- Finner du noe av interesse ? -














En database med slekt, bilder, historier etc. med tilknytning til Hemne-distriktet
Ole Elias Holck

Ole Elias Holck

Mann 1774 - 1842  (68 år)

Personlig informasjon    |    Media    |    Notater    |    Kilder    |    Alle    |    PDF

  • Navn Ole Elias Holck 
    Født 06 Jan 1774  SF, Gulen Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1, 2, 3
    Kjønn Mann 
    Død 14 Jul 1842  SF, Lavik Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1, 2
    Person ID I95259  Hemneslekt
    Sist endret 10 Jan 2012 

    Far Hans Henrik Hornemann Holck,   f. 1735,   d. 1809, SF, Hyllestad Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 74 år) 
    Mor Martha Margrethe Middelfart Tostrup,   f. 1748,   d. 1838  (Alder 90 år) 
    Gift Ca 1770  [1
    Famile ID F30720  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Familie Karen Sophie Hansen,   f. 06 Des 1786,   d. 20 Aug 1873  (Alder 86 år) 
    Gift J  [1, 2
    Sist endret 24 Aug 2017 
    Famile ID F30721  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Bilder
    Ole Elias Holck
    Ole Elias Holck
    Eidsvollsmann

  • Notater 
    • Ole Holck, Ole Elias Holck, født 6. januar 1774, fødested Eivindvik (nå Gulen), Sogn og Fjordane, død 14. juli 1842, dødssted Lavik (nå Høyanger), Sogn og Fjordane. Offiser og politiker. Foreldre: Kaptein Hans Henrik Hornemann Holck (1735 - 1809) og Martha Margrethe Middelfart Tostrup (1748 - 1838). Gift med Karen Sophie Hansen (6.12.1786 - 20.8.1873), datter av fogd Simon Hansen (1740 - 1805) og Christine Finde Harberg (1747 - 1835). Farbror til Ole Elias Holck (1831 - 1909).

      Ole Elias Holck var en av de mer fremtredende selvstendighetsmenn i Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814.

      Holck tilhørte en gammel norsk offisersslekt med forbindelser til senmiddelalderens lavadel; gjennom sin hustru ble han eier av gården Alvern i Lavik. Han var født i Sogn og tilbrakte mesteparten av sitt yrkesaktive liv der. 1789 begynte han sin offiserskarriere ved Bergenhusiske infanteriregiment. 1800 rykket han opp til premierløytnant, men forlot Norge 1808 da han ble utnevnt til kaptein ved Kronens regiment i København. Etter 20 måneder var han tilbake ved sitt gamle regiment som kompanisjef.

      Holck ble major og sjef for Sognske bataljon 1815. Ved endringen av hærordningen 1818 ble han utnevnt til oberstløytnant og sjef for Søndfjordske musketérkorps. Han steg i gradene og ble oberst 1828 og generaladjutant 1834. 1841 fikk han avskjed i nåde med full gasje som pensjon.

      Holck ble 1814 valgt som en av sitt regiments representanter til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Under forhandlingene var han en av de første som talte for full uavhengighet. 16. april diskuterte man statsformen, og prinsippet om at Norge skulle være et innskrenket og arvelig monarki ble knesatt. Holck foreslo at regentens tittel skulle være 'konge', noe som innebar full selvstendighet og dermed satte en bom for unionspartiets bestrebelser på å skape en union med Sverige. Forslaget vakte heftig debatt, men Holcks syn vant frem. Han deltok også senere i debattene som forsvarer av selvstendigheten og gikk f.eks. inn for å bevare odelsretten, som han så som en viktig del av den nasjonale struktur i Norge.

      Sommeren 1814 var Holck stasjonert i Østfold og deltok i den kortvarige krigen mot Sverige. Han kom ikke i kamp, og de stadige ordrene om tilbaketrekning irriterte ham. Han innså at kampen for Norges selvstendighet var tapt og uttalte til sin kollega fra Eidsvoll, Peter Motzfeldt, at nå måtte man redde hva som reddes kunne. Holck mente at unionen med Sverige ble inngått på betingelser som ikke trådte Norges ære for nær, og han var senere fornøyd med unionen.

      Holck ble valgt til stortingsmann fra Nordre Bergenhus 1818, 1824 og 1839. Han var en samvittighetsfull stortingsmann, men deltok lite i Stortingets debatter. Som politiker interesserte han seg for hæren og gikk inn for allmenn verneplikt. Han arbeidet også for å forhindre at odelsgårder ble utstykket.

      Holck var sterkt historisk interessert, og fra 1834 var han medarbeider i det arkeologiske tidsskriftet Urda. Han hevdet at nordmennene var av finsk opprinnelse, et syn som senere ikke har hatt tilslutning, mens hans forsøk på å beregne Norges folketall i tidligere tider ut fra størrelsen på leidangshæren har vunnet større tilslutning. Holck samlet diplomer, våpen og oldsaker og donerte en samling til Bergens Museum da dette ble grunnlagt 1825.

      Ole Elias Holck er skildret som en mann med selvstendige meninger og som også hadde sine meningers mot. Dessuten var han åpenhjertig og rettsindig og beskrives som rask og livlig i tale og gjerning. Han ble utnevnt til ridder av den svenske Svärdsorden 1818.

      (www.snl.no)

  • Kilder 
    1. [S331] vestraat.net/TNG/.

    2. [S1065] Store Norske Leksikon.

    3. [S1035] DIS-Treff.