Folk med tilknytning til Hemne.
Treff 1,451 til 1,500 av 36,836
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1451 | Carl Wendle Rose was born in Okanogan, Wash., Nov. 8, 1933, to Harold A Rose and Thelma Inez Gard Rose. He was the middle of five children. William Payne and Ellen Payne Rose were his half siblings by his mother Inez. Carl worked alongside his father as a youngster in the northeastern Washington wheat fields, a sawmill and logging operation owned by his father. He attended public and private schools. He graduated from Laurelwood Academy in Gaston, Ore., in 1952. On Aug. 20, 1953, he married Virginia Mae Hegstad of Portland, Oreg. They met at Gladstone Camp meeting where her parents had also met and their daughter met her husband, Bob. Carl worked at Harris Pine Mill in Pendleton, Ore., at night while attending Walla Walla College in College Place, Wash., during the day. He studied theology and elementary education. While working in the woods with his father, he was approached by two men who asked if he'd teach Gordon School in the mountains out of Livingston, Mont. He was hired on the spot and told that if he made it through the school year he'd receive a $100 bonus. He got the bonus. Later he learned the school had gone through three teachers the year before. Their daughter was born that winter in Livingston. After the school year they moved to Elna, Wash. While there, they adopted a 4-day old baby boy. their daughter became an RN and son works as a project manager for a site-development company. That's also where Carl bought a dump truck for Virginia for her birthday. We may never know if she actually drove it. Carl then taught school in Salt Lake City before moving to Monument Valley, Utah, to a mission for the Navajo. He and Virginia taught grades 1-8. Carl also became a flight instructor, EMT instructor, a HAM radio operator, and taught fire and ambulance work to volunteers. He was also part of San Juan County Sheriff's Search & Rescue, which involved many of those skills. He was a jack of all trades with a dry sense of humor. He went to summer school at Pacific Union College in Angwin, Calif., and graduated with his bachelors degree in elementary education. They moved to Holbrook, Ariz., where he became the principal of an Indian boarding school. They also taught school in Casper, Wyo. He was ordained as a pastor while at Holbrook. He and Virginia pastored in churches in Arizona and Oregon, including Silverton SDA church. After they retired, Carl and Virginia moved to Colville, Wash., and found their little piece of paradise with lots of birds and animals. They were always eager to help wherever needed, especially neighbors and fellow church folk. In 2016, they moved to Mt. Angel, Ore., to be near their daughter. He's survived by daughter, son, sister, grandchildren, and great-grandchildren. If you didn't get to know him, I'm truly sorry. We lost another wonderful man of integrity. He died March 28, 2019. Carl was preceded in death by his wife, Virginia, June 23, 2018. "She left a big hole in my life," he said through tears. His memorial was held on May 11, 2019 at the Silverton SDA Church. Restlawn provided his after-death care. | Rose, Carl Wendle (I174308)
|
| 1452 | Carl ble født i mai 1707 på Råshult i Småland som det første av Nils Ingemarsson Linnaeus og prestedatteren Christina Brodersonias fem barn. Hun var bare 18 år da Carl kom til verden.[1] Christinas mor var Maren Jørgensdatter, morfaren var presten Jørgen Simonsen (død 1692) og hans mor igjen var Johanne Pedersdatter som i 1622 ble brent som heks i Stavanger. Maren Jørgensdatters bror Simon Jørgensen Wesseltoft (død 1739 i Skien) er stamfar for den norske slekten Wesseltoft. Nils Ingemarsson Linnaeus var prest og ivrig hagedyrker, og vekket sønnens interesse for planter. Også hans lærere støttet ham i å tilegne seg datidens botaniske kunnskap. Linné studerte medisin i Lund (under Kilian Stobæus) og Uppsala, men gjorde også blant annet botaniske studier og begynte å forelese om botanikk. Han gjennomførte flere ekspedisjoner i Sverige, blant annet til Lappland. Reisene hans resulterte ikke bare i botaniske avhandlinger på latin, men også i populære reiseskildringer på svensk. Linné antok, som var vanlig på denne tiden, at artene og slektene hadde vært skapt som sådanne av Gud. Å tilordne artene til en felles slekt, var derfor for Linné et ledd i å avdekke Guds skaperakt og vise Guds storhet. For å beholde oversikten over artene, innførte Linné imidlertid større enheter, som han kalte for ordener og klasser. Alle slekter skulle tilordnes ordener, og alle ordener til klasser. På denne måten skulle det være enklere å huske på den systematiske tilhørigheten til de enkelte artene. I motsetning til arter og slekter anså Linné ordener og klasser for å være forholdsvis vilkårlige. Betegnende i så måte er hans utsagn at «arter og slekter er Guds verk, ordener og klasser menneskets.» I tillegg brukte Linné betegnelsen rike for å skille mellom planter og dyr (samt mineraler, som Linné klassifiserte ved siden av organismene). Begrepene art, slekt, orden, klasse og rike betegnes i dag som taksonomiske kategorier. Mange av gruppene som Linné brukte, hadde lenge vært kjente (for eksempel fugler eller fisker). Men det var Linnés idé å lage et system med faste kategorier, der enhver art hørte til nøyaktig én gruppe av alle større kategorier. Før Linné var det i den biologiske systematikken ikke noe klart skille mellom navnet på en art og artens diagnose. Navnet bestod av slektens navn (et substantiv) etterfulgt av en hel rekke adjektiver. Antallet adjektiver varierte, men kunne bli nokså høyt (opptil tolv hos Linné), siden beskrivelsen skulle være tilstrekkelig for å skille arten fra de andre artene i slekten. Fordi vitenskapsspråket var latin, var selvfølgelig også artsnavnene latinske (eller latiniserte gammelgreske) ord. Dette systemet var svært uoversiktlig. Ikke bare var navnene lange og vanskelig å huske, de måtte også endres jevnlig. Oppdaget man en ny art som hørte til en kjent slekt, kunne det nemlig hende at de eksisterende artsnavnene ikke lenger var entydige og måtte oppdateres og utvides. Linné innførte i 1753 den binomiale nomenklaturen for arter, altså artsnavn som består av nøyaktig to ledd: et slektsnavn og et etterfølgende epitet (gresk bi = «to», latin nomen = «navn»). Et eksempel er det toleddete navnet Homo sapiens for vår egen art. Epitetet (i vårt tilfelle altså sapiens = «klok») skulle ikke lenger være noen full beskrivelse av arten. Det var tilstrekkelig at navnet var entydig. Diagnosen var fremdeles en viktig del av beskrivelsen av en art, men den ble uavhengig av artens navn. Epitetet trengte heller ikke nødvendigvis å beskrive en egenskap ved arten, den kunne referere til funnstedet, til leveviset, til en person eller være fritt oppfunnet. Linné klarte å publisere beskrivelser av samtlige arter som var kjente for vitenskapen på hans tid. Alt i alt var dette 4 400 dyrearter og 7 700 plantearter. Mange av dem hadde han studert selv, enten i live eller i konservert form. Resten hadde han fått beskrevet av kollegaer i mange land som han brevvekslet med. I tillegg til å beskrive artene, klassifiserte han dem og ga dem dermed en fast plass i det biologiske systemet. Klassifikasjonen hans er selvfølgelig svært forskjellig fra dagens (som bygger på evolusjonært slektskap). Men i flere tilfeller bruker man fremdeles de gruppene som Linné definerte. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_von_Linn%C3%A9 ) | von Linné, Carl (I148673)
|
| 1453 | Carl married Lila Brooks on October 8, 1920, in Britton, South Dakota. They were divorced in 1953 in Sioux City, Iowa. ~~~~~~~~~~~ Carl O. Gunderson, 66, 301 21st street, died Sunday at a hospital after a three-month illness. Mr. Gunderson was born May 8, 1899, at Fort Randall, S. D. He lived in Sioux City for the last 21 years. He was employed by a Sioux City sash and door company 11 years before he becoming custodian of Grandview Apartments. He married Gladys Stott Oct. 20, 1956, at Dakota City, Neb. Survivors include the widow; six daughters, Mrs. Edna Olson of Phoenix, Ariz., Mrs. Donald Junck of Hinton, Iowa, Mrs. Marvin Shadblat of Chamberlain, S. D., Mrs. Noreen Thorson of Elk Point, S. D., Mrs. Melvin Menard of Commerce City, Colo., and Miss Karen Gunderson of Sioux City; three sons, Gerald E. and James H., both of Sioux City, and Carl L. of Phoenix; a brother, Martin Gunderson of Hartington, Neb.; three sisters, Mrs. Inga Meder of Hazelcrest, Ill., Mrs. Carl Lang of Ellendale, N. D., and Mrs. Lloyd Peterson of Hartington; 30 grandchildren, and two great-grandchildren. The body was taken to the Anderson funeral home. The Sioux City Journal, August 2, 1965 ~~~~~~~~~~~~ Funeral services for Carl O. Gunderson, 66, 301 21st street, who died Sunday at a Sioux City hospital after a three-month illness, will be 1:30 p.m. Wednesday at the Anderson Funeral Home. The Rev. Kenneth Franzen of the Trinity Lutheran Church at Hartington, Neb., will officiate and burial will be in Memorial Park Cemetery. Pallbearers will be Frank Bowman, Gerald Caldwell, Robert Collins, James Wanned, Walter Stewart and William Lacy. The Sioux City Journal, August 3, 1965 | Gunderson, Carl Olaf (I174450)
|
| 1454 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Grimstad, Carl-Erik (I129720)
|
| 1455 | Carlos Owen "Charles" Woodruff was born in Ashtabula, Ashtabula County, Ohio, on May 7, 1835. He passed away in Minneapolis, Hennepin County, Minnesota, on Dec 31, 1927 at age 92 and is buried in Excelsior, Hennepin County, Minnesota. Occupation: Carpenter in 1860; Farmer - in 1905 a carpenter, Town Clerk and Justice of the Peace. Clubs and Affiliations: Mason of Excelsior Lodge 113 in Minnesota. Memories: Carlos' parents were Philemon Woodruff Jr and his wife Orpha Cole Woodruff. He was the second born in a family of 5. Four brothers and one sister. Carlos was the only child that lived into adulthood. 3 of his siblings died within the first year, and his youngest brother died at age 8. His 5G Grandfather Samuel Woodruff, was the founder of Southington, Connecticut. The Woodruff's came from the Essex County area of England. Their families can be found in many of the historical reference books written about the Hartford County area of Connecticut. I believe his family had moved to Hart, Warrick County, Indiana and were farming, when in 1843, his father died at the young age of 30. Carlos' mother Orpha was only 34, Carlos was 8 and his younger brother was only 4 months old. By 1850 at age 15, Carlos was doing the farming for his family. In 1855, while still living in Hart, Carlos married Susan Rebecca Shrode and started raising a family and working as a carpenter. Susan's parents, Francis and Rebecca Shrode, were living in the same town. In 1857, his widowed mother Orpha remarried to Jared Merrils in Carver County Minnesota. and settled in Camden Township, Carver County, Minnesota not far from her brother. Sometime during 1961 Carlos moved his family to Camden Township to live by his mother and became the Camden Town Clerk for 12 years. During this time he continued his occupation as a carpenter. By 1875, Carlos and Susan completed their family of 5 children including 2 girls and 3 boys. Sedalia Isadora, Eva Saphronia, Albert M., Alfred Shrode and Francis Philemon. In 1880, his mother Orpha separated from her husband Jared and was living with Carlos and his family in Camden. Carlos was now farming. Around 1885 when Carlos was 50 years old, they all moved to a home he purchased near Excelsior, Carver County, Minnesota. From 1887 to 1889, Carlos served as Excelsior's Justice of the Peace. From 1894 to 1896 Carlos at age 59, became the Worshipful Master of Excelsior Masonic Lodge No. 113. He was the seventh in a series of 104 Masters that have led the Masons in Excelsior, Minnesota, since the Lodge was founded in 1875. Only six of those Masters served longer than Worshipful Brother Carlos Woodruff. Excelsior Masonic Lodge No. 113 was started 22 years after Minnesota became a state and just ten years after the Civil War. It has been in continuous operation since that time. In 1898 his mother Orpha passed away. He continued living in Excelsior and working as a carpenter and farmer until his retirement. In 1905 four generations of his family celebrated their 50th Wedding Anniversary as recorded in an Excelsior newspaper; === Beginning of Article' Four Generations to Celebrate Anniversary Mr. and Mrs. C. O. Woodruff - 1905 Thirty-two children, grandchildren and great-grandchildren are to make up a remarkable family reunion at the home of Mr. and Mrs. Carlos Owen Woodruff next Saturday at their country home near Excelsior, in celebration of their golden wedding anniversary. Mr. and Mrs. Woodruff have been residents of Minnesota for the past forty-four years, and during the past twenty years their home has been in Excelsior. Mr. Woodruff was born in Ohio, he was educated and married in Indiana and came to Minnesota in 1861. For twelve years he was town clerk at Camden, Carver County, and for two years he served as justice of the peace in Excelsior. He is a prominent Mason, belonging to Excelsior Lodge 113, and Worthy Master of the Lodge. Mr. and Mrs. Woodruff are both a little past 70 years of age and enjoy the best of health. Mrs. Woodruff was Miss Susan R. Shrode before her marriage. The children of Mr. and Mrs. Woodruff, are Mrs. E. L. Thomas of Ottertail, Spirit Lake, Minn.; Mrs. John Hendricks of Excelsior, Albert M. Woodruff of Minneapolis, Alfred S. Woodruff of Minneapolis, and Frank P. Woodruff of Excelsior. Their twenty-two grandchildren are the ten children - - eight daughters and two sons -- of Mrs. Thomas, the four sons and daughters of Mrs. Hendrix, the two daughters of Albert M. Woodruff and the five children of Alfred S. Woodruff. The seven great-grandchildren are the two daughters and three sons of Mrs. Julius Owre of St. Paul, a daughter of Mrs. Thomas, and the two daughters of Mrs. Lamott Harmon of Ottertail, who is also a daughter of Mrs. Thomas. Mrs. Thomas lost six children out of a family of sixteen. Mr. and Mrs. Woodruff's home is at Dewill's Well, in the most picturesque country surrounding Excelsior, and during his residence in Minnesota, Mr. Woodruff has been identified with many public spirited and progressive movements. A host of friends will gather at the home next Saturday in honor of the joyful event, and among the guests will be Mr. W. R. Morrison of Minneapolis, who was present at the wedding of the couple. Mr. and Mrs. Woodruff come from a family of long lived ancestors and one which has been blessed with large families of children. === End of article In 1917, his wife Susan died. Carlos continued to live in his country home with his son, Frank, and his granddaughter and her son. In 1924, the following social news appeared in a local newspaper. Carlos would have been about 89 years of age; Feb 15, 1924; C. O. Woodruff who has been bed ridden for a year with a fractured hip, is still helpless at the home of his daughter at 4143 2nd Ave. S, Minneapolis. He sends his greetings to friends in Excelsior and would be pleased to receive calls from any of them. Carlos passed away at age 92 in Minneapolis, Hennepin County, Minnesota, most likely still at his daughter's home. After many years, I've found and documented their burial site at Oak Hill Cemetery in Excelsior, Minnesota. Carlos and Susan, along with other family members are buried in unmarked graves there. Written, except where noted, by his Great Great Granddaughter; Sandra L. Harmon | Woodruff, Carlos Owen (I173423)
|
| 1456 | Carmen Arlene Maher Carmen was born January 20, 1921 on a farm in NE South Dakota to Peter and Etta Emily Mae (Masters) Gulsvig. They moved to the town of Britton where Carmen went to grade school. And then moved to Madison, MN where she went to Junior and Senior High School. After graduation she went to Mankato Commercial College in Mankato, MN. She went to Washington to work for the Office of Production Board October 28, 1941 and it was renamed the War Production Board after December 7, 1941. At the end of WWII she worked for the United Nations Relief and Reproduction Board and they transferred her to Shanghai, China early in 1946. Shortly after she met Bill Maher when she visited Nanking with two friends and they were married May 17, 1947 at the German Lutheran Church in Shanghai by a Baptist Chaplain. They lived in Nanking and Robert was born July 28, 1948. In November of 1948 Carmen and Robert were evacuated out of China due to the Communists and put on a ship for a 25-day trip back to the United States. Later Bill was sent back by air and arrived a week after Carmen. Their first assignment was to Biloxi, MS and then to Albuquerque, NM, Rapid City, SD, Montgomery, AL and Travis AFB, CA where Pamela was born in 1951. Next to Washington, DC and lived in Arlington, VA and it was here that Peter was born in 1955. Then, when Peter was ten months old we were transferred to Izmir, Turkey. Izmir was the Biblical City of Smyrna and we visited all the seven church sites that John wrote to in Revelations. While in Turkey, Carmen went on a Holy Land trip which was an outstanding and inspiring experience. Two years later after a 16-day tour of Europe they returned and were stationed in El Paso, TX for four years. Then a move to Weisbaden, Germany for three years and to Omaha, NE where Bill retired from the AF in 1967. We moved to Hampton, VA where Bill worked for the next years until 1975 when he was transferred to Fort Huachuca and we moved to Tucson in 1975 and we joined CPC that year. Carmen became a Presbyterian at an early age in Briton, SD, and had been blessed with many inspiring experiences including membership at the New York Avenue Presbyterian Church when Dr. Peter Marshall was the minister. She has held many offices in various churches. One of the most interesting was President of the Protestant Women of Izmir, which included local Turkish women, wives of the tobacco employees there, English residents and people from the local Kiz (girl's) College. Such a diverse group, and yet so joined. She was President of the Women's Assn in El Paso, and taught Sunday School for many years. At CPC she has had many offices in the PW including Moderator, and also has been a Deacon and Elder. In every area that we have lived, we have been blessed with great supporting churches and church friends for which we are very thankful. Carmen's main interests are sewing, crafts, quilting, playing Bridge and traveling. She is survived by three children. Memorial Service 10:00 a.m., Saturday, June 9, 2012 at Christ Presbyterian Church, 6565 E. Broadway Blvd. Donations in Carmen's memory may be made to NAMISA, 6122 E. 22nd Street, Tucson, AZ 85711. Arrangements by BRING'S BROADWAY CHAPEL/ bringfuneralhome.com | Maher, Carmen Arlene (I203330)
|
| 1457 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Corneil, Carmen S (I162608)
|
| 1458 | Carmen Marie Martindale, 94, of Hill City, formerly of Keewatin, died Saturday, Dec. 4, 2010, at her assisted living residence in Hill City. She was born on Oct. 2, 1916, in Keewatin to Tony and Antonia Molea. She worked as a waitress at the Androy Hotel in Hibbing and later at the Keewatin Public Library. She was a member of St. Mary's Catholic Church, Women of the Moose, and the Keewatin Senior Citizens. She enjoyed gardening, crocheting, knitting, playing bingo, playing cards and going to the casino. Carmen is survived by her sons: Theodore Champlin, and James (Denise) Martindale; sister, Rose Gerandt; grandchildren: Matthew and Nicholas Martindale; step-grandchildren: Kimberly Derby and Jerri Johnson; three great-grandchildren; and nieces and nephews: Edward Sutton, Kenneth Sutton, Kay Sutton, Roberta Royal, Patty Johnson, Roger Champlin, Sandy Gerandt, Bobby Gerandt and Larry Gerandt. Carmen was preceded in death by her husbands: Leo Champlin and Norman Martindale; her parents; brothers Tony and Frank Molea; a sister, Jane Sutton; and a sister, Mary Champlin. Interment was in Maple Hill Cemetery, Hibbing ( findagrave.com ) | Martindale, Carmen Marie Molea (I186129)
|
| 1459 | Caroline Lasson, kjent under kallenavnet Bokken Lasson (født 7. januar 1871 i Christiania, død 3. august 1970) var en norsk cabaretartist, sanger og antroposof. Hun var datter av regjeringsadvokat Christian Lasson og Alexandra von Munthe af Morgenstierne; mormoren Anastasia Soltikoff var russisk prinsesse og hoffdame hos tsarinaen. Bokken var en av ti søsken og vokste opp i en svært musikalsk familie. Blant disse var broren Per Lasson og søstrene Oda Krohg (født Othilia Pauline Christine Lasson) og Alexandra Lasson. Navnet Bokken fikk hun, fordi moren hennes sa «Lille kroppen min», da hun var liten. Søsteren misoppfattet det som «bokken».[1] Hjemmet deres lå i en stor hage, populært kalt «Lassons løkke», som var samlingssted for flere kunstnere i hovedstaden, og Christian Krohg og Frits Thaulow ble hennes svogre. Hun giftet seg med advokaten Vilhelm Dybwad, som også var visedikter, musiker og revyforfatter. (Wikipedia) | Lasson, Caroline "Bokken" (I132082)
|
| 1460 | Carsten Jacobsen Schiøtt f ca 1691(manntall 1701) 1overtar Ulsnes og flytter dit sammen med moren Ellen Eriksdtr. Død på Ulsnes etter 1731 (overtar hele Rognan ved å få halve fra broren Ebbe) Carsten er gift med Malene Cort, f Andersen(Cort fra tidl. Ekteskap?) | Schiøtt, Carsten Jacobsen (I187750)
|
| 1461 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Five, Carsten Ole (I144614)
|
| 1462 | Carsten Tank Egeberg (1808 - 1860) var sønn av grosserer og trelasthandler Westye Egeberg (1770 - 1830), innvander fra Als i Danmark, og Anna Sophie Muus (1775 - 1862), og bror av Westye Martinus Egeberg (1805 - 1898) - ugift. Carsten Tank Egeberg bestyrte Westue Egeberg & Co.s bruk ved Strømmen. Han fikk firmaet til å bekoste den første utstikning med omkostningsoverslag for en jernbanelinje mellom Christiania og Strømmen og førte til at spørsmålet om jernbaneforbindelse mellom Christiania og Eidsvold ble tatt opp til overveielse av myndighetene, jfr. kgl. proposisjon av 1848. Biografisk leksikon. (geni.com) | Egeberg, Carsten Tank (I141539)
|
| 1463 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Court, Cash Torbjorn (I157694)
|
| 1464 | Caspar Kauffeldt (født 1773 på Biri, død 1843 på Gjøvik) etablerte Gjøvik Glassverk og ble internasjonalt anerkjent både for kvalitet og for den spesielle fargen Gjøvikblå. Kauffeldts entrepenørskap la grunnlaget for det som i dag er innlandets største by, Gjøvik. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Caspar_Kauffeldt ) | Kauffeldt, Caspar Henrik Berntsen (I172171)
|
| 1465 | Caspar Schøller (1582-1661) Gods- og sagbrukseier og embetsmann. Foreldre: Slottsskriver Christopher Schøller (153494) og Karen Hansdatter (ca. 15401592). Gift 11.1.1607 med Ellen Christensdatter (15876.7.1657), datter av borgermester Christen Jenssøn Jyde og Anne Hansdatter. Farfar til Caspar Schøller (16651716; se NBL1, bd. 12); farfars far til Christopher Schøller (170774; se sst.); svigerfars farfar til Cecilie Christine Schøller (172086); morfars farbror til Peter Wessel Tordenskiold (16901720). Caspar Schøller var en av tre brødre som slo seg ned i Trondheim tidlig på 1600-tallet og som kom til å inneha betydelige stillinger og eiendommer i Midt-Norge. Han ble stamfar til en slekt som gjorde seg gjeldende i Trøndelag i nesten 200 år. Schøller vokste opp i Ribe på Vest-Jylland, men flyttet 1606 til Trondheim, hvor han året etter ble gift med Ellen Christensdatter. Paret fikk hele 16 barn. Under Kalmarkrigen gjorde Schøller 1612 tjeneste i Jemtland som løytnant i hæren. 162023 var han stiftsskriver i Trondheim og fogd over Selbu fogderi. Deretter var han overformynder i Trondheim 162530, og etter den yngre broren Eilers død 1628 ble han fogd over Bakke kloster len, en stilling han beholdt frem til midten av 1600-tallet. Han var også forvalter for erkediakoniets prebende i en årrekke. Etter søknad ble Schøller 1632 fritatt for borgerlige ombud i byen. Han hadde på denne tiden mange jern i ilden: 1633 fikk han kongens tillatelse til å bygge en mølle ved Vikelva i Malvik. 1636 dannet lensherre Oluf Parsberg, Casper Schøller og tre andre fremtredende borgere et kompani for å utvinne kobber på Ytterøya i indre Trondheimsfjorden. Det var imidlertid innen sagbruksnæringen Schøller var mest fremgangsrik. 1630 eide han fire-fem sager i de nåværende trøndelagsfylkene; ved sin død var han den ledende i næringen, med omtrent 25 sager på sine hender. I Orkdal fikk han hånd om den store gården Gjølme, som egnet seg godt for utskiping av trelast. Ved midten av 1600-tallet fikk han gjennomført noen strategiske makeskifter som også var motivert ut fra sagbruksinteresser. Parallelt med oppbyggingen av sagbruksimperiet gikk akkumuleringen av jordegods. Her gikk både forvaltning av andres gods og eget eierskap hånd i hånd. Ved siden av det gods han forvaltet på vegne av kronen og domkapitlet, forvaltet han også en del adelsgods. 1625 eide Schøller ikke mer enn ca. 11 spann, men han hadde et betydelig adelsgods i pant, et pant som aldri ble innløst. Mesteparten av dette godset lå i Stjørdal og Selbu prestegjeld. 1645 var Caspar Schøller uten sammenligning den rikeste borger i Trondheim. Han var også den person som betalte skatt for flest tjenere. Landkommisjonens jordebøker viser at han 1661 var den desidert største borgerlige jordeier i Trondheim, med et jordegods på 157 spann i Trøndelag fordelt på hele 34 herreder. Mest eide han i Hemne, Orkdal, Selbu, Lånke og Strinda. I Strinda fikk han bl.a. hånd om den gamle høvdinggården Lade og nabogårdene Devle og Ringve. Det har vært hevdet at Schøller ønsket å bekoste byggingen av en ny kirke i Trondheim, men at han måtte oppgi disse planer da han ble hjemsøkt av en brann som la hans hus i ruiner. Han nøyde seg derfor med å gi noe jordegods til Vår Frue kirke og Fattighuset. Casper Schøller døde av hjerneslag 1661 og ble gravlagt på Domkirkegården. Han er en av ytterst få borgere i Trondheim fra denne tiden det finnes et portrett av. ( geni.com ) ( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Caspar_Sch%C3%B8ller ) | Schøller, Caspar Christophersen (I63040)
|
| 1466 | Caspar Wessel (June 8, 1745, Vestby March 25, 1818, Copenhagen) was a Norwegian-Danish mathematician and cartographer. In 1799, Wessel was the first person to describe the geometrical interpretation of complex numbers as points in the complex plane. He was the younger brother of poet and playwright Johan Herman Wessel. Biography[edit] Wessel was born in Jonsrud, Vestby, Akershus, Norway. In 1763, having completed secondary school at Oslo Cathedral School, he went to Denmark for further studies. He attended the University of Copenhagen and acquired the degree of candidatus juris in 1778. From 1794, however, he was employed as a surveyor (from 1798 as Royal inspector of Surveying). It was the mathematical aspect of surveying that led him to exploring the geometrical significance of complex numbers. His fundamental paper, Om directionens analytiske betegning, was published in 1797 by the Royal Danish Academy of Sciences and Letters. Since it was in Danish, it passed almost unnoticed, and the same results were later independently rediscovered by Argand in 1806 and Gauss in 1831. One of the more prominent ideas presented in "On the Analytical Representation of Direction" was that of vectors. Even though this was not Wessel's main intention with the publication, he felt that a geometrical concept of numbers, with length and direction, was needed. Wessel's approach on addition was: "Two straight lines are added if we unite them in such a way that the second line begins where the first one ends and then pass a straight line from the first to the last point of the united lines. This line is the sum of the united lines". This is the same idea as used today when summing vectors. Wessel's priority to the idea of a complex number as a point in the complex plane is today universally recognised. His paper was re-issued in French translation in 1899, and in English in 1999 as On the analytic representation of direction (ed. J. Lützen et al.). Wessel's elder brother Johan Herman Wessel was a major name in Danish-Norwegian literature. ( http://en.wikipedia.org/wiki/Caspar_Wessel ) | Wessel, Caspar (I159976)
|
| 1467 | Caspar von Cappelen (1762-1823) kjøpmann, trelasthandler, godseier og ridder av Dannebrog. Foreldre: Kjøpmann og godseier Michael von Cappelen (1731-1804) og Karen Suur (1738-1795). Gift 14.12.1760 med: Johanne Antoinette Anker Dorph (1768-1857), datter av fogd Christian Dorph (1724-1788) og Antoinette Johanne Anker Sverdrup (1742-1831). Farfar til organist og komponist Christian Cappelen (1845-1916); morfar til bureauchef og borgermester i Kristiansand Casper Cappelen Smith (1825-1902); mormors far til brukseier og godseier Albert Peter Severin Collett (1842-1896) grunnleggeren av firma Albert Collett; farmors morfar til kjemiker Emil Collett (1875-1940) grunnleggeren av nærings- og legemiddelfirmaet Collett & Co; morfars far til kjøpmann Elias Anton Smith (1842-1912) grunnleggeren av firma E. A. Smith; farmors farfar til ingeniør og industrimann Elias Anton Cappelen Smith (1873-1949); mormors morfar til maler Lul Krag (1878-1956); mormors mormors far til arkitekt Herman Krag (192082); mormors morfar til Antarktis hvalfanger og skipsreder Viktor Esbensen (1881-1942); morfars morfars mormors far til godseier og hofjægermester, greve Christian Ulrik Benedicht Ahlefeldt-Laurvig til Tranekær (1965); morfars farmors farfar til samfunnsøkonom Trond Reinertsen (1945) konsernsjef og hovedeier i stål- og byggevarekonsernet E.A. Smith. Gift med: Johanne Antoinette Anker Dorph (1768-1857) (geni.com) | von Cappelen, Caspar (I111948)
|
| 1468 | Catharinus Elling (født 13. september 1858 i Christiania, død 8. januar 1942 i Oslo) var komponist, organist og folkemusikksamler. Som komponist laget han en rekke større verk og over 200 sanger, men spilles lite i dag. Som musikkinnsamler var han en av de første store, og etterlot seg et betydelig materiale. Catharinus Elling var sønn av Andreas Schaft Elling (1818 - 1872) og Pauline Bangsboe (1826-1905), og ble gift i 1889 med Ulrikke Eleonore (Ulla) Sigwardt Greve Ramm (1863 - 1943). Han var bror av forsker, oppfinner og gassturbinpioner Ægidius Elling (1861-1949). Catharinus Elling ble student i 1874. Han studerte klaver og komposisjon i Leipzig 1877 - 78 og tok filologisk embetseksamen i 1883. I 1886 fikk han stipend og studerte musikk hos professor von Herzogenberg i Berlin 1886-1887. Han ble i Berlin helt til 1896, da han fikk en stilling som lærer i kontrapunkt og komposisjon ved Musikkonservatoriet i Kristiania, en stilling han hadde til 1908. Etter dette virket han som organist i Gamlebyen kirke (kalt Oslo kirke fram til 1925) i Kristiania/Oslo fram til 1926. Elling var også musikkanmelder i Dagbladet 1881-1882, i Ny Illustreret Tidende 1884-1886 og i Morgenposten 1903-1907. Han var også som dirigent i Drammens sangforening 1897-1901. Elling er ellers kjent for sitt omfattende arbeid med innsamling og nedtegning av norsk folkemusikk, som han mottok støtte fra Stortinget til som statsstipendiat. Mellom 1898 og 1919 skrev han ned omkring 1400 slåtter og andre folketoner. Nedtegnelsene er bevart i Norsk Musikksamling, Nasjonalbiblioteket i Oslo. Elling samarbeidet nært med Olav Sande (1850-1927) om innsamlingen. Som innsamler var Elling både i samtiden og senere omstridt, først og fremst fordi han endret mange av melodiene etter egne kriterier som kunne stå fjernt fra folkemusikkens tradisjoner. Som komponist debuterte Elling i 1881 med Salme, til tekst av Bjørnstjerne Bjørnson. Sin første komposisjonsaften ga han i Kristiania i 1884. Flere av hans viktigste verk ble skapt i Berlin 1886-1996, blant annet Symfoni i A-dur, operaen Kosakkerne og oratoriet Den forlorne søn. Etter at han kom tilbake til Norge komponerte han blant annet Symfoni i a-moll (1897), korverket Kong Inge og Gregorius Dagsøn (1898) og Norsk suite (1903 - 04). Han er imidlertid lite spilt i dag. ( https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Catharinus_Elling ) | Elling, Catharinus (I163218)
|
| 1469 | Catherine L Sangra (familysearch) | Leaf, Catherine L Green (I201914)
|
| 1470 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Middleton, Catherine Elizabeth (I161098)
|
| 1471 | Cause of death: Øscarlatina | Witsø, John Johansen (I28155)
|
| 1472 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Eide, Cecilie (I188815)
|
| 1473 | Cecilie Christine Schøller, født i Tønsberg, norsk forretningskvinne og godseier. Som datter av offiseren Johan Frederik Frølich flyttet hun med til Trondheim da faren 1740 ble utnevnt til kommanderende general nordafjells, og to år senere ble hun gift med stiftamtmann Stie Schøller og dermed en del av den grunnrike Schøller-familien. Gjennom ektemannen kom hun i kontakt med miljøet rundt Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, og som enke tilgodeså hun selskapet med store bokgaver. Hun fortsatte også mannens næringsvirksomhet, bl.a. sagbruk og handel, og 1777 fikk hun rangtittelen geheimerådinne. Etter flere lange utenlandsopphold flyttet hun 1783 til København for godt. Fru Schøllers ry i samtid og ettertid knytter seg først og fremst til det enorme trepalé (Nordens største) som hun 1774 - 78 lot reise ved Munkegata i Trondheim. Stiftsgården ble reist som et representasjonsanlegg, mens fruen selv bodde i et mer beskjedent byhus. Stiftsgården ble i 1800 av fru Schøllers dattersønn solgt til staten og er siden 1906 byens offisielle kongebolig. I nyere tid har fru Schøller fått et byhotell i Trondheim oppkalt etter seg. (snl.no) | Frølich, Cecilie Kirstine Schøller f (I106208)
|
| 1474 | Cecilie Claussen I 1877 møter han sammen med arkitekt Jacob Digre bygningsmyndighetene og la fram planene om et større bygg for Britannia Hotel på tomtens vestre del. Men Andreas Myhre skulle aldri få s sine planer om storhotell realisert, da han dør året etter bare 48 år gammel. Det ble konen Cecilie som kom til å føre planen videre. Hun giftet seg med den 28 år gamle kjøpmann Peter Albert Claussen i 1882. ( Wikistrinda ) | Debes, Cecilie Ingebertine (I131964)
|
| 1475 | Cecilie Thoresen Krog, norsk kvinnesakspioner, mest kjent som Cecilie Thoresen. Den første kvinne som tok examen artium og den første kvinnelige student i Norge, immatrikulert 8. september 1882. Da Thoresen Krog tok examen artium hadde kvinner ennå ikke adgang til å studere ved universitetet i Norge. Selv fikk hun tillatelse til å studere gjennom et privat lovforslag i Stortinget. Først i 1884 kom en lov som ga kvinner full adgang til universitetet. Thoresen Krog var aktiv i opprettelsen av flere av kvinneorganisasjonene som arbeidet for kvinners rettigheter og likestilling med menn. Hennes kamp for rett til utdanning har gjort henne til et forbilde for kvinners kamp for likestilling i akademia spesielt, og for den norske kvinnebevegelsen generelt. (www.snl.no) | Thoresen, Ida Cecilie (I120237)
|
| 1476 | Cemetery records and his obituary in the Longview Daily News list John Snekvik with the surname "Vik." All other records located to date, list him as John G. Snekvik, a surname used by most of his relatives except for one of his sons, William S. Vik. Longview Daily News, March 22, 1963 Vik - John G., 48, of 912 12th Ave., Kelso, died March 19 in a local hospital. Born Oct. 26, 1914, in Duluth, Minn. [sic], he came to Longview in 1930 from Minnesota. Mr. Vik was a member of the Plumbers and Steam Fitters Union Local 69 and had worked as a plumber and steam fitter. He attended R. A. Long High School. Surviving are two sons, Gary D. Snekvik of Longview and William S. Vik at home; a daughter Mrs. Eileen Gourley of Kelso; two brothers, Edward Snekvik of Longview and Clarence Snekvik of Othello, Wash.; three sisters, Mrs. Dorothy Strand of Scappoose, Ore., Mrs. Gladys Anderson of Minneapolis and Mrs. Emma Smith of Republic, Wash.; and five grandchildren. Funeral services will be Saturday at 10:30 a.m. at the Steele Funeral Home, the Rev. Frank Erickson officiating. Internment will be in Memorial Park. Steele Funeral Home is in charge. Thanks to findagrave contributor Bee_Charmer for making the connection between John G. Vik and John G. Snekvik and for finding the death notice and obituary. | Snekvik, John George (I174408)
|
| 1477 | Census 1930: Elk Plain, Pierce, Washington, United States | Lernes, Halvar Olsen (I31170)
|
| 1478 | Changed last name to Schumann in 1948 | Schumann, John E Welch (I9837)
|
| 1479 | Changed name to Edward Erickson | Rønning, Edvard Johansen (I31463)
|
| 1480 | Changed name to John A. Erickson | Witsø, Johan Eriksen (I31560)
|
| 1481 | Charles "Chuck" Sagen, age 53, passed away at UW Hospital in Madison on Saturday. He was born to Clifford "Kip" & Ruth (Hougan) Sagen. Chuck graduated from Stoughton High School in 1975, where he wrestled on the varsity team. He worked on the family farm, the family tavern, "Kip's" and helped to raise championship horses. In the late 1970s he worked in Louisiana as a roustabout on off-shore oil rigs for Schlumberger wire line services. Then, he came back to work at Kip's Tavern in Pleasant Springs. On March 7, 1995, he was united in marriage to JoAnn Lien. Chuck had a great love of music and a big heart. Family was very important to him, and he was always there when someone needed him. He is survived by his wife, Jo Ann; and many cousins, aunts and uncles. He was preceded in death by his grandparents and parents. Funeral services was held on Friday, June 4, at Western Koshkonong Lutheran Church, Cottage Grove, with the Rev. Thomas Heyn officiating. In lieu of flowers, memorials may be made to Western Koshkonong Lutheran Church and School. Olson-Holzhuter-Cress Funeral and Cremation Service assisted with arrangements. His obituray and a photo can be found in the Wisconsin State Journal, May 31, 2010 (Madison.com) | Sagen, Charles Erik 'Chuck' (I185492)
|
| 1482 | Charles Eugene Kent, age 74, and known to many as Chuck, passed away in the early morning hours of Tuesday, July 16, 2024. A celebration of life, along with a time for all to share special memories of Chuck will be held on Sunday, July 21, 2024 at 1:00 PM at the Talbot Family Funeral Home, Mondovi Chapel. A memorial gathering will be held on Sunday, July 21, 2024 from 11:00 AM until 1:00 PM. Inurnment will follow the time of celebration at Gilmanton Cemetery. A celebration of life, fellowship and time to come together will continue on Sunday, starting at 3:00 PM at the Forrest-Gunderson-Klevgard American Legion Hall in Gilmanton. | Kent, Charles Eugene "Chuck" (I201750)
|
| 1483 | Charles Harry "Chuck" Rustvold, age 98, passed away peacefully at Bethany on University on September 20, 2021. Chuck was born September 17, 1923 in Beltrami County to John and Mary Rustvold. He grew up on their farm near Grygla, MN. Chuck served in the Army during WWII in the European theater. He was wounded in Germany during the Battle of the Huertgen Forest. Upon his discharge he lived in Detroit, MI where he went to Barber School. After his graduation, he moved to Fargo where he barbered until his retirement. In 1946, he was united in marriage to his forever soulmate Marion Thompson. They had two children, Diane and Jeffrey. Chuck enjoyed spending his years at his lake home near Detroit Lakes. He loved fishing, hunting, and gathering with family for any occasion. He was a man who loved to dance, smile, and chat for hours over a hot cup of coffee. Chuck is preceded in death by his parents, his loving wife Marion, daughter Diane and sister Irene. He will be forever loved and missed by his faithful son Jeff; granddaughters Melanie Beckman and Megan Zimmer, and his four precious great grandchildren. inforum.com 23 September 2021 | Rustvold, Charles Harry 'Chuck' (I193716)
|
| 1484 | Charles John Berglund in the U.S., Evangelical Lutheran Church of America, Records, 1826-1940 View U.S., Evangelical Lutheran Church of America, Records, 1826-1940 Name: Charles John Berglund Event Type: Baptism Birth Date: 17 Nov 1931 Baptism Date: 17 Nov 1932 Baptism Place: Vermillion, South Dakota, USA Father: A E Berglund Mother: Essie Berglund Church Name: Trinity Lutheran Church Church Location: Vermillion, South Dakota.---------------------------------------------------------------------------- Charles Berglund in the South Dakota, State Census, 1945 South Dakota, State Census, 1945 No Image Text-only collection Name: Charles Berglund Gender: Male Race: White Birth Year: 1931 Birth Place: Vermillion South Dakota Event Year: 1945 Event Place: Vermillion Ward 3, Clay, South Dakota Post Office: Vermillion,, South Dakota Age: 14 Mother's Birth Place: Vermillion South Dakota------------------------------------------------------------------ Charles J Berglund in the U.S. Public Records Index, 1950-1993, Volume 2 U.S. Public Records Index, 1950-1993, Volume 2 No Image Text-only collection Name: Charles J Berglund Birth Date: 17 Nov 1931 Address: Fallbrook, CA, 92028.----------------------------------------------------------------------------------- Charles Berglund in the South Dakota, Marriages, 1905-2013 South Dakota, Marriages, 1905-2013 No Image Text-only collection Name: Charles Berglund Gender: Male Marriage Age: 23 Birth Year: abt 1932 Marriage Date: 24 Jul 1955 Marriage Place: Lyman Spouse: Patricia Sather Inscription A B US Air Force | Berglund, Charles John (I200237)
|
| 1485 | Charles Robert Darwin (født 12. februar 1809 i Shrewsbury i Shropshire i England, død 19. april 1882 Downe i Kent i England) var en britisk naturforsker. Han er mest kjent for å ha grunnlagt den moderne evolusjonsteorien (se også darwinisme), men bidro også med en rekke andre arbeider innen systematikk, økologi og paleontologi. Darwins bidrag til biologien kan knapt overvurderes. Evolusjonslæren ga endelig den linneiske systematikken et teoretisk fundament, og gjorde det for første gang mulig med en vitenskapelig teori på dyrs og planters tilpasninger og deres utrolige biologiske mangfold. I dag er Darwins lære om naturlig utvalg det helt grunnleggende fundamentet for all biologisk forskning, og finner stadig nye anvendelsesområder, blant annet innen medisin og ernæring. Boka Artenes opprinnelse, som kom ut i 1859, regnes som hans hovedverk. Boka redegjør meget grundig for naturlig utvalg med talløse eksempler. Da den kom vakte den stor debatt og til dels forargelse, men Darwin ble anerkjent som sin tids største britiske naturvitenskapsmann, og ble etter sin død gravlagt i Westminster Abbey ved siden av Sir Isaac Newton. (Wikipedia) | Darwin, Charles Robert (I129664)
|
| 1486 | Charles var bror til Aksel Bergren som var gift med Johannas søster Gudrun. | Berggren, Charles Arvid (I179715)
|
| 1487 | Cheryl June Sliker was born on June 6, 1944 to Robert and Cecelia (June) Sliker. Her father was in the US Army in Italy and thus began a long relationship with the military. When her father decided to make the Army a career, Cheryl had experiences throughout the United States and Europe with her family. She spent two years in West Berlin and later graduated from the American High School in Verdun, France. After graduation from the University Of Washington School Of Nursing she became an officer in the US Navy and served in hospitals in Pensacola, FL and in Guam, Marianas Islands. After leaving active duty, she met and married in 1972, Minnewaukan, ND, native Kenneth Sinness, a naval officer stationed at Treasure Island in San Francisco. This was a continuation of military service that brought her to Rhode Island, Yokosuka in Japan, Monterey in California, back to Guam and finally to her husband's retirement in Virginia. Her son, Christopher was born in Japan and her daughter, Kirsten was born on Guam. After retirement, she and her family resided in Bothell and North Bend, WA for another 20 years before retiring in Hamilton, MT in 1999. While in Washington she worked in real estate for a time and later found that she enjoyed working in customer service with a major cruise line in Seattle, WA. She then had the opportunity for more travel and extensively explored Alaska as well as cruises on the West Coast. Other cruises included travel to Honduras, Guatemala, Panama, the Grand Caymans and locations throughout the Central America region. The highlight was a cruise between Turkey and Greece which allowed visits to Bucharest, Romania as well as Istanbul and Athens. After retirement to the Bitterroot Valley in Montana, she became active in the Marcus Daly Auxiliary and volunteered as a pink lady for a number of years. Survivors include her husband of Hamilton; a son, Christopher (Jessica) Sinness of Helena, Mt; a daughter, Kirsten of Seattle, WA; a granddaughter; her stepmother Betty of Ocean Shores, WA and several step-brothers and sisters. (Find a Grave) | Sliker, Cheryl June (I112166)
|
| 1488 | Chicago Tribune Tue, 07 Mar 1961 ·Page 30 Bernard L. Grote, beloved husband of Clora nee Sandri: dear father of Richard, Carl, and Margaret: fond son of Margaret, and the late Alvin: dear brother of Marvin, Dale, and Kenneth. Member of Painters union local, No.225: Royal Arcanum Esperia council, No1022, and Round Lake post. No 1170 A. L. Service Wednesday 2pm at John M. Pedersen & Sons Funeral Chapel. 4338 Fullerton Avenue. Interment Mount Olive. BE 5-1610. | Grote, Bernard Leonard (I201639)
|
| 1489 | Children: ? Edwin W Sorrensen b. Aug 11 1914 Spencer, Clay, Iowa d. July 2 2003 Spencer, Clay, Iowa ? Ruth Sorenson Dannewitz b. Aug 19 1915 Spencer, Clay, Iowa d. Nov 28 1983 San Francisco California 1930 United States Federal Census Riverton, Clay, Iowa ? Arthur E Sorensen 44 ? Magda R Sorensen 41 ? Edwin W Sorensen 15 ? Ruth M Sorensen 14 | Richardsen, Magda (I25139)
|
| 1490 | Chippewa County, MN, USA birth records | Winje, Hattie Christine (I45189)
|
| 1491 | Chippewa County, MN, USA birth records | Winje, Annie Jorgine (I45190)
|
| 1492 | Christen Heiberg norsk embetsmann, født 1737, død 1801, født i Vinje, norsk embetsmann, fogd i Nordhordland og Voss 1766, amtmann i Finmarken amt 1778, fra 1787 amtmann på Bornholm. Som amtmann i Finnmark var Heiberg en ivrig talsmann for en friere handel, og det er i hovedsak hans forslag som ligger til grunn for forordningen av 1787 om finnmarkshandelens frigivelse. (www.snl.no) | Heiberg, Christen Andersen (I98627)
|
| 1493 | Christen Knudsne (III) f.1813 på Saltrød. Allerede i 1827 tok han sin første hyre på et skip, i 1835 tok han navigasjonseksamen i Kristiansand, og i 1836-37 var han på sildefiske. Han ble styrmann og båtsmann på flere skip. Sin første skipspart kjøpte han i 1841 i et skip der han også var skipper. Samme år tok han borgerskap som skipper i Arendal. Etterhvert kjøpte han parter i flere skip der han selv var skipper. Han startet skipsverft i 1851 ved Saltrød og fikk der bygd flere seilskip som han eide sammen med andre (partrederi) eller alene. Blant annet på grunn av Krimkrigen oppnådde han gode frakter til skipene og god fortjeneste. For å kunne utvide virksomheten kjøpte han i 1854 den store eiendommen Frednes ved Porsgrunn. Med sitt skip «Reform» seilte han dit i 1855 med hele sin familie. På Frednes bygde han flere seilskip som han eide helt eller delvis, han solgte og kjøpte skip, samt sørget for frakter til og drift av skipene. I 1873 var han eier av 16 skip og skipsparter. Han var blant de første som fikk skipene klassifisert av Det Norske Veritas. Etterhvert overdro han skipene til sine barn, sønnene Jørgen Christian Knudsen og Gunnar Knudsen fortsatte farens rederi, og Christen Knudsen trådte ut av virksomheten. Christen Knudsen var med og stiftet Arendals Søforsikringsselskab som han hadde agenturet for i Porsgrunn, og han var med på å opprette Den Østlandske Skibsassuranceforening. Christen Knudsen kjøpte eiendommer som grenset til Frednes, og fikk der oppført huset Øvre Frednes som han og familien flyttet til i 1862. Han solgte i 1863 gården Saltrød til sin svoger John Aanonsen. Christen Knudsen var en typisk selvlært, nevenyttig sjømann for sin tid, og han kunne bl.a. selv skjære til seilduk til skip, slik at han ikke trengte seilmaker. Han lærte seg flytende engelsk og fransk på sine mange reiser. Både på Saltrød og i Porsgrunn holdt han nær forbindelse til mange slektninger som bl.a. fikk hyre på skipene - noen også som skippere og partredere. Christen Knudsen ga mange pengebidrag til skoler, kirker og misjonen både i Arendalsområdet og Grenlandsområdet. Videre bekostet han et veilanlegg og opprettet legater til «trengende huseiere» og til sin egen familie. Han etterlot seg en stor formue og testamenterte penger til bl.a. «Diakonisseanstalten i Kristiania» , «Husflidsskole i Klevstrand», kapell i Langangen m.m. Christen Knudsen var eneste barn til bonde Knud Christensen (1775-1858), Saltrød, gift med Elen Paulsen (død 1851). Forfedrene til Christen Knudsen var bønder på Saltrød tilbake til 1600-tallet. Christen Knudsen ble i 1836 gift med Guro Aadnesdatter (med navnet fordansket til Gurine Aanonsen) (1808-1900) fra Vikstøl gård, Lislevann, Vegusdal i Setesdal. Hennes slekt var bønder der i mange generasjoner bakover. Blant Christen og Guros barn var sønnene Jørgen Christian Knudsen og Gunnar Knudsen, samt datteren Serine gift med skipsreder Johan Jeremiassen, Porsgrunn. Sønnene var skipsredere og politikere: Jørgen stortingsrepresentant (H) og odelstingspresident i 1906, mens Gunnar ble stortingsrepresentant (V), statsråd og senere statsminister. Både sønnene og Serine har mange etterkommere idag. (geni.com) | Knudsen, Christen (I138167)
|
| 1494 | Christen Mølbach (født 8. november 1766, død 7. juli 1834) var en kjøpmann, eidsvollsmann og stortingsmann. Mølbach ble født i Kristiansand, der faren var kjøpmann. Selv var han en tid sorenskriverfullmektig, men tok så til som kjøpmann i Egersund. I 1814 var han delegat fra Stavanger amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han sluttet seg der til unionspartiet. Ti år senere var han stortingsrepresentant fra samme amt. Han var da medlem av Lagtinget, og blant annet av justiskomiteen. Mølbach døde i Egersund i 1834. (Wikipedia) | Mølbach, Christen Andersen (I119272)
|
| 1495 | Christian Adolph Diriks. Jurist, embetsmann og politiker. Foreldre: Skipsfører Boye Boyesen Dyriks (1744 - 80) og Marie Elisabeth Stoppel (død 1797). Gift 1798 med Maren Cathrine Tax (25.5.1772 - 25.4.1848), datter av geschworner Brostrup Matthias Tax og Marte Frederiksdatter Alsing. Far til Carl Frederik Diriks (1814 - 95); farfar til Edvard Diriks (1855 - 1930; se NBL1, bd. 3). Christian Adolph Diriks var en dyktig jurist og embetsmann i tiårene før og etter 1814 (statsråd 181436). Som medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll øvde han stor innflytelse på utformingen av Grunnloven. Diriks var født i København som sønn av en skipsfører fra øya Sylt på Slesvigs nordsjøkyst. Han ble student 1790, studerte deretter jus ved universitetet i København og ble cand.jur. 1795. Han var ansatt ved Hof- og stadsretten i København fra 1799 til 1806, da han ble utnevnt til assessor i Kristiansands stiftsoverrett. I sin funksjonstid der (til 1812) var han flere ganger konstituert som stiftamtmann. 1812 ble han forflyttet til Larvik, som kombinert byfogd i Larvik og sorenbirkeskriver i grevskapet Laurvigen (som fra 1805 var blitt kongens eiendom). Samme år fikk han også rangtittelen justisråd. Ved valgene til Riksforsamlingen 1814 ble Diriks valgt som representant for Larvik. Han ble medlem av forsamlingens konstitusjonskomité og dens lovkyndige sekretær. Her gjorde han et meget betydningsfullt arbeid og fungerte som komiteens ekspert på fremmede konstitusjoner. I ettertid er han også tillagt mye av æren for Grunnlovens klare språkbruk. Sammen med Christian Magnus Falsen ordnet han Grunnlovens tekst i en logisk rekkefølge. Da konstitusjonen skulle vedtas, ble Diriks valgt til Riksforsamlingens president, og han var dermed den som ledet arbeidet med å få vedtatt de enkelte lovparagrafene. Sammen med Georg Sverdrup og Lauritz Weidemann ble Diriks medlem av redaksjonskomiteen for den vedtatte Grunnloven. Selv la Diriks stor vekt på den politiske frihet, og det var han som formulerte Grunnlovens § 100 om trykkefrihet og § 102 om forbud mot husinkvisisjoner. Han ville innskrenke stemmeretten, men kjempet for at bønder som bygslet gård for lengre tidsrom enn fem år, skulle ha full stemmerett. Dette var av hensyn til de mange leilendinger i grevskapet Laurvigen. Diriks tilhørte selvstendighetspartiet på Eidsvoll, men han ville at kongen skulle gis anledning til å motta kronen i et annet land i tillegg til den norske. Dette er blitt fortolket som at han ønsket en gjenforening av Danmark og Norge, da Christian Frederik var arving til den danske trone. Diriks ble like etter avslutningen av Riksforsamlingen utnevnt til professor i lovkyndighet og generalpolitidirektør i Christiania. Han rakk neppe å ta opp embetet som professor. Han ble nemlig innkalt til statsrådet og deltok i drøftelsene som forberedte fredsslutning og union med Sverige. Da det overordentlige Storting ble sammenkalt i oktober 1814, møtte Diriks som representant for Christiania. Han var medlem av den komiteen som forhandlet med svenskene om grunnlovsendringene som unionen gjorde nødvendig, og fikk deretter ansvaret for trykkingen av den reviderte Grunnloven. Han var også medlem av en komité som vurderte landets tilstand. Da Stortinget ble oppløst, ble Diriks utnevnt til statsråd og sjef for Politidepartementet. Dette ble 1818 forent med Justisdepartementet, og Diriks fortsatte som departementets sjef. Fra 1825 var han sjef for Kirkedepartementet. 1816 deltok han i arbeidet med å utarbeide en ny medisinalforordning, og 1822 i komiteen som laget et lovutkast om forliksvesenet. 1826 var han medlem av komiteen som reviderte vinningskriminalitetslovgivningen. Fra 1814 var han medlem av Den faste lovkomité, og her kom hans grundige juridiske kunnskaper til nytte. Han arbeidet også med et aldri fullført verk om norsk kirkerett, men som statsråd fikk han utgitt en del oversikter over norske stiftelser og legater. Diriks fremstår mer som embetsmann enn som politiker. Han var mest interessert i jus, og hadde ikke det store overblikket over hva som foregikk i departementet, hvor han var mest opptatt av å besørge de løpende forretninger. Grev Wedel var ingen tilhenger av Diriks, og da greven ble utnevnt til stattholder 1836, måtte Diriks ta avskjed. Diriks var plaget av dårlig syn, og ville gjerne over i et mindre krevende embete, men kongen mente at det var upassende å sende en statsråd nedover på embetsstigen. Han var ikke populær, bl.a. fordi han var en iherdig og hard debattant i pressen. Diriks ønsket også å hindre feiringen av 17. mai. 1818 holdt det på å bli reist riksrettssak mot ham, men det ble forhindret i siste øyeblikk. Diriks var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim fra 1824, og 1818 ble han utnevnt til kommandør (storkors) av Nordstjärneorden. Christian Adolph Diriks var dansk av fødsel, men han sluttet seg til den nasjonale reisning i sitt nye hjemland, og han fant seg godt til rette i Norge. Flere av hans sønner gjorde også embetskarriere. (www.snl.no) | Diriks, Christian Adolph (I100220)
|
| 1496 | Christian Ancher, født 27. juli 1711, fødested Søndre Land, Oppland, død 9. januar 1765, dødssted Christiania. Kjøpmann, trelasthandler og skipsreder. Foreldre: Sogneprest Bernt Ancher (1680 - 1724) og Karen Tanche (1685 - 1758). Gift 17.6.1744 i Christiania med Karen Elieson (11.4.1723 - 9.12.1806), datter av kjøpmann Iver Elieson (1683 - 1753) og Karen Mortensdatter Leuch (1690-årene før 1765). Far til Bernt Anker (1746 - 1805) og Peder Anker (1749 - 1824).. Christian Ancher var ikke bare far til to av Norges mest fremtredende menn på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. Han fremstår i kraft av sin egen innsats som et godt eksempel på driftigheten i det fremadstormende norske handelsborgerskapet på 1700-tallet. Fra nokså enkle kår klarte han i løpet av kort tid å etablere store forretninger og samle seg veldige rikdommer. Som ung gutt kom han inn i Christianias handelsliv på kontoret hos Peter Collett og Peder Leuch, byens fremste handelshus, som siden ble videreført av deres sønner. Her avanserte han til førstefullmektig før han etablerte sin egen forretning og 1744 giftet seg med Karen Elieson, datter av en av Kristianias virkelige matadorer. Gjennom hustruens rikdom og familieforbindelser ble Ancher ført inn i det ypperste handelspatrisiat, men han opparbeidet selv sine bedrifter til deres betydelige størrelse. Fra slutten av 1740-årene opplevde Christianias handel en generell oppgang. På 20 år ble både skipsflåte og tollinntekter fordoblet. Mot betaling skaffet Ancher seg 1746 tittel av kommerseråd og noe senere justisråd. Som allsidig handelsborger tilhørte han gruppen "Negotianter", og 1760 var han blitt byens største trelasthandler med en skurd på 400 000 bord. Han drev også omfattende skipsfart, mens et forsøk på manufaktur gjennom et "Puntlærs-Værk" ikke ble vellykket. (www.snl.no) | Ancher, Christian (I97400)
|
| 1497 | Christian Andersen Lorck (d.y.) (1813 i Trondhjem -1895) var sønn av Lorentz Lorck og Nicoline Frølich. Bror av Frederik Christian Fritz Lorck (1815-1901) og Lorentz Ferdinand Lorck (1822-1895). Han var oppkalt etter sin farfar Christian Andersen Lorck som startet Handelshuset Lorck. Gift med Cathrine Jenssen (1820-), datter av Nikolay Jenssen. De tre brødrene overtar firmaet "Lorck & Sønner" i 1841 etter at faren dør. De 2 onklene og partnere i familieforetaket, Jens Schive Lorck og Paul Bahnsen Lorck var da gått bort. Christian Lorck med familie har adresse Kjøpmannsgt. 24. i 1865 Dette var en gård som faren Lorentz fikk satt opp der etter en brann i 1813. Huset ble revet rundt 1970, se Lorckgården. I denne familien var det pr. 1865 6 barn født mellom 1842 og 1859, og den holdt seg med et stort tjenerskap. Christian d.y. med familie har 10 år senere fått adresse Grilstad. Dette lar seg lett forklare med at hans hustru Cathrine (Katrine) var født Jenssen. Denne Sør-Jyllandske familien hadde kommet til Trondheim på 1790-tallet, og drev handelsvirksomheten sin med Grilstad gård som hovedsete. Kanskje gikk Christian i nærmere kompaniskap med svigerfamiliens virksomheter. I alle tilfelle er det tittelen "vare- og vekselmegler" som fra nå av knyttes til han. Siden får han byadresse igjen, men forretningsmessig ser det ikke ut som om han har hatt noen direkte funksjon i Lorck & Co, der broren Fritz Lorck etter hvert tar over. (Wikistrinda ) | Lorck, Christian Andersen (I148106)
|
| 1498 | Christian August Selmer (født 16. november 1816 i Fredrikshald, død 1889) var norsk statsminister, jurist og konservativ politiker. Selmer var stortingsrepresentant fra 1871 til 1874 og medlem av regjeringen fra 1874 til 1880. Under den bitre kampen om statsrådenes adgang til Stortinget ble tatt ut riksrettstiltale mot regjeringen Selmer, som i 1884 ble dømt til å ha sitt «embete forbrutt», først og fremst for å ha frarådet sanksjon i statsrådssaken. Kongen, Oscar 2. så seg til slutt nødt til å avskjedige regjeringen Selmer. Deretter ble Selmer fradømt sitt embete og kort tid etter utnevnt til generalauditør for hær og marine. Han ble tildelt den svenske Serafimerordenen ca. en måned etter dommen i riksretten. Hans våpenplate henger fortsatt i Riddarholmskyrkan, Stockholm, og viser en variant av hans slektsvåpen sammenføyd med morsslekten Vibes våpen. (Wikipedia) | Selmer, Christian August (I125198)
|
| 1499 | Christian August Sinding (født 11. januar 1856, død 3. desember 1941) var en norsk komponist. Han var bror av billedhuggeren Stephan Sinding og av kunstmaleren Otto Sinding. Sinding ble født i Kongsberg, og studerte først musikk i Oslo, før han flyttet til Tyskland og studerte under Salomon Jadassohn ved Landeskonservatorium der Musik zu Leipzig. Han bodde det meste av sitt liv i Tyskland, men fikk regelmessig økonomisk støtte fra Norge. I 1920 og 1921 var han i USA for å undervise i komposisjon ved Eastman School of Music i Rochester, New York. Sinding og konen Augustas første faste bopel var Statens æresbolig Grotten, hvor de flyttet inn i 1924. Hans mange lyriske pianostykker og sanger, fikk mange til å se på Sinding som Edvard Griegs etterfølger. Sinding huskes i dag best for et av disse stykkene, Frühlingsrauschen (norsk: Vårbrus) fra 1896. Blant hans andre verker som sjelden spilles i dag er fire symfonier, tre fiolinkonserter, en pianokonsert, kammermusikk og en opera, Det hellige Bjerg fra 1914. Sinding mottok flere utmerkelser. Han ble blant annet utnevnt til ridder av 1. kl. av St. Olavs Orden i 1899 og mottok storkors av samme orden i 1938. Han ble innmeldt i Nasjonal Samling etter den tyske invasjonen i 1940. Etterfølgende biografier viser at dette skjedde etter Nasjonal Samlings ønske, og ikke hans.[trenger referanse] Den norske sangeren Per Vollestad tok i 2002 doktorgraden ved Norges Musikkhøgskole på Christian Sindings verker. Han har gitt ut flere cd-er med Sindings sanger, og har også utgitt to bøker om Sinding. (Wikipedia) | Sinding, Christian August (I109931)
|
| 1500 | Christian August of Anhalt-Zerbst never was Empress Elizavieta of Russia's husband, neither did he have a daughter with her. This profile is wrong. He was the husband of Johanna Elisabeth of Holstein-Gottorp and was the father of Catherine II of Russia, and of Frederick Augustus, Prince of Anhalt-Zerbst. | Zerbst, Christian August von Anhalt (I146674)
|
Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.
