- Finner du noe av interesse ? -














En database med slekt, bilder, historier etc. med tilknytning til Hemne-distriktet
Severin Løvenskiold

Severin Løvenskiold

Mann 1777 - 1856  (79 år)

Personlig informasjon    |    Media    |    Notater    |    Kilder    |    Hendelseskart    |    Alle    |    PDF

  • Navn Severin Løvenskiold 
    Født 07 Feb 1777  TE, Porsgrunn Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1
    Kjønn Mann 
    Død 15 Sep 1856  TE, Skien, Fossum jernverk Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [2
    Person ID I95815  Hemneslekt
    Sist endret 21 Des 2011 

    Far Severin Løvenskiold,   f. 20 Mar 1743, TE, Gjerpen, Fossum Verk Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 25 Nov 1818, TE, Porsgrunn Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 75 år) 
    Mor Benedicta Henrikka Aall,   f. 21 Jan 1756, TE, Porsgrunn Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 18 Aug 1813  (Alder 57 år) 
    Gift 27 Mar 1775  TE, Porsgrunn kirke Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1, 3
    Famile ID F30910  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Familie Sophie Hedvig Sofie Knuth,   f. 09 Okt 1784,   d. 17 Jan 1819, TE Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 34 år) 
    Gift 09 Apr 1802  Danmark, København Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [2
    Barn 
     1. Henrik Ernst Severin Løvenskiold,   f. 01 Jun 1803, TE Finn alle personer med hendelser på dette stedet
    +2. Adam Christopher Løvenskiold,   f. 19 Jun 1804, TE Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 13 Apr 1886  (Alder 81 år)
    +3. Otto Joachim Løvenskiold,   f. 14 Mai 1811, TE, Gjerpen Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 04 Aug 1882, AK, Frogner Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 71 år)
     4. Leopold Hermann Severin Løvenskiold,   f. 31 Mar 1813, TE Finn alle personer med hendelser på dette stedet
     5. Sophie Magdalene Løvenskiold,   f. 04 Apr 1815, TE Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 15 Jun 1824, TE Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 9 år)
    +6. Herman Løvenskiold,   f. 06 Jan 1819, TE, Gjerpen, Fossum Verk Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 04 Jun 1873, TE, Gjerpen Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 54 år)
    Sist endret 16 Jun 2017 
    Famile ID F30909  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Hendelseskart
    Link til Google MapsGift - 09 Apr 1802 - Danmark, København Link til Google Earth
     = Link til Google Earth 
    Tegnforklaring  : Adresse       : Lokasjon       : By       : Fylke/Grevskap       : Stat/Provins       : Land       : Ikke satt

  • Bilder
    Severin Løvenskiold
    Severin Løvenskiold
    Eidsvollsmann

    Stattholder 1841 - 1856

  • Notater 
    • Severin Løvenskiold, født 7. februar 1777, fødested Porsgrunn, Telemark, død 15. september 1856, dødssted Fossum i Gjerpen (nå Skien), Telemark. Verkseier, embetsmann og politiker. Foreldre: Godseier, kammerherre Søfren (Severin) von Løvenskiold (1743 - 1818) og Benedicte Henrica Aall (1756 - 1813). Gift 9.4.1802 i København med Sophie Hedevig baronesse Knuth (9.10.1784 - 17.1.1819), datter av geheimekonferensråd Adam Christopher greve Knuth-Lilliendal (1755 - 1844) og Sophie Magdalene Moltke (1765 - 1829). Sønnesønn av Herman Løvenskiold (1701 - 59); far til Otto Joachim Løvenskiold (1811 - 82; se NBL1, bd. 8); farfar til Carl Otto Løvenskiold (1839 - 1916); morfars farfar til Thorry Kiær (1888 - 1968) og Dakky Kiær (1892 - 1980); fetter av Niels Aall (1769 - 1854), Jørgen Aall (1771 - 1833) og Jacob Aall (1773 - 1844).

      Severin Løvenskiold var en av de sentrale politikerne i tiårene etter 1814. Han hevdet sitt konservative grunnsyn og sin unionsvennlige holdning som eidsvollsmann 1814, som norsk statsminister i Stockholm 1828 - 41 og som Norges siste stattholder 1841 - 56.

      Etter gymnasium i Eutin og utdannelse i bergvitenskap i Sachsen og Schlesien ble Løvenskiold cand.jur. ved universitetet i København 1796. Deretter gjorde han karriere med tittel av kammerjunker i ulike stillinger i den danske stats sentraladministrasjon i København, bl.a. som sekretær hos finansministeren, grev Schimmelmann. 1802 arvet han Fossum jernverk i Norge etter sin far. 1803 - 13 var han amtmann i Bratsberg, og 1805 - 11 styrte han også Larvik grevskap. 1804 fikk han tittelen kammerherre.

      Løvenskiold ble valgt som 1. representant fra Bratsberg amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Alt fra 1809 var han innviet i grev Wedels planer om union med Sverige. På Eidsvoll tilhørte Løvenskiold det såkalte unionspartiet med grev Wedel i spissen, men i motsetning til Wedel var han på ingen måte interessert i en liberal konstitusjon. Ideen om folkesuverenitet så han på med forakt. På Eidsvoll ønsket han å gi Riksforsamlingen et mandat som gikk ut over det å gi Norge en grunnlov. Bl.a. foreslo han at forsamlingen også skulle behandle utenrikspolitiske spørsmål. I den økonomiske diskusjonen gikk Løvenskiold også imot Eidsvollsgarantien. I det hele tatt stod han for et konservativt grunnsyn med liten sans for stemmerett til bøndene og andre liberale vedtak. Han fikk liten innflytelse på utformingen av grunnloven, da han som oftest var i mindretall i voteringene.

      Etter at unionen med Sverige var et faktum, var Løvenskiold 1814 - 17 Norges forhandler ved gjeldsoppgjøret med Danmark, med tittel av statsråd. I noen år drev han deretter Fossum jernverk og stod utenfor politikken. Hans konservativ-monarkiske syn fornektet seg likevel ikke i hans fåfengte kamp mot Stortingets vedtak om å oppheve adelen 1821. Hans unionsvennlighet og øvrige politiske syn stemte godt med holdningene til kong Karl Johan, som gjorde ham til statsminister ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm 1828, en stilling han hadde til 1841. Etter Wedels død ble han 1841 utnevnt til stattholder i Norge og satt i det embetet til sin død 1856. Etter Løvenskiold ble stattholderposten stående ubesatt, til den ble opphevet 1873.

      Både som statsminister og som stattholder la Løvenskiold seg ut med bondeopposisjonen på Stortinget. Særlig i forhold til det såkalte "bondestortinget" 1833 kom dette klart til uttrykk. Løvenskiold gikk imot det liberale forslaget til formannskapslover fra regjeringen i Christiania og utarbeidet sitt eget forslag. Da Karl Johan oppløste Stortinget 1836, tok Løvenskiold det konstitusjonelle ansvaret. Stortinget svarte på dette ved å stille ham for riksrett. Riksretten dømte ham til en bot på 1000 spesidaler, men kongen ville likevel ikke la ham ta avskjed som statsminister.

      1839 fikk Løvenskiold kongen til å sette ned en unionskomité som skulle revidere Riksakten. Løvenskiold ønsket større sammensmeltning av unionen, såkalt amalgamasjon.

      Som kongens stattholder i Christiania kom Løvenskiold i 1840-årene i et motsetningsforhold også til den unge statsråden Frederik Stang, som på dette tidspunkt gikk inn for liberale reformer og et bedre samarbeidsforhold mellom statsrådene og Stortinget. Løvenskiold reagerte sterkt mot strømningene fra fhei ebruarrevolusjonen i Paris 1848, som han i en rapport til kongen kalte en “fryktelig moralsk Cholera”. Han tok også avstand fra oppstanden i Slesvig-Holstein mot den danske kongen og det liberale Frankfurt-parlamentet. Løvenskiolds store forbilde på denne tiden var den eneveldige keiser Nikolai 1 av Russland.

      Løvenskiold så på thranitterbevegelsen i Norge i årene 1849 - 51 med avsky, og han sørget bl.a. for at spioner infiltrerte bevegelsen. Han overvåket også Den demokratiske Forening i Christiania, og han kalte musikeren Ole Bull, som hørte til denne liberale kretsen, for en “arrogant Nar”. Løvenskiold trodde feilaktig at det var en forbindelse mellom thranittene og sameopprøret i Kautokeino 1852. Dette året rapporterte han til kong Oscar i Stockholm at "om M. Thrane ikke i sidste Øieblik var bleven standset i sin politiske Virksomhed vilde han snart have benyttet den raa Masses communistiske Fanatisme, hvis Opvækkelse var hans Formaal, til å iværksætte lignende Rædselsscener" som i Kautokeino.

      I forholdet til det radikale Stortinget av 1851 kom Løvenskiold på kollisjonskurs. Når det gjaldt Stortingets vedtak om å tillate jøders adgang til Norge, rådet han kongen til å nekte sanksjon. Det samme gjaldt Stortingets vedtak om jernbane og hypotekbank. Men i alle disse sakene gikk kongen imot Løvenskiolds råd og sanksjonerte vedtakene.

      I det hele tatt var Løvenskiold imot det meste som i ettertid er betraktet som liberale og demokratiske reformer i det norske samfunn. Han var også imot utvidet stemmerett, arveloven, juryloven og opphevelse av stattholderposten. I grunnlovsaker mente han at kongen hadde absolutt veto.

      Severin Løvenskiold ble gjennom livet belønnet med de høyeste utmerkelser som på den tid kunne deles ut i alle de tre skandinaviske land. Han ble ridder av den svenske Serafimerorden 1829, og han var blant de fire første som fikk storkors av St. Olavs Orden på stiftelsesdagen 1847. Året etter ble han ridder av den danske Elefantorden, og 1853 fikk han Borgerdådsmedaljen i gull. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1829 og æresmedlem av Kungliga Svenska Landtbruks-Akademien.

      (www.snl.no)

  • Kilder 
    1. [S331] vestraat.net/TNG/.

    2. [S1432] gamlegjerpen.no/, gamlegjerpen.no/.

    3. [S1366] http://gw1.geneanet.org/fholbek?lang=en&pz=finn&nz=holbek&ocz=0, http://gw1.geneanet.org/fholbek?lang=en&pz=finn&nz=holbek&ocz=0.