Notater: Hemneslekt

Notater

Treff 51 til 100 av 35,327

#	Notater	Linket til
51	Sønn av lege, dr. philos Bjarne Lysholm, f. 26. april 1861, d. 12. mai 1939, g. 25. august 1889 Barbara Anker Bachke, f. 13. november 1867, d. 8. juni 1939. Eksamen fra Trondheims Tekniske Skole 1915 og fra Massachusetts Inst. Of Technology 1920. Oppholdt seg et par år i Alaska som ingeniør, og var fra 1922 ingeniør ved Trondheims Cementstøberi og Entreprenørforretning. Ble 1930 ansatt ved E.C. Dahls bryggeri, hvor han fra 1937 var adm. direktør. Dansk konsul 1946. Han var meget interessert i kunst, og var i mange år formann i styret for Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Likeså har han vært medlem av styret i Trøndelag Teater. Han har vært ordfører i Nordenfjeldske Dampskibsselskaps representantskap, og medlem av styre eller representantskap i en rekke andre forretningsforetagender. Ridder af den Danske Dannebrogs Orden. (geni.com )	Lysholm, Olaus Krabbe (I142828)
52	Todal skriver om dette bruket aten Ole Johnsen Bæverfjord forpakter det en kort tid før Lars Johnsen kjøper det. Navnene passer med folketellingen 1825 Bruket eller deler av bruket Kalles i dag "Larsstuå" på Valsøybotn.	Botn, Ole Jonsen (I51734)
53	Trelasthandler, assessor, dansk generalkrigskommissær 1826 med rang nr 5 i 2. kl. og ervervet dansk adelskap	Mathiesen, Haagen (I96050)
54	Urbanus Jochumsen døde 03.03.1793 og enken Else Olsdatter giftet seg 26.10.1796 i Rissa kirke med enkemann Mathis Kristoffersen Midtlien. (E.Ø.)	Moltzau, Urbanus Jochumsen (I17387)
55	direktør for skulpturmuseet	Aall, Diderik Maria (I107146)
56	filolog, skolemann, reformator, grunnlegger av Hartvig Nissens skole i Oslo, grunnlegger av Nissens pikeskole (1849)	Nissen, Ole Hartvig (I185183)
57	i boken : Hans Nielsen Hauge. «Kjøbmand i Bergen». Bergen 1955. Her står på side 142 følgende : «Ved sin flid og sparsomhet evnet Bacherud smått om senn å sikre seg en solid økonomisk stilling og å vinne seg en aktet posisjon hos kristiansanderne. Han hadde ingen grunn til å angre på at han i 1803 fulgte Hauges råd og overtok trykkeriet. Etter Hauges tilskyndelse ektet han i 1809 Lucine Nesterud. De levde et lykkelig samliv som ble hastig brutt ved Bacheruds død i 1814. Kort tid etter giftet enken seg med sin ungdoms kjærlighet fra Røros, Ole P. Moe. Moe tok nå over driften av trykkeriet og handelen, og i ham ble haugianerkretsen i Kristiansand tilført nytt og sunt blod. (geni.com)	Nesterud, Lucine Johannesdtr. Moe f (I145602)
58	" Den 2den mai reiste min søn Lars til Trondhjem for at gaa over til Amerika". (Erik E Sagen f 1826)	Sagen, Lars Eriksen (I98)
59	" I åra 1808-1816 lærar for fjerdingane Valsøyfjorden, Geistandfjorden og halve Prestgarden, og støtte for gamle Jon Gulliksen for distriktet hans: Todalen, Aursundet og resten av Prestgarden. Frå 1817 kateket etter Jon Gulliksen og lærar i Valsøyfjorden og Geistadfjorden"	Leirdal, Ole Torsteinsen Lervik f (I111145)
60	" Ved dom avsagt 17/12-1920 er kjendt for ret: Ole Johansen Ler kjendes ikke at være far til Borghild Braa's barn "	Ler, Ola Johansen (I133418)
61	"Aar 1839 den 3 Januar holdte jeg og min Kone Sophie Parelius vores Bryllup i Hevne Præstegaard hos Sognepræsten Hr. Anthon Brodtkorb som i Kirken sammestæds forrættede Vielsen. - Den 6 Decembr. 1839 Kl. 2¼ Eftermiddag blev vores første Barn fød og blev kaldet Olaus Fredrich efter min og Sophias Moder - Han blev derpaa døbt i Fillands Kierke af den residerende Kappelan Hr Isach Kobro den 8 Junii 2den Pinsedag Samme aar. - Fadderne vare min Moder holdt ham for Daaben og Pastor Kobro mad HendeFrue Kobro og Abr Walseth, Madm H. Wenness og Andr Møller, Jomfru Anna " Fra Dagbøkene til Kaasbøll's Alle bøkene > http://heim.ifi.uio.no/~jensj/Slekt/LauritzKaasbollsDagbok/LauritzKaasbollDagbok.pdf	Kaasbøll, Hans Olaus (I49397)
62	"Afskediget underofficeer" i 1801	Vinje, Anders Erichsen Grønset f (I22780)
63	"BARNEROVET" Når Pontoppidan hadde vansker med å forsone seg med Ole Tidemand som stiftsprost, hadde det nok mest sammenheng med Tidemands fortid. Men Tidemand var kommet først til "møllen" (Domkirken i Bergen), så Pontoppidan måtte bare innfinne seg med at han var der allerede - som hans stiftsprost. For den veltalende kjøpmannssønnen Tidemand fra Kristiania hadde klart å karre seg fram i den teoligiske verden mot alle odds. Det begynte riktignok lovende med studier i København, etter at han hadde gått på Kristiania katedralskole. Da han kom tilbake til Norge, fikk han jobb som huslærer hos sogneprest Chr. Callundan i Sandar (nå Sandefjord) som hadde 10 barn. I 1731 tok Tidemand teologisk embets-eksamen i København med laud. Etterpå vendte han tilbake til sin huslærerpost. Men her må han åpenbart ha startet seksual-undervisning med innlagte praktiske øvelser - i hvert fall overfor én elev. For allerede året etter ble han nødt til å gifte seg i all hast med Callundans datter, Charlotte Eleonora, som bare var vel 13 år gammel. Hun var da høygravid - og fødte deres førstefødte 22. oktober 1732, 13 1/2 år gammel, like etter at hennes far var død. Om Chr. Callundan tok sin død som følge av dette "barnerovet" fra Tidemands side, sier kildene ingen ting om. Men den brave barnefar - sikkert tillike med barnemoren, måtte stå skrifte for hele menigheten og be om tilgivelse - som de fleste andre i samme situasjon. Han var likevel heldig. For mens en slik forseelse seinere (fra 1741) utelukket muligheten til å bli prest, fikk Tidemand (som Petter Dass i sin tid) kongelig oppreisning. Og med biskop Herslebs hjelp ble han i 1734 personell-kapellan hos sin kones morfar, prost Fredrik Grüner i Hedrum og Larvik. Ole Tidemand kom seg fram i verden ved hjelp av sine talegaver - og venner. Under oppholdet i Vestfold kom han inn i en krets med pietistiske prester. Tidemand utfoldet stor aktivitet og klarte til slutt å skaffe seg noen prestestillinger i Bergen, ja faktisk flere på samme tid.	Tidemand, Ole (I103059)
64	"Bakarinbør". Bodde mellom annet i Arnstua og på Myra.	Hafsmo, Ingeborg Johansdtr. (I2819)
65	"Baron von Fætten"	Nydal, Fridtjof Johnsen (I35471)
66	"Bauer, Heinrich Philip, 1785 - 1863, Corpslæge. Han var født i Osterode am Hartz 17. Martz 1785, deltog som Saarlæge i de fransk-tydske Krige paa Napoleons Tid og blev i Hamburg fangen af de Franske under Bernadotte. I det halve Aar, Fangenskabet varede, gjorde han Tjeneste som Læge ved de franske Tropper. I Anledning af Krigen med Sverige i 1808 blev han af Sundhedscollegiet i Kiel engageret som Læge ved den norske Armee og ankom til Christiansand i Juli s.A. I Krigsaarene 1808-14 gjorde han Tjeneste paa flere Steder i det søndenfjeldske Norge, først som Compagnichirurg og fra 4. Aug. 1811 som Bataillonschirurg ved 2det Trondhjemske Infanteri-Regiment, i 1818 stod han som Bataillonschirurg ved Romsdalske nationale Musketercorps, og i Aaret 1819 blev han ansatt som Corpslæge ved samme Afdeling. Fra denne stilling erholdt han 26. Mai 1855 Afsked med Pension. Fra 1811 ? til 1833 var han bosat i Ørkedalen, naar undtages tvende Gange (sidste Gang i 1827), da han under Vacancer bestyrede Christiansunds Stadslægeembede. Fra 1833 boede han i Surendalen, hvor han døde 12 Juni 1863. Han nød i sin Tid ikke liden Tillid som Læge, navnlig som Accoucheur [4], og skal have været i Besiddelse af ualmindelige Legemskræfter." ( Norske leger 1873 ) ( http://www.nordmore.museum.no/bes%C3%B8k-oss/surnadal/en-doktor-og-et-tapet-i-surnadal )	Bauer, Henrich Philip (I157103)
67	"Brekkguten", Ola Nilsen Brekken frå Vinje, f. 1825. Han var einaste son og skulle ha garden etter faren. Men han dugde ikkje som bonde, ein upraktisk kunstnarnatur. For han var det berre felespelet, sjølve livet. Søstra, ho Ann, måtte ga garden. Sjøl fekk han ein liten plass under garden, skulle ha den på livstid. Men han var sjeldan der, vanka vidt omkring i fleire bygder, spela til dans i bryllaup og andre lag. Stundom fekk han litt betaling for spelet, men ofte ingen ting - anna enn brennevin. Tok til å drikke og var vel heller forkommen somme tider. Når han flakka omkring med fela, var han ofte i Hemne, der han hadde mange skyldfolk. Heime i Brekka fekk han god hjelp av Ann, søster si. Denne omflakkande karen var ein stor kunstnar, som kunne trollbinde folk med spelet sitt. Han gjorde også lykke med konsert på Øra ein gong. Men han oppnådde ikkje å få spela for storfolk og i sjølve hovudstaden, slik som Myllarguten frå Telemark, enda han kanskje var like stor kunstnar. Eit bygdegeni som var for tidleg ute med kunsten sin. (Fra "Kulturhistoria i Hemne, etter 1830")	Brekken, Ole Nilsen (I20314)
68	"Brænde sig til døde i en Vandgryde"	Aspjeld, Karen Oline Ingebrigtsdtr. (I85293)
69	"Bygdebok for Nesna" bind 1 av Øyvind Jensen på side 92/93: Han var prest 1757-1776. Sitat fra boka: Her møter vi en av de mer markante prestene i Nesnas historie. Augustinus var født i 1720 og av dansk herkomst. Faren Johan Buschmann kom fra Jylland, men hadde vært visepastor i Kvikne. Også ei søster av Augustinus(Gidsken) kom til Nesna, og ble inngiftet i førende Nesnafamilier. Gidsken ble gift i Husby med handelsmann Ebbe Moss. Ei datter av dem ble gift med handelsmann Hans Klæboe på Saura. En sønn Christen Moss var skipper og handelsmann i Mykle- bostad i Sjona. Sjøl var den nye nesnapresten gift med Antoinette Sofie Festmann. Antoinette døde like etter at familien hadde kommet til Nesna, bare 40 år gammel. Hun ble gravlagt ved Nesna kirke 11.Januar 1758. Et par år senere giftet Buschmann seg igjen. I 1761 fikk han ei datter som ble oppkalt etter den første kona. Året etterpå kom sønnen Peter, han ble teolog. Buschmann ble samtidig som han var sogneprest i Nesna, også utnevnt til prost i Nord- Helgeland. Han må nok gis mye av æren for at det ble bygd ny kirke i Nesna. Buschmanns største samfunnsinnsats lå innenfor skolevesenet. Det kan synes som om Buschmann var den første som virke- lig organiserte skolevesenet i Nesna-etter skoleloven. Sitat slutt.	Buschmann, Augustinus (I53986)
70	"Canada, British Columbia Death Registrations, 1872-1986; 1992-1993"	Sørli, Lars Eilertsen (I34852)
71	"DS Hero"	Fiksdal, Enok Jensen (I189033)
72	"Dei kjøpte plassen Setra (av hovedgarden), og dreiv garden godt fram. Eystein hadde militærutdanning, og slutta som fanejunker. Etter ein militærmanøver fekk han i 1893 H.M.Kong Oscar II's fortjenstmedalje i sølv. han gjorde teneste ved 4. korps av Trondhjemske Infanteri Brigade. Det er fortalt at utsendingar frå kongen ankra opp med eit marineskip utfor Setra, og at medaljen vart overlevert Eystein i heimen hans. - Medaljen gjekk med i brannen i Kr-sund 1940 "	Storvik, Esten Hallvardsen Trygge (I194800)
73	"Den Lykkelige"	von Oldenburg, Dietrich (I109483)
74	Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.	Spange, Inger Marie Bjerkan (I76423)
75	"Druknet i ulykke under ekspedisjon av lokalbåt ved Espenes. Liket ikke funnet."	Bjørkmo, Bernhard Karolius Karlsen (I16530)
76	"Druknet under kuldseiling", "Ikke gjenfunden"	Kverven, Johan Arent Pedersen (I77117)
77	"Dränkte sig i sinnesförvirring"	Aminoff, Lovisa (I147482)
78	"Død ved eget sverd".	Løvendal, Carl friherre af (I136841)
79	"Døde Kyndelsmessedagen". ( Erik E Sagen f 1826)	Aspli, Ole Iversen (I3752)
80	"Døde på lasarett sunnanfjells i 1808". Danmark-Norge kom i krig krig mot Sverige i februar 1808, så Tøllev kan ha blitt skadet i forbindelse med dette.	Todal, Tøllev Hallvardsen (I143970)
81	"Faderen benekter"	Faber, Andrea Johanna (I93686)
82	"Faldt i udmarken mod eggen av en øks".	Volden, Ole Arntsen (I147226)
83	"Faldt overbord fra fartøyet paa rejsen fra Bergen til Næsne"	Olsen, Daniel Edvard (I79194)
84	"Falt ned af et fjeld.."	Nordbukt, Arnt Andersen Fætten f (I9352)
85	"Finnmarja"	Trøen, Marie Andersdtr. (I30265)
86	"Flauet" Borstad ?	Bardstad, Arnt Brønnildsen (I20199)
87	"Forblødning efter fødsel"	Kastvik, Hanna Marie Johansdtr. (I123357)
88	"Funden død under en Brygge paa Baklandet i Elven"	Skaret, John Jensen Moe f (I94646)
89	"Gammelane".	Hafsmo, Ane Jonsdtr. Volden f (I1200)
90	"Gammelguri" Lita stue oppi Aunåsen. Tjenestepike hos Erik Rasmussen Holden i 1865. Losjerende, dagarbeide hos Johan Johnsen Merkesnes i 1875.	Indset, Guri Sivertsdtr. (I78)
91	"Gammelsnildalingen". Bjørnejeger, skal ha skutt 80-90 bjørner og en omstreifer-gutt. Anders Iversen Snildal - som også ble kaldt både Snildalingen og Bjørneskytteren - var trearbeider. Han arbeidet Spinnerokker m.m. Samtidig drev han garden. Jakten var hans store interesse, - ikke bare i heimbygdene, men han ble hentet til andre bygder også. - Blant annet var han i Nord-Fosen og skjøt store bjørner. Disse bjørnene kaltes hest-bjørner fordi de slo ihjel hester. Det var ikke alltid greit med munnladningsgevær. Gikk det feil (bommet han) var det ikke snart å lade opp igjen. - To ganger måtte ha ta basketak med bjørnen inntil bjørnen var tappet for så mye blod fra sårene den hadde fått at den ga seg. Det var en gang mellom Snillfjord og Åstfjord han var i kamp med en bjørn. Heldigvis var det en stor slettlegget furu der som Snildalingen nådde fram til. Bjørnen kom da fra andre kanten, og sto opp på bakbeina mot furustammen. Snildalingen fikk tak i framlabbene - en på hver side av furustammen - og holdt bjørnen fast til furustammen inntil blodet var runnet av i skuddsåret. - Snildalingen hadde også blodtap etter bjørnens tenner, men ikke verre enn at han kom hjem i live. Den andre gangen bjørnen angrep ham la Snildalingen seg på ryggen da bjørnen kom i mot han oppover en bratt li. Da den kom og skulle angripe ham, spente han imot med alle krefter så bjørnen trillet nedover lia. Men bjørnen kom tilbake igjen. Den holdt på så lenge at den ikke hadde mere krefter igjen på grunn av blodtapet. Snildalingen fikk den gang ikke mere skade enn at den ene skosålen var revet vekk. En ting er sikkert, når han tok livet av 99 bjørner med de munnladningsgeværer som da bruktes, var det mang en gang hard påkjenning selv om det likevel var interessant. Det gikk engang en stor bjørn utmed Brevik i Snillfjorden, den fikk Snildalingen lyst til å ta. Denne gangen tok han med seg drengen. Bjørnen var nede i en dyp grop og Snildalingen måtte, for å få sikt, strekke seg med overkroppen utover et loddrett fjell. Drengen måtte ligge på beina hans for å holde ham fast. Bjørnen fikk dødssåret. Det var alltid moro å gå på bjørnejakt, det fikk min far oppleve. Bjørnen var ikke bare til skade på kveg, men om høsten når havren var kommet på staur var det fælt som det ble ødelagt. En gang visste far at bjørnen var oppe i en skogli ovenfor innmarken, og han tok geværet og gikk en tur opp i skogen. Under en stor gran med tette kvister holdt bjørnen til med ungene sine. Far kunne ikke få sikte, og mente at et skremmeskudd skulle virke og sendte skuddet under grantreet, men det virket motsatt. Bjørnen ble sint og kom i mot far som stod der med uladd gevær. Den reiste seg opp på bakbeinaog var ferdig til å kaste seg over far. Heldigvis var det to mann i nærheten som hørte skuddet og at far ropte om hjelp. De kom springende med høye skrik, og bjørnen tok flukten bort over skoglien og forsvant. Snildalingen hadde bare en datter, Gunhild, som ble gift med Reier Pedersen Moe fra garden Moe i Hemne. Han overtok garden Snildal i 1826. Han var en klok mann som kunne både regne og skrive. Det var mange som søkte råd hos ham. Det var alltid godt forhold i heim og naboskap. Han dyrket opp mye jord på garden og hadde stor besetning. Min far, som var gift med en av de fire døtrene til Reier Pedersen Moe (Snildal), overtok garden i 1855. Jeg overtok den i 1898 og min sønn Knut i 1926. ( https://www.nb.no/items/b033824e6ab228c4a7c369bb5c8a9515?page=3&searchText=hemne )	Snildal, Anders Iversen (I2725)
92	"Gubbe-Lars"	Mærk, Lars Eriksen (I29353)
93	"Han hadde 7. oktober 1684 fått kong. bevilling som gjestegiver på Magerøy. Han var født i 1649 og drev gården Magerøy ved siden av gjestegiverstedet. Han er i 1688 sagt å være av ringe vilkår og i 1701 Noget gjeldbundet. Fra 1701 var han eier av hele gården, bestående av de to øyer Magerøy og Røstøy, en del holmer og noe jord på fastlandet. Osmarken med skog og sæter hørte også til." Gjestgiver: Flotte Magerøya Gjestgiveri har lange tradisjonar, men den første gjestgivaren og sjølveigaren her var verken av Falster-slekt (som det står på hitterslekt.no) eller Grå-ætta (som enkelte nettsider opererer med). Jørgen (Jørn) Jensson var lensmanns- og sjølveigarson frå Hemnskjela. I manntalet 1701 er alderen sett til 52 år, og det vart skifta etter han på seinsommaren 1725. Verken Jørgen, foreldra eller dei mange søskena er omtalt med slektsnamn i ei einaste samtidskjelde. Har lagt inn endringsforslag på nettsida, men erfaringsmessig er denne typen "nettvirus" seigliva når dei først er publisert. Jørgen og kona Ingeborg har mange etterkomarar på Hitra.	Magerøy, Jørgen Jensen (I49900)
94	"Han var både smed og snikkar og var vist ein dugande kar".(Hemneboka I s.161)	Kobbskjeret, Erik Jensen Sagen f (I92)
95	"Hans Kristenson Romundstad er første mannen vi veit om på denne plassen, som høyrte Nestua til.Han fekk bygsel på plassen 11. november 1818, og i festebrevet heiter det at plassen heiter for Lykkja. Hans Kristenson var født 1787 på garden Kleiverud i Sel i Gudbrandsdalen. Garden Kleiverud vart rasert under storflaumen "storofsen" i 1789, og familien måtte rydde seg ein liten heim i den bratte lia opp for garden. Hans Kristenson kom til Rindal ein gong mellom 1801 0g 1804, og han fekk seg arbeid på Romundstad. I 1817 vart han gift med Brynhild Tølløvsdatter Landsem, f. 1795, frå Landsemvollen." Hans og Brynhild fikk 7 barn, Tølløv var deres andre barn - den eldste het Kristen. Sitat fra bind I av Gards- og ættesoge for Rindal, side 389	Kleivrud, Hans Christensen Røen f (I137190)
96	"Hans Nilsen Engdal selger gården i Nerdre Engdal i 1885 til Anders Hovliksen Engdal og Lars Isaksen Engdal som deler bruket. Han kjøper så Oppistuo, Vollan, Øvre Engdal av Torberg den 3." Kilde: Gardtales i Aure av Anders Todal	Engdal, Hans Nilsen (I98383)
97	"Haves for betaling" på Aastadhaug i 1865.	Mjønesaunet, Anthon Hansen (I24785)
98	"Hodeløs han vandret heden" ---> https://blogg.vm.ntnu.no/samlingsglimt/2012/01/06/hodeloes-vandret-han-heden/ Jens Larsen Halden ble den 4.juni 1850 halshugget på Sluppen i Trondheim - se nr.43 på fol.257b-258a her: Strinda (Lade), ( https://media.digitalarkivet.no/view/2354/274 ) - for mordet på en annen rørosing, Peder Jensen Gullikstad, forøvet i Trondheim ett år tidligere, den 25.juni 1849 - se nr.25 på fol.254b-255a her: ( https://media.digitalarkivet.no/view/2354/271 ), Døde og begravede 1849. Den henrettede drapsmannen Jens Larsen Halden ble ikke akkurat født med sølvskje i munnen. Ved konfirmasjonen skrev presten om ham: meget ussel i bogst.Kundskab - forsømt, Faderen død, Moderen og mange Børn i Betler Stand, maae ved Grube Arbeide underholde den hele Familie - se nr.23 her: ( https://media.digitalarkivet.no/view/16224/263 ), Konfirmerte 1838, side 359. ( https://forum.arkivverket.no/topic/204621-jens-larsen-haldenhallen-f-13111821-halshugget-for-rovmord-04061850/ ) ( https://lokalhistoriewiki.no/D%C3%B8dsstraff ) ( https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Samson_Isberg )	Hallen, Jens Larsen (I171227)
99	"Hr. Christopher Lauritzen Friis var født 1592 i Bogense på Fyen, blev student ved Kjøbenshavn universitet 19/11 1613 og i 1622 kallet til kapelan hos sognepresten hr. Christen Clementsen i Ske i det dengang norske landskap Bohuslen. Ennu i 1633 levde hr. Christen som meget gammel mann, men i 1635 må han være avgått ved døden, og hr. Christopher Friis blev da sogneprest efter ham, for på Ske kirkes prekestol står en inskipsjon: «1635. C. L. F», og denne er ikke kommet der i anledning av nogen oppusning eller staffering og kan derfor selvsagt ikke være anbragt av en kapellan. Hr. Christopher var med heder og ære sogneprest i Ske til sin død 3/10 1667. Hans død «spordes öfver hela Bohuslän, för sin troras svaghet skull, sist udi Julii månad, dock är han d. 3. dennes först afsompnadt», heter det i en skrivelse til kancelliet i Kjøbenhavn av oktober 1667. Hans gravsten ligger i kirkens store midtgang, nu skjult under det tregulv som blev lagt i 1860-årene, og er inskribert: «Her. under. hviler. hederlig. oc. vellerte. mand. her. Christoffer. Lavritzon. barnfødd. i. Bogensee. i. Fyen. anno 1592. var. sognepræst. i. Skiedid. sogn. i. Baahus. læn. i. Wijgen. 45. aars . tid. oc. saligen. hensof. anno. 1667. den 3. october. i. sin. alders. 75. aar. oc 8. maaneder. Gud. gifve. hannem. een. ærefuld. opstandelse.» Efter inskripsjonen må han ha vært compastor fra 1622 og har som sådan styrt kallet i den gamle og formodentlig skrøpelige hr. Christens siste 13 år. "Hr. Christopher Friis' hustru het Maren Christensdatter. Hun var datter av nevnte Hr. Christen Clementsen, sogneprest til ske fra 1580, og Margrethe Nielsdatter, og således av gammel geistlig ætt fra Oslo. Maren levde ennu i 1674 som enke på Fredrikshald hos sin sønn byskriver Niels Friis. I ett eller flere ekteskap hadde hr. Christopher, foruten ovennevnte datter Viveke, mange barn, av hvilke hr. Lars Friis blev kapellan i 1653 i Ske, Anders Friis byfoged på Fredrikshald, Nils Friis byskriver s.steds, Pernille Friis gift med sogneprest til Id og Fredrikshald hr. Niels Olsen Dorph (besteforeldre til biskop i Oslo og Hamar stift Niels Dorph), Maren Friis gift med sogneprest til Aremark hr. Iver Hansen Morbach, Christence Friis gift først med Henrik Thorsen og derpå med Christen Jensen Ørebach, handelsmann på Fredrikshald." ( http://dis-danmark.dk/bibliotek/900150.pdf )	Friis, Christopher Lauritzsen (I161628)
100	"In 1886, Adolph Hostmark had come to Poulsbo and opened a store. It was logical that the post office should be in the store, which was the central meeting place for the community, so in September 1887, Adolph Hostmark became the postmaster. His building still stands and is the oldest building in Poulsbo." (http://www.northkitsapherald.com/news/304004031.html#)	Høstmark, Adolf Henrik (I141691)

Notater

Linket til

Sønn av lege, dr. philos Bjarne Lysholm, f. 26. april 1861, d. 12. mai 1939, g. 25. august 1889 Barbara Anker Bachke, f. 13. november 1867, d. 8. juni 1939. Eksamen fra Trondheims Tekniske Skole 1915 og fra Massachusetts Inst. Of Technology 1920. Oppholdt seg et par år i Alaska som ingeniør, og var fra 1922 ingeniør ved Trondheims Cementstøberi og Entreprenørforretning. Ble 1930 ansatt ved E.C. Dahls bryggeri, hvor han fra 1937 var adm. direktør. Dansk konsul 1946. Han var meget interessert i kunst, og var i mange år formann i styret for Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Likeså har han vært medlem av styret i Trøndelag Teater. Han har vært ordfører i Nordenfjeldske Dampskibsselskaps representantskap, og medlem av styre eller representantskap i en rekke andre forretningsforetagender. Ridder af den Danske Dannebrogs Orden.

(geni.com )

Lysholm, Olaus Krabbe (I142828)

Todal skriver om dette bruket aten Ole Johnsen Bæverfjord forpakter det en kort tid før Lars Johnsen kjøper det.
Navnene passer med folketellingen 1825
Bruket eller deler av bruket Kalles i dag "Larsstuå" på Valsøybotn.

Botn, Ole Jonsen (I51734)

Trelasthandler, assessor, dansk generalkrigskommissær 1826 med rang nr 5 i 2. kl. og ervervet dansk adelskap

Mathiesen, Haagen (I96050)

Urbanus Jochumsen døde 03.03.1793 og enken Else Olsdatter giftet seg 26.10.1796 i Rissa kirke med enkemann Mathis Kristoffersen Midtlien.

(E.Ø.)

Moltzau, Urbanus Jochumsen (I17387)

direktør for skulpturmuseet

Aall, Diderik Maria (I107146)

filolog, skolemann, reformator, grunnlegger av Hartvig Nissens skole i Oslo, grunnlegger av Nissens pikeskole (1849)

Nissen, Ole Hartvig (I185183)

i boken : Hans Nielsen Hauge. «Kjøbmand i Bergen». Bergen 1955. Her står på side 142 følgende : «Ved sin flid og sparsomhet evnet Bacherud smått om senn å sikre seg en solid økonomisk stilling og å vinne seg en aktet posisjon hos kristiansanderne. Han hadde ingen grunn til å angre på at han i 1803 fulgte Hauges råd og overtok trykkeriet. Etter Hauges tilskyndelse ektet han i 1809 Lucine Nesterud. De levde et lykkelig samliv som ble hastig brutt ved Bacheruds død i 1814. Kort tid etter giftet enken seg med sin ungdoms kjærlighet fra Røros, Ole P. Moe. Moe tok nå over driften av trykkeriet og handelen, og i ham ble haugianerkretsen i Kristiansand tilført nytt og sunt blod.

(geni.com)

Nesterud, Lucine Johannesdtr. Moe f (I145602)

" Den 2den mai reiste min søn Lars til Trondhjem for at gaa over til Amerika".
(Erik E Sagen f 1826)

Sagen, Lars Eriksen (I98)

" I åra 1808-1816 lærar for fjerdingane Valsøyfjorden, Geistandfjorden og halve Prestgarden, og støtte for gamle Jon Gulliksen for distriktet hans: Todalen, Aursundet og resten av Prestgarden.
Frå 1817 kateket etter Jon Gulliksen og lærar i Valsøyfjorden og Geistadfjorden"

Leirdal, Ole Torsteinsen Lervik f (I111145)

" Ved dom avsagt 17/12-1920 er kjendt for ret: Ole Johansen Ler kjendes ikke at være far til Borghild Braa's barn "

Ler, Ola Johansen (I133418)

"Aar 1839 den 3 Januar holdte jeg og min Kone Sophie Parelius vores Bryllup i Hevne Præstegaard hos Sognepræsten Hr. Anthon Brodtkorb som i Kirken sammestæds forrættede Vielsen. -

Den 6 Decembr. 1839 Kl. 2¼ Eftermiddag blev vores første Barn fød og blev kaldet Olaus Fredrich efter min og Sophias Moder - Han blev derpaa døbt i Fillands Kierke af den residerende Kappelan Hr Isach Kobro den 8 Junii 2den Pinsedag Samme aar. - Fadderne vare min Moder holdt ham for Daaben og Pastor Kobro mad HendeFrue Kobro og Abr Walseth, Madm H. Wenness og Andr Møller, Jomfru Anna "

Fra Dagbøkene til Kaasbøll's
Alle bøkene > http://heim.ifi.uio.no/~jensj/Slekt/LauritzKaasbollsDagbok/LauritzKaasbollDagbok.pdf

Kaasbøll, Hans Olaus (I49397)

"Afskediget underofficeer" i 1801

Vinje, Anders Erichsen Grønset f (I22780)

"BARNEROVET"

Når Pontoppidan hadde vansker med å forsone seg med Ole Tidemand som stiftsprost, hadde det nok mest sammenheng med Tidemands fortid. Men Tidemand var kommet først til "møllen" (Domkirken i Bergen), så Pontoppidan måtte bare innfinne seg med at han var der allerede - som hans stiftsprost. For den veltalende kjøpmannssønnen Tidemand fra Kristiania hadde klart å karre seg fram i den teoligiske verden mot alle odds.

Det begynte riktignok lovende med studier i København, etter at han hadde gått på Kristiania katedralskole. Da han kom tilbake til Norge, fikk han jobb som huslærer hos sogneprest Chr. Callundan i Sandar (nå Sandefjord) som hadde 10 barn.

I 1731 tok Tidemand teologisk embets-eksamen i København med laud. Etterpå vendte han tilbake til sin huslærerpost. Men her må han åpenbart ha startet seksual-undervisning med innlagte praktiske øvelser - i hvert fall overfor én elev. For allerede året etter ble han nødt til å gifte seg i all hast med Callundans datter, Charlotte Eleonora, som bare var vel 13 år gammel. Hun var da høygravid - og fødte deres førstefødte 22. oktober 1732, 13 1/2 år gammel, like etter at hennes far var død.

Om Chr. Callundan tok sin død som følge av dette "barnerovet" fra Tidemands side, sier kildene ingen ting om. Men den brave barnefar - sikkert tillike med barnemoren, måtte stå skrifte for hele menigheten og be om tilgivelse - som de fleste andre i samme situasjon. Han var likevel heldig. For mens en slik forseelse seinere (fra 1741) utelukket muligheten til å bli prest, fikk Tidemand (som Petter Dass i sin tid) kongelig oppreisning. Og med biskop Herslebs hjelp ble han i 1734 personell-kapellan hos sin kones morfar, prost Fredrik Grüner i Hedrum og Larvik.

Ole Tidemand kom seg fram i verden ved hjelp av sine talegaver - og venner. Under oppholdet i Vestfold kom han inn i en krets med pietistiske prester. Tidemand utfoldet stor aktivitet og klarte til slutt å skaffe seg noen prestestillinger i Bergen, ja faktisk flere på samme tid.

Tidemand, Ole (I103059)

"Bakarinbør". Bodde mellom annet i Arnstua og på Myra.

Hafsmo, Ingeborg Johansdtr. (I2819)

"Baron von Fætten"

Nydal, Fridtjof Johnsen (I35471)

"Bauer, Heinrich Philip, 1785 - 1863, Corpslæge. Han var født i Osterode am Hartz 17. Martz 1785, deltog som Saarlæge i de fransk-tydske Krige paa Napoleons Tid og blev i Hamburg fangen af de Franske under Bernadotte. I det halve Aar, Fangenskabet varede, gjorde han Tjeneste som Læge ved de franske Tropper. I Anledning af Krigen med Sverige i 1808 blev han af Sundhedscollegiet i Kiel engageret som Læge ved den norske Armee og ankom til Christiansand i Juli s.A. I Krigsaarene 1808-14 gjorde han Tjeneste paa flere Steder i det søndenfjeldske Norge, først som Compagnichirurg og fra 4. Aug. 1811 som Bataillonschirurg ved 2det Trondhjemske Infanteri-Regiment, i 1818 stod han som Bataillonschirurg ved Romsdalske nationale Musketercorps, og i Aaret 1819 blev han ansatt som Corpslæge ved samme Afdeling. Fra denne stilling erholdt han 26. Mai 1855 Afsked med Pension. Fra 1811 ? til 1833 var han bosat i Ørkedalen, naar undtages tvende Gange (sidste Gang i 1827), da han under Vacancer bestyrede Christiansunds Stadslægeembede. Fra 1833 boede han i Surendalen, hvor han døde 12 Juni 1863. Han nød i sin Tid ikke liden Tillid som Læge, navnlig som Accoucheur [4], og skal have været i Besiddelse af ualmindelige Legemskræfter."

( Norske leger 1873 )

( http://www.nordmore.museum.no/bes%C3%B8k-oss/surnadal/en-doktor-og-et-tapet-i-surnadal )

Bauer, Henrich Philip (I157103)

"Brekkguten", Ola Nilsen Brekken frå Vinje, f. 1825. Han var einaste son og skulle ha garden etter faren. Men han dugde ikkje som bonde, ein upraktisk kunstnarnatur. For han var det berre felespelet, sjølve livet. Søstra, ho Ann, måtte ga garden. Sjøl fekk han ein liten plass under garden, skulle ha den
på livstid. Men han var sjeldan der, vanka vidt omkring i fleire bygder, spela til dans i bryllaup og andre lag. Stundom fekk han litt betaling for spelet, men ofte ingen ting - anna enn brennevin. Tok til å drikke og var vel heller forkommen somme tider. Når han flakka omkring med fela, var han ofte i Hemne, der han hadde mange skyldfolk. Heime i Brekka fekk han god hjelp av Ann, søster si. Denne omflakkande karen var ein stor kunstnar, som kunne trollbinde folk med spelet sitt. Han gjorde også lykke med konsert på Øra ein gong. Men han oppnådde ikkje å få spela for storfolk og i sjølve hovudstaden, slik som Myllarguten frå Telemark, enda han kanskje var like stor kunstnar. Eit bygdegeni som var for tidleg ute med kunsten sin.
(Fra "Kulturhistoria i Hemne, etter 1830")

Brekken, Ole Nilsen (I20314)

"Brænde sig til døde i en Vandgryde"

Aspjeld, Karen Oline Ingebrigtsdtr. (I85293)

"Bygdebok for Nesna" bind 1 av Øyvind Jensen på side 92/93: Han var prest 1757-1776. Sitat fra boka: Her møter vi en av de mer markante prestene i Nesnas historie. Augustinus var født i 1720 og av dansk herkomst. Faren Johan Buschmann kom fra Jylland, men hadde vært visepastor i Kvikne.

Også ei søster av Augustinus(Gidsken) kom til Nesna, og ble inngiftet i førende Nesnafamilier. Gidsken ble gift i Husby med handelsmann Ebbe Moss. Ei datter av dem ble gift med handelsmann Hans Klæboe på Saura. En sønn Christen Moss var skipper og handelsmann i Mykle- bostad i Sjona. Sjøl var den nye nesnapresten gift med Antoinette Sofie Festmann. Antoinette døde like etter at familien hadde kommet til Nesna, bare 40 år gammel. Hun ble gravlagt ved Nesna kirke 11.Januar 1758. Et par år senere giftet Buschmann seg igjen. I 1761 fikk han ei datter som ble oppkalt etter den første kona. Året etterpå kom sønnen Peter, han ble teolog. Buschmann ble samtidig som han var sogneprest i Nesna, også utnevnt til prost i Nord- Helgeland. Han må nok gis mye av æren for at det ble bygd ny kirke i Nesna.

Buschmanns største samfunnsinnsats lå innenfor skolevesenet. Det kan synes som om Buschmann var den første som virke- lig organiserte skolevesenet i Nesna-etter skoleloven. Sitat slutt.

Buschmann, Augustinus (I53986)

"Canada, British Columbia Death Registrations, 1872-1986; 1992-1993"

Sørli, Lars Eilertsen (I34852)

"DS Hero"

Fiksdal, Enok Jensen (I189033)

"Dei kjøpte plassen Setra (av hovedgarden), og dreiv garden godt fram. Eystein hadde militærutdanning, og slutta som fanejunker. Etter ein militærmanøver fekk han i 1893 H.M.Kong Oscar II's fortjenstmedalje i sølv. han gjorde teneste ved 4. korps av Trondhjemske Infanteri Brigade. Det er fortalt at utsendingar frå kongen ankra opp med eit marineskip utfor Setra, og at medaljen vart overlevert Eystein i heimen hans. - Medaljen gjekk med i brannen i Kr-sund 1940 "

Storvik, Esten Hallvardsen Trygge (I194800)

"Den Lykkelige"

von Oldenburg, Dietrich (I109483)

Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig.

Spange, Inger Marie Bjerkan (I76423)

"Druknet i ulykke under ekspedisjon av lokalbåt ved Espenes. Liket ikke funnet."

Bjørkmo, Bernhard Karolius Karlsen (I16530)

"Druknet under kuldseiling", "Ikke gjenfunden"

Kverven, Johan Arent Pedersen (I77117)

"Dränkte sig i sinnesförvirring"

Aminoff, Lovisa (I147482)

"Død ved eget sverd".

Løvendal, Carl friherre af (I136841)

"Døde Kyndelsmessedagen". ( Erik E Sagen f 1826)

Aspli, Ole Iversen (I3752)

"Døde på lasarett sunnanfjells i 1808".
Danmark-Norge kom i krig krig mot Sverige i februar 1808, så Tøllev kan ha blitt skadet i forbindelse med dette.

Todal, Tøllev Hallvardsen (I143970)

"Faderen benekter"

Faber, Andrea Johanna (I93686)

"Faldt i udmarken mod eggen av en øks".

Volden, Ole Arntsen (I147226)

"Faldt overbord fra fartøyet paa rejsen fra Bergen til Næsne"

Olsen, Daniel Edvard (I79194)

"Falt ned af et fjeld.."

Nordbukt, Arnt Andersen Fætten f (I9352)

"Finnmarja"

Trøen, Marie Andersdtr. (I30265)

"Flauet"
Borstad ?

Bardstad, Arnt Brønnildsen (I20199)

"Forblødning efter fødsel"

Kastvik, Hanna Marie Johansdtr. (I123357)

"Funden død under en Brygge paa Baklandet i Elven"

Skaret, John Jensen Moe f (I94646)

"Gammelane".

Hafsmo, Ane Jonsdtr. Volden f (I1200)

"Gammelguri" Lita stue oppi Aunåsen.
Tjenestepike hos Erik Rasmussen Holden i 1865.
Losjerende, dagarbeide hos Johan Johnsen Merkesnes i 1875.

Indset, Guri Sivertsdtr. (I78)

"Gammelsnildalingen".

Bjørnejeger, skal ha skutt 80-90 bjørner og en omstreifer-gutt.

Anders Iversen Snildal - som også ble kaldt både Snildalingen og Bjørneskytteren - var trearbeider. Han arbeidet Spinnerokker m.m. Samtidig drev han garden. Jakten var hans store interesse, - ikke bare i heimbygdene, men han ble hentet til andre bygder også. - Blant annet var han i Nord-Fosen og skjøt store bjørner. Disse bjørnene kaltes hest-bjørner fordi de slo ihjel hester.
Det var ikke alltid greit med munnladningsgevær. Gikk det feil (bommet han) var det ikke snart å lade opp igjen. - To ganger måtte ha ta basketak med bjørnen inntil bjørnen var tappet for så mye blod fra sårene den hadde fått at den ga seg.
Det var en gang mellom Snillfjord og Åstfjord han var i kamp med en bjørn. Heldigvis var det en stor slettlegget furu der som Snildalingen nådde fram til. Bjørnen kom da fra andre kanten, og sto opp på bakbeina mot furustammen. Snildalingen fikk tak i framlabbene - en på hver side av furustammen - og holdt bjørnen fast til furustammen inntil blodet var runnet av i skuddsåret. - Snildalingen hadde også blodtap etter bjørnens tenner, men ikke verre enn at han kom hjem i live.
Den andre gangen bjørnen angrep ham la Snildalingen seg på ryggen da bjørnen kom i mot han oppover en bratt li. Da den kom og skulle angripe ham, spente han imot med alle krefter så bjørnen trillet nedover lia. Men bjørnen kom tilbake igjen. Den holdt på så lenge at den ikke hadde mere krefter igjen på grunn av blodtapet. Snildalingen fikk den gang ikke mere skade enn at den ene skosålen var revet vekk.
En ting er sikkert, når han tok livet av 99 bjørner med de munnladningsgeværer som da bruktes, var det mang en gang hard påkjenning selv om det likevel var interessant.
Det gikk engang en stor bjørn utmed Brevik i Snillfjorden, den fikk Snildalingen lyst til å ta. Denne gangen tok han med seg drengen. Bjørnen var nede i en dyp grop og Snildalingen måtte, for å få sikt, strekke seg med overkroppen utover et loddrett fjell. Drengen måtte ligge på beina hans for å holde ham fast. Bjørnen fikk dødssåret.
Det var alltid moro å gå på bjørnejakt, det fikk min far oppleve. Bjørnen var ikke bare til skade på kveg, men om høsten når havren var kommet på staur var det fælt som det ble ødelagt. En gang visste far at bjørnen var oppe i en skogli ovenfor innmarken, og han tok geværet og gikk en tur opp i skogen. Under en stor gran med tette kvister holdt bjørnen til med ungene sine. Far kunne ikke få sikte, og mente at et skremmeskudd skulle virke og sendte skuddet under grantreet, men det virket motsatt. Bjørnen ble sint og kom i mot far som stod der med uladd gevær. Den reiste seg opp på bakbeinaog var ferdig til å kaste seg over far. Heldigvis var det to mann i nærheten som hørte skuddet og at far ropte om hjelp. De kom springende med høye skrik, og bjørnen tok flukten bort over skoglien og forsvant.
Snildalingen hadde bare en datter, Gunhild, som ble gift med Reier Pedersen Moe fra garden Moe i Hemne. Han overtok garden Snildal i 1826. Han var en klok mann som kunne både regne og skrive. Det var mange som søkte råd hos ham. Det var alltid godt forhold i heim og naboskap. Han dyrket opp mye jord på garden og hadde stor besetning. Min far, som var gift med en av de fire døtrene til Reier Pedersen Moe (Snildal), overtok garden i 1855. Jeg overtok den i 1898 og min sønn Knut i 1926.

( https://www.nb.no/items/b033824e6ab228c4a7c369bb5c8a9515?page=3&searchText=hemne )

Snildal, Anders Iversen (I2725)

"Gubbe-Lars"

Mærk, Lars Eriksen (I29353)

"Han hadde 7. oktober 1684 fått kong. bevilling som gjestegiver på Magerøy. Han var født i 1649 og drev gården Magerøy ved siden av gjestegiverstedet. Han er i 1688 sagt å være av ringe vilkår og i 1701 Noget gjeldbundet. Fra 1701 var han eier av hele gården, bestående av de to øyer Magerøy og Røstøy, en del holmer og noe jord på fastlandet. Osmarken med skog og sæter hørte også til."

Gjestgiver:
Flotte Magerøya Gjestgiveri har lange tradisjonar, men den første gjestgivaren og sjølveigaren her var verken av Falster-slekt (som det står på hitterslekt.no) eller Grå-ætta (som enkelte nettsider opererer med). Jørgen (Jørn) Jensson var lensmanns- og sjølveigarson frå Hemnskjela. I manntalet 1701 er alderen sett til 52 år, og det vart skifta etter han på seinsommaren 1725. Verken Jørgen, foreldra eller dei mange søskena er omtalt med slektsnamn i ei einaste samtidskjelde. Har lagt inn endringsforslag på nettsida, men erfaringsmessig er denne typen "nettvirus" seigliva når dei først er publisert. Jørgen og kona Ingeborg har mange etterkomarar på Hitra.

Magerøy, Jørgen Jensen (I49900)

"Han var både smed og snikkar og var vist ein dugande kar".(Hemneboka I s.161)

Kobbskjeret, Erik Jensen Sagen f (I92)

"Hans Kristenson Romundstad er første mannen vi veit om på denne plassen, som høyrte Nestua til.Han fekk bygsel på plassen 11. november 1818, og i festebrevet heiter det at plassen heiter for Lykkja. Hans Kristenson var født 1787 på garden Kleiverud i Sel i Gudbrandsdalen. Garden Kleiverud vart rasert under storflaumen "storofsen" i 1789, og familien måtte rydde seg ein liten heim i den bratte lia opp for garden. Hans Kristenson kom til Rindal ein gong mellom 1801 0g 1804, og han fekk seg arbeid på Romundstad. I 1817 vart han gift med Brynhild Tølløvsdatter Landsem, f. 1795, frå Landsemvollen."

Hans og Brynhild fikk 7 barn, Tølløv var deres andre barn - den eldste het Kristen.

Sitat fra bind I av Gards- og ættesoge for Rindal, side 389

Kleivrud, Hans Christensen Røen f (I137190)

"Hans Nilsen Engdal selger gården i Nerdre Engdal i 1885 til Anders Hovliksen Engdal og Lars Isaksen Engdal som deler bruket. Han kjøper så Oppistuo, Vollan, Øvre Engdal av Torberg den 3."

Kilde: Gardtales i Aure av Anders Todal

Engdal, Hans Nilsen (I98383)

"Haves for betaling" på Aastadhaug i 1865.

Mjønesaunet, Anthon Hansen (I24785)

"Hodeløs han vandret heden" ---> https://blogg.vm.ntnu.no/samlingsglimt/2012/01/06/hodeloes-vandret-han-heden/

Jens Larsen Halden ble den 4.juni 1850 halshugget på Sluppen i Trondheim - se nr.43 på fol.257b-258a her: Strinda (Lade), ( https://media.digitalarkivet.no/view/2354/274 ) - for mordet på en annen rørosing, Peder Jensen Gullikstad, forøvet i Trondheim ett år tidligere, den 25.juni 1849 - se nr.25 på fol.254b-255a her: ( https://media.digitalarkivet.no/view/2354/271 ), Døde og begravede 1849.

Den henrettede drapsmannen Jens Larsen Halden ble ikke akkurat født med sølvskje i munnen. Ved konfirmasjonen skrev presten om ham: meget ussel i bogst.Kundskab - forsømt, Faderen død, Moderen og mange Børn i Betler Stand, maae ved Grube Arbeide underholde den hele Familie - se nr.23 her: ( https://media.digitalarkivet.no/view/16224/263 ), Konfirmerte 1838, side 359.

( https://forum.arkivverket.no/topic/204621-jens-larsen-haldenhallen-f-13111821-halshugget-for-rovmord-04061850/ )

( https://lokalhistoriewiki.no/D%C3%B8dsstraff )

( https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Samson_Isberg )

Hallen, Jens Larsen (I171227)

"Hr. Christopher Lauritzen Friis var født 1592 i Bogense på Fyen, blev student ved Kjøbenshavn universitet 19/11 1613 og i 1622 kallet til kapelan hos sognepresten hr. Christen Clementsen i Ske i det dengang norske landskap Bohuslen. Ennu i 1633 levde hr. Christen som meget gammel mann, men i 1635 må han være avgått ved døden, og hr. Christopher Friis blev da sogneprest efter ham, for på Ske kirkes prekestol står en inskipsjon: «1635. C. L. F», og denne er ikke kommet der i anledning av nogen oppusning eller staffering og kan derfor selvsagt ikke være anbragt av en kapellan. Hr. Christopher var med heder og ære sogneprest i Ske til sin død 3/10 1667. Hans død «spordes öfver hela Bohuslän, för sin troras svaghet skull, sist udi Julii månad, dock är han d. 3. dennes först afsompnadt», heter det i en skrivelse til kancelliet i Kjøbenhavn av oktober 1667. Hans gravsten ligger i kirkens store midtgang, nu skjult under det tregulv som blev lagt i 1860-årene, og er inskribert: «Her. under. hviler. hederlig. oc. vellerte. mand. her. Christoffer. Lavritzon. barnfødd. i. Bogensee. i. Fyen. anno 1592. var. sognepræst. i. Skiedid. sogn. i. Baahus. læn. i. Wijgen. 45. aars . tid. oc. saligen. hensof. anno. 1667. den 3. october. i. sin. alders. 75. aar. oc 8. maaneder. Gud. gifve. hannem. een. ærefuld. opstandelse.» Efter inskripsjonen må han ha vært compastor fra 1622 og har som sådan styrt kallet i den gamle og formodentlig skrøpelige hr. Christens siste 13 år.

"Hr. Christopher Friis' hustru het Maren Christensdatter. Hun var datter av nevnte Hr. Christen Clementsen, sogneprest til ske fra 1580, og Margrethe Nielsdatter, og således av gammel geistlig ætt fra Oslo. Maren levde ennu i 1674 som enke på Fredrikshald hos sin sønn byskriver Niels Friis. I ett eller flere ekteskap hadde hr. Christopher, foruten ovennevnte datter Viveke, mange barn, av hvilke hr. Lars Friis blev kapellan i 1653 i Ske, Anders Friis byfoged på Fredrikshald, Nils Friis byskriver s.steds, Pernille Friis gift med sogneprest til Id og Fredrikshald hr. Niels Olsen Dorph (besteforeldre til biskop i Oslo og Hamar stift Niels Dorph), Maren Friis gift med sogneprest til Aremark hr. Iver Hansen Morbach, Christence Friis gift først med Henrik Thorsen og derpå med Christen Jensen Ørebach, handelsmann på Fredrikshald."

( http://dis-danmark.dk/bibliotek/900150.pdf )

Friis, Christopher Lauritzsen (I161628)

100

"In 1886, Adolph Hostmark had come to Poulsbo and opened a store. It was logical that the post office should be in the store, which was the central meeting place for the community, so in September 1887, Adolph Hostmark became the postmaster. His building still stands and is the oldest building in Poulsbo."

(http://www.northkitsapherald.com/news/304004031.html#)

Høstmark, Adolf Henrik (I141691)

Notater

Hurtigkoblinger