krystallklart, 100% rent vann, som holder en jevn temperatur på 9 grader Celsius, sommer som vinter. 25 000 liter i timen kommer ved hjelp av eget trykk opp av kilden - en såkalt artesisk kilde. I juni 1999 ble vannet koblet til en utendørs drikkefontene. Her slukker forbipasserende tørsten gratis - et svært populært sted å besøke og et levende bevis på vårt slagord : "Brygget på kjærlighet og kildevann". CB-ølet brygges den dag i dag etter Renhetsloven av 1516 - som sier at øl skal fremstilles av vann, malt, humle og gjær. Forandringer har det vært, både i forbudstid, krigstid, kartelltid, og ikke minst i forhold til ulike alkoholavgifter. I dag er CB pilsen vårt største produkt ved siden av CB Magnum Fatøl og CB Jubileumsøl. CB produserer også Grevens alkoholholdige cider, et populært produkt fremstilt av gjæret vinråstoff med smak av pære eller eple, eller hva med en sommerlig smak av jordbær eller sitron? Innen brusproduksjon, har coladrikker tidligere utgjort de største volumene. Den første lisenstappingen for Coca-Cola fant sted i 1954 og varte frem til 1992. Da Coca-Cola inngikk avtale med Ringnes, var det naturlig for CB å søke andre samarbeidspartnere, og inngikk således avtale med Pepsi. Dette samarbeidet opphørte i 1998, og i januar 1999 lanserte CB sin egen Ice Cola. En egenutviklet cola som har fått varm mottagelse på Sørlandet. CB er dessuten kjent for sitt mineralvann Christians, som ble lansert i 1988. I øyeblikket er dette vårt mest solgte produkt utenom øl, og relansering 1999 i form av nytt etikettdesign pluss en ny smaksvariant, mandarin/sitron har foreløpig slått godt an på markedet. (www.hansaborg.no) | Christiansen, Jørgen (I113341)
|
| 1525 | Christie Nilsd i 1801 ?? | Hunnes, Christi Nielsdtr. (I22737)
|
| 1526 | Christie var utdannet ved Hærens Flyveskole. Ved krigens utbrudd i Norge den 9. april 1940 var han stasjonert på Sola lufthavn i Stavanger, og deltok i forsvaret da tyske fallskjermsoldater inntok flyplassen. Christie deltok som infanterist i kampene i Rogaland fram til 23. april. Han klarte etter hvert å ta seg over til Sverige, og deretter til Little Norway i Canada via Sovjetunionen, Japan og USA. Fra 1941 tjenestegjorde han i England som jagerpilot. Etterhvert avanserte han til major og sjef for den norske 332 (N) Squadron, deretter som oberstløytnant sjef for den britiske 234 Squadron, den britiske 150 Wing og den britiske Hunsdon Wing. 18. april 1945 måtte Christie hoppe ut i fallskjerm over Tyskland, og han tilbrakte den siste krigsmåneden som tysk krigsfange. Som flyveress er han en av de mest dekorerte krigsheltene Norge noen gang har hatt. | Christie, Werner Hosewinckel (I94222)
|
| 1527 | Christine Ferguson OKLAHOMA CITY - Christine Ferguson, age 93, of OKC, died February 17, 2003. She was born August 30, 1909, in Fort Pierre, S.D., to John and Bertha Brustol. She married Paul D. Ferguson on December 21, 1930, in Huron, S.D. She was preceded in death by her husband, who was a pastor for forty years and died December 12, 1990; her parents; her brothers, Martin and Carl Brustol. She is survived by two daughters, Judy and husband, Larry Brown and Ginny Bennett of OKC.; sister, Judith Olson of Rapid City, S.D.; 7 grandchildren and 6 great-grandchildren. Viewing Thurs., 10 a.m.- 11 a.m. at Behrens-Wilson Funeral Home. Services are 2 p.m. Thurs., Feb. 20, 2003, at Elm Springs Community Church, with burial at Elm Springs Cemetery in Elm Springs, S.D. (http://www.rapidcityjournal.com) | Brustol, Christine Johanna Ferguson f (I14851)
|
| 1528 | Christine Gilsrud was born Anna Kristine Satervik. I do not know if she dropped the Anna because she wanted to be more American, or if her family back in Norway had always called her Kristine. I do know that Ove called her "Kristine Satervik" his sister on his intake interview when boarding his ship for America. She used the Americanized Christine on all the baptismal and church documents for her children and with the census takers. However, at the time of her marriage she used the full name *she* was baptized with, Anna Christine Satervik. I don't know where Ole got Karstena from, whether that was a nickname he had for her. My research indicates that it is not a typical Norwegian (or even Swedish) pronunciation of Kristine. I can't help wondering if her name was misspelled on her gravestone just as Ove's last name was misspelled on his. Unless the stone was added later by one (or more) of her children and they are remembering others using that name in an endearing way. Unfortunately, those I have reached out to for confirmation have not answered me. My own aunt (daughter of her son) does not remember where the name came from, but the only place I have found it is on her grave marker. Aunt Margie does remember asking her family in Norway when she visited with her other sisters in the 90s why Kristine made the trip to America alone and why Ove (Kristine's younger brother) would have followed her by himself as well. The Saterviks told Aunt Margie that there simply were no jobs to be had in Norway at the time. The country was still politically entiwined with Sweden (Norway was not granted Sovereigncy until 1905) and unemployment was abysmally high. Neither Kristine, nor Ove saw any hope for a future staying in the old country. Unfortunately, their lives were very short lived here in America. According to his death certificate Ove died of toxic anemia in the Lutheran Hospital, very shortly after Kristine married and she of course died of teburculosis, leaving her children orphans with a father who refused to care for them. The one thing that Grandpa Olaf remembered about his mom was how loving and kind she was. He himself, was an amazing father and grandfather. Not one person in our large family will tell you different. She passed her intrepid spirit on to her children and grandchildren and beyond, and for that I am very grateful, but even more grateful that the ability to love and show that love got passed down as well. (Ancestry) | Sætervik, Ove Kristian Ovesen (I3680)
|
| 1529 | Christoffer Christofferson Aasland, som han senere ble kalt, var født på gården Vetteland, døpt 11. januar 1784, og døde på Aasland 30. desember 1855. Han regnes som den første bruker til Åsland i rett farslinje til den nåværende Aaslands-ætten; han giftet seg med Marta Maria Aasland (1790-1874), som var eneste barn av Gunnar Aadneson Aasland, og overtok farsgarden hennes. Christoffer kjøpte de to andre brukene på Åsland, og ble dermed eier av hele Åslandsgården. | Vetteland, Christoffer Christoffersen Aasland f (I174966)
|
| 1530 | Christoffer Selbekk (født 26. mai 1939 på Stadsbygd i Sør-Trøndelag, død 11. januar 2012 i Bærum) var en norsk forretningsmann og skihopper. Han representerte Stadsbygd Idrettslag. I den tysk-østerrikske hoppuka 1966/67 var hans beste enkeltresultat 4.-plass i Innsbruck 6. januar 1967. Sammenlagt ble han nummer 19. I VM i Oslo i 1966 ble han nummer 5 i storbakken og nummer 42 (av 61 deltakere) i normalbakken. Christoffer Selbekk hadde den siste bakkerekorden i Bjørnstadbakken i Tistedal. Han har sittet i ledelsen i Norges Skiforbund og Norges Golfforbund. Han fullførte en universitetsgrad i økonomi ved University of Denver i 1962. Han var administrerende direktør i firmaet Tretorn Norge mellom 1974 og 1978, og i sitt eget firma Chrisco Sport fra 1978. Christoffer Selbekk bodde på Eiksmarka i Bærum. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Christoffer_Selbekk ) | Selbekk, Christoffer (I12393)
|
| 1531 | Christoffer kjøpte Aukan, Indre Karlsvik, Tustna i omkring 1860. | Sæter, Christoffer Andersen Karlsvik f (I67749)
|
| 1532 | Christopher Blix Hammer (født 26. august 1720 på Gran, død 23. juni 1804 på Gran) var en norsk embedsmann, vitenskapsmann og forfatter, kjent som «akevittens far». Christopher Hammer var sønn av Andreas Hammer. Han var utdannet jurist, matematiker og botaniker fra universitetet i København, ex.jur. 1747. I 1750 ble han engasjert som landmåler av bok- og kartsamler greve Joh. L. Holstein, med ansvar for oppmåling av grevskapet Ledreborg (se Lejre kommune) ved Roskilde. Etter en kort tid som by- og rådstueskriver i Kristiansand ble han utnevnt til generalkonduktør i Akershus stift (1752-1801), med base på Melbostad gård på Gran på Hadeland. I 1758 ble han utnevnt til virkelig kanselliråd og i 1778 til virkelig justisråd. Hammer var med på stiftelsen av Den Norske Frimurerorden i Kristiania i 1749. Han var opptatt av folkeopplysning, og var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Det Kgl. Danske Landhusholdningsselskab, og han var en tidlig pådriver for etableringen av Det Kongelige Frederiks Universitet. Dette ble først etablert i 1811, etter hans død. Hammers omfattende bibliotek (4000 bind), en samling portretter, og 20 000 riksdaler ble testamentert til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondhjem, nå kjent som «Hammers samlinger» og en del av Gunnerusbiblioteket. Det omfatter også artefakter som en eskimoisk skinnbåt, matematiske måleinstrumenter, globuser og en rekke kobberplater benyttet til trykking av datidens kart over stift (s.k. «Hammers Kart», 1780). Hammer er mest kjent for å være folkeopplyser og «akevittens far» gjennom sitt virke på gården, og hans forfatterskap som omfattet kokebøker og almanakker med råd til bonden. Disse gjenspeilet Hammers engasjement for selvberging, kvalitetsheving og nasjonal selvfølelse. Hammer var også erklært avholdsmann. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Christopher_Hammer ) | Hammer, Christopher Blix (I164615)
|
| 1533 | Christopher Borgersen Volstad Hoen (født 26. august 1767 på Vollestad gård i Eiker, død 17. mai 1845[1] samme sted) var en bonde, haugianer, eidsvollsmann og bygdehøvding fra Øvre Eiker i Buskerud. Hoen var mye involvert i utviklingen av Eiker som jordbruks- og industrikommune. Han var sønn av Borger Christophersen Loe (1739-1790) og Anne Simensdatter Hobbelstad (1744-1828).[1] Julen 1797 holdt han et oppbyggelsesmøte for de lokale bøndene sammen med Hans Nilsen Hauge.[1] Møtet endte med at sogneprest Frederik Schmidt fikk lensmannen til å prøve å arrestere ham. Til slutt klarte noen av bøndene å få til en avledningsmanøver mens Hoen hjalp Hauge med å flykte ut av amtet.[1] I 1791 overtok han etter faren gården Nedre Hoen i Øvre Eiker, en storgård med mange husmannsplasser. I 1814 ble Hoen valgt som representant for Buskerud amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll.[2] De to andre representantene fra amtet var sogneprest Frederik Schmidt og fogd Johan Collett. I 1822 kjøper han seg inn som deleier av herregården Fossesholm. Senere flyttet han tilbake til farsgården Vollstad. Hoen fikk syv barn. Én av disse, Borger Christophersen Hoen, ble valgt inn på Stortinget i 1842. B.C. Hoen fikk igjen en sønn som også ble stortingsmann. 17. mai 1845, på dagen 31 år etter han var med og la grunnsteinen for moderne norsk rett, døde Hoen hjemme på Vollestad gård. (Wikipedia) | Hoen, Christopher (I139938)
|
| 1534 | Christopher Hansteen, født i Oslo, norsk astronom og geofysiker, student 1802, lærer i matematikk ved latinskolen i Frederiksborg (Hillerød) 1806. Hans besvarelse av en prisoppgave, som ble oppstilt av Det Kgl. Danske Videnskabernes Selskab i 1812, førte til at han 1814 ble utnevnt til lektor i anvendt matematikk ved det nyopprettede universitet i Oslo, og to år senere til professor. Prisoppgaven ble (i utvidet form) trykt 1819 under tittelen Untersuchungen über den Magnetismus der Erde, og vakte betydelig oppsikt. I de følgende år utførte han en rekke jordmagnetiske målinger. Særlig kjent ble han ved en reise til Sibir (182830) for å undersøke om Jorden har én eller to magnetiske akser. Reisen beskrev han i Reiseerindringer (1859). Han påpekte også sammenhengen mellom nordlys og Jordens magnetisme (1825), og skisserte en global utbredelse av nordlyset i form av en sammenhengende ring rundt polkalotten. Les: https://snl.no/Christopher_Hansteen%2Fnorsk_fysiker_og_astronom | Hansteen, Christopher (I81675)
|
| 1535 | Christopher Todal etterlot seg en anselig formue på over 1000 riksdaler netto ved sin død i 1718. Bare litt mindre var det i hans søster Marite Todals bo i 1715 til deling mellom hennes mann, skipper Lars Nilsen og barna. Ved sin død i 1729 etterlot Lars seg et nettobeløp på vel 600 rd. | Todal, Christopher (I124830)
|
| 1536 | Christopher ble dimitert fra Bergen Skole i 1697 og var ferdig utdannet akademiker i 1700. I 1705 ble han ordinert til Capellan i Eid i Nordfjord i Bergen Stift. I 1710 ordinert til Stiftspræst på Flaaten og 19. desember til Præst i Herrested i Foen. I 1714 ble han ordinert til Sogneprest i Ålborg(DK) og Prost i Binding Herred(DK) og i 1720 Biskop i Christiansand (NO). Han ble gift to ganger, første kona, Malene Glad døde i første barsel men andre kona, Elisabeth Hiort, gav han 8 barn. (geni.com) | Nyrop, Christopher Hansen (I89301)
|
| 1537 | Christopher er med i folketellingen i 1801, men finnes ikke på listene av konfirmerte. | Otnes, Christopher Pedersen (I200605)
|
| 1538 | Christopher får skøjte på Sæter fra svigerfaren i 1849 for 160 spd. og kår. | Stuthaug, Christopher Ingebrigtsen Sæther f (I195569)
|
| 1539 | Christopher had 2 wives. He married first, Eliza J Snow, about 1849. They had 2 daughters, Eliza J, born abt 1850 and Annie M abt 1852, both born in Ontario, Canada. Eliza died between 1852 and 1856. He married his second wife, Sarah J Armstrong on February 10, 1857. They had 12 children. Margaret L, James L, Sarah Elizabeth, Rachel E, Priscilla Adelia, Esther Ann, Mary, John Irvine, Isabell, Matilda D, and Christopher Jr (died about 4 months) were all born in Canada and the 12th, David was born in Nebraska. Canadian census records do not accurately give Christopher's age. Ann, daughter from his first marriage is not listed with the family in 1861. She have been sent to live with other family after the death of her mother, who may have died shortly after her birth. The 1851 census would list him with his first wife, but I have been unable to locate them in 1851. 1861 Canadian Census, Morris Township, Huron County, Ontario, p13 Christopher Carr 35 (should be 54) wife: Sarah Carr 24 ch: Eliza J Carr 11, Margrett Carr 4, James Carr 3 1871 Canadian Census, Morris Township, Huron County, Ontario Christopher Carr 47 (should be 64, he was 67 when he died in 1875.) wife: Sarah Carr 33 ch: Eliza J 23, Annie 18, Margaret 13, James 12, Sarah 10, Rachel 9, Pricilla 7, Easter 6, Mary 5, John 4, Isabella 2, Matilda 0 1880 US Census, St Paul, Howard county, Nebraska Sarah Kerr 42, widow ch: Margaret 22, James 21, Precilla 18, Hester 16, Mary 14, John 11, Isabella 10, Matilda 9, David 6. **** According to headstone died Feb 19, 1875 age 67 years - calculating birth from death dates age is 37y 1m 27d if tombstone is right he would have been born in 1808 instead of 1837. 1861 Canada census shows age as 35 birth year would be about 1826 born Ireland also has Eliza T living with them born 1850 Canada West 1871 Canada Census shows age 47 making birth year 1824 born Ireland, has Eliza J age 23 living with them also Annie age 18 both listed as servants | Kerr, Christopher (I203549)
|
| 1540 | Chrystie-slekta innvandret fra Skottland tidlig på 1700-tallet. Alette Dorotheas morfar, Andrew (Andreas) Chrystie (1697 - 1760) kom først til Brevik, og giftet seg der. I 1726 flyttet familien til Moss. Som enkemann giftet Andreas Chrystie seg med Marjory Lawrie som også var skotsk. De ble en velstående kjøpmannsfamilie i Moss. Deres datter Jacobine Chrystie (1746 - 1818) ble gift med Henrik Arnold Thaulow i Moss i 1763. Samme år overtok Thaulow byskriverembetet i Kristiansand og flyttet dit. Ekteparet fikk tretten barn. Det nest yngste fikk navnet Alette Dorothea. | Chrystie, Jacobine (I95969)
|
| 1541 | Church book from Hemne confirms birth. Parents were married on May 29, 1873. https://media.digitalarkivet.no/view/6518/102 Family left for America on June 9, 1874. (Contributor: Torkel(48106268) - 20Apr2024) | Skogrand, Mette Gabrielsdtr. (I30980)
|
| 1542 | Civil War record From the webpage: Manitowoc County Civil War Round Table- http: //www.mccwrt.com/index.php?option=com_content&task=view&id=404&Itemid=31 Larson, Sivert Last Updated Thursday, 05 July 2007 Sivert Larson15th WI Infantry, Company K Born: September 18, 1828 in Ostre Slidre, Oppland, Norway Married: April 9, 1849 to Seborg Evensdatter Rudi, 1822-1885 Emigrated: June 8, 1849 from Drammen, Buskerud arriving New York August 14, 1849 Enlisted: February 3, 1862 as a Private from Emmet County, IA Wounded: December 31, 1862 at Stones River, TN Mustered Out: February 10, 1865 at Chattanooga, TN Died: October 17, 1880 ?/or January 8, 1885 Buried: Gjerpen Lutheran Cemetery, Cato Twp, WI Gravesite: "Sever Larsen Co. K 15 Wis. Inf." Vesterheim Norwegian-American Museum website: LARSON, Sever: WI 15th Inf Co K. Residence: Emmet County, Iowa. Born: "Syver Larsen Hovie" on 18 Sep 1828 in Østre Slidre, Oppland, Norway, son of Lars Syversen Hovie and Kari Aslaksdatter. He was married on 9 Apr 1849 to Seborg Evensdatter Rudi (1822-1885). He and his new wife came to America on "Lyna", which sailed from Drammen, Buskerud, 8 Jun 1849 and arrived in New York on 11 or 14 Aug. 1849. They came to Manitowoc County, Wisconsin, and by 1860, they had moved to Buchanan Township, Manitowoc County. Civil War: Enlisted for three years on 3 Feb 1862 in Emmet County, Iowa, and mustered at Madison, Wisconsin, 11 Feb 1862. Private. Sick in hospital in Iuka, Mississippi, in August 1862. Was on Military Police duty 27 Oct 1862. Wounded at Stone's River, Tennessee, 31 Dec 1862, and sent to hospital in Nashville, Tennessee. Sick in Winchester, Tennessee, in August 1863 and in Loudon, Tennessee, 13 Apr 1864. Mustered out with Company K at Chattanooga, Tennessee, on 10 Feb 1865. Post war: Died of consumption 8 Jan 1885 in Emmet County. Buried in Wallingford Lutheran Cemetery in Emmet County. Sources: (WHS Series 1200 box 76-12; red book vol 20 p146) (Buslett p632) (Ager p284, photo; p318) (Ulvestad p305) (Naeseth-Hedberg ’49-2430) (Email from Ruth Hackett, descendant) “Larson, Severt” “Larson, Sivert” “Rudi, Syver Larsen” | Larsen, Syver (I136735)
|
| 1543 | Civil engineer Ole Singstad (1882-1969) was the designer or consultant on an entire generation of motor vehicle tunnels, including the Holland, Lincoln, Queens Midtown, Brooklyn-Battery tunnels, and twin rapid transit tubes under the East River in New York City, the Baltimore Harbor Tunnel, the Hudson Tubes from New Jersey to Manhattan, the tube between Oakland and Alameda, California, the Callahan and Sumner tunnels in Boston, and the West Virginia Memorial Tunnel at Wheeling. https://nbl.snl.no/Ole_Singstad https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Singstad https://digitaltmuseum.no/search/?q=ole+singstad&aq=owner%3F%3A%22NVM%22 https://peoplepill.com/people/ole-singstad/ https://hoboken.pastperfectonline.com/photo/8C743F97-70CD-4E36-94D2-941024177391 https://www.ebay.com.au/i/143615565678?chn=ps https://www.panynj.gov/bridges-tunnels/en/holland-tunnel/history.html https://www.findagrave.com/memorial/3355/ole-singstad | Singstad, Ole Knutsen (I57644)
|
| 1544 | Clara was the fifth of nine children born to Albert and Anne (Rustvold) Serum in Halstad, MN. In 1910 she was single, living in Washington, working in a dental office. She married Jesse Elery Duden 13 May 1919 in Los Angeles, CA. In 1920 they were living in Colton, CA. They had no living children. She died of Influenza in San Diego and was buried in Minnesota. Obituary from unknown Shelly newspaper: Mrs. J. E. Duden Laid to Rest The funeral of Mrs. J. E. Duden was held Wednesday from Augustana Church, Rev. Akre of Shelly and Rev. Houkom officiating. The church was beautifully decorated in natural flowers, the gift of the cousins of the deceased, and a profusion of floral tributes testified to the esteem of friends and neighbors. The services were very impressive and the funeral sermon was one of great beauty. All the brothers and sisters of Mrs. Duden were present with the exception of Anton, of Dallas, Texas. Clara Serum was born on the Serum farm near Halstad and grew to beautiful young womanhood here. About nine years ago she went West and three years ago was married to Mr. Duden. She had been in delicate health for some time, but the direct cause of her death was influenza, to which she succumbed in San Diego, Cal. Her life was one of singular sweetness and her memory will be held dear by all who knew her. She is survived by her husband, her father, three sisters and three brothers, for all of whom the greatest sympathy is felt. | Duden, Clara Serum (I193710)
|
| 1545 | Clarence was the eighth of nine children born to Albert and Anne (Rustvold) Serum. His burial transcript reads: WW I - Pvt. Co. "A" 3rd U.S. Reg. Pioneer Inf. | Serum, Clarence Andrew (I193714)
|
| 1546 | Claus Bendeke, født 1763, død 1828, født i Hamar (Vang), norsk jurist og eidsvollsmann, cand.jur. 1788, amtmann i Hedemarkens amt 1804, assessor i Kristiansands stiftsoverrett 1816, justitiarius i samme rett fra 1823. Møtte som 1. representant for Hedemarkens amt på Riksforsamlingen 1814, tilhørte selvstendighetspartiet. Under behandlingen av Grunnlovens stemmerettsbetingelser var det Bendeke som formulerte de prinsipper for stemmeretten som skulle bli gjeldende til 1884. (www.snl.no) | Bendeke, Claus (I97215)
|
| 1547 | Claus Pederson Borre etc. krev vitterligt at Anno 1717, 11 October paa dend Gaard Aaremmen uti Stadsbøjdens Gield Og Ridtzens Tinglaug beliggende, Blef Arfve=Schifte holden efter afgangen Gurie olsdatter Imellem hindes gienlefende Mand Jens olson, og dend Sl. qvindes ved forrige Egteskap hafte Børn, Navnbl. Michel olson, og Ole olsons Børn; Anna og Kiersten olsdøttre. Ofver=værende lensmannen Sevald Christophersen og Rasmus Andersen Sund, ellers overværende paa Egen, som og paa Broder Børnenes (vegne ?), broderen Michel olson. | Olsdtr., Gurie (I20838)
|
| 1548 | Cleone Madeline Fokken, of Milaca, formerly of Ogilvie, passed away on Wednesday, September 28, 2016 at the Elim Home in Milaca. She was 96 years old. Cleone was born on March 15, 1920 in Montevideo, Minnesota to parents John Ludvige and Anna Josephine (Kleppe) Heim. Born the second oldest of seven children, she attended District 11 country school in Ogilvie for a year before the family moved to Lignite, North Dakota, where she finished her schooling. As a young girl of only 14, she worked as a cook in the threshing fields of North Dakota. On December 20, 1940, Cleone was united in marriage to Allen A. Fokken on the Fokken Farm south of Ogilvie. They were blessed with four children. When Cleone and Allen were first married they lived on a farm East of Ogilvie. They then moved to a farm on the South edge of Ogilvie until moving into town in 1984. They lived there until moving to an apartment in Mora in 1999. In September of 2001, Allen passed away. Cleone spent 3 years at the Caley House in Princeton, before moving to the Elim Home in Milaca in 2004 where she spent her final years. Cleone had many interests that kept her busy over the years. She was an accomplished seamstress and made numerous bridesmaids dresses and clothes for her children and grandchildren. She adored shoes and passed that passion on to her daughter and granddaughters. She liked to stop at garage sales, never knowing what treasure she might find. She was a wonderful cook and baker, remembered for her special Divinity recipe. She loved music and played the guitar as part of her familys band in her younger years. Family was the center of Cleones life and she hosted countless family reunions and holiday gatherings, often entertaining more than 60 relatives at these events. Through the years, Cleone kept a strong faith and was an active member of the Ogilvie United Methodist Church. She was a Sunday school teacher for many beloved children over the years and served on the ladies aide committee. She will be deeply missed. Cleone is preceded in death by her parents, husband Allen, grandson Steven Sohlstrom, siblings, Marion, Julian, Roy, and Doris. She is survived by her children, Ken of Princeton; Judy (Larry) Sohlstrom of Dalbo; Del (Maxine) Of Dalbo; and Dean (Pam) of Braham; 8 grandchildren, Lynn Engnell, Anthony Fokken, Vicky (David) Warren, Sandy (Craig) Quale, Katie Fokken (Kyle Hagel), Tom (Christopher) Fokken, Matt (Tara) Colby, Scott (Lisa) Colby, and Trinett Sohlstrom; 11 great grandchildren and 10 great great grandchildren; brothers Gordy (Helen) Heim of Mora and Lyle (Julie) Heim of Little Rock, AK; many nieces, nephews, other relatives and friends. | Fokken, Cleone Madeline Heim (I197363)
|
| 1549 | Clifford E. "Kip" Sagen, age 90, a longtime Stoughton resident and business owner, died on Tuesday, July 24, 2007, at the Stoughton Hospital. Clifford was born on March 22, 1917, to the late Rev. Louis and Jesse (Olson) Sagen in Madison. Clifford married the late Ruth Hougan on Oct. 31, 1943, at the Western Koshkonong Church. Clifford served in the US Army Air Corp during World War II. In 1962, Clifford opened Kip?s Kegonsa Inn and operated it until retiring in 2003. Clifford was at home on the farm with his cherished John Deere Tractors and was a proud member of the Two Cylinder John Deere Tractor Club, the Madison/ Dane County Tavern League and the Madison/ Dane County Saddle Club. Clifford was an avid hunter and was well known for raising many award winning saddle breeds... ( findagrave.com ) | Sagen, Clifford E. 'Kip' (I185490)
|
| 1550 | Clifford Leroy Ness was born November 20, 1913 in Canby, MN to Ole and Christine (Hofseth) Ness. He moved to Bemidji with his family at the age of four. He attended school at Pony Lake. During his working life Clifford was a farmer, a truck driver, a logger, and a school bus driver. In 1939 he also trained as a diesel mechanic in Seattle, WA. He was a factory worker at Nu-Ply, where he worked until his retirement in 1976. Clifford married Esther Nelson on May 11, 1940 in Pinewood, MN. Esther died in 1996. Clifford married Gertrude Reierson on August 23, 1997 in Bemidji. He was an active member of Trinity Free Lutheran Church. He also enjoyed and hunting, fishing, traveling, and any activity involving cars and trucks - driving them, fixing them, or discussing them with friends. He took pride in telling the story of his trip in a Model T Ford from Bemidji to Seattle, WA. Clifford is survived by four sons: David Ness, Cadiz, OH, Donald Ness, Minneapolis, MN, and Gerald Ness and Arthur Ness, both of Bemidji; daughter Janet Nervick of Minneapolis; three grandchildren and two great granddaughters; his brother John Ness of Bemidji; and niece Janet Rancour of Scottsville, NY. He was preceded in death by his parents, wives Esther and Gertrude, and sisters Gladys and Jenive. (findagrave.com) | Ness, Clifford Leroy (I102946)
|
Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.
