Carl Rønneberg var ein av dei mest framståande forretningsmennene på Møre i fyrste halvdelen av 1800-talet.
Rønneberg hadde neppe formell utdanning, men gikk vel i ei god lære hos faren, som var ein drivande føretakar på mange felt, og svært rik. 1801 var Rønneberg i Stavanger hos systera Karen og svogeren, prokurator Friderich Hanssen. Same året døydde mannen til Christiane (den andre systera hans), Ulrich Wedig Wasmuth, proprietær på Karnes og gjestgivar i Skibotn i Lyngen. Enka trong då ein til å forvalte jordegods og handel, og denne fann ho mest truleg i broren Carl.
1804 fekk Rønneberg barn med ei fiskarenke på Karnes; han tok til seg jenta (Caroline, frå 1837 kjøpmannsmadam Bøe i Ålesund), som voks opp i familien han stifta seinare. I Lyngen var han nok til 1806, då systera gifta seg igjen, men kanskje lenger, for då han inngikk ekteskap 1811, la han fram Attest fra Lyngens Sognepræst. Han budde frå 1812 på borgarsetet Korsen i Ålesund, der han heldt eit stadig større hus; han hadde 10 born i ekteskapet, mange teneste- og kontorfolk samt ei rekke arbeidspliktige husmenn på plassane Neset (Bakken), Noteneset og Korsen midt i Ålesund. Han hadde også ein god del leiglendingar kring om på Sunnmøre.
Ulikt fleire andre sunnmørsborgarar på hans tid var ikkje Rønneberg haugianar, men han var ein aktiv kristen både som husbonde og velgjerar på fleire plan. Han fekk då også æra av å leggje ned grunnsteinen til Ålesund kyrkje 1854. Det dårlege ryktet som han hadde dei første tiåra i Ålesund, truleg på grunn av den uekte dottera han hadde med seg nordafrå, var då for lengst fordufta.
Sist på 1800-talet blei det vanleg å sjå Rønneberg som ein av skiparane av byen Ålesund. Ein rekna ikkje då med at soga om byen tok til på 1500-talet, heller ikkje at Ålesund kring 1800 hadde 15 borgarsete (mange kvilande) og eit folketal på 300. Derimot visste ein at folketalet berre var på kring 150 då Rønneberg kjøpte husa på to av borgarseta i byen 1812, Korsen og Noteneset (grunnen kjøpte han 1819), og at handelshuset Rønneberg i andre halvdelen av 1800-talet blei det dominerande føretaket i den snøgtveksande byen. Med visse briller på kunne det sjå ut til at Ålesund var Rønneberg sitt produkt, slik t.d. Magdalene Thoresen framstilte saka.
Rønneberg opplevde at Ålesund blei ladestad 1824 (avgrensa ladestadrettar 1793) og kjøpstad 1848, men han spelte ikkje noka særrolle i opptaket til desse hendingane. Derimot var han ein av byens fremste kjøpmenn frå 1817, då han tok til å yte handelsskatt, og fram til 1845, då føretaket blei omskipa og fekk namnet Carl E. Rønneberg & Sønner. Det var fra denne tida handelshuset Rønneberg tok steget fra primus inter pares til matador i Ålesund, på mykje av Sunnmøre og vidare med. Samtidig oppsto truleg omgrepet 'an Røneberg om dette handelshuset, som i seiandsegna Ditte føde'kje 'nå Røneberg, som sunnmøringane enno kan seie når kvilda blir for lang.