Folk med tilknytning til Hemne.
Treff 1,451 til 1,500 av 37,893
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1451 | Carl Olsen var lensmann i Folda etter sin far fra 1681-1696/1701. Han sa fra seg sin stilling mellom 1696-1701. Carl var også eier av en jekt og brukte å seile til Bergen med tørrfisk. Carl Olsen var rimelig velstående og eide jord både på Os i Kjærringøy og i Lervik i Steigen. I skifte etter han fins en mengde med kostbart sengetøy bl.a. med dun og feller. I boet etter Carl Olsen fantes også bl.a.: 1 sølvkanne og et fat mrk. Jørgen Nielsen 1 sølvkanne mrk: N:A:S A:I:D. Dette sølvet ser ut å stamme fra Steigen - Jørgen Nielsen var bosatt på Skagstad, Engeløy - så det kan tyde på at Niels Arnesen, Vik kjøpte gården på Skagstad da Jørgen døde. 1 sølvkanne mrk: N:A:S A:I:D må være Niels Arnesen og hans kone som må ha hatt navnet: A.... I...datter. Vidar Johansen | Os, Carl Olsen (I136637)
|
| 1452 | Carl Olsen var skipper og jekteier i Kjærringøy. https://www.facebook.com/groups/414786431876943/ | Fiere, Carl Olsen (I136644)
|
| 1453 | Carl Otto Løvenskiold (født i Christiania 23. desember 1839, død på Vækerø 1. oktober 1916) var en norsk marineoffiser, godseier og politiker. Han var Norges statsminister i Stockholm i 1884. Han var sønn av Otto Joachim Løvenskiold og Julie Caroline Helene Wedel-Jarlsberg, og etterkommer etter tre eidsvollsmenn: oldefaren Peder Anker og bestefedrene Severin Løvenskiold og Herman Wedel Jarlsberg. Han er tippoldefar til Carl Otto Løvenskiold (d.y.). Han giftet seg i 1865 med sin kusine Elise Wedel Jarlsberg (1844 - 1923), datter av godseier Harald Wedel Jarlsberg (1811 - 1897). Gjennom egen familie og svigerfamilie var Løvenskiold eslet til store embeter, men brøt som ung over tvert og dro til sjøs. Han ble sekondløytnant i marinen 20 år gammel. Han tjenestegjorde i den norske og britiske marine inntil 1875, etter at han hadde blitt trukket inn i driften av Løvenskiold-godset fem år tidligere. Han bygget herregården Vækerø i 1881. Han deltok i offentlig debatt fra 1883, og ble trukket inn i politikken som statsminister i Stockholm i regjeringen Schweigaard våren 1884. Senere var han stortingsrepresentant i tre perioder 1888 - 96. (Wikipedia) | Løvenskiold, Carl Otto (I95801)
|
| 1454 | Carl Petter Schillander født ca. 1764/65 i Lövsta Ed socken, Stockholms län. Og død den 28 april 1823 av en alder av 58 ved drukning til sjøs. Gift med Catharina Pehrsdotter (Senere også kalt Olsdatter i Norge etter Carl Petters død.). Carl Petter og Catharina hadde fem eller seks barn i lag. Ifølge sjømannspapirene er følgende informasjon oppgitt om Carl Petter. År Alder Født: -------------------------------------- 1809 43 Stockholm 1811 45 Stockholm 1813 47 -- 1818 53 -- 1822 56 -- 1823 -- -- En mulig Carl Petter er, en Volontär nr 29 Carl Petter Schylander i Premiärmajorens kompani. Som i 12 mai 1794 er oppgitt som far for Christina Charlotta i Skeppsholms församling i Stockholm. Og moren er hans hustru Catharina Pehrsdotter. Blandt vitnene er Överstelöjtnant greve Axel Cronhielm og Löjtnant Ekstedt. Samme Carl Petter er igjen oppgitt som far neste år den 17 september 1795 ved fødselen til Carl Petter på Lövsta i Ed socken, Stockholms län. Den gangen oppgiss foreldrene Volontären ved Arméns flotta Carl Petter Sylander og hustrun Catharina Sylander 28 år. Vitnene er högvälborne greve Axel Cronhielm og Statsfrun, högvälborna grevinne Christina Cronhielm fødd Rålamb. Dette er mest sannsynlig samme person, noe som plasserer han i Stockholm som sjømannspapirene hevder. Carl Petter Carlsen S. født den 17 sep 1795 stemmer eksakt overens med norske kilder men datteren Christina Charlotta Carlsdatter S. finnes ikke i noen norske kilder, muligens død som barn. En mulig person som kan være identisk, med Catharina Pehrsdotter Schillander men meget usikker, er Catharina fødd 7. april 1757 i Arjeplog, datter av Olof Mårtenson og Caisa Persdatter Lestander. Denne Catharina flytta fra Arjeplog i 1780 da en av foreldrene døde. Nasafjell er ikke langt unna Arjeplog. Og spesielt med tanke på Catharina oppgir to patronymer i løpet av livet sit, både Persdatter og Olsdatter. Carl Petter og Catharina må ha kommet ca. 1800 til Norge fra "Nasa Seilfver Grufvor i Pitteå Lappmark, Ærjeplougs Sochn." Gruvene lå på fjellet Nasa ca. 36 mil fra Piteå, ikke langt fra grensen til Norge. Det foregikk en viss trafikk mellom gruvene og Norge, trolig pr. hestekløv. Med disse opplysningene har Harry Danielsen og en del andre sett muligheten at de ikke kom fra Nasa men bre reiste via. Ein Maiken Jakobsen fikk i 1993 utført personalkostnader av fagfolk ved Ramsele ForskarCentrum som ikke gav noe resultat i da værende tilgjengelig kilder. Hvorfor de kom til Norge er og en del av gåten. Dette var turbulente år i Europa og i Danmark-Norge og Sverige så å flytte uten videre fra Stockholm via Nasafjell til Nesna og Dønnes er meget spesielt. Første definitive sporet av Carl Petter i Norge er folketelling i 1801 Nesna prestegjeld, Næsne og Dønnæs sogn, Dønnesgård. Hvor følgende personer er oppgitt: Husmoder Maria Anna Emahus alder 70 sivilstand Enke 1te gang Oberst lieutenant-inde og beboer Dønnes herregaard. Hennes barn Krigs Raad Hans Emahus Tønder Coldevin alder 47 sivilstand Ugift og Else Maria Coldevin alder 48 Ugift. I huset af charite Cathrina Tobina Coldevin alder 76 sivilstand Enke 1te gang. I visite Kjøbmann Anders Berg alder 91 sivilstand Ugift. Tjenere Carl Petter Schillander alder 37 sivilstand Gift 1te gang. Videre følger de fire andre mannlige tjenerene Nils Nilssen alder 43 sivilstand 1te gang, Arne Nilssen alder 22 sivilstand ugift, Ole Danielssen alder 23 sivilstand ugift og Jacob Ingebrightssen alder 28 sivilstand ugift. To fosterbarn Lapfinnen Anders Adamssen alder 16 og Mathias Pederssen alder 12. Så følger tjeneste pigene Martha Eliædatter alder 33, Karen Pedersdatter alder 28, Inger Henrichsdatter alder 26, Anne Jacobsdatter alder 29, Marith Olsdatter alder 52, Else Ellevsdatter alder 27, Hanna Olava Pedersdatter alder 18 og Berith Pedersdatter alder 18, alle ugifte. Og sist I huset af charite Soffia Christoffersdatter alder 97 sivilstand enke 1te gang. Den samme folketellingen er Catharina oppgitt under husholdningen Nesna prestegjeld, Næsne og Dønnæs sogn, Slaattevigen. Huusmand med jord Gabriel Anderssen alder 28 Sivilstand gift 3d gang. Og hans kone Aleth Jansdatter alder 34 sivilstand 1te ægteskab. Og deres barn Gjertrue Pernilla Gabrielsdatter alder 6sivilstand Ugift. Logerende (losjerende, hørende til familien (ikke nødvendigvis slektning!)) Cathrina Pedersdatter Schillander alder 37 sivilstand Gift 1te gang "Er svendsk og ernærer sig med haandarbeyd" hennes barn Carl Petter Schillander alder 6 sivilstand Ugift og Caroline Schillander alder 1 sivilstand Ugift. Gjennom bekjentskapet med Coldevin familien på Dønnes må Carl Petter og Catharina kommet ikontakt med ærverdige husfruen Stinchen Catharina Isachsdatter Dass til Lurøygård fødd Coldevin. Relativt raskt etter Carl Petter og Catharina kom fra Sverige har de fått bo som husmannsfolk på Svinøy og senere, noen år på Aspneset som var en del av Lurøygården som til hørte Dass familien som var nært beslektet med Coldevin familien. Det er mulig at Carl Petter var både tjener på Dønnes og husmann samtidig. Men i hvilken sammenheng Catharina og barnene oppgis som Logerende hos husmannfolkene herr og fru Gabriel Anderssen og Aleth Jansdatter på Slaattelvigen i folketellingen 1801 når Carl Petter oppgis på Dønnes som tjener er vansklig å si. Isak Jørgen Dass Carlsen S. ble født den 1 Mar 1803 antageligvis på Svinøy eller Aspneset. I 1805 bodde de på Aspneset siden Johan Wilhelm Carlsen S. er registrert født den 20 Sep 1805 på Aspneset. Anne Sophie Carlsdatter S. født i 1808 er det usikker hvor ble født. I 1815 var Moflalgetgård ledig. Carl Petter og Catharina må ha vært bra sikket med den ærverdige husfruen Stinchen Dass til Lurøygård siden hun ønsket dem som leilendinger på Moflaget. Fru Dass eigde Sør-Solvær (inkl. Moflaget) fram til 1825. Dette var arvegods fra Dønnes og ikke originalt en del av Lurøygården. I flg. matrikkelen overtar Carl Petter og Catharina bygselen på hele Moflaget i 1816. Dette ser vi av skylda som oppgis å være 2 - 15. Mens tidligere leilendinger hadde 1 - 7 1/2, altså halve. De forrige leiledingene, nr. 3 og 7 nevnes ikke mer i matriklene. I 1823 omkommer sannsynligvis Carl Petter når han blir borte på sjøen den 28 april 1823 i en alder av ca. 58 år. I følge testamentet eide han blant annet "1 copper Raadmands-Sigel, 2 golden fadder ringer, 2 gull ringer med segl". Johan Wilhelm Carlsen Schølander tar over Moflaggården etter faren, brødrene Isak Jørgen Dass C. S. og Johan Wilhelm C. S. er da henholdsvis 20 og 18 år gamle. Carl Petter Carlsen S. altså den eldste sønnen til Carl Petter og Catharina var alt gift i Sør-Solvær. Så sent som i 1838 er det "Carl P. Sjølanders enke" som er oppført i mattikkelen. Da var hun en eldre dame på rundt de 80. Men tøylene later det til at hun holder i ennå, selv om det selvsagt er sønnene som driver, Isak er ennå gammelunkar, mens Johan Wilhelm gifter seg i 1832 med Anne Birgitte Paulsdatter (1809-1886). Og trolig tar Christian Mathias Christoffersen (1832-1922) og Giertrud Oline Johansdatter Sjølander (1836-1917) over Moflaggården i 1867 når Johan Wilhelm dør. I hvert fall har Anne Birgitte Paulsdatter gitt fra seg styret og tatt kår ved folketellingen i 1875. Navnet Schillander, Schølander og Sjølander er de tre oppgitt skrive måtene på de forskjellige kilden om familien etter FT 1801 i Norge. Men om Carl Petter er den samme som i Skeppsholm CI:3 (1787-1834) Bild 92 / sid 175 (AID: v89892.b92.s175, NAD: SE/SSA/0014) og (Ed CI:2 (1745-1803) Bild 102 / sid 195 (AID: v94391.b102.s195, NAD: SE/SSA/1497) ble det og skrivet Schylander og Sylander. Dette var ikke uvanlig for sin tid at embetsmenn skrev ned navnene litt som de selv følte for å skrive det. Men i sin samtid var dette navnet et klart klassestand navn, og -ander som er av gresk betyr mann tilhørte som regelt de lærde så kaldt humanistiske navn. Disse humanistiske navnene innholdet element fra de klassiske språkene. Det forekomme også at mange med latinske ænder på -(i)us. Ofte kunne de komme av "ortnamn" til for eksempel Sylvanus eller Sylander fra ortnavnet Skog. Schillander kan derfor være skapt fra et ortnavn som Skill(-), til eks. Skillberga, Skillhult osv. Muligens het moren til Catharina, Caisa Persdotter Lestander. Lestander er enda et eksempel på et borgerlig og tildels geistlige humanistisk navn. Lestander slekten i Sverige har gjennom tidene skrevet navnet både Læstadius, Læstander og diverse andre måter. Kilde Språkforsker Eva Brylla. Etternavnet og bekjentskap som Överstelöjtnant högvelborne greve Axel Fredrik Cronhielm af Hakunge (1726 - 1773) hans fru Statsfrun, högvälborna grevinne Christina Cronhielm fødd Rålamb (1748 - 1824), Löjtnant Ekstedt, og som første oppgitte tjener for Maria Anna Emahus enke av Oberst lieutenant Coldevin til Dønnes og hennes barn Krigs Raad Hans Emahus Tønder Coldevin og Else Maria Coldevin. Og ærverdige husfruen Stinchen Catharina Isachsdatter Dass til Lurøygård fødd Coldevin som de først ble husfolk på Moflagetgård for så kort tid etter ble leilendinger på gården. Alt dette tyder på meget spesiel bakgrunn i forhold til samfunnet ellers i samtiden. Barn av Carl Petter og Catharina: - Christina Charlotta Carlsdatter S.? (12 mai 1794 Skeppsholms församling i Stockholm) - Carl Petter Carlsen S. (17 Sep 1795 - 18 Mai 1856) - Caroline Frederikke Carlsdatter S. (- 31 Aug 1838) - Isak Jørgen Dass Carlsen S.(1 Mar 1803 - 13 Jun 1881) - Johan Wilhelm Carlsen S.(20 Sep 1805 på Aspneset - 24 Oct 1867) - Anne Sophie Carlsdatter S. (1808 - 28 Apr 1828) Andre mulige personer beslektet eller samme. En Carl Magnus Sjølander er nevnt i kirkeboken for Bakke kirke, Trondheim fra 1809. Ingeborg Evertsdatter (Evensdatter?) som bodde på bakklandet og var g.m. Jacob E. Schjeffer, fikk i februrar 1809 datteren Caroline, og sjømannen Carl Magnus Sjølander ble oppgitt som far til barnet. Som Knut Bryn påpeker behøver selvsagt ikke ha noe med Carl Petter å gjøre, men det er alltids en mulighet for en ellerannen kobling. Denne Carl Magnus S. dukker ikke opp i FT 1801. Kilde: (Knut Bryn). Andre i samme periode i Sverige med navnet Schillander: Eric Schillander i Kung Karl socken, Västmanlands län, född 1784 komminister Eric Schillander i Lindesbergs socken, Örebro län född 1764 död 1837. Carl Axel Schillander född 8 Mar 1889 i Örebro med föräldrar, Carl Rudolf Schillander och Sophia Zinn. ( http://mineaner.no/Slekt%202/1050.htm ) | Schillander, Carl Petter (I136463)
|
| 1455 | Carl Rønneberg var ein av dei mest framståande forretningsmennene på Møre i fyrste halvdelen av 1800-talet. Rønneberg hadde neppe formell utdanning, men gikk vel i ei god lære hos faren, som var ein drivande føretakar på mange felt, og svært rik. 1801 var Rønneberg i Stavanger hos systera Karen og svogeren, prokurator Friderich Hanssen. Same året døydde mannen til Christiane (den andre systera hans), Ulrich Wedig Wasmuth, proprietær på Karnes og gjestgivar i Skibotn i Lyngen. Enka trong då ein til å forvalte jordegods og handel, og denne fann ho mest truleg i broren Carl. 1804 fekk Rønneberg barn med ei fiskarenke på Karnes; han tok til seg jenta (Caroline, frå 1837 kjøpmannsmadam Bøe i Ålesund), som voks opp i familien han stifta seinare. I Lyngen var han nok til 1806, då systera gifta seg igjen, men kanskje lenger, for då han inngikk ekteskap 1811, la han fram Attest fra Lyngens Sognepræst. Han budde frå 1812 på borgarsetet Korsen i Ålesund, der han heldt eit stadig større hus; han hadde 10 born i ekteskapet, mange teneste- og kontorfolk samt ei rekke arbeidspliktige husmenn på plassane Neset (Bakken), Noteneset og Korsen midt i Ålesund. Han hadde også ein god del leiglendingar kring om på Sunnmøre. Ulikt fleire andre sunnmørsborgarar på hans tid var ikkje Rønneberg haugianar, men han var ein aktiv kristen både som husbonde og velgjerar på fleire plan. Han fekk då også æra av å leggje ned grunnsteinen til Ålesund kyrkje 1854. Det dårlege ryktet som han hadde dei første tiåra i Ålesund, truleg på grunn av den uekte dottera han hadde med seg nordafrå, var då for lengst fordufta. Sist på 1800-talet blei det vanleg å sjå Rønneberg som ein av skiparane av byen Ålesund. Ein rekna ikkje då med at soga om byen tok til på 1500-talet, heller ikkje at Ålesund kring 1800 hadde 15 borgarsete (mange kvilande) og eit folketal på 300. Derimot visste ein at folketalet berre var på kring 150 då Rønneberg kjøpte husa på to av borgarseta i byen 1812, Korsen og Noteneset (grunnen kjøpte han 1819), og at handelshuset Rønneberg i andre halvdelen av 1800-talet blei det dominerande føretaket i den snøgtveksande byen. Med visse briller på kunne det sjå ut til at Ålesund var Rønneberg sitt produkt, slik t.d. Magdalene Thoresen framstilte saka. Rønneberg opplevde at Ålesund blei ladestad 1824 (avgrensa ladestadrettar 1793) og kjøpstad 1848, men han spelte ikkje noka særrolle i opptaket til desse hendingane. Derimot var han ein av byens fremste kjøpmenn frå 1817, då han tok til å yte handelsskatt, og fram til 1845, då føretaket blei omskipa og fekk namnet Carl E. Rønneberg & Sønner. Det var fra denne tida handelshuset Rønneberg tok steget fra primus inter pares til matador i Ålesund, på mykje av Sunnmøre og vidare med. Samtidig oppsto truleg omgrepet 'an Røneberg om dette handelshuset, som i seiandsegna Ditte føde'kje 'nå Røneberg, som sunnmøringane enno kan seie når kvilda blir for lang. (geni.com) | Rønneberg, Carl Esaias (I137767)
|
| 1456 | Carl Stoltenberg, Carl Peter Stoltenberg, født 28. januar 1770, fødested Våle (nå Re), Vestfold, død 13. november 1830, dødssted Tønsberg, Vestfold. Forretningsmann og politiker. Foreldre: Sogneprest Mathias Stoltenberg (1725 - 98) og Lucie Henriette Monrad (17341817). Gift 30.9.1797 i Botne med sin kusine Karen Mathea Krefting Bull (20.9.1775 - 2.4.1854), datter av sogneprest Christian Bull (1726 - 1803) og Karen Henriette Stoltenberg. Far til Mathias Stoltenberg (17991871). Carl Stoltenberg var en av de ledende forretningsmenn i Tønsberg og representerte byen i Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814 og som stortingsmann flere ganger. Stoltenberg tilhørte en gammel kjøpmannsslekt som virket i Tønsberg fra første halvdel av 1600-tallet. Tre av hans farbrødre drev forretning i byen, og da alle døde uten andre nære arvinger til å overta, kunne Stoltenberg allerede 20 år gammel gå inn i virksomheten etter dem. Han drev som både detaljist og grossist og ble etter hvert en av Tønsbergs rikeste menn. I begynnelsen av 1800-tallet ble han også skipsreder, dels som parthaver i andre rederier, dels med egne skuter. Han overtok 1819 aksjemajoriteten i Vallø saltverk, som var en betydelig virksomhet med industriell utvinning av salt fra sjøvann. Stoltenberg var i samtiden kjent som en generøs og gavmild mann, opptatt av byborgernes ve og vel. Han var bl.a. borgerrepresentant fra 1799 til sin død. Det sies om ham at han hadde mot og vilje til å sette seg ut over personlige hensyn når det gjaldt borgernes felles interesser, og at det allmenne vel lå ham sterkt på hjertet. Han berømmes også for sin store hjelpsomhet i nødsårene 180913. Vinteren 180809 leverte han således 1800 brød ukentlig til byens arbeiderklasse for 2/3 av den gjengse brødprisen. Stoltenberg var også Tønsbergs største bidragsyter til opprettelsen av det norske universitet 1811. Stoltenbergs sterke fedrelandskjærlighet kom til uttrykk da han var Tønsbergs representant i Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Her ble han medlem av finanskomiteen. I motsetning til de fleste andre forretningsmenn i forsamlingen og de øvrige representantene fra Vestfold sluttet han seg fra første stund til selvstendighetspartiet. Han stilte seg " nesten naivt " uforstående til unionspartiets linje og gikk steilt imot et kompromiss. Stoltenberg gikk også med styrke inn for den såkalte Eidsvollsgarantien for de nye riksbanksedlene, til tross for at han var mindre optimistisk enn de øvrige i finanskomiteen når det gjaldt den verdi sedlene skulle få. Men Stoltenberg var oppsatt på å ofre alt for fedrelandet. Høsten 1814 ble han valgt til representant til det overordentlige Storting, der han med tungt hjerte fant å måtte stemme for unionen med Sverige. Men han ønsket å binde Norge minst mulig, og var særlig opptatt av å bevare den norske flåte utelukkende til Norges forsvar. Stoltenberg var medlem av Stortinget 1815 - 16 og 1824 og medlem av flere komiteer for økonomiske saker. 181516 var han dessuten medlem av aksjonskomiteen i riksrettssaken mot statsråd Haxthausen. De vanskelige krigsårene etter 1820 rammet også Tønsbergs handel og skipsfart hardt. Stoltenberg led store økonomiske tap, og da han døde 1830, var hans bo fallitt. I Tønsberg er i dag hans navn knyttet til en av byens hovedgater, Stoltenbergs gate, og til det sentrale parkanlegget Stoltenbergparken, hvor det 17. mai 1926 ble avduket et minnesmerke med relieff utført av billedhuggeren Carl E. Paulsen. På Stoltenbergs gravsted ble det 17. mai 1901 avduket en bautastein. (www.snl.no) | Stoltenberg, Carl Peter (I95792)
|
| 1457 | Carl Valentin Falsen (født 27. mai 1787 i Kristiania, død 14. april 1852 i Kristiansand) var en norsk stortingsmann og amtmann. Carl Valentin Falsen var sønn av justitiarius Enevold Falsen og en yngre bror av Christian Magnus Falsen. Falsen ble i 1813 by- og rådstueskriver i Trondheim, i 1826 sorenskriver i Eiker, 1839 amtmann i Bratsberg og endelig i 1846 stiftamtmand i Kristiansand. Alt under forhandlingene i Trondheim under prins Christian Frederiks opphold der i februar 1814 fikk hans meninger stor betydning for fremtidens politiske utvikling i Norge, og han deltok fra 1818 på følgende storting: 1818 og 1821 som representant fra Trondheim, 1830 og alle ting til og med 1839 fra Buskerud, 1842 og 1845 fra Bratsberg og 1848 fra Kristiansand. Allerede i 1821 ble han president i Lagtinget, senere var han president både i Odelstinget og i Stortinget i flere år. Han ble i 1847 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. (Wikipedia) | de Falsen, Carl Valentin (I96061)
|
| 1458 | Carl Wendle Rose was born in Okanogan, Wash., Nov. 8, 1933, to Harold A Rose and Thelma Inez Gard Rose. He was the middle of five children. William Payne and Ellen Payne Rose were his half siblings by his mother Inez. Carl worked alongside his father as a youngster in the northeastern Washington wheat fields, a sawmill and logging operation owned by his father. He attended public and private schools. He graduated from Laurelwood Academy in Gaston, Ore., in 1952. On Aug. 20, 1953, he married Virginia Mae Hegstad of Portland, Oreg. They met at Gladstone Camp meeting where her parents had also met and their daughter met her husband, Bob. Carl worked at Harris Pine Mill in Pendleton, Ore., at night while attending Walla Walla College in College Place, Wash., during the day. He studied theology and elementary education. While working in the woods with his father, he was approached by two men who asked if he'd teach Gordon School in the mountains out of Livingston, Mont. He was hired on the spot and told that if he made it through the school year he'd receive a $100 bonus. He got the bonus. Later he learned the school had gone through three teachers the year before. Their daughter was born that winter in Livingston. After the school year they moved to Elna, Wash. While there, they adopted a 4-day old baby boy. their daughter became an RN and son works as a project manager for a site-development company. That's also where Carl bought a dump truck for Virginia for her birthday. We may never know if she actually drove it. Carl then taught school in Salt Lake City before moving to Monument Valley, Utah, to a mission for the Navajo. He and Virginia taught grades 1-8. Carl also became a flight instructor, EMT instructor, a HAM radio operator, and taught fire and ambulance work to volunteers. He was also part of San Juan County Sheriff's Search & Rescue, which involved many of those skills. He was a jack of all trades with a dry sense of humor. He went to summer school at Pacific Union College in Angwin, Calif., and graduated with his bachelors degree in elementary education. They moved to Holbrook, Ariz., where he became the principal of an Indian boarding school. They also taught school in Casper, Wyo. He was ordained as a pastor while at Holbrook. He and Virginia pastored in churches in Arizona and Oregon, including Silverton SDA church. After they retired, Carl and Virginia moved to Colville, Wash., and found their little piece of paradise with lots of birds and animals. They were always eager to help wherever needed, especially neighbors and fellow church folk. In 2016, they moved to Mt. Angel, Ore., to be near their daughter. He's survived by daughter, son, sister, grandchildren, and great-grandchildren. If you didn't get to know him, I'm truly sorry. We lost another wonderful man of integrity. He died March 28, 2019. Carl was preceded in death by his wife, Virginia, June 23, 2018. "She left a big hole in my life," he said through tears. His memorial was held on May 11, 2019 at the Silverton SDA Church. Restlawn provided his after-death care. | Rose, Carl Wendle (I174308)
|
| 1459 | Carl ble født i mai 1707 på Råshult i Småland som det første av Nils Ingemarsson Linnaeus og prestedatteren Christina Brodersonias fem barn. Hun var bare 18 år da Carl kom til verden.[1] Christinas mor var Maren Jørgensdatter, morfaren var presten Jørgen Simonsen (død 1692) og hans mor igjen var Johanne Pedersdatter som i 1622 ble brent som heks i Stavanger. Maren Jørgensdatters bror Simon Jørgensen Wesseltoft (død 1739 i Skien) er stamfar for den norske slekten Wesseltoft. Nils Ingemarsson Linnaeus var prest og ivrig hagedyrker, og vekket sønnens interesse for planter. Også hans lærere støttet ham i å tilegne seg datidens botaniske kunnskap. Linné studerte medisin i Lund (under Kilian Stobæus) og Uppsala, men gjorde også blant annet botaniske studier og begynte å forelese om botanikk. Han gjennomførte flere ekspedisjoner i Sverige, blant annet til Lappland. Reisene hans resulterte ikke bare i botaniske avhandlinger på latin, men også i populære reiseskildringer på svensk. Linné antok, som var vanlig på denne tiden, at artene og slektene hadde vært skapt som sådanne av Gud. Å tilordne artene til en felles slekt, var derfor for Linné et ledd i å avdekke Guds skaperakt og vise Guds storhet. For å beholde oversikten over artene, innførte Linné imidlertid større enheter, som han kalte for ordener og klasser. Alle slekter skulle tilordnes ordener, og alle ordener til klasser. På denne måten skulle det være enklere å huske på den systematiske tilhørigheten til de enkelte artene. I motsetning til arter og slekter anså Linné ordener og klasser for å være forholdsvis vilkårlige. Betegnende i så måte er hans utsagn at «arter og slekter er Guds verk, ordener og klasser menneskets.» I tillegg brukte Linné betegnelsen rike for å skille mellom planter og dyr (samt mineraler, som Linné klassifiserte ved siden av organismene). Begrepene art, slekt, orden, klasse og rike betegnes i dag som taksonomiske kategorier. Mange av gruppene som Linné brukte, hadde lenge vært kjente (for eksempel fugler eller fisker). Men det var Linnés idé å lage et system med faste kategorier, der enhver art hørte til nøyaktig én gruppe av alle større kategorier. Før Linné var det i den biologiske systematikken ikke noe klart skille mellom navnet på en art og artens diagnose. Navnet bestod av slektens navn (et substantiv) etterfulgt av en hel rekke adjektiver. Antallet adjektiver varierte, men kunne bli nokså høyt (opptil tolv hos Linné), siden beskrivelsen skulle være tilstrekkelig for å skille arten fra de andre artene i slekten. Fordi vitenskapsspråket var latin, var selvfølgelig også artsnavnene latinske (eller latiniserte gammelgreske) ord. Dette systemet var svært uoversiktlig. Ikke bare var navnene lange og vanskelig å huske, de måtte også endres jevnlig. Oppdaget man en ny art som hørte til en kjent slekt, kunne det nemlig hende at de eksisterende artsnavnene ikke lenger var entydige og måtte oppdateres og utvides. Linné innførte i 1753 den binomiale nomenklaturen for arter, altså artsnavn som består av nøyaktig to ledd: et slektsnavn og et etterfølgende epitet (gresk bi = «to», latin nomen = «navn»). Et eksempel er det toleddete navnet Homo sapiens for vår egen art. Epitetet (i vårt tilfelle altså sapiens = «klok») skulle ikke lenger være noen full beskrivelse av arten. Det var tilstrekkelig at navnet var entydig. Diagnosen var fremdeles en viktig del av beskrivelsen av en art, men den ble uavhengig av artens navn. Epitetet trengte heller ikke nødvendigvis å beskrive en egenskap ved arten, den kunne referere til funnstedet, til leveviset, til en person eller være fritt oppfunnet. Linné klarte å publisere beskrivelser av samtlige arter som var kjente for vitenskapen på hans tid. Alt i alt var dette 4 400 dyrearter og 7 700 plantearter. Mange av dem hadde han studert selv, enten i live eller i konservert form. Resten hadde han fått beskrevet av kollegaer i mange land som han brevvekslet med. I tillegg til å beskrive artene, klassifiserte han dem og ga dem dermed en fast plass i det biologiske systemet. Klassifikasjonen hans er selvfølgelig svært forskjellig fra dagens (som bygger på evolusjonært slektskap). Men i flere tilfeller bruker man fremdeles de gruppene som Linné definerte. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_von_Linn%C3%A9 ) | von Linné, Carl (I148673)
|
| 1460 | Carl married Lila Brooks on October 8, 1920, in Britton, South Dakota. They were divorced in 1953 in Sioux City, Iowa. ~~~~~~~~~~~ Carl O. Gunderson, 66, 301 21st street, died Sunday at a hospital after a three-month illness. Mr. Gunderson was born May 8, 1899, at Fort Randall, S. D. He lived in Sioux City for the last 21 years. He was employed by a Sioux City sash and door company 11 years before he becoming custodian of Grandview Apartments. He married Gladys Stott Oct. 20, 1956, at Dakota City, Neb. Survivors include the widow; six daughters, Mrs. Edna Olson of Phoenix, Ariz., Mrs. Donald Junck of Hinton, Iowa, Mrs. Marvin Shadblat of Chamberlain, S. D., Mrs. Noreen Thorson of Elk Point, S. D., Mrs. Melvin Menard of Commerce City, Colo., and Miss Karen Gunderson of Sioux City; three sons, Gerald E. and James H., both of Sioux City, and Carl L. of Phoenix; a brother, Martin Gunderson of Hartington, Neb.; three sisters, Mrs. Inga Meder of Hazelcrest, Ill., Mrs. Carl Lang of Ellendale, N. D., and Mrs. Lloyd Peterson of Hartington; 30 grandchildren, and two great-grandchildren. The body was taken to the Anderson funeral home. The Sioux City Journal, August 2, 1965 ~~~~~~~~~~~~ Funeral services for Carl O. Gunderson, 66, 301 21st street, who died Sunday at a Sioux City hospital after a three-month illness, will be 1:30 p.m. Wednesday at the Anderson Funeral Home. The Rev. Kenneth Franzen of the Trinity Lutheran Church at Hartington, Neb., will officiate and burial will be in Memorial Park Cemetery. Pallbearers will be Frank Bowman, Gerald Caldwell, Robert Collins, James Wanned, Walter Stewart and William Lacy. The Sioux City Journal, August 3, 1965 | Gunderson, Carl Olaf (I174450)
|
| 1461 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Grimstad, Carl-Erik (I129720)
|
| 1462 | Carlos Owen "Charles" Woodruff was born in Ashtabula, Ashtabula County, Ohio, on May 7, 1835. He passed away in Minneapolis, Hennepin County, Minnesota, on Dec 31, 1927 at age 92 and is buried in Excelsior, Hennepin County, Minnesota. Occupation: Carpenter in 1860; Farmer - in 1905 a carpenter, Town Clerk and Justice of the Peace. Clubs and Affiliations: Mason of Excelsior Lodge 113 in Minnesota. Memories: Carlos' parents were Philemon Woodruff Jr and his wife Orpha Cole Woodruff. He was the second born in a family of 5. Four brothers and one sister. Carlos was the only child that lived into adulthood. 3 of his siblings died within the first year, and his youngest brother died at age 8. His 5G Grandfather Samuel Woodruff, was the founder of Southington, Connecticut. The Woodruff's came from the Essex County area of England. Their families can be found in many of the historical reference books written about the Hartford County area of Connecticut. I believe his family had moved to Hart, Warrick County, Indiana and were farming, when in 1843, his father died at the young age of 30. Carlos' mother Orpha was only 34, Carlos was 8 and his younger brother was only 4 months old. By 1850 at age 15, Carlos was doing the farming for his family. In 1855, while still living in Hart, Carlos married Susan Rebecca Shrode and started raising a family and working as a carpenter. Susan's parents, Francis and Rebecca Shrode, were living in the same town. In 1857, his widowed mother Orpha remarried to Jared Merrils in Carver County Minnesota. and settled in Camden Township, Carver County, Minnesota not far from her brother. Sometime during 1961 Carlos moved his family to Camden Township to live by his mother and became the Camden Town Clerk for 12 years. During this time he continued his occupation as a carpenter. By 1875, Carlos and Susan completed their family of 5 children including 2 girls and 3 boys. Sedalia Isadora, Eva Saphronia, Albert M., Alfred Shrode and Francis Philemon. In 1880, his mother Orpha separated from her husband Jared and was living with Carlos and his family in Camden. Carlos was now farming. Around 1885 when Carlos was 50 years old, they all moved to a home he purchased near Excelsior, Carver County, Minnesota. From 1887 to 1889, Carlos served as Excelsior's Justice of the Peace. From 1894 to 1896 Carlos at age 59, became the Worshipful Master of Excelsior Masonic Lodge No. 113. He was the seventh in a series of 104 Masters that have led the Masons in Excelsior, Minnesota, since the Lodge was founded in 1875. Only six of those Masters served longer than Worshipful Brother Carlos Woodruff. Excelsior Masonic Lodge No. 113 was started 22 years after Minnesota became a state and just ten years after the Civil War. It has been in continuous operation since that time. In 1898 his mother Orpha passed away. He continued living in Excelsior and working as a carpenter and farmer until his retirement. In 1905 four generations of his family celebrated their 50th Wedding Anniversary as recorded in an Excelsior newspaper; === Beginning of Article' Four Generations to Celebrate Anniversary Mr. and Mrs. C. O. Woodruff - 1905 Thirty-two children, grandchildren and great-grandchildren are to make up a remarkable family reunion at the home of Mr. and Mrs. Carlos Owen Woodruff next Saturday at their country home near Excelsior, in celebration of their golden wedding anniversary. Mr. and Mrs. Woodruff have been residents of Minnesota for the past forty-four years, and during the past twenty years their home has been in Excelsior. Mr. Woodruff was born in Ohio, he was educated and married in Indiana and came to Minnesota in 1861. For twelve years he was town clerk at Camden, Carver County, and for two years he served as justice of the peace in Excelsior. He is a prominent Mason, belonging to Excelsior Lodge 113, and Worthy Master of the Lodge. Mr. and Mrs. Woodruff are both a little past 70 years of age and enjoy the best of health. Mrs. Woodruff was Miss Susan R. Shrode before her marriage. The children of Mr. and Mrs. Woodruff, are Mrs. E. L. Thomas of Ottertail, Spirit Lake, Minn.; Mrs. John Hendricks of Excelsior, Albert M. Woodruff of Minneapolis, Alfred S. Woodruff of Minneapolis, and Frank P. Woodruff of Excelsior. Their twenty-two grandchildren are the ten children - - eight daughters and two sons -- of Mrs. Thomas, the four sons and daughters of Mrs. Hendrix, the two daughters of Albert M. Woodruff and the five children of Alfred S. Woodruff. The seven great-grandchildren are the two daughters and three sons of Mrs. Julius Owre of St. Paul, a daughter of Mrs. Thomas, and the two daughters of Mrs. Lamott Harmon of Ottertail, who is also a daughter of Mrs. Thomas. Mrs. Thomas lost six children out of a family of sixteen. Mr. and Mrs. Woodruff's home is at Dewill's Well, in the most picturesque country surrounding Excelsior, and during his residence in Minnesota, Mr. Woodruff has been identified with many public spirited and progressive movements. A host of friends will gather at the home next Saturday in honor of the joyful event, and among the guests will be Mr. W. R. Morrison of Minneapolis, who was present at the wedding of the couple. Mr. and Mrs. Woodruff come from a family of long lived ancestors and one which has been blessed with large families of children. === End of article In 1917, his wife Susan died. Carlos continued to live in his country home with his son, Frank, and his granddaughter and her son. In 1924, the following social news appeared in a local newspaper. Carlos would have been about 89 years of age; Feb 15, 1924; C. O. Woodruff who has been bed ridden for a year with a fractured hip, is still helpless at the home of his daughter at 4143 2nd Ave. S, Minneapolis. He sends his greetings to friends in Excelsior and would be pleased to receive calls from any of them. Carlos passed away at age 92 in Minneapolis, Hennepin County, Minnesota, most likely still at his daughter's home. After many years, I've found and documented their burial site at Oak Hill Cemetery in Excelsior, Minnesota. Carlos and Susan, along with other family members are buried in unmarked graves there. Written, except where noted, by his Great Great Granddaughter; Sandra L. Harmon | Woodruff, Carlos Owen (I173423)
|
| 1463 | Carmen Arlene Maher Carmen was born January 20, 1921 on a farm in NE South Dakota to Peter and Etta Emily Mae (Masters) Gulsvig. They moved to the town of Britton where Carmen went to grade school. And then moved to Madison, MN where she went to Junior and Senior High School. After graduation she went to Mankato Commercial College in Mankato, MN. She went to Washington to work for the Office of Production Board October 28, 1941 and it was renamed the War Production Board after December 7, 1941. At the end of WWII she worked for the United Nations Relief and Reproduction Board and they transferred her to Shanghai, China early in 1946. Shortly after she met Bill Maher when she visited Nanking with two friends and they were married May 17, 1947 at the German Lutheran Church in Shanghai by a Baptist Chaplain. They lived in Nanking and Robert was born July 28, 1948. In November of 1948 Carmen and Robert were evacuated out of China due to the Communists and put on a ship for a 25-day trip back to the United States. Later Bill was sent back by air and arrived a week after Carmen. Their first assignment was to Biloxi, MS and then to Albuquerque, NM, Rapid City, SD, Montgomery, AL and Travis AFB, CA where Pamela was born in 1951. Next to Washington, DC and lived in Arlington, VA and it was here that Peter was born in 1955. Then, when Peter was ten months old we were transferred to Izmir, Turkey. Izmir was the Biblical City of Smyrna and we visited all the seven church sites that John wrote to in Revelations. While in Turkey, Carmen went on a Holy Land trip which was an outstanding and inspiring experience. Two years later after a 16-day tour of Europe they returned and were stationed in El Paso, TX for four years. Then a move to Weisbaden, Germany for three years and to Omaha, NE where Bill retired from the AF in 1967. We moved to Hampton, VA where Bill worked for the next years until 1975 when he was transferred to Fort Huachuca and we moved to Tucson in 1975 and we joined CPC that year. Carmen became a Presbyterian at an early age in Briton, SD, and had been blessed with many inspiring experiences including membership at the New York Avenue Presbyterian Church when Dr. Peter Marshall was the minister. She has held many offices in various churches. One of the most interesting was President of the Protestant Women of Izmir, which included local Turkish women, wives of the tobacco employees there, English residents and people from the local Kiz (girl's) College. Such a diverse group, and yet so joined. She was President of the Women's Assn in El Paso, and taught Sunday School for many years. At CPC she has had many offices in the PW including Moderator, and also has been a Deacon and Elder. In every area that we have lived, we have been blessed with great supporting churches and church friends for which we are very thankful. Carmen's main interests are sewing, crafts, quilting, playing Bridge and traveling. She is survived by three children. Memorial Service 10:00 a.m., Saturday, June 9, 2012 at Christ Presbyterian Church, 6565 E. Broadway Blvd. Donations in Carmen's memory may be made to NAMISA, 6122 E. 22nd Street, Tucson, AZ 85711. Arrangements by BRING'S BROADWAY CHAPEL/ bringfuneralhome.com | Maher, Carmen Arlene (I203330)
|
| 1464 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Corneil, Carmen S (I162608)
|
| 1465 | Carmen Marie Martindale, 94, of Hill City, formerly of Keewatin, died Saturday, Dec. 4, 2010, at her assisted living residence in Hill City. She was born on Oct. 2, 1916, in Keewatin to Tony and Antonia Molea. She worked as a waitress at the Androy Hotel in Hibbing and later at the Keewatin Public Library. She was a member of St. Mary's Catholic Church, Women of the Moose, and the Keewatin Senior Citizens. She enjoyed gardening, crocheting, knitting, playing bingo, playing cards and going to the casino. Carmen is survived by her sons: Theodore Champlin, and James (Denise) Martindale; sister, Rose Gerandt; grandchildren: Matthew and Nicholas Martindale; step-grandchildren: Kimberly Derby and Jerri Johnson; three great-grandchildren; and nieces and nephews: Edward Sutton, Kenneth Sutton, Kay Sutton, Roberta Royal, Patty Johnson, Roger Champlin, Sandy Gerandt, Bobby Gerandt and Larry Gerandt. Carmen was preceded in death by her husbands: Leo Champlin and Norman Martindale; her parents; brothers Tony and Frank Molea; a sister, Jane Sutton; and a sister, Mary Champlin. Interment was in Maple Hill Cemetery, Hibbing ( findagrave.com ) | Martindale, Carmen Marie Molea (I186129)
|
| 1466 | Caroline Lasson, kjent under kallenavnet Bokken Lasson (født 7. januar 1871 i Christiania, død 3. august 1970) var en norsk cabaretartist, sanger og antroposof. Hun var datter av regjeringsadvokat Christian Lasson og Alexandra von Munthe af Morgenstierne; mormoren Anastasia Soltikoff var russisk prinsesse og hoffdame hos tsarinaen. Bokken var en av ti søsken og vokste opp i en svært musikalsk familie. Blant disse var broren Per Lasson og søstrene Oda Krohg (født Othilia Pauline Christine Lasson) og Alexandra Lasson. Navnet Bokken fikk hun, fordi moren hennes sa «Lille kroppen min», da hun var liten. Søsteren misoppfattet det som «bokken».[1] Hjemmet deres lå i en stor hage, populært kalt «Lassons løkke», som var samlingssted for flere kunstnere i hovedstaden, og Christian Krohg og Frits Thaulow ble hennes svogre. Hun giftet seg med advokaten Vilhelm Dybwad, som også var visedikter, musiker og revyforfatter. (Wikipedia) | Lasson, Caroline "Bokken" (I132082)
|
| 1467 | Carsten Jacobsen Schiøtt f ca 1691(manntall 1701) 1overtar Ulsnes og flytter dit sammen med moren Ellen Eriksdtr. Død på Ulsnes etter 1731 (overtar hele Rognan ved å få halve fra broren Ebbe) Carsten er gift med Malene Cort, f Andersen(Cort fra tidl. Ekteskap?) | Schiøtt, Carsten Jacobsen (I187750)
|
| 1468 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Five, Carsten Ole (I144614)
|
| 1469 | Carsten Tank Egeberg (1808 - 1860) var sønn av grosserer og trelasthandler Westye Egeberg (1770 - 1830), innvander fra Als i Danmark, og Anna Sophie Muus (1775 - 1862), og bror av Westye Martinus Egeberg (1805 - 1898) - ugift. Carsten Tank Egeberg bestyrte Westue Egeberg & Co.s bruk ved Strømmen. Han fikk firmaet til å bekoste den første utstikning med omkostningsoverslag for en jernbanelinje mellom Christiania og Strømmen og førte til at spørsmålet om jernbaneforbindelse mellom Christiania og Eidsvold ble tatt opp til overveielse av myndighetene, jfr. kgl. proposisjon av 1848. Biografisk leksikon. (geni.com) | Egeberg, Carsten Tank (I141539)
|
| 1470 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Court, Cash Torbjorn (I157694)
|
| 1471 | Caspar Kauffeldt (født 1773 på Biri, død 1843 på Gjøvik) etablerte Gjøvik Glassverk og ble internasjonalt anerkjent både for kvalitet og for den spesielle fargen Gjøvikblå. Kauffeldts entrepenørskap la grunnlaget for det som i dag er innlandets største by, Gjøvik. ( https://no.wikipedia.org/wiki/Caspar_Kauffeldt ) | Kauffeldt, Caspar Henrik Berntsen (I172171)
|
| 1472 | Caspar Schøller (1582-1661) Gods- og sagbrukseier og embetsmann. Foreldre: Slottsskriver Christopher Schøller (153494) og Karen Hansdatter (ca. 15401592). Gift 11.1.1607 med Ellen Christensdatter (15876.7.1657), datter av borgermester Christen Jenssøn Jyde og Anne Hansdatter. Farfar til Caspar Schøller (16651716; se NBL1, bd. 12); farfars far til Christopher Schøller (170774; se sst.); svigerfars farfar til Cecilie Christine Schøller (172086); morfars farbror til Peter Wessel Tordenskiold (16901720). Caspar Schøller var en av tre brødre som slo seg ned i Trondheim tidlig på 1600-tallet og som kom til å inneha betydelige stillinger og eiendommer i Midt-Norge. Han ble stamfar til en slekt som gjorde seg gjeldende i Trøndelag i nesten 200 år. Schøller vokste opp i Ribe på Vest-Jylland, men flyttet 1606 til Trondheim, hvor han året etter ble gift med Ellen Christensdatter. Paret fikk hele 16 barn. Under Kalmarkrigen gjorde Schøller 1612 tjeneste i Jemtland som løytnant i hæren. 162023 var han stiftsskriver i Trondheim og fogd over Selbu fogderi. Deretter var han overformynder i Trondheim 162530, og etter den yngre broren Eilers død 1628 ble han fogd over Bakke kloster len, en stilling han beholdt frem til midten av 1600-tallet. Han var også forvalter for erkediakoniets prebende i en årrekke. Etter søknad ble Schøller 1632 fritatt for borgerlige ombud i byen. Han hadde på denne tiden mange jern i ilden: 1633 fikk han kongens tillatelse til å bygge en mølle ved Vikelva i Malvik. 1636 dannet lensherre Oluf Parsberg, Casper Schøller og tre andre fremtredende borgere et kompani for å utvinne kobber på Ytterøya i indre Trondheimsfjorden. Det var imidlertid innen sagbruksnæringen Schøller var mest fremgangsrik. 1630 eide han fire-fem sager i de nåværende trøndelagsfylkene; ved sin død var han den ledende i næringen, med omtrent 25 sager på sine hender. I Orkdal fikk han hånd om den store gården Gjølme, som egnet seg godt for utskiping av trelast. Ved midten av 1600-tallet fikk han gjennomført noen strategiske makeskifter som også var motivert ut fra sagbruksinteresser. Parallelt med oppbyggingen av sagbruksimperiet gikk akkumuleringen av jordegods. Her gikk både forvaltning av andres gods og eget eierskap hånd i hånd. Ved siden av det gods han forvaltet på vegne av kronen og domkapitlet, forvaltet han også en del adelsgods. 1625 eide Schøller ikke mer enn ca. 11 spann, men han hadde et betydelig adelsgods i pant, et pant som aldri ble innløst. Mesteparten av dette godset lå i Stjørdal og Selbu prestegjeld. 1645 var Caspar Schøller uten sammenligning den rikeste borger i Trondheim. Han var også den person som betalte skatt for flest tjenere. Landkommisjonens jordebøker viser at han 1661 var den desidert største borgerlige jordeier i Trondheim, med et jordegods på 157 spann i Trøndelag fordelt på hele 34 herreder. Mest eide han i Hemne, Orkdal, Selbu, Lånke og Strinda. I Strinda fikk han bl.a. hånd om den gamle høvdinggården Lade og nabogårdene Devle og Ringve. Det har vært hevdet at Schøller ønsket å bekoste byggingen av en ny kirke i Trondheim, men at han måtte oppgi disse planer da han ble hjemsøkt av en brann som la hans hus i ruiner. Han nøyde seg derfor med å gi noe jordegods til Vår Frue kirke og Fattighuset. Casper Schøller døde av hjerneslag 1661 og ble gravlagt på Domkirkegården. Han er en av ytterst få borgere i Trondheim fra denne tiden det finnes et portrett av. ( geni.com ) ( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Caspar_Sch%C3%B8ller ) | Schøller, Caspar Christophersen (I63040)
|
| 1473 | Caspar Wessel (June 8, 1745, Vestby March 25, 1818, Copenhagen) was a Norwegian-Danish mathematician and cartographer. In 1799, Wessel was the first person to describe the geometrical interpretation of complex numbers as points in the complex plane. He was the younger brother of poet and playwright Johan Herman Wessel. Biography[edit] Wessel was born in Jonsrud, Vestby, Akershus, Norway. In 1763, having completed secondary school at Oslo Cathedral School, he went to Denmark for further studies. He attended the University of Copenhagen and acquired the degree of candidatus juris in 1778. From 1794, however, he was employed as a surveyor (from 1798 as Royal inspector of Surveying). It was the mathematical aspect of surveying that led him to exploring the geometrical significance of complex numbers. His fundamental paper, Om directionens analytiske betegning, was published in 1797 by the Royal Danish Academy of Sciences and Letters. Since it was in Danish, it passed almost unnoticed, and the same results were later independently rediscovered by Argand in 1806 and Gauss in 1831. One of the more prominent ideas presented in "On the Analytical Representation of Direction" was that of vectors. Even though this was not Wessel's main intention with the publication, he felt that a geometrical concept of numbers, with length and direction, was needed. Wessel's approach on addition was: "Two straight lines are added if we unite them in such a way that the second line begins where the first one ends and then pass a straight line from the first to the last point of the united lines. This line is the sum of the united lines". This is the same idea as used today when summing vectors. Wessel's priority to the idea of a complex number as a point in the complex plane is today universally recognised. His paper was re-issued in French translation in 1899, and in English in 1999 as On the analytic representation of direction (ed. J. Lützen et al.). Wessel's elder brother Johan Herman Wessel was a major name in Danish-Norwegian literature. ( http://en.wikipedia.org/wiki/Caspar_Wessel ) | Wessel, Caspar (I159976)
|
| 1474 | Caspar von Cappelen (1762-1823) kjøpmann, trelasthandler, godseier og ridder av Dannebrog. Foreldre: Kjøpmann og godseier Michael von Cappelen (1731-1804) og Karen Suur (1738-1795). Gift 14.12.1760 med: Johanne Antoinette Anker Dorph (1768-1857), datter av fogd Christian Dorph (1724-1788) og Antoinette Johanne Anker Sverdrup (1742-1831). Farfar til organist og komponist Christian Cappelen (1845-1916); morfar til bureauchef og borgermester i Kristiansand Casper Cappelen Smith (1825-1902); mormors far til brukseier og godseier Albert Peter Severin Collett (1842-1896) grunnleggeren av firma Albert Collett; farmors morfar til kjemiker Emil Collett (1875-1940) grunnleggeren av nærings- og legemiddelfirmaet Collett & Co; morfars far til kjøpmann Elias Anton Smith (1842-1912) grunnleggeren av firma E. A. Smith; farmors farfar til ingeniør og industrimann Elias Anton Cappelen Smith (1873-1949); mormors morfar til maler Lul Krag (1878-1956); mormors mormors far til arkitekt Herman Krag (192082); mormors morfar til Antarktis hvalfanger og skipsreder Viktor Esbensen (1881-1942); morfars morfars mormors far til godseier og hofjægermester, greve Christian Ulrik Benedicht Ahlefeldt-Laurvig til Tranekær (1965); morfars farmors farfar til samfunnsøkonom Trond Reinertsen (1945) konsernsjef og hovedeier i stål- og byggevarekonsernet E.A. Smith. Gift med: Johanne Antoinette Anker Dorph (1768-1857) (geni.com) | von Cappelen, Caspar (I111948)
|
| 1475 | Catharinus Elling (født 13. september 1858 i Christiania, død 8. januar 1942 i Oslo) var komponist, organist og folkemusikksamler. Som komponist laget han en rekke større verk og over 200 sanger, men spilles lite i dag. Som musikkinnsamler var han en av de første store, og etterlot seg et betydelig materiale. Catharinus Elling var sønn av Andreas Schaft Elling (1818 - 1872) og Pauline Bangsboe (1826-1905), og ble gift i 1889 med Ulrikke Eleonore (Ulla) Sigwardt Greve Ramm (1863 - 1943). Han var bror av forsker, oppfinner og gassturbinpioner Ægidius Elling (1861-1949). Catharinus Elling ble student i 1874. Han studerte klaver og komposisjon i Leipzig 1877 - 78 og tok filologisk embetseksamen i 1883. I 1886 fikk han stipend og studerte musikk hos professor von Herzogenberg i Berlin 1886-1887. Han ble i Berlin helt til 1896, da han fikk en stilling som lærer i kontrapunkt og komposisjon ved Musikkonservatoriet i Kristiania, en stilling han hadde til 1908. Etter dette virket han som organist i Gamlebyen kirke (kalt Oslo kirke fram til 1925) i Kristiania/Oslo fram til 1926. Elling var også musikkanmelder i Dagbladet 1881-1882, i Ny Illustreret Tidende 1884-1886 og i Morgenposten 1903-1907. Han var også som dirigent i Drammens sangforening 1897-1901. Elling er ellers kjent for sitt omfattende arbeid med innsamling og nedtegning av norsk folkemusikk, som han mottok støtte fra Stortinget til som statsstipendiat. Mellom 1898 og 1919 skrev han ned omkring 1400 slåtter og andre folketoner. Nedtegnelsene er bevart i Norsk Musikksamling, Nasjonalbiblioteket i Oslo. Elling samarbeidet nært med Olav Sande (1850-1927) om innsamlingen. Som innsamler var Elling både i samtiden og senere omstridt, først og fremst fordi han endret mange av melodiene etter egne kriterier som kunne stå fjernt fra folkemusikkens tradisjoner. Som komponist debuterte Elling i 1881 med Salme, til tekst av Bjørnstjerne Bjørnson. Sin første komposisjonsaften ga han i Kristiania i 1884. Flere av hans viktigste verk ble skapt i Berlin 1886-1996, blant annet Symfoni i A-dur, operaen Kosakkerne og oratoriet Den forlorne søn. Etter at han kom tilbake til Norge komponerte han blant annet Symfoni i a-moll (1897), korverket Kong Inge og Gregorius Dagsøn (1898) og Norsk suite (1903 - 04). Han er imidlertid lite spilt i dag. ( https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Catharinus_Elling ) | Elling, Catharinus (I163218)
|
| 1476 | Catherine L Sangra (familysearch) | Leaf, Catherine L Green (I201914)
|
| 1477 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Middleton, Catherine Elizabeth (I161098)
|
| 1478 | Cause of death: Øscarlatina | Witsø, John Johansen (I28155)
|
| 1479 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Eide, Cecilie (I188815)
|
| 1480 | Cecilie Christine Schøller, født i Tønsberg, norsk forretningskvinne og godseier. Som datter av offiseren Johan Frederik Frølich flyttet hun med til Trondheim da faren 1740 ble utnevnt til kommanderende general nordafjells, og to år senere ble hun gift med stiftamtmann Stie Schøller og dermed en del av den grunnrike Schøller-familien. Gjennom ektemannen kom hun i kontakt med miljøet rundt Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, og som enke tilgodeså hun selskapet med store bokgaver. Hun fortsatte også mannens næringsvirksomhet, bl.a. sagbruk og handel, og 1777 fikk hun rangtittelen geheimerådinne. Etter flere lange utenlandsopphold flyttet hun 1783 til København for godt. Fru Schøllers ry i samtid og ettertid knytter seg først og fremst til det enorme trepalé (Nordens største) som hun 1774 - 78 lot reise ved Munkegata i Trondheim. Stiftsgården ble reist som et representasjonsanlegg, mens fruen selv bodde i et mer beskjedent byhus. Stiftsgården ble i 1800 av fru Schøllers dattersønn solgt til staten og er siden 1906 byens offisielle kongebolig. I nyere tid har fru Schøller fått et byhotell i Trondheim oppkalt etter seg. (snl.no) | Frølich, Cecilie Kirstine Schøller f (I106208)
|
| 1481 | Cecilie Claussen I 1877 møter han sammen med arkitekt Jacob Digre bygningsmyndighetene og la fram planene om et større bygg for Britannia Hotel på tomtens vestre del. Men Andreas Myhre skulle aldri få s sine planer om storhotell realisert, da han dør året etter bare 48 år gammel. Det ble konen Cecilie som kom til å føre planen videre. Hun giftet seg med den 28 år gamle kjøpmann Peter Albert Claussen i 1882. ( Wikistrinda ) | Debes, Cecilie Ingebertine (I131964)
|
| 1482 | Cecilie Thoresen Krog, norsk kvinnesakspioner, mest kjent som Cecilie Thoresen. Den første kvinne som tok examen artium og den første kvinnelige student i Norge, immatrikulert 8. september 1882. Da Thoresen Krog tok examen artium hadde kvinner ennå ikke adgang til å studere ved universitetet i Norge. Selv fikk hun tillatelse til å studere gjennom et privat lovforslag i Stortinget. Først i 1884 kom en lov som ga kvinner full adgang til universitetet. Thoresen Krog var aktiv i opprettelsen av flere av kvinneorganisasjonene som arbeidet for kvinners rettigheter og likestilling med menn. Hennes kamp for rett til utdanning har gjort henne til et forbilde for kvinners kamp for likestilling i akademia spesielt, og for den norske kvinnebevegelsen generelt. (www.snl.no) | Thoresen, Ida Cecilie (I120237)
|
| 1483 | Cemetery records and his obituary in the Longview Daily News list John Snekvik with the surname "Vik." All other records located to date, list him as John G. Snekvik, a surname used by most of his relatives except for one of his sons, William S. Vik. Longview Daily News, March 22, 1963 Vik - John G., 48, of 912 12th Ave., Kelso, died March 19 in a local hospital. Born Oct. 26, 1914, in Duluth, Minn. [sic], he came to Longview in 1930 from Minnesota. Mr. Vik was a member of the Plumbers and Steam Fitters Union Local 69 and had worked as a plumber and steam fitter. He attended R. A. Long High School. Surviving are two sons, Gary D. Snekvik of Longview and William S. Vik at home; a daughter Mrs. Eileen Gourley of Kelso; two brothers, Edward Snekvik of Longview and Clarence Snekvik of Othello, Wash.; three sisters, Mrs. Dorothy Strand of Scappoose, Ore., Mrs. Gladys Anderson of Minneapolis and Mrs. Emma Smith of Republic, Wash.; and five grandchildren. Funeral services will be Saturday at 10:30 a.m. at the Steele Funeral Home, the Rev. Frank Erickson officiating. Internment will be in Memorial Park. Steele Funeral Home is in charge. Thanks to findagrave contributor Bee_Charmer for making the connection between John G. Vik and John G. Snekvik and for finding the death notice and obituary. | Snekvik, John George (I174408)
|
| 1484 | Census 1930: Elk Plain, Pierce, Washington, United States | Lernes, Halvar Olsen (I31170)
|
| 1485 | Changed last name to Schumann in 1948 | Schumann, John E Welch (I9837)
|
| 1486 | Changed name to Edward Erickson | Rønning, Edvard Johansen Erickson (I31463)
|
| 1487 | Changed name to John A. Erickson | Witsø, Johan Eriksen (I31560)
|
| 1488 | Charles "Chuck" Sagen, age 53, passed away at UW Hospital in Madison on Saturday. He was born to Clifford "Kip" & Ruth (Hougan) Sagen. Chuck graduated from Stoughton High School in 1975, where he wrestled on the varsity team. He worked on the family farm, the family tavern, "Kip's" and helped to raise championship horses. In the late 1970s he worked in Louisiana as a roustabout on off-shore oil rigs for Schlumberger wire line services. Then, he came back to work at Kip's Tavern in Pleasant Springs. On March 7, 1995, he was united in marriage to JoAnn Lien. Chuck had a great love of music and a big heart. Family was very important to him, and he was always there when someone needed him. He is survived by his wife, Jo Ann; and many cousins, aunts and uncles. He was preceded in death by his grandparents and parents. Funeral services was held on Friday, June 4, at Western Koshkonong Lutheran Church, Cottage Grove, with the Rev. Thomas Heyn officiating. In lieu of flowers, memorials may be made to Western Koshkonong Lutheran Church and School. Olson-Holzhuter-Cress Funeral and Cremation Service assisted with arrangements. His obituray and a photo can be found in the Wisconsin State Journal, May 31, 2010 (Madison.com) | Sagen, Charles Erik 'Chuck' (I185492)
|
| 1489 | Charles Eugene Kent, age 74, and known to many as Chuck, passed away in the early morning hours of Tuesday, July 16, 2024. A celebration of life, along with a time for all to share special memories of Chuck will be held on Sunday, July 21, 2024 at 1:00 PM at the Talbot Family Funeral Home, Mondovi Chapel. A memorial gathering will be held on Sunday, July 21, 2024 from 11:00 AM until 1:00 PM. Inurnment will follow the time of celebration at Gilmanton Cemetery. A celebration of life, fellowship and time to come together will continue on Sunday, starting at 3:00 PM at the Forrest-Gunderson-Klevgard American Legion Hall in Gilmanton. | Kent, Charles Eugene "Chuck" (I201750)
|
| 1490 | Charles Harry "Chuck" Rustvold, age 98, passed away peacefully at Bethany on University on September 20, 2021. Chuck was born September 17, 1923 in Beltrami County to John and Mary Rustvold. He grew up on their farm near Grygla, MN. Chuck served in the Army during WWII in the European theater. He was wounded in Germany during the Battle of the Huertgen Forest. Upon his discharge he lived in Detroit, MI where he went to Barber School. After his graduation, he moved to Fargo where he barbered until his retirement. In 1946, he was united in marriage to his forever soulmate Marion Thompson. They had two children, Diane and Jeffrey. Chuck enjoyed spending his years at his lake home near Detroit Lakes. He loved fishing, hunting, and gathering with family for any occasion. He was a man who loved to dance, smile, and chat for hours over a hot cup of coffee. Chuck is preceded in death by his parents, his loving wife Marion, daughter Diane and sister Irene. He will be forever loved and missed by his faithful son Jeff; granddaughters Melanie Beckman and Megan Zimmer, and his four precious great grandchildren. inforum.com 23 September 2021 | Rustvold, Charles Harry 'Chuck' (I193716)
|
| 1491 | Charles John Berglund in the U.S., Evangelical Lutheran Church of America, Records, 1826-1940 View U.S., Evangelical Lutheran Church of America, Records, 1826-1940 Name: Charles John Berglund Event Type: Baptism Birth Date: 17 Nov 1931 Baptism Date: 17 Nov 1932 Baptism Place: Vermillion, South Dakota, USA Father: A E Berglund Mother: Essie Berglund Church Name: Trinity Lutheran Church Church Location: Vermillion, South Dakota.---------------------------------------------------------------------------- Charles Berglund in the South Dakota, State Census, 1945 South Dakota, State Census, 1945 No Image Text-only collection Name: Charles Berglund Gender: Male Race: White Birth Year: 1931 Birth Place: Vermillion South Dakota Event Year: 1945 Event Place: Vermillion Ward 3, Clay, South Dakota Post Office: Vermillion,, South Dakota Age: 14 Mother's Birth Place: Vermillion South Dakota------------------------------------------------------------------ Charles J Berglund in the U.S. Public Records Index, 1950-1993, Volume 2 U.S. Public Records Index, 1950-1993, Volume 2 No Image Text-only collection Name: Charles J Berglund Birth Date: 17 Nov 1931 Address: Fallbrook, CA, 92028.----------------------------------------------------------------------------------- Charles Berglund in the South Dakota, Marriages, 1905-2013 South Dakota, Marriages, 1905-2013 No Image Text-only collection Name: Charles Berglund Gender: Male Marriage Age: 23 Birth Year: abt 1932 Marriage Date: 24 Jul 1955 Marriage Place: Lyman Spouse: Patricia Sather Inscription A B US Air Force | Berglund, Charles John (I200237)
|
| 1492 | Charles Robert Darwin (født 12. februar 1809 i Shrewsbury i Shropshire i England, død 19. april 1882 Downe i Kent i England) var en britisk naturforsker. Han er mest kjent for å ha grunnlagt den moderne evolusjonsteorien (se også darwinisme), men bidro også med en rekke andre arbeider innen systematikk, økologi og paleontologi. Darwins bidrag til biologien kan knapt overvurderes. Evolusjonslæren ga endelig den linneiske systematikken et teoretisk fundament, og gjorde det for første gang mulig med en vitenskapelig teori på dyrs og planters tilpasninger og deres utrolige biologiske mangfold. I dag er Darwins lære om naturlig utvalg det helt grunnleggende fundamentet for all biologisk forskning, og finner stadig nye anvendelsesområder, blant annet innen medisin og ernæring. Boka Artenes opprinnelse, som kom ut i 1859, regnes som hans hovedverk. Boka redegjør meget grundig for naturlig utvalg med talløse eksempler. Da den kom vakte den stor debatt og til dels forargelse, men Darwin ble anerkjent som sin tids største britiske naturvitenskapsmann, og ble etter sin død gravlagt i Westminster Abbey ved siden av Sir Isaac Newton. (Wikipedia) | Darwin, Charles Robert (I129664)
|
| 1493 | Charles var bror til Aksel Bergren som var gift med Johannas søster Gudrun. | Berggren, Charles Arvid (I179715)
|
| 1494 | Cheryl June Sliker was born on June 6, 1944 to Robert and Cecelia (June) Sliker. Her father was in the US Army in Italy and thus began a long relationship with the military. When her father decided to make the Army a career, Cheryl had experiences throughout the United States and Europe with her family. She spent two years in West Berlin and later graduated from the American High School in Verdun, France. After graduation from the University Of Washington School Of Nursing she became an officer in the US Navy and served in hospitals in Pensacola, FL and in Guam, Marianas Islands. After leaving active duty, she met and married in 1972, Minnewaukan, ND, native Kenneth Sinness, a naval officer stationed at Treasure Island in San Francisco. This was a continuation of military service that brought her to Rhode Island, Yokosuka in Japan, Monterey in California, back to Guam and finally to her husband's retirement in Virginia. Her son, Christopher was born in Japan and her daughter, Kirsten was born on Guam. After retirement, she and her family resided in Bothell and North Bend, WA for another 20 years before retiring in Hamilton, MT in 1999. While in Washington she worked in real estate for a time and later found that she enjoyed working in customer service with a major cruise line in Seattle, WA. She then had the opportunity for more travel and extensively explored Alaska as well as cruises on the West Coast. Other cruises included travel to Honduras, Guatemala, Panama, the Grand Caymans and locations throughout the Central America region. The highlight was a cruise between Turkey and Greece which allowed visits to Bucharest, Romania as well as Istanbul and Athens. After retirement to the Bitterroot Valley in Montana, she became active in the Marcus Daly Auxiliary and volunteered as a pink lady for a number of years. Survivors include her husband of Hamilton; a son, Christopher (Jessica) Sinness of Helena, Mt; a daughter, Kirsten of Seattle, WA; a granddaughter; her stepmother Betty of Ocean Shores, WA and several step-brothers and sisters. (Find a Grave) | Sinness, Cheryl June Sliker (I112166)
|
| 1495 | Chicago Tribune Tue, 07 Mar 1961 ·Page 30 Bernard L. Grote, beloved husband of Clora nee Sandri: dear father of Richard, Carl, and Margaret: fond son of Margaret, and the late Alvin: dear brother of Marvin, Dale, and Kenneth. Member of Painters union local, No.225: Royal Arcanum Esperia council, No1022, and Round Lake post. No 1170 A. L. Service Wednesday 2pm at John M. Pedersen & Sons Funeral Chapel. 4338 Fullerton Avenue. Interment Mount Olive. BE 5-1610. | Grote, Bernard Leonard (I201639)
|
| 1496 | Children: ? Edwin W Sorrensen b. Aug 11 1914 Spencer, Clay, Iowa d. July 2 2003 Spencer, Clay, Iowa ? Ruth Sorenson Dannewitz b. Aug 19 1915 Spencer, Clay, Iowa d. Nov 28 1983 San Francisco California 1930 United States Federal Census Riverton, Clay, Iowa ? Arthur E Sorensen 44 ? Magda R Sorensen 41 ? Edwin W Sorensen 15 ? Ruth M Sorensen 14 | Richardsen, Magda (I25139)
|
| 1497 | Chippewa County, MN, USA birth records | Winje, Hattie Christine (I45189)
|
| 1498 | Chippewa County, MN, USA birth records | Winje, Annie Jorgine (I45190)
|
| 1499 | Christen Heiberg norsk embetsmann, født 1737, død 1801, født i Vinje, norsk embetsmann, fogd i Nordhordland og Voss 1766, amtmann i Finmarken amt 1778, fra 1787 amtmann på Bornholm. Som amtmann i Finnmark var Heiberg en ivrig talsmann for en friere handel, og det er i hovedsak hans forslag som ligger til grunn for forordningen av 1787 om finnmarkshandelens frigivelse. (www.snl.no) | Heiberg, Christen Andersen (I98627)
|
| 1500 | Christen Knudsne (III) f.1813 på Saltrød. Allerede i 1827 tok han sin første hyre på et skip, i 1835 tok han navigasjonseksamen i Kristiansand, og i 1836-37 var han på sildefiske. Han ble styrmann og båtsmann på flere skip. Sin første skipspart kjøpte han i 1841 i et skip der han også var skipper. Samme år tok han borgerskap som skipper i Arendal. Etterhvert kjøpte han parter i flere skip der han selv var skipper. Han startet skipsverft i 1851 ved Saltrød og fikk der bygd flere seilskip som han eide sammen med andre (partrederi) eller alene. Blant annet på grunn av Krimkrigen oppnådde han gode frakter til skipene og god fortjeneste. For å kunne utvide virksomheten kjøpte han i 1854 den store eiendommen Frednes ved Porsgrunn. Med sitt skip «Reform» seilte han dit i 1855 med hele sin familie. På Frednes bygde han flere seilskip som han eide helt eller delvis, han solgte og kjøpte skip, samt sørget for frakter til og drift av skipene. I 1873 var han eier av 16 skip og skipsparter. Han var blant de første som fikk skipene klassifisert av Det Norske Veritas. Etterhvert overdro han skipene til sine barn, sønnene Jørgen Christian Knudsen og Gunnar Knudsen fortsatte farens rederi, og Christen Knudsen trådte ut av virksomheten. Christen Knudsen var med og stiftet Arendals Søforsikringsselskab som han hadde agenturet for i Porsgrunn, og han var med på å opprette Den Østlandske Skibsassuranceforening. Christen Knudsen kjøpte eiendommer som grenset til Frednes, og fikk der oppført huset Øvre Frednes som han og familien flyttet til i 1862. Han solgte i 1863 gården Saltrød til sin svoger John Aanonsen. Christen Knudsen var en typisk selvlært, nevenyttig sjømann for sin tid, og han kunne bl.a. selv skjære til seilduk til skip, slik at han ikke trengte seilmaker. Han lærte seg flytende engelsk og fransk på sine mange reiser. Både på Saltrød og i Porsgrunn holdt han nær forbindelse til mange slektninger som bl.a. fikk hyre på skipene - noen også som skippere og partredere. Christen Knudsen ga mange pengebidrag til skoler, kirker og misjonen både i Arendalsområdet og Grenlandsområdet. Videre bekostet han et veilanlegg og opprettet legater til «trengende huseiere» og til sin egen familie. Han etterlot seg en stor formue og testamenterte penger til bl.a. «Diakonisseanstalten i Kristiania» , «Husflidsskole i Klevstrand», kapell i Langangen m.m. Christen Knudsen var eneste barn til bonde Knud Christensen (1775-1858), Saltrød, gift med Elen Paulsen (død 1851). Forfedrene til Christen Knudsen var bønder på Saltrød tilbake til 1600-tallet. Christen Knudsen ble i 1836 gift med Guro Aadnesdatter (med navnet fordansket til Gurine Aanonsen) (1808-1900) fra Vikstøl gård, Lislevann, Vegusdal i Setesdal. Hennes slekt var bønder der i mange generasjoner bakover. Blant Christen og Guros barn var sønnene Jørgen Christian Knudsen og Gunnar Knudsen, samt datteren Serine gift med skipsreder Johan Jeremiassen, Porsgrunn. Sønnene var skipsredere og politikere: Jørgen stortingsrepresentant (H) og odelstingspresident i 1906, mens Gunnar ble stortingsrepresentant (V), statsråd og senere statsminister. Både sønnene og Serine har mange etterkommere idag. (geni.com) | Knudsen, Christen (I138167)
|
Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.
