| Notater |
- Martin Luther ble født i en familie i Eisleben den 10. november 1483, og ble døpt dagen etter i St. Peters- og Paulskirken. (Den 11. november er i den katolske kalender minnedagen for Martin av Tours.) Han vokste opp i Mansfeld (nær Eisenach) der hans far Hans Luder (fra Lothar) arbeidet i gruvene. Faren ble senere rådsherre i hjembyen. Her fikk Martin inn hele atmosfæren av senmiddelaldersk folkefromhet. I den spilte troen på hekser og djevler en ikke ubetydelig rolle, sammen med annen overtro. Samtidig var han sterkt bundet til kirken. Man levde i kirken og med kirken, slik som kirken levde i og med folket.
Martins utdannelsesvei var også lagt helt inne i det kirkelige liv: latinskole i Mansfeld (1489 - 95) og i Magdeburg (1495 - 97), der han bodde hos Brødrene av det felles liv og ble kjent med «Devotio Moderna». Deretter skole i Eisenach (1498 - 1501). Fra 1501 studerte han i Erfurt, hvor han i 1505 avsluttet med det filosofiske grunnkurset som Magister artium.
Oppholdet i Erfurt kom til å få stor betydning for hans teologiske kurs. Der doserte man den occamistiske-nominalistiske «via moderna» i filosofi og teologi. Denne skoleretningen innenfor katolsk teologi hadde ingen stor tilslutning i Europa forøvrig, men i Sachsen stod den sterkt.
Det var farens vilje at Martin skulle bli rettslærd. Men da han den 2. juli 1505 befant seg ved Stotternheim på vei til Erfurt, kom han i samvittighetsnød da lynet slo ned like ved ham. I en skuddbønn lovet han å bli munk dersom den hellige Anna berget hans liv. (Jomfru Marias mor den hl. Anna var gruvearbeidernes vernehelgen, og Martin hadde vokst opp med mange gruvearbeidere rundt seg.)
Etter grundig indre forberedelse meldte han seg den 17. juli hos augustiner-eremittene i Erfurt. Etter novisiatet mottok han prestevielsen i domkirken (Der Erfurter Dom, tidligere kalt Marienkirche) i Erfurt den 4. april 1507 av Mainzer-hjelpebiskopen Johann Bonemilch von Laasphe, som bodde i Erfurt. Den 2. mai feiret han sin første messe i augustiner-eremittenes kloster. Først deretter begynte det egentlige teologistudium i Erfurt. Dette bygget igjen på Gabriel Biels strengt nominalistiske teologi.
Den 13. juni 1525 giftet han seg med den tidligere nonne Katharina von Bora, som sammen med elleve andre nonner var blitt ført fra sitt kloster Marienthron i Nimbschen sør for Leipzig i april 1523. Luther hjalp de som trengte hans hjelp til å finne ektemenn. Den Katharina ønsket å gifte seg med, kunne ikke på grunn av motstand fra sin familie. Luther prøvde da å gifte henne bort med en mann nesten førti år eldre enn henne, en prest omtrent 60 år gammel. Katarina nektet; dersom hun ikke fikk gifte seg enten med en Nikolas von Amsdorf (46 år) eller Martin Luther (41 år), aktet hun å leve ugift resten av livet.
Ekteparet fikk seks barn: Johannes (Hans) (7. juni 1526 - 28. oktober 1575), Elisabeth (10. desember 1527 - 1528), Magdalene (4. mai 1529 - 1542), Martin (9. november 1531 - 3. mai 1565), Paul (28. januar 1533 - 8. mars 1593) og Margarethe (17. desember 1534 - 1570).
Påstanden om at Luther har norske etterkommere gjennom et tipptipptippoldebarn, Paul Schubert, som skal ha flyttet til Troms og virket som prest der, er forøvrig ikke sann.
Det siste Luther utrettet før sin død, var et forsoningsverk. Det gjaldt en strid mellom de to grevene i Mansfeld, Albrecht og Gebhard. I den hensikt la han ut (23. januar 1546) for å besøke ham. Under reisen ble han syk, og var svak da han ble innlagt på herberget i Eisleben. Til tross for sin svekkelse holdt han fire prekener. Den 17. februar ble han i sengen. Den 18. februar 1546 døde han, i sin fødeby.
Båren ble bragt tilbake til Wittenberg den 20. februar, og begravelsen fant sted i Slottskirken. Johannes Bugenhagen holdt gravtalen. Som det står på stenen over hans grav, ble han 63 år, to måneder og ti dager gammel.
(Wikipedia)
|
1483 - 1546 (62 år)
[1] 
