| Notater |
- Diderich Hegermann. Offiser. Foreldre: Oberstløytnant og landkrigskommissær Cay Detelef Hegermann (1732 - 1800) og Anna Esther Stuhlmann (død 1778). Gift 2.12.1815 med Hanne Susanne Christine Isaachsen f. Nideros (27.6.1779 - 5.11.1858; enke etter konsul Daniel Isaachsen, 1744 - 1813), datter av borgermester Otte Nideros (1734 - 1809) og Marichen Arctander (1748 - 1817).
Diderich Hegermann var den som bygde ut Krigsskolen i Christiania. Han spilte en betydelig rolle under Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814 og ble senere statsråd, men trakk seg 1817 tilbake og ble godseier og forretningsmann.
Hegermann tilhørte en gammel offisersslekt, og i samsvar med familietradisjonen valgte han en militær løpebane. Han ble kadett 1776 og tjenestegjorde som underoffiser til han 1786 ble løytnant ved landkadettkorpset i København. 1790 ble han utnevnt til kaptein og tilsatt ved Den frie mathematiske Skole i Christiania (den senere Krigsskolen). Han ble 1800 utnevnt til major og skolens kommandør. 1808 ble han oberstløytnant og var vinteren 1808/09 i felt ved svenskegrensen. Fra 1812 var han kommandør for Oplandske infanteriregiment. Som sjef for Det Kongelige Norske Land Cadet Corps våren 1814 var han på ny i felt og ledet flere trefninger med svenskene. Høsten 1814 var han ved det svenske hovedkvarter for å påse at våpenstillstanden ble overholdt. November 1814 ble han utnevnt til generalmajor. Dagen etter ble han statsråd og sjef for 6. Departement (hær og flåte), et embete han mottok med stor ulyst.
1815 bad Hegermann om å bli løst fra sine embeter, men kongen ville ikke gi ham avskjed. Året etter ble han innvilget et års permisjon, og kongen gav ham motvillig avskjed i nåde 1817. Hegermann hadde senere ikke kontakt med kongehuset, men avla visitt da kronprins Oscar besøkte Kristiansand 1833, uten å delta i festlighetene for øvrig.
Hegermann var i 1814 en av de første som ble underrettet om vedtaket om å erklære Norge selvstendig. Han ble valgt til deputert for sitt regiment til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Selv om han var tilhenger av selvstendighetspartiet, gjorde hans uavhengighet at han også hadde venner på motsatt side. På Eidsvoll var Hegermann medlem av konstitusjonskomiteen, og han fungerte som forsamlingens president i dens andre uke, da hans dobbeltstemme avgjorde utfallet av debatten om selvstendighet eller union.
Hegermann stod bak to bestemmelser i Grunnloven, nemlig prinsippene om alminnelig verneplikt (§ 109) og om at endringer av Grunnloven ikke må stride mot konstitusjonens ånd (§ 110, i dag § 112). Hegermanns så på verneplikten som en form for militær National Opdragelse. Mange var skeptisk til allmenn verneplikt, men prinsippet ble vedtatt, selv om Riksforsamlingen åpnet for unntak og overlot bestemmelsen om dette til et senere storting. Hegermann ble medlem av vernepliktskomiteen og av en komité som utredet landets tilstand. Han ble karakterisert som plikttro, nøyaktig og fedrelandssinnet.
Hegermanns viktigste virke var som lærer og senere sjef for offiserutdanningen i Norge. Han hadde gode evner som pedagog, organisator og administrator. Han skrev Den mathematiske skoles historie, og hans hovedmål var å likestille skolen i Christiania med landkadettkorpset i København. 1798 fikk skolen navnet Det norske militaire Institut, og 1802 fikk den som gave nye lokaler i det såkalte stiftamtmann Storms palé, som Bernt Anker hadde overtatt fra sin bror Jess' dødsbo. 1804 ble skolen omdannet til Det Kongelige Norske Land Cadet Corps. Aktiviteten vokste frem mot 1814, og på det meste hadde skolen 135 elever. Hegermann ønsket at alle som skulle bli offiserer, måtte gjennomgå skolen, slik at man kunne forhindre at offiserspatenter ble delt ut som følge av fødsel, forbindelser eller rikdom. Prinsippet ble vedtatt 1815.
Hegermann var religiøs og enkel i sine livsvaner, mens hans hustru var livlig og spirituell. Hun var enke etter konsul Isaachsen i Kristiansand, og gjennom dette ekteskapet fikk Hegermann hånd om bl.a. eiendommen Boen i Tveit. Her drev han sagbruk, mølle og spikerhammer, foruten et skipsverft. Til eiendommen hørte også Boenfossen med godt laksefiske. Trelasten fra Boen Bruk ble eksportert på egne skip, og selv om det var dårlige tider etter napoleonskrigene, unngikk Hegermann i lang tid vanskeligheter. Men i 1830-årene forliste to av hans skip, og tyven Ole Høiland stjal hans pengeskrin med flere tusen spesidaler.
1835 brøt det ut tyfoidfeber i Kristiansand. Hegermanns eldste datter døde, hustruen overlevde, mens Hegermann selv døde tre dager etter datteren. Boen og bedriftene ble overtatt av sønnen, som fortsatte utbyggingen av industrien. Eiendommen ble i slekten til 1940.
Hegermann var formann i Lister og Mandal amts landhusholdningsselskap og ridder av Dannebrogordenen. 1841 reiste tidligere elever et monument over ham i Krigsskolens forhage.
(www.snl.no)
|
1763 - 1835 (71 år)
[1] 
: Adresse
: Lokasjon
: By
: Fylke/Grevskap
: Stat/Provins
: Land
: Ikke satt
