Folk med tilknytning til Hemne.
Treff 10,051 til 10,100 av 37,189
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 10051 | Jørgen B Lysholm. Forretningsmann. Foreldre: Kjøpmann og industridrivende Nicolay Lysholm (1761 - 1814) og Martha Angell Bernhoft (1764 - 1826). Gift 26.8.1822 med Hedvig Brøcher Krabbe (28.7.1800 - 7.5.1862), datter av oberst Ole Krabbe (1758 - 1826) og Dorothea Marie Sophie Vauvert Angell (1760 - 1833). Brorsønn av Johan Mølmann Lysholm (1763 - 1839); farfar til Bjarne Lysholm (1861 - 1939). Jørgen B. Lysholm var blant sin tids fremste næringsdrivende i Trondheim og ble en fornyer av midtnorsk industri i første halvdel av 1800-tallet. Ettertiden husker ham trolig best for akevitten som fremdeles bærer hans navn. Slekten Lysholm var blant Norges ledende handelsslekter på 1700- og 1800-tallet. Jørgen fikk sin grunnutdannelse i hjembyen, og 181820 studerte han kjemi i Berlin. Gjennom studiene fikk han god innsikt i brennevinsfremstillingens finesser. Lysholms far var sammen med sin bror Johan Lysholm innehaver av firmaet Alexander H. Friedlieb & Comp., men da dette gamle familiefirmaet fikk vanskeligheter under nedgangstiden etter 1814, etablerte Jørgen B. Lysholm 1821 sitt eget firma. Han hadde planlagt å drive familiens kjemiske industribedrifter videre, men hans bedrift kom i hovedsak til å drive med produksjon av brennevin og handel med sprit og vin. Det ble snart en av de ledende brenneri- og destillasjonsbedrifter i Trøndelag. En grunn til dette var at brennevinsproduksjonen fra 1816 ble langt mindre strengt regulert enn tidligere, noe som åpnet for oppbygging av større brenneribedrifter, og Lysholm utnyttet denne muligheten til å starte industriell destillerivirksomhet. Lyshom la stor vekt på å utvikle gode produkter og gjennomførte en rekke forsøk med ulike former for produksjon og lagring av brennevinet. Forsøkene falt heldig ut, og han ble produsent av flere utmerkede akevittsorter. Lysholm skal blant annet være oppfinneren av linjeakevitten, en akevitt som skal ha passert ekvator to ganger med skip. Denne lagringsmåten tilfører akevitten en særegen rundhet. Destilleriets produkter ble populære, og et par av merkene var kjent som Jørgen B. og Trondhjemmer. Fremdeles produseres to av Lysholms akevittmerker, Lysholm No. 1 og Lysholm Linie. Av de mange brennerier som ble grunnlagt i Trondheim i 1820- og 1830-årene, var det bare Lysholms som overlevde. Da hans onkel Johan Lysholm 1826 innstilte sine betalinger, overtok Jørgen B. Lysholm fabrikkanlegget på Lysholmsminde (Devlehavn) på Ladehalvøya. Denne fabrikken produserte såpe, pottaske, fargestoffer, alkalisk salt, tangaske og salpeter. Etter 1828 var det imidlertid bare såpefabrikken og til en viss grad saltproduksjonen som ble opprettholdt. Som sin far var Lysholm kommandant for borgervæpningen i Trondheim, med tittelen stadshauptmann. Han var også medlem av representantskapet i Norges Bank og fra 1832 medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, hvor han fungerte som kasserer. Lysholm var i sine senere år sterkt giktplaget, og han døde i Frankfurt på vei hjem fra et kuropphold i Wiesbaden, bare 47 år gammel. Med sin hustru hadde han to sønner og fire døtre. Den eldste sønnen, Nicolay Lysholm (1823 - 64), overtok ledelsen av den kjemiske fabrikken, mens den yngre sønnen, konsul Olaus Krabbe Lysholm (1840 - 94), ledet brenneriet; etter brorens død overtok han hele firmaet. Brennerivirksomheten ble 1924 overtatt av A/S Vinmonopolet, mens familien ble sittende på andre betydningsfulle bedrifter og eiendommer i Trondheim. En vei på Lade i Trondheim ble 1955 oppkalt etter Jørgen B. Lysholm. (www.snl.no) | Lysholm, Jørgen Bernhoft (I102323)
|
| 10052 | Jørgen Carstens var født i 1678 i Flensborg. Han blev i 1694 opfordret af sin morbroder Johan Lorentzen, guvernør i Vestindien, til at komme dertil. Han endte med at blive en holden mand med plantager på både Sankt Thomas og Sankt Croix: Han begyndte som proviantmester på fortet i Charlotte Amalie på Sankt Thomas. I 1701, da han var 23 år gammel, giftede han sig med sin morbroder Johan Lorentzens adoptivdatter, som bragte nogen formue med ind i ægteskabet. Den 10. juni 1702 døde morbroderen og ved testamente arvede Jørgen Carstens en tredjedel af dennes formue. Jørgen Carstens var nu en holden mand og erhvervede sig en sukkerplantage ved Moskito Bugten. Mosquito Bay lyder ikke særligt tillokkende, det har imidlertid ingen forbindelse med myg, men skyldes en forvanskning. I 1706 og 1715 klagede planter Carstens og andre creolere til København over regeringens formynderrolle mod de eurokreolske plantere. De sendte en deputation til København bestående af bl.a. Jørgen Carstens. Den modtoges høfligt, men deres mål om uafhængighed af Danmark kunne ikke imødekommes. Jørgen Carstens døde i 1720 på Sankt Thomas. | Carstens, Jørgen (I187779)
|
| 10053 | Jørgen Clausen Parelius var født i 1675. 4) Han var en tid fullmektig hos fogd Brønlund i Fosen, men slo seg snart på handelen. Han var en av dem som i full monn utnyttet de muligheter som fiskerikdommen skapte. Ved folketellingen i 1701, 26 år gammel, finner man ham som borger og eier av handelsstedet Valen på østsiden av Dolmøy på Hitra. Stedet ble den gang benevnt henholdsvis Sør-Valen eller Waløen. Slik benevnes det i matriklene for Hitra tinglag for 1695. Her anføres det at Anders til Christian Frost, Pastor Hitteren bøxler. I Realpanteregisteret for Hitra kalles eiendommen Hæggaas med Waløen. Navnet Valen er nå forsvunnet og oppslukt og avløst av Heggåsen. I gamle familieopptegnelser har man oppbevart en uttalelse som Jørgen Clausen Parelius ofte lot falle på sine eldste dager: Min eiendom da jeg kom til Valen, var 6 ort i oenger og et sildgarn. Det var en beskjeden begynnelse, selv om et sildgarn i de dager var et aktivum som ikke var å forakte. Når han temmelig hurtig ble en velholden mann, skyldes det også hans heldige giftermål. I slutten av 1690-årene var han blitt gift med Elen Gjerlovsdatter Nettelhorst, som var født omkring 1682. Hun var datter av Gjerlov Ovesen Nettelhorst som døde i 1697 som lensmann i Hitra, og hustru Mille Hansdatter Bernhoft. Lensmannen var uekte sønn av adelsmann, men var lyst i kull og kjønn, som det het. Han var sønnesønn av Gjerlov Nettelhorst til Os i Smålene, gift med Vibeke Bielke, datter av Ove Bielke til Østeråt.5 ). Han eide en rekke gårder på Ørlandet, i Hemne, og på Hitra.Av hans 3 andre barn ble en handelsmann på Hitra, og en i Trondheim, mens en datter ble gift med Rasmus Pedersen Høyer, lensmann på Hitra. Ved dette giftemål kom Jørgen Clausen Parelius i forbindelse med en fremstående og velhavende slektskrets. Hustruen døde på Valen allerede i 1706. Skifte etter henne 8. oktober 1706.6 ). Mannen kalles her well-Achtbare og fornemme Monr Jørgen Clausøn Pareell, Borgerlig Udliggere til Thrundhiem. Hustruens bror st. Ove Gjerlovsen fornemme Negotiant udi Thrundhiem skulle ha vært til stede, men kom ikke. Først registerets sølvtøy, tinn, kobber, messing og jernsaker. Så fulgte sengeklær og linklær og forskjellig bohave. Av krøtter var det 4 kyr, 3 sauer, og 2 geiter, samt ei ku på leie. Av sjøredskap var det 24 sildgarn, gode og ringe blant hin andre, 2 sild-not-lotter, en liten jakt på 14 lester med behørig redskap som ble taksert til 80 Rdl., videre var det 5 båter, delvis med seil. Av korn og kramvarer var det bl.a. 60 tønner malt, 40 tønner rug, 7 tønner havre, 40 tønner biug. Videre var det tobakk, hamp, lin, brød, spansk salt, 3 anker brennevin, ei halv tønne mjød, forskjellige tøyvarer, bånd, kniver, angler, tran, m.v. Dernest ble gangklærne oppregnet. Så fulgte de paa Vallens Holme bestaaende Værelser og Huuser med tillige tilhørende Huus med Stuer der omkring, samt Oddells Gaarden Vall-Øen Huus af Land-Schyld 1 øre og med Bøxell ofver alt 2 øre satt til 300 Rdl. Så kom utestående tilgodehavende hos 30 skyldnere. Den største debitor var sognepresten hr. Anders Bull med 9 Rdl. Kapellanen hr. Peder Enge skyldte 2 Rdl. Og sl. Rasmus Høyer det samme beløp. Det var ytterligere 18 debitorer, hvis gjeld ble oppført som uviss. De utestående beløp utgjorde i alt 113-1-.21. Boets aktiva var i alt 1159 Rdl. Passiva utgjorde 502-2-21. Boets største kreditor var svogeren Sr. Ove Gjerdsloven i Trondheim, som hadde til gode etter regning vel 270 rdl. Så kom Sr. Henrich Slytter etter regning med vel 92 Rdl. Og Madame Margrete, enken etter Christian Frost, med ca 29 Rdl. Enkemannens far, Hemnelensmannen, eller Klaus Jørgensøn Stamnæs, som han kalles her, hadde til gode etter obligasjonen de dato 60 Rdl. For begravelsen krevet mannen godtgjørelse med 50 Rdl. Etter ar gangklærne ble holdt utenfor, ble det til arv 639-3-21. Det var 2 sønner og 2 døtre i dette ekteskapet. Allerede omkring 1707 giftet han seg på ny, denne gangen med Gjertrud Kristine Rosing. Hun var datter av sogneprest i Hitra, mag. Hans Clausen Rosing, som døde i mai 1705. Han var bror av dr. Hans Rosing som var biskop i Christiania. Hennes mor var Anna Schjelderup, sønnedatter av biskop Peder Schjelderup i Trondheim. Gjertrud Kristines søster, Birgitte, var gift med farens ettermann i kallet, hr. Anders Bull, som døde i 1735. Det var visstnok ikke flere enn disse to barna til å dele arven etter faren. Og mag. Rasmus Rosing lot meget etter seg. Den tid han hadde vært på Hitra, hadde han benyttet til å samle et utstrakt jordegods. I matriklene for 1695 finner man ham oppført som eier og byksler av en lang rekke gårder. Han eide således en god del av Dolmsundets og Kvenværs jordegods. Denne Rasmus Rosing træder frem som en myndig prelat, og som en mann der forstod sig på penger og pengers verdi, skriver Herm. Fjeldberg i Hitra og Frøyas Beskrivelse s. 180 og det var hans gods enkelte familier fikk støtte til å ta sig frem som borgere og formuende folk etter den tids forhold, fortsetter han. Hans navn går karakterisk nok igjen hos de to dattersønner av ham som ble borgere på Hitra, nemlig Rasmus Rosing Parelius og Rasmus Rosing Bull. Med sin hustru fikk Jørgen Clausen Parelius bl.a. en vesentlig del av Kvenvær-godset. Etter giftemålet med denne rike arving var hans økonomiske stilling blitt grunnfestet for alvor. Nå hadde han ikke bare sin handel å leve av, men også betydelige inntekter som jordeier. Samtidlig var han besvogret og beslektet med de fleste av dem som betydde noe på Hitra i den tid. Ved skjønt dat. Vallen 14. August 1733 overdro han min Kiære sønd, Rasmus Jørgensen Parelj sin odelsgård Dyrviken. Skjøtet ble tinglest 26. August s. å. på sommertinget på gården Strøm. Han kaller seg her Borger og Handelsmand til Trondhiems by. Allerede i måneden etter avgikk han ved døden, 58 år gammel. Det ble holdt registrering i boet 29/10 1733, etter skifterettens ordre av 23/10. Skiftet ble holdt på Sørvalen 24. mai 1734. Han benevnes da Negotiant og Borger til Trondhjem. 7 ). Enken Madame Gjertud Kristine Rosing, var til stede sammen med sin lagverje, sorenskriver i Fosen, Peder Brarup. Arvinger var 4 barn av første ekteskap og 8 av annet. Som verje av 2 av døtrene var oppnevnt Sr. Peder Jensen Koch i Sula (stesønn av Gabriel Clausen Parelius), men han vegret seg og oppga som deres rette fødte verjer deres fasters mann, Ludvig Aarføret, og deres fars søskenbarn, Hans Jæger. Som verje for en tredje datter var oppnevnt Henrik Stockhoff, borger i Hitra (kjent som stifter av Stockhoffs legat). Enken levde ennå i 1754. Blant boets eiendommer var også en part av gården Stamnes i Hemne, som arvelaterens far, Claus Jørgensen Parelius, hadde kjøpt da han i 1680 ble lensmann i Hemne. En arv fra lensmannen var også et sølvbeger med intinalene C.J.S. M.G.D. 8 ). Det var videre flere sølvgjenstander med J.C.P. og de 2 hustruers initialer, E.G.N og G.K.R. Aktiva utgjorde 3366 Rdl. Og passiva 1059 Rdl. I første ekteskap var det følgende 4 barn: 1. Gjerløv Jørgensen Parelius, født på Valen ca 1700. På skiftet etter faren ble han oppgitt å være handelsmann, 33 år gammel, som i noen tid hadde vært utenlands. Man viste ikke hvor han oppholdt seg eller om han i det hele var i live. Man hadde nemlig ikke hørt fra ham siden 1728 da han utgikk på en reise fra Hamburg til Spania med kaptein Jakob Ludvig. 2. Marit Parelius var født ca. 1702 og var gift med Povel Ellingsen Holst, borger på Storvalen. De døde begge i 1750, uten barn. 3. Hans Jørgensen Parelius var født ca. 1704 og døde i mars 1750. Han bodde på Budalsøra i Hitra og var gift med Karen Marcelius, som ble sittende igjen med 3 mindreårige barn. Avdødes halvbror, Rasmus Rosing Parelius, tok familien til seg. 4. Elen Christine Jørgensdatter Parelius var født 1706 og døde i 1738. Hun var gift med Fredrik Christian Dreyer, som var underfogd i Trondheim. De hadde 7 barn, og en tallrik etterslekt stammer fra dem, bl.a. samfunnsforskeren Eiliert Sundt.9 ) I annet ekteskap var det disse 8 barn: 1. Rasmus Rosing Parelius, 1708-1780. Han ble eier av Hopsjø og vil bli behandlet nærmere nedenfor. 2. Claus Parelius, født 2/11 1711 og druknet i 1740. 3. Birgitta Catharina Parelius, født ca. 1713. Hun ble gift med Niels Henriksen Helkan, borger på Hitra. De hadde 7 barn. Hans søster, Karen, var gift med Birgittas bror, Rasmus Rosing Parelius. 4. Niels Rosing Parelius, født 1717. Han levde i 1734, 17 år gammel, men omkom i ung alder på Frøyfjorden. 5. Anna Margareta Pareliusm født ca 1718, døde i 1738. 6. Mille Christine Rosing Parelius, født ca. 1721. Hun ble først gift med Johan Arnt Westergaard, kjøpmann i Trondheim, der de hadde 6 barn til dåpen. Etter mannens død i 1754 ble hun gift med Jacob Falster, som døde i 1792. 7. Ingeborg Marie Parelius, født ca. 1723, levde i 1800 på Hopsjø, da hun nevnes ved skiftet etter brorsønnen, Niels Rosing Parelius. 8. Jørgen Parelius, født 1724. Den 4/7 1754 ble det holdt tingsvitne på Hitra i anledning av at han var død på kysten av Guinea med sal.kaptein Toftes skib. Den 3/7 1761 ble det skiftet etter ham. Det anførtes da at han var død som styrmann på de oversjøiske reiser. Boets aktiva utgjorde 51 Rdl. Og passiva 93 Rdl.10 ) Foruten den foran nevnte søsteren hadde Jørgen Clausen Parelius også en søster, Ingeborg Clausdatter Parelius. Hun ble omkring 1701 gift med Jørgen Jensen Magerøen. Han hadde 7. oktober 1684 fått kong. bevilling som gjestegiver på Magerøy. Han var født i 1649 og drev gården Magerøy ved siden av gjestegiverstedet. Han er i 1688 sagt å være av ringe vilkår og i 1701 Noget gjeldbundet. Fra 1701 var han eier av hele gården, bestående av de to øyer Magerøy og Røstøy, en del holmer og noe jord på fastlandet. Osmarken med skog og sæter hørte også til. Ifølge skiftet 20. august 1725 var hans etterlatte enken, Ingeborg Clausdatter, og 4 barn: 1. Claus Jørgensen, f. 1703. i likhet med sine søsken kalte han seg Parelius. Han hadde sønnen Jørgen Clausen Parelius, sjømann, født 1732, død 1757, skifte i Trondheim 2/9 1761. Etterlot seg enke og sønnen Jørgen Andreas, 5 år ved skiftet. 2. Mille Jørgensdatter Parelius, f. 1705 3. Christopher Jørgensen Parelius, født 1708, død 1765, skifte 7/1 1766. Han overtok Magerøy etter faren. Han hadde tre barn: Anne, 1753-1772, Ingeborg, f. 1762, og sønnen Augustinus, f. 1758, død 15/10 1833. Han overtok Magerøy etter faren. Han var gift med Giske Weybye og hadde en datter Nicoline Katrine Braag Parelius, som ble gift med sin fetter, Daniel Christopher Eriksen Strøm fra Havn, som derved ble eier av Magerøy. Deres sønn, Hans JensenWeybye Strøm, ble eier av Magerøy på skifte etter moren i 1851. Dennes sønn, Nils Justsen Strøm, døde i 1930-årene som kjøpmann og gårdbruker på Magerøy. Etter hans død ble eiendommen solgt ut av slekten, etter at den hadde vært i dens eie i henimot 250 år. 11) Christophers sønn, Andreas Chritophersen Parelius, ble borger på Ansnes, Hitra, og ble der fulgt av sønnen, Rasmus Bull Parelius. Ved en annen anledning kan en kanskje komme tilbake til denne gren. 4. Margrethe Jørgensdatter Parelius, født 1711, død i Kristiansund 15/5 1763. Hun var 3. påskedag 1757 blitt gift med Henrik Hansen Dyrnes. Hun hadde tidligere vært gift med Isaak Augustinussen Hals, 1715-1755, handelsmann på Dyrnes Bratvær. Hans søster, Anne Sophie, var gift med Christopher Parelius på Magerøy, slik at det altså var søskenbytte. Det var 4 barn i ekteskapet med Hals, som ble gift med Daniel Iversen, den kjente lagatstifter på Smøla. Den nåværende eier av Hopsjø, Edvard Neerland, stammer fra morsiden fra dette ektepar. Rasmus Rosing Parelius 1708-1780 Rasmus Rosing Parelius var født 1708 på Valen. Etter farens død i 1733 overtok han handelsstedet. Gården Dyrvik hadde han som nevnt fått overdratt mens faren ennå levde. Han var gift 3 ganger, og ved sine giftermål økte han i betydelig grad sin formue. Hans første bryllup stod på Sør-Valen den 22. september 1733. Bruden var Karen Henriksdatter Helkan. Hun var født på Hitra den 20. april 1706. Hennes foreldre var den velagtbare og velfornemme Mand Sr. Henrich Helkan, borger og handelsmenn paa Hitteren, Moderen og den gudelskende og dydziirede Matrone Karen Niels-datter Meddelfart. Henrik Pedersen Helkan var født i 1657 og døde 1717 på Store Vedøy. Han var sønnesønn av den innvandrede danske Anders Jensen Helkan, som døde som borgermester i Trondheim. Brudens bror, Niels Helkan, var borger på Hitra og ble gift med Birgitta Catharina Parelius, søster av Rasmus Rosing Parelius. Brudens to søstre ble også inngiftet i borgerslekter på Hitra: Anna Marie Helkan giftet seg med Rasmus Rosing Bull som var borger på Ansnes, 12) og søskenbarn av Rasmus Rosing Parelius. Martha Helkan ble gift med Hans Mikkelsen Bernhoft fra Hitra, som senere ble borger i Trondheim. Navnet Helkan er nå for lengst forsvunnet. Karen Helkans levnetsløp er beskrevet i likprekenen over henne. Her er det blant annet: De (foreldrene) har heller ikke ladet mangle i Hendis oppdragelse, at lade Hende lære de Ting hendes Kiøn og Stand sømme dem hvori Hun artede og tiltog, som en from og dydig Datter, der af Barnsbeen og de spæ Aar tegnede til det, som Hun siden visede i al sin Omgiengelse. Hun var da hos sin kiære Forældre, den Stund Gid sparede dem Livet, og siden efter deris Dødelig Frafall, hos sin kiære broder Sr. Niels Helkan indtil Aaret 1733. om hennes ekteskap heter det: Med denne sin Mand havde Hun et Kierlig og fornøyelig Ægteskap, som dog varede ikke kort lidt over 8 Aar. - - Hva Hendes Liv og Levnet angaaer, da er det eenhver af dette Stæds Indvaanere bekandt, at Hendes hele Liv og omgiengelse har skinnet af Dyd, Gudsfrøgt Fromhed, og Gud behagelig Sagtmodighet. - - Mod sin Ægte-Husbonde beviiste Hun sig en From og u-mistelig Ægtefælle, for sit Huus og Børn en flittig og kiær Moder, for sin Næste en omhyggelig og troefast Ven, og for den Fattige en medliden Nødhielpere. Det var sognepresten i Hitra, Ludvig Fredrik Broch, som uttalte dette i sin tale ved graven. En 8 dagers tid etter at hun var nedkommet med sitt fjerde barn, ble hun angrepet av en hidsig Feber. Hun brukte Lægedomme til sit Legemis Conservation og Størke, men på sykdommens 11. dag, den 18. november 1741 klokken 6 formiddag sovnet hun inn sagte og sødelig i Herren efter at Hun hadde levet i denne kummerfulde Verden 35 Aar, 6 Maander og 28 dage. Hun ble begravet i Dolm kirke den 4. desember. Likprekenen sammen med en Svane-Sang ble trykt hos Jens Christensen Winding i Trondhjem i 1742. Den utgjør en hel liten bok på 88 sider med tittelen: Christelig /Liig Prædiken/Over/Den i Livet Gudelskende og Dydziirede/Matrone/Nu salige/Karen Hendrichs-/Datter Helkan/ Da Hendes Legeme med anseelig Comitat/og Ceremonier, ble begravet i Dolmøe Kirke/paa Hitteren den 4. desember 1741/ Eenfoldigst forestillet/af/L.F.B I dette ekteskap var det som nevnt 4 barn. Vel et år etter, den 23/1 1743, giftet enkemannen seg igjen. Etter kgl. tillatelse og kongebrev, ble han viet i huset i Sør-Valen, og bruden var Dorothea von der Lippe, og Margrete Sophie Sebastiansdatter Withe.Hustruen døde etter få års ekteskap, etter å ha brakt 3 barn til verden. Den 5. juli 1747 inngikk han sitt 3. ekteskap. Etter kgl. dispensasjon ble han viet i huset. Hustruen; Elsebe Catharina Bernhoft, var født 1717 og var datter av Hans Hansen Bernhoft, 13) borger og handelsmann på Titran og stor jordeier i Hitra. Moren var Maren Jensdatter Koch, 14) datter av Jens Pedersen Koch, eier av fiskeværet Sula. Hun var året før blitt enke etter Marcus Olsen Hegge, 15) hanedelsmann og eier av handelsstedet Hopsjø, og hadde 7 barn med han. Ved dette ekteskap kom Rasmus Rosing Parelius i besittelse av Hopsjø, som var i slektens eie til 1905, da hans sønnesønns sønnesønn døde ugift. Han flyttet nå fra Sør-Valen og tok bopel på Hopsjø. Mens Valen med Heggåsen ligger på østenden av Dolmøy, ligger ligger Hopsjø på nordsiden av fast-Hitra, ved Dolmsundet, omtrent rett overfor Dolm kirke. Med datidens samferdselsforhold hadde det en ypperlig beliggenhet som handelssted. Strandsetet eller borgerleiet Hopsjø var opprinnelig en del av gården Hopen eller Hopr, som det het i eldre tid. Det ble senere forenet med gårdene Hopen og Meland til en eiendom, Hopsjø gård. I den eldste eksisterende matrikkel for Hitra tinglag, som skriver seg fra 1695, finnes Hopen oppført som krongods. Som byksler av Meland finnes oppført hans morfar, magister Rasmus Rosing. (Artikkelen er hentet fra Årbok for Fosen 1947 og 1948). Av statsadvokat Nils Parelius. | Parelius, Jørgen Clausen (I49911)
|
| 10054 | Jørgen Engebretsen Moe (født 22. april 1813 på Mo i Hole, død 27. mars 1882 i Kristiansand) var en norsk dikter og biskop, men aller mest kjent er han som en av pionerene for innsamling av folkediktning i Norge på 1800-tallet. Fra han var ung, samlet han eventyr, folkeviser og stev. Sammen med Peter Christen Asbjørnsen skapte han de banebrytende samlingene Asbjørnsen og Moes Norske folkeeventyr. Som utgivere av eventyr og sagn er Asbjørnsen og Moe den norske parallellen til Brødrene Grimm i Tyskland. Jørgen Moe ble født på den gamle storgården Mo i Steinsfjerdingen i Hole på Ringerike, som sønn av gårdbrukeren og politikeren Engebret Olsen Moe. Han vokste opp i gode kår i et levende og tradisjonsrikt miljø. Som ung ble han kjent med Peter Christen Asbjørnsen da begge i 1826-27 av sine respektive foreldre ble sendt til prost Størens treårige artiumsforberedende kurs på Norderhov. De ble enige om å samarbeide om å samle inn og gi ut folkediktning. Moe var mest opptatt av undereventyr og legender. Det er han som med stilistisk mesterskap har gjenfortalt den saftige fortellingen «Smeden som de ikke turde slippe inn i helvete», et skjemteeventyr med klare elementer av både undereventyr og legende. Asbjørnsen samlet også slikt, men hadde også sans for de enklere skjemteeventyrene. Moe ga også ut en samling folkelige viser i 1840, pionersamlingen Folkeviser og Stev i norske Almuedialekter, som inneholder bygdeviser med kjent opphavsmann og har melodibilag ved Ludvig Mathias Lindeman. Han hadde ambisjoner om å gi ut den første vitenskapelige samlingen av folkeviser. Embetsgjerningen krevde imidlertdis mye av ham, og han valgte å overlate sin visesamling til Sophus Bugge. I 1849-1850 var han verdens første statsstipendiat i folkeminnevitenskap, og han skrev innledning til den utgaven med folkeeventyr som han og Asbjørnsen ga ut sammen i 1851. En ny og utvidet utgave med folkeeventyr fra 1871 redigerte Asbjørnsen alene, men med bidrag fra Moe. Jørgen Moes sønn Moltke Moe fortsatte farens arbeid med eventyr og andre folkeminner og ble i en alder av 36 år verdens første professor i folkeminnevitenskap. Jørgen Moe tok teologisk embetseksamen i 1839, og praktikum i 1852. Før det var han huslærer, og lærer ved Krigsskolen. Han giftet seg med datter av rektor, Johanne Fredrikke Sofie Sørensen. Ekteparet fikk 5 barn. Etter å ha tjent som kapellan ved Olberg kirke i Krødsherad og i Sigdal og Eggedal kirker, ble han i 1863 sogneprest i Bragernes kirke i Drammen. I 1871 flyttet han til Vestre Aker kirke like utenfor Christiania. I 1875 ble Moe utnevnt til biskop i Kristiansand stift, en stilling han hadde til han ble innvilget pensjon fra 1. januar 1882. Barneboka I brønden og i tjernet fra 1851 et pionerverk i sin genre, bygger på barndomserindringer fra Mo. Moe var dertil lyriker, og skrev folkekjære dikt som «Fanitullen», «Blomster-Ole», «Det lysnet i Skogen», «Seterjentens Søndag», "Den gamle Mester" og "Ungbirken" . Som dikter tilhører han den poetiske realisme. I 1881 ble Moe utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. (Wikipedia) | Moe, Jørgen (I128640)
|
| 10055 | Jørgen Eriksen hadde gården til 1890, da han skjøtet den til sin sønn Elias Jørgensen for kr. 600 og kår. (E.Ø.) | Størdal, Jørgen Eriksen (I63606)
|
| 10056 | Jørgen Herman Vogt (født i Bragernes 21. juli 1784, død i Christiania 12. januar 1862) var en norsk embetsmann, statsråd og «statsminister» i en periode da embetet fremdeles ble benevnt som regjeringens formann. Hans far var trelasthandler og ble senere sorenskriver. Jørgen Herman Vogt tok artium i 1800, 16 år gammel. Hans far solgte sin trelastbedrift for at sønnene kunne studere i København. Han begynte der høsten 1800 og tok juridisk embedseksamen i 1806. Han ble sekretariatsfullmektig i 1808, og flyttet hjem til Norge i 1809, hvor han arvet embetet som sorenskriver i Nordfjord etter sin far. Fra 1812 arbeidet han igjen i København, og ble som Christian Frederiks assistent medlem av finanskomiteen under Riksforsamlingen i 1814. Samme høst ble han ansatt i den nye statsforvaltningen i Christiania: ekspedisjonssekretær i finansdepartementet i 1814, og fra 1822 statssekretær, det vil si daglig leder av statsforvaltningen. I 1825 begynte han en 33-årig statsrådkarriere. Han var sjef for Armédepartementet fra oktober 1825 sjef for Justisdepartementet fra september 1826 medlem av statsrådavdelingen i Stockholm 1827-1829, konstituert statsminister mellom Sommerhielms død i 1827 og utnevnelsen av Severin Løvenskiold i juli 1828. permisjon fra statsrådet 1829-1836; var medlem av lovkommisjonen sjef for Finansdepartementet fra desember 1836 medlem av statsrådavdelingen i Stockholm 1846-1847 sjef for Finansdepartementet fra juli 1847 sjef for Kirkedepartementet fra september 1849 sjef for Kirkedepartementet fra august 1850 sjef for Revisjonsdepartementet fra september 1850 medlem av statsrådsavdelingen i Stockholmfra september 1851 sjef for Finansdepartementet fra september 1852 sjef for Justisdepartementet fra september 1853 førstestatsråd november 1856 til desember 1858 Vogt var i tillegg konstituert som sjef for en rekke departement i kortere perioder. Vogt gikk av som «statsminister» i desember 1858 etter å ha kritisert kronprins Karls vurderinger i noen militære utnevnelser. I 1845 ble Vogt stilt for riksrett, men frikjent. Advokat, senere statsminister, Frederik Stang var Vogts forsvarer i riksrettsaken. Vogt giftet seg 26. november 1822 i Christiania med den svenske grevinnen Hedvig Lovisa Frölich (født 26. juni 1787, død 7. januar 1880 i Kristianstad, og hadde med henne datteren Ingeborg Hedvig Vogt (født 11. februar 1825 i Christiania, død 17. august 1904 i Tosterup, Skåne, Sverige), hvis dattersønns sønnesønn er den svenske industrimannen og politikeren Gustaf Douglas. (Wikipedia) | Vogt, Jørgen Herman (I125142)
|
| 10057 | Jørgen Knudsen oppsitter på Monsøen til 1791, da biskop Schønheyder tok fra ham boretten. Festebrev ble utstedt til Anders Kristoffersen og hustru Maren Nilsdatter, «og oppsitteren Jørgen Knudsen har intet å fordre da han ikke har betalt landskylden og her er brøstfeldige huse å oppbygge,» førte sorenskriveren inn i protokollen. Jørgen Knutsen fravek ikke gården etter biskopens ordre. Han var f. 1762 og kona Marit Tobiasdatter i 1761. Hun var søster til den andre oppsitteren på øya. Jørgen og Marit hadde fire barn: Edrikka f. 1792, Marta f. 1795, Andrea f. 1797 og Knut f. 1799. De hadde en tiåring som dreng, Johannes Danielsen. (Hitraboka) | Monsøy, Jørgen Knudsen (I62862)
|
| 10058 | Jørgen Mathiesen, Jørgen Arthur Mathiesen, født 9. juli 1901, fødested Eidsvoll, Akershus, død 6. desember 1993, dødssted Nannestad, Akershus. Godseier. Foreldre: Godseier, kammerherre Haaken Larpent Mathiesen (1858 - 1930) og Erikka Sophie Martine Cappelen Kiær (1866 - 1929). Gift 1) 10.12.1925 med Maren Johanne Løvenskiold (7.8.1905 - 27.12.1972), datter av godseier Carl Løvenskiold (1874 - 1949) og Elise Bruun (1879 - 1950), ekteskapet oppløst 1956; 2) 27.4.1956 med Christine Cecilie Charlotte Lovén f. Aall (21.1.1914), datter av godseier, kammerherre Cato Aall (1871 - 1957) og Eugénie Faye (1886 - 1977). Dattersønn av Anders Ferrand Kiær (1825 - 98). Jørgen Mathiesen stod i spissen for en av landets største jord- og skogeiendommer med tilknyttede treforedlingsanlegg gjennom en trettiårsperiode. Han konsoliderte det tradisjonsrike familieforetaket etter kriseårene i mellomkrigstiden og gjorde Mathiesen-Eidsvold Værk til en betydningsfull foregangsbedrift innenfor norsk skogbruk i samarbeid med landets ledende skogforskningsmiljøer. Mathiesen vokste opp i en varmhjertet og livlig familiekrets preget av stor gjestfrihet, ble oppdratt etter prinsippet frihet under ansvar og fikk tidlig oppmuntring til å ta selvstendige initiativ i forretninger. Allerede på sin 18-årsdag sommeren 1919 ble han medeier i bedriften med en ideell halvpart. Faren gav uttrykk for at man etter verdenskrigen stod overfor et tidsskille, hvor det ville kreves andre egenskaper enn dem han selv hadde. Jørgen Mathiesen fikk også en noe annerledes utdannelse enn faren hadde hatt. Etter examen artium 1919 ble han riktignok sendt rett ut i praksis i bedriften med tittelen lederkandidat. Men han tok på eget initiativ to år på handelsgymnaset og fulgte i halvannet år undervisning ved universiteter i Storbritannia og Frankrike, bl.a. noe sosialøkonomi ved Oxford ved siden av språk- og litteraturstudier. Deretter vendte han tilbake til Eidsvoll og overtok den daglige ledelse av bedriften som 24-åring før han ble eneeier ved farens død 1930. Han overlot virksomheten til sønnen Haaken Severin Mathiesen 1963. Mathiesen overtok en bedrift som holdt på å gå over ende. Gjeldsbyrden gav negativ egenkapital og gjorde at banken i utgangspunktet satte trange rammer for den unge lederens handlefrihet. Men gjennom iherdig innsats opparbeidet han nødvendig tillit og fikk gjennomført en omstilling som førte bedriften ut av krisen. Et viktig grep var å rasjonalisere og bygge ut kapasiteten for fremstilling av cellulose til kunstsilke et produkt med sterkt økende avsetning. Gjennomgripende modernisering av skogsdriften var et annet viktig element i snuoperasjonen. Mathiesens skoger var i utgangspunktet veldrevne, med fagutdannede forstmenn som forvaltere, men gamle prinsipper for skogsdrift stod for fall. En avgjørende forskyvning fra høstings- til dyrkingstankegang fant sted i skogbruket i 1930-årene. Her kom Jørgen Mathiesen som bedriftsleder til å spille en nøkkelrolle. Nytenkende forstmenn hadde en tid hevdet at skogens produksjonsevne kunne økes vesentlig ved overgang til bestandsskogbruk med flatehugst, og etter en overbevisende befaring gav Mathiesen klarsignal til å sette de nye prinsippene ut i livet. Dermed ble Mathiesen-Eidsvold Værk en foregangsbedrift som i nær kontakt med det forstfaglige miljø prøvde ut de nye driftsformene. Mathiesen argumenterte iherdig for omleggingen. Det er på de store skogkomplekser eksemplet må settes, skrev han i 1938 og hevdet at mindre skogeiere ville følge etter når de så resultatene. Her fikk han helt rett. Hans forsøk med importerte granplanter fra Sentral-Europa var imidlertid mindre vellykket på lengre sikt. Genetisk passet de dårlig i Hurdal-skogene, noe som i ettertid har ført til en omfattende skogdød i området. Under den annen verdenskrig utarbeidet Mathiesen på oppdrag fra Hjemmefronten en større fremstilling om Mål og midler i norsk skogbruk, som ble utgitt 1945 som ledd i den offensive gjenreisingspolitikken. Jørgen Mathiesen var stillfarende av vesen og et utpreget kultivert menneske. Han hadde en rekke tillitsverv i industriell sammenheng og i organisasjoner tilknyttet skogbruket, bl.a. som medlem av Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd og medstifter og en tid formann i Skogbruksforeningen av 1950. Han hadde en rekke verv i Det norske Skogselskap og ble æresmedlem 1964. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1961 og var kommandør av Dannebrogordenen, Finlands Lejons orden og den svenske Vasaorden, storridder av Islands Falkeorden og innehaver av flere andre utenlandske ordener. (www.snl.no) | Mathiesen, Haaken Larpent (I97046)
|
| 10059 | Jørgen Richter Salvesen (30.12.1901 i Bergen- 19.9.1992 i Wausau, Marathon, Wisconsin) var sønn av overrettsakfører Jørgen Richter Salvesen (31.7.1867 i Trondheim-) og Ragnhild Aall Moe (2.8.1873 i Stavanger-). Gift 10.september 1932 i Oslo med Gunvor Eberhardt (11.9.1903 i Kristiania- 9.2.1999) datter av kontorsjef Carl Ditlef Eberhardt (7.10.1873 i Skien- 7.1.1947) og Gedine (Gingen) Trønnes (15.2.1875 i Sollien- 23.6.1937). 2 barn: Arne Richter Salvesen (), Leif Richter Salvesen (). Jørgen Richter Salvesen tok eksamen ved Bergen katedralskole 1920, eksamen ved Kjemilinjen NTH 1924. Studieopphold i USA 1927-30. Konstituert sjefskjemiker ved Kongsberg Våpenfabrikk 1925-26. Assistent hos professor O. Hassel, Universitetet i Oslo 1927. Kjemiker ved Marathon Paper Mills`forskningsavdeling, Wausau, Wisconsin 1930-43, siden 1943 direktør samme sted. ( https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/J%C3%B8rgen_Richter_Salvesen ) | Salvesen, Jørgen Richter (I168892)
|
| 10060 | Jørgen Skeel, (Jørgen Erik Skeel), (født 4. februar 1737, død 11. januar 1795) var en dansk embetsmann og statsminister. Han er særlig kjent fordi han var med i en kommisjonen nedsatt etter Struensees henrettelse hvor man gikk gjennom hvilke av hans kabinettordre man skulle beholdes og hvilke som skulle endres. Skeel hadde tidligere i sin karriere blant annet vært stiftamtmann over Bergens stift og amtmann i Søndre Bergenhus. Etter regjeringsforandringen i 1784 ble han utnevnt til stiftamtmann i Akershus Stift og amtmann i Akershus Amt (Wikipedia) | Skeel, Jørgen Erik (I100182)
|
| 10061 | Jørgen bygde en kirke i Windom. Minesota. Kirken heter Mones kirke. | Mjønestrø, George (Jørgen) Johnsen Mones f (I5506)
|
| 10062 | Jørgensd i FT 1801 | Ellevsdtr., Jodda (I73912)
|
| 10063 | Jørgine Mørch Nygaard | Olsen, Jørgine Lovise Mørch f (I180949)
|
| 10064 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Hoel, Jørn (I175020)
|
| 10065 | Jørris ble 1840 sogneprest til Lebesby, senere Nesseby, kom defra til Ibbestad og derfra igjen til Børsen; endelig ble han 1865 sogneprest til Trondenes og prost i Østre Finmarken. Han var stortingsmann 1857-60. | Hansen, Jørris Schjelderup (I177186)
|
| 10066 | Jøssenøya på Hitra i 1910. | Hagen, Magda Alvhilde Jakobsdtr. (I32960)
|
| 10067 | K. N. Sjøhaug - bygningsforretning og snekkerifabrikk, Karl Johans gate 6, etablert 1931 av Klaus Nilsen Sjøhaug (17.5.1891 i Hemne- 1984). Sjøhaug hadde siden 1922 vært byggeleder Trondhjem Koop. Bolig- og Byggeselskap. Firmaets kontorer lå til å begynne med på Bakklandet i Nygaten 24-26.Firmaet hadde lager og snekkerfabrikk i Gunnerus gate. Firmaet hadde avdelingskontor i Steinkjer. Firmaet utførte alle slags bygningsarbeider, mur- og gravingsarbeider, oppførelse av trehus samt reperasjonsarbeider. Firmaet oppførte svært mange bolighus på Øya i Ragnhilds gate, Valkendorfs gate, Gautes gate, Guttorms gate og Margretes gate. Sangerhallen bygget til Trøndelagsutstillingen ble bygget av firmaet. ( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=K._N._Sj%C3%B8haug_-_bygningsforretning_og_snekkerifabrikk ) | Sjøhaug, Klaus Nilsen (I34078)
|
| 10068 | K: Hendes 2det l.m. K: Den 8. august 1939 av det Kgl.justitsdept. gitt tillatelse til å anta navnet: Fanne@Tønne@ som familienavn ( kirkeboken for Kråkstad ) | Fyhn, Olai Bernhard Karlsen (I159490)
|
| 10069 | KAARØ, Arne, agent (p. f., Tr.heim), f. 28. april 1897 i Hemne. Handels-gymn. 1916, oph. Kina, Japan, Amerika for utd. Tilfl. Tr.heim 1920, da startet agenturforr. Styremedl. Trondhjems Kunstfor en. Særint.: Fiske. (runeberg.org) Arne Kaarø (28.4.1897 i Hemne - 24.10.1959), sønn av John Kaarø og hustru Augusta. Gift 26.5.1926 i Domkirken med Gudrun Sofie Frang (1.1.1892 i Oslo- 13.9.1957). Arne Kaarø gjennomgikk Handelsgymnaset i Trondhjem og hadde ansettelse i et par Trondheimsfirmaer, samt hos Thoresen & Co. Hong Kong før han i 1920 etablerte egen agenturforretning Arne Kaarø - Agentur- og assuranseforretning. Arne Kaarø var formann i Agenternes forening i Trondhjem i 1940. Han var varaformann i Forretningsbankens direksjon, medlem av representantskapet i Trondhjems mekaniske Værksted og styremedlem i Nordiske Fiskeprodukter. ( http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Arne_Kaar%C3%B8 ) | Kaarø, Arne Johnsen (I34535)
|
| 10070 | KAREN ELIZABETH ROOTNESS Duluth News-Tribune (MN) - Friday, November 14, 2003 Karen Elizabeth Rootness, 69, of Duluth died Wednesday, Nov.12, 2003, at Lakeshore Lutheran Home. She was born Nov. 14, 1933, in Two Harbors, Minn., to John and Emma (Moren) Rootness. Karen graduated from Two Harbors High School and St Luke's School of Nursing. She worked as a registered nurse at hospitals in San Francisco, St. Paul and Duluth. Karen was a member of First Lutheran Church and volunteered at Sacred Heart Music Center and St. Luke's Hospital. Karen was preceded in death by her parents; sisters, Astrid Patrick, and Birgit Rootness and a brother, Martin Rootness. She is survived by her brother, Walter (Patty) Rootness of Calif.; five nephews; four nieces; best friend, Yvonne Sabyan and many lifelong nursing school friends. SERVICES:11 a.m. Saturday, Nov. 15, 2003, in First Lutheran Church, 1100 E. Superior Street with Pastor Dan Bergland officiating. Burial at Lakeview Cemetery in Two Harbors. Services entrusted to the Cremation Society of Minnesota, 218-624-5200. | Rootness, Karen Elizabeth (I181657)
|
| 10071 | KATUGLEFAMILIEN I det første tiåret gudbrandsdølene var bosatt i Hovelsdalen hadde de som naboer en familie som var omgitt med en stor porsjon av mystikk. Paret som slo seg ned ved bekken som kommer fra Katuglefjellet ble i sin samtid ikke kalt annet enn Katugla og Katuglekongen. Da de to troppet opp hos presten på Stadsbygd i februar 1847 for å bli gift, oppga de å være Arnt Guldbrandsen fra Ådalen i Norderhov prestegjeld 40 år, og Anne Marie Carlsdatter Motzteldt 50 år. Født på garden Brakstad på Inderøy, datter av major Carl von Motzfeldt. Paret opplyste da å være bosatt i Øvre Tøndel i Lensvik, men det er grunn til å tro at dette var stedet de kom til bygds, I virkeligheten hadde de den først tid tilhold i Mjøvasslia. Et sted de senere ble drevet vekk fra av de bufaste i Lensvik og Ingdalen, angivelig på grunn av Katuglas Trolldomskunster. Denne Anne Marie, kjent som Katugla, var nok ikke ektefødt datter av majoren på Brakstad. Men ifølge kirkeboka kom det ei jente til verden på nevnte gård i jula 1755. Hennes mor var ei tjenestejente på gården, - og faren var Hans Olsen oppe i Dalene. Dette siste riktignok skrevet i parentes i boka. Jenta fikk navnet Anne Marie, under avsnittet uekte børn. Det har versert mange historier omkring paret under Katugle-fjellet. Hvor mange barn det var i familien bl.a. Men en velger å holde seg til det som står å lese i papirer fra det aktuelle tidsrom. Etter at Arnt (Katuglekongen) var død besto familien av Gamle Anne (Katugla), hennes datter Anne Johanne (Vakker-Ane) og dennes to døtre, Johanne Marie født før 1858 og Hanna født 30.03 1860. Paret, eller ihvertfall Anne Marie måtte ha dattera før paret ble gift i 1847. Med hensyn til den såkalte Katuglegården, kan det være interessant å lese hva som står om denne i gamle dokumenter. Der står den beskrevet som "en liden Hytte eller saakaldet Koje opført af Torv og Tørre Kviste, netop af udseende som den Tømmerhuggere indretter for sig til Ly om vinteren". En kan også finne at forholdene der ute i marka hadde gjort det nødvendig å få understøttelse av kommunen i perioder av 1850 og 60-årene, -forståelig nok. Arnt Guldbrandsen døde i 1856, mens Anne Marie tross at hun var et tiår eldre, levde til i 1864 da hun døde hos Tord Hovelsdal og ble som en av de første begravet på Lensvik kirkegård. Vi må også ta med at Katugleparets boplass førte med seg en langvarig strid mellom Stadsbygd (Ingdalen) og Børsen (Geitastrand) om i hvilken av disse kommuner denne lå, og hvem som skulle betale utgiftene til underhold. Den spede begynnelse til denne strid finner en i et svarbrev fra den daværende eier av gården Øvre Ingdal til sogneprest Steen høsten 1856, Siden gikk det slag i slag. Med prest og lensmann, forstfolk og fut, til den endelige dom falt ved tinget på Ofstad 25-juli 1865. Den gikk ut på at Stadsbygd Fattigvæsen ikke kunne få dekket sit krav på 78 Spd 2 ort og 9 skilling. Men da hadde saken vært oppe på 13 sesjoner i Strinden Tinglaug. Før en forlater denne fortellinga om denne spesielle familie i Ingdalskogene, tar vi med at Katugla alltid hevdet at hun var datter av en Stiftsamtmann, noe som har levd på folkemunne i et halvannet hundre år. I den forbindelse er det med en viss porsjon forundring at en kan slå fast at et papir i Katuglesaken er underskrevet: Søndre Trondhjems Amt, 15-januar 1859, C. Motzfeldt, Stiftsamtmann. Han var sønn av Carl von Motzfeldt som etter sitt Trøndelags- opphold ble sjef for Det Smålenske Dragon regiment. Men dette med datter har lite for seg. Anne Marie var tolv år eldre.... ( fra Ingdalsboka s. 235 ) | Holte, Arne Gulbrandsen (I167692)
|
| 10072 | KB-1818-4-I13 står det at han var gift 05-07-1825 med Kari Olsd Hegstadsæter 23 år. | Hegstadsæter, Kari Olsdtr. (I20695)
|
| 10073 | KI | Meyer, Anne Hansen (I207539)
|
| 10074 | KIA | Jacobsen, Donald Leroy (I103274)
|
| 10075 | KIA - Drept i andre verdenskrig The Battle of Biak was part of the New Guinea campaign of World War II, fought between the United States Army and the Japanese Army from 27 May to 17 August 1944. It was part of General Douglas MacArthur's Southwest Pacific command's offensive drive to clear New Guinea in preparation for an invasion of the Philippines. It was the first major effort by the Japanese to allow uncontested landings for the purpose of creating a kill zone inland. https://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Biak | Skogrand, Milton Eugene (I74569)
|
| 10076 | KIA in France | Nökleby, Julien Ingard (I164744)
|
| 10077 | KNUT SKOGRAND Knut Skogrand har døde 23.oktober, 81 år gammel. Knut var født i Oslo i 1937 som den eldste av 5 søsken. Familien flyttet til Trondheim da Knut ar 3 år. Han fikk sin skolegang på Lademoen skole, realskole på Strinda og latinlinja på Katedralskolen. Knut var aktiv i det kristne skolelaget, og var med på å starte Credorussen i Trondheim. Knut hadde to sterke hovednerver i livet. Familien kom i første rekke. Den andre var tjenesten i kirken. Han begynte på Menighetsfakultetet i 1957 og ble ordinert i Nidarosdomen i 1968. Sin prestetjeneste startet han som feltprest på Jørstadmoen og som hjelpeprest i Fåberg. Han var deretter kallskapellan og industriprest og ungdomsprest i Sunndal Siden kom han til Overhalla der han var sokneprest i 9 år, før han ble sokneprest i Lade. Strindheim fikk sin kirke i 1979. Der var Knut i 11 år, og han bygde ikke bare ny kirke, men bygde også opp menighetsarbeidet rundt nykirka, sammen med en stor stab. Menighetsutvikling var et stikkord. Han satt også i Kirkerådets menighetsplanutvalg. Knut var også en engasjert kretstyreleder i NMS, og Sommerveiten misjonshus ble restaurert og bygd ut i hans tid. I 1988 kom han til Stjørdal som prost. 19 års tjeneste fikk han her før han gikk av for aldersgrensa som 70-åring i 2007. Og selvfølgelig ble det ny kirke her også. Først et kapell ved Trondheim lufthavn, Værnes Kirke i Stjørdal sentrum var en stor tanke som hadde vokst fram heilt fra 1920-tallet. "Kirka må være til stede der folket ferdes", var et viktig anliggende for Knut. Og det ble til slutt en god løsning med kirke sammen med kulturhuset det var en stor dag for Knut da kirka ble vigslet 30. august 2015. Men viktigst var møtet med enkeltmennesket. Mange er det som har møtt Presten Knut i glede og i sorg. Knut var opptatt av å videreføre gode tradisjoner. Han viste svært gjerne rundt alle som ønsket guiding i Værnes kirke. Vi vil takke Knut stor innsats i kirka gjennom et helt liv. Guds fred over hans minne. Jon Henrik Gulbrandsen, prost i Stjørdal Dagfinn Slungård, forhenværende prost | Skogrand, Knut (I186594)
|
| 10078 | KNUTSON - Bennie A. Knutson of 88 West 29th passed away August 2, 1970 at the age of 78. He was born December 8, 1891 in Canby, Minnesota. Besides his wife, the former Clara Moen, whom he married in Minneapolis, Minnesota February 28, 1912, he is survived by 6 children: Loyal of Bremerton, Washington, Mrs. Adelle Balkema of Eugene, Mrs. Lorraine Traveller of Bremerton, Washington, Marvin of Eugene, Mrs. Beverly Buck of Eugene and Duane of Encinatas. California; 19 grandchildren; 12 great-grandchildren; 4 sisters: Caroline Leland of Fargo, North Dakota, Emily Yates of Rochester, Minnesota, Sylvia Daily and Edith Knutson, both of Minneapolis, Minnesota. A don, Donald, preceded him in death in 1965. He was a member of the Applegate Masonic Lodge. Funeral services will be held at the McGAFFEY-ANDREASON EUGENE MEMORIAL CHAPEL Wednesday, August 5, 1970 at 10:30 a.m., Reverend Robert Kugler officiating. Concluding services will be at West Lawn Memorial Park with the Applegate Masonic Lodge participating. ( Find a Grave ) | Knutson, Bennie A (I126430)
|
| 10079 | KV-1757-5-D16 | Kilde (S108)
|
| 10080 | Kaare Espolin Johnson (født i Surnadal den 7. mars 1907, død på Ljan i Oslo den 16. august 1994) var en norsk billedkunstner og illustratør. Flyttet med familien til Vadsø (1909), Bodø (1919), via Horten til Oslo (1927), der han studerte ved Kunsthøgskolen og Statens kunstakademi under Axel Revold og Halfdan Strøm. Han utviklet tidlig en spesiell skrapeteknikk i nesten utelukkende svart-hvitt, som passet godt til hans svaksynthet. Han debuterte på Høstutstillingen (1932), var illustratør til Arbeidermagasinet og flere bøker, med «Vett og Uvett» (1942) som den første. Hans motiver tok der utgangspunkt i den nord-norske fiskerbonden, og ble videreført med motiver fra bygdelivet sørpå, der fremkom i hans illustrasjoner til «Ringelihorn» av Regine Normann (1967), «Fimbulvinter» av Sigbjørn Hølmebakk (1969) og Johan Bojers «Den Siste Viking» (1972). Espolin Johnson utførte også utsmykningen av hurtigruteskipet MS «Harald Jarl» (1960) med flere motiver fra Petter Dass' Helgeland. Disse maleriene ble flyttet over på det nye hurtigruteskipet MS «Trollfjord» da MS «Harald Jarl» ble solgt. Videre har han utført utsmykningen av politikammeret i Kirkenes (1964), fylkessykehuset i Ålesund (1973) og telegrafstasjonen i Sandnessjøen (1975). Han ble beæret med Nordland fylkes kulturpris i 1990. Hans biografi ble utferdiget av Arne Durban (1979), og Espolin Johnson skrev med Arthur Arntzen «Og langsomt kom lyset» (Samlaget, 1994) som omtaler Nord-norge og kunsten, med 22 av hans egne verker i fokus. «Galleri Espolin» ble i 1992 etablert i Kabelvåg, i Vågan kommune, som i 1983 mottok 40-50 av hans bilder; samlingen utgjør i 2006 nærmere 170 bilder. Han er representert i Nasjonalgalleriet med 39 bilder. (Wikipedia) | Johnsen, Kaare Espolin (I119032)
|
| 10081 | Kaare besøkte slekta si på Hitra ofte, og han arvet et hus etter sin onkel Arthur Lervik, bror til Kristine, som var gift men barnløs. Huset ble reist i Leirvika på Nordbotn, ble brukt av Kaare som feriehus, og står der ennå, visstnok feriehus for Kaares barn. | Lund, Kaare Annar (I186008)
|
| 10082 | Kaare var aktiv motstandsmann under andre verdenskrig. Han var en av hovedpersonene i Asbjørn Øksendals bok "Spionene i fare" | Hassel, Kaare Magne (I159337)
|
| 10083 | Kaffe og Brødudsalg ved FT 1900. | Rønningen, Johanna Johnsdtr. Vægstein f (I177404)
|
| 10084 | Kai Isidor Nielsen (15.11.1909 i Trondheim- 29.11.1990 i Trondheim) var sønn av disponenet Isidor Niels Christian Nielsen og Hanna Margrethe Iversen. Gift 14.1.1939 i Oslo med Elsie Martha White Nilssen (10.1.1910- 3.6.1986 i Trondheim), datter av direktør Olav Nilssen og Florence Martha White. 2 barn. Bror av Hugo Isidor Nielsen og Sigurd Nielsen. Kai Isidor Nielsen ble immatrikulert ved NTH i 1928, eksamen ved Bygningsingeniøravdelingen 1933. Ansatt i Oslo Brannvesen fra 1937. Ble brannsjef i Strinda og Trondheim fra september 1951 til 1979.Foreleser i brannteknikk ved NTH. Medl. rådet for Norges branntekniske laboratorium, av N.K.I.V.F.s hovedstyre og av sammes kretsstyre i Sør-Trøndelag. (strindahistorielag.no) | Nielsen, Kai Isidor (I147603)
|
| 10085 | Kaiformann i Sulitjelma i 1910 I Trondheim i 1925 I 1899 tok svogeren, lensmann Jakob Moxnes over Stubgården. Johan Arnt flytta etterhvert til Trondheim med sin familie. | Leiknes, Johan Arnt Arntsen (I27818)
|
| 10086 | Kaliningrad | Luther, Johannes (I121890)
|
| 10087 | Kalle ovetok gården og handelsstedet Kverva og drev dette sammen med kona Maren i mange år. | Witzøe, Karl Ludvik Johansen (I75091)
|
| 10088 | Kaller seg John Fjeldseth i USA | Fjelnset, Johan Andreasen (I29731)
|
| 10089 | Kaller seg Munch fra 1719 etter sin mor. Han er den eldste kjente stamfar til slekten Munch. Som Løytnant på Galeien "Prins Christian" var han med Tordenskjold i Dynekilen i 1716 og også med i angrepet på Gøteborg havn. Han ble Kapteinløytnant i 1735. Det var minst 5 barn i familen. Edvard ble tollinspektør i Kristiansand, Søren ble kanskje Admiral. Slekten Munch (I) er en norsk slekt som antagelig var fra Kristiansand. Stamfaren Søren Rasmussen Munch (1686 - 1748) var kapteinløytnant i flåten og hadde tjenestegjort under Tordenskjold. Hans sønn, sogneprest til Land Peter Munch (1740 - 1802), hadde 13 barn, deriblant biskop i Kristiansand Johan Storm Munch (1778 - 1832).[1] En annen slekt Munch (II) stammer fra kjøpmann, senere banksekretær i Skien, Christian Stub Myhre som var gift med Mathilde Christine Munch, en søster av historikeren P.A. Munch. De fikk sønnen professor i teologi Edvard Myhre Munch (1836 - 1900) som i 1885 antok sin mors navn Munch som slektsnavn. (geni.com ) | Munch, Søren Rasmussen (I102654)
|
| 10090 | Kalles Halvor Halvorsen Haltbak ved konfirmason. | Botten, Halvor Halvorsen (I84171)
|
| 10091 | Kalles Lars Henriksen Engdal | Gjestad, Lars Henriksen (I195570)
|
| 10092 | Kalles Peder Syvertsen Husby ved konfirmasjon. Dreng på Husby i Aure. | Jøsøy, Peder Sivertsen (I189632)
|
| 10093 | Kalls församling är en församling i Norra Jämtlands kontrakt i Härnösands stift. Församlingen ingår i Åre pastorat och ligger i Åre kommun i Jämtlands län. | Skårild, Betty Kristina (I182746)
|
| 10094 | Kalls församling är en församling i Norra Jämtlands kontrakt i Härnösands stift. Församlingen ingår i Åre pastorat och ligger i Åre kommun i Jämtlands län. | Skårild, Märta (I182747)
|
| 10095 | Kalt Ingeborg Johnsd i 1843 | Christensdtr., Ingeborg (I27503)
|
| 10096 | Kalt Johan Smelter (smelter ved Grutsæter hytte) | Swan, Johan Johansen Schwarmer (I73879)
|
| 10097 | Kalt Marine Vold i FT 1900 | Vold, Ingeborg Marie (I75605)
|
| 10098 | Kalt Nils Staværing | Størdal, Nils Iversen Morfjord f (I63708)
|
| 10099 | Kamilla Sofie Birth: https://www.digitalarkivet.no/kb20060830020123 https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000028616086 ~~~~~ Unmarried, Kamilla Sofie Nilsdatter Ødegård, born 1882.05.20, left Norway from Oslo on 1907-11-23 with destination Washington. She is found in the 1891 census living at Carl 12tes Gade 7, Oslo : Parents: Ole Nilsen b.1854 & Ida Nilsen b.1859. Siblings: Kamila Sofie 1882, Rangvald Marius 1885, Gudrun 1888, not baptized 1890. Contributor: Torkel (48106268) | Ødegård, Kamilla Sofie Nilsdtr. Engdal f (I174585)
|
| 10100 | Kan denne familien ha kommet fra Stadsbygd ? Se FT 1865 side 106/0021 | Heim, Johan Johnsen (I16979)
|
Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å legge til, kan du kontakte oss.
