| # |
Notater |
Linket til |
| 1 |
I f?lge Gardtales i Aure kom Lars Stenersen fra ?ye i Surnadal . Se side 235
https://www.nb.no/nbsok/nb/de07eaaac310bebb6acc820a94c95e05?lang=no#237
Han kj?pte G?svika p? auksjon i 1785 for 80 riksdaler. Han selger allerede i 1788 til Knut Christensen Bjerknes for 90 riksdaler mot k?r til seg og kona. Ved folketellingen i 1801 bor fremdeles Marit, Mali med Ingeborg og Knud i G?svika. | G?svik, Stener Larsen Rodal f (I171792)
|
| 2 |
I byhistoria kommer Arne oftest i skyggen av faren. Dyre Halse (1854-1934) var stor p? kull og koks, og skaffa seg et navn for historieboka da han skjenket byen torvmonumentet over Olav Tryggvason i 1921. S?nnens etterm?le er knytta til ei lysende idrettskarriere: Av Norges totalt 18 olympiske friidrettsmedaljer (pr. 2004) har Arne vunnet to!
Familien kom til Trondheim fra Nord-M?re rundt 1900. De bodde f?rst p? M?llenberg, men etter som faren (opprinnelig skipsf?rer) slo seg opp, flytta de til eiendommen Solhaug p? Bakkaunet. Arne avsl?rte tidlig uvanlige anlegg for idrett. Han var allsidig, men det var kasttalentet som ble lagt merke til. F?rst var han med i 'Trygg' p? M?llenberg, og trente flittig p? banen p? Museumsplass. I en rekordung alder av 17 ?r ble han norsk mester i spydkast. Mens han enn? var ten?ring deltok han i "ekstra- olympiaden" i Athen, der han oppn?dde en sjetteplass i spyd fristil (en slags slyngeteknikk). Sportsklubben 'Brage' ble stifta i 1907, og det var som medlem der at Arne Halse n?dde h?ydepunktet i idrettskarrieren sin. Under olympiaden i London i 1908 vant han f?rst bronsemedalje i fristil, mens han to dager seinere tok s?lv i 'vanlig' spydkast.
I 1908-09 bodde Arne Halse i Kristiania, mens han studerte merkantile fag. I perioden 1905-10 var han Norges klart beste i spyd og kule. P? denne tida var det vanlig med sammenlagtresultat i kast med begge hender, og Halse hadde en periode verdensrekord i denne disiplinen. Han deltok ogs? i olympiaden i 1912, med en 5.-plass i spyd (kast med b?de h?yre og venstre h?nd sammenlagt) som beste resultat.
En skulle tro at en kaster fortsatt hadde de beste ?rene framfor seg i en alder av 25 ?r. Men fra n? av hadde han en familie ? ta seg av, og han gikk ogs? inn i familiens forretning. Her ble han disponent i 1916. Ved siden av kull- og kokshandelen (Halses sv?re kran p? Rosenborgkaia var lenge et landemerke i Trondheim), hadde firmaet ei stor fl?te med slepeb?ter og lektere.
I sinn forble Arne Halse spydkaster hele livet. Det fortelles at Egil Danielsen (etter at han ble olympisk spydmester i 1956) kunne tapetsere en hel vegg med festtelegrammer fra den gamle mesteren i Trondheim! I hagen i Markveien sto i alle ?r de historiske spydene hans godt planta i plena, utstyrt med vimpler i de norske fargene. Utover idretten var musikk en sentral interesse, og han var selv en habil pianist.
Arne Halse ble gradvis en byoriginal. Eller, som mange?rig sportsredakt?r Victor Johansen i Adresseavisen runder det av: En s?rpreget, malerisk person, en type som ikke eksisterer i dagens str?mlinjeformede velferdssamfunn.
(trondheim.no/content/1117627343/Arne-Halse)
https://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Halse | Halse, Arne (I148037)
|
| 3 |
("Blev ihjelslaget, idet et nylig opreist Huus faldt paa ham") | Lovunden, Ole Johan Hansen (I162022)
|
| 4 |
("D?d i Barselseng") | Nilsdtr., Catharina (I162023)
|
| 5 |
(?. . . paa reis fra Spanien til Hamburg?) | Skallestad, Anders Jakobsen (I171659)
|
| 6 |
1697cap Kbhvns Tinitatis,1706 cap i Vor Frue, Kbhvn, 1711 pr?st i Taarnby, 1720 pr?st i Helliggeist kirke, Kbvn, | Danchel, Folkmar Poulsen (I176240)
|
| 7 |
1757 Cat. Kbh. Nic. K., 1773 nederste cap ss., r. Cap., 1774 Stiftsprovst i Christiania, 1805 tit. Biskop, d?de som jubell?rer | Lumholtz, Nicolai (I173352)
|
| 8 |
7/10/2004
Melvin O. Erickson, 80
Funeral services for Melvin O. Erickson of rural Jackson were held Friday afternoon, July 23, at Belmont Lutheran Church, with Pastor Rachael Gusaas officiating. Melvin O. Erickson died July 19, 2004, at his home. Burial with military rites by the Jackson American Legion and VFW Posts was in West Belmont Cemetery, Belmont Township, Jackson County.
Casket bearers were Jim Grantz, Randy Miller, Dwayne Anderson, John Lilleberg, Bruce Schoewe and Roger Normandin. Jim Thoreson and Maynard Thoreson were ushers. Music was provided by organist Lois Thoreson and soloists Marilynn Gillman and Jerry Mellum. The Sathe-Osterberg Funeral Home of Jackson handled the funeral arrangements.
Melvin Owen Erickson, son of Peter and Sophie (Erickson) Erickson, was born April 11, 1924, in Belmont Township, Jackson County. He attended country school in Belmont Township. After his education, he farmed with his family. On Sept. 28, 1944, he entered the U.S. Army and was stationed in Fort Hood and in Saipan. He was discharged in October 1946 and went back to farming.
On July 6, 1948, he was united in marriage to Faye Marilyn Sieburg at Belmont Lutheran Church. They farmed their whole life in Belmont Township. For the past 33 years, Melvin refurbished and sold used pickup trucks.
Melvin was a life member of Belmont Lutheran Church, where he was baptized and confirmed. He was also a trustee and on the church council, and served as an usher for many years. He was a member of the American Legion and the Farm Bureau.
Melvin is survived by one son, Alan and wife Cynthia Erickson of Jackson, one daughter, Nancy and husband David Eischens of rural Comfrey; and grandchildren, Kimberly and husband Jeremy Roland of Canton, S.D., Dustin Erickson of Jackson, Brandon and wife Angela Leen of Brookings, S.D., and Amanda Eischens and Amber Eischens of Comfrey; two great-grandchildren, Chandler Leen and Mackenzie Roland; a special friend, Liz Vacura of Jackson, and a sister-in-law, Johann Erickson of rural Jackson.
Melvin was preceded in death by his parents; his wife, Faye; and one brother, John E. Erickson.
outofthebox11added this on 9 Dec 2009
myhomefrontinmacoriginally submitted this to Darby Irwin Edwards on 8 Dec 2009
Jackson County Pilot - 3 Aug 2004 | Erickson, Melvin Owen (I81792)
|
| 9 |
Anton Isaksen reiste tre ganger til Amerika og var der noen ?r, men kom hver gang tilbake igjen. P? skifte etter hans kone Dorthea Johnsdatter har han i 1893 f?tt utstedt hjemmelsbrev p? denne g?rd etter en takst av kr. 1.200.
Anton Isaksen hadde g?rden til 1918, da han skj?tet den til sin s?nn Hans Antonsen Sterten for kr. 1.500 og k?r.
Snekker, var bl.a. med p? ? bygge Pontoppidan Church i Lemond Township (ca 500 innbyggere). | Sterten, Anton Elenius Isaksen (I13183)
|
| 10 |
Axel Buch (15 Jun 1874, Trondheim - 14 Okt 1941) var s?nn av kj?pmand i Trondhjem Nicolay Henrich Knudtzon Buch og Lydia Dorthe Iversen. Gift 28.11.1899 med Olga Brodtkorb (1876-1926), datter av Tobias Severin Brodtkorb og Emilie Marianne Eleonore Charlotte Brodtkorb. Barn: lydia elenore Brodkorb Buch, Nicolay Buch,Leif Brodkorb Buch, Olga Brodtkorb Buch. Bror til Harald Buch.
Axel Buch var kj?pmann innen bygningsartikler i Trondheim og eide Fjordgaten 34.
( Wikistrinda ) | Buch, Axel (I131945)
|
| 11 |
direkt?r for skulpturmuseet | Aall, Diderik Maria (I107146)
|
| 12 |
Edvard Johansen Landr? hadde g?rden til 1916, da han skj?tet den til sin s?nn Johan Peter Edvardsen for kr. 2400,00 og k?r.
(E.?.) | Landr?, Johan Edvard Johnsen (I53078)
|
| 13 |
Efter at v?re blevet student i K?benhavn 1652 fortsatte Jens Toller sine studier i udlandet, deriblandt vistnok i England, da han siden ses at v?re vel bevandret i engelsk; 1658 immatrikuleredes han i Leiden og blev i det f?lgende ?r konrektor i Christiania. 1664 fik han bestalling som vicelagmand i Bergen og Gulatings Lagd?mme og 1665 tillige som amtsskriver p? Bergenhus, i hvilket ?r han omtales med ros for sin virksomhed som underhandler med den engelske admiral under aff?ren med den hollandske fl?de i Bergens havn, hvorfor han senere fik en pension af fisketienden for egen og hustruers levetid. 1666 blev han virkelig lagmand efter svigerfaderen og 1673 assistensr?d ved Overhofretten med rang som assessor i H?jesteret. 26. maj 1676 optoges han (samtidig med svigerfaderen) i adelstanden under navnet Rosenheim. 1677 udn?vntes han til vicestiftamtmand i de vesterlenske amter og amtmand i Lister og Mandals Amt, var 1679 justitiarius i Overhofretten og 1680-81 en tid amtmand i Neden?s og Bamle. 1687 og 1688 anvendtes han i diplomatiske sendelser til England og blev 1689 sendt som overkrigskommiss?r med de tropper, der overlodes kong Vilhelm III af England mod Jacob II under felttoget i Irland, og her d?de han i Dublin 1690. Han havde efterh?nden haft titel af kancelli-, kammer-, kommerce-, justits- og etatsr?d og var medlem af kommissionerne for Danske og Norske Lov.
Postv?senet var siden 1685 overdraget til Christian Gyldenl?ve, men da han naturligvis ikke selv kunne styre det, indsattes der direkt?rer til at lede det i hans navn. Som s?dan fungerede Matthias Moth fra 1688 til 1699, f?rst i forening med Jens Rosenheim og efter dennes d?d 1690 alene.
(Wikipedia) | Rosenheim, Jens Toller (I128430)
|
| 14 |
Ei riktig stor ?heimfl?tteng? var Nils, bror min med p? i 1902 (eller 1903?). Det var da Nils Eide henta brura si fr? G?svatnet i Rindala. Ho Brit kom fr? ein velstandsheim og hadde b?de pengar og mykje laus?re. Forutan brudgommen var det fem skysskarar med, Nils S?dahl, Arnt Sinnes og Nils Stolsmo fr? Likroka og Lars S?rli fr? S?vassdala, alle med langslede. Det var p? v?rvinteren og uvanleg fint skaref?re, s? dei kunne kj?re kvar dei ville over markene, over Lomun-dalen, Stugudalskj?len, S?vatnet og Vasslivatnet. Det var 6 store lass med all slags innbu og utstyr, senger og skap, omnar, koppar og kar og mykje klede. Med det gode f?re kom dei vel fram med alt s?man dagen etter.
Men ein slik ?fl?ttardona? var nok sjeldan.
(HENRIK S?DAL "I GAMMELTIDA") | S?dal, Nils Henriksen Eide f (I31385)
|
| 15 |
Fikk skj?te p? g?rden for 2500 riksdaler 24. oktober 1796, | Romundstad, Ola Olsen (I90892)
|
| 16 |
filolog, skolemann, reformator, grunnlegger av Hartvig Nissens skole i Oslo, grunnlegger av Nissens pikeskole (1849) | Nissen, Ole Hartvig (I185183)
|
| 17 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Ellingsen, Georg Andreas (I141198)
|
| 18 |
Helge Ingstad - pelsjeger, polarhelt og vitenskapsmann, sysselmann p? Gr?nland og Svalbard.
Helge Marcus Ingstad var eventyrer, pelsjeger og forfatter. I flere bestselgende b?ker om sitt liv i Canadas villmarker, fra Gr?nland og Svalbard, bidro han til ? skape en heroisk forestilling om fangstmennenes eventyrlige liv. Ingstad var ogs? administrator og polarforsker med s?rlig interesse for de nordlige omr?ders historie og etnografi. Han forsket p? polarfolkenes kulturelle forhold og skaffet ny kunnskap om de norr?ne bosettinger i Amerika. | Ingstad, Helge Marcus (I91437)
|
| 19 |
Henry Sather served in the Army Air Corps during WWII. He received the Distinguished Flying Cross, Air Medal with Four Clusters, and the Good Conduct Medal.
Sather studied at the University of Nebraska, earned the M.A. at University of Missouri and Ph.D. in Zoology at University of Nebraska. He taught in the Western Illinois University Biological Sciences department 1955 to 1964. He served as Dean of the Graduate School at WIU from 1964 to 1979 when he retired from the university.
( https://www.findagrave.com/memorial/188978506/j.-henry-sather ) | Sather, Henry "Hank" (I163416)
|
| 20 |
Horn: En slekt som f?res tilbake til arkivar i Rentekammeret i K?benhavn. I Store norske leksikon. Hentet 10. juni 2014 fra
http://snl.no/Horn%2FEn_slekt_som_f%C3%B8res_tilbake_til_arkivar_i_... | Horn, Hassa (I178093)
|
| 21 |
I 1798 har Rasmus Johnsen solgt det halve av g?rden sin, 16 ? ml., til s?nnen John Rasmussen for 250 rdl. Det ble da det gamle l?penummer 145.
I 1798 har Rasmus Johnsen solgt den andre halvdel av g?rden sin til Ingebrigt Iversen for 250 rdl. (L?penummer 146). | Wiig, Rasmus Johnsen (I51983)
|
| 22 |
I 1828 har Jens Johnsen solgt denne eiendom til sin s?nn Ole Jenssen Meland for 200 spd.
(E.?.) | Meland, Jens Johnsen (I16647)
|
| 23 |
I 1828 har Peder Eriksen T?ndel ?vre f?tt utstedt kgl. skj?te p? 1 ?re og 12 marklag i g?rden Inderg?rd for 300 spd. Denne eiendom er n? bruksnummer 8 og 10.
(Perstu).
Peder Eriksen hadde hele g?rden til 1861 da han solgte den og en arvepart av g?rden ?vre T?ndel til sin s?nn Kristoffer Pedersen for 500 spd. | T?ndel, Peder Eriksen (I51972)
|
| 24 |
I 1831 har Ole Sevaldsen utstedt skj?te p? denne eiendom til sin s?nn Sevald Olsen for 100 spd. Han druknet ute ved Trollilandet 16.11.1842. Enken Maren giftet seg 14.04.1844 med Lars Larssen Fj?l?s f?dt 31.03.1820. De flyttet siden til Glommen i Stangvik i Halsafjorden p? M?re. | T?ndel, Sevald Olsen (I60075)
|
| 25 |
I 1832 fekk visekonsul Jens Henrik Beer skj?te p? 10 jordstykke p? Ytre ?ye for 1700 speciedaler. Beer var f?dd i Flekkefjord i 1799 og kunne minnast sulte?ret 1812. D? sette han seg f?re, at fekk han r?, s? skulle han rydda jord og f? seg stor gard einkvan stad. Han valde Ytre ?ye. Den jorda han kj?pte, var mest lyngmonar og blaute myrer, og han fekk ein fagmann fr? Skottland til ? st? f?re oppdyrkinga. Det var ikkje kunstgj?dsel den gongen, men Beer f?rde sk?ytelaster med hevd og sildeavfall, gan og slo, inn til ?ye. Dette brukte han til gj?dsel. Beer dreiv i det store. Ei tid f?dde han 6 hestar og 30 kyr. I 1865 s?dde han 36 t?nner korn og sette 50 t?nner poteter. Heile gardsarbeidet m?tte gjerast med leigehjelp. Beer var lite heime sj?lv, men han hadde bruksbestyrer. som f?rte tilsyn med arbeidet.
Denne store garden m?tte dei sl? med lj?. Den beste sl?ttemannen skulle g? f?rst i sk?ra, og s? kom dei etter kvarandre i tur og orden. Det galdt ? jaga kvarandre or sk?ra. Dersom nokon tok smalare sk?r for ? koma fort fram, s? var formannen der med alenm?let og m?lte breidda p? sk?ra. Arbeidarane m?tte tidleg ut om morgonen, og for ikkje ? forsova seg, m?tte dei fram om kvelden og l?g i uthusa om natta. Beer bygde eit stort brennevinsbrenneri. p? ?yesanden. Han fekk ein fagmann fr? K?benhavn som skulle st? f?re denne del av arbeidet. Dette brenneriet m?tte vera i drift to ?r etter han kj?pte ?ysanden, for i 1834 blei det lyst til ekteskap for ?Br?ndevinsm?ster J?rgen Pettersen fra K?benhavn-og Jomfru Grethe Bergitte Reyersdatter Flekkefjord.? Ei tid seinare har dei eit barn til d?pen i Kvinesdal kyrkje.
D? kalla han seg brennevins-brennar. Det er den einaste mannen som har kunna bruka den tittelen i Kvinesdal kyrkjebok. Beer bygde store hus og uthus p? ?yesanden. Han la ein kostbar springvassledning over eiendommen. Han fekk den f?rste treskemaskinen i bygda og bygde b?de bein- og kornmylle. Men dei to siste m? ha lege like ved Flekkefjord. Beer skreiv artiklar om landbruk i forskjellige blad og i 1837 fekk han premie for sin innsats for jordbruket av Det Kongelige Selskab for Norges Vel.
I 1836-37 blei han vald til stortingsmann for Lister og Mandals Amt. I 1848 gav han skj?te til broren Johannes Beer for 7000 spd., men same ?ret fekk han att garden som gave. I 1854 flytta han til ?ye for godt og selde eigendomane sine i Flekkefjord. I 1864 selde han ?yesanden til barna sine for 5000 spd., men han og kona skulle bruka garden s? lenge dei levde. Beer var ein dugande handelsmann og elles ein framst?ande mann b?de her og i heimbyen Flekkefjord. Det er ei stor forteneste han har tillagt seg ved ? dyrka opp denne delen av ?yegarden. Men det var ikkje nokon l?nsam bedrift ? garden krov mykje penger og kasta ikkje av seg s? mykje. Dei f?rste ?ra budde han her bare av og til, men fr? 1854 og til sin d?d i 1881 budde han fast p? ?yesanden, i det vakre kvite huset som enda i dag gjev inntrykk av velmakt.
Jens Henrik Beer var gift med Andrea Laurentza Beer, f?dt Molbach, Lyngdal, 1802-1872. Dei ligg gravlagde p? Kvinesdal kyrkjegard. Der kviler og 3 av barna deira. Sonen var havnefogd Wollert Konow Beer. Han fekk ?ysanden i 1884 for 20.000 kr., og selde i 1900 til Chr. Salvesen Leith (?Lord Salvesen?) for kr. 33.000. Denne selde til Staten i 1914, men han heldt att lakseretten i elva. For ?ysanden og nokre andre eigedomar fekk han kr. 250.000. I 1937 selde Staten ut ein del parsellar p? ?ysanden: Josef Reiersen ?ye kj?pte ca. 66 m?l dyrka jord med skog og bu-mark. Olav Modalsli kj?pte ca. 60 m?l og bumark og skog. Mathias Mathiassen kj?pte ca. 35 m?l, men ikkje skog. Resten av jorda og husa heldt staten att. Etter krigen blei det seld til Kvinesdal kommune.
( geni.com ) | Beer, Jens Henrik (I159398)
|
| 26 |
I 1928 ble det utstedt auksjonsskj?te til Ole Hilmar Iversen Meland p? denne eiendom for kr. 5.000.
(E.?.) | Meland, Ole Hilmar Iversen Frostad (I12067)
|
| 27 |
I 1931 har John Johnsen solgt og skj?tet g?rden og en parsell av Skildbreia til sin s?nn Johannes Johnsen for kr. 6.000 og k?r. | Vuttudal, John Johnsen Inderg?rd f (I10903)
|
| 28 |
i boken : Hans Nielsen Hauge. ?Kj?bmand i Bergen?. Bergen 1955. Her st?r p? side 142 f?lgende : ?Ved sin flid og sparsomhet evnet Bacherud sm?tt om senn ? sikre seg en solid ?konomisk stilling og ? vinne seg en aktet posisjon hos kristiansanderne. Han hadde ingen grunn til ? angre p? at han i 1803 fulgte Hauges r?d og overtok trykkeriet. Etter Hauges tilskyndelse ektet han i 1809 Lucine Nesterud. De levde et lykkelig samliv som ble hastig brutt ved Bacheruds d?d i 1814. Kort tid etter giftet enken seg med sin ungdoms kj?rlighet fra R?ros, Ole P. Moe. Moe tok n? over driften av trykkeriet og handelen, og i ham ble haugianerkretsen i Kristiansand tilf?rt nytt og sunt blod.
(geni.com) | Nesterud, Lucine Johannesdtr. (I145602)
|
| 29 |
I skifte etter Nils Larssen sluttet i 1831 var 15 marklag i denne g?rd utlagt til s?nnen Lars Nilssen for en takst av 165 spd. Den ble skyldsatt samme ?r som bruksnummer 9 og 10.
I 1831 har arvingene etter Lars Nilssen senior solgt sine arvede parter i denne g?rd til Olaus Olsen Viggen for 100 spd. | Sterten, Nils Larsen (I18489)
|
| 30 |
Iflg protokollene for Trondheim tukthus var Johanson i ?rene 1867-73 flere ganger innsatt der for ? ha f?tt barn utenfor ekteskap, hvilket var straffbart. | Inntian, Didrik Johanson (I186411)
|
| 31 |
In 1949 Earl Bakken and Palmer Hermundslie established a partnership for the repair of delicate laboratory and medical equipment. They named their company 'Medtronics'. In the mid-1950's Medtronics began working with the cardiac surgeons at the University of Minnesota Hospital. Within 3 to 4 years they had developed the first external, wearable, battery-powered transistorized pacemaker for human use, after cardiac surgery. By the late 1950's Dr. William Chardack and Wilson Greatbatch in Buffalo, New York had tested, on experimental dogs, an implantable, transistorized, mercury-zinc battery-operated pacemaker for potential long term treatment of heart block. Palmer Hermundslie flew to NY. in October, 1960 and signed a contract that gave Medtronics exclusive rights to produce and market the implantable cardiac pacemaker for human use. (In 1950 Hopps had built a pacemaker but it was too large to have practical application and there was no further development of his device.Thus, all of those listed plus others, that had studied the electrical stimulation of the heart muscle, were involved in various ways in the development of a cardiac pacemaker. Medtronics, under Bakken and Hermundslie, got out of the starting gate first and fastest. Pacemakers now have built-in automatic cardiac defibrillators). | Bakken, Earl Elmer (I87570)
|
| 32 |
In 1949 Earl Bakken and Palmer Hermundslie established a partnership for the repair of delicate laboratory and medical equipment. They named their company 'Medtronics'. In the mid-1950's Medtronics began working with the cardiac surgeons at the University of Minnesota Hospital. Within 3 to 4 years they had developed the first external, wearable, battery-powered transistorized pacemaker for human use, after cardiac surgery. By the late 1950's Dr. William Chardack and Wilson Greatbatch in Buffalo, New York had tested, on experimental dogs, an implantable, transistorized, mercury-zinc battery-operated pacemaker for potential long term treatment of heart block. Palmer Hermundslie flew to NY. in October, 1960 and signed a contract that gave Medtronics exclusive rights to produce and market the implantable cardiac pacemaker for human use. (In 1950 Hopps had built a pacemaker but it was too large to have practical application and there was no further development of his device.Thus, all of those listed plus others, that had studied the electrical stimulation of the heart muscle, were involved in various ways in the development of a cardiac pacemaker. Medtronics, under Bakken and Hermundslie, got out of the starting gate first and fastest. Pacemakers now have built-in automatic cardiac defibrillators).
http://en.wikipedia.org/wiki/Palmer_Hermundslie
http://www.earlbakken.com/ | Hermundslie, Palmer Joseph (I87572)
|
| 33 |
Ingebrigt Iversen hadde g?rden til han d?de 01.09.1902. I 1910 har de myndige arvingene i boet etter Ingebrigt Iversen, nemlig Iver Ingebrigtsen, Thomas og Anne Ingebrigtsdatter T?ndel skj?tet denne eiendommen til Johan Bernt Johansen T?ndel for kr. 19.000. | T?ndel, Ingebrigt Iversen (I11860)
|
| 34 |
Iver Olsen hadde g?rden til 1911, da han skj?tet den til sin s?nn Johan Iversen ?smul for kr. 500 og k?r. | St?rdals?ra, Iver Olsen (I59472)
|
| 35 |
Jens Jenssen hadde g?rden til sin d?d i 1856. Anne Elisabet Jensdatter og hennes mann John Johnsen var eneste arvinger etter Jens Jenssen ?smul, solgte den i 1873 til Peder Nilssen ?smulen for 375 spd. | ?smul, Jens Jensen (I12808)
|
| 36 |
Johan Bernt Johansen overtok g?rden etter sin far. Han var ugift og hadde g?rden til sin d?d 02.08.1942. Hans bror Johan Arnt hadde deretter g?rden til sin d?d. Hans enke drev da g?rden til sin d?d.
Den ble i 1948 etter odelss?ksm?l overtatt av Ole Parelius Edvardsen Selnes.
(E.?.) | St?rdal, Johan Bernt Johansen (I101925)
|
| 37 |
John Johnsen med familie flyttet rundt 1856 til Elveseter i Imsterfjorden. | Elveseter, John Johnsen (I12921)
|
| 38 |
Kancellir?d, cand.jur., byfoged i Thisted og Herredsfoged i Hillerslev-Hundborg Herreder | Gad, Henry Theodor (I156653)
|
| 39 |
Kielland var leder av Norsk Telegrambyr? fram til sin d?d i 1904, sammen med kona Anna Kielland. Etter Kiellands d?d overtok kona Anna fram til 1918. | Kielland, Tycho (I97458)
|
| 40 |
Knut Johnsen hadde g?rden til 1905, da han skj?tet den til sin svigers?nn Martin Peter Johansen Grostad for kr. 2.400 og k?r.
(E.?.) | Singstad, Knut Johnsen (I18192)
|
| 41 |
Kom til Hitra i ca 1979.
Kunstner og tekstilh?ndverker bosatt p? Helgebostad.
I 1999 var hun initiativtaker av stiftelsen T?mmervik Tekstilverksted i 1999.
Mottok Hitra kommunes kulturpris for 1998 for sin dokumentasjon av tekstilarbeider basert p? ressursutnyttelse. | Lightfoot, Amy Deborah (I179794)
|
| 42 |
Lars Knutsen Steinvoll hadde denne g?rd og sine ?vrige eiendommer til 1926 da han solgte dem til sin svigers?nn Ole Olsen T?ndel for kr. 500 og k?r.
(E.?.) | Solem, Lars Knudsen Landr? f (I57543)
|
| 43 |
Lars Larssen d.y. hadde g?rden til 1852, da han skj?tet den til sin s?nn Nils Larssen for 180 spd. og k?r.
(E.?.) | Landr?, Lars Larsen (I18174)
|
| 44 |
Leiknes ? | Hendrichsen, Nils (I68597)
|
| 45 |
Lensmann i ?rland og seinere utliggerborger og handelsmann i R?kv?g | Winther, Sivert Pedersen (I156412)
|
| 46 |
Martin Evensen hadde g?rden til 1930, da han skj?tet den til sin s?nn Edvard Martinsen for kr. 3.000 og k?r.
(E.?.) | Landr?, Peter Martin Evensen (I63424)
|
| 47 |
P? skifte etter Lisbet Knutsdatter i 1809 ble en del av g?rden utlagt til enkemannen Anders Paulsen og to parseller av den til d?trene Marit og Anne Andersdatter. Disse parseller ble utskilt og skyldsatt som eget bruk i 1839. Anders Paulsen hadde g?rden til 1838, da han solgte den til Mikkel Meland for 600 spd. Anders Paulsen flyttet da til sin datter Andrea p? Stadsbygda.
(E.?.) | Singstad, Lisbet Knutsdtr. (I63027)
|
| 48 |
Paul Johnsen hadde g?rden til 1857, da han solgte den til sin s?nn Johannes Paulsen for 250 rdl. og k?r. | Utnes, Paul Johnsen (I28339)
|
| 49 |
Rektor, spr?kforsker og Cansellir?d, Hovmester hos Admiral Fr. Gjedde. Lektor Theol og s? rektor christiania skole, og kansellir?d hos kongen i K?ben. Studerte runer da eldre., magister og rektor p? Oslo katedralskole, Rektor Spr?kforsker og Cansel | Rasch, Jacob Michelsen (I97376)
|
| 50 |
S?nn av lege, dr. philos Bjarne Lysholm, f. 26. april 1861, d. 12. mai 1939, g. 25. august 1889 Barbara Anker Bachke, f. 13. november 1867, d. 8. juni 1939. Eksamen fra Trondheims Tekniske Skole 1915 og fra Massachusetts Inst. Of Technology 1920. Oppholdt seg et par ?r i Alaska som ingeni?r, og var fra 1922 ingeni?r ved Trondheims Cementst?beri og Entrepren?rforretning. Ble 1930 ansatt ved E.C. Dahls bryggeri, hvor han fra 1937 var adm. direkt?r. Dansk konsul 1946. Han var meget interessert i kunst, og var i mange ?r formann i styret for Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Likes? har han v?rt medlem av styret i Tr?ndelag Teater. Han har v?rt ordf?rer i Nordenfjeldske Dampskibsselskaps representantskap, og medlem av styre eller representantskap i en rekke andre forretningsforetagender. Ridder af den Danske Dannebrogs Orden.
(geni.com ) | Lysholm, Olaus Krabbe (I142828)
|
