| Notater |
- Sandefjords historie
II. Kjøpstaden (Fra 1845 til 1930)
Side 317
«Postmestern». Blandt de mange innflyttere som slo rot i Sandefjord i denne tid, er vel den mest saærpregede personIighet post- og telegrafekspeditør Ole Hansen, eller «postmestern» som han kort og godt het til daglig. Da Hansen kom hit 1872 fra Oslo og avløste den konstituerte postekspeditør Jansberg, var han en velkjent skikkelse i hovedstaden. «Telegrafrevisorn» var nemlig byens populære humoristiske folketaler. Skjønt hverken «humoristisk» eller «taler» er de rette ord. Han holdt nemlig slett ikke taler; han stod bare og snakket med sine tilhørere. Og hans humor hadde så dyp en bunn av alvor, likesom hans alvorsord var så gjennemvevet med pussige innfall, at det kunde hende tilhørerne stod med tårer i øinene, uten at de riktig visste om det var av rørelse eller av latter. Den senere professor Yngvar Nielsen skrev i sin notisbok 18. mai 1860 en beretning om 17.-maifesten ved Krogh-støtten. Det var stattholderstridens sterkt bevegede år. Et fanetog, som beretteren anslår til 3000 mennesker, hadde gått fra Festningsplassen til Krogh-støtten, hvor Schweigaard, professor Monrad, den senere statsminister Steen o. fl. hadde talt. Og så fortsetter Yngvar Nielsen: «Den av talerne som vant mest bifall hos folket, var telegrafist Ole Hansen, som talte for kvinnen på Gudbrandsdalsk.» Det var sin barndoms mål han
talte denne 17. mai, for han var vokst op i Lorn som pleiesønn av presten der. Mange år senere, på Norges 1000-årsfest 1872, forteller «Amtstidende» i Larvik at han holdt «en humoristisk tale for fedre-landet» ved folkefesten i Bøkeskogen der. Det er jo ellers ikke et
emne man pleier å behandle på den måte; men man kan være sikker på at det var alvor nok under den humoristiske form. Hansen hadde tatt Iærereksamen ved Asker seminar og hadde virket nogen år som Iærer på Fredrikstad-kanten, men gikk siden over i telegraf-etaten, og var telegrafist, siden telegraf-revisor i Oslo; ved siden derav gav han timer ved Qvams privatskole. Han skal ha vært en glimrende forteller, enten det var bibelhistorie eller norske sagaer han fortalte. Sammen med sin venn, Bjørnstjerne Bjørnson, overtok han ledelsen av "Norsk Folkeblad», grunnlagt i 1866, og det var også de to som fikk istand det første gutte-flaggtog 17. mai 1870, et løierlig påfunn, fant «Morgenbladet» dengang. I Sandefjord kjøpte Hansen, kort efter sin ankomst hit, en 2-etasjes gård i Bugardsgaten; den brente 1900, ikke i den store brand, men senere på sommeren. Han leide bort 1ste etasje til post- og telegrafkontorer, og bodde selv i 2nen etasje. Han blev snart valgt inn i bystyret, likeså i skole-kommisjonen og senere i middelskolens forstanderskap, og var her til stor nytte ved sin innsikt i undervisningsvesenet. Og han blev den selvskrevne festtaler, særlig nar det gjaldt å tale til skoleungdommen 17. mai. Ingen kunde som han få jubelen op hos barnene. År efter år trengte de sig rundt hans talerstol med sine flagg, helt til hans røst blev for svak til å rekke frem. Da stanset barnetoget foran hans vinduer 17. mai og bragte ham sin hilsen.
http://www.sb.no/kultur/skulpturbyen/17-mai-postmester-ole-hansen-1.6291130
|
1826 - 1910 (83 år)
[1, 2] 
: Adresse
: Lokasjon
: By
: Fylke/Grevskap
: Stat/Provins
: Land
: Ikke satt
