Peter Schmidt

1782 - 1845  (62 år)

• Navn	Peter Schmidt
  Fødsel	24 Jun 1782	ST, Trondheim   [1]
  Kjønn	Mann
  Yrke	Kjøpmann i Trondheim  [1]
  Død	04 Mar 1845	ST, Trondheim   [1]
  Person ID	i99523	Hemneslekt
  Sist endret	15 Sep 2017

  
  

  Far	Claus Christian Petersen Schmidt,   f. 1751, Tyskland, Flensburg d. 1831, ST, Trondheim (Alder 80 år)
  Mor	Johanne Christine Bech,   f. 1754, ST, Trondheim d. 1840 (Alder 86 år)
  Ekteskap	13 Okt 1780  [1]
  Famile ID	F36606	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie	Peter Schmidt,   f. 24 Jun 1782, ST, Trondheim d. 04 Mar 1845, ST, Trondheim (Alder 62 år)
  Ekteskap	25 Jul 1804	ST, Trondheim   [1]
  Barn	+ 1. Johanne Claudine Schmidt,   f. 18 Okt 1804, ST, Trondheim d. 17 Jan 1878, Frankrike, Le Havre (Alder 73 år) > 2. Ottelie Christine Elisabeth Schmidt,   f. 14 Aug 1807   d. 21 Jun 1851 (Alder 43 år) + 3. Michael Ursin Schmidt,   f. 28 Sep 1808, ST, Trondheim d. 13 Apr 1888, Oslo (Alder 79 år) + 4. Sophie Amalie Schmidt,   f. 16 Sep 1818, ST d. 25 Okt 1895, NT, Verdal (Alder 77 år)
  Famile ID	F36604	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	29 Sep 2025

  
  

• Hendelseskart	Vis kartet	Fødsel - 24 Jun 1782 - ST, Trondheim Ekteskap - 25 Jul 1804 - ST, Trondheim Død - 04 Mar 1845 - ST, Trondheim  = Link til Google Earth
  Tegnforklaring	: Adresse       : Lokasjon       : By       : Fylke/Grevskap       : Stat/Provins       : Land       : Ikke satt

  
  

• Bilder

  Peter Schmidt Eidsvollsmann

  
  

• Notater

  Peter Schmidt. Kjøpmann og eidsvollsmann. Foreldre: Kjøpmann Claus Christian Petersen Schmidt (1751 - 1831) og Johanne Christine Bech (1754 - 1840). Gift 25.7.1804 i Trondheim med Anna Sophie Grundt (23.4.1781 - 29.9.1866), datter av stadsmusikus i Trondheim Otto Jacob Grundt (død 1793) og hustru Anna Christina (død 1783). Bror av Olaus Michael Schmidt (1784 - 1851; se NBL1, bd. 12); farfar til Harald Hjalmar Schmidt (1853 - 93; se sst.). Peter Schmidt var 2. representant for Trondheim ved Riksforsamlingen på Eidsvoll og en av byens ledende kjøpmenn fra 1803 og frem til forretningen gikk konkurs i 1820-årene. Schmidts far var en av mange flensburgere som tok borgerskap i Trondheim på 1700-tallet. Både han og sønnen var såkalte «butikkjøpmenn», til forskjell fra de rike grossererne med brygger langs Søgaden. Men de var svært velstående. 1811 kunne Peter Schmidt donere 1000 riksdaler til det nye norske universitetet. Under krigsårene 1807 - 14 vakte regjeringens politikk stadig misnøye blant Trondheims kjøpmenn. Borgerne utformet en skriftlig protest mot forordningen av 1812 om å tillate husundersøkelser for å stoppe omsetning av smuglervarer, og Schmidt og en annen kjøpmann ble sendt for å overbringe den til kongen. De kom så langt som til Christiania, der visestattholderen, prins Frederik av Hessen, måtte forsikre dem om at tiltakene ville bli begrensede. De opposisjonelle tendensene i Trondheim kom på ny til syne under Christian Frederiks besøk i februar 1814. Schmidt medvirket nå til en adresse, ført i pennen av by- og rådstueskriver Carl Valentin Falsen, som uttrykte ønsket om at prinsen innkalte deputerte fra alle stender til «en Kongress» for å lage en konstitusjon for Norge. Adressen ble underskrevet av noen av de fremste borgere og embetsmenn, og biskop P. O. Bugge gav den sin moralske støtte. Så vidt vites, var dette første gang kravet om et konstitusjonelt styre ble reist på bredt grunnlag overfor Christian Frederik. Underskriverne våget riktignok ikke å overrekke adressen til prinsen direkte, men via stiftamtmann Trampe hadde han fått lese en avskrift, og hans overraskelse over det dristige utspillet la en klar demper på besøket. Likevel kan adressen ha hatt avgjørende betydning for prinsens taktikk. Rett etter reisen til Trondheim innkalte han til notabelmøtet på Eidsvoll 16. februar, hvor han lot seg overbevise (av Georg Sverdrup) om å la seg velge til konge av folkets representanter fremfor å innta tronen i kraft av Kongelovens arverett. Valget av deputerte til Riksforsamlingen fra Trondheim by ble komplisert. De som først ble valgt, nektet å motta valget, og også Schmidt, som var valgmann, motsatte seg å dra til Eidsvoll. Først etter overtalelse fra byens elite lyktes det å få Schmidt og justitiarius Rogert til å la seg velge. Uviljen er nok noe av forklaringen på den tilbakeholdenhet de to trønderne viste under selve Riksforsamlingen, enda Schmidt 18. april ble valgt inn i den viktige finanskomiteen. En tidligere antakelse om at han soknet til unionspartiet, synes imidlertid å være feil. Ved alle viktige avstemninger fulgte han selvstendighetspartiet. Krisen etter Napoleonskrigene rammet trondheimskjøpmennene hardt. Schmidts far gikk konkurs 1817, selv var han plaget av kreditorer i mange år og måtte til slutt melde oppbud 1826. En periode prøvde han å starte en skole for handelsmenn i byen, og han utgav også et skrift i den anledning. Men han hadde en stor familie å forsørge, og redningen ble for ham som så mange andre å søke byens betalte administrative stillinger. Han var børskommissær 1833–42 og fra 1840 veier, måler og vraker samt konstituert inspektør ved Trondheims tukthus. Etter storbrannen 1841 ble han medlem av komiteen som skulle lage utkast til ny bygningslov for byen. Han var allment kjent som en raus person, en verdig representant for det gamle borgerskapets dyder og idealer. (www.snl.no)

  
  

• Kilder

  [S354] vestraat.net/TNG/.