: Adresse
: Lokasjon
: By
: Fylke/Grevskap
: Stat/Provins
: Land
: Ikke satt
Notater
I 1844 flytta Anders Jakobsen til Gjela (i Årvågsfjorden), etter å ha selt
Eines-garden til spekulanten Arnt Nilsson Svean frå Surnadal, for 200 spd.
Denne nye eigaren hadde tangera Litl-Sandnes i Valsøyfjorden før han kom til
Eines, som han blei hengande ved til 1857, då Arnt skøyta frå seg til sonen
Sivert for 200 spd. og kår til seljaren. Arnt skulle som kårmann mellom anna
ha 2 mål dyrkingsland sørafor plassen «Bergfallvika». Smia på garden kunne
kårmannen bruka fritt. Kom kårtakaren til å flytja frå garden, skulle han ha
eit pengevederlag på 30 spd. året, for kårprestasjonene som då fall bort.
Av matvarer kunne han normalt krevja både rug og malt, bygg og havre, slik
som vanleg den tida. Arnt flytta visst til Sandnes igjen.
Sivert Arntson høyrde til dei mennene som i tur og orden gjorde seg snøgt
ferdige på Eines. I 1866 seide han bruket til Ola, Olson Kiplesundsbug
for 1000 spd., og på vilkår at kjøparen tok over kårytinga til Arnt Nilsson.
Prisen ser verkeleg stiv ut. Den nye eigaren vart andre gongs enkjemann i
1874, då kona hans, Maria Håkonsdotter, døydde. Ho og Ola Eines hadde
fire born, Haftor, Marit, Maria og Elen, med aldrar frå 4.5 og oppover til
19 år då mora døydde. Registreringa av lausøyra etter Maria Eines syner
korleis kjøpte møblar nå heldt på å trengja seg inn i husa, og viser samstundes
at dei første meir moderne maskiner for jordbruksdrift var på trappene. Eit
nytt drag ved næringslivet på sjøen kjem og fram ved buoppgjeret på Eines
i 1874. Ein siktar til samanslutningar av folk i fiskerinæringa. Ola og Maria
Eines hadde nemleg ått fylgjande brukspartar: Halvparten i ei kastenot,
tiandeparten i Gjøten sildnotbruk, sjetteparten i Gjøten torskegarnslag, sjette
parten i Geistad torskegarnslag og åttandeparten i Gjøten søkkenot. Det var
ikkje småverdiar desse notpartane representera. Lotten i Gjøten sildenotbruk
blei såleis verdsett til 80 spd., og alle notpartane tilsaman kom opp i vel så
160 spd. Til samanlikning nemner ein at garden Eines med jord, hus og skog
ved skiftetaksten i 1874 ikkje nådde høgare i verdi enn til 450 spd. Buet stod
seg i det heile godt, så det fall bra med arv både på enkjemann og born.
Maria Håkonsdotter var som nemnt, andre kona til Ola Olson Eines.
Med den første kona si, Marit Olsdotter, hadde han fatt sonen Ola og dottera
Elisabet.*) Det blei denne Ola Olson junior som l 1879 fekk skøyte på Eines-
garden. Prisen vart nå sett til 1200 kroner, og dertil føråd åt Ola senior og
den tredje kona hans, Guri Jensdotter. Kartakaren skulle ha rett til å løypa
bork og hogga bandstakar i gardsskogen. Vi skjønar at minnet om «storsild-
året» (1876) framleis var levande i bygda. Uvanleg som kårprestasjon var ei
pengeyting åt kårmannen på 60 kroner året. Elles vil ein kalla dette kåret
normalt.
Ola Eines junior gjorde seg ein tur til U.S.A. i 1881. Derifra kom han
att i juli 1886. Det er truleg at han «derover» hadde vorti stimulera til å
dyrka lækjarkunsten. Men børja så smått med å yta lækjarhjelp hadde han
gjort før han for til Amerika. Det høyrer ikkje med til emnet for denne
framstillinga å ga nærare inn på verksemda åt Ola Eines som bygdedoktor.
Etter kvart fekk visst hans praksis slike dimensjonar at gardsdrift nærast vart
ei byrde. Vi ser då og at Ola junior i 1893 skøyta Eines-garden attende til
faren, for same pris som han sjølv hadde betalt.
Ola Eines senior hadde nå i 1893 nådd den alderen at gardsdrift ikkje
lenger høvde så godt for honom. I 1896 seide han garden til Knut Tobiasson
Løvik for 1600 kroner. Førådet til Ola og Guri vart samstundes noko auka
mot førre gongen dei gjekk på kåret.
Den nye eigaren fall frå i 1903. Han og kone, Marit Olsdotter, hadde
ikkje born.**) Ved buoppgjeret etter Knut Eines vart garden tillagt enkja,
etter eit takstverd på 2500 kroner. Ho fekk skifteskøyte i 1905. Så gifta
Marit seg oppatt med Ola Olson Ertvåg. Dei to dreiv så Eines-garden til 1919,
då dei seide til Peder Ingebrigtson Engdal for 16000 kroner. Prisen lyder
fantastisk. Men for det første får ein hugsa på at dette gardsalet skjedde i
ei sanselaus jobbetid. For det andre må ein merka seg at buskap, gardsreidskap
og anna lausøyre til takstverd 8000 kroner fylgde med i overdraginga til
Peder Engdal. Ein lette var det og for kjøparen at halve brutto kjøpesummen
skulle få stå i garden til 1925 mot 4 °/o p. a. rente. Men trass dette, måtte
byrda bli dryg å bera for den nye gardmannen, ikkje minst av den grunn at
kåret han tok på seg, høyrde til dei tyngre i sitt slag.