Aasta Hansteen var blant de aller første kvinner i Norge som utdannt seg til billedkunstner, og hun ble den første kvinne i landet som livnærte seg som profesjonell malerinne. At hun valgte kunsten som yrke, hadde flere grunner. For det første var kunst, og særlig malerkunst, et av de få yrker som kunne aksepteres for kvinner på denne tiden. Aasta viste anlegg og interesse for tegning og maling fra barndommen av, og var så heldig å ha en far som var sterk tilhenger av at kvinner skulle få utdannelse og yrke. Norske kunstnere måtte på denne tiden til utlandet for å utdanne seg, men de kvinnelige kunstnerne hadde normalt ikke tilgang til samme skoler og akademier som menn. De var henvist til privatundervisning hos mannlige kunstnere. Christoper Hansteen ga økonomisk støtte til at Aasta kunne studere først i København, der hun fikk tegneundervisning av flere lærere. Den fremste var Johan Gørbitz, byens ledende portrettmaler, og Aasta ble hans elev i 1843. Under Gørbitz' veiledning malte hun sitt første bilde - interessant nok av seg selv som kunstner - i 1844.Sommeren 1849 reiste hun til Düsseldorf, var der i tre år og lærte fin penselføring. Senere kom hun til Paris og i 1855 var hun representert ved Verdensutstillingen. Hun slo seg ned i Kristiania, og var i flere år en ledende portrettmalerinne. Et portrett hun malte av sin far, ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet. Etter hvert fikk hunså mange bestillinger - privat, men også fra Kunstforeningen - at det ga seg utslag i nervøse problemer. Aasta Hansteen la etter en tid malerpenselen på hylla, og gikk igjennnom år med store vanskeligheter. Hun tok kunstneryrket fram igjen da hun i 1880-årene emigrerte til USA.